+r\ |image0|
+
+AbbiCabo © 2014
+
+ Copyright © norsk utgave
+
+ Omslagsbilde er er tatt av Ingebjørg Hammersland..
+
+ ISBN …
+
+ Første utgave, første opplag 2014 – kun elektronisk kladd til
+ lesning.
+
+ Materialet i denne boken er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
+ Uten særskilt avtale med forfatter er enhver eksemplarfremstilling og
+ tilgjengeliggjøring tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov
+ eller avtale.
+
+ Kontakt forfatter på epost: sylvia.johnsen@gmail.com
+
+ Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar
+ og inndragelse, og kan straffes med bøter eller fengsel.
+
+Fri diktning fra liv og røre.\ |image1|\ |image2|\ |image3|
+
+**Forum**\ |image4|
+
+How can we know the dancer from the dance?
+
+William Butler Yeats
+
+1
+=
+
+Noen uker inn i en tilværelse som singel sov hun gjennom natten,
+impulsen til å fortvile gikk over og hun inviterte til middagsselskapet.
+Sju av de nærmeste vennene skulle få servert et måltid, enkel mat,
+drikke og vennskap på en tirsdag. Hun samlet en bouquet av viner for
+gjester med gane for den slags. Etegilde for de nærmeste sto høyt på
+listen over ettertraktede seire i livets jakt på den slags. Kjæresten
+pakket kofferten og dro. Slutten på forholdet gjorde det viktigere å by
+opp til middag. Hun ville bevise noe, skryte på seg kunnskap i
+kategorien mat og selskap. Hun var fri til å følge enhver lyst og seier
+sikret hun best ved å bryte mønster. Avgjørelsen tok hun raskt, en
+flyktig tanke og umiddelbart fulgte hun opp med å sende epost til
+inviterte gjester. Bestevenninnen Else meldte forfall. Hun inviterte
+Rachel fra jobb, en kollega hun aldri hadde hatt hjemme. Tonen dem
+imellom var god. Begge lo av de samme vitsene. Rachel måtte være blant
+gjestene.
+
+Allerede dagen etter invitasjonene visste hun leiligheten manglet fire
+stoler. Platene under bordet utvidet bordlengden fra seks til åtte
+plasser. Fleksibel størrelse på middagsbordet hjelper ikke hvis fire
+stoler i riktig høyde står igjen. Samboeren tok med to stoler i
+flyttelasset, og de var vant til å låne to klappstoler fra naboen. Manko
+var fire sitteplasser. Hun gruet seg til å gå over gangen for å låne
+klappstolene. Samboeren var venner med naboen, de koplet seg på Facebook
+og holdt kontakt. Hun kviet seg for å ta skrittene over gangen og
+blottstille livet alene.
+
+To dager før middagen kunne hun ikke vente lenger. Hun ringte på døren
+til naboen og fortalte om dilemmaet. Klappstolene reddet dagen, var det
+mulig, og hvor mange klappstoler fantes? Hun lurte. Naboen var
+overdrevet blid og imøtekommende.
+
+“I gode naboskap er ikke det her no’ problem.”
+
+Oppkvikkende kvalme spredde seg i ganen, intensjonene til tross, hun
+skulle gjerne vært takknemligheten foruten. Gjestene måtte sitte.
+
+“Du kaster deg vel inn i selskapslivet?”
+
+Hun vendte det døve øret til.
+
+“Ut på sjekkemarkedet?”
+
+“Nei, nei.”
+
+Hun ristet på hode. Naboen ville ikke gi seg. Nysgjerrig til det siste.
+Tolv år bodde hun i gården. De begynte med et vennlig nikk, en
+forståelse. Samboeren bragte samtalene lenger, og før hun visste ordet
+av det spiste alle middager sammen og traff hverandre på byen som gamle
+kjente. De var merkelige venner. Hun ville ha slutt på perversitetene,
+gå tilbake til behagelig kjølig avstand mellom fremmede.
+
+“Nettsjekking er tingen.”
+
+“Ja.”
+
+Hun ville ikke fortelle, si hun allerede før de flyttet fra hverandre
+registrerte en profil på Gaysir. Der stirret hun på bildene og følte seg
+fortapt. Hun snakket ikke med noen på nettstedet, leste bare i debattene
+og lurte på hvordan verden utviklet seg mens hun var bortgjemt. Naboen
+behøvde ikke vite om Gaysir.
+
+Middagsplanene innbefattet gratinerte poteter og kjøttmat tilberedt på
+ypperste vis, etter oppskrift fra en kokebok fra landets beste kokk,
+kniv og gaffel var kriteriet for glupske appetitter. Hun trengte
+sittestolene. Alternativet var å servere salater, hånd mat, eller
+varianter der gjestene kunne gå fritt i leiligheten. De mikser og nyter
+uformell samtale? Hun planla å gjøre ting annerledes, stivere, formelt.
+Atypisk for henne. Beviset på overlevelsesinstinkt lå i de gratinerte
+potetene, pesto vektet i gram og timer med steketid på kjøttet.
+
+De fire klappstolene bar hun med adskillig trøbbel til leiligheten etter
+å ha insistert at det gikk greit å bære dem selv.
+
+Hun rørte i grytene, bøyd over forundret av den gode lukten, avbrutt
+hvert tiende minutt når hun sjekket ovnsvarmen for steika. Hun støtte
+borti en spesiell utfordring, en forglemmelse like viktig som antall
+stoler rundt middagsbordet. Tallerkener manglet. Klappstolene sto lent
+mot veggen. Hun stilte de til bordet og dekket på duk da hun kom å tenke
+på standardsettet i skapet, kjøpt på Ikea, seks store tallerkener i
+enkel hvit keramikk. Hjemover hadde hun stoppet på ICA Maxi og kjøpte en
+prima steik til tusenlappen, innsauset kjøttet i pesto og kunne skryte
+på seg førsteklasses mat til åtte personer. Kuriosa på oppskriften,
+selleristand, persille og kryddersennep kjøpte hun dagene i forveien.
+Kjøkkenet var fylt med oppskriftens ulike smaker. Hun ville vise seg
+fullt kapabel til å invitere venner til middagsselskap. Hun var stolt og
+singel. Tilværelse hadde betydning. Den praktiske forskjellen mellom
+leiligheten før og etter samlivsbruddet besto i hovedsak det manglet
+tallerkener til det antallet gjester hun hadde invitert. Hun forsto for
+sent de essensielle endringene ikke stoppet fravær av potteplanter i
+vinduskarmen og et par stoler. Seks middagstallerkener i skapet var ikke
+nok. Hun trengte åtte.
+
+Naboen lo. De sladret, delte nyheter og ekskjæresten ville vite hvordan
+hun minutter før gjestene kom bar over ekstra bestikk og ti tallerkener.
+De ville le av henne. Naboens servise fra Glassmagasinet erstattet de
+hvite fabrikatplatene fra IKEA. Ekskjæresten ville bli orientert.
+Stresset pustet hun lettere når hun fikk se det bekledde middagsbordet
+klar til å glede sju venner. Singellivet strippet bort fellesvenner,
+gjester kom tilbake, gamle bekjentskaper fra skoledagene og påbegynte
+vennskap med løfte om å bli dypere. Skjønne-Rachel takket ja til
+invitasjonen og ville komme til middagen.
+
+Dørklokken ringte og timingen rev henne ut av en stille tilfredshet.
+Attityden alt ordner seg snudde til panikk. Hun stresset, Rachel steg
+inn. Stemningen oppjaget til det siste, hun strevde med å skjule
+tidsnød. Rachel ankom samtidig med Benjamin, vennen med lengst
+ansiennitet i venneflokken. De fikk et glass vin. Kollegaen spankulerte
+rundt i stuen og stilte kontrollspørsmål, grov dypt i minner fra
+barndommen. Rachel var spesielt nysgjerrig på ungdomsårene etter at
+Benjamin fortalte om kjæresten på videregående, en ubehjelpelig gutt med
+fregner og *Adam & The Ants* inspirert frisyre.
+
+De fleste i selskapet traff hverandre jevnlig, bortsett fra Rachel
+kjente de godt rammene for kvelden. Gjestene ankom tett. Hun ville gjøre
+mer for å holde kontakt når selskapet var over.
+
+“Har du bodd her lenge.”
+
+Sa Rachel.
+
+Blikket vandret. De besøkte aldri hverandre, hun mistenkte det var
+adskillig enklere kår her enn hos kollegaen.
+
+“Ja, føl deg selv som hjemme.”
+
+Kutyme endret seg aldri. Velkomstdrinkene dyttet hun i hendene på hver
+gjest straks de fikk av skoene. Det er nok drikke. Overraskelsen lot hun
+ligge i fryseren, lollipopis til dessert. De gratinerte potetene i ovnen
+og steiken med en ytre pestokant skapte forventninger. Godlukt i hver
+krok vekket appetitten. Hun skålte og takket gjestene for at de kom.
+Stemningen var god, hvilket skyldes like mye en spontan glede over at
+nettopp hun inviterte, og mindre et uttrykk for kvaliteten på
+matlagingen.
+
+“Det var lenge siden. “
+
+Sa Benjamin.
+
+Forberedelser, nøye planlagte kruseduller, bare de mest nysgjerrige på
+mat og dets kultur disket opp perfekte middagsselskap. Hun gjorde sitt
+beste.
+
+“Jeg mangler koselighetsgenet.”
+
+Hun ga en forklaring på hvorfor det kun en sjelden gang initiert små
+gester med hygge. Heller slo hun ut i store fakter, overrasket, framfor
+å putre jevnt og stødig. Gjestene protesterte—høflige, lo når hun
+antydet biologiske forklaringer lå bak og forklarte hvorfor hun aldri
+stilte med bakte kaker, ledet allsang på bursdager og inviterte til
+impulsive kafébesøk. Fraværet av tradisjoner stakk dypere enn biologi.
+Hun og moren ble enig om å slutte feire bursdager året hun fylte tolv.
+Middagsselskaper var sjeldne. Samboeren tok alltid for gitt de skulle
+invitere. Hun forsto det var praktisk å samle til middag hjemme. Som i
+mange ting satt konvensjoner premissene. Tradisjoner gjorde alt lettere,
+og hun aksepterte skjebnen.
+
+Vennene tilla middagsinvitasjoner større betydning. Leilighet, bestikk
+og asjetter, teveapparat, stereolyd og møbler i riktig design var like
+viktig, hvis ikke viktigere enn maten. Tingene forlot samboeren, de
+delte hennes skjebne. Hun satt igjen, strippet for rekvisitter på digre
+sponinfiserte møbelflater fra Ikea. Småknipset pakket hun i håndterbare
+esker. Støvsamlere fnyste hun og stuet eskene opp langs veggen på
+soverommet. Eskene ville stå der til broren var villig til å kjøre dem
+bort. Regelen var at ting mulig å løfte med en hånd bragte ekskjæresten
+inn. Rælet skulle vekk. Tid for fest. Essensielle møbler, inkludert fire
+klappstoler sto på plass. Flere måneder bar hun full kvote gjennom
+tollen på Oslo Lufthavn, ymse vinsorter, billige viner og en eksklusiv
+whisky kjøpt i julegave til svigerinnens eldre far. Brennevinet eide hun
+fullt og helt etter at broren surret det til og ble separert i november
+fra det flotteste kvinnfolket han kunne håpe og få. Hun drakk ikke
+whisky. Flasken ville stå der til hun fikk gjester som likte brunt
+brennevin. Kvelden for å feire singeltilværelsen virket like fornuftig
+anledning til å knekke korken som noe annet.
+
+Vennene reagerte på Rachels undring. De observerte en nysgjerrighet på
+grensen til taktløs. Iver etter å bli bedre kjent presset fram direkte
+tale? Hun elsket det med Rachel, den nerdete og barnlige tilnærmingen
+til alt. Kollegaen grov og lurte. Hun ville som Rachel vite mer, fort,
+glede seg over en venn å ringe på tomme ettermiddager.
+
+Hun sto alene på kjøkkenet med Benjamin og han benyttet sjansen og
+spurte:
+
+“Er du interessert, hvem er hun?”
+
+“Nei, Rachel er bare en kollega.”
+
+“Ja da så.”
+
+Forferdelse over spørsmålet følte hun først senere. Mest sannsynlig
+svarte hun overbevisende. Hvordan kunne han tenke tanken? Benjamin synes
+å akseptere svaret.
+
+“Det er altfor tidlig å se etter noe nytt. Hun er bare en på jobben jeg
+liker. Fullstendig hetero.”
+
+Han slo seg til ro med forklaringen fordi den hadde det i seg å være
+sant for alle bortsett fra siste taler.
+
+“Jeg er ikke klar for noe nytt.”
+
+Sa hun brydd.
+
+“Greit.”
+
+To av gjestene kom sent. Homsegutten hun diltet etter på universitetet
+kom med en eksklusiv flaske olivenolje til huset innbundet i rød sløyfe
+og medbragt deit, en kjekk ung mann. Som ungdommelig friskus syndet
+vennen villig på alle tenkelige måter og sto ikke tilbake for å avtale
+sextreff. Han brukte lokkenavnet PikkiHagen. Han vokste fra seg
+barnsligheter og endret profil. Når hun ertet hentet hun fram
+kallenavnet. PikkiHagen hadde profilen til en voksen profil, og ga
+gjerne en forklaring på hvorfor han dumpet den gamle.
+
+“Enklere å få sexen du vil i dempet toneleie.”
+
+Sa han og smilte skrullet.
+
+Forsinket ga det henne tid til å fikse de siste gjøremålene på
+kjøkkenet. Småting. Hun tørket benken for matsøl og knytte den overfylte
+søppelposen. Ting som tar tid og det er vanskelig å planlegge. Gjestene
+var mange nok til at de fant variasjoner i ordveksling når hun gikk fra
+stuen.
+
+Energien blusset mellom Rachel og Benjamin. De var nære å heve stemmen
+til et politisk dilemma egnet til å ødelegge stemningen. Hun foretrakk
+mange rundt middagsbordet for da sørget gjestene for variasjoner i
+ordveksling. De sto fritt til å skifte samtalepartnere hvis samtalen
+gikk tom for ufarlige tema. Hun stirret stygt på Benjamin. Vennen
+skjerpet fokus og sørget for å lette stemning. Politikk fant ikke
+fotfeste under middagen. Ganske snart hentet Rachel fram en mer
+humørfylt tone. Pulsene normaliserte seg for alle, lå på en flat linje
+og gjestene skålte trygge på suksess. Alle satt rundt bordet når hun
+sendte inn en tredje vinflaske. PikkiHagen drakk medbragt. Han kunne
+sine viner, hun drakk et glass før hun satt fram husets pappvin og
+sikret de ikke skulle gå tom. Stemmeleiet hevet seg en anelse for hvert
+glass, og kvelden lovet godt.
+
+“Velkommen.”
+
+Sju gjester, inkludert Rachel hun knapt pratet med uten å smile,
+mennesker som gjorde henne glad. Alle samlet i hjemmet. Halvparten på
+harde klappstoler, resten på klassiske kjøkkenstoler med nytrukne
+tekstilputer som matchet duken. Vårens eksperiment i møbelsnekkeri
+frisket til med to meter restlagerstoff. Hun hadde lånt en stiftemaskin
+på jobben og gikk til verks. To dagers planlegging var nok, og hun trakk
+stolene i nytt stoff. De ble riktig fine.
+
+“Takk fordi dere kom til sommerens første middagsselskap.”
+
+“Har vi nok vin.”
+
+Alle fulgte hennes eksempel og hevet glasset. Hun grep den tredje tomme
+vinflasken med venstre hånd og var i tvil om hva hun skulle gjøre.
+
+“Vent, jeg henter en ny flaske.”
+
+Hun løp til kjøkkenet for å fylle karavellen. Gjestene sippet i glasset
+og ventet tålmodig på vertinnens skål.
+
+“Skål.”
+
+Alle runget ut alkoholens hilsen. Hun fylte på glassene og fant ingen
+grunn til å utsette lenger en hyggelig kveld.
+
+Gjestene kastet seg over de gratinerte potetene i løsere form enn de var
+vant til. De forsynte seg grådig av steiken i perfekt og rødlig farge.
+Hun stirret på den hvite melken i potetene og ergret seg over at sausen
+ikke stivnet. Gulostflakene valket på toppen. Potetskiver gratinert i
+melkestivelse kunne stått i ovnen lenger. Hun stolte på at konsistensen
+stivnet hvis de sto et par minutter lenger, men gjestene ville ikke
+vente. De spiste glupsk.
+
+“Kjøttet er i det minste perfekt.”
+
+Det var ikke bare skryt.
+
+“Og brokkolien.”
+
+Gjestene forsynte seg to ganger. Gamle venner hun gladelig slapp løs
+visste hvordan forsere sulten. Rachel varmet, et nytt og spennende
+bekjentskap. Benjamin fikk alltid fram latter. Deiten til PikkiHagen
+lente seg over til Rachel og visket små observasjoner. PikkiHagen
+tilførte frekk snert og konverserte høyt. Han var langt mer
+underholdende enn de fleste hun kjente.
+
+“Si meg, jeg har skaffet profil på Gaysir.”
+
+“Nei, det må du ikke gjøre!”
+
+Sa Pikkihagen.
+
+“Hvorfor?”
+
+Vennen slang fram hånden og viftet med fingeren for å understreke
+betydningen av uttalelsene. Rådslaget måtte vente. Han forlangte å bli
+fulgt.
+
+“Du har selv sagt Gaysir er E6 til sex.”
+
+Sa hun.
+
+Ikke for det hun ønsket sex. For ti år siden vurderte hun i tre dager
+sextreff og fant at det var vanskelig å få avtaler med dem hun ville.
+Hun var for kresen, redd, ubesluttsom og tok til vettet før ting ble
+alvorlig. Glimt i øyet og potensiale for noe varig var det eneste
+alternativet for henne.
+
+“I ditt tilfelle mer Riksvei 1. Lite trafikkert, men hendig.”
+
+Sa Pikkihagen til allmenn fornøyelse. Gjestene lo.
+
+“Takk, tror jeg.”
+
+“Du er ikke horribel vennen.”
+
+Bedyret Pikkihagen, og de lot samtalen stoppet der. Hun visste det ikke
+var utseende han kommenterte, snarere evnen. Han likte å si hun hadde
+for vane å irritere folk. De kjente hverandre godt.
+
+Paret på bordenden traff hun ikke mer det året. Navnene forblir anonyme
+i denne sammenhengen siden de ikke er relevant for fortellingen videre.
+Hun kjente de godt, møtte dem sjeldnere. Sant skal sies rakk paret på
+bordenden aldri å treffe samboeren før kjærlighetsforholdet tok slutt.
+Venner og nok vin i huset var tilstrekkelig for å krysse av middagen som
+vellykket. Før kvelden var over drakk de sju gjestene fjorten flasker og
+åpnet whiskyen fra taxfreebutikken, drakk den brune spriten til kaffen
+og sverget hun inviterte til de beste middagsselskapene. Koketteri.
+Hvert bitt i det rødlige og saftige kjøttet utgjorde et eget måltid i
+pestoflavør slik mannen i kjøttdisken lovet. Desserten lå på nivået
+naturlig for henne å diske sammen. Gjestene fikk en lollipopis hver. Hun
+overrasket og bekreftet. Ingen følte seg støtt, eller forventet mer fra
+vertskapet. Middagen svarte til forventningene.
+
+“Is er håndterbart. Jeg begynte forsiktig med en oppskrift til hovedrett
+og disker opp med en enkel dessert.”
+
+Sa hun.
+
+Påtatt sjarme og riktig letthet når vekten av blodrødt kjøtt fordøyde
+sakte.
+
+Hun fulgte gamle krigsråd og forsøkte å gjøre svakhetene til styrke.
+Saften fra lollipopis rant ned spiserøret og kjølte kroppen egget med
+vin. Hun grep etter mer vin. Gjestene løftet automatisk glassene til
+skulderhøyde, rettet ryggen og fulgte i en hyllest til kvelden. De gikk
+ikke tom for drikke, det fantes flere flasker på kjøkkenet og en
+pappeske halvfull. Dette var ingen tid til å stoppe.
+
+Hun flerret smilet og gledet seg over tilværelsens letthet omgitt av
+sanne venner.
+
+“La oss skåle oss ut av denne misere. SKÅL.”
+
+Glassene klirret. Alt var vel til hodepinen skurret neste dag.
+
+.. _section-1:
+
+2
+=
+
+Hun skriver lister, de er ofte til hjelp for å sortere tankene. Listene
+ligger i lommen før oppgavene sakte hukes av; en etter en, og en gang
+iblant haker hun aldri av gjøremål. Listene blir fillete og revner i
+bukselommen før hun hiver hva som er igjen av papiret i nærmeste
+søppelkasse.
+
+Handlelister skrev hun aldri. Mellom radene i supermarkedet likte hun å
+trekke varene ut etter innfallsmetoden og slenge dem i handlevognen.
+Lister kom i veien. Favorittmat var hermetikk og suppeposer som lå i
+skapet til en dag de ikke lenger lå der. Fersk mat råtnet, fikk en smak
+og lukt før konsistensen myknet og ble slim. Lister hjalp ingenting mot
+forråtnelsesprosessen i kjøleskapet. Kjøleskap levert med egen
+datamaskin og skjerm i døren var framtidsvisjoner hun leste om i
+magasiner. De kunne liste mat, siste forbruksdato og varsle om
+forråtning før det skjedde. Hun tenkte det ville være smart, men hun
+hadde ikke et sånt kjøleskap. Svinnet i fryseboksen ville forsvinne helt
+hvis hun planla hverdagen bedre. Svakheten var egoisme, et overordnet
+ønske om å prioritere velvære når hun hadde penger til mat i overflod.
+Hun hadde ingen å stå ansvarlig for hvis det bognet over og enkelte
+grønnsaker myknet i prosessen. Alenehusholdning kompromisset ikke for
+handlelister. Bedre kontroll med hva hun spiste til middag ville
+ødelegge gleden med å slenge varer rundt. Hun skrev ikke handlelister,
+men andre typer lister grep hun gjerne til.
+
+Hun var opptatt av temalister om hvordan skape fred og ti gode
+egenskaper hos en statsminister. Mye skrev hun hver gang det vekket et
+engasjement. Hun hadde lister for ymse tema. De siste årene skrev hun
+mest praktiske lister til hjelp for å organisere livet. Gjøremål fylte
+listene til glede og besvær. Hun kategoriserte cd-musikken i en
+database. Jobben tok fire måneder fordi hun valgte å føre inn de enkelte
+lydsporene etter lengde og gi hver og en personlig stjernekarakter. Hun
+rangerte de enkelte låtene og ga egen vurdering for hver låt. Hver ledig
+kveld foran teven knatret hun inn på tastaturet titler og sporlengde.
+Året etter førte hun de samme listene inn i Spotify. Hun skrev bare de
+mest spilte artistene som fikk tre stjerner eller flere. Hun gikk lei.
+Musikktjenestene listet klassikerne for henne og de strømmet gjennom
+stereoanlegget endeløse oppdagelser. Hun slapp surret med den
+gammelmodige mp3-spilleren. Et sted mistet hun piffen og sluttet å knote
+egne musikklister. Programmet på mobiltelefonen tolket låtene og laget
+listene for henne. Oppramset musikk antok personligheten til kjedelige
+handlelister hun frigjorde seg fra når stjernene føltes like
+omskiftelige som Toro supper.
+
+Lenge før hun fant mening i livet ga strukturerte lister en visshet og
+fokus. Lister sto sentralt i alle eksamensforberedelser hun gjorde i
+studietiden. Hun delte pensum på førstesemesteret i temaene filosofi og
+historie, logikk og naturvitenskap. Hun skrev lister for hver retning.
+Fornuften tilsa en utdannelse innenfor næringsliv. Markedsføringsfaget
+var ingenting annet enn flere lange lister med selvfølgeligheter. Hun
+valgte fag å supplere på universitetet. Instituttet for litteraturfaget
+utga lister over bøker hun måtte lese før eksamen, lange lister over
+enda lengre bøker. Hvilket fag hun skulle ta når eksamen var overstått
+utgjorde en egen liste over planer for framtiden. Hvilket fag hun skulle
+velge var en orientering i studieretninger og fagkretser, pensumlister
+og annen hyllevare.
+
+Engasjert kastet hun seg inn i ungdomspolitikk, ble fadder for ferske
+studenter og tok vakter i studentbaren. Hun ville mer; og de satte henne
+på listen til Studentparlamentet.
+
+Kunstfag var et fag for framtiden. Hun ville ta eksamen i kunsthistorie
+en gang før pensjonisttilværelsen og etter en karriere. Det fantes en
+antakelse om at visse studiepoeng måtte vente til hun ble gammel, og de
+hang på listen lik gledestråler og var ikke livsviktige. Hun skrev
+lister om hvilke fag til hvilke år, en nedtegnelse over målsetninger de
+neste tjuefemårene. Målbærende lister som festet en eim av dårlig
+samvittighet rundt halsen det skulle vise seg vanskelig å bli kvitt.
+Sommertid besøkte hun Europa. Hun og venninnen kjøpte interrailbilletter
+og haket av kjente monumenter i rasende fart: Sett, besøkt og glemt. Hun
+skrev listen før de dro og venninnen stilte lojalt bak og sikret jevn
+fordeling mellom strender og turistmagneter hvis disse ikke samsvarte.
+De dro på interrail med en klar og utvetydig avtale. Listen brant i
+lommen, og hun jaget turistattraksjoner nedskrevet i sirlig håndskrift,
+strøk og la til daglig på reisefot. Professoren på Blindern talte i
+timer om søylene i Kølnerdomen, hundreogfemtimeter høye raget de midt i
+Køln, ikke langt fra togstasjonen. Kirken tok de forfjamset for seg på
+en halv dag. Skyggen av domen skjulte et museum til minne om romertiden.
+Germanske stammer led under okkupasjon fra det barbariske rike i sør.
+Hauger potter og kar, miniatyrhus like de hun så i legoland fortalte
+historien skjult under bakken. Kølnerdomen reist i hele sin prakt og
+overraskelsen, museet inntil dets rake motsetning. Kirken gjorde byen,
+domen sto på listen og steinsøylene var eventyret turistene kom for å
+se. Museet forvirret hun seg inn i for å bruke resten av dagen før toget
+tok dem sørover.
+
+Neste stopp var Italias hovedstad, deretter skulle de til feststrender
+der romere faktisk levde og elsket. Hun lente seg mot veggen og beundret
+kulden i grå stein, styrken i tidens tann hevet over arbeidere som
+dyttet og dro byggesteinene til det massive bygget. Viten om hvilket
+arbeid som lå bak burde få enhver til å tenke. Hun satte etter besøket i
+Kølnerdomen ord på spørsmålene en ung sjel trenger å kvele før de griper
+deg fullt og helt. Togturen til Roma var lang og krevde de siste
+kreftene; trengselen på toget og mangel på soveplass skapte rom for
+ettertanke. Hvordan kunne tyskere bygge noe vakkert? Besøket på museet i
+domens skygge manet fram spørsmålet. Listen hun skrev på togturen til
+Roma vekket senere skamfølelse, for listen avslørte for første gang en
+mangel i henne.
+
+“Hva er de ti største forbrytelsene mot menneskerettighetene?”
+
+Sa hun.
+
+Rachel forsto ikke spørsmålet. Hun fortalte om listen, øvelsen trigget i
+møte med tysk høykultur. Hun strevde med å finne balansepunktet, si hva
+hun fant vesentlig. Livsprosjektet listet hva som var viktig. Hun tenkte
+lenge over svaret. Likevel ble svaret feil, en akademisk perversitet
+fjernet fra smerte i rygger, armer og bein.
+
+Kølnerdomen reiste seg på lytene til arbeidere, etterkommere i
+generasjoner jobbet med kirken. Barn, barnebarn, barn til barnebarn,
+hvert eneste familieledd og dets historie glemt. Døde skall ofret for
+religiøs forgjengelighet. Alt bygd, komponert, diktet og levd. Ingenting
+var forgjeves og likevel, småtterier mot de døde kroppene knust under
+sorte steiner. De ti største forbrytelsene mot menneskeheten skrev hun
+etter uklare kriterier. Hun satte et mål om at drapene, krig, vold,
+utbytting og utnytting ikke skulle komme i veien for en objektiv
+vurdering. Hun gikk grundig til verks, listet tjue kandidater der verste
+historiske anomali i maktutøvelse skulle trone. Ødeleggelse av varig
+verdi, det destruktive som ikke bragte folk videre.
+
+“Hva tror du jeg skrev øverst på listen.”
+
+Sa hun.
+
+Rachel spurte hva betydde mest, hva hun ville dø for? Hun oppdaget at
+spørsmålet var vanskelig for hun ville ikke dø. Hun fortalte i stedet
+denne teite innsiktreisen fra interrail i ungdommen. Hvorfor tok hun
+ikke heller for seg listen over hvilke seksuelle eskapader hun hadde som
+ambisjon å mestre, listen hun skrev omtrent på samme tidspunkt?
+Barnslige nedtegnelser fra en frigjort, verdensvant kvinne der
+ambisjonen om gruppesex listet på tredje, etter sex med kvinne. Hun kom
+aldri lenger, forsto sent hun aldri ville ha behovet for intimlek i
+flokk. Forelsket i kvinner var hennes legning, hvilket hun ikke delte
+med Rachel. Venninnen stoppet på første punkt. Samtalen sklei inn i det
+politiske og Rachel ville ha svar på hva hun mente om kronikken
+møysommelig revet fra avisen. Samtalen ville skape en kile mellom dem,
+og hun gjenkjente behovet. Det var lenge siden hun ga verdenshistorien
+en dom. Oppsummert skrev hun listen over de verste forbrytelser mot
+menneskeheten i ti punkter. Det historiske spørsmålet hun utfordret
+Rachel til å gi svaret på ville avsløre henne. Rachel fikk en ledetråd.
+
+“Først var *ikke* holocaust. Det var nummer to.”
+
+Rachels foreldre var jøder. Historier fra Nazitysklands holocaust bar
+familien i kroppen. Minnene lå dypt forankret, genetisk nesten.
+
+“Religion var ikke på listen i det hele tatt.”
+
+Hun tilhørte ikke dem som foraktet de religiøse og anklaget kirken for
+alle sosiale urettferdigheter når kristne organisasjoner synes å være de
+eneste som gjorde en innsats i bybildet. Kristenfolket var ikke
+uskyldige, de var der og historiens dom ville gjøre dem ansvarlige også
+for kriminalitet Rachel endevendte hjernen for å sette i ord. Tidenes
+største forbrytelse mot menneskeheten slik hun så ting for tjue år siden
+var en vanskelig nøtt å knekke. Nettopp derfor måtte Rachel vite hva
+slags person hun var. Politisk engasjement i ungdommen skapte et gap
+mellom dem. Privatlivet veltet inn i lunsjsamtalene. Hun etterlyste
+sosial samvittighet, og Rachel kom bort med utklippet fra gårsdagens
+avis. Hun hadde lest kronikken og visste ikke hva hun skulle si om
+staten Israel. Trusselen eksploderte i en debatt om verdier. Rachel
+lyste vakker. Hun likte at venninnene gikk i kirken, enda mer sikker enn
+hun på hvordan verden fungerte. Slik trygghet var blott en lengsel
+skjult bak spørsmål.
+
+“Du er født konservativ, sa mor om meg.”
+
+“Ja, hva så?”
+
+“Nei, ingenting.”
+
+Anklagen til mor gikk de fleste hus forbi, men de som kjente moren
+visste betegnelsen konservativ var alt annet enn kompliment. Rachel
+kjente ikke moren. Hun fortalte trivielle historier fra oppveksten for å
+skape en forståelse og bygge bro, men de var fremmed for hverandre.
+Nasjonaldagen inviterte Rachel til frokostbrunsj, alle kom i
+nasjonaldrakt og hadde medbrakt vin. Forutsetningene for å forstå en
+oppvekst i tunika og sandaler lå skjult i lag med bunadssølv og en god
+Sauvignon.
+
+“Jeg forteller deg for at du skal forstå hvor jeg kommer fra.”
+
+Hun brukte kostymer hver dag. Livet var fylt med staffasje. De gråt for
+intuitivt forsto begge farene. Rachels øyne blåste opp og stakk
+spørrende ut fra hovne puter over kinnbeinet.
+
+“Jeg mener, en ung og naiv student lister de ti første forbrytelsene mot
+menneskeheten og hva tror du jeg satte på topp?”
+
+Hun terpet. Rachel skulle svare og hun stirret intens på et forvirret og
+blankt blikk. Etter eget hode listet hun som ung voksen kvinne ti
+historiske maktgrep og rangerte disse fra en til ti. Hun var enig i mye
+av det som sto skrevet i kronikken, og visste Rachel følte sterkt for
+det ene perspektivet. Mer enn før var det viktig å poengtere ting som de
+var da hun ivret til kamp i ungdomstiden.
+
+“Jeg er enig, i dag. Men det var ikke enkelt.”
+
+Hun stokket tankene.
+
+Febrilsk kjempet hun for at politisk fortid ikke skulle være i veien for
+dem. Meninger skilte dem ikke, det var livet. Rachel kokte. Hun visste
+hva venninnen sitret mest over, og likevel satt hun sjokkert pal stille.
+Politiske diskusjoner var utypisk for Rachel, og bare det gjorde henne
+utilpasset og utløste et skjelv i overleppen. Diskusjonen var altfor
+høflig. Tematikken framsto som det minste problemet. Målløs traff de en
+diger uenighet i en programfestet konflikt. Før levde hun for
+kranglinger om det uviktige som framsto som det aller viktigste.
+Samtalen venninnen dro i gang bragte ingenting godt. Rachel oppsøkte
+henne. Hun trakk et større perspektiv for å komplisere bildet med en
+sannhet. Hun forsto Rachel. Frustrasjon, argumenter alene ravet sterkt
+og her lå følelsene. Rachel var ikke fienden. Sannheten var like gjerne
+at hun, eller sånne som henne ledet an og ville drukne verden i blod i
+ren og skjær uvitenhet. Politisk korrekthet balanserte fint på
+knivsegget. Tenårene gikk til brennende kamp mot all urett. Gi opp
+idealene for Rachel ville være uærlig. Hun vridde seg i kontorstolen og
+tenkte på piken hun var fjorten år gammel på sommerleir. De arrangerte
+loppemarked og pengene rullet inn. Dansegulvet vibrerte til kampsanger
+for å frigjøre Nelson Mandela. Hun hadde en fortid i agitasjon og
+revolusjon. Overfallet fra Rachel krevde finesse der en overflatisk
+lesning skapte friksjon de kunne være foruten. Hvis hun ikke var en
+bedreviter, hva ville hun sagt annerledes?
+
+Blikket til Rachel sklei over til et glassaktig uttrykk.
+
+Hun forsøkte å formulere seg forsiktigere. Sånn talte hun, klart og
+sterkt, direkte og idealistisk. Rachel måtte kjenne fortiden,
+motivasjonen for alt de første årene i politikken. Hun skrek slagord,
+utforsket og befestet standpunkt i ung alder. Rachel fortvilte i møte
+med fortiden.
+
+Stemmene skar luft, kolleger sto sjokkert og stirret.
+
+Hun lot Rachel geleide dem til et ledig møterom. De marsjerte taktfast,
+lukket døren og satte seg på hver side av møtebordet. En stund forsøkte
+begge å fokusere på det politiske, beskrive omforent situasjon på marken
+de kunne bli enig om, i et lovet land de aldri hadde besøkt. Inntrykk
+fra film, repriser på teve, historiske trivia. Mest snakket de om seg
+selv og hvordan alt var før i tiden når de satt uskyldig klistret foran
+teven. Rachel gråt.
+
+Hun fortalte om listen. Spørsmålet ble stilt, rent akademisk fordi hun
+nektet å tro blind og døv. Hun tvilte på om Rachel så problemet? Stemmen
+snufset gjennom snørr og tårer. Nå ulte de høyt. Daglig spiste begge på
+denne tiden lunsj.
+
+Hver dag satt de og smilte til de samme vitsene, utvekslet tanker om
+hvordan gjøre en forskjell, to kolleger i felles front. Humor lik. Samme
+smak i kantinemat. Hvordan visste de vennskapet ville overleve
+krangelen? De gråt, sårbare og redd for å miste den andre. Sannheten var
+at framtiden var usikker, de visste ingenting.
+
+“Vi kan aldri bli venner.”
+
+Stemmebåndet sprakk. Rachel gråt. De hylte. “Jo da.”
+
+Utenfor det skjoldete glassvinduet stoppet sjefen, tvilte og gikk
+videre. Tiden på møterommet ryddet unna det verste, roet følelsene og
+neste dag ville alt være glemt.
+
+“Dette er den jeg er. Norsk.”
+
+Sa hun. “Hva satte jeg på topp?”
+
+Rachel lyttet.
+
+“Holocaust var nummer to, Stalin og mange år med utrenskninger og
+dødslister en sterk nummer tre.”
+
+Tidspunktet hun forsto perspektivet i livet var vridd til en akademisk
+perversitet kokte ned til øyeblikket hun skrev liste over ti
+forbrytelser mot menneskeheten og i fullt alvor satte fabrikker som
+drepte millioner av mennesker på andreplass, bak den verste forbrytelsen
+i hennes øyne.
+
+“Først, foran alle andre satte jeg brenningen av biblioteket i
+Alexandria”
+
+Hun stoppet, trakk pusten, fortalte sannheten. Halvåret som ildfull
+kommunist trettenår gammel var ikke den mest skamfulle ungdomssynd.
+
+“Du elsker bøker.”
+
+Rachel forsto hva hun forsøkte å si. Hva hun måtte mene hadde ingen
+verdi. Vennskapet hvilte ikke på livsfjerne tankeslott. Hun hadde tenkt
+mye og funnet luksusnisjen bare forbeholdt de bortskjemte. Levde de ikke
+i et fredelig hjørne i verden, fylt med kunst og frie tanker. Dødskamp
+var noe de andre brøt med. Rachel trengte ikke å bringe den hjem.
+Avisdebattene gjorde skade, skapte friksjon der alle med hell kunne roe
+nervene.
+
+“De brant verker vi vet eksisterte fra omtale i andre tekster, dramaer
+fra de største mestere, gamle greske manuskripter tapt for alltid i
+flammehav.”
+
+Det var de kristne, og dermed sa hun noe om religion likevel. Ettertiden
+ble robbet for tanker og ideer, ruiner sto der religionene reiste
+katedraler i stein folk beundrer. Artefakter slår den ene ihjel og er
+det eneste som overlever tidens tann. Mennesker i millioner faller fra
+og tapt lærdom kjennetegner hver generasjon. Vår skriftkultur, teknologi
+og arkivsystemer hindrer ikke at menneskets erfaringer blir skuslet
+bort. Daglig går verdier tapt. Biblioteket i Alexandria var der unike
+objekter, bygning og ideer i ett.
+
+Hun tenkte på Kølnerdomen.
+
+“Ja.”
+
+Rachel aksepterte unnskyldningen, forklaringen hun måtte ty til for å få
+venninnen til å forstå. De tørket tårer. Ting kunne vært bedre, hun
+følte takknemlighet fordi Rachel var der. Hvis hun mistet Rachel ville
+alt være tapt? Livet var å foretrekke framfor hvite vegger i hjemmet,
+alene, der hun flyktet gjennom det trådløse nettverket inn i Gaysir.
+
+Viljen til å forandre verden var der. Nysgjerrig og rede til kamp mot
+urettferdighet, en politisk bevissthet hun bar fra ungdomstiden.
+Politisk radikalisme tok et jafs fra tenårene da hun ervervet en unse
+klassebevissthet som for alltid ville holde tilbake de mest rabiate
+ropene på ansvarstaking. Hun valgte venstresiden halvveis i høyrebølgen,
+og kanskje derfor overrasket valget alle. Snille piker følger trender i
+tiden. Foran postkassen med innmeldingsskjema til Unge Høyre stoppet
+kroppen i frossen positur. Papiret hang på fingertuppene og øyeblikket
+hun nektet å slippe tak representerte en tidlig politisk helomvending.
+Hun ville ha mange i årenes løp. Hun gjorde opp status etter året i
+politisk yr. Tenårene vekslet mellom ekstreme motpoler på henholdsvis
+høyre- og venstresiden. Hun var ung når russiske tropper fløy inn i de
+hardbarka asiatiske fjellområdene, rettferdighet framsto som det
+viktigste.
+
+“Hvis USA får lov til å være imperialistiske bør Sovjetunionen få gjøre
+det samme.”
+
+Sa hun.
+
+Minnene fra de første politiske utopier var flaue og pinlige
+barneskritt. Hun var selverklært kommunist i et halvår før hun valgte
+motsatt pol og idealiserte USA og dets forsvar av den frie verden. Hun
+visste verken hvor det var, eller hva det ville si å være fri. Konseptet
+frihet ble bevissthet langsomt, og det gikk mange år før hun sluttet å
+kjempe og heller spankulerte løs og ledig i homoparaden, smilende til
+folk på fortauet, stråle i takt til Gloria Gaynor *I am who I am* og
+faktisk kjente følelsen på kroppen.
+
+Hun fant trøst i gamle floskler som sa ungdomstid gis til sosialismen,
+og voksenliv erkjenner livets realiteter, spesifikt dets begrensninger.
+
+Hun følte ingen trygghet slik Rachel aldri stilte spørsmål og eksisterte
+uanfektet. Venninnen tok aldri standpunkt i det politiske landskap fordi
+væren isolert var å leve. Hun fylte fjorten år og vinden snudde, ungdom
+valgte partiet Høyre og de fosset fram på meningsmålinger i en nasjon
+stemplet av etterkrigstidens sosialdemokratiske seierherrer. Avisene
+skrev om de konservative partienes framganger og kalte fenomenet som
+preget landet for høyrebølgen. Innmeldingsskjema slapp aldri tak. Det
+ville være enkleste sak i verden å glippe fingrene. Hun tenkte på moren,
+tre uker innlagt på sykehus med diagnose svulst og kirurgens skalpell
+som kuttet presise snitt i underlivet. En fingerglipp ville være
+ødestigende. Tevedebatter der statsministerkandidatene herjet svevde i
+bakhode. Hun innså der og da på baksiden av shoppingsenteret, alene
+foran postkassen; den politiske reisen begynte det året. Partiet i
+vinden, forkjemper for festbrus og enhver som skriker høyest ville ikke
+gjøre moren lykkeligere, barndommen tryggere. Fra intet møtte hun seg
+selv, følte en voldsom identifikasjon med klasse, og ubemerket trakk hun
+hånden med innmeldingsskjemaet.
+
+“Ikke i dag, ikke denne uken. Kanskje aldri?”
+
+Moren var aleneforsørger. De tre ukene hun og broren bodde hos tanten
+var de verste ukene i livet. Redselen under dynen, frykten for å reise
+seg og gå inn i den fremmede stuen satt friskt i minne. Tanten var ikke
+slem. Barnet var i den alderen bare tanken på å miste moren bygget mørke
+det var vanskelig å grave seg utfra. Hun vokste raskt den gangen,
+hormonene spratt vilt i kroppen og for hver centimeter i høyde bekymret
+de små detaljer og bragte uro hun aldri ville gjenskape. Voksesmerter er
+vanskelig nok for de unge uten maske, og enda verre for de hormonelle.
+Høyreist tok personligheten form, og omtrent samtidig som moren kom hjem
+fra sykehuset landet hun i det politisk midt der sosialdemokratiet
+definerte de ideologiske mulighetene. Hun tok voksne og seriøse valg.
+Ettersom årene gikk ble hun mer usikker på hvilken ideologi som best
+fanget de personlige behovene, og hvorvidt det var av betydning. Et
+vekkelsesløp gjorde henne til en av rikets lydige gunstlinger.
+
+Endringsviljen ropte og rev i kroppen, hun søkte partier som satt på
+agendaen å endevende, revolusjonere og redefinere virkeligheten. Mye ble
+oppnådd politisk i årene fra barndom til moden kvinne. Partnerskapsloven
+ga homofile rett til å danne familier, og deretter kom ekteskapsloven
+som gikk enda lenger. Hun tilhørte en generasjon som stilte krav og
+aldri sa unnskyld. Hun stilte spørsmål og tillot sjelden å føle på
+ubehaget. Forandring kommer innenfra, individet vokste utover og den
+klassebevisste fjortenåringen med hjerte til en fanatiker måtte gi tapt
+for en fetert trettiåring—god og mett. Viljen til å snu opp ned på alt
+var mer skadelig enn skapende, bestemte hun. Slik gikk den ideologiske
+reisen hun først følte truet i voksen alder etter å ha gjort hva hun
+kunne for å løfte seg fra klasseåket. Det kritiske øye heftet ved
+maktutøvelse uavhengig politisk arv.
+
+Lett ble livet aldri, men hun tenkte på slektninger. Tante, alltid en
+kausjon fra å miste hjemmet, kriser på løpende bånd, strandet i Spania
+uten flybillett hjem og penger til å kjøpe. Tomt kjøleskap og trusselen
+om sult. Pengebekymringer var bagateller for svigerinnen der hverdag
+truet selve livet. Broren var ikke snill. Hun mistenkte moren for å vite
+hva broren skjulte innabords. Først etter mange år forsto hun redslene
+han spredde i fylla, sjukelig sjalu bar broren på en voldsom eiersjuke.
+Han oste usikker, tante surret med penger og moren unnskyldte dem begge.
+Psykoanalyse hjalp ikke hjelpeløse mennesker. Hun fant det fungerte best
+å unngå familien.
+
+Hun levde lenge i villfarelsen profilen på Gaysir ble opprettet for de
+gode krangler, retoriske øvelser med den hensikt å bli kjent på
+nettstedet og lære andre å kjenne. Betraktninger om tidspunkt han valgte
+for å gjøre seg synlig i det perifere homolandskapet var flyktige.
+Gaysir monopoliserte sjekkemarkedet for homser og lesber. Spørsmålet om
+hvorfor hun valgte dette øyeblikket i tid skjøv hun unna. Bruddet med
+kjæresten var ferskt. Erkjennelser lå dypt og hun følte kun på
+overflaten i spekteret følelsene flomme fritt. Hun visste det var noe
+galt med mantra.
+
+“Nei takk. Jeg er her for forumet.”
+
+Sa hun til lyden ble hul.
+
+Inntil videre var fornektelsene sanne, for hun løy ugjerne og aldri med
+vilje. Svaret gjenga hun til det kjedsommeligste hver gang venner
+spurte, eller en fremmed sendte tekstmelding til profilens postkasse.
+
+Forum underholdt i en kjedelig hverdag. Hun håpet å luske ut hvem de
+andre på forumet var, hvordan de tenkte og hva de gjorde? Enavnene hang
+klistret i bakgrunnen, de mange profilene på hovedtavlen i periferien
+for debatt som lyttet. Noen profiler gjorde seg synlig når de trykket på
+tommelen. Hun søkte begrenset på hovedtavlen, geografisk knyttet hun
+søket til hovedstaden og aldersgruppen la hun tett på egen alder.
+Søkeresultatet vokste aldri til to skillefaner. De var ikke Rachel, og
+kom aldri til å bli det. Kollegaen var heterofil og hun trodde ikke på
+konvertering verken den ene eller andre veien. De første spede skritt i
+lesbisk fortegn var kyss på pikerommet, og den nakne sannhet var hun
+tapte gode venninner i ungdommen, bifil og søkende. Benjamin foreslo
+bedre seksuelle erfaringer med menn og hun ville ikke surret bort
+venninnene som sluttet å ringe da hun gjorde kur. Så feil han tok. Hun
+hadde flotte forhold til menn. Sannheten var hvis erfaringene med
+kvinner de første voksenårene hadde vært gode ville hun blitt lesbisk
+tidligere.
+
+Hovedtavlen på Gaysir listet kvinner i alle fasonger. Søket ville miste
+mening hvis hun slapp til kreti og pleti, mannfolk skjøv hun unna og
+transer. Kvinnene hang ubesværlige i dvale. Deres eksistens skurret i
+bakhode, og de var del av livet, frisk pust. Hun følte det var tidlig å
+spane etter ny kjæreste fordi bruddet var ferskt. Grunnen til å bli
+værende på Gaysir fant hun på forum. Slik lød løgnen, og det virket ikke
+presserende å bryte fri. Livsløgner er sjelden en forseelse når den
+skadelidende begrenser seg til personen i speilet. Nettstedet løftet de
+skeive, og forum var kanalen for diskusjon. Debattene trakk
+oppmerksomheten med søte løfter om rasjonalitet slik fluepapir lokket
+fluene. Gaysir var med å sikre nisjemarkedets ensartethet, servert lå de
+homofile slaktet, monopolisert samlet Gaysir alle i et rom for
+likesinnede. Sarte sjeler søkte deg. Diskusjonen ga en
+start—introduksjon til homoliv—skapte en reklamekanal der alt startet
+hvis du ikke var tøff nok til å surfe profilene direkte.
+
+Gaysir forum trekker de anonyme standpunkt fram, slapp løs
+frustrasjoner, retoriske kriger og hun følte bremsehjulene gikk ut døren
+med samboeren. Fasader var et valg der hun viste hensyn. Hun var for
+gammel til å heftes ved en familie som lot alt fare. Kjæresten hadde
+ingen hold, og jobben hadde blitt rutine. Debattene aktiviserte de siste
+skrupler mot synlighet. Gaysir kunne tilby anonyme profiler der ethvert
+standpunkt lå skjult bak epostadresser og et elektronisk kallenavn hun
+sto fritt til å dikte fra eget hode. Enavnet var personlig, og skjult,
+en annen personlighet og likevel det samme menneske hun traff i speilet.
+Hun hadde rasjonelle grunner for å opprette profilen på Gaysir. Grønne
+prikker varslet om tilstedeværelse på hovedtavlen, lik flagg over
+slottsbalkongen når kongen er hjemme. Hun søkte det ubestemmelige,
+avsporinger og det enkleste valget var å følge debattene. Frykten måtte
+overvinnes. Snikende angst hver gang hun sto alene, livet på hold.
+Redselen overskred aldri følelsene for skrittene ut av skapet.
+Forumsdebatt var enda en flukt. Veien fra stuen til folkeliv gikk
+gjennom nettstedet. Hun var ikke emosjonelt klar for annet enn debatt.
+Deits ventet. Før hun søkte kjæreste ville hun ta en pause. Livsløgnen
+hun dyrket var at tilværelsen på Gaysir fant brennstoff på forum.
+
+“De ser meg. Jeg er. Jeg er ikke død.”
+
+Enavnet skjulte det private trodde hun. Åpen lå ordet. Det eneste
+sannferdige i tilværelsen lå i det brennende engasjementet. Debatt
+avsluttet ørkenvandringen i tosomhet og skapte et monster.
+
+Løftet om nye opplevelser lå i det mangehodete landskapet og deits
+dyttet hun bort til en uviss framtid. Gode krangler åpner dører, tvang
+tålmodighet inn i et spor. Hun søkte debattene for å ha en trygg base
+til det ikke lenger var mulig å gjemme seg bak meninger. Målet å
+konfrontere demoner måtte vente. Debattene var tryggere, og de ga pauser
+mellom slagene, utsatte søket etter neste forhold. Hun følte seg langt
+fra klar til nye runder forelskelse og altslukende fråtseri i kropp og
+sjel.
+
+Hun skilte seg ikke fra de andre på forum. Hun bråket med konfronterende
+uredd tone, kastet inn flammende innlegg og trodde på hvert ord. Bulder
+til en stemme som brukte skrift i kalkstein skrevet i store bokstaver,
+alfabetsuppe i ledbelysning over et nettverk som strekte seg i kabel fra
+tak til bakken. Opptreden i forum tok fart og hun ytret seg i
+primalskrik. Hodet vridde rundt til lyden av parringshyl godt pakket inn
+i fordekt uenighet. Lek lik tiurens dans for den utskårne.
+
+Mening varierte, men standpunktene forsvarte hun kompromissløst og med
+integritet. Noe annet var utenkelig.
+
+Hun trykte på profilene, pekte på enavn og sjekket spesielt nøye de som
+mente som hun på forum. Delte de tilhørighet, vekket det en interesse
+raskt. Gjenkjennelse kom fra fornemmelse, noe uttalt, uttrykk satt i
+skrift og måten ting ble sagt. Kvinner på forum vekket større interesse
+enn mennene, slik var det bare. Deres peker fulgte hun til døren på jakt
+etter en antakelse, røske i hypotenusen og presse videre i den
+personlige sfære. Vennelisten fristet ofte mer enn profilene hun stirret
+i senk. Klart og tydelig for enhver titter søkte hun noe annet enn
+debatt.
+
+De skulle se henne. Tilstedeværelse var obligatorisk. Hun søkte
+planløst, innenfor definerte rammer. Forumsdebatt lokket de nysgjerrige
+nærmere. Kom å se!
+
+Singel, på sidelinjen gjorde hun det eneste fornuftige, tok sats og bega
+seg inn i de harmløse flørters øvelse. Sjekking gjennom
+meningsutfoldelse, ikke ulikt marsjen hun gikk hvert år sammen med de
+andre i homoparaden på til slutt under Skeive dager. Dagen kledde hun
+seg alltid i noe fint. Den politiske kraften i å leve godt kunne ikke
+overdrives. Derfor valgte hun sterke farger, de fineste Conversene og
+hvis været tillot et skjørt eller skorts. Hun blottet solbrun hud og
+flekket tennene i ett bredt smil. Vågale år eglet hun seg innpå en diger
+transe kledd opp for dagen i tights, parykk bærende på en forvokst
+squash. Hun ville vrikke kroppen til discorytmer når det vakre monsteret
+lot som og svelget grønnsaken til allmenn forlystelse. *Party!* Skeive
+dager var årets fest. Dansemusikken dunket over de mange stemmene. Jakt
+en dag om året. Gaysir åpnet alle dager og utfordringen var å finne
+selskap langs veien.
+
+Forum fylte de outrerte stemmer, kvinnene trakk blikket. Reklames verdi,
+hun studerte mysteriet markedsføring lenge før faget ble programvare på
+mobiltelefonen. Instinktivt følte hun nærværet dekket behovet i
+øyeblikket. Hun valgte nøye et flatterende profilbilde. Hun trengte tid
+til å vise verden hun fantes. Gaysir plasserte henne i det lesbiske
+landskapet, og det var alt, bortsett fra en brokk samling lesbefilmer i
+bokhyllen. Kjæresten dro og livet fikk mening foran den bærbare
+datamaskinen. Hovedtavlen fylte mengder enavn villige og anonyme.
+
+Seksuell preferanse lesbisk, høyde, ikkerøyker og engasjert. Bilde sa
+resten. Kjerneidentiteten hun klamret seg til var et todimensjonalt
+uttrykk hun skiftet bilde på nesten daglig.
+
+Samboerens exit ribbet leiligheten for lesbiske totempeler. Tastetrykk i
+forum var siste rest av kjønnsidentitet. Her fant hun andre lesbisk, det
+sosiale nettverk for likesinnede. Oppslag til fester. Nisjesamfunnet
+Gaysir var den sosiale motorveien på internettet. Forum ga en plattform.
+Artikulert, trent og spisset for flørt. Hun trengte treningen. Debatt
+var det valgte formatet. Debatt ga nok. Tilfreds sendte hun japp mot
+øvrighet og tok gjerne en kamp mot de allmenngyldige sannheter. Hun
+hatet selvfølgeligheter og politisk korrekthet. Mobbere. Idioter.
+Liberalister som trodde livet var harmløs moro.
+
+Mye kunne hun tatt tak i på forum. Hun sto på scenen, valgte arena
+bevisst og bestemte hvor linjen gikk. Hun forestilte tilværelsen på
+nettforum handlet om å henge i baren, eller biljardbordet og gurgle øl i
+takt med bakgrunnsmusikken; slenge seg på organiserte utflukter og smile
+skjelmsk til dørvakten på So, utestedet for de lesbiske i Oslo. Hun
+samlet luft til å puste, trengte tid til å forberede angrep. Motet fant
+hun på forum. Debattene underholdt, samtidig skrev hun krasse
+kommentarer der familiens skjebne lurte i bakgrunn. Giftige og krasse
+innlegg startet en ordflom. Hvert femte svar tok hun ordet. Ingen fikk
+fred, tjente poeng på fravær.
+
+Et typisk moralsk standpunkt glitret sjelden i et sosialt nettverk for
+homofile og lesbiske og alt annet skeivt. Rent intuitivt forsto
+seksuelle minoriteter at moral var fienden. Liberale tradisjoner
+beskyttet friheten til å gjøre gale ting. Spill, hor og dop rir
+gratisrunder på forum. Hun var en stemme mot alt. Hun var ingen liberal,
+tvert imot.
+
+Tommelminuser på innlegg sladret om leserens preferanser. Hun vekket
+følelser, og det var ikke standpunktet, men tonen—krass og knapp. Hver
+dag startet et dusin debattråder, fire til fem av dem åpen for gode
+argumenter. Moralistene var de minst populære. Hun omfavnet stempelet.
+Argumenterte rett fram med overbevisning. Kjent ståsted og tydelig
+vinklet. Ingen misforståelser var mulig og alle kjente igjen tradisjonen
+fra den sosialdemokratiske middelvei, bortsett fra at hun rammet bredt.
+Forum var det eneste alternativet i et mørkt toneleie der livet besto av
+regninger og atter mer regninger. Hun sparte penger hver måned til tørre
+kvadratmeter, varmt og trygt, sentralt lokalisert i sentrum fordi hun
+eide ingen bil og kunne aldri tenke seg å pendle til jobb. Kravene til
+komfort skeiet ikke utover det normale. Hun klarte livet ganske bra.
+Komfort er hva livet ville gi hvis hun holdt seg frisk og heldig. Liv i
+komfort ville være en seier. Hun var et løvetannbarn med en klassereise
+i livsanskuelsen av de sjeldne. Utdanning, sparte penger og fast jobb.
+
+Alt stemte. Bortsett fra en blemme. Hun var et seksuelt avvik—seksuelt
+orientert til besvær og i direkte konflikt med den rette linjen fra
+ungdomsskolen til markedsdiplom. Hun var lesbisk, tilhørte periferien i
+brytning mot det konvensjonelle.
+
+Solid jobb, arbeidsgiver med eksklusivitet og en trygg havn. Søkte hun
+lån i banken ville de analysere livet, snu opp ned og sette en karakter
+for å fastsette kredittverdighet. Hun bodde på samme adresse på tiende
+året, ingen krøll, dommer eller betalingsvansker. Irrasjonell opptreden
+var ikke tillatt, og i tjue år var et par private fyllehistorier som
+endte i spy og migrene alt. Fyll dukker ikke opp i kredittanalyser.
+
+Et indre smil, stolt tilbakeskuende og synkronisert, hun møtte verden
+med fandenivoldsk obstanasighet. Arret, hvis hun skulle kalle det et
+arr, mer var det rift på ego, den indre bevissthet som fortalte hun var
+god nok—altså ikke best. God nok.
+
+Homobevegelsen ville kalle uroen selvhat. Lett avviste hun tanken, for
+de folkene var fanatiske. Diskresjoner plasserte de på hyller i et
+lukket skap. Kravet homopolitikeren stilte til den enkelte var å lufte
+skittentøyet, men de kjente ikke henne. Hun ville benekte ethvert
+problem, stå rak og trygg på seksualiteten. Problemer fantes ikke, hun
+sang. “Hvilken løgn?” Fortrengt var årene der sannheten lå uttalt i
+stillhet, knapt hørbart. Først når hun flyttet sammen med kjæresten
+måtte hun si fra til moren. Hun hadde ingenting å frykte, født som hun
+var i en liberal ånd av en mor med haiketommel og lesbiske venninner,
+den tyranniske broren og tanten satte standarden. Ytre friksjon var
+fraværende for hun gjorde aldri noe galt. Før hun fylte fem år hang hun
+med under armen da moren tok familien på haiketur til Tyskland. De
+voksne søkte frihet, reiste på måfå, livet var moro og de levde en
+frigjort revolusjon. Lesbisk var ingen skamplett. Barnet lekte, studerte
+og gledet seg over alle muligheter. Fritt leide til voksenliv. Hun følte
+seg en smule uoppdragen. Hun var ramm til å slippe impulsene løs. Dagen
+hun bestemte seg for å bli samboer med en kvinne ringte hun moren.
+
+Moren advarte.
+
+“Det blir ikke barn av sånt.”
+
+“Nei, mor.”
+
+Det var aldri et valg. Gode karakterer på skolen, ett plettfritt liv,
+det eneste tapet var fraværet av barnebarnet. Hun ville født de vakreste
+barn. Dårlig samvittighet ovenfor bestemor lurte i bakhode. Broren
+plantet en sønn til verden, tungt press forduftet, slekten var sikret.
+Skeiv og stolt, og ingenting skjult eller fordekt. Det skapte aldri
+problemer i familien å komme ut av skapet. Friksjon oppsto i
+spenningsfeltet mellom hva som var mulig og smart. Hun lærte seg å
+verdsette konservatisme der det lønte seg å leve i et skalkeskjul. Løgn
+satt dypt, var uaktuelt. Intervju til en jobb tok for seg fakta:
+Arbeidssøker, åpen lesbisk, samboer og høyst sannsynlig barnløs resten
+av livet. Hun løp for å rekke resepsjonen og kom heseblesende til
+intervjuet. Jobben eide hun ved å svare sannferdig. Frihet, seksualitet,
+alt lå åpent og hun var den mest forutsigbare hun visste. Barrierene
+viste seg aldri.
+
+“Ingen er perfekt.”
+
+Hun hørte seg selv tenke tanken. Selvhat, eller realisme? Erkjennelsen
+om at det finnes andre der ute forskjellig fra henne, de fleste faktisk.
+
+.. _section-2:
+
+3
+=
+
+Revolusjoner forandrer alt. Makten mister tålmodighet og folket mister
+hode. Hvordan det hele skulle foregå brukte hun mye tid på å tenke over.
+Ingen behøvde å dø, folket lot seg rive med i en felles avsky mot
+makten. Storhetstanker om hvordan den politiske agendaen snudde i en
+profilert og velskrevet debatt ridde marerittet om natten. Livet var
+tomt. Bloggen og stemmen på forumsdebattene veltet edder og galle,
+budskapet vokste; hun ville la seg invitere til direkteoverført debatt
+på teve og der var hun god, overbevisende og forførte alle. Store tanker
+om å omvende og overbevise måtte være den ultimate drivkraft for å gå
+dypt ned i materie og krangle til busten føyk. Hvor ville hun få en
+invitasjon til samfunnsdebatt? Hun hadde en agenda å beskytte de svake
+fra forsøplet propaganda og forfeilet humor på nettet. Omgitt av de
+lekreste damer på hovedtavlen satt begivenhetene på forum i gang en
+frenetisk plan å egle seg innpå via omveier. Hun kjempet valgets kvaler;
+lurte bak hver sving hvem skulle bli neste kjæreste? Hun skulle videre,
+treffe mennesker og døyvet smerten en kort stund ved å tenke store
+tanker. Voldsomme turbulenser på forum fylte tomrom til hun var klar.
+
+Hvordan livet på forumet skulle forandre ting framsto vagt. Drømmen
+dreide seg mer om å gjøre inntrykk. De vekket følelser mer enn konkrete
+handlingsløp. Hun drømte om noe ubestemt. Rachel var forelsket og
+snakket i lav stemme på telefonen.
+
+“Hvem er denne mysterie mannen?”
+
+“Åh, ingen.”
+
+Sa Rachel.
+
+Når krangelen deres var et minne ville hun naturlig slippe til, detaljer
+delt mellom venninner ville forsure tilværelsen. Hun takket seg til og
+fokuserte på jobben. Samboeren vaket i en grå sky, for hver dag et
+vagere minne, og blikket vandret oftere til Gaysir. Søket hun fant på
+forhåndsdefinerte profiler hang høyt på hovedtavlen. Hva hun søkte var
+ubestemmelig, uten at hun ville innrømme noe som helst villig.
+
+Tomme ettermiddager i et singelliv fylte tidsrommet før sengetid. Timene
+sklei. Teven gikk på tomgang—hun likeså. Forum var det livligste, kilde
+til glede og ergrelse. Hun gjorde sine meninger kjent. Tråder i linjen
+med hva-gjør-du-nå appellerte delvis.
+
+“Lytter til KlemFM.”
+
+Sa hun.
+
+Radiokanalen for lett og glatt popmusikk skjemte ingen og fikk tiden til
+å gå. Oppildnet, debatter vekket følelser. Få debatter smalt mer enn den
+om monarkiet. Rachel fniste over hva mannen i andre enden sa og det
+fantes bare en retning for det nyforelskede paret. Hun måtte lenger ned
+i de mange irrganger på Gaysir. Flukten fikk til den bærbare
+datamaskinen, skjermblink, debattråder og hun kopte mot hovedtavlen i
+timevis. Hun finleste innleggene og ristet på hode i nittiniprosent av
+alt hun leste. Homobevegelsen smykket seg med utallige monarkister.
+Glitter og stas, selvsagt magneter for de homofiles nesegrus beundring.
+Hun fant ingenting sjarmerende med de kongelige.
+
+Hyllest til de kongelige, tre og fire innlegg smisket til systemet i et
+åpenbart sjekkefrieri. Kongefamilien ferierte, fanskarer fulgte og hun
+provoserte med viten og vilje.
+
+“Av med hodet hans!”
+
+Skrev hun.
+
+Ladede meningsutfoldelser og finjustert retorikk egnet til å forskjønne
+budskapet kalte forumdeltaker trolling. Hun likte å tale for den brutale
+sannheten. Nivået på forumsdebattene var lavere enn forventet. Hun la
+seg lavt, satte fokus på høflig, saklig og retorisk grep det var lett og
+gripe—sjikane. Skapelsen av moderne paralleller var grep hun valgte i
+retorikkens tjeneste. Vår kultur ser skrått på bedriftsledere med
+gigantiske sluttpakker som får millionbeløp for å slutte i jobben. Hvis
+direktørene unnskylder vanstyret med å peke på styret som bevilget
+sluttpakken blir de likevel uglesett. Konseptet å få noe for ingenting,
+en gave urett, unnskylder ikke mottaker. Hun trakk parallellene i
+debatten og var godt fornøyd. Direktørene blir pepet ut, de kongelige
+basket i fordeler, synlige og skjulte, uten plagsomme protester. Hun
+resonnerte fritt og anonymt rundt monarkiets eksistens. Forum var stedet
+for kreativ meningsutfoldelse.
+
+Hun koste seg.
+
+Hun kunne fortalt mer om hvordan debattene på forum vekslet fra et
+absurde til pulsdrevet verkebyller. Retorikk er en øvelse, og hun valgte
+den rasjonelle ovenfraogned stemmen.
+
+Dagene sklei fra fjolleriet om hva folk spiste til middag, hørte på i
+øyeblikket. Samfunnsengasjerte debatter om kongehuset, innvandring og
+rasisme. Mest sannsynlig og et trist faktum er at ingen av debattene om
+rikets tilstand vil være interessante for deg som leser. Jeg kan nøye
+meg med å beskrive galskapen i kyberlivet og hvordan det omfavner,
+pleier og aler fram fremmed angst i de mest rasjonelle mennesker.
+Anonymisert og umiddelbart lokker nettets praterom fram primitive
+følelser, stormkuler svirret og grep tak. Tunger løper løpsk. Primitive,
+dype drifter bobler på overflaten. Alle kjenner igjen egenskaper i gode
+nettdebatter. Samtaler i nærhet finnes overalt og kan like gjerne være i
+den alminnelige dagspresse, personlige blogger, eller på et forum for de
+homofile og lesbiske. Hun var ikke på Facebook, og tok ordet kun
+sporadisk i avisdebatter. Aldri før hadde hun valgt et ståsted som på
+forum. Innlogget manet hun fram intensitet i timelig besøk, stadig
+påfyll fra en stemmeskingring på kanten av det dannede. Vekslinger.
+Jabber. Kommentarer med tommeltotter. Ikke som på Facebook med
+likerknapp. Tommelen gikk opp og ned, og alle kunne se stemmene, lik
+keiseren på Colosseum lyste fra podiet. Hun påpekte forskjellen for den
+som leste måtte forstå det var avgjørende hvor debatten fant sted, tone,
+stil og følelsene de vekket. Forum var et hjem, et lukket rom med
+mennesker du like gjerne kan treffe på byen i helgen. Selv anonyme
+gjenkjente hun i fraser og uttrykk.
+
+Oslo er en landsby.
+
+Hun var sint, i opposisjon til det politisk korrekte i et landskap fylt
+av homofile og andre lesbiske. Gaysir var stedet alt skjedde, hvor folk
+traff hverandre på likefot. Hun var seg selv. Emosjonelt i ubalanse,
+sint og singel.
+
+Poenget var ikke å skjule seg bak anonyme enavn. Hun ville vise sinne,
+indignasjon, følelser og ståsted. Stedet var i skyggen for jobbsøknader
+og fanget aldri opp dialogen i forum. Profilteksten på Gaysir var skjult
+for arbeidsgiver, familien og utenforstående. Sirkelen utenfor periferi,
+heteroer og andre kunne umulig forstå hvor lukket og klamt alt virket.
+For den norske homoen finnes det ikke et mer gjennomsiktig landskap enn
+Gaysir. Bare en ting visste hun, å skrive enigheter gjorde ingen mening,
+og debattere friksjon og vise individet bak enavnet var verdifullt. Hun
+følte ingen skam, sto rak, kjente etter og mente hvert ord hun skrev.
+
+Retorisk, dempet, rasjonalitet til underholdning. Forum slapp løs alt,
+og mer. Sterkere følelser og ærlighet. Hvem var hun? En sint lesbe,
+akademiker og emosjonell.
+
+Alt var lov, dragningen mot å si hva som gjelder og debatterer i god
+tro. Åpen for å omvende, tankene lå i bakevja og skurret. Nettdebatt
+krevde sterk lut. Gaysir var familien hun ønsket på laget, søkte aksept
+fra, visdom hvis mulig. Likesinnede visste hvor galt det sto til i
+nasjonen Norge. Forum slapp løs dyret. Hun omfavnet nasjonen i systemtro
+besinnelse. Monarkidebatten friskt i minne samlet hun krefter, holdt
+tilbake og ventet på angrep fra alle kanter. Standpunkt sto tydelig,
+klare for å bli angrepet og forsvart. Urettferdigheter gjorde henne
+kvalm.
+
+Smil i munnviken. Distanse til argumentene. Hun tas ikke alvorlig. Hvor
+rasjonelt er en knapp som tillater bruker å riste opprørt over livets
+realiteter.
+
+Mennesket lukket øyene der det var komfortabelt å snu ryggen. De nektet
+å kjenne premissene for urettferdighet. Blodtrykket steg, pulsen banket,
+ubehaget hun følte var følelsen av fortapelse. Mekanismene for vår tid,
+skriftlig og muntlig protester manglet sanksjoner mot vedvarende
+urettferdighet. Skjelven grep hun tastaturet for å svare skrullene. Hun
+møtte unison kritikk. Omkranset av homofile menn lå demokratiet brakk i
+en stakk stund, og hun innså en tid der paljetter og moro er mindre
+viktig var eneste redning for fornuft. En annen tid. De kongelige mistet
+appell hos barnløse rumpefolk når det ikke lenger var gøy.
+
+Skansene for å omvende på forum var høye, sjansene og lykkes marginale.
+
+Sinne var en reaksjon på likegyldighet; en falsk tilstand,
+livsløgntilfredshet uten vilje til endring. Hvordan det er mulig å
+elske; drive forover og samtidig holde fast ved alt som er galt, nekte å
+kjempe mot? Groggy oste politisk korrekt. Han stilte saklig spørsmål, og
+svaret var like rasjonelt. De brukte samme maske. Tross fornuft gjorde
+Groggy hva alle skruller gjør og konkluderte annerledes. Han var bastant
+tilhenger av både konge og fedreland.
+
+Hun begynte å ane forum handlet om noe annet enn debatt og
+meningsutveksling.
+
+Forbehold manglet og Groggy sto med de andre kranglefantene i
+debattråden på stedet hvil. Steile holdninger var nærmest et valg av
+livsstil på tvers av hjernen. Debatten var fåfengt. Her rykket ingenting
+fra startblokken. Hun sto alene.
+
+Republikken lå død i homseland, og debatten var brakkvann i
+kjedsommelighet, dødt og stillestående, egnet kun til å trekke fluer.
+
+Hun viste verktøyene i verktøykassen, ga alt i ektefølt engasjement. Hun
+forsto hvorfor, erkjente statusen singel forklarte mye av ståket hun
+genererte. Hun var der for å bråke. Fraværet av rasjonalitet i debatten
+skar sjelen og skapte uro—rent av ubehag. Resonnementet holdt ikke,
+ingen lyttet. Heller stormet aggressive forumstropper mot henne og
+galopperte over alt hun ville si. De veltet seg i selvfølgeligheter og
+forventet å få passet påskrevet. Hun endte opp og stå skolerett. Ronda
+heiet på Groggy. Groggy heiet på Ronda. Ingen heiet på henne. Runddans
+der fire profiler på forum kastet møkk, og hun sto alene, omgitt av
+sinte og påståelige skruller. Trengt i et hjørne var det bare en ting å
+gjøre.
+
+“Jeg gir opp.”
+
+Sa hun. “Jeg forlater gospelkoret og bruker heller tiden på andre
+debatter der rasjonelle argumenter har gjennomslagskraft.”
+
+Hun tok seieren. Valget var låst.
+
+Anerkjennelse og paralyse. Ronda sendte et smileikon, indikerte
+nederlaget. Han forsto utspillet endret debattens karakter. De
+diskuterte ikke lenger monarkiet eller republikkens framtid. Groggy
+frettet og forsto definitivt ingenting. Tullingen proklamerte seier og
+hevdet hun hadde tapt når faktum var hun vant. Groggy kalte henne feig
+og ville krangle mer. Fire skruller sto samlet, de enset ikke rasjonelle
+argumenter og var forskrudde. Dvele var poengløst. Hun hadde ingen valg.
+
+Begripelige kulturer belønner begrunnede standpunkt.
+
+Lyspunktet i rask exit var Ronda. Han sendte en personlig melding med
+honnør for god krigsånd. Hun hadde sett han før, fulgt debattene og
+gjenkjente en voksen og artikulert person. Han tilhørte de mest aktive
+forumshorene. Han følte nederlaget. De led, skruller med en
+forkjærlighet for paljetter forsto viktighetene av de ensomme stemmer.
+Hun trakk minoritetskortet og i forum var det alt som betydde noe.
+
+“Hatten av.”
+
+“Takk. “
+
+“Du kjempet godt.”
+
+Følelsene fra frontkonfrontasjonen la seg med smileikonet. Hun rakk ikke
+å reflektere over hvor opprøret kom fra. Året hadde ikke vært uten
+lyspunkter. Tristesse kom i fraværet av håp. Rachel gikk på hemmelig
+deit, og hun fløt i tomrommet minst like skamfullt. Hun søkte følelser,
+meningsutfoldelse og temaene på forum eksploderte i selvet. Krasse ord,
+uvøren stil og ordspill.
+
+“Jeg ble sjokkert av Groggy.”
+
+Erkjente hun for Ronda.
+
+“Hvorfor?”
+
+Ronda var en meningsfrende og hun stolte på ham. Han var ikke langt fra
+Groggy i alder og mening. De kjente hverandre. Viste hvem den andre var?
+Hun følte slektskapet og gjenkjente forskjellene. Politisk korrekthet
+var en lammende merkelapp på en homofil. Ronda var en bekjent av Groggy,
+viseversa, og nettopp derfor aksepterte han dommen.
+
+“Groggy har mye politisk korrekthet i seg.”
+
+Sa hun.
+
+Erkjennelse og ære for seieren lå dypt. Hun sugde til seg berømmelse.
+Ronda bøyde aldri av i eget standpunkt, følelsene satte han til siden,
+og heller lot han rasjonalitet vinne analysen. Hun respekterte skillet.
+Macho, kroppsatlet og kranglefant leste hun fra profilen til Ronda. Hun
+dannet seg et bilde av mannen i singlet og trent brystkasse.
+Kroppskultur var viktig for ham, som mange menn på Gaysir, og likevel
+var han mer presis enn Groggy. Intelligent, artikulert og voldsom. Hun
+leste ham og fant et menneske som levde.
+
+Han var en gladgutt fra Stavanger der Groggy virket grå og forstenet.
+Hun møtte kjempen i vennskap. Debatten fylte en funksjon, kretset i det
+homofile og lesbiske rom for likesinnede, slik sosiale medier skal
+gjøre. Han smisket. Begge sto fast på eget standpunkt, stolt og
+rakrygget, ingen ville gi opp. Gjensidig respekt i uenighet var lykke på
+forum. Kontrollspørsmålet friskmeldte ham, en sjekkliste hun brukte til
+å plassere relasjonen og sikre de forsto meningsutvekslingen riktig.
+
+“Jo da, du vant.”
+
+Ronda forsto. Groggy furtet og sa det var hun som flyktet, mente
+antallet stemmer for monarkiet avgjorde.
+
+Hun og Ronda ville debattere igjen, og Groggy kom til å seile i egen
+sjø. Helst fektet hun med kjempen i singlet, heller enn å fordampe de
+skarpe observasjonene i smisk og hengis til årevis med skyggeboksing.
+Debatt måtte være transparent og logisk. Fornuft var idealet. Øvelsen
+ville hun påstå. Uenighet besto. Ekte kranglefanter fant glede i andres
+nærvær. Han var ingen amatør, hadde ikke falt i gulvet som barn,
+intellektet til den aktive kjempen på forum skilte sak og person,
+reflektere på tvers av standpunkt og ga retrett når slaget var tapt. Han
+gjenkjente nederlaget og det irrasjonelle i eget standpunkt. Hun fikk
+honnør for å ha eksponert dem. Tydelig frontet Groggy samme standpunkt,
+og samtidig var Ronda alene i å vise respekt.
+
+Hun fant en sann venn i Ronda.
+
+Nettverk klang fint på nittitallet. Slutten av tiåret ga verktøy til å
+pleie vennskap perifert. Rasjonelle grunner for hvorfor nettverk var
+smart ville alltid være der. Internettet var vanskelig å beherske i
+starten. De med kunnskap fikk jobb straks de kodet nettsider og flere
+bygget karriere på siden av utdannelser nedskrevet på vitnemålet.
+Tidsalderen ga uante muligheter for nerdene. En gutt hun kjente la
+pekere til hjemmesider og kalte listen *Jentemagneten*, og det ville
+normalt være en ære å henge høyt. Gutten plasserte henne på femteplass,
+bildene i fotoalbumet gjorde susen og i løpet av dager besøkte over
+firetusen hjemmesiden. De beskuet en oppstyltet curriculum vitae og
+fotoalbumet hun laget fra et par hytteturer og en tur til London.
+Guttene likte nettsiden, og ukene på listen plasserte henne blant
+landets raskest voksende nettsider.
+
+Relativt fort følte hun verden var et surrealistisk annerledes sted.
+
+Moren forsto ingenting av den nye teknologien. Hun mobiliserte via
+epostlister studentvennene til middagstreff i kantinebygget på Blindern,
+og samtidig manglet moren epost. Moren jobbet for landets ledende
+telekommunikasjonsselskap hvor de skrev brev med elektriske
+skrivemaskiner på gjennomslagspapir i fire eksemplarer. Teknologien kom
+altfor raskt, alle forsto såpass. Hun grep mulighetene som en blant
+mange.
+
+Innovasjon var stikkordet. Syklubben tok raskt grep. Nettverket av
+homsegutter møtte hver onsdag. De drakk øl og snakket. Syklubben var
+stedet for sjekking for de unge mennene, akademikere i jobb eller
+studier. Kapable menn med gjennomslagskraft og framtid, framdrift og
+pågangsmot. Hvis hun var homofil gutt ville Syklubben vært stedet.
+Tidlig opprettet klubben en nettside for medlemmer, først for å samle
+påmeldinger til onsdagstreffene. Syklubben investerte i en datatjener og
+den grå uanselige boksen åpnet festen. Det var øyeblikket i tid da
+teknologi tok over og kanaliserte samtalene i Oslos homoverden.
+
+Realiteten var datatjeneren låste seg bare timer etter Syklubben
+igangsatte eksperimentet. Gaysir spebarnet knelte for etterspørselen.
+Homsene tørstet etter dialog. Aksjonærene investerte i nye datatjenere;
+flere bokser og nettsidene trakk brukere. Gaysir ble pyntet og hang
+prangende til skue. Generalforsamlingen løftet vennegjengen til et
+fungerende dåttkommselskap, en bedrift der eierne var ansatte.
+Aksjonærene var en vennegjeng og de med penger spyttet inn noen kroner
+til investeringen. Mennene satt ved langbordet og drakk pils da
+framtiden ble vedtatt. Nettverket deres trengte ikke å møte fast
+onsdager. Brukere logget på internett, bygget profiler og laget egne
+avtaler, hele uken, der alle tidspunkt var lov. Begynnelsen av
+årtusenskiftet var tid for nettverksbygging. AIDS drepte ingen i Norge.
+Ingen folk hørte om. Medisiner fungerte. Promiskuøs sex utfoldet seg på
+nytt i Oslo. Helseutvalget delte fritt gratis kondomer, fem hundre i
+uken, saunaer lå åpne og partnerskapsloven føltes gammeldags. To sammen
+i et parforhold var unntaket. Programmerere og systemarkitekter fylte en
+like viktig funksjon som dommeren i tinghuset. Alle bidro og gjorde hva
+de kunne for å bygge tilbudet på Gaysir.
+
+Trym hadde hovedansvaret for utvikling. Nettstedet gikk på luften fra
+stuen hans. Sjel og stahet bygde forum. Trym elsket jobben, stillingen i
+navet. Gaysir var sentrum og oppfylte drømmen til en ung mann viss evner
+lå hakket under supernerdens posisjon.
+
+Trym tok rollen.
+
+Andre solgte Gaysir til et marked. Syklubben tok form på dugnad. Motoren
+var datatjenere selskapet kjøpte for aksjonærenes penger, samt kodene
+Trym skrev sene nattetimer. Gaysir ble født i stuen til Trym og vokste
+raskt til å bli ryggraden i Syklubben.
+
+.. _section-3:
+
+4
+=
+
+Hun var en forumshore.
+
+Feministen i henne likte ikke ordet hore, og under tvil bar hun
+merkelappen. De andre synes ikke å bry seg.
+
+Ronda tronet i så godt som hver tråd, mens hun hadde begynt å gjøre seg
+gjeldende. Debattene på forum var egnet til å overraske og underholde.
+Hun skydde de useriøse debattene og lette etter steder å briljere. Han
+debatterte mindre eksklusivt. Sjelden fant han det å henge tiltaksløs på
+hovedtavlen bedre enn å diskutere. Hun derimot var i ferd med å oppdage
+den andre siden av Gaysir, søket der profiler stirret på hverandre og
+undret hvem som lå skjult bak profilbilde. Titalls tomme blikk som aldri
+skrev innlegg på forum. Flesteparten av dem fulgte ikke en gang
+diskusjonene.
+
+Hun logget på forum oftere. Nysingel var det viktig for henne å delta,
+flagge meninger og strutte fjær. Blikket ville vandre når hun var klar
+for å møte andre, og debatten var bare første hinder på vei tilbake til
+liv.
+
+Mennene på forum var i flertall.
+
+Hun fryktet ikke konfliktene, testosteron overdose. Deltakelse på forum
+var nok i første omgang, helt til en stemme fra dypet dukket opp med et
+spørsmål som vekket familiaritet. Kvinne ville vite om hun bodde på
+Sagene? Kvinnen må ha gjenkjent noe—henne.
+
+“Kjenner jeg deg?”
+
+“Nei, jeg husker deg fra Roterommet.”
+
+Sa kvinnen som kalte seg Fab.
+
+Hun hadde helt glemt kvinnenes variant av Gaysir. Roterommet lå øde,
+tidligere var datatjenesten stedet for lesbisk kvinner. Hun foretrakk
+Roterommet. Hun unngikk Gaysir, ville ikke ta i tjenesten deres med
+ildtang. En håndfull travere tjattet på samme tid hver uke, de holdt
+stand, og nettadressen til Roterommet lå aktiv på internettet. Hun
+husket romlingene debatterte i nye tråder hver dag, men livet der inne
+stivnet. Henvendelsen vekket minnene fra fortiden, uten at hun husket
+enavnet Fab, eller gjenkjente avatartegningen kvinnen brukte til
+profilbilde. Det uskyldige spørsmålet utløste skredet av gjenkjennelse..
+Hun ble nysgjerrig på det fremmede menneske skjult bak en strektegning.
+
+Hun forsto ikke hva slags galskap spørsmålene utløste før mye senere.
+
+Inntil videre lot hun være å slette meldingene, ignorerte dem.
+Spørsmålet ble stilt og skulle hun tro dem tilhørte kvinnen en tid der
+hun faktisk deltok på nettet med det for øye å forføre. Tiden var kjent,
+tilbakelagt og glemt. Fab brakte alt tilbake.
+
+Roterommets trygge havn tok over livet. Hun husket såpass. Gaysir ble
+bygget på guttenes premisser, invitasjoner til åpen sjekking sto i
+kontrast til jentevarianten som handlet om å samle folk til fest,
+utflukter og søke fellesskap blant lesbiske. Søkte hun deits var det
+ofte mer å hente på Gaysir der avtaler kunne spikres på dagen. Hva
+skulle skje på deiten kunne de avtale på forhånd. Sextreff føltes
+unaturlig på Roterommet, bare ideen om at det var mulig skremte.
+Roterommet var trygt. Hun holdt seg der, og trakk seg ikke ut før det
+ble kleint, eller hun fikk kjæreste. Hun husket ikke hva kom sist.
+Kjæresten hadde ingenting med Roterommet å gjøre, men var som alltid en
+kropp hun traff blant folk.
+
+Fab minnet om fortiden, tilhørte en ukjent rest fra Roterommet. Bak
+enavnet satt en person og studerte forumshorene og visste hvem hun var,
+gjenkjente og husket. Hun ble sett. Forumet til romlingene skilte seg
+fra Gaysir. Kvinnen må ha tilhørt de unge, gruppen hun sjelden ga tid
+når fokuset gikk til kvinner i egen alder. Kvinner hun kunne være
+sammen, ha som kjæreste.
+
+Hun visste ikke hvem kvinnen fra fortiden var, men Fab visste om henne.
+
+Spørsmålene haglet, og for hvert spørrende pronomen lærte hun ting om
+spørsmålsstiller. Undringen vokste. Sirklene inn til kjernen i en sjel
+går rett og spørsmålene vitnet om intelligens. Stemmen irriterte. Kun
+sporadisk slapp kvinnen løs små trivia om seg selv, svært lite og nok
+til at hun lurte på hva svaret ville vært hvis hun sendte spørsmålene
+tilbake. Fab åpnet for å gi mer, ertet og ga obskure detaljer mellom
+linjene. Invitasjonen til å følge opp lå åpen. Ubehaget tirret, og for
+førstegang på veldig lenge googlet hun eget navn og forsøkte finne hva
+var kjent der ute på nettet. Nysgjerrighet ville tippe situasjonen.
+Seieren forutsatte kjølig distanse, og det hadde hun i mengder.
+
+Hun var der for å debattere på forum, men bestemte det var på tide å
+varme opp til henvendelser. Kvinnen stilte spørsmål og gikk rett på
+henne.
+
+“Hva heter du, så kan jeg google deg tilbake?”
+
+Sa hun og ventet.
+
+Kvinnen ble stille.
+
+Hun bestemte seg og ville ha svaret, satt musestille og ventet. Nå var
+det hun som jaget, alle spørsmålene måtte få et navn og et bilde. Hun
+ville vite hvem skjulte seg bak enavnet.
+
+Tålmodighet er en dyd, i det minste var det en beundringsverdig egenskap
+da hun vokste opp, og disiplinen mestret alle i hennes familie. De var
+gale alle sammen.
+
+“Jeg er googlet.”
+
+“Selvsagt.”
+
+Søk på bosted og navn førte direkte til hjemmesiden. Sånn var det å ha
+et fornavn med klangbunn—spesielt og sporbart. Fab visste hva hun het.
+Spørsmålene fortalte nok. Hvor kvalmen dannet seg i kroppen visste ingen
+sikkert. Hvilket nysgjerrig pek veltet og gjorde Fabs snoking til følt
+overtramp. Begge måtte gi seg tilkjenne skulle de gå videre derfra.
+
+Hun ventet tålmodig. Forum gjorde ventetiden tålig.
+
+De lesbiske gikk forsiktigere fram og ingen på forumet utmerket seg som
+spesielt frampå. En ung jente studerte i utlandet og brukte debattene
+til å holde kontakt med Norge. En annen kvinne, bare et par år eldre
+skrev blogg og brukte tiden til overs på forum. Ordspill, sitater og
+morsomheter var sjeldne—spesielt fra den kvinnelige befolkningen.
+Babytoy gjorde et framstøt, vrei antydninger, vågale tolkninger og
+stemmen hoppet fram på skjermen. Babytoy flørtet på høyt gir.
+Faresignalene lyste.
+
+“Gamle lesbiske hespetre.”
+
+Mumlet hun for seg selv.
+
+Vulgære tolkninger var aldri langt fra vokabularet i debattene når
+Babytoy dro til og brukte fraser for voksne. Språket var direkte og
+brutalt, tiltalte ikke henne.
+
+De retoriske knepene som gjorde det lett å sjalte ut standpunkt fungerte
+i debatten på alle bortsett fra sånne som Babytoy. Traktorlesben
+tilhørte de useriøse debattantene, og hva verre var, hun skrøt gjerne av
+faktum. Svaret på en tråd kunne hun like gjerne være skrevet i søvnen,
+og ramset opp kveldens teveprogram. Hun mente aldri å sende skjelmske
+blunk, eller noe som kunne bli oppfattet slik.
+
+“Jeg vil pule.”
+
+Sa Babytoy.
+
+Her forsto hun hvor viktig det var å trå forsiktig. Førstegang hun
+befant seg på samme side som Babytoy sklei kommentaren over til å bli
+denne ublu invitasjonen, en strøm alfabetsøppel det var umulig å
+kommentere. Hun ville ikke gi gale signaler.
+
+Deltakelse på forum økte spenningen i livet. Sjekkeleken ville hun
+spille senere, når bruddet med samboeren lå et stykke bak i tid.
+Målbildet måtte friste, og Babytoy vekket vemmelse. Stemmene på forum,
+spesielt de kvinnelige sjokkerte med sitt blotte nærvær. De var ofte
+mørkeblå, liberalistiske offerlam. Hun spilte en rolle på forum, og der
+ble tilværelsen endret hver dag. Meldingene fra Fab gjorde dagene
+lettere og forum mindre viktig. Babytoy sto i grell kontrast, røykte og
+skremte livet av henne. Forsiktig tilnærming måtte harmonisere og finne
+et likevektspunkt. Hun tenkte mye på når hun igjen ville se seg rundt og
+møte livet åpen for kjærlighet. Alderen tynget. Mulig hun var klar til å
+møte sjekkemarkedet før forventning. Klokken løp løpsk og kroppen
+forfalt. Komfortsonen lå i debatt. Personlige meldinger ga hun et
+vennlig og kald avvisning.
+
+“Jeg er her for forum.”
+
+Babytoy var på forum, og hadde ikke fått med seg det var et skille
+mellom de som hang på tavla for gjennomskuing og kranglefanter, slike
+som henne. Babytoy brydde seg ikke.
+
+“Jeg vil bare debattere.”
+
+Hun hørte munnen si ordene hun mente og skrev ublygslet.
+
+Hun bestemte Fab var kvinnen det var verdt å kjenne. Fab var fra Oslo og
+hadde ballen i eget hjørne. Venteleken trillet skillefaner, hun bladde
+på nettet og vekslet mellom debattråder. Hun lot Gaysir underholde.
+Beslutningen var tatt, og hun skulle gi Fab full oppmerksomhet straks de
+fikk kontakt.
+
+“Hvem er du?”
+
+Hun ville stille spørsmålet på nytt, men smurte seg med tålmodighet. En
+dyd hun behersket. Døgnet gikk og neste dag fikk hun svaret.
+Virkeligheten strekte seg inn i forumet og hun jaget et bilde, en profil
+hu kunne rette all overskudd, energi og fokus, de siste dråper sjarme.
+
+Kvinnen stilte betingelser for å gi fra seg eget navn. Hun aksepterte
+villig, og mente å respektere ønske, ett løfte hun holdt lenge. Hun
+startet med et kort søk, et grafs nærmest for å bekrefte kvinnen
+eksisterte. Fab tilhørte virkeligheten. Hun visste det lå et løfte om
+mer. Bildet hun likte fant hun i en lokalavis og alt kvinnen hadde sagt
+stemte. Avisen førte et intervju i helfigur og hun festet seg til et
+beklemt smil. Hun trengte ikke å vite mer. Ubehaget forsvant, hun visste
+nok om Fab og kunne si med sikkerhet at bak enavnet fantes en person.
+Alle de andre svarene ville komme, for hun valgte tidlig i livet å møte
+folk med åpent sinn.
+
+Forum spilte en rolle.
+
+Er det ikke typisk at ny iver for alt som er å debattere på forum vokste
+da hun ble singel? Debattene hadde fylt en funksjon, og hun flyttet
+fokus.
+
+Spørsmålene snudde, hun ville vite mer, men var fornøyd med et kort søk.
+Fab var en identifiserbar kvinne, en sjel og kropp i feltet.
+Musebegjæret hadde våknet. Erkjennelsen om at hun var på jakt satt dypt,
+og kvinnen utløste et skred enkle spørsmål og åpnet skrinet, undertrykt
+bevissthet kanaliserte energi bort fra kranglefantene på forumet.
+
+Hun sendte nummeret til mobiltelefonen og ga kvinnen beskjed om å ringe.
+
+Nøling var aldri et plagsomt trekk i personligheten. Hun ville snakke
+med Fab, nysgjerrigpetra, tjueniår ung—for ung, utenfor
+tiårsbackupregelen hun satte for en partner.
+
+Hun ventet et døgn før Fab ringte. Tiden brukte hun på å gjøre et
+grundigere søk. De samme nettsidene skilte seg ut. Hun leste dem, nøyde
+seg ikke med å studere bildet. Hun satt og ventet på en telefon fra et
+fremmed vesen, en rar forvirring vaket ì bakgrunnen, og i siste liten
+søkte hun med alt hun hadde. Hun søkte på telefonkatalogen og fant Fab i
+Lillestrøm. Geografisk bodde kvinnen langt utenfor komfortsonen. Det var
+første avviket fra profilen og resultatet trigget angst for flere
+løgner. Hun søkte mer intenst, snokesider samlet opp informasjon og hun
+tok skrittet for å være sikker. Like før Fab ringte fant hun en
+sjokkartet detaljer, og det første hun konfronterte kvinnen med var
+løgnene.
+
+“Hei.”
+
+Hun likte stemmen.
+
+“Jeg googlet deg. Nå! Du er tjueåtte år?”
+
+“Jeg fyller år i juni, men lot datoen stå på 1. januar.”
+
+Alder var et følsomt tema. Hun merket på stemmen til Fab svaret trådde
+varsomt for å gli framover, og hun likte å bli møtt med forsiktig
+skepsis. Aldersforskjellen bekymret, og hun fant ro i sjelen når hun
+tenkte over hvor flott det var at personen i andre enden tenkte på samme
+måte. Fab var normal.
+
+“Stor aldersforskjell har jeg oversett før.”
+
+Sa Fab.
+
+Hun var gammel. Fab visste hva det ville si, hadde vært der før og
+fortalte om en ekskjæreste på samme alder. En kort stund var alt greit.
+
+“Hva med deg?”
+
+Hun hadde vært nesten ni år eldre enn samboeren. Hun sleit hele første
+året, deretter bestemte hun seg og tenkte aldri mer på
+aldersforskjellen. Hun tenkte Fab ville være på samme måte.
+
+“Alder behøver ikke bety noe.”
+
+Løy hun.
+
+Hun levde syv lange år med samboeren. Hemmeligheten var å slutte å tenke
+på forskjellene og bestemme seg for en ting. Hun bestemte seg igjen.
+Stemmen trakk henne inn. Hun måtte slippe løs følelsene. Fab var beviset
+på liv hun ville utforske. Stemmen var myk og forsiktig. Hun svarte på
+spørsmålene og helt til slutt var det ikke flere spørsmål å stille, bare
+anklager.
+
+“Du i Lillestrøm, ikke Oslo.”
+
+“Ingen ville snakke med meg når jeg skrev Lillestrøm.”
+
+“Nei, nettopp!”
+
+Fleip i toneleie og hun håpte nyansene var tydelige. God humor bygger
+alltid på en dæsj sannhet, og de ville aldri sett hverandre hvis ikke
+bosted Oslo sto listet på profilen. Hun forhåndsinnstilte søket på
+hovedtavlen og sjaltet bort alle profiler fra distriktet. Hun gjenkjente
+dilemmaet. Alder var den store løgnen, men ville ikke komme i veien.
+Stemmen til Fab var flott, målrettet, struttet av selvtillit og den
+jaktet på henne. Hun likte å bli jaktet, svare på spørsmål og gi etter.
+
+Flyte og nyte—forelskelsen.
+
+Frontangrep i en debatt om surrogasi var kontroversen hun ville unngå på
+forumet. Debatten hardnet og det gamle tema ble aktualisert i det
+offentlige rom, og alt hun ønsket var å bli bedre kjent med Fab.
+
+Kalenderen var fylt hver kveld. Hun gjorde altfor mye i jaktsesongen for
+ingenting fikk endorfinene til å boble mer enn aktiviteter utenfor
+hjemmet. Stemmen i telefonen roet, hun behøvde ikke si ja, si noe som
+helst. Hun bestemte seg for å jage Fab når sannheten var fangsten lå
+skadeskudd, og det var henne. Alt jentebarnet fra Lillestrøm hadde gjort
+var å stille en endeløs flom spørsmål i dempet og mild toneleie mot
+kadaveret som sprellet forgjeves. Lørdag kunne hun ta imot et stykk
+gjest, sent fordi hun hadde avtaler hele uken. Tiden fram til lørdagen
+var fylt med gjøremål, og hun trengte tid til å vaske, gjøre overflatisk
+flytting av rot og elementær kroppspleie. Hva var mulig, eskene på
+soverommet ville hun ikke rekke å fjerne før helgen.
+
+Travelt, hun hadde det altfor travelt.
+
+Forum inviterte til ekstreme standpunkt, ingenting imellom. Skalaen for
+meningsytring tok ting lenger og tematikken var spredd. Hun struttet i
+all prakt for dem som ville ha fornuftige mennesker i et skisselandskap
+fylt med metaforer og hårreisende vyer. Deltakelse på forum var lettere
+enn å danse rundt grøten i et vagt og uklart scenario. Ta stilling mot
+surrogasi var kontroversielt og hun tillot seg å fråtse i meninger når
+debatten våknet. Det var ingen liten sak. Homo-Norge var på krigstid mot
+en provokatør for moralfilosofien, homofobien fikk et ansikt de kunne
+hate i en kvinne som stokket ordene i usammenhengende stotring og ivret
+mot ekteskapslovgivningen. Argumentet mot den radikale ide den lesbiske
+partner var sidestilt juridisk mor fant hun i den biologisk funderte
+moralfilosofien. Homo-Norge latet som om det lå teologi i bunnen, tro og
+iboende hat fra religionens sfære blandet med stygge personangrep tok
+form av mobbing. Aggresjonen i debatten skremte, hun låste begrepene mor
+og far til biologien, og aldri før var det viktigere å si imot
+kjønnsteoretikernes redefinering av en virkelighet for politisk gevinst.
+Mobbere ville hun aldri støtte, og når tonen hardnet valgte hun å skrive
+innlegg til støtte for moralfilosofen. Markørene i forumsdebatten
+forsvarte status quo. Hun struttet med fjærene, mer selvsikker enn de
+fleste når hun gikk til krig mot selvgodhet i den politisk korrekte
+periferien.
+
+Var hun arrogant når hun kriget mot makten? Litt, utvilsomt.
+
+Hun hadde ingen illusjoner om å endre noe, og tok ordet for å markere
+standpunktet for det biologiske perspektiv utfra et ideologisk ståsted
+hun fant samsvarte med den lesbiske identiteten. Homobevegelsens
+radikaliserte ledelse undertrykte legitime innsigelser og tok henne til
+gissel.
+
+“Se på meg. Se på meg.”
+
+Standpunktet hun og moralfilosofen delte ble representert på Gaysir. Hun
+var en femtekolonnist i opprør.
+
+Minustomlene raste. Hun ble en av fire profiler på forum med flere
+minustomler enn plusstomler. Hun leste konsekvensene fra de to debattene
+der temaet surrogasi beseglet holdningen til topplisten i form av
+tommelstatistikk. Trym testet topplisten før lansering. Hun skrev
+innlegg, ikke et eneste partsinnlegg mot surrogasi skrev hun uten å
+tenke over livet som singel.
+
+“Jeg kommer aldri til å ha sex igjen.”
+
+Tenkte hun bekymret.
+
+Innlegget måtte skrives. Hun gråt på sofaen hjemme når hatet mot
+moralfilosofen vokste. Meningene hun i essens delte ble slaktet. Hun
+ville aldri sanksjonere mobbere, aldri før var det viktigere å skrive,
+stå imot, vise det fantes lesbiske stemmer mot surrogasi.
+
+“Jeg kommer aldri til å ha sex igjen.”
+
+Tanken rystet, kom tilbake gjentatte ganger og slapp ikke tak. Hun skrev
+og det flommet fra tastaturet. Hun ville ikke stoppe, kunne ikke la
+arenaen være fri for dissidenter. Homofile og lesbiske mot surrogasi
+trengte representasjon. Homopolitikere skulle ikke ukritisk få
+reformulere det biologiske begrepsapparat. Og for hva? Et egoistisk
+ønske om barn, alt på de voksnes premisser. Spørsmålene var for viktig.
+Hun kunne ikke tillate seg selv å planlegge med tanke på hva gjorde
+henne attråverdig i en lesbisk populasjon politisk korrekte hysterikere.
+Den personlige integriteten krevde tydelig standpunkt i en debatt som
+tok plass i avisene og der talspersoner kidnappet de homofile stemmene.
+Moralfilosofisk hamret de løs på med sitater fra luften og måten det
+ikke ble sagt.
+
+Mobbing ville hun alltid bekjempe. Siden bermen i skolegården rettet mot
+henne i fandenivoldsk ondskap hatet hun mobbere og sverget til de frie
+stemmer. Det var ingen vei utenom.
+
+“Hun ble sett. Dessverre.”
+
+Debatten på forum, også den hissige om surrogasi, stoppet i korte
+perioder og deltakerne gikk sammen for å diskutere tommeltottregler og
+den nye topplisten Trym testet. Han ville ha innspill på den ferske
+funksjonaliteten. Statistikk avslørte det triste bildet. Enkelte trakk
+til seg minustomler og det blotte nærvær, abstrakte begrep, hun trakk
+til seg blikk uavhengig det skrevne. Kranglingen definerte profilen.
+
+Fab stirret, fulgte våken debatten, stilte spørsmål hver dag, men fulgte
+den andre henne. Hun ba om å bli sett og det samme gjorde de andre.
+
+“Du har vært veldig aktiv i det siste?”
+
+Balletten rundt grøten var spenning i hele kroppen hun slapp løs på
+forum. De nyeste profilene møtte vennlige gester og hun fikk ekstrapoeng
+for nærværet, men bare hos Fab. Debatten mot surrogasi fjernet siste
+rest godvilje. Pasjonert bølle, ivrig og engasjert, blottet for det
+empatiske gen tok hun forumet for hva det utga seg for å være, arnested
+for homofile og lesbiske kranglefanter, likesinnede uten hauger
+følelseskald bagasje. Hun debatterte for å misjonere når sannheten var
+alle pålogget hadde et ønske om å treffe en sjelevenn. Hun skilte seg
+ikke fra de andre.
+
+Hun traff Fab i forumet. De snakket i telefonen og hun skulle møte
+kvinnen bak enavnet. Ikke lik en deit, annerledes. Hun var forelsket.
+
+Det var en feilkobling, hvilket hun innså altfor sent.
+
+“Debatt.”
+
+Tenkte hun. Der gikk hun i fellen.
+
+Hun trodde altfor lenge forum først og fremst handlet om å debattere i
+betydningen å hente opp argumenter og prøve ulike ståsted mot hverandre.
+Sammenlignbart med avisenes debattsentraler.
+
+Ingen ville vite hva hun mente.
+
+Hun ønsket knapt nok å vite hva hun selv mente. De andre kvinnene på
+forum tok en posisjon, og de ville heller ikke vite hva hun mente.
+Hvilken kvinne var viktigere enn hva slags kvinne, og alle de som
+dristet seg til meningsytringer besøkte hun. Profilene hun studerte ga
+ingenting. Nysgjerrigheten vokste. Tiden logget på Gaysir forandret
+henne.
+
+Krangler gjorde mindre vesen, for langt viktigere ble det å vise seg
+fram. Skrive noe for å skrive noe. Hun leste og ble lest. Minustomlene
+vitnet om engasjement. Hun kunne ikke unngå dem. Fab kastet seg inn et
+par ganger, men sa aldri noe kontroversielt. Tommeltotter var også
+deltakelse.
+
+“Vi bor her inne.”
+
+Sa Fab.
+
+“Ja.”
+
+Utover kveldene satt hun og telte minutter, timer og dager.
+
+Det var hyggelig at Fab plasserte eget standpunkt nære, opptil henne.
+Hun drev spørsmålene, provoserte og satt på spisse etter forbildet.
+Innimellom var det bare dem, og hun fortalte det meste, om jobben og
+hobbyer, livet på overflaten tilgjengelig for enhver som søkte på
+nettet. Livet foregikk foran tastaturet. Veien til Gaysir var for kort,
+farlig kort. Følelsene tok over og arenaen åpnet for nye opplevelser.
+Hun var ikke der for å debattere. Fab avslørte henne. Hun innså tiden
+for gjemsel var over. Prisen for å delta i debatter var minustomler, og
+det byttet virket helt greit. Tomlene var kvalitetsstempel for menige
+medlemmer. De overflatiske ville ikke se henne, de måtte tvinges til å
+forstå hun var en premie.
+
+Fab forsto.
+
+Aldersforskjellen stemplet. Var hun blitt en *cougar?* Hun mistenkte
+ansvaret for å avslutte dialogen lå tyngre hos henne. Fab truet å møte
+der hun var og bli med hjem. Redselen for å bli tatt av en ung kvinne i
+slutten av tjueårene slapp ikke tak.
+
+Hver kveld snakket de i telefonen. Hvis Fab ble med hjem kom de til
+leiligheten fylt med minner, skrot og møkk. Samboeren hang igjen i
+bokser og innbilte hun i lukt. Tanken på andre i rommene deres var
+motbydelig. Såpass udelikat hadde hun det i øyeblikket, et punkt i livet
+der alt gikk på tverke. Hvis flørten trakk ut i tid ville hun rekke å
+vaske og samle tankene. Eskene med saker flyttet hun til stuegulvet. Hun
+rakk knapt å dytte tingene rundt, eget skrot skjøv hun ned i ymse
+skuffer før lørdagen. Galskap trigget, hun følte kreftene som dro var
+likt fordelt, og emosjonelle rundkast fungerte i samspill med digre
+illusjoner. Når som helst kunne alt skli ut i sanden.
+
+De pratet seg i søvn, og hun sov godt.
+
+Hver morgen styrtet hun til Gaysir for å sjekke om Fab hadde lagt igjen
+en beskjed i postkassen. Følelsen var alt kunne skje, og snart ville det
+være sant.
+
+.. _section-4:
+
+5
+=
+
+Morgenen hun våknet i sengen inntil Fab kom som en fullstendig
+overraskelse. Kvinnen bak enavnet løy på nettet, og falt utenfor
+regelsettet sirlig nedskrevet på lister sene nachspieltimer da hun var
+yngre og dum. Trivielle fakta feil fra Fab om bosted og alder unnskyldte
+ikke den største løgneren var henne som falt i fellen. Villig følte hun
+dekadentens sødme. Kvinnen bak enavnet sto foran henne på gaten etter en
+tilstelning. Hun hadde fortalt om nettverket og pekt til den åpne
+nettsiden der det var fullt mulig å følge programmet for hver time. Hvem
+som helst kunne lese hva som sto der.
+
+Hun sa ikke det var greit å komme, men visste det kunne skje. Visste hun
+hva det ville bety? Hvor mye forsto hun var spørsmålet altfor lett å
+besvare.
+
+Overraskelsen hun følte når de sto ovenfor hverandre på gaten blandet
+seg i fryd. Lørdag kveld lå åpen. De snakket i telefonen tidligere på
+dagen og aldri nevnt situasjonen foran dem. Uken hadde vært usannsynlig
+hektisk. Formiddagen likeså. Hun belaget seg på å forlate vennene
+tidlig, utslitt og ute av stand som hun var til å ta innover seg de
+store endringene de siste månedene. Før hun forlot restauranten oppdaget
+hun tekstmeldingene på mobiltelefonen.
+
+“Var det rart hvis de møtte hverandre uanmeldt på gaten utenfor?”
+
+Meldingen var tjueminutter gammel og ble fulgt av en unnskyldning der
+Fab kviet seg for å entre lokalet, og sist en tekstmelding fire minutter
+gammel som kort fortalte Fab hadde snudd og gikk tilbake hvor hun kom
+fra. Hun grep mobiltelefonen resolutt, svarte lynraskt, et rop i håp
+sjansen ikke var forspilt. Hun nølte aldri. Klokken var kvart over ti om
+kvelden, og hun kunne trekke seg tilbake. Venninnene ble sittende inne i
+restauranten. Fab gikk mot sentrum, mens hun skulle andre veien. Vilt
+spanet hun etter kvinnen som passet bildet stivnet på hjernehinnen. Hun
+ble stående på fortauet. Gaten var folketom. Nølende tittet hun, ante
+det beste var å gå nedover, eller skulle hun gjøre som planlagt, gå
+oppover. Veien hjem.
+
+“Jeg snur.”
+
+Beskjeden bekreftet situasjonen var reddet. Hun ventet. Fab var på vei.
+
+Hun så Fab.
+
+En silhuett i natten på den mørke gaten. Hun følte uro i tilfelle
+venninnene som satt igjen i restauranten skulle stige ut og se dem.
+
+Fab kledde seg feminint, i skjørt, og hun tenkte det var feil å velge
+skjørt og støvletter den morgenen. De var feminine begge to, matchet.
+Ville Fab finne henne attraktiv? De høye hælene skjulte ikke
+høydeforskjellen.
+
+Stresset forskjøv problemene, leiligheten i uorden, tankene gikk til
+gulvet hun ikke rakk å vaske, bøsset, eskene oppetter veggen. Fettlaget
+på badet var verst. Smartest ville det være å dirigere Fab til et sted å
+prate, ta det rolig, rett og slett ikke å ta Fab med hjem. Hun kunne ha
+sex i kveld hvis hun sjanset. Fornuft og forsiktige skritt ville hjelpe
+hvis målet var å bygge en grunnmur. Hun kjøpte tid til å fikse
+leiligheten. Fab var tøff, og hun erkjente de var to som ville til
+Sagene, leve løftet i situasjonen. Det fikk briste eller bære. Fab kom
+hele veien fra Lillestrøm på et sterkt spor og reiste lenger enn hun
+ville reist. Øyeblikket var her, hun skalv nervøs, trygg på utfallet.
+Straks Fab sto der klemte de, holdt fast og pustet. Nervøsitet, glede og
+spenning. Hun geleidet dem til bussholdeplassen på Majorstuen. En kort
+stund tenkte hun det ville være bedre å praie en taxi. Hun gikk bort fra
+tanken for det ville være atypisk.
+
+“Hva du ser er hva du får.”
+
+“Hæ?”
+
+“Nei, ingenting.”
+
+Begge var nervøse.
+
+“Jeg må kysse deg, vi får ta en kyssetest på et tidspunkt. Det kan smake
+forferdelig.”
+
+Sa hun åpenhjertig.
+
+“Jeg vet, men ikke ennå.”
+
+Hun hadde fortalt teorien om alle gode og dårlige seksuelle erfaringer
+ble forhåndsvarslet gjennom kyss.
+
+De dro hjem til henne. Fab beordret lakenskifte straks de kom inn døren
+og så den uoppredde dynen. Hun slo i dyne og puter, og Fab vandret rundt
+i leiligheten og skapte en mening, registrerte rotet. Kikket i
+kjøleskapet. Lent inn i fryseren fant hun gjesten på jakt etter noe å
+spise. Hun dro fram knekkebrød og salami. Serverte et glass brus. De
+trengte å kysse, til det var ferdiggjort var de fremmed for hverandre.
+
+Knekkebrødet spiste Fab raskt. Begge trippet rundt i stuen, stirret over
+gulvet og småpratet om bøkene i hyllene, livet og situasjonen. Til slutt
+kom kysset—kyssene. Fab var nydusjet, parfymelukten satt markant, hun
+sleit med å smake den virkelige Fab. Kroppen var perfekt, slank med
+yppige bryster. Høy nok til at hodene møttes. Leppene skalv, uten å
+henge fast. De gikk i gang med å ha sex med iver og pågangsmot. Hun var
+fornøyd og brydde seg ikke om å bli tilfredsstilt. Smaken var
+tilstrekkelig for vellyst å flomme. Ingenting distraherte henne fra
+oppgaven å lukte hver bit i den slanke kroppen. Fab kom for å få ønsker
+oppfylt og dirigerte hvor hun ville ha fingrene, hvor mange, og vekslet
+med å spre beina for økt effekt. Fab var sensasjonell og krevende. Hun
+lot seg ikke affisere, lot mer enn gjerne den unge kvinnen lede.
+Engasjementet i sexakten var nytt. Iver undertrykt i år, følelsene
+vokste, det kjentes bra og beina spredd foran med tilhørende nakkelukt
+var viktigst i øyeblikket. Hun oppnådde alt hun ville.
+
+Sent om lenge sovnet de før hun våknet rundt klokken åtte neste morgen
+av gammel vane. Hun kom i skade for å vekke Fab. De kan umulig ha sovet
+mer enn et par timer da hun igjen kysset brystene og la merke til små
+detaljer tapt i iveren om natten. Arret på siden, et ganske grotesk
+sådan skjemte den perfekte solariumbrune huden. Fab dirigerte hendene
+bort og hun strøk resten av kroppen. Myk og gylden hud. Kvinnen fra
+Lillestrøm var yngre og barberte skrittet. Hun hadde aldri vært med en
+kvinne som fjernet håret nedentil. Første flørt hun hadde en roteromling
+på tjattet var et enavn som skrøt på seg piercing på hårløse
+kjønnslepper. Mange ganger tenkte hun hvor naiv hun var som trodde på
+røverhistoriene. Hun tjattet seg inn i en skikkelig forelskelse før det
+gikk opp for henne enavnet var falskt og bak fasaden satt en mann og
+runket. En slibrig ekkel mann med lesbefetisj. Hun følte seg snytt for
+en drømmekvinne og snudde ryggen til lesbeflørting på nettet. Ti år
+senere lå hun inntil Fab, en roteromling i levende livet hun ikke husket
+derfra, men som husket henne. Virtuell flørting egnet seg ikke for sånne
+som henne, åpen og naiv, altfor lett revet med i emosjonelle
+kasteballer. Det var årevis siden sist. Hun var eldre og visste mer, og
+likevel virket alt kjent. Fab lå der og gjorde levende en drøm.
+Hendelsen var ekte, de lå i sengen og en trekant hår deilig trimmet lik
+en hageflekk pirret fantasien. Hun var stum, for barbert nedentil føltes
+rart. Kanskje dette var generasjonsgapet? Kvinnen fra Lillestrøm hadde
+sider og erfaringer hun var uten.
+
+“Jeg har aldri vært miljøverner før nå: Stopp nedhoggingen!”
+
+Sa hun keitet.
+
+Her var det altfor mange elementer hun ikke behersket. Hun visste ikke
+om Fab forsto, om hun skjønte selv tompraten for å si ett eller annet
+betydde ingenting. Hun fortalte om reglene for å håndtere livet på
+sjekkemarkedet. Første regel var aldri oralsex førstegang hun hadde sex
+med en person, mens de to andre reglene gikk på alder. Målgruppe både
+opp og ned stoppet på fem år, og hvis det var vanskelig ville hun gjøre
+unntak for de innenfor ti år. Fab var yngre.
+
+“Det er viktig og ikke å være fanatisk.”
+
+Reglene sto ikke skrevet i stein.
+
+Hun lå i sengen inntil en ekte person, illusjonene i nettsamfunnet var
+borte. Alt gikk fort, for fort? Hun var ute av kontroll og ingenting
+virket gjennomtenkt.
+
+Hun elsket fantasi som ble virkelighet.
+
+“Jeg har aldri angret noe jeg gjør impulsivt.”
+
+Dekadens i system. Første tegn var fraværet av regler, anger, forståelse
+for hva som er riktig og vil fungere. Hun strøk brystene til Fab,
+fasinert av et arr hun ikke kunne forklare. Ganske snart etter ett
+uskyldig spørsmål fra Fab brøt hun alle regler.
+
+“Er det fortsatt første gangen?”
+
+Sa Fab.
+
+Morgenlyset endret fargen i gardinene. “Nei.”
+
+Midt på formiddagen sovnet hun og våknet først når Fab dyttet. Hun lovte
+fersk brød og måtte til butikken på hjørnet for å kjøpe. Solskinnet
+varmet, men lyset gjorde henne en smule beklemt. Leiligheten var
+åpenbart skitten, verre enn hun ville innrømme. Hun kjøpte brød i
+nabolagbutikken og tok med begge tabloidavisene. Dagens Næringsliv kom
+på dørstokken. Tilbake fra butikken lå lørdagsbilaget urørt. Fab begynte
+å klargjøre retretten, snakket om livet som lå på etterskudd slik det
+alltid gjør. Kvelden ville hun få alene. De lå på sofaen med føttene mot
+hverandre og leste helgemagasinene.
+
+Solskinnet gjennom vinduet avslørte alle lyter, og fra sofaen kunne Fab
+se de skitne vinduene og eskene langs veggen. Hun lot perioden med
+samboerens depresjoner og giddelause gå for langt. Slitasjen krevde
+stopp, og hun gikk til streik. De maktet ikke følge opp den andres
+grense. Kjærligheten døde. Resultatet var en dom fra gjesten hun ikke
+planla. Hun maktet ikke rette måneder forsømmelse på de ukene Gaysir
+skapte galskap og uforutsigbarhet i livet. Fab snurpet på nesen, sa
+ingenting. Kvinnen brydde seg om utseende, vask og renslighet. Gjesten
+var en pertentlig snelle, samvittighetsfull på renhold. Hun falt gjennom
+på flere markører og skulle gjerne svart annerledes på flere spørsmål.
+
+“Eier eller leier du?”
+
+Sa Fab.
+
+Hun skulle gjerne tjent mer, eid hus på Røa, kjørt en snerten Mini
+Cooper, fortalt hyggelige ting om familien. Svarene var ikke perfekte.
+De snakket, først løst rundt grøten, deretter direkte. Fab var åpen og
+klar, brutalt ærlig.
+
+“Det blir vel ingenting?”
+
+“Nei.”
+
+“Sannheten er at du er for gammel for meg.”
+
+“Ja.”
+
+Begge gråt, stille små tårer, nesten ubemerket trillet de ned kinnene
+før hun fulgte Fab til bussen.
+
+“Hvis jeg var yngre ville jeg kjempet for oss.”
+
+Sa hun.
+
+Hun følte seg for gammel til å ønske seg Fab. Enavnet fikk reise uten å
+avgi et eneste løfte. Bruddet med kjæresten var for ferskt til at
+følelsene kunne sies å være av verdi. Hun mistenkte en indre ubalanse og
+mente å vite følelsene var upålitelige. Alt skjedde fort—for fort. Dagen
+i sengen fylte kroppen med styrke til neste fase, singeltilværelsen
+etter ti år samboerskap. Hun kjente varmen fra kroppen kvelden før, nok
+sex til å leve i måneder på overflatisk flørting. Humøret var det ingen
+grunn til å klage over. Betingelsene virket rimelig, hun sverget alltid
+til rasjonalitet i slike stunder, sterk og høyreist. Hun burde visst
+bedre.
+
+Hun ringte bestevenninnen for å hekte seg på dem samme kveld. Rastløs
+kunne hun ikke tenke seg å sitte inne. Else skulle på konsert på
+utestedet Mir.
+
+“Perfekt.”
+
+Hun ville gjerne til Grünerløkka, gå på intimkonsert på Mir.”
+
+“Jeg kommer.”
+
+Hun var ikke sen å be. Snart gikk hun nedover langs Akerselva. Bydelen
+med de mange restauranter, barer og gressplener for slaraffenlivet.
+Frisk til mots, struttende av selvtillit, rett fra dusjen. Hun stoppet
+for å tenke hvor merkelig det var å føle seksuell tilfredsstillelse i
+hver fiber, selv om natten og morgenen i høyeste grad handlet om den
+andre personen. Hendelsene dukket opp i bevisstheten stykkevis, kun
+sanselige uttrykk sprakk innimellom solstrålene i det varme fjeset.
+Solbriller reflekterte lyset, varmen grep rundt naken hud på armene,
+legger og den åpne halsen. Hun kunne se mot solen, stoppe opp og kjenne
+pirringen. Slik var dansen i livet, energiflyt, perfekt balansert fra
+morgen til kveld.
+
+Hun følte seg bekymringsfri for første gang siden samlivsbruddet.
+
+Spaserturen til Grünerløkka tok normalt tjue minutter, og på slike
+dager, solskinnsdager gikk hun raskere. Halvveis følte hun behovet for å
+stoppe, sette seg på en benk og tenke, tillate seg å sige sakte. Hun
+skulle gå videre nedover dalen da mobiltelefonen ringte.
+
+Hun følte energien og forsto Fab ble glad når hun tok røret i godt
+humør. Gjensidig glede var takknemlig. Fab var hjemme i Lillestrøm og
+ringte for å takke. Hun takket tilbake, fortalte hvor hun var på vei og
+overrasket Fab som trodde hun satt hjemme og sturet. Hun likte å
+overraske. Intuitivt forsto hun de siste dagene måtte by på mer, og det
+skjedde raskere enn hun kunne ane. Kun dumme mennesker underkjente
+nytelse de hadde følt sammen. Gavene livet kunne tilby Fab ville komme.
+Ærlige svar ga ingen forventning, og hun undersolgte, men de skilte lag
+og erfaringen satt perfekt. Hun var den Fab fikk, og mer. Overflater lar
+seg justere, potensielt kunne hun eie mer, gjøre viktigere ting, leve
+bedre. Grenser fantes ikke, og hun hadde en horisont til det uendelige.
+Alt var mulig for de riktig motiverte, og hun var motivert og klar for
+en ny fase i livet.
+
+Hun skulle skaffe bil, men fortalte ikke Fab det der og da.
+
+Bilen ville hun kjøre til Lillestrøm på tjuefem minutter. Livet gikk
+lekende lett for de som levde, og det var ikke nødvendig å la to timer
+på bussen drepe gjensidig glede. Mulighetene var uendelig. Alt de kunne
+oppnå—sammen.
+
+Hun stoppet aldri i samtalen og delte det euforiske skyggeteateret. Hun
+innbilte seg gleden skinte gjennom. Stemmeleie lå jevnt, hun trakk
+pusten og følte fornuften balansere godt på knivsegget, innenfor hva
+ansvarlige kvinner i førtiårene kan tillate seg. Ytre faktorer avslørte
+ingen diskrepans mellom fornuft og oppførsel.
+
+“Jeg er glad du ringte.” (Jeg er gal etter deg.)
+
+Sa hun.
+
+De sa farvel en time tidligere etter en natt sammen. Det skulle være
+slutt, men Fab ringte og endevendte alle planer. Hun var glad.
+
+“Det er greit at du ringte. Jeg hadde det fint.” (Når kan vi treffes
+igjen?)
+
+“Jeg har denne innleveringsoppgaven.” (Jeg er ikke sikker på om vi burde
+treffes.)
+
+Hun forsto.
+
+Fab ringte, det var viktigst.
+
+Venninnene ventet, intimkonsert på Mir var en spontan ide og hun angret
+aldri på ting hun gjorde spontant. Løftet om en hyggelig kveld var der
+til tross for at de dro hver for seg.
+
+“Vi snakkes.” (Jeg ringer i kveld.)
+
+“Ja.” (Greit.)
+
+Var svaret. Solen kunne knapt varme bedre, skinne sterkere, fylle henne
+med mer energi. Fab fenget. Hun var avhengig, forelsket og fullstendig
+gal. Gleden over å høre stemmen i andre enden løftet situasjonen høyere
+enn hun noensinne kunne forestille seg.
+
+“Jeg er glad du ringte. Virkelig.” (Jeg ringer straks konserten er
+over.)
+
+De la på røret og hun fortet seg til venner som holdt av en plass til
+henne på bordene langs veggen på Mir. Hun betalte femti kroner i *cover
+charge* og kjøpte før hun gikk derfra en musikk-CD med kveldens band.
+Hun drakk tre øl og følte seg en smule fjollete. Bandet var dyktig, Fab
+ville likt musikken. Hun pakket inn bandets album og ville gi det i
+bursdagspresang. Fødselsdagen til Fab var om noen uker, hun fylte
+tjueniår og det ville være en bra dag.
+
+.. _section-5:
+
+6
+=
+
+Status var nærvær, en identitet der hun sees av flere enn sine nærmeste.
+Hun skapte en identitet og brukte et par kriger på forum for å heve
+stemmen til å etablere status.
+
+Dagene fløt mellom debattene. Tråden om pedofili startet forsiktig før
+flere hundre forargede stemmer hoppet på den enslige selverklærte
+pedofile. Mobben kunne herje, hun ville ikke beskytte mannen som sverget
+han var ikke-praktiserende og trygg i barnehagen der han jobbet. Trym
+hadde et svare strev å sensurere personangrepene før redaksjonen
+erkjente debatt om pedofili er bra, ikke var en debatt. De stengte
+tråden, og ingen bekymringsmelding ble sendt til politiet. Tre dager
+hadde flere skrevet innlegg i den ene saken enn alle de andre trådene
+ville samle tilsammen det året. Hatske, voldsomme og tidvis såre innlegg
+fra indignerte forumshorer og offer for voksne kriminelle.
+
+Hun styrte unna, kunne ikke og ville ikke toppe personlige vitnemål,
+eller holde inne forakten mot stemmene forståsegpåeres med altfor
+tolerant holdning til relasjoner der aldersforskjellen var syk selv om
+den kriminelle lavalder holdt.
+
+Homomiljøet ga hun korreks i de trådene der subtil og saklig kritikk
+gjorde en forskjell.
+
+Erkjennelse, det endelige bevis på respekt fikk hun fra Groggy. Han
+sendte en invitasjon i en debatt bygd på samme lest som mange av de
+andre, og enavnet hennes dukket opp på listen over hvem han ville se til
+bords. Invitasjonen til forumsmiddag var et tegn stemmen satte spor. De
+femtiår gamle Oslohomsen ville treffe henne. Han holdt datoer åpen,
+klokkeslett og andre praktikaliteter. Forespørselen på forum fulgte han
+deretter opp med en personlig melding i postkassen. Groggy simpelthen
+spurte om middagsselskap var noe hun ville komme til og hvis det var et
+tidspunkt som passet best?
+
+Hun ga raskt svar, og ble overraskende oppløftet av invitasjonen.
+Utfordringen ville være å samle de andre fra både Oslo og Vestlandet.
+Han tok ansvaret, og hun stilte i ånden. Middagen skulle ikke stå på
+henne, men hun visste innerst inne det var et tomt løfte. Samling av
+forumshorene til middagsselskap var et forsøk som måtte havarere.
+
+Topplisten pluss- og minustomler listet forumshorene etter et
+poengsystem der aktive og populære profiler hang høyt. Hun lå innenfor
+de femti mest aktive, men fraværet i debatten om pedofili gjorde utslag.
+Hun lå skjermet på en anonym plass langt nede. Topplisten vekket
+debattforum. Stemningen var amper og engasjementet rundt topplisten
+skulle føre til mer heftig krangling. Ronda tronet på topp.
+
+Ubehaget lå kaldt nedover ryggen. Tilværelsen på forum ble samlet i et
+oppsett, og bare nærvær på listen skapte uro. Blant de femti sto hun
+listet på en beskjeden plass, og likevel høyere enn hun ville være. Alle
+stirret på Ronda, og enkelte var overrasket han sto øverst. Enkelte kan
+tenkes var misunnelig. Groggy stilte i klagehjørnet.
+
+“Ronda er grinebitt.”
+
+Forklaringen på hvorfor lærhomsen fra Jørpeland trakk det lengste strået
+og sto øverst på en liste over de med sterkest nærvær på forum var mange
+og fantasifulle. Antall innlegg holdt ikke i den sammensatte logaritmen
+Trym brukte. Antall tomler, enten de var negative eller positive ga
+utslag. Tomler spredd jevnt, slik de gjorde på innleggene til Ronda
+avgjorde. Han fikk tyn for plassen på topplisten. Ronda tilhørte
+gjestelisten til forumsmiddag, han ble invitert av tilhengere og
+fiender, men i nabotråden gikk forumshorene til angrep.
+
+Hun hadde vært stolt da Groggy dro fram henne. Langt nede på topplisten
+hang hun til tross for mange fler innlegg enn flere enavn over. Hun var
+en av fire profiler på listen der tomlene gikk i minus. Hvert eneste
+innlegg skrevet farget debatten, og hun var stolt over brodd i de fleste
+innleggene, kranglefanteri egnet til å vekke aversjoner og ettertanke.
+Hun mente selv argumentene lå innenfor det konstruktive, saklig og fra
+et ståsted, hun drev ikke og tullet. Profilene på Gaysir skilte ikke
+veldig fra det virkelige jeg.
+
+Hun klarte ikke helt å ta Groggy alvorlig når han sendte invitasjon til
+middag hjemme hos seg. Debatten rundt surrogasi skapte reaksjoner, og
+det var stemmen han inviterte. Kranglevoren ble hun lagt merke til, og
+sannheten var hun elsket happenings. Ting fylte livet og gjorde det
+verdt å leve. Forumstreff representerte noe annerledes. Invitasjonen var
+hyggelig, mens topplisten skapte en ømfintlig kvalme. Hun balanserte i
+et ukjent landskap..
+
+Andre tenkte på annet enn middag.
+
+“Topplisten er tullball.”
+
+Sa Ronda.
+
+Han likte ikke oppmerksomheten plasseringen på toppen av topplisten ga
+ham. Hun var enig, uten at hun uttrykte det like sterkt i forumets åpne
+rom. Produktutvikling på Gaysir tilhørte kategorien saker hun ikke ville
+kaste verdifull indignasjon mot. Ryggraden dirret i stunder hun tillot
+harmen å herje, og idiotisk funksjonalitet på nettsidene kvalifiserte
+knapt et hevet øyenbryn.
+
+“De burde i det minste la debattantene reservere seg fra å bli listet.”
+
+Sa hun, og det var alt.
+
+Langt fra alle på forum syntes det var en ære å stå på topplisten.
+Enkelte mente rent av en plass blant de øverste hadde aroma av skam.
+Ronda var der, han stilte laglig til hugg, uttrykte seg uavhengig og
+standhaftig. Han debatterte i det vide og brede, spredde tynt over flere
+tema. Oppsummert skurret nærværet på topplisten. Han følte ubehag og
+kviet seg for å beskue resultatet. Han ville helst behandle hver debatt
+isolert, ikke leve i en diger gapestokk bygget på mystiske formler tatt
+fra forumets mange tråder.
+
+Protester falt på stengrunn. Opprøret møtte kjølig forståelse fra
+redaksjonen. Trym forsvarte aktivt konstruksjonen og fikk mange med
+blant forumshorene. Hun var ikke en av dem, og et forsøk på saklig
+kritikk ble forbigått i stillhet. Hun ymtet om at det var forskjell å
+representere ett standpunkt, innlegg og tråd—fra å bli knyttet til alt i
+et jafs. Helheten reduserte totalen, og det argumentet falt i fisk.
+Hovedpersonen i sentrum var Ronda, lederfiguren for de aktive likte ikke
+topplisten og mobben snudde innover. Misnøye festet seg til forum.
+Krangelen om topplisten ridde alle trådene, og Ronda ble fotfulgt.
+Topplistens fornuft og ufornuft veltet bølger aversjoner i retning
+skeptikerne. Hun gjorde mer. Ronda trengte støtte når tilhengere
+mobiliserte. Forum luktet blod. Gribber sniffet og hakket når
+toppdebattanten sa klart og tydelig fra hva han mente. Han ville ikke
+stå på listen. Onde toner dempet stemningen på alt, en kilevink i tråden
+for hvem det var verdt å invitere til forumsmiddag følte hun var
+spesielt ondsinnet.
+
+“Ronda vil jeg ikke ha til middag. Han er en fordømt stinker.”
+
+Sa Kjøttstykket.
+
+Aggresjonen oste misunnelse.
+
+Stemningen snudde fra trivelig meningsutveksling til regelrett kriging.
+Følt intensitet gjorde aktørene frosset, ute av stand til å forstå hva
+som skjedde. Hun var i villrede, forsto simpelthen ikke hvorfor
+topplisten hadde blitt hennes kamp.
+
+Ronda sto i skuddlinjen. Groggy vasset i det trauste midtpartiet der
+ingen fikk grep på hva han mente. Hun kjente dem fra gamle krangler, og
+aldri før hadde hun sett kjempen fra Stavanger vise sårene. Ronda skrev
+et ord i status og byttet profilbilde som sto til *deprimert*. Tråden
+synes å skille mellom de mobbede og de som mobber; hun delte dem i
+gruppene. Mobberne følte trygghet, de latet som om sammenstillingen på
+topplisten der de tronet like under toppen var en god ting. De følte seg
+trygge, ikke truet av en uforklarlig matematisk formel. Flest besøk,
+aktiv deltakelse og tomler i begge retninger. Oppsummert fanget tråden
+en totalitet og flertallet var såre fornøyd med tingenes tilstand slik
+Trym skisserte løsningen.
+
+Flest minustomler av dem alle hadde den gale tilbakeskrittpartimannen
+med et enavn fra det norske kulinariske kjøkken. Trøndersodd startet
+flest tråder, skrev endeløse innlegg og mottok definitivt flest
+mishagsytringer. Han kunne skilte med tre ganger flere minustomler enn
+plusstomler på topplisten. Ronda klaget over egen ulykke, mens rasisten
+fra Trøndelag enset ikke kritikk når statistikk hang meningene hans
+høyt. Motstand lå innebygget i forum, og surmaget personangrep på
+ekstreme standpunkt var kanskje og forventet. Hun var en av de fire på
+topplisten som skiltet med et minus på tommelregnskapet, en synlig
+skamplett hun håpte skulle skli umerket. Hun visste nettominus på tolv
+tommeltotter ikke kunne sammenlignes med de sekshundreognoe
+nettominustomlene til Trøndersodd. De var imidlertid tilstrekkelig til å
+vise profilen skjulte en kverulant, kranglefant og konfliktsøker. Hun
+var en del av krigene, deltok i harde slag og lot sårene gro. Topplisten
+vekket smerte. Hun brydde seg mindre hvis ikke det var for Ronda på
+toppen som sto midt i ilden når skuddene ilte. Han hadde flere
+plusstomler og synes å tilhøre det politisk akseptable på forumet.
+Likevel smertet oppmerksomheten, og når tema ble han synes det som om
+vennene var borte. Kjøttstykket og flere pekte på mannen fra Jørpeland,
+misunnelige vridde kniven.
+
+“Jeg vet sannelig ikke jeg. Min erfaring tilsier Ronda er reflektert og
+hard motstander, alltid saklig og intelligent.”
+
+Sa hun.
+
+Kjøttstykket skulle ikke slippe unna overfallet. Hun hatet mobbere.
+Taushet fra kjempen var øredøvende. Hun måtte trå til for en mann på
+enognittiseksmeter. Hennes lodd i livet var å se urett, andre side av
+samme mynt og flagge uenighet der en kvalmende symmetri kvelte de gode
+samtaler. Hun skrev forsvaret og mente hvert eneste ord. Ronda fortjente
+respekt—hennes og andres. Han visste i det minste når en tråd var
+utflankert og når det var mer retorikk å melke fra flammen de kalte
+uenighet. Ronda forsto hva hun begynte å ane, forumet var tiurleik i
+avansert format. De struttet med fjær og viste farger for det homofile
+samfunnet.
+
+Topplisten ødela spillet.
+
+De kalte det meningsutveksling, debatt. Illusjonen at trådene var egnet
+til overtalelse, misjonering og søk i argumenter falt gjennom på
+topplisten. Her skulle argumenter gjelde, og først deretter kunne de
+kalle hverandre navn og stemple vilt. Forum trakk profiler ned ved bruk
+av minustomler straks debattene nådde klimaks.
+
+Intelligens, refleksjoner og retorikk var sjelden bedre enn bildet i
+profilen.
+
+“Pen jente.”
+
+Hun tenkte tanken titt og ofte.
+
+Hva sto skrevet, hvilken mening og hva slags tråder valgte hun. I løpet
+av tre uker etablerte hun en stemme og plasserte fjeset på nok debatter
+til å være forumsveteran. Hun satt ved middagsbordet—visstnok en
+virtuell middag, tenkt for dem som brydde som om sånt. Invitasjonen
+uttrykte respekt. Groggy tippet hatten for henne, hun takket for
+omtanken. Han framsto i de fleste tråder som en forenklet debattant og
+likevel var hun takknemlig.
+
+“En saktmodig type og mye politisk korrekthet under huden.”
+
+Sa hun om Groggy. Ronda nikket.
+
+Hvis hun hadde vært psykolog og skulle skrive en innstilling var det hva
+hun ville skrive i rapporten.
+
+“Hvis du ikke har noe bra å si, la være!”
+
+Mors råd klinget. Groggy gjorde mye fint og hun satt og dømte han.
+Uforskyldt satte han dem i forlegenhet. Alt handlet om å være et bedre
+menneske og hun gikk inn og ut i debatter om alt og ingenting. Filter
+ble revet bort og forumsdeltakere blottet for empati ble ulver i flokk.
+
+“Ronda fortjener honnør. Han er en engasjert debattant.”
+
+Ros, heller enn ris. Hun var på riktig side, både for Ronda og
+standpunktet mot topplisten. Funksjonalitet og statistiske formler ville
+drepe debatt framfor å skape. Argumentet var solid.
+
+“Skamlisten, kaller noen nyvinningen.”
+
+“Nettopp.”
+
+Hun følte faenskapen. Ronda og fler sa fra, selv om førstnevnte etter
+lyskesparket fra Kjøttstykket lyste i sitt fravær. Tomheten talte volum.
+Hun skrev støtteerklæringen for å sette en standard, strek for hva som
+burde være tillatt.
+
+“Takk for støtten. Jeg vet ikke hvorfor han sa hva han gjorde.”
+
+Sa Ronda.
+
+Meldingen i postkassen vitnet om at hun oppfattet situasjonen riktig.
+Han led. Skadeskutt satt kjempen og leste kranglingen foran dem. Han var
+deprimert og hadde det vondt. Sårene tok Ronda inn i hiet, og meldingen
+hun fikk var en privat melding, åpen og lukket, takk for at hun
+forsvarte ham når troppene fra topplisten grep ordet og nektet å gi
+slipp. Sjokkskadet strakk han hånden, et villskudd lette etter sympati
+hos den eneste fremmede i tråden som valgte forsvarslinjen. De sto
+samlet mot rukla. Hun roste ham, tenkte støtten kunne trøste. Ronda var
+trist tog status lå åpent. Hun tvilte aldri. Personangrepene på forum
+kunne bli altfor meget, spesielt når mobben samlet gikk til angrep.
+
+“Hold deg oppe! Kjøttstykket og de andre er misunnelige.”
+
+Ronda ville trekke pluggen på datamaskinen, og hun manet til kamp. Hun
+forsto ham godt. Støtteerklæringen hun ga var noe folk gjorde, de egget
+og bortforklarte, skapte et trygt rom der han slikket sårene og gikk
+videre. Hun tenkte aldri det ville være riktig å gi det hele og agiterte
+heller for aktiv kamp. Empati var sjelden vare på forum, og hun ville gi
+det lille nikket for å forlenge krigen. Han sultet etter å bli sett,
+sugde opp analysene hennes, de vennlige ordene og støtten. De utvekslet
+meldinger resten av dagen. Forum kranglet om topplistens eksistens.
+Mange mente topplisten, men flere hyllet nyvinningen en lørdag hun lekte
+psykolog for en deprimert kjempe.
+
+“Topplisten river bort forumets siste egenart.”
+
+Sa hun. “Internett for dumminger.”
+
+“Kvalmende enighet.”
+
+“Ja.”
+
+Han sto rak på forum dager og netter. Han var en soldat og kunne gå
+søvnløs i flere døgn, og han var endelig klar til å legge tastaturet til
+side.
+
+“Jeg trekker meg.”
+
+Hun følte smerte og følte med ham. Timer senere slettet Ronda profilen.
+Samtalene deres lindret smerten, men fjernet den ikke. Hun snakket ham
+gjennom abstinensene og ble kjent med reserveprofilen der han hang
+skjult, enavnet til en lærer fra Hordaland. Hun håpet samtalene lindret
+tapsfølelsen, savnet. Begge visste tilværelsen utenfor forum var
+vanskelig i starten. Han led av en alvorlig depresjon.
+
+Hun ville ikke lide et sekund og var ikke klar til å forlate debattene.
+Gi opp! Debattene trådde ikke nære nok, oppildnet av energi kunne hun gå
+flere runder. Enavnet listet lenge på topplisten. Hun var mindre synlig
+i den gemene hop. Minustomler hadde ingen effekt. Tvert imot, de var et
+kvalitetsstempel og indikerte hun gjorde noe riktig i en verden der
+unison enighet kvalte mangfoldet. Noen må banne i kirken. Fjorten år
+gammel visste hun den personen kunne være henne. Hun var sterk, sto rak
+og tenkte selvstendig. Mange sviktet, sleit seg halvt i hjel for å viske
+sannheter når alle sto imot. Hun skrek for full hals løgnene, trodde
+kraft utgjorde en forskjell og var stolt. Hun kalte seg kommunist i
+tenårene og forsvarte invasjonen i Afghanistan.
+
+“Hvis USA får lov til å være imperialistiske kunne Sovjetunionen gjøre
+det samme.”
+
+Begredelige minner mange år senere. Idealistisk ungdomssynd, tankegods
+hun angret bittert. Minnet ville gjort de fleste fornuftige mennesker
+flau hvis de orket å reflektere. Kreftene til å protestere der alle var
+enig fant hun dypt begravd i selvet, og sikkerheten slapp aldri taket.
+Hun skilte seg fra flertallet og var glad over en indre styrke. Hvis det
+var mulig å isolere og fokusere viljestyrke i en retning ville hun rekke
+langt.
+
+“Synd, jeg håper du kommer tilbake. Forum taper hvis du blir borte.”
+
+Hun mente alt. Ordene fløt naturlig.
+
+De utvekslet meldinger resten av helgen, og fant tonen, respekt for
+medmenneske. Hvis anledningen kom skulle hun snakke med Ronda på
+forumsmiddagen. Han virket sterk og sår, en herlig kombinasjon, symbiose
+i digre følelsesklumper på skrullesiden vekket ønske om å beskytte.
+Spinnesiden var adskillig tøffere enn mannen oppunder to meter. Kvinnene
+møtte forum og avviste følelser, stilte spørsmål i dyp skepsis og
+kompromissløs nektet de medsøstre å se gapestokkens uheldige sider—ei
+heller, erkjenne allmenn skue var implikasjonen. Ronda var en barsking,
+noe eldre, en homsegutt som levde og intuitivt forsto mye. Hun ville ha
+flere debattanter som ham på forum.
+
+Han takket for de fine ordene der hun kalte ham reflektert. Ronda var
+uforberedt de hatske angrepene og satt såret på en sofa i Randaberg. Han
+var avvæpnet av misunnelige angrep på topplistetoppen. Deprimert alene
+foran datamaskinen i en leilighet som ga nok luft i lungene til den
+nødvendige pust. Han strakk seg etter henne—en vilt fremmed, knapt døpt
+i forumets kultur for mishagsytringer. Komplimenter gjorde skulderen
+hennes til en havn for den digre bamsemannen som lente hode over og
+gråt. Hele lørdag satt hun og vekslet meldinger der de andre debatterte
+topplisten. Forsvarere av nyskapningen lovpriste makkverket og fikk
+gjøre det uimotsagt. Opposisjonen faset bort, og hun stilte seg på
+sidelinjen med Ronda og vurderte de spinkle stemmene i skepsis. Slaget
+var tapt.
+
+“Trym har bestemt seg.”
+
+Ronda sa det og hun tenkte det umulig kunne være slik
+
+“Hvorfor ha en debatt da?”
+
+“Jeg vet ikke.”
+
+Sa han, men de visste. Sjefsutvikleren på Gaysir ville sole seg i et
+slør han kalte brukerstyring, en illusjon han var der for dem—brukere,
+de interesserte i nye og forbedrede funksjoner. Timer foran datamaskinen
+for å utvikle nyvinningen skulle skape entusiasme i tillegg til å
+rettferdiggjøre innsatsen.
+
+“Du vet, Trym er et skritt fra fullverdig aspergersyndrom.”
+
+Hun visste ikke, kjente ikke Trym.
+
+Fornuftige mennesker måtte se topplisten i alle former, slik den ble
+presentert snevret inn kranglerommet. De politisk korrekte ville rase
+opp på topplisten med plusstomler i overtall, og de med forventning om
+minustomler ville nøye vurdere om meningsytringer var verdt gapestokken.
+Hvis det ble viktig å toppe listen ville debatter vokse fram med hensikt
+ene og alene å løfte trådstarter i ovasjoner med plusstomler. Kjente
+slagere, tema der antipatier slo jevnt i miljøet ville komme tilbake,
+Israel var slemme, melodifestivalen favoritt ble snytt, surrogatbarn til
+homofile menn og muslimer må ta aktiv avstand fra dødsstraff for
+homofili. Temaene var kjedelige, godt etablert på forum og klare for
+gjenbruk i det uendelige.
+
+Politisk forflating av forum, og debattens beskyttelse var hennes
+anliggende. Indignert skjøv hun bort tanker å forlate forum i
+solidaritet med Ronda. Mobbekulturen der alle kastet seg over svakheter
+lå lik en stein i skoen. Hun skrev en virvelvind av innlegg mot
+topplisten og skilte seg fra de profilerte på forum som ikke var enige.
+Hun mente topplisten var ond og sa klart og tydelig et rungende ja til
+debatt. Meningsutfoldelse om topplisten skulle ikke bli en gjenganger,
+men uten henne, for hun sluttet å skrive innlegg like etter at den gikk
+offisielt gikk på luften. Boikott i solidaritet med Ronda. Hun leste
+forum, fulgte innleggene og registrerte flere gjorde som henne, tenkte
+to ganger før de skrev noe som helst.
+
+Statistikk må ha talt, for det var færre, mindre styr på forum etter
+kranglefantene sa farvel. Topplistedebatten var en gjenganger og de
+gjenværende begynte å snu seg mot hverandre, lukte på moderatorene og
+klage.
+
+Hun skrev et hva-sa-jeg-innlegg i rusen av at flere i ettertid erkjente
+topplisten dempende effekt på meningsutveksling. Aggresjon over å ha
+mistet lekeplassen lå latent for hun skrev et innlegg hun kom til å
+angre, et personlig og målrettet angrep på sjefsmoderator Trym. Han var
+fienden, og bare en måned etter dette innlegget ville hun være slettet
+fra forum minutter etter å ha gjentatt synspunktet.
+
+“Jeg synes ikke Trym er spesielt reflektert. Han blander rollen og
+inviterer til liksomdebatter der utfallet er gitt.
+
+Sa hun og tenkte på debatten om pedofili er bra. Utfallet kom på tampen
+av en lang diskusjon, oste hatsk og markerte slutten på nok en tråd. Hun
+fikk en tekstmelding fra Pikkihagen bare minutter etter å ha postet
+angrepet på sjefsmoderatoren på forum.
+
+“Vær forsiktig.”
+
+Hun stusset på ordvalget fra sin gamle studiekamerat. Han tok sjelden
+den alvorlige tonen. De skrullet, det var hva de gjorde. Han fortalte
+noe hun ikke visste; redaksjonen blandet kortene hele tiden, de slettet
+identiteter etter eget hode.
+
+“Trym er den verste.”
+
+Sa Pikkihagen.
+
+“En kamerat fikk enavnet og to falske profiler slettet fordi han klaget
+til redaksjonen da en i staben inviterte til deit og ikke ville
+akseptere nei.”
+
+Hun hadde vondt for å tro ham.
+
+“Pass deg!”
+
+Sensurert fra Gaysir fordi han nektet å gå på deit. Hun trodde knapt hva
+han fortalte. Samtidig var det ingen grunn til å mistro vennen. De
+kjente hverandre siden lenge, og det var få i miljøet han ikke kjente.
+Debatten ble stille etter innlegget, og det var like greit. Forumshorene
+var lei topplistedebatten, flere hadde trukket seg fra forum og hang på
+hovedtavlen i lediggang. Historier om seksuell sjikane, klager og en
+hevngjerrig stab som valgte å kaste vennen til Pikkihagen fra nettstedet
+var vill.
+
+Tråden på forum stilnet. Hun var fornøyd med å samle erfaringer i
+personlige tekstmeldinger. Angrepet på forum var ektefølt og hun gikk
+hardt på Trym. Han fikk alle frustrasjoner. En indignert sans for
+rettferdighet hun følte på vegne av vennen Ronda var dråpen. Sannheten
+var at hun savnet debattene. Trym måtte unngjelde.
+
+.. _section-6:
+
+7
+=
+
+Ukene blandet i overstadig lykkefølelse og sorg var i ferd med å treffe
+kroppen. Hver ledige stund på nettet logget hun for å sjekke om det var
+meldinger fra Fab. Betatt. Gjett om hun var betatt.
+
+Dagen etter overnattingen våknet hun og ville ingenting annet enn å
+ringe. Det var tidlig formiddag, Fab la seg alltid sent, og sov lenger
+enn hun var vant til. Hun var lykkelig når Fab tok telefonen, hun hørte
+stemmen, samtalen var knapp og de sa lite. Hun følte det gikk bra. Gode
+samtaler er de som foregår utenfor hode. Hun enset ikke det meningsløse
+innhold. Lykken lyste i alle rom.
+
+For en herlig flukt fra virkeligheten.
+
+Før hun sovnet om kveldene snakket de igjen. Innleveringspresset lå
+strengt over dem begge. Sannsynligheten for at de ville treffe hverandre
+de første ukene ble mindre.
+
+Hun vasket alt hun kunne, ryddet gulvet og kostet bøss på kjøkkenet. Fab
+skulle slippe å se leiligheten like møkkete som sist. Hun bortforklarte
+uhellet, men innså full uvitenhet aldri ville være troverdig. Samboeren
+forlot ræl i leiligheten, og det tok dager før hun rakk å samle tingene.
+Hun sorterte og ryddet, kastet og samlet i esker hva som skulle kjøres
+bort. Leiligheten var i urede, rent av ugjestmild. Rommene var skitne.
+Hun hadde vist leiligheten på sitt verste. Redselen for at besøket ikke
+ville gjentas vokste. Fikk hun svar på meldinger var beskjedene korte,
+de kom sjeldnere. Hun følte usikkerhet. Flere dimensjoner entret livet,
+problemer kom i veien for reprise. Svarte Fab på meldinger var de korte.
+Kvinnen fra Lillestrøm tvilte. En dimensjon usikkerhet entret livet,
+problemer som sto i veien for å gjenta hva hun husket var fantastisk
+sex. De måtte vente, holde relasjonen på telefonen. Hun følte
+frustrasjonen nappet hver gang Fab utsatte gjensynet. Ingen sa det var
+slutt, slik begge hadde vært enige første dag. Fab ga verken beskjed om
+det ene eller andre. Hun klamret til håpet om gjensyn, og den siste
+patetiske handling var møysommelig å pakke inn albumet hun anskaffet
+under intimkonserten på Mir. Bursdagspresangen ville hun overrekke
+førstkommende lørdag. Mot hva hun lovet leste hun nettdiktet i Dagbladet
+de skulle holde privat. Hun leste bemerkningene fra redaksjonen om at
+forfatteren av det ubehjelpelige kjærlighetsdiktet ville ha diktet
+slettet fra nettavisens poesihjørne. Forfatteren ville ikke være bekjent
+diktet, påsto det var skrevet av en annen, en svindler, identitetstjuv.
+Redaksjonen valgte å ignorere bønnen, lot diktet være for å sikre de
+historiske loggene. Hun leste uttrykket Fab ønsket å glemme, de lyriske
+linjene poppet opp først på googlesøket. Kontaktene hennes i avisen
+kunne gjøre forskjell. Hun hadde skrevet til en venn i Dagbladets
+IT-avdeling. Hun ville frigjøre Fab, hjelpe og fjerne det digitale
+sporet fra en skjelmsk ungdomstid og vennen var i posisjon til å gjøre
+grovarbeidet. Han var villig, men ville ha aksept fra redaktøren først.
+Sporet måtte bort fra googlesøket og slettes fra redaksjonens
+datatjener. Frihet fra et digitalt overgrep ville være den personlige
+gaven. Hun skulle få slettet ti års magesår. Hun tenkte på kvinnen i
+Lillestrøm, hva hun måtte gjøre for å rekke det hele til den store
+dagen. Hun frustrerte over fraværet. Stumme telefoner, færre
+tekstmeldinger og ingen besøk på profilsiden i Gaysir. Tvilen vokste.
+
+Minnene sklei over til å bli nettopp det, distanserte inntrykk fra noe
+som hadde skjedd.
+
+Dagen før bursdagen fikk hun beskjed fra Fab om at de ikke lenger ville
+sees. Daglig besøk på profilsiden, intensiteten i nærværet frastøtte.
+Kontakten måtte stoppe. Toneleiet overrasket. Hun kjeftet tilbake og
+spilte indignert etter prinsippet angrep var beste forsvar. Samtalen som
+fulgte var vond. To voksne mennesker ble enig om at det var ingen
+framtid for dem, akkurat som de hadde gjort første dagen på sofaen.
+
+“Herregud, jeg har hatt sextreff på Gaysir.”
+
+Sa hun.
+
+Fab ble stum. Tenkte på deres ene gang.
+
+“Nei, det var mer enn det.”
+
+Sextreff hadde vært et mulig utfall. Hun visste ikke hvorfor
+erkjennelsen var vanskelig. Hun sto på gaten utenfor restauranten og der
+bestemte de seg for å ta bussen til Sagene. Hun ville aldri innrømme
+annet enn at hun var åpen, tilgjengelig og spent. Telefonen lurte henne,
+iveren tok overhånd, tankene om hva og hvordan gjenta kvelden sammen.
+Ukene hun sto i stampe og konspirerte med en IT teknikker om å frigjøre
+venninnen som hadde en dårlig erfaring på nettet. Han måtte klarere med
+redaktøren, og gaven ville være et faktum. Hun visste ikke hva
+redaktøren ville si, kunne ikke fortelle om gaven. Det ville ikke gjøre
+en forskjell.
+
+Musikkalbumett sto i bokhyllen, innpakket og klistret på en lapp der hun
+i sirlig håndskrift skrev navnet til bursdagsbarnet. Det var ingen vits
+å tvære mer på saken. Hun sluttet å gå inn på profilen til Fab, turte
+ikke, redd for at hun skulle bli blokkert. Dagen for nådestøtet vandret
+hun alene i den rene leiligheten, tidlig om morgenen og hun var lys
+våken. Stemmen til Fab stoppet tankene som svirret, roet musklene på
+høygir, og hun innså det var for sent. Begge gråt. Fab forsøkte å være
+den kalde og kyniske, noen ingen av dem var bygd for kulde. Hun gråt
+fordi det hadde gått akkurat slik hun visste det ville gå.
+
+Månedene som hadde vært traff kroppen hardere enn hun ville erkjenne.
+Hele eksistensen lå på skuldrene og de siste ukene følte hun ryggen
+luske lavere enn vanlig. Hun unnskyldte seg til Ingebjørg som hadde
+sendt en venneinvitasjon til profilen, den lå og ventet i meldingsboksen
+ubesvart. Krangler på forum og hele historien der Fab vekket ukjente
+perspektiv, hun ante tilværelsen i kyberlandsskapet var farligere enn
+hun var villig til å tro i starten.
+
+Hun sendte en melding til Ingebjørg og forklarte hvorfor det aldri var
+aktuelt å akseptere invitasjoner på Gaysir.
+
+“Ambivalent.”
+
+Sa hun.
+
+Følelser rundt hele tilværelsen på nettstedet lot seg beskrive i ett
+ord. Sannheten var tilværelsen på Gaysir vekket følelseslivet og sendte
+stemningen opp og ned like raskt som det kom nye profiler på
+hovedtavlen. Veien til en ny identitet var kort. Ingebjørg behøvde ingen
+lang utledning. Hun trengte å bortforklare hvorfor de ikke kunne være
+venner. Forklaringen hun hadde til venninnen var enkel og vanskelig på
+samme tid. Hun ville stå fritt til å slette profilen på kort tid, og
+bønnfalt om forståelse for det..
+
+“Selvsagt, det er opp til deg. Hvis du absolutt vil kan jeg akseptere
+invitasjonen.”
+
+Sa hun.
+
+Trangen til å slette og opprette profiler, rastløs flytte for en stakke
+stund usynlighet før hun igjen kan gjenoppstå i ny giv. Venninnen gikk
+aldri til hovedtavlen mer enn tre ganger i uken. Pålogget tre ganger var
+i knappeste laget for henne på en dag.
+
+“Vi er venner i det virkelige livet. Jeg vil bare ikke ha noen hinder
+hvis det blir nødvendig å slette profilen.”
+
+Ingebjørg forsto ikke hva hun pratet om, sa ingenting, respekterte
+valget og krevde ikke å bli gjenkjent. Hun ville spandere en øl neste
+gang de traff hverandre på So. Sletting av profilen virket sannsynlig
+hver dag, følelsene satt dårlig siden Fab sa det var slutt. Den første
+hun rettet blikket mot på hovedtavlen var enavnet fra Lillestrøm. Hvis
+hun ikke kunne se kvinnen søkte hun profilen og fikk klokkeslettet for
+sist Fab var pålogget. Hvis andre visste hvor gal hun hadde blitt ville
+Ingebjørg ikke ønsket vennskapet.
+
+Siste måneds surfing innom profilen detroniserte sjanser for gjensyn.
+Bruddet føltes hardt. Hun leste dagboken straks det kom poster, studerte
+bildene i galleriet. Sladreloggen i venstre meny på profilen avslørte
+hvem som besøkte, og hun ble sett snoke i fortiden.
+
+Straks hun logget inn forlot Fab hovedtavlen. Hun forsto besøk på
+nettsiden brøt en skjult kode, men hun strevde med å få tak på reglene.
+Løsningen for å lære spillereglene var å innføre sanksjoner. Hvis hun
+brøt reglen og gikk på profilen til Fab utviste hun en selvpålagt straff
+og utelukket fra å delta på Gaysir ett døgn. Systemet fungerte ganske
+greit. Siste måned krøp opp til fire blackoutdøgn. Frivillig boikott av
+nettstedet på grunn av regler hun satte var vanskelig å etterleve. Det
+gikk på et vis, mye fordi hun skaffet seg en falsk identitet til å gjøre
+grovarbeidet.
+
+Falske enavn kunne surfe og var lett å opprette. Kravet for å registrere
+profiler var en epostadresse. Hun valgte fortrinnsvis mannlige alias,
+eldre menn med fleksibel preferanse. Enavn måtte like både kvinner og
+menn. Ingenting suspekt i en pervers som bruker tid på å spane på
+kvinner. Profilene sto til stryk, de var lettvinte kopier for kortsiktig
+snoking. Eldre menn fikk mindre oppmerksomhet, tenkte hun, og det var en
+av de første logiske feilene hun gjorde. Profilene var hennes første
+klumsete forsøk på å skjule gjøremål. Hun oppdaget slike profiler
+fungerte som fluepapir på de med alternative ønsker.
+
+“Søker. Sextreff.”
+
+Skrev hun i profilen på et av de falske enavnene for å gi troverdighet
+til søket på kvinner. Reaksjonene kom umiddelbart. Dagene etter
+skapelsen hadde fantomprofilen fått flere blunk og meldinger enn hun
+noensinne. Uken etter tilblivelsen hadde enavnet mottatt sju blunk og
+tjuefem meldinger fra tjueen personer. Hun nølte, ville ri bølgen og se
+hva som skjedde med mannen som søkte sextreff. En uke gikk og hun
+slettet likevel det falske enavnet, den mest suksessfylte av dem alle.
+Identiteten bygget på falske spor, stilte aktive ønsker og det syntes
+nødvendig å gire ned tempo.
+
+Falske profiler behøvde ingen sperrer, erfarte hun. Hun ville lansere en
+mer nøytral oppmerksomhetsvindel.
+
+Tilfeldigheter, en sjanse skapte noe nytt: En konkurrent i den falske
+identiteten hun oppretter som både hadde pupper og matchet i alder.
+Ubevisst hadde hun fulgt alle personlige data som stemte. Løgnene
+interesserte henne ikke lenger. Besøkere skulle ikke være i tvil om
+hensikten. Enavnet var *Fake* og profilen tilsto den var en fasade i
+åpningssetningen—den første og eneste setningen på profilforsiden. En
+tegnestripe av en måke satte punktum. Kopiert fra nettet ble strekene av
+måken profilbildet til det falske aliaset. Måken fløy i tre ruter og
+midt i sporet, halvveis, der fuglen flippet fingeren i ren frustrasjon
+og klaget over et kjedsommelig liv strålte Fake. Snert og humor gjorde
+henne glad.
+
+“Livet mitt er dødskjedelig!”
+
+Måkefingeren understreket poenget. Tidstjuveriet i surfet viste ledig
+tid tilgjengelig, hvorfor måken eksisterte, og hvordan tiden ble fyll.
+Liv i gjenge framsto som en gigantisk oppgave.
+
+Fake var et blindspor, og hun visste bedre. Ganske snart følte hun
+stolthet lik foreldre, eller en elsker, hun følte uttrykket var
+autentisk og forelsket seg i den egne anonyme profilen. Livet er
+dødskjedelig. Mest spennende var fuglen med skeivt blikk som flippet
+gjennom profiler uten hemninger og brydde seg lite om
+nysgjerrigpetraimaget. Fake fløy anonymt, kunne besøke alle og slapp
+angst for å bli sett. Derfor fløy Fake—fritt.
+
+Fløy. Fløy og fløy litt mer.
+
+Måkeskitt over alt, sporene hang på besøkslogger. Kvinne i Alta besøkte
+Fake for å se med egne øyne om hun var interessant. Altakvinnen var
+riktig alder og bildet viste en jordnær og normal person, i den grad
+slike fantes. Blikket rettet ikke den veien, og hun følte det var greit
+da måken ble blokkert fra flere Finnmarksturer. Fab skrev i dagboken om
+kåte menn med stor pikk og ville de skulle la være å ta kontakt. Hun
+gledet seg over at kritikken var spesifikk, for ingen av hennes falske
+identiteter skrøt av pikk og kom med aktive utfordringer til sex. Hvis
+kritikk sies å falle på stengrunn måtte dette være denne advarselen. Det
+kunne bare være en falsk identitet for henne etter måken. Fake fløy,
+lettet, frikjent og tilfreds. Hun likte bedre å være ærlig i
+uærligheten. Av de falske profilene forelsket hun seg først i måken.
+
+Sånn gikk dagene.
+
+Fake fløy og var den eneste gleden hun hadde. Innelåst, i et vidt åpent
+trangt rom.
+
+Helgene ble prøvesteiner for en tilværelse uten håp. Tungt, men
+håndterbart. Ikke til å anbefale, men tålig. Hver dag var en seier.
+Gleden av å se, føle forventninger og drømme forsvant aldri. Hun lette
+etter poenget—det eksistensielle spørsmålet: Hva var liv?
+
+Hun vurderte ståkerharakiri. Ingebjørg og alle hun kjente ville aldri
+bli venner på Gaysir for hun skulle stå fritt til å flykte når smerten
+var for stor.
+
+Egenhendig å slette profilen lokket. Hun følte intuitivt en sletting
+ville bli angret. Alternativet var å kaste seg inn med overdrevet lyst.
+Hun kunne aktivt besøke profilen, se endringer i status og fjerne
+sperrene. Slik kunne hun tvinge fram en blokkering, eventuelt ville Fab
+ta kontakt og be om fred. Hun kalte strategien for
+*blokker-meg-eller-ring* strategien.
+
+Svaret ville gi en generell henvendelse og kjøpe ekstra tid. Utsettelse
+på det uunngåelige farvel.
+
+Slik tenkte en ståker. Såpass forsto hun. Hun tørstet etter å høre
+stemmen til kvinnen hun begjærte. Rasjonelt sto hun imot, for kvinnen i
+Lillestrøm hadde ingenting å gi. Straks hun levde galskapen ville de
+være skritt nærmere det endelige bruddet der fornuften måtte vinne.
+Øyeblikkene i galskap var deilig, vond og deilig igjen. De var forbi
+punktet der de kunne finne tilbake. Konfrontasjon for å tvinge fram en
+blokkering ble avverget fordi hun leste en artikkel i datamagasinet
+Digi.no om sosiale nettverk der hovedpoenget i artikkelen hentet mottoet
+til Microsoft med en oppfordring om å stå imot.
+
+“Don’t be stupid.”
+
+Regelverket mangemilliardær Bill Gates beordret ansatte å lese ba dem om
+å spille på fornuften og bruke evnene. Hun levde, dro kroppen fra en
+tilstand lik døden. Ferieplaner satt standard for hvordan framtiden
+kunne være. Lett og ledig, dager i solen fylt i håp. Hun kjente ingen
+krise, søkte noe mer passende, og mente en eldre. Hun ville forme
+framtiden, ikke bli formet av vilkårlige følelser? En tilbakevendende
+tanke hentet hun fra en fjern fortid, fra tiden før hun bygde reir med
+samboeren. Spørsmålet hang der og besudlet løgnene om at livet gikk på
+skinner: “Hvordan kommer du over en one-night-stand? ” Hun visste
+svaret.
+
+Helgen var det mulig å dra på byen. Utestedet So ønsket voksne lesbiske
+i hovedstaden velkommen siste fredag i måneden. Hun hadde stått utenfor
+på vei hjem—halvveis klar, og uforberedt. Hun hadde menstruasjon og
+biologien avgjorde. Hele veien hjem til Sagene angret hun på valget.
+Beste måten å slippe tak i et one-nights-stand var å ha ett nytt
+one-night-stand.
+
+Problemet var hun knapt kunne tenke seg andre, å ligge i armene til et
+hvilket som helst vesen som ikke var Fab.
+
+Alt dreide seg om kvinnen fra Lillestrøm.
+
+Hun lå i sengen og tenkte på Fab, fortapt, og hva hun trengte å gjøre
+for å sikre situasjonen var å tenke på reglen fra verdens mest
+vellykkede forretningsimperium med det enkle rådet:
+
+“Don’t be stupid.”
+
+Hun holdt den giftige profilen på avstand, Sendte ikke epost, ringte
+aldri. Tankene surret fritt i uker, og hun var forbauset over hvor
+enkelt det gikk å skyve bort følelsene. Hun led under en mild og
+håndterbar forelskelse, i verste fall ville tilstanden i limbo ta
+måneder å riste ut av kroppen. Hun visste svaret på spørsmålet, og ante
+det fantes en rask lindring.
+
+.. _section-7:
+
+8
+=
+
+Hun satt hjemme og livet var kjedelig. Hun redde sengen, vasket gulvet
+og ryddet skap. Hun fant samboerens pass i en kjøkkenskuff og kastet det
+i eskene broren endelig fikk tid til å kjøre. Malerier på veggen byttet
+plass, plakater fikk egen ramme og hun fylte luftrommet i leiligheten
+med møbler fra loppemarkeder. Hybelkaniner måtte ha plass for livet in
+flagrant, og hun ville ha plass til å sanke de inn med en enkel klut når
+anledningen bydde seg. Singeltilværelsen var mangelfull. Fattig. Et
+vedvarende jaktlag på støvballer.
+
+Vise ansiktet på Gaysir var en kunst, et stykke verbal ballett,
+piruetter, tungekrølling, vinkelslipp og finere justeringer av posisjon.
+
+Hun forsto ikke språket.
+
+Var det derfor hun gikk på LLH-fest?
+
+Med hode klistret til ruten tok hun bussen til Storgata, og halvveis,
+mens bussen ennå ikke hadde forlatt Sagene bydel sendte hun tekstmelding
+til Kasper, en gammel studiekamerat hun visste ville være på LLH-festen.
+Han var leder i lokallaget og programfestet til å delta på alle typer
+tilstelninger. Hun ville ha forsikringer om at det ikke var for tidlig å
+dra ned til festen. Kasper kunne avverge situasjonen hun fryktet og
+hindre henne fra å stige inn på Rockefeller alene. Stirret i senk av en
+håndfull LLH-tillitsvalgte.
+
+“Her begynner det å plukke seg opp.”
+
+Sa han i tekstmeldingen.
+
+Når folk hun kjente kom til festen var umulig å vite på forhånd.
+Vorspiel var upålitelige, hun kunne ikke vite når det var rimelig å
+forvente trygge folkemengder. Bussen til Storgata tok heldigvis litt
+tid. Det mer hun tenkte på saken fristet det å bruke to timer på en
+kinofilm framfor å gå direkte til Rockefeller. Niforestillingen sluttet
+omtrent da festen våknet, elleve-isj, utvilsomt rundt midnatt. Siste
+buss hjem var ikke et valg. Homser festet til siste slutt. “Hjem tidlig,
+rekke siste buss? Eller kino før anstrengende cruising mye senere på
+kvelden, når livet på dansegulvet kokte og nattbuss var
+kollektivtilbudet.”
+
+Hva orket hun?
+
+Tekstmeldingen fra Kasper var tilstrekkelig. Hun kunne i beste fall
+henge på ham. Det ville ikke være unaturlig, hun ville passe seg fra å
+henge for lenge.
+
+LLH hadde annonsert jubileet i god tid, og hun lagret datoen i
+kalenderen og visste det ville være en personlig sak å stille. Flere
+ville treffe hverandre på vorspiel, mens hun satt foran teven alene. Når
+homsebefolkningen spiste en bedre middag og åpnet vinflaske nummer to
+prøvde hun skjorter foran speilet for å ende i et høyst ordinært
+klesplagg, noe hun kunne plukket på mindre enn to minutter. Hva slags
+stemning det var på festen virket irrelevant for dem som kom i flokk,
+ikke henne. Risikoen ved å komme for tidlig var å bli stående og kope i
+timer før kjentfolk stoppet for å hilse. Løst bekjente ville øke faren
+for å bli identifisert, stigmatisert, og hun ville ikke bli stående for
+lenge slik. Hun forberedte å henge i baren, der kunne hun utveksle ord
+med andre ensomme damer, ta vinnersporet, ledelsen. Hun mestret å mikse
+med fremmede.
+
+Bussholdeplassen i Storgata var et trist syn, mørket sank nedover byen.
+De tunge skrittene til Rockefeller ble ikke lette i folketomme
+gater—tvert imot. Hun var tidlig. Kasper hadde løyet, eller overdrevet.
+Hun spanet etter folk, festen kunne umulig ha begynt, gatene rundt
+Rockefeller preget de tomme dansegulvene innenfor. Populasjonen hun
+kjente ved utseende var fraværende i gatebildet.
+
+Vel framme ved inngangen til Rockefeller var hun ikke i tvil, og snudde
+i døren.
+
+“Nei, jeg går hjem.”
+
+Tidsbruk utelukket siste forestilling på Saga kino, sjansen ble skuslet
+bort og blikket flakket bakover, til bussen og veien hjem. Hun behøvde
+ikke uttale ordene, si fra til vakten som stilte seg nøytral til faktum
+at hun var feig og løp hjem før festen hadde startet. Ordene trallet i
+hodet og tok følge til holdeplassen. Bussen kom og stoppet før hun fikk
+tenkt seg om. Hyppige ruteavganger var et tegn på hvor tidlig det var på
+kvelden, en siste bekreftelse det var feil å bevege kroppen mot sentrum.
+Sete varmet, kjent, akkurat som hun forlot det. Hodet passet ikke like
+godt mot ruten. Uro, beklemt og flau smak satt i munnen. Hun hoppet av
+bussen etter bare to stasjoner. Ved Jacob kirke gikk skrittene raskt
+tilbake til Rockefeller.
+
+“Ikke i kveld.”
+
+Tenkte hun. “Feig er ikke et valg.”
+
+Møte i uteliv måtte skje før eller siden, og kvelden var bedre enn mange
+andre. Singelstemplet tvang henne til handling. Et skritt i riktig
+retning. Feil retning ville dømme henne til evig aleneskap. Resten av
+livet ville hun leve som særing med dårlig ånde. Aleneskap var en felle
+folk falt i altfor lett.
+
+Minner gjorde vondt, et bilde på dårlig samvittighet. En liten pike sto
+i døren og utropte til mors beiler at han aldri ville være velkommen.
+
+“Aldri.”
+
+Hun skrev ordet på veggen i brunt kritt slik at det knapt gikk å skimte
+gjennom den mørke beisen. Hun var et vanskelig barn, og de var to.
+Broren var rene gullungen til sammenligning. Hun mistenkte ham for å
+ønske en far. Hun fikk Geir til å slutte å komme på besøk, og moren ble
+tristere. Tristesse i aleneskap skremte hver gang hun stirret i speilet
+og gjenkjente morens øyne.
+
+Lesbiske er i faresonen, mer enn andre. Hun hadde forlest seg på
+statistikk og levekårsundersøkelser. Rosa lampelys blinket like sterkt
+som gul tobakklukt i renner under neglene. Lesbiske drakk mer,
+skilsmissestatistikken vitnet om nære og intense forhold i konstant
+oppløsning. Tallene talte imot de lesbiske. Legg på alder i
+statistikken, blottstilt, hun forventet en framtid med mange åpne og
+tomme dager, fylt håpløshet, fravær av drømmer og realisme.
+
+Homobevegelsen skrøt på seg opptil tjue prosent av befolkningen, en av
+fem fantaserte om andre med samme kjønn, homoseksuelle tilbøyeligheter i
+nær sagt alle. Sosiologer, radikale likesinnede åpnet for muligheten
+alle var homofile. Tankemønsteret definerte, kulturarv og språk.
+
+Selvsagt løy de. Mest for seg selv.
+
+Moderne og nøkterne forskere hevdet opptil ti prosent levde homofile
+fantasier, og tallet ble en selektiv sannhet hos mange homofile. Hun
+fant statistikken misvisende. Konklusjonen bygget på slutninger alle
+heterofile venninner hun noensinne hadde nedlagt var lesbiske,
+ungdomsårene inkludert, alle søkende, forført til en natts
+eksperimentering. Hun mente homobevegelsen løp løpsk i det store
+tallmaterialet. Spørreundersøkelser tok heller aldri høyde for de
+perverse, en seksuell legning hun mistenkte bidro til å øke utvalget
+betraktelig. Perverse og søkende tatt til inntekt for en homobevegelse
+som tørstet etter legitimitet. Avvikere ville være der å drikke fra
+homobevegelsens voksende aksept gjennom tiår målrettet arbeid.
+Statistikk til besvær for LLH, data som betydde noe, de uoffisielle
+tallene fra respektable levekårsundersøkelser viste praktiserende
+homser, alle som gjentok homofile erfaringer og levde ut seksuelle
+fantasier med samme kjønn var begrenset til rundt tre prosent av
+befolkningen. Tre prosent, kanskje mindre? Ned til to prosent av folk
+flest, kunne statistikken peke på som homofile, og hvor mye en
+homopolitiker ville, i Norge var ikke prosenter med homofile i skapet.
+Hun delte tallet, halvparten menn og kvinner, cirka en til to prosent
+var kvinner. For ordens skyld sa hun halvannen prosent lesbiske bodde i
+hjembyen. Totalt i befolkningen betydde det syttitusen lesbiske kvinner
+i hele landet. Hovedstaden og alle omkringliggende byer antok hun
+utgjorde trettifemprosent av norskingene. Dermed kunne hun utlede
+tjuefemtusen kvinner som likte kvinner bodde nære. Utelukket hun
+aldersgrupper mye eldre og yngre sto tjue prosent tilbake. Femtusen
+kvinner reduserte utvalget betraktelig.
+
+Femtusen lesbiske kvinner måtte holde for å finne den ene.
+
+Hun søkte kjærlighet og drømte om en singel, attraktiv, sexy, frisk,
+intelligent kvinne med ordnet økonomi.
+
+Alt var ikke like viktig.
+
+Hun var småspist, og tenkte det var viktig ikke å være fanatisk. Stilte
+ingen urimelige krav til kjæreste, etterspurte ingen superkvinne. En i
+et hav på femtusen kvinner i riktig alder og bosatt i byen. Singellivet
+var viktig. Hun ville ha et ryddig forhold, ingen tredjeparter. Hun
+holdt kravet strengt for dem begge. Kjæreste var målsetningen. Kravet
+hun stilte til kvinnen i sitt liv var aleneskap sammen. De skulle være
+et tospann. Flaks var den siste ingrediensen. Hav av mennesker i
+utvalget på femtusen lesbiske kvinner måtte stå foran henne på riktig
+tidspunkt. Hun gikk sjelden på byen, så godt som aldri vilkårlig.
+Tilfeldigheter rådde og det var hennes oppgave å øke oddsene. Sitte
+hjemme hver kveld å glane på teve hjalp lite på drømmen om kjæreste.
+Surfing på nettet begrenset mindre enn sofatitting. Gjennom en
+glassflate og kabler gravd dypt i jord fantes det et lite håp. Gaysir
+skapte gjennombruddet og utvidet nettet for homofile og lesbiske.
+
+“Livet skjer i det offentlige rom.”
+
+Mumlet hun til seg selv.
+
+Folk traff aldri kjæreste på nettet, og i alle fall ikke henne. Hun
+hørte om tilfelle, leste intervjuer og utvilsomt skjedde det folk fant
+hverandre. Bare ikke henne.
+
+Hun gikk tilbake til Rockefeller for å gi livet en sjanse. Hver kveld
+hun satt hjemme var en mulighet tapt. Rockefeller smalt, musikken slo
+høyt i taket og veggen. En håndfull mennesker var ikke nok til å hindre
+slagverket i dansemusikken fra å eksplodere i betongen. Straks innenfor
+spottet hun Kasper ved et av de runde bordene inntil dansegulvet. Han
+snakket med et par kolleger i LLH, to politikere hun bare kjente av
+utseende og en litt eldre distingvert herre i dress. Politikerne
+representerte fienden for en sosialist. Mannen var håpet for
+konservatisme, og kvinnen skulle i følge politiske forståsegpåere redde
+et av de mindre partiene fra utradering i neste Stortingsvalg.
+
+Møter tidligere på kvelden måtte være forklaringen på hvorfor pampene
+omkranset dansegulvet når lokalet ellers lå svært glissent i dunkel
+belysning. Lokalet rommet hovedsakelig tillitsvalgte i LLH. Hun
+gjenkjente et par aktivister, ingen av de store kjendisene, bare folk i
+miljøet hun visste engasjerte bred støtte på tvers av partilinjer.
+Homopolitikere skrev kronikker på Gaysir, satt merkelapper og flagget
+tilstedeværelse. Det var bare rett og rimelig at de ville vise seg på
+festene. Væren synes å bety mye for homopolitikere, og det var trolig
+deres viktigste virkemiddel. Kasper var den fremste, en lederspire blant
+likemenn i ferd med å bli oppdaget av mediene. Derfor sto to politikere
+og pleide omgang med ham, og hun ville stille seg inntil fordi hun
+kjente ingen andre der. Hun hentet lojalitet fra tiden de begge var
+aktive studentpolitikere på hver side av fargespekteret. Felles historie
+var åpningen hun gledet seg over å ha slike kvelder, årets LLH-fest
+trakk mange tilskuere, Kasper hadde aldri vært bedre å ha i eget hjørne
+og hvis ikke for vennen gikk hun hjem tidlig.
+
+Hun kunne huske Kasper fra studietiden; varm og engasjert politikerspire
+hvis største last var naturlig beskjedenhet på egne vegne.
+
+“Hadde de vært i samme parti ville jeg løftet deg.”
+
+Sa hun en gang til Kasper.
+
+“Åh, ja.”
+
+Han trodde selvsagt hun løy, og hun visste det var sant. Valg var
+avhengig av hvilken hestehandel lot seg gjennomføre. De politiske
+partiene sto klare til å absorbere studentpolitikere med hud og hår.
+Arbeidslivet ventet, men ikke på Kasper. Han stilte til valg i LLH,
+forlenget livet på lavgir og jobbet for homospørsmål for slikk og
+ingenting. Han valgte å jobbe et år ekstra på kontoret til det liberale
+fjollepartiet han elsket. Partier var tidvis trange slåsskamparenaer,
+spesielt de små, verv kom sjeldent og dusinvis av tillitsvervjobber i
+andre organisasjoner var forbeholdt de største partiene. Politiske
+dinosaurer må ha steder de kan hvile, før og etter en karriere i det
+norske kollektivet der demokrati betyr folk tar vare på hverandre—noen
+mer enn andre.
+
+Ledervervet i LLH ga Kasper en plattform der han gledet seg over
+fullmakten til å feste. Timer før det ble liv sto Kasper på dansegulvet,
+smurt i tålmodighet ventet han på livet vervet ga ham som
+topptillitsvalgt. Kjekkaser i trange skjorter og glimt i øye til lederen
+kretset rundt bordet deres.
+
+Ledervervet gjorde han singel. Kasper hadde aldri vært mer omsvermet.
+Tiden var feil for partnerskap.
+
+“Kaller du dette liv?”
+
+Anklagen var utplassert. Kasper leet knapt på skulderen, avslappet og
+uten en bekymring. Sånn var det mellom dem. Hun rokket ikke ved
+selvtilliten hans i kveld. Han sto der og underholdt to politikere,
+omgitt av LLH venner og hun kom alene.
+
+“Folk kommer. Bare vent.”
+
+“Når?”
+
+“Snart. Kjøp en øl.”
+
+Hun gikk i baren, såre fornøyd. Introduksjonen gikk smertefri, hun fikk
+leke med vennene hans. Vente på folkehavet, ha et lite vorspiel der og
+tålmodig glede seg over kvinnene som ville komme. Politikerne ville gå
+straks folkemengden tettet seg til, kanskje for midnatt, mens utvalget
+av festglade homser vokste. Hun var glad for å være ute, takknemlig for
+Kasper, tiden hun brukte på universitetet den gang, midt i smørøye, var
+en kilde til næring—fortsatt.
+
+Blant folk konverserte hun og spanet på andre lesbiske. Inntil Kasper
+var hun trygg. Markedet var i endring. Hun hadde vært ute av sirkulasjon
+en stund. Ferske sår tilsa det var tilstrekkelig for henne å henge i
+baren og snakke med kjentfolk som hun knapt visste hva het. Hun
+organiserte observasjonene rundt hvem gikk på deit med hverandre. Hvis
+plakater med profilbilde hang på vært hvert gatehjørne kunne det ikke
+hjelpe mer. Lesbemiljøet i hovedstaden ville se henne på hovedtavlen,
+vite hun var der, ute blant folk. Hun var en de kjente valgt, en av dem.
+
+Kasper fikk rett. Folk kom i hopetall til Rockefeller. Mange.
+
+Samtalen rundt bordet gikk smidig. Hun ble gjenkjent fra bakteppe, hun
+var et fjes de hadde sett før og tonen var lett. En transvestitt fra
+Skeiv Ungdom sto og hang, en av Kaspers løsunger fra konferansen.
+
+“Jeg er feit.”
+
+Sa hen, og hun lurte på om det var flørt.
+
+“Neida.” Hun hadde vært singel lenge. Her gjaldt det å fokusere og i
+fullt alvor diskuterte hun mat og livsnytelse, gledene gourmetmat
+tilførte hverdagen.
+
+“Vi har for lengst sluttet å bry oss om babyfett rundt livet.”
+
+Sa hun.
+
+“Nettopp.”
+
+Kasper slo seg lettere animert på magen. Hun var takknemlig for
+homoskavankene hans skiftet samtaletema. Tross sosialisering og sjarme.
+Lenge siden hun flørtet med heterodamer, og hen var verken det ene eller
+det andre. Transvestitter manglet dessuten et mysterium som gjorde flørt
+spennende. Hun følte ingen seksuell dragning mot menn i klær og uten.
+Forsto hun tilbudet riktig? Hjernen spilte henne puss før, og hun hadde
+lært intelligens, evner til konversasjon og sjarme var aldri nok hvis
+koblingene stoppet ved nesetippen.
+
+Tre dansere på LLH-festen, en mann i tiger tights, flankert av to
+kvinner i miniskjørt og singletter fylte et hjørne på det tomme
+dansegulvet, golvflaten nærest dem. Musikken skiftet til forårets
+svenske bidrag i melodifestivalen. Noen ønsker å sette festen i gang.
+Showet trillet. Folk strømmet mot dansegulvet og det tettet seg til
+foran dem. Selskapet rundt bordet trakk bakover for å slippe folk forbi.
+Kasper nikket og hilste elskverdig på alle. Hun lot blikket flakke og
+gjorde ikke mer utav seg enn at mennesker slapp uhindret til på
+dansegulvet. Takknemlig for tiden som løp. Bekymringer om å stå alene i
+et glissent lokale glapp tak. Mengdene strømmet inn døren og
+aktualiserte planene om å cruise lokalet. Kvinner, unge og eldre,
+kvinner i alle aldre gjorde seg fjonge, feststemte lesber og
+transvestitter i herreklær. Showet startet på scenen. Falske-Elvis fikk
+godkjent, kortvokst, framtung og i parykk nitti grader rett opp og
+publikum humret hver gang hoften rykket pelvisen. Stine, som Elvis
+egentlig het, vrikket i takt med *Jailhouse Rock* til høflig klapping
+fra homsene. Den andre ølen kjøpte hun i baren til akkuratpris.
+Bartenderen hadde det travelt og la ikke merke til fraværet av driks.
+Hun tok ølglasset og gikk tilbake til Kasper som var i en samtale med en
+fremmed mann. Transvestitten gikk, og hun var takknemlig. Nå var det
+fest. Et øyeblikk tenkte hun Kasper og mannen flørtet, og avviste tanken
+som absurd etter å ha vurdert den fremmede som eldre, gammel, minst
+hennes alder og muligens eldre. Mannen må være ti år eldre enn Kasper,
+og hun visste vennen likte yngre menn.
+
+“Dette er Roger fra Gaysir.”
+
+“Aha, Gaysir.”
+
+Roger gjenkjente lydordene fra en desillusjonert bruker.
+
+“Har du profil?”
+
+“Jo da, men jeg sletter meg med jevne mellomrom.”
+
+Roger så spørrende på henne.
+
+“For å minne meg selv om at jeg har et liv.”
+
+Sa hun og løy.
+
+Monoton bakgrunnsmusikk og stadig flere dansere på gulvet etter
+transvestittshowet til Da Kings forlot scenen endret stemningen. Snart
+begynte hovedshowet. Guttene begynte å ivre, flere på dansegulvet skapte
+trengsel rundt bordet. De første ankomne, de med bord til ølglassene ble
+skjøvet bakover, støynivået ville avslutte alle samtaler. Fast forankret
+til Kasper sto hun og ventet.
+
+Roger kunne hun snakke med om Gaysir, opplevelsene, traumene,
+forhåpningene. Han kjente trolig miljøet bedre enn de fleste.
+
+“Jeg er aksjonær.”
+
+Sa Kasper.
+
+“Var du med i Syklubben?”
+
+“Ja, blant de aller første medlemmene.”
+
+Hun stirret på Roger fra Gaysir og dummet seg instinktivt ned. “Hva er
+aksjonær?” Hun visste hva en aksjonær var, men ville vite mer om
+forretningsmodellen bak nettstedet.
+
+“Syklubben møttes for ti år siden hver onsdag—en gjeng gutter, og de
+startet Gaysir.”
+
+Kasper oppsummerte kjapt og mye var utelatt.
+
+“Er det mange som jobber der?”
+
+Hun spurte Roger. Han holdt opp en hånd og fem fingre sprikende i hver
+retning, mens han gløttet bort på Kasper opptatt av den unge mannen i
+tigertights på dansegulvet. Folkemengden tettet til. Roger registrerte
+våken rivalen.
+
+“Fem heltidsstillinger.”
+
+Roger ristet på hode: “Seks.”
+
+Det var ganske bra, tenkte hun og nikket anerkjennende. Startsiden ble
+solgt til Telenor for millioner og de var to ansatte i starten,
+inkludert gründeren som tjente millioner. Dåttkommbølgen kom og gikk,
+selskapet hauset opp aksjekursen. Mange gikk konkurs. Gaysir hadde
+overlevd. De drev fornuftig og betalte lønn til et halvt dusin ansatte.
+Hun husket tiden de startet vagt, og hvordan hun valgte bort Gaysir.
+Nettsjekking passet henne dårlig også den gang. Hun tjattet hos
+romlingene—jentealternativet, driftet på samme lest og i dag et hult
+skall ingen besøkte. Hun dro på fisketur til Sogn og Fjordane, bodde på
+gård og festet med romlingene, men det var ensporet sjekking i
+guttesfæren som overlevde tiåret. Når Roterommet inviterte til
+hjemmefester, kakebaking og venneprat, pulte guttene av hjertens lyst på
+bakrommene til Herr Nielsens pub. De små rommene i kjelleren hang i hop
+med homsenes mekka London pub. Puleboksene innkasserte huseieren en pen
+profitt i kommisjoner fra velvillige thaigutter som jobbet og knadde seg
+gjennom tre måneders turistvisum. Årevis fryktet hun kulturen og søkte
+det trygge rendyrkede jentemiljøet. Kjærester traff hun via venner.
+Tjatting gikk hun raskt lei.
+
+En dag skjedde det utenkelige. Hun lå fanget, slukt av forum og grepet
+av panikk. Gaysir og den nådeløse sjekkingen vant dagen. Hun traff Fab,
+og mistet flørten like raskt.
+
+Roger hevet glasset for ti års cruising, et liv i sus og dus, lønn og
+moro pakket i ett. Han smilte tappert mot Kasper, men vennen lente seg i
+en annen retning. Hun visste Kasper var kresen og målrettet. Unggutten i
+tigertights ville vinne natten.
+
+Når hun først sto der slapp hun ikke Roger. Hun ville vite mer.
+
+“Bare kontakt meg.”
+
+Sa Roger og rakte henne forretningskortet fra Gaysir.
+
+Hun tok godt grep, og slapp han fri til å prøve å feile med Kasper.
+Tiden var der for henne å mikse med Rockefellers voksende publikum. Hun
+ga vennen en klem og rygget baklengs ut på dansegulvet med et skjevt
+glis rundt munnen.
+
+“Kom, la oss danse!”
+
+**Deits**\ |image5|
+
+Do not wait to strike till the iron is hot; but make it hot by striking
+
+William Butler Yeats
+
+.. _section-8:
+
+9
+=
+
+Hun inviterer tre enavn på deit, den ene fordi hun fikk et blunk og
+ville gi det frekke tilløpet en sjanse, og to enavn velger hun etter
+kriterier på utseende, høyde og livsstil. Kravene er kort fortalt høyde,
+fordi hun er høy selv, og aldri før har hun vært kjæreste med en røyker.
+Skifte preferanse i forhold til tobakk virket ekstremt, for selv om
+søket skjedde på nettet måtte hun anta de ville møte hverandre og
+røyklukt er kvalmt. Byen ligger implisitt i søkekriteriet, et skille i
+utvalget hun i praksis valgte måneder i forveien, slik hun skilte bort
+menn. Alle tre deits var bosatt i Oslo.
+
+Jevnt over er hun mistroisk til beskrivelse av livserfaringer og merker
+de lesbiske kvinnene gjerne skryter av interessen for å gå tur i fjellet
+og i marka. Hun tenker i sitt stille sinn at finnes det verre
+sofagriser? Du kan ikke gå i marka hver dag. Skriver profilen på Gaysir
+de er glad i litteratur mister hun tråden når de anbefaler *Havets
+katedral* av Ildefonso Falcone. Romanen kjente hun som intetsigende
+bestselger i bokhandelen. Hun forsøkte å lese suksessromanen og fant
+hele øvelsen meningsløs etter en halv bortkastet dag. Hun elsker
+Barcelona, byens katedral som romanen kretser rundt ville hun gjerne
+besøke igjen. Historisk litteratur er et pluss, men debutromanen til
+spanjolen kunne ikke måle seg med Jose Saramagos blodfordekte roman
+*Beleiringen av Lisboa* eller alt historisk fra Umberto Eco. Hun ble
+trøtt av de lange setningene til Falcone.
+
+Ingen som anbefaler *Havets katedral* kan være glad i litteratur. Hun
+uttalte seg gjerne kategorisk og liker det best når tankene kom klart
+fram.
+
+Invitasjonen hun tenker mest over er til en lesbisk dame i nabolaget der
+hun bor. Riktig alder og en ærlig framtoning gjør det vanskelig å avvise
+damen. Ingenting i profilen virker oppstyltet og falsk. Hun stirrer
+blind på bildet og lurer fælt på hva som er galt. Ekte mennesker
+fortjener en sjanse og hun har definert kriteriene. Damen er kvalifisert
+på alle punkter. Hun huker av kriteriene en for en på sjekklisten. Like
+fullt trykker hun ikke på send, invitasjonen blir hengende på skjermen
+uten at hun forstår hvorfor?
+
+Bilder fra marka, fjellet, på turbosykkel i naturen. Dette er en lesbisk
+kvinne hun tror stemmer med friskusen på bildet, og realismen passer
+dårlig. Fjellturer skjer i realiteten sjelden for hennes del, og de
+kommer alltid i stand etter initiativ fra andre. Gode venner og broren
+trår til og tvinger kroppen ut et par ganger i året. Med gru tenker hun
+hva det vil bety hvis en kjæreste tar over maset. Tre profiler i
+meldingsboksen fikk holde, og de lesbiske på Sagene kan puste lettet.
+Hun vil teste om Gaysir er interessant, vite hva nettdeit kan være hvis
+hun legger inn innsats og pågangsmot. Suksessmålet er definert: Ett
+møte, en samtale, og det ble etablert kontakt derfra. Deit er håndfast,
+og virtuelle utvekslinger enten det er epost, tjatt, små kybervink og
+annet tull skal hun styre unna. Treff i virkeligheten, de behøver ikke
+håndhilse, samtale live er alt og det absolutte kravet for å huke av
+eksperimentet som vellykket. Fab inspirerte henne til å prøve, gi
+hovedtavlen en sjanse, og tre profiler var utvalget.
+
+Fripassasjer blir Blunke-Guri, en kvinne like under kravet til høyde og
+med en blomstrende drøm hun ikke deler om å flytte på landet, kjøpe
+småbruk og holde høner. Positiv egenskap hos Blunke-Guri er god smak og
+et blunk i riktig retning. Hun visste å verdsette oppmerksomhet.
+
+En snikende mistanke har slått rot og er i ferd med å ødelegge de første
+ustø babyskritt på Gaysir og skape angst for å låse tilværelsen på
+hovedtavlen. Kall det hva du vil, en kvalifisert gjetning fortalte
+alderstallet i parentes bak navnet lå over en psykologisk sperre, en
+usynlig strek der fine bilder, sjarme og vittigheter ikke gjør
+forskjell. Hun mangler uansett alt. Fullklaff passer i alder, de er like
+gamle, begge oppgir interesse for litteratur. Profilen ber om en
+bokanmeldelse uten å gi hint om preferert genre. Vil hun vinne en deit?
+Bakgrunnen er uklar og gjør satsingen risikabel. Teksten trekker henne
+inn, og det sterke lyset som gjør det umulig å gjenkjenne trekk i
+ansiktet skjemmer ingen. Nettkresen forstår hun godt enkelte velger å
+være, og egenskap blir respektert. Selv bytter hun profilbilde ofte og
+angrer noen ganger valget hun har tatt. Hun bytter det ene profilbilde
+mer gjenkjennelig enn det andre. Anonymitet frister, virker forlokkende,
+mer enn noensinne.
+
+Forhåpninger til invitasjonene har hun først og fremst til Fullklaff.
+Dark Horse er den tredje profilen hun henger på prosjektet helt til
+slutt for å ha et utvalg på tre. Bildet er vagt, diffust og samtidig
+klarere. Hun tenker det er en pen dame. Kanskje? Det lett forskremte
+fjeset er tatt i farten på firmafest, og på toppen av hode sitter en
+spiss papphatt. Dark Horse har høyde lik henne og det holder. Tre
+profiler med fysiske attributter som passer. Hun vil gi dem sjansen til
+et møte, rom til å takle utfordringen og gjøre hva hun kan for å skape
+god og åpen tone. Hennes vei til suksessmålet gikk gjennom dem. Hun
+inviterte tre deit, og resten i nettsamfunnet fikk ryke og reise. En av
+dem skulle gi henne tro på at kjærlighet er mulig i kyberlandsskapet, og
+det vet hun først når Gaysir beviser nettet er et sted å knytte
+kontakter.
+
+.. _section-9:
+
+10
+==
+
+Timene etter invitasjonene forstår hun hvor lite forberedt hele
+prosjektet er. Invitasjonene går spontant til tre profiler tilfeldigvis
+pålogget i øyeblikket. Meldingene sendte hun på impuls, og det preget
+resultatet. Tilnærmingen hun bruker er av det simpleste slaget.
+Overflatiske kriterier valgt på instinkt: Profilbilder hun liker, høyde
+over 170 centimeter og status ikkerøyker. Disse tre er verdige en deit.
+
+Verdige, i betydning, heldige for de skulle få æren av å møte henne.
+
+Søket favner hovedstaden, geografi begrenser. Invitasjonene går til en
+smal krets.
+
+Hun sender meldingene. Blunke-Guri svarer først, hvilket virker rimelig
+siden det gikk et virtuelt blunk i hennes retning tidligere på dagen og
+begge er pålogget. Grønne prikker inntil enavnet indikerer nærværet. Hun
+synes det er en hendig oppfinnelse; blunkene alle kan sende med korte
+hilsener, en invitasjon som glimter, humor innebygd i funksjonalitet.
+Overraskende mange føler blunk er lettere enn sammenlignbare korte
+tekstmeldinger. Et riktig timet blunk, straks før hun inviterer på deit
+katapulter Blunke-Guri til toppen av listen. I en leilighet sitter
+Blunke-Guri og drømmer om å eie et småbruk sier profilteksten.
+Solbriller skjuler øynene. Fjeset er stivt, en maske i sollys. Blekt
+ansikt, lyst hår, nesten hvitt og kort. Hun ville ikke snudd seg på
+gaten. Andre ville stirret på en slank kropp, en blondine på sykkel.
+Blunke-Guri bærer på en hemmelig drøm om småbruk. Hun fortryller over at
+nummer tre på norskingenes ønskeliste er å eie et småbruk, etter hytte
+og båt. Vi får ikke nok av eiendom i dette landet.
+
+Hva de to andre enavnene gjør minutter etter at hun trykker på send er
+et mysterium. Dark Horse er neppe på tur i fjellet, og Fullklaff sender
+en kryptisk melding. Kvinnen bak enavnet med adresse på Frogner er på
+vei ut døren og vil svare senere. Deretter forsvinner den grønne
+prikken. Fullklaff logger tvert av. Hun hadde vært mest spent på
+reaksjonen fra henne, men fortviler ikke etter det åpne svaret.
+
+Fornektelse og rødmetoner, Blunke-Guri kommer henne i møte uten å
+erkjenne det minste ansvar.
+
+“Oj, jeg rødmet når jeg sendte blunk.”
+
+Koketteri. Hun setter det på kontoen for flørting.
+
+Juli måned, midt i norsk ferieavvikling forteller Blunke-Guri de først
+kan møte over helgen. Hun ergrer seg innvendig over hvor dårlig planlagt
+hele prosjektet er når det går opp for henne førstkommende lørdag drar
+hun på ferie til Tromsø for å besøke familie. Bestemoren venter og
+pikeværelse til tanten er ferdig oppredd. Morens rom var nedlesset i
+skrot sist hun besøkte, og hun regner ikke med at det har endret seg.
+
+Hun forteller Blunke-Guri situasjonen. Neste uke drar hun på ferie og de
+må vente.
+
+Enkle søk på nettet, fornavnet og en flom bilder dukker opp når hun
+søker på Google. Informasjonen hun gir i de første meldingene er
+tilstrekkelig for å finne det som er på internett om henne. Uautoriserte
+bilder fra tilstelninger, dykk i lokalpressen der hun er intervjuet i
+den lokale idrettsforeningen. Hun fikk slettet et umodent lyrisk uttrykk
+fra Dagbladets poesihjørne, det skulle være bursdagsgave til Fab, men
+når filen slettes har de ikke lenger kontakt. Hun skriver knappest mulig
+en melding for å fortelle Fab diktet er slettet og det vil etter
+cachsyklusen på tre dager forsvinne fra Google for alltid. Hun får en
+takk, Fab smiler og ønsker henne lykke til videre. Kunnskapsbasen om
+henne er full. Snart vet Blunke-Guri det meste, og hun vet ingenting—vil
+ikke og nekter å spørre. Deit er inngangen til å bli kjent, og hun har
+ingen forhåpninger utover vitnemål fra andre som forteller hvordan
+nettet fungerte for dem. Hovedtavlen på Gaysir lister virkelige personer
+tvangsrekruttert til et hendig eksperiment. Prosjektet vil gi svar på
+livets store gåte: Finnes det noen for henne der?
+
+Hun vil la de tre profilene overraske.
+
+Når suksessmålet er nådd høster hun og vil igjen kjenne luksusen å bli
+kjent. Glede, og hvis skikkelig heldig eufori. Deits vil trekke livet
+forover, de er bærere av håp. Før hun kan senke skulderen vil hun kjøre
+prototypetester og bestemme om Gaysir er bortkastet tid.
+
+Hun avtaler med Blunke-Guri å møte om to uker, etter ferien i Tromsø og
+når begge er tilbake i byen. To invitasjoner i fri flyt gjør det
+ingenting å utsette deiten med blekansiktet bak solbrillene. Hun venter
+på Fullklaff som lovte svar samme kveld for deretter å logge av.
+Møysommelig utforming av invitasjonen gjorde henne spent på personen bak
+det uklare bildet overeksponert i lys. Hun ga en bokanbefaling til slutt
+i eposten—slik Fullklaff ba om. Ingen av de andre invitasjonene fikk
+skreddersydd et personlig nikk. Følelsen hun må legge inn det lille
+ekstra til profilen vokser fordi det er Fullklaff hun mest av alt vil
+lære å kjenne. Hun anbefaler en norsk roman fra det siste tiåret og er
+såre fornøyd. *Hav av tid* av Merete Morken Andersen fikk
+litteraturpriser. Hun forstår det triste tema ikke passer alle.
+Følelsene i den nøye sammenvevde historien appellerer forskjellig. Mange
+hadde ikke oppdaget romanperlen blant de nyere norske utgivelsene.
+Fullklaffs respons på litteraturtipset er minst like spennende som
+svaret på invitasjonen til en deit på kafe.
+
+“Fullklaff må svare ja.”
+
+Tenkte hun.
+
+Svarte Fullklaff ja til en invitasjon å være med på kafe, eller nei?
+
+Nærstudier av bilde og profiltekstene i minuttene etter hun sendte
+invitasjonene avslører hvordan hun slumset da hun plukket utvalget. Hun
+venter. Sorthvitportrettet viser blondine nummer to. Hode til Fullklaff
+er vendt mot vinduet der en katt står i vinduskarmen. Rasekatt, ikke som
+den avdøde skogkatten hennes, påkjørt da han slapp løs i gatene utenfor
+portrommet.
+
+Fullklaff liker katter. Hun føler sterkt profilen virker lovende.
+
+Invitasjonen gikk klokken 20:34. Kafemøte på Frogner i nitiden skjer
+mellom venner, eller er det en deit. Flørt? Hun beregner når hun kan
+vente Fullklaff tilbake foran tastaturet hvis det er det siste. Hun ble
+lovet et svar samme kveld.
+
+Blunke-Guri fyller tiden mens hun venter, en stund knoter de med
+praktikaliteter ved avtalen, deretter går statusprikken inntil enavnet i
+oransje. Hun venter på Fullklaff. Blunke-Guri har vært på ferie i
+Tromsø, og hun skal reise samme vei førstkommende helg. Begge ser
+tilfeldighetene og lar være å si mer om saken. De er ubestemmelig
+opptatt. Stilletiene unngår begge det klamme møte mellom to kropper.
+Deres avtale er grei, ryddig, sikker og det er greit å utsette selve
+møtetidspunktet to uker. Nysgjerrighet knytter hun til kvinnen med den
+perfekte profilen. Forvirring og forbauselse lammer kort hjernen. Hun
+oppdager Dark Horse er den eneste av de tre profilene som fyller alle
+kriteriene hun satte på utvalget. Tre profiler mottok invitasjon til
+deit. Hun hadde det travelt, plukket tilfeldige enavn fra et søk på
+hovedtavlen der hun allerede utelukket menn, kvinner utenbys fra og
+røykere. De er pålogget, og det var siste kriteriet. Hun forstår hvor
+raskt beslutningen ble tatt. Det må ikke påvirke avgjørelsen. Hun kan
+håndtere en krise, og to kriser går enda greiere. Profilen til Fullklaff
+avslører kvinnen er lavere enn 170 centimeter. Blunke-Guri er taus om
+røykestatus.
+
+“Jeg røyker ikke.”
+
+“Godt.”
+
+Sa hun.
+
+Mildt lettet. Sjokkert over hvor slumsete hun velger prosjekter, hun er
+altfor rask på avtrekker, og erkjennelsen skaper usikkerhet til hele
+planen. Fjeset med solbrillene gjør ingenting for henne. Blunke-Guri ser
+ut som en røyker selv om kvinnen nekter. Kanskje det var den hvite
+huden? Fraværet av en status må bety det er mistanke om
+nikotinavhengighet. Kynismen smitter. Hun liker det ikke. Det raskere
+hun forlater nettdeiting med en kjæreste, eller visshet om at
+tilværelsen på Gaysir er tullball, det bedre.
+
+Deiten med Blunke-Guri er i rute. Hun unnlater å stille flere spørsmål
+og der slutter meldingene. Lenge før Fullklaff kommer tilbake fra
+kafetreff har de snakket ferdig.
+
+Sengen er stor og dyp—hard slik hun liker. Trøtt. Hun venter i sofaen,
+tastaturet står uvirksom og prikken går i oransje for uvirksom. En grønn
+prikk foran enavnet til Fullklaff gjør at kroppen spenner, musklene
+venter forventningsfull og det er ingen vei tilbake. Hun er klar.
+Fullklaff uteblir lenge. Søvn må vente. Hun oppdager meldingen i
+innboksen før den grønne prikken inntil enavnet. Lyssignalet forteller
+kafebesøk på Frogner er slutt og kvinnen på Frogner sitter foran
+datamaskinen. Hva blir dommen? Meningen med dagen koker ned til
+øyeblikket foran skjermen, hun venter på et svar, minutter før midnatt
+og før begynnelsen på en ny dag sitter de spent.
+
+Fullklaff begynner forsiktig, skriver hun liker bokanbefalingen og
+avslører den var godt kjent, allerede lest og fordøyd.
+
+“Forfatterinnen har god psykologisk innsikt.”
+
+Hun er glad de har noe å snakke om og tenker på skrivekurset hun tok med
+Merete Morken Andersen. Forfatterinnen anså hun for å være Norges beste
+redaktør. Hun sporer ikke i romanen spesiell psykologisk kompetanse og
+stusser på ordvalget. Teksten fanger det varsomme i sorg, fletter
+personlige prøvelser i en velskrevet øm skildring og viser stemmen bak
+er en kunstnersjel. Grepet om leseren sitter fra første til siste side.
+Leseren føler smerten på sidene. Merete Morken Andersen sa opp
+redaktørstillingen i landets største forlag, første glimt av hvilke
+talent hun besitter fant leser i uttrykk om et ungt menneskes selvmord.
+Teksten er forskjellig fra alt forfatterinnen skrev tidligere. Hun lar
+seg overbevise om forfatterskapet. Samtalen med Fullklaff flyter
+naturlig når fokus er teksten.
+
+Kvinnen bak profilen Fullklaff liker Merete Morken Andersen. Det har de
+felles.
+
+En anelse tilbakeholdenhet føler hun fra profilen håpet er hektet til.
+Hun er forskjellig fra forfatterinnen. Kunstnersjel versus en
+firkanttenker. Det var vanskelig å beskrive hvordan hun tenker, kjemper
+mot strømmen og prioriterer.
+
+“Nerd beskriver meg best.”
+
+Sa hun til venner.
+
+Folk legger mer i uttrykket enn hun vil, og i dyp konsentrasjon klarer
+hun stå fram som alt annet enn usosial og ensporet. Ordbokdefinisjonen
+på nerd. Folk tror henne ikke alltid. Mistenker koketteri, et spill for
+galleriet.
+
+Innsmigret og tilgjort nedsabling av egenskaper for å oppnå motsatt
+effekt. Ofte får hun direkte komplimenter, folk aksepterer ikke raskt at
+hun er nerd.
+
+Mistenker de hun lyver?
+
+Kort avslutter Fullklaff med konklusjonen hun må akseptere. Såpass
+forstår hun.
+
+“Beklager, jeg er allerede på vei ut på deit med noen jeg traff her
+inne.”
+
+Svaret treffer der det skal, og hun føler kraften i all styrke. Utslått!
+
+Tre invitasjoner og to tilbake.
+
+Kan hun la være. Kommentaren Fullklaff gjør om Merete Morken Andersen
+tolker hun dithen bokanbefalingen falt pladask gjennom.
+
+“Psykologisk innsikt, tja, sporer ikke det i teksten. Tvert imot,
+dramaturgien er kjernen i bokens suksess. Jeg mener Merete personlig er
+en smule fluffy. Fordi jeg åpenbart bommet, her er en ny bokanmeldelse.”
+
+Skrev hun.
+
+Hva betyr ordet fluffy? Innsikt i sjelen er uttrykket, altfor vagt og
+ubestemmelig leter hun etter ord. Poenget er bokens dramaturgi,
+fortellingen, dets indre oppbygging lar seg veksle i en dypere
+forståelse av menneske. Hvis Fullklaff tror de har en faglig uenighet
+vil hun lukke misforståelsen. Ferden starter med en bokanbefaling nummer
+to, en bok skrevet av Odd E. Surén. Valget faller på *Diskrete
+kulisser,* en av hans novellesamlinger. Boken er fylt med småtekster i
+Kjell Askildsens ånd. Fullklaff må ha lest Askildsens samling *En
+plutselig frigjørende tanke,* kanonlitteratur blant norske noveller
+lovprist av åndseliten. Hun mener også neste anbefaling må tilhøre
+språkgruppen, og Surén er odde nok til å klaffe. Svenske forfattere er
+bra hvis hun overser krimlitteraturen. Valget *Hav av tid* feilet og det
+måtte bli den skoløse bergenseren.
+
+Nederlaget fra avvisningen sitter dypt. Erkjennelsen likeså. Håper hun å
+gjøre om beslutningen? Tvinge Fullklaff til å innse hvis det er to deits
+å velge mellom, da passer hun best. Håpet var rettet dit, og
+tapsfølelsen sitter i kroppen.
+
+Hun er en konkurransetenker og bortsett fra faktum nettflørting er
+forskjellig fra konkurranse er det ingen grunn til å stoppe. Umiddelbart
+svarer Fullklaff. Fluffy virker ikke bra, men det kommer ingen motstand
+fra Frogner og påstanden står uimotsagt. Ingen kommentarer betyr ingen
+krangel. Fullklaff presiserer hun mente psykologisk innsikt. De hadde
+jobbet sammen—kjente hverandre, og hun tolker svaret. Fullklaff advarer
+mot å si mer—si noe ufordelaktig om venninnen.
+
+Svaret gjør tapet større. Hun liker Fullklaff mer. Faktum er vennskapet
+og forståelse for litteratur er enda et bevis på kompatibilitet.
+
+“Jeg gikk skrivekurs med Merete Morken Andersen og kjenner metodikken
+der musikk trigger sansningen.”
+
+Hun krydrer meldingene med frivillig ekstrainformasjon—byr på seg selv.
+Nekter å gi slipp. Hun jobber ikke med litteratur. Skrivekurset strakk
+seg over to dager og favnet ordflom, lyd og bilder, lukt og impulsive
+skriveøvelser—uten stopp. Kort fortalt, inntrykket er at metodikken til
+Merete Morken Andersen er fluffy, ikke for alle. Hun ville ikke påstå
+den er preget av psykologisk innsikt, mer psykologisk intuisjon. Forstår
+Fullklaff forskjellen? Skal hun utdype.
+
+Nok sagt.
+
+Trykk send. Se hva som skjer. Ingen respons i kveld.
+
+Tre invitasjoner og to tilbake.
+
+.. _section-10:
+
+11
+==
+
+Skuffelsen av å bli avvist blander seg med fryd over å ha sikret avtale
+om deit. Seieren vil hun bokføre om to uker når planene iverksettes. Hun
+våkner og logger på Gaysir for å se spor fra natteaktivitetene. Hun
+finner meldinger og søker på utvalget. Godt synlig på toppen av
+hovedtavlen henger Blunke-Guri.
+
+“Hallo, hallo, Blunke-Guri. Hvordan går det?”
+
+Vil hun spørre, tenker i stedet og lar være. Avtalen var sikker, hun
+ville ikke risikere å ødelegge målsetningen når hun først kom så langt.
+
+“Jeg ser deg nok.”
+
+Ville hun si, sende hei, men går i gang å sjekke status. Hun søker og
+får bekreftet alle har lest invitasjonen. Hun har ennå ikke slettet
+meldingene fra Fullklaff og finleser dem for å være trygg på at det ikke
+er mer å svare. Hun bekrefter løse tråder er lukket. Blunke-Guri våker.
+Hun har sikret deit og vil ha svar fra neste før hun feirer. Dark Horse
+setter henne på sporet. Svaret fra den tredje og siste invitasjonen er
+ikke et svar, snarere et spørsmål og invitasjon til flere.
+
+“Hvem er du. For eksempel hva gjorde du i ferien?”
+
+Tredje invitasjon til Dark Horse krever oppfølging. Hun frykter
+konsekvensene av spørsmål og svar, den samme endeløse utforsking hun
+gjorde med Fab før følelsene la seg lik en snor rundt halsen og kvelte
+kritisk sans. Prosessen er omstendelig. Hun aner det ligger mer arbeid i
+å pleie brikkene allerede på brettet. Ferien var ikke over. Regnværet
+utenfor vitner om ventetid før snøværet kommer og avgjør. Lange dager
+markerer årstid. Luften har en varm bris fra sommeren. Kolleger for alle
+vinder. Ingen spør hva hun skriver. Definitivt skriver hun ikke på
+dokumenter om teknologi, eller kundegrunnlaget på regionskontorene.
+Kravspesifikasjoner. Hun sender ingen epost forespørsler om status—tar
+ingen initiativ og skjeller ikke ut noen. Jobben i juli er en rimelig
+meningsløs øvelse i flaggstangtitting. Bokstavelig talt. Vinden blåser
+opp tre av selskapets logoflagg som henger utenfor i allslags vær.
+Bortreiste kolleger kan verken veiledes og beordres til lydighet.
+Smiskes, briskes og trikses med. Tiden fordriver hun lett på Gaysir.
+
+Spørsmålet til Dark Horse er konkret, det er enkelt å svare. Årets
+feriedager, alle som en, bruker hun til ferieturer med venner til
+historiske steder. Hun besøkte et vennepar i Reykjavik februar.
+Førstkommende uke skal hun til bestemoren i Tromsø. Oktober booket hun
+inn Bulgaria. Hun vil besøke den gamle romerske byen Plovdiv der fjorten
+venninner planlegger antikkferie og studier. Sant nok, hun kjenner bare
+tre i reisefølge, men det er ingenting å si på organiseringen.
+Billettene er kjøpt, og hun står klar samme kveld ferien starter. Turen
+til Plovdiv skal nytes til fullt, og påvente avreise sitter hun i Oslo,
+alene på jobb.
+
+Ærlig og redelig svarer hun Dark Horse. Der sitter svaret, tenker hun, i
+sannheten. Svaret er ikke egnet til å imponere. Svaret vekker
+nysgjerrighet, kanskje?
+
+“I sommer har jeg lest til førerkortet.”
+
+Slenger hun etter for å motvirke inntrykket hun sitter hjemme og gjør
+ingenting—for det har ikke vært ferie i år å snakke om. Hun forteller om
+Reykjavik i februar, Plovdiv i oktober og Sibir i september for å gjøre
+det mer interessant. Sibir er ikke bestemt enda, og hun tror
+historieforeningen vil vente med å bestemme endelig til neste år. Svaret
+er egnet til å utdype og dekke over fraværet av fridager i juni og juli.
+
+Alt er sant. Tygg på svaret: Er hun interessant?
+
+Dark Horse har en beslutning å ta, og hun vil roe tempoet. Gi dem tid
+til å tenke. Det er flere veier til suksessmålet. Blunke-Guri er en. Hun
+vil takle et par spørsmål fram og tilbake uten å la følelsene løpe
+løpsk. De forsiktige skrittene appellerer, hun forstår dem, og
+gjenkjenner tvil. Dark Horse vokser i den ustøe tilnærmingen i et farlig
+landskap.
+
+Aldersforskjellen er et tema. Hun var selv i tvil, men valgte å sende
+invitasjon for å få tre. Problemet er Dark Horse har de samme
+betenkelighetene. Spørsmålene kommer på løpende bånd. Hun tenker de er
+en høflig avvisning, et forsiktig forsøk på å finne en hake,
+unnskyldning for å takke nei. Hun svarer etter beste evne og kjemper for
+å sikre deiten. Dagene er de samme, tomme små dykk til dagens spørsmål.
+Hjemme skal hun møte Gaysir og gå på deits. Hun tar kontakt etter
+hjemkomsten fra Tromsø, sender meldingen som minner om invitasjonen hun
+sendte. Planen er bekreftet. Det lyser grønne prikker inntil alle
+enavnene på hovedtavlen. Bilder henger uendret. Blodfattig hvitt
+spøkelse i sorte gjennomtrengende solbriller stirrer tomt, får ikke høre
+de endeløse fortellingene hun gir Dark Horse som suger dem opp uten å
+love noe som helst. Annie Lennox utseende gjør ikke inntrykk. Redselen
+for å ødelegge hva hun har oppnådd sitter i hver pinefylte
+uthalingsteknikk. Hun må til Tromsø, deretter kan de snakke når hun er
+hjemme igjen.
+
+Skjermflimmer. Kolleger beveger seg i øyekroken, de kjenner ikke slitet
+og stresset med å nettdeite. Fullt oppreist kan de skue skjermen, se
+nettsidene til Gaysir, grelle og glorete, blå bakgrunn med et klumpete
+ikon øverst. Bilder av bare overkropper, annonser i glam, ben, skjelett
+og andre blikktjuver. Folk i seriøse bedrifter surfer ikke på Gaysir.
+Hun ergrer seg over å sitte i kontorlandskap. Heldigvis er kollegaen som
+sitter bak sjelden på plass. Stadig mer tid foran hovedtavlen i vente på
+svar begynner å bli pinlig. Paranoid veksler hun mellom vinduene med
+hurtigtaster og blar mellom skjermbildene. Hun venter forgjeves på en
+reaksjon som aldri kommer. Hun sitter med en lysende grønn prikk og
+venter på meldinger fra Blunke-Guri. De er enige. Skal de snakke før
+avtalt? Hun er ikke nysgjerrig på kvinnen, spør ingenting og får ingen
+spørsmål tilbake. I stedet føler hun nysgjerrighet mot den andre
+profilen; uro, spenning, eller sitrende forventning. Hun får ikke ja,
+spørsmålene er høflige, forsøk på snill avvisning og hun forstår
+posisjonen—respekterer det til og med standpunktet. Dark Horse er en
+utfordring der Blunke-Guri er flat og uinteressant. Uken løper. De tar
+verken direkte kontakt, eller søker andres profilforside. Suksessmålet
+er alt hun evner, og hun enser ikke hvordan blikket blokkerer for
+framdrift.
+
+Ballen Blunke-Guri glipper fra første stund.
+
+Hun stiller ikke spørsmål. Vet knapt om det er fordi hun ikke aner hva
+hun skal spørre, eller hvorvidt hun vil vite svaret. Mulig hun
+simpelthen er redd for følelsene.
+
+Overflødig tid går med til å skrive lange svar til Dark Horse om hva hun
+gjorde i ferien. Oppgaven synes enkel. Hun skriver på rams hva hun kan,
+redselen for å grave i andres drømmer strekker seg lik en fjelltopp over
+skyene. Hvis hun framprovoserer en reaksjon der krav og ønsker vil
+utløse større forhåpninger. Hun holder enkle suksessmål. Dark Horse spør
+om skriveriene hun gjør på fritiden. Svaret hun gir er dulgt, for å
+erkjenne hun skriver og hva hun skriver blir altfor privat. Dark Horse
+har truffet en grense. Hun kjenner ubehaget og søker på eget navn.
+Resultatet bekrefter hvem som helst kan google og finne hva de trenger
+etter to epost. Søket åpner mapper, bilder og avslører hovedlinjene i en
+lang og brokket dannelse. Skriveriene må være privat til de blir bedre
+kjent. Hun nøyer seg med generelle svar.
+
+Suksessmålet er en deit med noen hun treffer på nettet. De trenger ikke
+bli kjærester. To mennesker møttes og avgjør om de har framtid. Enkelt.
+Håp er målet.
+
+Hun bruker for tid på svarene til Dark Horse. Svar på svar, dråper av
+selvet bygget på et overflatisk lag med tilknyttinger. Det er deilig å
+prate om seg selv, og hun får løfter om deit. Suksessmålet sitter langt
+inne. Dark Horse kvier seg for å si ja. Hun har ingen sjanse. Hun gjør
+en innsats for at det skal det gå bra. Heldigvis har hun Blunke-Guri i
+bakhånd, en sikker deit. Feiring før tiden er ikke lov. Målet i sikte må
+aldri gå miste. Et instinkt forteller det er viktig å holde dører åpne.
+Kort og presis, to epost til to enavn. De som er igjen etter Fullklaff
+høflig og kontant avviste deit på en kafe.
+
+“Jeg er tilbake i Oslo, inviterte til deit og jeg mente det.”
+
+Uken i Tromsø bytter hun daglig profilbilde, gjerne oftere. Skriver små
+statustekster og tar god tid foran de grønne prikkene. Overveldende
+tomt, Blunke-Guri sender ingen meldinger i løpet av uken, spørsmål eller
+blunk. Fraværet av humor gnager. Spøkelsesbildet er for alvorlig. Øye er
+sjelens speil, sier klisjeen. Hun holder armlengdes avstand til
+Blunke-Guri. Hun er ikke nysgjerrig. Kanskje det er hennes oppgave å
+være nysgjerrig, stille spørsmål, blunke og slenge en kommentar. Hun
+holder armlengders avstand, oppdatert daglig status, publiserer bilder
+fra fisketuren med onkelen og fjellvandring i Tromstinden like ovenfor
+huset til bestemoren. Hun deler villig vekk ferieminner i statusfeltet,
+og sender ingen direkte spørsmål til meldingspostkassen. Hun får ingen
+spørsmål heller.
+
+“Jeg mente det.”
+
+Gjorde hun? Suksessmålet kan ta uendelig tid og hun må forsere.
+Venteleken er ikke noe for henne. Hun har vondt og vil flykte. Seire en
+siste gang, og finne ro til noe annet.
+
+Historien ligger og vugger i bakgrunnen, skremmer og driver framover.
+Men en grønn prikk lyser nærværet og følger i øyekroken. Irritasjon
+vitner om noe der—en dragning mot profilbilde og prikken, grønn og
+oransje blandet.
+
+Fri kastet hun seg inn i debattforumet og der krangler hun så busta
+fyker.
+
+Avviser alle henvendelser. Raskt. To meldinger, maksimalt tre og hun
+forklarer høflig nettdeit er uinteressant. Aldri uten å sjekke bilde og
+profiltekst. Utseende, røyker de? Avvist. Gaysir kunne like godt
+utstedte en stemplingsfunksjon, en hake de kunne hekte straks
+vurderingen er gjort.
+
+“Veid og funnet for lett, beklager.”
+
+Hun skriver til det ikke lenger er mer å si på forum, debattinnlegg og
+de høfligste avvisninger til damene på hovedtavlen som tar kontakt.
+Deretter er det stopp. En kvinne fra Lillestrøm stiller et årvåkent
+spørsmål, tar henne på kornet, og hun får seg aldri til å avslutte
+samtalen deres. Heller lar hun den løpe og slik går ukene til et
+spørsmål for mye, det som skaper følelsen av å være beglodd,
+gjennomsiktig. Damen fra Lillestrøm visste for mye. Hun ble googlet og
+avslørt.
+
+Hun visste en ting etter tiden på Gaysir; makten er skjevt fordelt.
+Ubehag og angst. Slik føler hun det må være for gasellen når tigeren
+sniker seg opp og biter i halen.
+
+“Hva heter du så jeg kan google deg?”
+
+Hun bestemmer seg for å sjekke vem hun er som henger i kulissene. Fake
+har lært henne det er viktig å sikre svar, falske identiteter som leker.
+Hun har et privatliv å redde. Døgnet hun ventet på navnet til Fab var
+nervepirrende. Hun skulle google navnet raskt og finne bilder. Fab er en
+person, et ego, beviselig bosatt i Lillestrøm og nysgjerrig på henne.
+Smilet virket kjent, bølgene i silhuett, intelligent presisjon gjemt i
+skygger. Gjensidig googlet jevner det seg ut. Like raskt som enavnet lot
+seg bekrefte sender hun mobiltelefonnummeret og inviterer til å ringe.
+
+Ingen ringer. Tre invitasjoner utfordrer Gaysir, søker gjensyn av
+opplevelse og bekreftelse på kanalen. Neste gang vil hun gjøre ting
+bedre. Grønne prikker lyser opp hovedtavlen. Rekker i grønt, oransje
+signaliserer inaktive profiler pålogget. De stirret, ser på når
+Blunke-Guri bestemmer hvordan svare på invitasjonen.
+
+“Jeg er tilbake i Oslo, inviterte til deit og mente det.”
+
+Sa hun.
+
+“Var det fint i Tromsø? Jeg simpelthen elsker sånne som deg her inne,
+som vil bli kjent. Det er bra.”
+
+Urolig. Svaret fra Blunke-Guri har for mye tekst. Hun leser videre.
+
+“Beklager, men jeg har fått kontakt med en gammel fasinasjon her inne og
+vil vie oppmerksomheten min der.”
+
+Svaret fra Blunke-Guri kom i det minste kjapt, og følte hun ikke
+lettelse ville hun smakt skuffelse. Halvannen uke har skiftet det sikre
+suksessmålet til avslag og rungende nei. Utseende lik Annie Lennox gjør
+ingenting for henne. Kanskje øyene bak de mørke solbrillene alltid vil
+være skjult. Og bra ville det være. Alle dører må ikke åpnes. Besk
+ettersmak kommer fra faktum invitasjonen sendte hun på grunn av et
+blunk. Et klart og tydelig blunk fra Blunke-Guri. Er det lov å trekke
+seg fra et tilbud du selv initierer? Reglene framsto som uklare. Hun vil
+legge inn en protest. I det minste å spore et opprør og sette grensene i
+ettertid.
+
+Uten å framstå som surmaget returneres hun et svar.
+
+“Lykke til videre. Det går fint, husk du kontaktet tross alt meg først.”
+
+Husket du blunket? Ingen er såret, og det er unødvendig å si mer. Stiv
+maske, ingen vil omgjøre beslutningen tatt.
+
+“Du kan ikke tvinge noen å elske deg.”
+
+Tenker hun.
+
+Tre invitasjoner og en tilbake.
+
+.. _section-11:
+
+12
+==
+
+Vil hun bli elsket, eller ønsker hun bare å bekrefte for seg selv at det
+er mulig for en som henne å finne friere på nettstedet. Sannsynliggjøre
+en sannsynlighet for å gjøre opplevelsen meningsfull. Klisjéer bulker
+seg opp i hode, hun lurer fælt hvorfor energien sprudler og presser fram
+spørsmålet. De har stirret på hverandre en uke, hun har svart på
+spørsmålene til Dark Horse og unngått blikket i det grønne lyset til
+Blunke-Guri. Hun vil høste gevinsten i et prosjekt satt i gang før
+Tromsø.
+
+Hun ville mer og søker svar.
+
+“Hvordan var familien i Tromsø. Når skal vi møte?”
+
+Var det et ja? Dark Horse fortsetter å overraske.
+
+Og glede.
+
+Spørsmålet er der klar til å gripes. Hun snakker gjerne om ferien.
+Skrive svar var enklere enn å finne et sted de kunne møte hverandre.
+Rammene for deit hadde hun ikke tenkt over før, og stilt ovenfor
+anledningen er det de første kritiske sekundene umulig å feste seg til
+en ramme. Hvis dette faktisk skal skje må hun foreslå et sted. Dark
+Horse venter et svar.
+
+Hun hadde vært overbevist den tredje invitasjonen ville gå samme vei som
+de to andre. Fullklaff takket nei første kveld. Timene ferske etter hun
+avskrev Blunke-Guri som ville vie oppmerksomheten mot en annen.
+
+Det var ingen såre følelser. Spøkelsene var visket bort, de bekreftet
+bange anelser om Gaysir, og selvtilliten strutter. Hun er smart, pen og
+frister de beste. Her var det ingenting å si på selvfølelsen.
+Intuisjonen sier sterkt ifra, og utfallet er klar tale: Gaysir suger.
+Ingenting gleder mer enn å motbevise knirket i bakhode som sier Dark
+Horse er utilgjengelig, umulig—en fangst. De utvekslet navn og hun har
+gjort et kort og overflatisk søk. De har likheter bortsett fra der hun
+faller stiger Dark Horse. Profilen bygger rundt en dagbok i lette
+anekdoter og på vennelisten gjenkjenner hun fjes fra So tilhørende de
+andre. Hun er sjanseløs. Når vil denne damen som gjemmer seg bak
+nysgjerrige spørsmål treffes. Hun strekker seg og nyter rått det flotte.
+Høy. Smart. Streng. Uoppnåelig.. Hun ville elske å ha feil.
+
+Dark Horse venter på svar.
+
+To avsnitt er nok til å beskrive oppholdet i Tromsø. Ivrig rekker hun
+ikke å reflektere over senteret i bevisstheten. Heller ramser hun opp en
+liste med barer og kaféer i Oslo, en for hver bydel i sentrum og lar det
+være opp til Dark Horse og velge sted. Valget er simpelthen for
+vanskelig fordi i hode foregår et kaos inntrykk og blikket flakker.
+Hjernen klarer ikke stoppe før hun trykker på knappen for å sende
+meldingsvaret.
+
+Veikt. Feigt. Kleint.
+
+Hun angrer på svaret straks meldingen er sendt. Mer spesifikk kunne hun
+være. Dark Horse fikk et utvalg på et halvt dusin kaféer spredd over
+byens ulike hjørner. Mangel på struktur og kraft i svaret skjemmet. Hun
+ville gi et mindre sluskete og ubestemmelig inntrykk, og banner i sitt
+stille sinn. Hun må gi et annet svar.
+
+Hun re-sender en ny og kortere melding.
+
+“Glem siste melding. Ring og vi blir enig!”
+
+Mobiltelefonnummeret ligger ved, og hun sender beskjeden fylt av en
+barnslig glede over at hun ganske snart vil høre en ny stemme. Har Dark
+Horse dialekt? Mange spørsmål og en forventning som gnager og sliter mot
+intuisjonen. Hun seirer, suksessmålet er innen rekkevidde. Et møte, en
+katastrofe, eller noe annet.
+
+Hun lurer på hvor lenge det vil gå før telefonen ringer.
+
+Erfaringen med Fab tilsier et døgn. All erfaring hun har.
+
+Fullklaff mistenker hun går på deit, og mistenkt er nettopp Fab. Tanken
+er ny. Hun skyver bevisstheten vekk, og tenker det er et stort sjalu
+spøkelse, bortsett fra hun føler ikke brodden. Lykketreff er å slippe
+forpliktelsene—pakken til Fab, utilsiktet og motvillig ble hun droppet,
+alltid like heldig. Fullklaff kunne ikke være perfekt. Minnene av å være
+vraket virker sideordnet. Sjalusien stikker ikke dypt. Mye energi
+kanaliserer hun inn i suksessmålene. Snart vil teateret spille sirkelen
+til ende. Én samtale går raskere enn tre til sju meldinger for å avtale
+tidspunkt og sted. De må finne en dag, og om de møtes til lunsj eller om
+kvelden vil si mye på tonen. Meldinger tar tid og hun oppfordrer Dark
+Horse å ringe for å gjøre neste skritt enklere. Grønne prikker lyser opp
+søket og trekker blikk. De tjue besøkende skuer mot de samme tre til
+fire gode enavnene som frister dem alle. Fab trekker blikk og krever
+oppmerksomhet. Fullklaff synes å synkronisere tilværelsen rundt
+Fab—derav mistanken og stikk av lettelse.
+
+Hun har en plan.
+
+Fab er forbudt for henne, profilen utilgjengelig og innesperret, eller
+rettere sagt hun er sperret ute. Alle andre kunne se profilen fra
+Lillestrøm av hjertens lyst. Blokkeringen er frivillig. Hun kanaliserer
+energi mot Dark Horse for å bevise hun rett og slett klarer dette fint.
+Planen er i ferd med og lykkes. Det er lenge siden hun har tenkt på Fab,
+det føles som måneder, men det er bare to uker.
+
+Første erfaring på Gaysir på åtte år og hun har forbud mot å se, høre og
+drømme. Trusselen om å blokkere profilen hennes er nok og setter alt på
+vent. Veloppdragen og bundet av konvensjoner, respekt for de personlige
+grenser har aldri vært viktigere. Førtiår overrasker hun over hvor
+selvgod tilværelsen har blitt. Kortsiktig selvbedrag, knutepunkter med
+regler brutt sekunder etter de er uttalt. Falske profiler gir en
+inngang. Profilbildet til Fab endrer seg til en vågal utfordring i
+singlet, puppekontur, kropp—silhuett, og et skjelmsk blikk mot kamera.
+Samtalen dem imellom skvulper i bevisstheten, forbannet hviler minnene.
+Hun lar seg ikke lure til å besøke profilen. Fabs grønne prikk lyser
+bortenfor øyekroken—utilgjengelig.
+
+Følelser av medlidenhet, vemod? Hun skulle gjerne kontaktet Fab og gitt
+en klem. Borte er det innelukkede forsiktige vesen, sorthvit portrettet
+til en lærer. Desperasjon uttalt i en singlet, åpenbart for ingen
+bortsett fra henne. Jobben med å omfavne og trøste gikk til neste
+profil. Hun mistenkte den perfekte profilen hun aldri traff for å være
+kvinnen Fab lener seg mot. Fullklaff virker stormforelsket og poster
+meldinger i statusfeltet, små hjerter og dulgte hentydninger om den ene
+sanne kjærligheten, og hun gjør koblingen raskt. Driver hun med
+sjalusidrevet paranoia, eller sanselig intuisjon som nesten aldri tar
+feil? Forestillingen om at Fullklaff treffer Fab danner hun over tid og
+tankene fester seg ettersom hun registrerer de grønne prikkenes mønster
+og ser dem danse på hovedtavlen hver kveld.
+
+Kammerspillet som utspiller seg kan hun ingenting gjøre med. Hun har
+sine egne mål. Dark Horse ringer ikke. Suksessmålet virker nært og
+likevel langt borte.
+
+Galgenhumor står det i ordboken er forsert munterhet i en fortvilt
+situasjon. Hun trenger mye av det—galgenhumor for å komme gjennom dagen.
+Skuffet. Utvilsomt. Nedturen sitter i kroppen og nekter å riste løs.
+
+“Jeg har tenkt og det vil være feil med møte nå.”
+
+Skriver Dark Horse.
+
+Deretter skriver hun noe om en ekskjæreste som vaker i bakgrunnen. Ønske
+om å være ryddig. Tiden er ikke riktig. Unnskyldningene står i kø, hun
+gjenkjenner dem og ser fornuften i hvert argument for hvorfor de ikke
+bør møte til deit. Avvist med tre ulike grunner, høflighet i mange lag,
+en konklusjon er alt hun mangler. Eneste måte å avslutte direkte, rett
+fram og ærlig. Hun svarer som sant er at intuisjonen advarte. I bakhode
+lå en mistanke om at bak dialogen med Dark Horse var høflighet.
+
+“Jeg sendte tre invitasjoner.”
+
+Erkjenner hun.
+
+Og hun forteller hvordan Fullklaff og Blunke-Guri takket nei på grunn av
+andre de ville vie all fokus.
+
+“Du sier i praksis det samme.”
+
+Knapt. Bittert. Hun forsøker å skjule skuffelsen, men det er vanskelig.
+Tonen i anklagen inneholdt mye sant. Galgenhumor og ærlig skuffelse. Hun
+kommer ikke utenom. Tilståelsen at det var flere invitasjoner, en bukett
+enavn måtte sies for renselsens skyld. Naken har hun alltid tydd til
+sannheten, eller hennes versjon av hva som er sant.
+
+Suksessmålet unnslapp i alle tilfelle. Punktum. Tre invitasjoner, ingen
+tilbake. Hvorfor var den siste fiaskoen mye hardere å svelge?
+
+.. _section-12:
+
+13
+==
+
+“Shit happens, but why does it always happen to me?”
+
+Tapt hadde hun gjort før. Mange ganger. Slums og latskap gjør et tap
+ikke er å unngå. Utfordringen slik hun møter livet er å gjøre sitt
+beste. Seire hentes i det å gi opp, aldri låse seg helt og ta ekstra
+skritt i pur motstand for å telle avstanden til målet. Slik visste hun
+bedre til neste gang hvis det var verdt å strekke nakken.
+
+Skrittene er seier alene, hver dag i live, latter og glede i bølger av
+lykke.
+
+Suksessmålene unnslapp, konklusjonen måtte være farvel til Gaysir: Ta de
+siste endelige skrittene. Forlate nettsamfunnet og finne noe bedre å
+gjøre. Erkjennelsen som ligger i nederlaget smerter, skvulper i
+bevisstheten og blokkerer handling. Kroppen er paralysert og ute av
+stand til å feie det hele til side.
+
+Konkurranseinstinkt versus Dark Horse. Veien kan like gjerne være
+tålmodighet. Hun venter på noe skal skje.
+
+Og det gjør det.
+
+Fab logger av nitten minutter over midnatt og tar ikke bryet å slette
+profilbilde. Singletten står igjen som et åpent sår. Ingen merker Fab
+lyser inaktiv før neste dag. Fullklaff forsøker tøft å holde masken,
+utestengt i følt smerte. Hun har medlidenhet for dem begge. Fullklaff
+søker tilbake, men den korte stunden hun kjente Fab var det åpenbart
+damen fra Lillestrøm hadde smak for drama. Hun forsøker ikke å dømme.
+Det er menneskelig å spille den sårede part og snu ryggen når skremt.
+Straffen Fab utøvde er hard, nådeløs og alle lider.
+
+Hvem gråter hun for, Fullklaff eller seg selv?
+
+Hun gjenkjenner et mønster hos kvinnen fra Lillestrøm, ser hvordan
+Fullklaff strekker egen nakke og møter en kald skulder. Minst fornøyd er
+Fab, og midt i natten gjør hun kort prosess og slukker det grønne lyset.
+
+Følelse av medlidenhet for Fab.
+
+Hun tenker: “Et barn.”
+
+De hadde bare kjent hverandre de månedene. Hun surfer på hovedtavlen
+hver dag og er såre fornøyd med hvor lett det er å unngå kvinnen fra
+Lillestrøm. Hun ser bedre enn Fab forsto. Dagene etter de sist snakket i
+telefonen og hun ble nødt til å skalere ned besøkene på profilen gjorde
+henne søvnløs. Fornuft vant dagen og hun kuttet tvert. Energien gikk til
+prosjektet å skaffe deits, og kun sporadisk registrerte hun sporene til
+Fab og gjenkjente mønsteret. Responsen var taushet. Fraværet gjorde
+vondt, men var håndterbart. Gjenkjennelse fant hun i Fullklaffs
+desperasjon, og suget etter oppmerksomhet fra barnet i singlet. Hun lot
+seg ikke lure. Personligheter på hovedtavlen danset rytmene de alltid
+gjør—en tango for kvelden, en sjanse til reprise. Tjueniåringen Fab
+lever som om det er talløse sjanser å skusle bort.
+
+“Stakkars kvinne.”
+
+Tårene for Fab er ikke lenger hennes anliggende.
+
+Hverdag og venting lyser i grønne og oransje prikker—med kjedsommelig
+rutine legger hun innloggingstidene til faste tidspunkt. Morgenen, like
+etter å ha skiftet pysjamasbukser, tisset på do og skrudd på
+frokostteve. Etter lunsj. Ettermiddag for utlogging fra jobben, og
+straks hun kommer hjem.
+
+Prikkene er irrelevant. Hun søker målrettet, finner tidspunkt og sist
+innlogget gjennom øremerket søk. Tre enavn blir til fire og fem. Hun
+søker på dem og resultatet gir oversikten hun trenger for å følge
+rytmene. Tilhørende profiler beslektet og like får samme behandling.
+Detektivarbeid og intuisjon, beslektet kobleri i nye søk. Tidslinjene
+avslører. Den ene går ut av hovedtavlen, den ene går inn. Tomrommet er
+ikke tomt. Hun får meldinger, små hilsener og blunk. Skrik og subtile
+budskap i statusfeltet kverner hun gjennom en dekoder for oversettelse.
+Hun tviler aldri hvis budskapet er til henne, at det er til henne, og
+tenker kanskje det beste ville være å stille flere kritiske spørsmål.
+
+Kjedsommelighet i system skaper virkeligheter enhver kan tolke etter
+eget hode.
+
+Gleden av å kunne forelske seg gir håp og er verdt tittingen. Profilene
+som avviste henne, og flere, får besøk av måken. Fake flyr og erter:
+“Tittitt.”
+
+Else svarer ikke på telefonen når hun ringer. Hvis heldig får hun svar
+noen timer senere, straks bestevenninnen rekker å høre beskjeden hun
+legger på mobilsvareren. Hun trenger å snakke, og hun kan ikke få
+kontakt raskt nok. Normalt tar det en dag. Venninnen er psykolog med
+aversjoner mot å ta telefonen.
+
+“Hallo, hva vil du?”
+
+Venninnen er i godt humør.
+
+Hun vil forklare hva som skjer, gi en rasjonell og kort beskrivelse av
+livet på hovedtavlen og den falske identiteten Fake hun bruker til
+dekke. Fjolleri, egentlig. Ingenting og alt har skjedd siden sist. Hun
+oppdaterer venninnen, forteller om Dark Horse—den ukjente, en flørt hun
+mistet.
+
+“Hva med tjueniåringen?”
+
+Sa Else.
+
+Hun vinker bort alle tanker om Fab. Situasjonen er mer alvorlig. Else
+trenger fakta, påfyll til hjelp i å gjøre riktig vurdering. Hun trenger
+råd. Hun visste svaret, men trengte noen andre til å si det. Hun ringer
+målrettet venninnen som kan plassere lidenskapen. Else er uforberedt og
+trenger bakgrunnsinformasjon. Tiden flyr, mye endret seg på kort tid.
+Hun forteller om prosjektet, suksessmålene og de tre profilene som slapp
+unna.
+
+Hvorfor var avslaget på den siste invitasjonen hardere å svelge? Hun
+trengte svar. Tomrommet ligger klamt over en følelse, hun nekter å
+slippe tak og ta konsekvensene av å bli avvist. En snill, høflig og åpen
+avvisning—like fullt var hun avvist. Hun mangler akseptable alternativer
+og flyr på autopilot. Det står om livet på Gaysir. Resultatet viser
+eneste riktig er å slette profilen og gå videre. Rasjonelt ligger
+løsningen opp i dagen.
+
+Tredjeparter skal være objektive. Psykologer er en typisk tredjepart, og
+hun kjenner bare en følelsesdoktor. De beste råd gis alltid fra
+venninner, og i Else har hun to løsninger i en person. Psykologen hun
+stoler på etthundreprosent. De snakket sammen uker i forveien, spiste
+lunsj, drakk en milkshake hver på The Nighthawk Diner og drodlet løst
+rundt tilstanden å være singel. Prosjektet hun tenkte på den gang var
+løst tankespinn, men siden de sist møttes hadde hun eksekvert. Hun ville
+avgi statusrapport. En vag idé før turen til Tromsø ble en historie. Hun
+fortalte og ga smakebiter i samtalene. Hun hadde en tanke om at tre
+deits ville skape noe nytt. De satt på et bord og drakk cola—en matbit
+på restaurant. Mest sannsynlig spiste hun en salat. Det hele minnet hun
+bak et slør, vage inntrykk underordnet historien hun ville fortelle.
+Personen bak enavnet Dark Horse skremmer henne. De har felles kontakter,
+likheter og forskjeller. Oslo er en liten by. Største trusselen synes å
+være et vellykket liv, der Dark Horse gjør suksess og har noe som ligner
+en karriere lever hun et ordinært liv. Hun er sjanseløs. Beklagelsene
+sitter tett. Innimellom smatting på sugerøret klager hun høylytt over
+nettets ubarmhjertige dom.
+
+“Fordi det er nettet er jeg sjanseløs.”
+
+Hadde de truffet hverandre på et utested, ville hun og Dark Horse
+muligens hatt et øyeblikk. Attraksjon og tenning var mulig, argumenterer
+hun, der nettet siler og sjansene renner mellom fingrene lik sandkorn.
+Forskjellene blir større, lister med egenskaper i framtidig vennskap
+viktigere. Feilene vokser og er store, varselflagg lettere å unngå.
+Nettet stopper forhold før de begynner. Nå går toget, sjansene er
+forspilt. Hun er desperat etter å snu.
+
+De har utvekslet navn og googlet hverandre. Hun fant to bilder og lite
+annet. Nok til å forstå hun er sjanseløs. Else må hjelpe i miseren.
+Klagesang før fakta, den endelige dommen. Alltid et instinkt foran, og
+like fortvilet hver gang.
+
+Sjansene viste seg å være større enn beklagelsene på The Nighthawk Diner
+tilsa, for Dark Horse sa nesten ja. Hun møter Else på Grünerløkka for å
+forklare. Hun står ovenfor et dilemma. “Hjelp!” Venninnen er vant til
+stemningsskiftene, vet hvordan parere ordvekslinger etter år med
+trening. Hun har tapt, men er høflig avvist med et halmstrå.
+
+“Kanskje til høsten, når jeg får hode over vann. *Hvis* jeg får hode
+over vann.”
+
+Sa Dark Horse.
+
+Dommen er nådeløs.
+
+“Det er akkurat hva jeg sier når jeg ikke vil se dem igjen.”
+
+Hun tenker det stemmer. Sånn måtte hun forstå alt, slik Else ser ting.
+Hun er sjanseløs.
+
+Hun har fortsatt å fly, høyt og lenge. Fake gir luftrom og en kappe av
+anonymitet ovenfor de fremmede. Trøtt og lei, alt virker meningsløs, og
+hun vil vite hva Else mener.
+
+Ergrelsen over å ha spilt spillet og tapt sitter dypt. Eksil i Elba,
+Napoleon aksepterte det heller ikke. Nederlag. Fly for harde livet, og
+finn et lysglimt—håp—noe enda bedre. Let, finn, forfør og glem.
+Rekkefølge irrelevant. Søket etter sex går via overflyinger og flere
+stoppesteder for å gjøre opp status. Tre invitasjoner, tre avslag.
+Status er rødt for fare på ferde.
+
+Stilt ovenfor nederlaget tilstår hun, forteller om suksessmålene hun
+aldri vil oppnå. Hendelsene har blitt til selvoppfyllende profetier.
+Gaysir framstår som en korrupt kanal der mange dramakviins gir tomme
+løfter, serverer livsløgner for de verpesyke. Tre invitasjoner tok all
+fokus og hun vinker farvel til den siste av dem, for alltid vil hun lure
+på hva som skulle til for å sikre suksessdeiter, møter i gjensidig
+respekt med håp om kjærlighet. Ildvann hjelper. Tålmodighet. Hun mangler
+is i magen for det ene, og evner til det andre.
+
+“Jeg innrømmer å være skuffet.”
+
+Hun sa det slik til Dark Horse. Kunne ikke tenke seg en annen måte å si
+fra. Ærlig og rett fram. Hun er veldig skuffet, og kan fint bruke større
+ord, fortalt deit behøvde ikke bety annet enn halvtime over en
+kaffekopp, minimal utveksling av informasjon og aldri behøver de å se
+hverandre igjen. Hun vil gripe tak i Dark Horse og riste til det står
+klart for alle de er ment for hverandre. Hvorfor skusle bort slike
+følelser? Perspektivene veksler, vitner om mangel på balanse i
+tilværelsen der hun er singel for første gang på ti år. Hun vet livet
+står på hold. Tiden vil gi håp, eller er dette slutten på glede?
+Følelsene river i kroppen.
+
+Fri som fuglen, og objektet foran henne har et navn. Hun tilstår og
+trygler, ber om nåde fra dommen.
+
+“Bare kontakt meg hvis, når, om du føler deg fri fra ekskjæresten.”
+
+“Ja.”
+
+Nok sagt, minimalt påklaget fortsetter tilværelsen. Et par dager med
+stillhet og Fake dagboksnuser som ingenting har skjedd. Dybdesøk stopper
+ikke på Facebook, Linkedin og nettsteder for profesjonelle søk. Inntil
+dette øyeblikket hadde hun begrenset snokingen, men slusene åpner i
+desperasjon, vel vitende at økt kjennskap fjerner magien, dreper flatt
+romantiske ideal. Hun vil ha slutt på torturen. Kunnskap er en farlig
+ting, sannferdig klisjefylt forbannelse. Hun roter i ligningsverdier,
+styrereferat og annet kjedelig stoff langt over grensen. Hun finner en
+video fra arbeidsgiver der de ansatte bedriver selvforherligende skryt.
+Presset er vanskelig å stå imot når hun vil vite mer om den tredje
+markøren i kjærlighetsprosjektet. Hun vet Dark Horse flyttet nylig til
+egen leilighet. Badet mangler lys, alt er nytt, seng, den bærbare
+datamaskinen er skiftet til MacIntosh. Hun leser og tolker fra dagboken
+og vet ikke hvorvidt elektronikken var byttet, eller skulle bli det.
+Stikkord fra Gaysir åpner verden til en som sa nei, og veien inn i de
+upålitelige notatene i dagboken sier ikke nok. Stemme, dialekt, keitet
+gange—videoen fra arbeidsgiver på nettet er uvurderlig. Fake får studere
+Dark Horse, se henne tale til kamera. Hun sporer ingen dialekt å snakke
+om.
+
+Hun vet plutselig en hel masse om dette vilt fremmede menneske.
+
+Dark Horse legger informasjon i status og lar det ligge i dager. Budskap
+alle ser. Adferd hun begynner å kopiere. Fake får dybde når status
+skifter innhold. Kulturkanalen på teve viser det russiske dramaet bygget
+på Mihail Bulgakovs roman *Mesteren og Margarita,* og hun gir måken et
+gjøremål i status. Med et halvt øye følger hun sorthvitserien, en
+russisk trøyte i pretensiøs billedspråk, intellektuelt runkeri hun
+følger passer bra i en måkes eksistensielle væren. Over tid og etter
+flere søk vet hun masse om offeret fordi Fake skuffer aldri. Måken
+fanger essensen i galskapen, og presenterer resultatet i hele sin prakt.
+
+Vemod og tristesse, denne kunnskapen. Tapet vokser. Prisen blir
+uoppnåelig.
+
+Toget går, gikk.
+
+Må hun forklare, vil hun fortelle—finnes det en fornuftig forklaring?
+Hun vil snakke og offeret setter grensene de aldri krysser. Hun søker og
+luksusen å bli kjent forsvinner for alltid. En deit ville låst dem til
+en kaffekopp. Blikket rettet ned, blottet for ord og hemmeligheter. Hun
+har ødelagt framtiden som fungerer.
+
+Dark Horse kontakter henne en dag i det blå. Hun mottar en melding og
+blir minnet om invitasjonene som aldri ble sendt.
+
+“Husker du?”
+
+“Jo da.”
+
+Vil hun si kjølig. Hun minnes Dark Horse, fri fra forpliktelser, bånd,
+historie; etter tiden gir dem en sjanse vil minnene være igjen. Hvordan
+hun svarer på invitasjonen baner veien for framskritt. Hun står ovenfor
+den endelige testen. Suksessmålet endret innhold, fiaskoen var
+tilbakelagt og arkivert. Nå står hun klar for scenen, hun vil møte Dark
+Horse.
+
+“Jeg kan møte deg på restaurant Druen.”
+
+Omtenksomt velger hun møtested like i nærheten av arbeidsplassen til
+Dark Horse, gjør spaserturen kort, bygger en lavere barrierer der to
+mennesker har færre betenkeligheter. Valget avslører henne, forteller
+hvilke retninger fokus har tatt. Suksessmålet endret seg, fiaskoen er
+tilbakelagt og arkivert. Hun vil ikke gi Dark Horse en fluktvei, vil de
+skal møtes og frustrerer når den mystiske kvinnen som avviste henne
+bestemmer tidspunkt. Fantasien spiller små puss. Stedet for en deit
+avslører hvor mye hun googler. Detaljer hun må erkjenne før de kan gå
+videre, og aldri før har det vært viktigere å si ting som de er. Det må
+være ingen mysterier. Hindringer river ned og gir færre rom å trekke
+til. Smidighet i ryggmargen kan ikke redde situasjonen. Hun taper
+diskusjonene i tåkepraten, samtalene i hode som ingen ende tar. Hun vet
+hvordan hysteriet vil ende. Unser selvfølelse kryper inn, og svaret til
+Dark Horse står klart.
+
+“Toget har gått, har det ikke?”
+
+Svarer hun.
+
+Hvorfor i det hele tatt inviterer hun til deit hvis utfallet er bundet.
+Slik må hun møte Dark Horse. Løgner vokser fra desperasjon og små glimt
+folkevett reflekterer som lyset i øyekroken.
+
+Forklaringene virker rotete, hun graver etter fornuft inni ordskyen, et
+mylder av tanketråder koker ned til angst over å vite for mye. Dark
+Horse er intelligent og vil forstå. Hun lar seg overtale, ønsker å bli
+forført og vil aldri avvikle den dødfødte deiten. Dark Horse får lære
+henne å kjenne, den virkelige henne, med og uten fornektelser.
+Tankesprangene. Hun yter motstand for å overvinne demonene som alltid
+har vært der.
+
+“Å bli kjent er en luksus og jeg føler vi mister sjansen. Hva gjenstår
+er et sexpress.”
+
+Korte øyeblikk i våken tilstand fortviler hun og vil forlate traume. Hun
+sletter profilen bare for å innse det gikk for lett. Hun angrer og
+oppretter ny profil neste dag. Dumheten sender enavnet i karantene og
+hun må skrive fornavnet mor ga henne i dåpsgave. Måken får være i fred,
+for falske identiteter har ingenting med henne å gjøre. Blottstilt
+nekter hun i det minste å bruke eget bilde og laster opp et stilistisk
+portrett av usanernes president Barack Obama. Både bilde og familienavn
+blir for mye virkelighet å takle.
+
+Hun tenker hvor frustrerende det er å være uten enavnet, hvor dumt det
+var å slette profilen der enavnet hun hadde brukt i alle år blir lukket
+en måned framover. Hun vil tilbake og angrer på at hun slettet
+impulsivt. Hun tror ikke kjærlighet på nettet er mulig, søker fornuft,
+et liv utenfor, bare for å oppdage hun savner forum, hovedtavlen og
+enavnet hun alltid brukte. Fotografi av selvet blir utenkelig når hun må
+ty til det kristne navnet fra dåpen. Enavnet ga et minimum privatliv,
+samtidig er det unikt, en del av henne og hva hun ønsker tilbake i samme
+øyeblikk som det glipper.
+
+En måned er lenge å leve med en profiltekst sensurert og profilbilde av
+en fremmed—president for alle usanere, Barack Obama. Hun ville tilbake
+til en klar og tydelig sjekkeprofil, bruke eget bilde, enavnet hun
+kjente best og full ærlighet.
+
+Et døgn naken hadde hun allerede startet å frykte andre ville stjele
+identiteten.
+
+Hun kan skrive til Roger i redaksjonen til Gaysir. Han kunne korte
+karantenetiden, han sa noe sånt. Skjult bak et ansikt i hovmod planla
+hun en retur mer ærerik.
+
+Direkthet avvæpner alltid. Taktikk, en overlevelsesstrategi som skremmer
+vettet av folk, og selv de modigste sto uten forsvar. Hvis motstanden
+var innkapslet i forsvarsmekanismer ville klar tale hjelpe, som det
+eneste virkemiddel. Hennes løgner danset polka mellom innsikt og
+galskap. Ansikt til ansikt ville de møte hverandre, ærlige svar skaper
+hakeslepp og gjennombrudd, men i stedet logger Dark Horse av. Den grønne
+prikken forsvinner og ventetiden strekker seg over timer, netter og
+døgn. Kvinnen hun forguder er sint. Nettets iboende treghet rir kroppen
+som en mare. Svar ligger åpent i fraværet av en grønn prikk, treghet som
+følge av sjeldne besøk til hovedtavlen. Hun redder unser med selvfølelse
+og holder fantasiene innenfor et kontrollert rom. Fantasien forblir i
+hode, og rykk i musen får ikke hjelp. Enhver på hovedtavlen løper samme
+risiko. Hun trenger ikke sex herfra, ville ikke ha det, og sextreff var
+uaktuelt hvordan hun enn spant scenarioet. De vil aldri deite på Aker
+Brygge, og hun får aldri sjarmere Dark Horse.
+
+Begjæret er kontrollert, hun puster lettere og venter bak Obama. Hun
+henter krefter og gjenvinner balanse. Slik er det. Galskap får bare
+herje i perioder—klart definert og innenfor hva hun finner rimelig.
+Skjult kan hun vente på andre tider. Ting må slutte, og det er uklart
+hva hun trenger for å bevise status er frisk.
+
+.. _section-13:
+
+14
+==
+
+Dagboken varslet i forkant, en kort bemerkning om sommertid og et varsel
+om bevegelse. Dark Horse var på vei for å se Dogtooth. Hun leste ordene
+på nytt og desifret betydningen av hva som står i dagboken. Budskapet er
+noe så sjelden som en melding om noe som skal skje, ikke har skjedd.
+
+Ordet virker kjent, i dagboken finner hun filmen i søket: *Dogtooth.*
+Svaret gir mening. Kvinnen er på vei til en forestilling på Ringen kino
+der de viser hovedprisvinneren fra filmfestivalen i Cannes. Filmen er
+anbefalt av filmanmeldere verden rundt. Hun leser anmeldelsen som kaller
+filmen årets mest perverse opplevelse. Dogtooth har femtenårsgrense.
+Dagboken forstår hun slik at om femti minutter er Dark Horse i kinosalen
+på Ringen kino for å se den greske *kunst*\ filmen. Dark Horse vil være
+alene eller i selskap og se en smal film med glitrende omtale fra
+publikum og filmanmeldere. Dagbokreferansen reiser seg lik en annonse.
+Hun søker. Salkartet viser det er få seter og salen er liten. Selskap er
+påkrevd, tenker hun, hvis det er aktuelt å dra. De vil bli sett, tanken
+om anstand faller helt naturlig. Hun vil gå på forestillingen og ringer
+venninner, to av dem svarer ikke, en venninne feirer bursdag hos moren.
+Hun får tak i Else og vet hun må gi en forklaring på hvorfor det er
+viktig å se filmen akkurat i kveld.
+
+“Den virker interessant.”
+
+Kunne hun si. Det holder ikke for Else er oppvakt, kjenner godt hvordan
+hun tenker og stiller spørsmål.
+
+“Filmen har fått glimrende anmeldelser.”
+
+Når dagboken varsler i forkant er det mening bak ordene, et tegn hun må
+handle. Dette er innenfor hva hun finner naturlig å gjøre. Hvorfor
+virker kort varsel mistenksomt på Else? Venninnen vil vite hvorfor hun
+på død og liv skal på kino. Invitasjonen gjelder en tur for to på Ringen
+kino om førti minutter. De må gå straks skal de rekke forestillingen, og
+hun forklarer hvorfor.
+
+Else stopper ettertenksom.
+
+De er ventet, argumenterer hun. Dark Horse vil at hun skal gå, dette er
+viljestyrt forsøker hun overbevise. Hun trenger hjelp, selskap i
+forbrytelsen. Foreldreansvaret stopper dem.
+
+“Kan ikke la Nurket være hjemme alene.”
+
+Sa Else.
+
+Hvor urimelig virker situasjonen når alle i samtalen straks forstår
+alvoret. Gudbarnet vokser hver dag. Sist hun traff Nurket hadde de sett
+på hårspenner med rosa og lilla glitter, hun kjøpte et grelt eksemplar
+til samlingen. Barnet frydet seg stort. Hun innser barnevakt trengs i
+mange år.
+
+“Nei da, du har rett. Jeg må bli hjemme.”
+
+“Jeg gir deg en tre på skalaen til ti, der en er normal og ti er gal.”
+
+“Hvorfor tre. Hvorfor ikke fire.”
+
+Ingen svar. Else er ikke i humør for vennskapelig krangling. De prater
+om kvinnen som går skrittene over Grünerløkka og inn på Ringen kino. Hva
+slags selskap har Dark Horse med seg i salen, det tenker de aldri over.
+Samtalen handler om hvordan det ville vært å sitte på bakre rad og spane
+på en fremmed. Tilfredsstille en nysgjerrig det er rimelig å fore for de
+gale. Hun er gal. Venninnen har rett.
+
+Hun er ingen tjuv. Tapet måtte erkjennes, hun må fase seg vekk fra
+Gaysir, finne tilbake til livet, og gir Else rett. Hun sier noe i den
+stilen.
+
+“Nettopp derfor er du bare tre, fordi du sier sånne ting.”
+
+“Så hvorfor ikke to?”
+
+Urimelig hadde hun aldri vært. Bestevenninnen lar seg ikke lure.
+
+Argumentere mot seg selv tar masse energi. Støtten hjelper. Så langt har
+sikkerhetsventilene i livet fungert, reddet henne fra de største
+blemmene. Beviset på egen fortreffelighet fant hun i form av tre
+avvisninger. De er bevis på styrke i den indre intuisjonen, konklusjonen
+hun visste og fikk bekreftet. Som forventet før marerittet startet
+svermer hun i brakkvann. Resultatet er valid. Noe mer udugelig sted å
+skaffe seg deit enn Gaysir finnes ikke. Hun har beviset.
+
+Fake fører ingen dagbok. Måken lei av livet legger standarden for
+jukseidentiteter. De som går lenger vil se tilståelsen på
+profilforsiden.
+
+“Ingen meldinger bør komme inn for ingen meldinger skal ut.”
+
+Hun får en melding i løpet av natten. Postboksen lyser med en peker i
+rødt til avsender. Overraskelsen treffer når hun stirrer på
+varslingslyset. Fake har fått en melding fra Dark Horse hun forstår lite
+av.
+
+“Strålende profil.”
+
+Begynner Dark Horse.
+
+“Likte du *Mesteren og Margarita?* Hvis ikke kan jeg anbefale
+*Dogtooth.*
+
+Kort, presist og til feil person. Statusteksten med forrige ukes
+traurige teveunderholdning får en kompliment. Men Fake er falsk. Hun
+ringer Else mindre enn tjuefiretimer etter sist samtale der
+psykologivenninnen gir en temporær galskap berettiget diagnose.
+
+“Hjelp.”
+
+De ler.
+
+Utkonkurrert av den falske nettprofilen ment for å fly og ingenting
+annet. Hun lever en nettklisje. Dager etter all håp forsvant, et døgn
+etter venninnen ga diagnoser fra galskapsskalaen. Hvem er gal?
+
+Hun er gal.
+
+“Vi må gå og se filmen—\ *Dogtooth.*\ ”
+
+“Jeg har ikke Nurket i kveld. “
+
+“Da er det avgjort.”
+
+Etter jobb skulle de boltre seg med analyser, frustrasjon og grave dypt
+i meningen bak meldinger fra Dark Horse, gjerne forstå hvorfor den
+tredje invitasjonen er vanskelig å legge bak seg.
+
+.. _section-14:
+
+15
+==
+
+Er vilt forelsket, opphengt i en idé. En stemme hun traff på nettet.
+Irritert ung dame stilte spørsmål og slapp detaljer om seg selv,
+konkrete detaljer, nok til hun lurte og vil vite mer. Hvordan svarer hun
+på spørsmålene, hvilket nivå intimitet er riktig, hvor åpen og
+gjennomsiktig kan hun være i kyberlivet? Svarene og spørsmålene til Fab
+driver relasjonen framover. Hun flyter viljeløs.
+
+Fab åpner for spørsmål tilbake. Hun stiller dem bare ikke, visste ikke
+hvordan.
+
+“Vent!”
+
+Strategien å vente og se virker lettvint. Hvis hun tar tiden til hjelp
+går alt over. Hun bestemmer seg for å møte Fab og forstår ikke hvordan
+det skjer. Hun føler usikkerhet. Tålmodighet er nøkkelen. Hun er langt
+fra å finne balanse i livet, og det må hun ha for å høste. Kanskje hun
+er grådig? Hvilket spørsmål tipper og avgjør forelskelsen er verdt å
+gripe etter? Hun husker knapt hva Fab sa, hvordan den unge kvinnen fra
+Lillestrøm vant dagen. Kvalmen fra spørsmålet henger igjen. Ubehag i
+lyset. Følelsene renner over i et sug der magesekken snur opp ned på
+verden hun kjenner. Fab graver dypt og svarene skaper hulrom.
+
+Hun er googlet og føler en syk kulde spre seg i kroppen.
+
+Tiden står stille.
+
+Spørsmål og svar, det meste er sagt og tilbake sitter uvisshet. Eget søk
+avslører hvor eksponert hun er på nettet. Dialogene er overflatiske,
+profilbildene svake, tre linjers profiltekst og en liste fremmede
+venner. Hun skaper en flunkende ny profil der Obamas hovmod er henne, en
+venneløs sjel i limbo. Hun skriver minimalt for å beskrive det
+personlige, registrerer ingen grupper og unngår dagboken og alt
+identifiserbart. Enavnet hun alltid bruker er borte, det er en president
+i veien der det før hang et bilde tatt på mobiltelefonen, nærbilder,
+fortrinnsvis ovenfra og uten de sedvanlige grimasene. Karantene på
+enavnet gjorde hun måtte vente før det igjen ville være mulig å føre en
+fornuftig dialog. Obama identiteten er utvannet, skjult og sier minimalt
+til forbipasserende. Den falske måken hun bruker til å snoke på
+hovedtavlen er like mye henne som dette speilbilde fra usanernes
+politiske kjempe.
+
+Hun ville ha enavnet tilbake, bruke mobiltelefonkamera og lage et bilde
+der hun stråler. Bilder fra mobiltelefonen i åtte megapiksler der et
+dusin slørete alternativ i appen redigeringer ujevnheter. Profilen skal
+være en salgsplakat, i stedet har hun skremselspropaganda.
+
+Alder plager henne. Gjennomsnittsalderen på Gaysir synes å ligge og vake
+rundt tretti år, og hun er tiåret eldre. For gammel, likevel mistenker
+hun akkurat gammel nok til å leke, henge i ytre ring og plukke smuler.
+
+Fab tilhører hovedbordet—er blant tavlens lekreste damer som henger og
+frister. Tjueniår ung fra Lillestrøm. Faktum er at jakten startet nå de
+møtte hverandre, og hun er bytte når Fab retter blikket i hennes
+retning. Ta tak og jakte målrettet er forunt de få. Hun mangler trening,
+uvant å sjekke damer virrer hun inn på hovedtavlen. Svarene siger
+passivt til hun snur flisa. Spørsmålene hun knebler velter alt over
+bord, følelser innvendig vokser. Hun tar et digert jafs, lik et rovdyr
+hopper opp. Svaret kommer et døgn senere.
+
+“Du kan ringe meg.”
+
+Sa hun.
+
+Hun skriver ikke: “Ring!” Ønsker over alt på jorden er Fab vil ringe.
+Kort beskjed på mobilsvar er det hele, enklere kan hun ikke gjøre det
+uten å avsløre eksplosjonen av følelser.
+
+Fab ringer et døgn senere.
+
+Etter det ble hun en ståker. Er det mulig?
+
+Døgnet før i samme kinosal satt Dark Horse, og hun følger forestillingen
+dagen derpå. Hun ble vurdert et døgn tidligere til å være en tre der ti
+er splitter pine gal. Psykologen talte, hun respekterte venninnen mer
+enn de fleste. Else visste godt hvor skoen klemte. De lekte i diagnoser
+og lo av situasjonen. Besøket i samme sal og tilskuere til filmen Dark
+Horse anbefalte gjorde ingen forskjell. De er begge enig om at hun lider
+av en forstyrrelse. Diskusjonen dem imellom handler om skala og
+alvorsgrad. Hvis de blir enig finner de veien bort fra uføret.
+
+Hvordan følger hun profilene på hovedtavlen? Else spør og graver, og hun
+erkjenner livet etter hun ble singel er redusert til dette livet i
+uvisse. Snuser hun på profiler, eller er hun død innvendig. Død er
+alternativet, og hun vil leve.
+
+“Du tror kjærlighet er en form for galskap. Slutt med det!”
+
+Sa Else.
+
+Hun gjenkjenner gode råd. Bortforklaringene er innøvd.”
+
+“For mye teve som liten.”
+
+Hun sverger til det sentimentale og mener populærkultur har skadet henne
+for livet. Venninnen taler til en vegg romantiske idéer om evig
+kjærlighet. Konstruerte forestillinger lite egnet for nettsjekking,
+mener Else, og spesielt ikke Gaysir. Hun må si seg enig.
+
+Først Fab, deretter Dark Horse for å slå i hjel følelsene fra den
+første. Rasjonelt vet hun hvorfor spørsmålene graver dypt i sjelen. Hun
+lar dem grave. Svarene er gull og gråstein, irrasjonelle forelskelser
+bygget på virtuelle samvær og galskapen slipper hun løs på intetanende
+og uskyldige kvinner.
+
+“Jeg er trolig ikke bygget for nettsjekking.”
+
+Fenomenet Dark Horse representerer er kjent og faresignalene er der.
+Sitter hun trygt—så vidt, slik hun forstår situasjonen. De har ingen
+kontakt etter hun ble forvist til høsten og relegert til å vente.
+Omfanget av galskapen er personlig, kunnskap forbeholdt henne og
+venninnen. Kilden til samtalen sendte det falske enavnet en anbefaling
+på en gresk film, gullvinneren i Cannes og dermed skapte tilfeldigheter
+latter og smerte. Først ler de. Analysene er mer komplisert. Overflatisk
+tyder meldingen fra Dark Horse på at hun er utkonkurrert av eget
+speilbilde, en fatalistisk måke med vulgært fingerspråk vinner dagen.
+Jukseprofilen hun bruker for å spionere på andre anonyme vekker en
+annens oppmerksomhet. Måken fikk meldingen der hun fikk beskjed om å
+vente til høsten. Profilen som forviste henne til en ubestemmelig
+framtid liker måken bedre.
+
+Else ser hun lider. Konfrontasjon er dumt, feil og nytteløst, sier Else,
+og det motsatte av produktivt. Else prater til døve ører. Hun nikker og
+later til å forstå alvoret. Smerten ligger og skvulper. Hun vil ha
+garantier for kontakt over sommeren. Høsten er evigheter til, og Else
+krøller pannen i bekymring når hun nevner sjansene for at noe kan skje.
+Suksessmålet er tapt, og skubb i samme retning vil blokkere alle
+muligheter for vennskap, eller høflig nikk når hun en gang i framtiden
+møter Dark Horse på gaten. De vil se hverandre før eller siden. Miljøet
+for lesbiske i Oslo var ikke større enn at det var sikkert. Hun forstår
+faren ved å følge tråden meldingen til Fake åpner.
+
+“Er ikke hele poenget med falske identiteter du må aldri tilstå noe som
+helst.”
+
+Sa Else.
+
+Venninnen er ikke på Gaysir og forstår innretningen bedre enn hun
+noensinne vil gjøre. Hun hører advarselen fra en god venn. Fortsatt er
+hun bare en tre på skalaen for gal, og situasjonen er under kontroll.
+
+De ler.
+
+Visst er tilværelsen fjollete.
+
+“Må jeg lese Cyrano på nytt?”
+
+“Se filmen først.”
+
+Klisjéene ligger tykt, og de har nok å le av. Filmen må sees. Hun
+spanderer billetten og takker for støtten. Venninnen bruker overskuddet
+i kiosken og grabber alt hun kan bære av godterier. Søtsakene er nok til
+å gjøre hvem som helst kvalm, og det meste blir liggende urørt. Gode
+venner i kriser er viktig. Hun er glad Else står i billettkøen når
+tårene triller. Hun forsøker å holde dem inne bak latterbølgene. De er
+bare synlig for Else.
+
+“Forholdet var dårlig lenge?”
+
+Hodenikk.
+
+“\ *Dogtooth* er årets mest perverse film skrev filmanmelderen.”
+
+Hun siterer ordrett fra avisen i det de stiger inn til forestillingen.
+Tid for reklame.
+
+Mett før middag var luften tett og varm. Sommerens siste dager gikk hun
+nedover Torshov til Ringen kino. Samtalen strakk seg lenger enn de tror
+mulig, og latteren sitter løs. Hun vet ikke hva de ler av, hvorfor hun
+er i en fortvilt situasjon. De har en samtale som går i sirkel der enden
+er den samme. Elses styringsiver vaker i bakgrunnen. Straks hun
+diskuterer strategier for å kontakte kvinnen bak enavnet Dark Horse
+stiger temperaturen adskillige grader. Else tillater ikke avvik. Hun
+visste hvor de skulle, handlingsalternativene var begrenset og femten
+års vennskap og fullført eksamen i faget psykologi gjør Else best egnet
+til å gi rådene hun ikke vil høre. Makten lå hos venninnen.
+Profesjonelle har mer pondus, slik er det bare. Midt i galskap trenger
+hun en fornuftig stemme der ivrige og utspekulerte idéer og taktikkeri
+blir møtt med riktig mengde fornuft. Else kjente de emosjonelle
+sprangene. Hun svikter i trygg forvisning venninnen beskytter. Viten og
+forståelse medvirker til at Else har en solid tre der skalaen er ti for
+gal.
+
+Hun føler redsel for føleriet, desperasjon og den iboende driv til å
+slippe fri alt når det gjelder kjærlighet—det viktigste, opphøyde,
+sublime. En fremmed, et vesen bestående av bits og bytes i
+googlemaskineriet. Profilen til Dark Horse er en stemme uten substans,
+lukt og smil. Irrasjonelt tenker hun stadig oftere på Dark Horse. Hun
+faller dypt. De sitter i en kinosal og ståker nettprofilen tjuefiretimer
+for sent.
+
+“Hva betyr meldingen til Fake?”
+
+“Hun liker helt klart å ta initiativet.”
+
+Sa Else.
+
+“Hva betyr det?”
+
+“Hysj, se filmen!”
+
+Smiler hun, gråter hun. Else retter blikket bort og fokuserer mot
+lerretet. Husets datter i filmen bøyer seg ned på kne, stikker hode
+under skjørtekanten og betaler med tunga en vennlig gest fra en av
+familiens gjester. *Dogtooth* spinner pirrefølelser til mellomgulvet og
+videre nedover i kroppen uten å være en film for lesbiske av den grunn.
+
+Når de reiser seg for å gå gjør Else opp status.
+
+“Vil du egentlig ha kontakt med noen som anbefaler denne filmen?”
+
+Latteren treffer mellomgulvet og går videre til gapet som hyler fra
+kjelleren, forbi trappen til fotgjengerovergangen der de skiller lag.
+
+“Nok ingen god idé. Nei.”
+
+Sa hun straks de slutter å le.
+
+De er skjønt enig på alle nivåer da Else går nedover Vogtsgate, og hun
+forlater Grünerløkka. Ingen av dem tror forskjellig fra den andre ting
+har endret seg. Hun sitter i saksen.
+
+Mer etter *Dogtooth* enn før.
+
+Søk er annet enn Google, eller Bing. Gule sider leverer telefonnummer og
+adresse, karttjenester henter fotografier, selvangivelser avdekker
+økonomi og arbeidsgivere avslører ofte ubetenksom informasjon. Alle
+ivrer etter å dele informasjon og fortelle ting. Timer blir til dager,
+dag blir til en dato og flere datoer. Hun har ingen utveier. Luksusen å
+lære andre å kjenne forsvinner når hun vil bli kjent med Dark Horse og
+søker dypere. Lenge står hun imot, dragningen blir for sterk og
+frustrasjonen vokser. Hun vil vite mer enn de første spor av engasjement
+på universitetet, og det første søket for å bekrefte Dark Horse
+eksisterer blir til flere søk. Kvinnen er ekte, en kropp i nærmiljøet.
+Lesbisk og glad i litteratur. En person hun gjerne kjenner på vanlig
+måte, ikke besudlet av snoking på nettet. Tiden forserer alltid, og det
+var ikke lenger mulig å vente. Døgnet har timer hun må fylle.
+
+Fab var tjueniår fra Oslo før hun søkte. Straks samtalen begynner er det
+blitt til tjueåtte år og Fab er fra Lillestrøm.
+
+Alle lyver på nettdeiting.
+
+“Ingen ville snakke med meg hvis jeg skrev Lillestrøm.”
+
+Sa Fab da hun konfronterte henne.
+
+Hvis ikke for løgnene ville hun ikke en gang ha oppdaget det nysgjerrige
+menneske. Søket hun har på hovedtavlen begrenser seg til Oslo. Strenge
+kriterier står ved lag. Lokalisering står sentralt og er et kjernepunkt
+når hun søker kjæreste. Store deler av landet blir forkastet og nettopp
+derfor framsto løgnen som en hun måtte unnskylde. Hvis hun holder søket
+innenfor Ring 2 ville utvalget simpelthen være for lite. Finne den rette
+er plutselig viktigere enn ærlighet. Hun gjenkjente egne løgner.
+Tilgivelse er det enkleste i verden.
+
+Forskningen hun leste om i en avis viste at usanere valgte attraktive
+profilbilder til nettsjekking. Bilder som i gjennomsnitt var fem til sju
+år gamle portretter. Folk lyver på seg to centimeter i høyden og
+inntektsmessig ligger de ti prosent over reell inntekt. Løgnene og
+rapporten som avslører dem gjør inntrykk.
+
+Tre invitasjoner og tre avslag. Løgnen hun forteller framstår over tid
+som usann. Den miserable troikaen avslutter en historie. Enavnet til
+kvinnen ga aldri et svar da hun slo fast de skulle på deit. Hun spurte
+aldri høflig, lot heller en erklæring i meldingspostkassen proklamere
+intensjonen. Hun delte fritt flere umotiverte avslag bygget på
+overflatiske kriterier som utseende, høyde, eller bilde før de tre
+utvalgte enavnene fikk gjengjelde. Hun er skyldig. Avvisninger er kjent,
+og hun er selv skyld i flere av dem. Hun har sendt patetiske
+unnskyldninger om å være på Gaysir for forumsdebattene.
+
+Fab endrer alt. Profilen hun ikke dytter bort, kvinnen som ringer. Hun
+mister gaven Fab gir, og dermed var det eneste som gjenstår et siste
+stunt, tre invitasjoner der hun leder an. Kunne hun ta tyren ved hornene
+og avsløre svindelen ville hun finne frihet.
+
+Alle lyver på nettet, for alle andre. Hun lyver og stopper ikke. Hun
+lyver for seg selv.
+
+Det er ingen slutt på Gaysir etter de tre invitasjonene avslår å gå på
+deit. Hver dag tar hun bryet å legge eposter og dokumenter til side og
+logge på Gaysir for å sjekke de utvalgte tre profilene og se om noen
+finner det bryet verdt å følge henne.
+
+Holde masken har noe å si, puste sakte og sitte i ro. Tidsnok oppstår
+uro i kroppen og hun står imot eksistens slik hun kjenner livet.
+Impulser og galskap jobber mot henne, personlighet forsøplet av
+sentimentale griller om å kjempe for kjærligheten mot all fornuft. Gå et
+skritt for langt er alltid faren, og hun kjenner seg selv godt. Hun kan
+ikke være en annen. Dragningen mot trafikkulykker, å se, stirre framover
+og kjøre videre er ikke henne, og likevel sitter hun stille. Blodbadet
+på hovedtavlen er magnetiske grønne prikker. Hun fikserer all
+oppmerksomhet og trykker innover de mange pekerne.
+
+Fake flyr og mangler kontroll. Hun er i fritt fall og synker for hvert
+klikk på musen. Tilståelsen hun er måken, måken er henne, sender hun til
+Dark Horse like etter hjemkomsten fra Ringen kino. Else sa klart og
+tydelig, kontakt ville være en dårlig idé, og hun ble advart. Hun svarer
+før døgnet er over. Historien hun forteller sier alt; hvordan de gikk
+for å se *Dogtooth* og erkjennelsen avslører mer enn at Fake er henne,
+hun legger ut om hvordan det komiske og patetiske møtte hverandre i
+kontakten.
+
+“Vil du virkelig være kjent med noen som anbefaler denne filmen?”
+
+Sa venninnen, og hun forteller vitsen videre til Dark Horse.
+
+“Vi lo godt av det spørsmålet.”
+
+Hun fortsetter tilståelsen, legger kortene på bordet og vil la det hele
+ligge åpent. Hun forteller hvor nære de kom å spane på Dark Horse
+kvelden før, og slik blottstiller hun galskapen. Hun har kort fortalt
+alt. Ærlighet og åpenhet er veien gjennom minefeltet foran dem. Hun
+håper Dark Horse legger godvilje til i tolkningene og tilgir alt hun
+skriver. Veien til Dark Horse må være usensurert, direkte og risiko for
+å stå igjen naken foran en fremmed er verdt det ubestemmelige.
+
+“Ante meg. Glad du likte filmen.”
+
+Kort svar, vennskapelig og ingenting mer.
+
+Dermed er det ingen vits å ha den falske identiteten. Fake har utspilt
+sin rolle. Smileikonet punkterte avsløringen av avsløringen. Hun jaktet,
+og gikk i fellen. Hun strever med å forstå språket, imens danser Dark
+Horse ring rundt og peker nese. Hun blir sett og lekt med.
+
+Fake er forbi, flytimene opphører. Hun er en amatør i kyberlivet, og hun
+er avslørt.
+
+.. _section-15:
+
+16
+==
+
+En scene fra Dogtooth begynner å spille i hode og vil ikke slutte.
+Datteren i huset på alle fire skyver hode inn mellom bena til brorens
+innleide gledespike, sleiker låret og graver møysommelig dypere.
+Redselen for å henge igjen alene veier lettere enn den deilige smaken av
+lår.
+
+“Kom inn!”
+
+Hun nøler. Leiligheten er lys og sparsommelig møblert. Mye finere enn
+hennes. Samtalen har en fin flyt og straks de setter seg på kaféen, tøff
+i tryne velger hun en aggressiv og direkte tone, nekter å skjemmes for
+fantasier.
+
+“Tror ikke vennskap går, du skjønner, jeg har allerede hatt den første
+seksuelle fantasien om oss.”
+
+Skjelmsk smiler hun. Forfører.
+
+“Du kan ikke se *Dogtooth* uberørt.”
+
+Minst en av dem er fanget. Dark Horse inviterer hjem fordi det er
+nærmest. Hun bor lenger opp i dalen og drømmekvinnen bor i gangavstand
+fra kaféen. De har ingenting å snakke om. Oppsummeringen av skammen
+etter en måned på Gaysir er over på femten minutter. De er gjensidig
+googlet, kjenner hverandre altfor godt, føler hun. Nysgjerrig på å lære
+mer, og samtidig fornøyd med utsikten å lette spenningene i kroppen.
+Utseende og bilde stemmer. De har ingenting mer å snakke om.
+
+Hun visste hvor de skulle, spilte rollen i hode hundrevis av ganger og
+ser etter steder å sitte slik at skuespillet kan begynne. Steget inn i
+leiligheten strekker suksessmålet deit sju mil lenger. Kjøkkenet
+tilknyttet stuen har to høye barstoler, opphøyde krakker i god avstand
+til gulvet. Sofaen er flunkende ny, design i lysegrønt og ligger lavt i
+terrenget. Bred, fin å ligge på for to personer. En seng ville være mer
+komfortabel.
+
+Skrittene inn sklir av seg selv og tonefallet fra kaféen må sitte,
+stødig og trygg, med en snert humor for ikke å ødelegge den gode
+stemningen. Glimtet i øyet, drømmer om øyeblikket der underbuksen sklir
+nedover skjørtekanten og hun ser det lange, hengslende menneske med rødt
+hår krype over gulvet, hode først og rett i skjørtefolden der en
+fonteneeksplosjon vrir kroppen hundreogåttigrader i ren nytelse.
+
+Dark Horse har egne idéer. Kvinnen entrer leiligheten, går skrittene til
+nærmeste kjøkkenkrakk, snur seg og retter blikket. Dark Horse trer av
+seg en turkis truse som sklir ned ankelen.
+
+“Ja?”
+
+Stum beundrer hun den vakre figuren som erobrer hovedrollen, stjeler den
+fra henne med største selvfølge.
+
+“Hva får jeg for det da?”
+
+Hun er der, deltar i leken, forsøker å gjenvinne kontroll og vil ikke gi
+opp uten kamp. Der står de ansikt til ansikt. Dark Horse forstår
+forskjellen mellom dem og behøver ikke forklare før knærne hennes bøyer
+av. Seirende lener Dark Horse seg tilbake mot kjøkkenstolen og skuer
+over den villige kapitulasjonen. Rommet er lite, fire kryp til føttene
+der Dark Horse flipper av et sett høye hæler i lysebrun sky. Skoene har
+et rødlig skimmer i plastikken som speiler hårfargen. Dark Horse ruver
+langstrakt under taket, hvis hun bare hadde sett så langt. Foran henne
+ligger en mindre busk, lysere og kortklippet, uten den distinkte røde
+tonen på hodet.
+
+Smaken av skritt sitrer forventning. Lukter melk, hårtuppene stikker
+først, men tungen utløser et skred saft som demper følelsene. Hode
+ruller for bedre effekt. Dark Horse stønner, skifter tyngdepunktet til
+det andre benet for å stå stabilt mot kjøkkenstolen. Hun kroker ryggen
+og griper tak rundt låret for feste til en oppstigning. Hånden på hode
+griper fastere og dytter henne ned. Lyden fra Dark Horse stiger og
+drukner for hvert dykk i dåsa.
+
+Hun legger ekstra tenning i innsatsen og vibrerer leppene i fri dressur,
+tunge, nesetipp og hode kjemper for flatene. Tuppen av tunge streber for
+å finne et mindre punkt der veggene vibrerer.
+
+Utålmodig vil hun høste, bestige skuldrene og rekke leppene ennå ukjent.
+Åpen tillit å krølle tungene i hverandre og vise seg i hele prakten
+naken. Hun har fine pupper og var stolt av det. Slank kropp og kledd for
+deit i den fineste brune-bh kjøpt på Sten & Strøm. Sengen er det nye
+suksessmålet, straks Dark Horse slipper tak i håret.
+
+Grynt og stønn sprenger lydmuren mot naken hud.
+
+“La oss flytte inn på soverommet.”
+
+“Ikke stopp.”
+
+Hun suger fast og lette med tungen etter punktet der lysten sprenger
+rammene hos Dark Horse. Hånden glipper.
+
+“Ikke stopp.”
+
+Bønnen blir hørt. Hode hviler på låret der hun tørker tungen og lar
+sanseinntrykkene synke i takt med at pulsen til Dark Horse finner
+balansen tilbake. Latter. Hun ler også. Skuespill og fyrverkeri sitter i
+kroppen og sitrer gjennom de minste nervene.
+
+“Mer.”
+
+Det er hennes tur.
+
+“Nei, du må gå.”
+
+“Hva?”
+
+“Gå!”
+
+Fullt påkledd, yttertøyet ligger på gulvet, men ellers intakt er det for
+henne bare å kle seg i jakken og plukke opp ranselen på vei ut døren.
+Blikket til Dark Horse er klar tale. Betingelsene i leken er å gjøre som
+bestemt. Dark Horse bestemmer i eget hjem. Hun sitrer mellom bena, rede
+til å ta en dose tungegymnastikk, fornøyd med fingre. Ikke på denne
+deiten. Hun må forlate leiligheten etter det ene klimakset og banner
+innvendig.
+
+“Faen, det var min fantasi.”
+
+.. _section-16:
+
+17
+==
+
+Hun tok faget markedsføring i skolen og besto lekende lett eksamen.
+Faget tilhørte dem hun omtalte som kverulantfagene. Forakten for
+poengene de ga kunne bare måles mot dårligere karakterer i avansert
+matematikk, operasjonsanalyse og finans fordypning. Hun var ingen
+ekspert på kommunikasjon, mer en halvstudert røver. Gjennom prøving og
+feiling lærte hun hvor vanskelig det er å bli forstått. Styrke i
+fagkretsene for kverulanter lå ikke i evnen å pugge lister, hvilket hun
+sannelig kunne, heller lå kompetansen i forståelse for betydningen av
+trynefaktor. Bestevennen demonstrerte poenget da han gikk kledd i rosa
+skjorte og nyklippet hår til muntlig eksamen i faget internasjonale
+forhandlinger. Han klarte full uttelling på karakterskalaen. Smilet
+smittet. Hun kunne lekende lett møte utspørrer, plukke ned nøkkelord og
+tale uanstrengt i førtifem minutter. Gode karakterer ga ingen glede, hun
+valgte tall og statistikk der latskap var det eneste hinder for sublim
+viten.
+
+Normale kriterier for kommunikasjon sikret henne måtelig suksess.
+Frustrasjon oppstår fordi hun vet fiasko kan unngås hvis hun finner den
+markerte linjen mellom sender og mottaker. Hvis blikket og smilehullene
+får sjarmert Dark Horse på andre siden av tåkehavet de kaller
+Internettet.
+
+Hun surrer og stokker ord, pøser på med ekstra informasjon, støyer for å
+understreke poenger som går tapt i streben med å unngå det. Møter i den
+fysiske verden er i det minste håndterbart. Budskap på Gaysir er verken
+lineært eller tydelig, hun forstyrrer, digresjonene hennes er vanlig.
+Utfordringene i dialogen ligger i lag utenpå det personlige som for
+henne er tøft nok fordi budskapet om kjærlighet er vanskelig og dandert
+i riktig mengde galskap.
+
+Fra første stund har tilværelsen på Gaysir vært en kilde til bekymring.
+Hun takler dårlig subtile og skjulte hentydninger. Hun elsker tvert imot
+direkte og klar tale.
+
+“Jeg vil gjerne gå på deit med deg.”
+
+En troskyldig henvendelse, åpen og direkte. Hvor vanskelig behøver det å
+være? Hun sender flere invitasjoner og glemmer å signere, eller vise
+overdrevet høflighet. Det burde ikke være en overraskelse når svar
+uteblir. Bak hver profil skjuler det seg personligheter med ulike grad
+av modning til uformelle og gjeldende regler for oppførsel. Hun kan
+etter flere måneder en håndfull skjulte regler. Kvinnen bak Dark Horse
+er en veteran i forhold.
+
+“Hun skylder deg ingenting.”
+
+Sa Rachel, og forsvarte Dark Horse.
+
+“Sant. Jeg synes likevel folk kunne være mer høflig.”
+
+Hun hørte hvor patetisk det var, og sutret frustrasjon. Rachel må smile.
+
+“Kommunikasjon har aldri blitt bedre av at ingen kommuniserer.”
+
+Hun furter seriøst.
+
+“Hva skjer mellom deg og mysterie mannen? ”
+
+Sa hun.
+
+Dulgte profilbilder, anonyme enavn og fri adgang til enda flere, mange
+skjulte enavn. Rachel delte ikke fra livet.
+
+“Vi får gå ut en dag og ta en lengre venninneprat.”
+
+Mulighetene skrumper åpenheten og preger samfunnet, gjorde regler for
+god oppførsel ugjenkjennelige. Rachel kunne umulig forstå. Subtile
+undertekster begrenser antallet svar det er lov å gi, hvor raskt hun kan
+svare. Tok det to dager før hun fikk svar måtte hun tilsvarende vente
+minimum en, helst to dager før hun sender melding tilbake. En rørete
+samling schizofrene sjeler utvikler uformelle regimer, sett med regler
+for hvordan og hva er tillatt. Hun kommer ikke utenom. Pannerynker
+avslører hvor betenkt historiene fra Gaysir gjør venninnen.
+
+“Snart.”
+
+Hun sitter i klisteret til den bærbare datamaskinen og venter på den
+grønne prikken når Dark Horse gjør entré. Alltid forgjeves. Hun
+ignoreres, møter den kalde skulder.
+
+Lyset fra en annen profil med en obskur opprinnelse vekker blikket.
+Hemmeligheten sprekker i lyset straks hun merker Snusehøna på listen
+over de sist besøkende. Profilen skiller seg fra Dark Horse, fire år
+forskjell i alder, men Snushøna mangler identifiserbart bilde. Bortsett
+fra hjemsted på andre siden av landet hvor Dark Horse vokste opp er det
+lite som tilsier de er en og den samme. Søk og loggføring bekrefter de
+to enavnene rullerer nærværet på Gaysir. I løpet av en kveld er hun
+overbevist om at Snushøna er den falske identiteten Dark Horse bruker
+for å surfe på intetanende offer, slik hun tar måken Fake for å fly
+formasjon.
+
+Flyturene hadde opphørt. Hun tilsto for Dark Horse måken var hennes, og
+straks bekreftelsen lå i bordet endret livet karakter.
+
+Dark Horse visste før hun tilsto.
+
+“Hei, du er virkelig hyggelig. Jeg vil gå på deit med deg.”
+
+Ingenting mer komplisert til fugl nummer to i rommet. Meldingen ville
+sitte, tenker hun, og går bort fra tanken like raskt. Bortsett fra
+faktum Snushøna har hjemsted på andre siden av landet er det lite som
+vitner om en varm personlighet. Kort og godt ville hun aldri invitert
+enavnet hvis ikke for en klar idé om at dette er alter ego til Dark
+Horse. Hun visste ikke hvordan det skulle være mulig å invitere profilen
+og bevare troverdighet. Tanken er å snu bordet og gjennom en
+sjarmoffensiv mot den falske fuglen overbevise om at de to har livets
+rett. Hjemstedet alene utelukker kontakt. Snushøna bor på andre siden av
+landet. Hun hadde ekskludert Fab fra Lillestrøm. Galskapen gikk for
+langt og det er viktigere enn noensinne å verne om hva som betyr mest,
+huske personligheten hun gjenkjenner som gjør henne stolt. Hun ville
+tape hvis kriteriene endret seg på Gaysir. Aldri skulle hun igjen
+henvende seg til andre, aller minst profiler som ikke omfattet
+kriteriene. Ondskap er krefter som river ned standarder, tenker hun.
+Nederlaget ligger tungt i kroppen. Følelsen frister ikke til
+gjentakelse. Åpen, kanskje naiv, slik liker hun å være. Smerten sliter i
+viljen til å dytte framover.
+
+Snushøna er ikke for henne.
+
+Dark Horse bestemmer fra dette øyeblikket. Markørene er forstått, den
+grønne prikken forsvinner og hun venter til desperasjon går over i
+fortvilelse.
+
+Hun har ingen mulighet til å bekrefte mistanker uten å miste seg selv.
+Snushøna får være i fred. Hun kryper på knærne foran den ubestemmelige
+premie. Tilværelsen på sofaen higer etter grønne prikker. Livet er tomt.
+Sjansene øker hver dag den klamme følelsen vokser, en redsel for å bli
+utradert oppstår. Fullstendig kapitulasjon hjelper ikke.
+
+Timene etter hun kom hjem føler hun motet løfter humøret, akkurat
+tilstrekkelig til at hun sletter Fake. Måken har spilt en rolle og lurer
+ingen. Hun kan være bare en.
+
+Vemod og tristesse renner fritt når hun sletter den falske profilen.
+Venting er verre. Følelsen av desperasjon sniker umerket inn. Dark Horse
+strekker tiden, de spiller et spill og hun taper i hvert minutt uten
+respons. Hinderløyper er fylt med feller, små klikk i dagboken betyr
+flere skritt i mørke. Hun drømmer om å gjenta suksessen, finne sammen på
+deit der bare hun kan ødelegge.
+
+Vakuum, det nye må opp og fram.
+
+“Farvel til Fake, velkommen Dogtooth.”
+
+Sa hun.
+
+Like konstruert og gjennomsiktig, en voksen mann, gammel som faren i den
+greske filmen, gal og pervers, laget for den eneste som kunne forstå.
+Glimt i øyet er ledestjernen. Hun fyller profilen med en YouTube-video
+om hundedressur. Detaljen burde glede Dark Horse. Kennelopprett er et
+motiv i filmen, og humor holder spillet i gang. Hun skaper en fyldig
+profil og målet er kun å trekke Dark Horse tilbake til livet de delte.
+Hun kunne ikke kjøpe blomster, og griper etter halmstrå; for ingenting
+med Dogtooth er morsomt.
+
+“Se på meg!”
+
+Det er for lettvint å si forstyrrelsen er galskap.
+
+Hun kan ikke lenger leve uten en falsk hinne utenpå den andre. Arbeidet
+hun legger i å bygge en troverdig identitet gjør den falske framtiden
+framstår mer ekte enn det virkelige jeg hun skjuler bak et bilde av
+Barack Obama.
+
+Hun lengter etter applaus.
+
+Abrasjonen Dogtooth er den mest romantiske gest hun noensinne har
+tillatt seg å slippe løs på verden. Straks byggingen av en
+erstatningsprofil er ferdig går hun til Dark Horse og gjør
+sjarmoffensiven kjent på den brutale besøksloggen. Gaysir lister de som
+stikker innom nettprofilen enten de vil bli sett, eller være anonym. Hun
+har alle intensjoner om å vise fram Dogtooth. Hun sveiver innom og
+sitter rolig og venter på respons. Dark Horse vaker, venter, strekker
+tiden, men ingenting skjer. Dogtooth får ikke besøk. En grønn prikk
+inntil enavnet Dark Horse lyser kompromissløst, deretter går den i
+oransje. Sjarmoffensiven står besvart—ubesvart. Hun logrer
+skuffet—fattigere uten Fake, og det gjør det samme. Dark Horse kommer
+aldri tilbake.
+
+Dagene går. Lediggang. Hun våkner om morgenen og går på jobb, kommer
+hjem og skrur på teven. Logger inn. Rekkefølgen i de daglige gjøremål
+har endret seg. Hun løfter den bærbare datamaskinen og plasserer denne
+på databordet inntil sofaen før hun rekker å ta av seg skoene. Innkjøpt
+på IKEA gir bordet den perfekte flate for datamaskinen når
+operativsystemet fyrer opp og hun henger jakken i skapet. Hun rekker å
+gå på badet for å tisse før det er påkrevd å skrive passord. Den bærbare
+datamaskinen er klar straks hun slenger ned på sofaen, og først etter å
+ha lest meldingene på Gaysir er det tid for teve. Hun orienterer seg i
+kveldens programmer med halvparten så mye vigør som det tar å studere
+hovedtavlen på Gaysir.
+
+Dark Horse svever innom, og forbi, logger av straks blikkene møter
+hverandres grønne prikker. Et par ganger blir Snushøna stående og
+blinke, stille i lyset, lik en som tror seg usynlig og paralysert. Hun
+spiller med, gjør sitt ærende og logger av.
+
+“Hvis du vil være usynlig, vær så god.”
+
+Hun kjenner igjen Dark Horse, visste hvordan kvinnen bak enavnet tenker,
+gjenkjenner i marerittet en sjelevenn fanget mellom mulighet og behovet
+for å beskytte selvet. Stolthet og skam blandet med et ønske om å
+skjerme spillet og dets regler. Hun kjemper mot sterke krefter. Hun er
+bannlyst, beskjed mottatt, her stopper alt. Veien tilbake går gjennom
+Dark Horse, og bare det. Vent og lytt er hennes oppdrag. Hun gjør lite
+annet. Periodevis lever hun gjennom dagene med letthet, og innimellom
+kollapser hun fullstendig og klikker inn til dagboken. Jakten på Dark
+Horse er manisk.
+
+Finnes det i grunnen verre tortur?
+
+Hun lurer, stryker indeksfingeren mykt over Enter-knappen.
+Galleribildene frister. Hun har dem lagret i mapper på datamaskinen.
+Dark Horse ville aldri ringe. Hun vet det.
+
+Dogtooth svever i intet, kan verken fly eller få fram smilet på samme
+måte som Fake. Et besøk vekker oppsikt, og selv om det ikke er
+adressaten retter hun ryggen og merker hver eneste detalj. Nærværet
+blottstiller kvinnen, geipen i status etter besøket og dagboken der
+hendelser samsvarer på dato. Minutter går, status endrer seg til en sur
+geip og de blir fiender i samme øyeblikk. Kvinnen er en konkurrent til
+Dark Horse. I eget hode leder hun løpet ved å være den nye i formelen.
+Hvordan kan en fortapt sjel, fullstendig utenfor, uten sjanse være i en
+bedre situasjon enn ekskjærester? Spekulasjoner driver historien videre.
+Verden fortryller, og slik ser hun ting, og slik er det. Hun har forlatt
+rasjonalitet, og leter etter tegn som bekrefter at hennes falske profil
+til hyllest for kjærlighet ble bygget på et gjensidig løfte. Dark Horse
+dukker unna, og det gjenstår etter en uke bare å slette Dogtooth. Hun
+klipper navlestrengen til de falske identitetene og sitter igjen med
+dåpsnavnet og bilde av Obama på profilen. Venteleken er oppdraget, og
+det virker uoverkommelig, nesten umulig.
+
+Hun får nok, sletter Dogtooth, som hun tidligere slettet enavnet.
+Frieriet levde bare en kort uke. Identiteten i kyberverden hun alltid
+bruker er ikke lenger tilgjengelig. Smilerynker, skjevt nikk der
+panneluggen ligger halvt over fjeset, det personlige fra et menneske som
+inviterte til en samtale. Venteleken knekker tilliten. Hun oppnår ingen
+deit, møter en vegg taushet, oransje prikker og hun lever med ryggen til
+hva som er virkelig. Spekulasjoner dreper lysten til å fortsette.
+Sjalusifølelser flyter fritt i spor og hun legger for hat ekskjæresten
+til Dark Horse, venninnene, og nettstedets kalde kynisme som flyter
+fritt i elektroniske spor.
+
+Full utradering virker mer sannsynlig. Hun vil ikke lenger være seg
+selv.
+
+“Ja, slett profilene.”
+
+Hun stopper ved Dogtooth. Heier fram ekskursjonen og angrer ikke med det
+første. Mørke kveler siste rest av sommersol lenge før Kveldsnytt.
+
+To dager, kanskje tre dager pause. Hun går inn på profilen der Obama
+står igjen som siste representasjon for det personlige. Hun ergrer seg
+over kostnadene ved å slette impulsivt. Gaysir trigger impulsene raskere
+enn hun rekker å vurdere konsekvensene. Det ordinære og elskede enavnet
+er blokkert, i karantene. Hun kan ikke være seg selv før om minst tre
+uker. Inntil videre må et substitutt representere hva som er igjen å
+vise verden bestående av grønne og oransje prikker.
+
+Fantasiløst brukte hun navnet moren ga henne i dåpen. Bilder er
+bannlyst, de er forbeholdt det digitale enavnet hun slettet. Kobler hun
+fjeset til det virkelige navnet blir Gaysir for mye virkelighet. Hun må
+ty til triks og fanteri, skrive en profiltekst knyttet til engasjementet
+hun viste i presidentvalgkampen på andre siden av Atlanterhavet. Hun
+velger profilbilde av seierherren Barack Obama i stiv positur foran et
+speil. Inntrykk, uttrykk, arroganse og skuespill. Falske refleksjoner
+speilet i foajéen til det hvite hus. President Obama kan ingen forveksle
+med en lesbisk kvinne i førtiårene. Heller vil de mistenke hun
+idealiserer mannen, når sannheten er det stikk motsatte. Han fungerer
+som det perfekte skalkeskjul i mangel på det personlige bildet. Valget
+av presidenten er verken originalt eller egnet til å forlede. Ideen får
+hun fra frøken Grønn. Damen fra Askim dyrker Obama på linje med de
+ivrigste tilhengere i USA. Hun velger å skrive om idealismen hun fant i
+presidentkampanjen på andre siden av Atlanteren, lojaliteten til
+presidentens motstander i de innledende rundene, grenseløs dedikasjon
+til hva som skulle bli usanernes første kvinnelige president og
+skuffelsen når det ikke gikk som planlagt. Historien sier alt om henne.
+Nettene foran dataskjermen for å skrive innlegg på fremmede nettsteder i
+USA. Hun følte ingen glede da Obama vant nominasjonen. Hun gråt.
+
+“Jeg tror engasjementet i presidentkampanjen sier mer om meg enn alt
+annet som kan stå i en profiltekst.”
+
+Skrev hun.
+
+Fordekt bak en mørk maske, hun synes det er vanskelig å lyve. Villskap
+og rusfølelse beskrevet gjennom engasjerte innlegg for politikk på andre
+siden av verden. Galskap hvis ikke for døde norske soldater, offer for
+storpolitikken. Engasjement er rasjonelt, sant—ekte, personlig. Henne i
+ett nøtteskall. Profilen der Obama er talsperson for henne virker
+naturlig, men ganske snart går hun lei av det forsiktige tilløpet. Hun
+vil gjenoppstå i drakten som ble slettet, og inntil den dagen var mulig
+måtte Barack Obama stirre på de grønne prikkene. Hun kan ikke lenger
+stikke under en stol det er vanskelig å forlate dem.
+
+Frigjørelse sliter i kroppen mer enn hun trodde mulig.
+
+Flere profiler blunker. Hun sklir unna, redd de vil trekke henne inn.
+Britt75 bruker ordet avslappet i status og hun avslår straks
+invitasjonen kommer.
+
+“Nei takk, for tøff profil for meg.”
+
+Sa hun.
+
+“Synd.”
+
+Neste dag skifter Britt75 status til kåt og kosete. Hun ler, for hele
+natten ligger hun søvnløs og tenker mye på hvorfor profilen var for tøff
+og vekket uro. Er det mangel på bilde, faktum Britt75 oppgir piercing på
+kroppen, eller det harmløse ordet avslappet i status? Intuisjonen
+tilsier hun må avvise kvinnen. Først neste dag når statusteksten skifter
+vet hun intuisjonen er det mest verdifulle hun har for å overleve på
+hovedtavlen.
+
+Trafikkulykker har mindre appell enn skrikene i lystavlen. Hun stirrer,
+spekulerer og registrerer den minste bevegelse i enavnene som henger på
+hovedtavlen i limbo. De puster i den samme luften, og kveles. Sykelige
+drifter pulserer, hun tar kontroll, viser hva som er i vente. Lik en
+narkoman vil hun trappe ned, ta små skritt og når enavnet er
+gjenopprettet vil hun til opprette det normale bare for å flykte med
+ryggen rak. Hva som er normalt tenker hun nøye over, og bestemmer det er
+en tilstand der hun som seg selv rekker å bygge en kjølig distanse til
+alle, før hun faser bort fra denne verden.
+
+Fab og Dark Horse er historie, de tilhører ikke framtiden. De er der i
+nåtid, sykelige symptomer på tilværelse i stress. Lærdom og erfaring,
+tilbakelagt.
+
+Viktigst er følelsen av endelig å være tilbake etter dager og uker
+forvist. Abstinenstørsten er tilfredsstilt med Obama, midlertid slurper
+hun de siste dataene hun trenger for å sove i fred. Tilværelsen fri er
+nære. Det er frihetens tid hun lengter etter, en tilstand der hun kan
+redde ansikt. Sporadisk logger Fab inn og ut; ikke lenger den samme
+kvinnen hun kjenner fra Lillestrøm. Dark Horse følger vanlig mønster og
+nekter å la nærværet forstyrre. Hun ser og puster lettere. Uforstyrret,
+den samme.
+
+Hun er persona non grata.
+
+Alt er som før. Hun finner komfort i det, i alle fall for en stund.
+
+.. _section-17:
+
+18
+==
+
+Hun strever for å gjenvinne balanse. Ingenting er lett. Hun boikotter
+enkelte profiler, innfører sanksjoner hvis hun bryter reglene, og nekter
+å logge på Gaysir i lange perioder. To enavn, mannfolk fra Østfold og
+fleksible i søket erstatter en kort stund Fake og Dogtooth. Mennene skal
+skli inn i bakgrunnen på hovedtavlen og hun gjør dem eldre og ekle.
+Målet er å skape to falske enavn som verken vekker entusiasme, eller
+oppmerksomhet i søket etter kvinner.
+
+Veien tilbake går i gamle spor.
+
+Tvangsmessig søker hun ned i alder og stopper der hun fanger opp Fab.
+Andre ganger gjør hun søket mindre og følger aldersmålet. Fornuft slår
+sjelden nysgjerrigheten. Søk begrenset til lokalisering rundt Oslo og
+innenfor aldersgrensen på fem år yngre og eldre er knapt verdt tiden det
+tar å skrive passordet. Dark Horse er åtte år yngre, samme alder som
+ekskjæresten og hvis søket stopper på ti år yngre og eldre, koster det
+lite å legge listen hakket lenger ned. Hun rasjonaliserer for å se Fab
+blant lysene, men kvinnen fra Lillestrøm logger stadig sjeldnere inn.
+Søket inneholder i det minste ingen av de falske mannfolkidentitetene
+det er nødvendig å bruke for å sirkle usett på hovedtavlen. Etter måken
+og hundekreket blir hun kvalm av å se sine egne falske enavn blant de
+håpefulle som søker kontakt. Mannfolkene fra Østfold lever sjelden
+lenger enn noen uker.
+
+Sightseeing i fristende profiler, harmløs moro og tidsfordriv.
+Pikkihagen hevder det ikke går an å ståke noen på Gaysir, akkurat som
+det ikke finnes uønsket seksuell oppmerksomhet i et rom for de frilynte.
+Perspektivet er absurd, for forum debatterer jevnlig de unge pikenes
+ubehag når de mottar meldinger de spesifikt ber seg frabedt.
+
+“Ensomhet og perversitet eksponert den intetanende er like ubehagelig på
+Gaysir som noe annet sted.”
+
+Sa hun.
+
+Hun utveksler høfligheter med vennen når de først møter hverandre i en
+debattråd. Han besøker ikke profilen, og hun gjengir tjenesten. Plassen
+er bare for små meldinger, for alt annet kan de ringes. Pikkihagen har
+skiftet jobb og de avtaler dato for å slarve over middagen han tilbyr
+seg å lage på hennes nye kjøkken.
+
+“Skyss!”
+
+Kun en sjelden gang bruker hun de falske mannfolkene til å klikke inn i
+andre dagbøker. Hun er ensporet, fortapt, prisgitt ventingen.
+Tilværelsen krever noe nytt, en interesse og fasinasjon. Søk på Dark
+Horse og spor på sist oppdaterte logging tar mindre tid enn døgnets
+tjuefiretimer.
+
+Hun er glad for å være i live. Tilstede i det minste, deltaker i et
+parallelt univers der Dark Horse puster og søker svar.
+
+Angrer lenge gjør hun over å ha slettet profilen, enavnet hun elsket og
+måken hun speilet. Ferske profilnavn er avskåret fra å delta i
+debattene. Nye og falske identiteter danner et sammensurium. Hun gjør en
+innsats for å rydde i profilene og få oversikt i kaoset. Uker er igjen
+til det blir mulig å skifte enavn til det hun blir gjenkjent for.
+Presidenten i USA fungerer som oppmerksomhetsavleder. De som vil vite
+hva hun skjuler får ta kontakt.
+
+“Pad.”
+
+Tre bokstaver i status til Dark Horse hun ikke forstår.
+
+“Hva forsøker kvinnen å si?”
+
+Galskap er å tolke, overtolke, en øvelse hun får trent innimellom søkene
+etter spor fra rundt regnet fire til fem favoritter på hovedtavlen. Dark
+Horse vekker sterkest følelser, en driv bare mulig å mane fram i
+seksuell ekstase.
+
+Hun strekker tiden og gjør hva hun kan for å være tilstede, bli sett og
+delta.
+
+Etter den greske filmen Dogtooth ruller en scene i hjernebarken. Hun er
+drevet av et bunnløst begjær. Hun står på alle fire og krabber inn i
+Dark Horse, hode først og selv om det harde gulvet presser mot knærne
+sluker hun i en kraftanstrengelse den nakne hårfloken foran klitoris.
+Rødt, piskete hår. Skjørtekanten flakker i øyene og hode må tilte
+halvparten av gangene mot høyre for tungen å treffe punktet mellom bena
+og utløse skjelvet i bekkene. En flod veller over når Dark Horse fullt
+påkledd, truseløs, sitter på sofaen og hersker. Hun på alle fire gir seg
+hen til sitringen.
+
+Med høyre hånd i skrittet må hun holde balansen på tre ben når
+madrassene gynger. Mot sengegavlen slår hun hode og fantaserer om
+skrittet til Dark Horse, kjenner ristningene vokse.
+
+Fantasi er bedre enn virkeligheten.
+
+Orgasmen som kommer etter tre korte minutter er tilstrekkelig for å
+befeste en vilje til å være tålmodig. Mer tålmodig enn hun noensinne har
+tenkt det er mulig å være.
+
+“Vi kan være venner.”
+
+Sa Dark Horse når de treffer hverandre på deit.
+
+“Nei.”
+
+De kan aldri bli venner etter Dogtooth—etter den første seksuelle
+fantasien. Hun står oppreist på alle fire i sengen og slår hode mot
+sengegavlen. Deilig, søt, eim av eplesjampo befester velvære og
+ingenting er vakrere og mer begjærlig enn Dark Horse med rødlig hår og
+den lange slanke kroppen.
+
+De vil vinne.
+
+Det glipper, hun føler sklien, en merkbar eim av usikkerhet griper tak.
+Litt mer hver dag. En enkel forespørsel, hun spør venninnen med mest
+erfaring fra ulike nettspill og sjargonger om å si hva Dark Horse mener
+med status. Et enkelt mysterium for en som forklarer henne venstrehake
+etterfulgt av tallet tre betyr hjerte—elskede. Hun vil vite hva brukere
+som skriver *pad* i status sier. Utledet kontekst, blottstilt galskap er
+utelukket og til venner går et konkret spørsmål som søker svar.
+
+Hun får ingen hjelp. Vennene visste verken ut eller inn. Hun sender
+tilbake en tvetydig spørresetning.
+
+“Nei.”
+
+Neimen om noen visste. Søk på trebokstavelsesforkortelsen gir mange
+muligheter, og hun fester blikket på en av dem. Medisinsk betyr
+forkortelsen *pad* på engelsk symptomer på hjerteproblemer. Kjennetegnes
+spesielt blant folk på høy alder og dersom det tas tak i, gjennom
+trening og livsstil vil hjerte fungere normalt i mange år ekstern.
+
+“Hun ble sett. Galskap og det hele.”
+
+Tenker hun.
+
+Dark Horse kommenterer henne via status. Hjertet banker for en fremmed,
+en sjel der profilbilde og en ugjennomtrengelig mur av forsiktig
+skjerming. Ved å banke, daglig å logge på og raskt besøke profilsiden
+til Dark Horse for nye dagbokoppdateringene viser hun seg fram på
+besøksloggen. Hun forteller om en interesse og nærværet blir oppfattet.
+Det er mulig hun krysser grensen for sjikane? En gang i framtiden, til
+høsten lovet Dark Horse hun kanskje ville takke ja til deit?
+Beslutningen har en eier, og hun bønnfaller om å bli tatt i nåde.
+
+Hjertelidelsen rammer fortrinnsvis de eldre, men enkle grep skal til for
+å sikre livet og gå videre. Pad er avslaget hun har ventet, kommentaren
+sender et direkte budskap bare til henne, og tolkningen er klar som
+dagen. I det minste framstår det klart etter et par dager, når venninnen
+rister på hode og gir opp å gi nærmere forklaring på nettsosiologiens
+meningsbærende idé bak ordet pad. Dark Horse ler hånlig av
+hjertelidelsene, falsk elskov, kaller henne gammel og ber henne ta til
+fornuft. Hun holder ikke ut.
+
+Hun vil slette profilen og vet bedre.
+
+Savnet etter eget enavn river i kroppen. President Obama er det nærmeste
+hun kommer en ekte framstilling av personene bak galskapen. Han er
+uegnet i den ærerike retretten hun ønsker; skrittvis utmeldelse fra
+hovedtavlen på egne betingelser er en drøm.
+
+Hun vil kontakte Dark Horse for å få status fjernet. To dager lette hun
+etter forklaringer på en annen betydning på teksten, noe annet enn det
+medisinske uttrykket, sjablonger og koder kjent bare for de vant til å
+kommunisere med hverandre i digitale kanaler.
+
+Dark Horse ville aldri ta kontakt. Hun visste det. Mobbingene måtte i
+det minste stoppe.
+
+Tilværelsen der hun venter på en grønn prikk og deretter skuler
+optimistisk mot meldingspostkassen virker tom og fortvilelsen gjør henne
+yr og forvirret. Hun må vite, tvunget av spørsmålene som humrer i
+bakhode gjør valget åpenbart, for hun får aldri hvile.
+
+“Om kommentaren er til meg. Vær så snill stopp.”
+
+Skriver hun til Dark Horse.
+
+Hun føler seg mobbet. Høy alder, ubesvart kjærlighet og andre
+tvangstanker framstår som hjertelidelser. Hvis Dark Horse har
+medlidenhet må de tre bokstavene bort. Deretter kunne de igjen ignorere
+hverandre, stirre på grønne og oransje prikker, uten å handle.
+
+“Pad? Som i mitt nye lesebrett fra Apple.”
+
+Flau leser hun forklaringen fra Dark Horse. Skammen over å være
+selvsentrert, egenkjær og uten stolthet kommer senere, siger inn om
+kvelden og treffer hardest da hun møter venninnene på bar. Hun forstår
+hvor skamfull alt har blitt når skandalen er hemmelig for dem. Hun vil
+ingenting fortelle. Dialogen med Dark Horse skal opphøre, hvis hun kunne
+kalle den ensidige realitetsbrist hun opplever fra enkeltstående
+setninger på status en dialog. Graden av galskap har degenerert til noe
+skjult, og alt som gjenstår er Golgata—marsjen i ydmykelse til enden.
+
+Hun må drepe en drøm. Det er ingenting hun heller vil, og hun elsker å
+drømme.
+
+Før hun dro for å møte venninnene på Aku Aku sender hun et svar, en
+melding til besvær, en anklage. Unnskyldningen for fullstendig å ha
+misforstått status mangler. Hun graver i stedet fram trivielle
+bemerkninger egnet for å provosere. Avskjære. Trå vann. Distrahere.
+Innhold framstår meningsløst og er siste vers på kapittelet Dark Horse.
+Setninger kun tillatt mellom nære venner, absolutt ikke mellom fremmede
+på et nettsted for sjekking. Der treffer de anger og panikk hver dag.
+
+Det var ikke hennes beste stund når hun anklager Dark Horse for skjulte
+budskap. Barkrakkene sitter høyt og venninnene kakler uforståelige
+trivialiteter. Hun drukner i egen forlegenhet når trivielle fakta sklir
+forbi og knapt enser forandringene i henne. Hun planlegger å trappe ned,
+velger strategier for ærefull retrett og har ikke tid til å høre
+venninnene sladre. President Obama må gjøre hva hun tenker vil fungere
+bedre i full åpenhet, vandre kontrollert fra hovedtavlen. Det eneste hun
+ønsker er å trekke profilen i et spill der det fortsatt er verdighet for
+alle parter. Planene utviklet seg. Gjenvinne stolthet i ordveksling
+mellom to enavn som aldri har truffet hverandre utover meldinger i enkle
+setninger. Hun trenger å svare på fornærmelsen. Anklagen hun sendte var
+grunnløs, rotet i bunnløs fantasi og kokt sammen i hode. Hvorfor skriver
+Dark Horse ikke simpelthen *ipad* i status? Hun ville forstått ipad;
+forsøker hun å innbille seg. Hun ville aldri mistenkt et skjult
+budskap—tolket en medisinsk forkortelse og tillatt seg å bli fornærmet,
+latterliggjort for lidenskapen hun føler.
+
+“Åh, for et rot.”
+
+Hun kunne bare tilstå. Legge saken fram for Dark Horse og unnskylde de
+siste meldingene, anklager om skjult mobbing som ikke finnes. Forklare
+feilen er hennes, og problemet likeså.
+
+Åpenbart!
+
+Selvsagt for dem begge og likevel bærer hun et håp om at det ikke blir
+slutten, heller en begynnelse gjennom ydmykelse. Slik er følelsenes
+natur. Forelskelse klamrer til halmstrå.
+
+“Dette er ikke meg.”
+
+Nettopp. Kunne hun selge det, løgnen, forklare det irrasjonelle og i
+beste fall gjøre det vakkert, eller mer sannsynlig, utslag av keitete
+klumserier fra en tulling forelsket i en idé.
+
+Hun er flau og beste kur er å tilstå, gjøre seg enda flauere i
+programmet for kjærlighet. Hun vil vise det irrasjonelle blir forstått.
+Tilståelsene viser fornuften bak galskapen, og slik gjenvinner hun
+fotfeste—-en unse respekt. Endelig kan hun gi Dark Horse fred, hvis de
+bare får snakke og felle dommen selv. Slik raljerte hun i hode, og
+visste lidelsen var hennes og hennes alene.
+
+Hun må anta at slik ting sto er det ingen redning. Klar beskjed tilbake
+ville være første skritt til full helbredelse. Visshet var hva hun
+trenger for at kuren til friskmelding kan starte.
+
+Skrittene hjemover over Bentsebrua minner om løp. Iveren etter å komme
+hjem er en del av galskapen som setter henne i uføret. Hun vil rette
+meldingene tidligere på dagen, legge kortene på bordet—igjen. Hvor mange
+ganger kan hun erkjenne overtramp? Hjemover har hun hastverk. Galskap
+vil ikke fjerne den forsmedelige og flaue smaken. Kald bris varsler
+høsten er på vei til Oslo, mørke rundt gatelysene langs Akerselva
+bekrefter faren som lurer.
+
+Hun setter seg foran den bærbare datamaskinen lettere andpusten etter å
+ha småløpt hjemover. Venninnene snakket i ett, og hun kunne ikke dele
+den flaue smak fra selvutlevert paranoia. Anklagene hun sendte til Dark
+Horse om å ha skjult meldinger i status, hets fra en forstyrret, absurde
+påstander sannferdige først når meldingene ble sendt der hun framstår
+både som gal og selvsentrert.
+
+“Alt handler ikke om deg.”
+
+Sa mor.
+
+Hun visste moren hadde rett, men protesterte alltid. Logikk tilsa det
+motsatte.
+
+“Hvis ikke verden handler om meg, hva er meningen?” Hun mistenker
+spørsmålet er enkel filosofi egnet til rasjonalisering etter slett
+oppdragelse.
+
+Flau. Smaken stikker i tungen. En barstol på Aku Aku satt hun halvt og
+trippet, over Bentsebrua og opp bakken til Sagene løp hun andpusten.
+Planen på vei hjem er å tilstå, sende meldinger og uforbeholden
+unnskyldning. Blottstille mors advarsel. Starte en nedtrapping og styre
+ett farvel, gå i dialog hvor hun ikke framstår som dum.
+
+Dum er det verste. Forelsket er en tilstand hun kan forsvare.
+
+Årevis med teve gjør det romantiske ideal til noe sublimt som henger
+høyt. Hun bar i seg sentimentalitet som en medaljong, et ideal over alle
+andre. Sterke følelser. Dum ville være det aller verste. Tilståelsen
+ville rense luften. Kunne hun bare forklare?
+
+Tastaturet knatrer meldingen da Dark Horse logger inn. Kort og like
+raskt er den fremmede kvinnens enavn borte fra hovedtavlen. Minuttet
+etter lyser den grønne prikken inntil nyankomne Snushøna. Paralysen
+setter seg i ryggraden når den falske profilen viser seg på
+besøksloggen. Meldingen hun sitter og skriver blir hengende i det åpne
+vindu og musepekeren får hvile. Kroppen er stram og venter på å sende.
+Hun tviler, lar heller Snushøna lese profilen i fred. Anklagene bringer
+alteregoet til Dark Horse fram i lyset og profilen blir studert. Hun
+blir lest og følelsene av at unnskyldninger haster mer en før ringer
+bjeller i bakhode. Tross det lar hun meldingen henge usendt til Snushøna
+logger farvel og den grønne prikken forsvinner.
+
+“Hva skjedde?”
+
+Planen er å unnskylde. Hun vil sende enda en melding, legge seg flat og
+erkjenne galskapen er langt framskredet og alt som gjenstår etter en
+selvsentrert feilkobling er å skyve dialogen inn i en spiral med
+trivialiteter for deretter å trekke seg ut med skadeskudd ære—noenlunde
+hel. Vond og smertelig dialog der hun går spissrotgang og finner en vei
+bort, fokus og nye suksessmål. Alene sitter hun og skuer på meldingen
+til Dark Horse som starter slutten, det er ingen grønne prikker igjen på
+hovedtavlen å fiksere blikket mot, bare en masse fremmede. Hun trykker
+på send for å forfølge neste planlagte skritt. Veien fra av en deilig
+besettelse er en renselse der hun ligger langflat, prater og saklig
+trekker seg tilbake. Slik ville det ikke gå. Hun treffer nettsiden for
+blokkerte brukere.
+
+Sjokket sitter.
+
+Dark Horse har blokkert henne og vil verken godta meldinger eller besøk
+på nettsiden.
+
+Hun vil ikke få sjansen til å unnskylde. Innlede en dialog der hun får
+trappe ned og trekke seg bort. Blokkert. Beskjeden er utvetydig. Klar.
+Brutal.
+
+Dark Horse skylder ingenting og den ensidige tiggingen tok siste rest
+tålmodighet. De har ingen felles historie, ingen framtid. Omgivelsene
+tilhører dem begge, men all kontakt, kommunikasjon, skjulte budskap
+eller henvendelser må stoppe.
+
+Tristhet synker inn. Hun er i sjokk.
+
+Galskapen brakte henne hit. Budskapet var ikke til å misforstå. Sånn er
+situasjonen avklart og hun føler merkelig nok en lettelse. Tålmodighet,
+venteleken er ingenting for henne. De kunne møtt hverandre på en kafé,
+snakket som to rasjonelle mennesker og funnet dette var ingen match.
+Ønsket hverandre lykke til videre i livet, eller valgt andre veier.
+Samtalen fyller tiden, og det kunne vært et hyggelig bekjentskap.
+Spennende.
+
+I stedet sitter hun igjen med en anstrengt og trist dom.
+
+Dark Horse blokkerer henne minutter etter Snushøna gikk inn i profilen
+og hjelper til med å gjøre opp en mening. Forlatt alene på hovedtavlen
+seiler hun sin egen sjø. Hvis galskapen må bekreftes finner hun det
+nettopp i tidslinjen som avslører at hun vet profilen er blokkert snaue
+ti minutter etter grensene ble satt. Hun trykker på enavnet til Dark
+Horse og varsles, hardt og brutalt. Det foreligger en blokkering og hun
+kan ikke se brukeren, lese profilen, dagboken, eller sende
+unnskyldninger. Hun kunne ikke lege seg flat, skjelle, spørre, eller
+foreslå noe som helst. De er fremmede.
+
+Kun ti minutter. Hvis ikke tiden det tar fra hun blir blokkert til hun
+oppdager sperren på enavnet er det endelige bevis på at hun trenger å
+bli blokkert. Hun er gal. Det er ikke bare en floskel hun smykker seg
+med. Hun har blitt en ståker med for mye tid. Hun mangler filter.
+Subtile meldinger, forsiktige skritt og tilnærminger fungerer dårlig for
+slike som henne. Nettsteder for å sjekke ville aldri fungere. Beviset lå
+i tre invitasjoner, tre avslag og profilen blokkert.
+
+.. _section-18:
+
+19
+==
+
+Tilværelsen etter å ha blitt forvist fra et liv gir klarhet. Hun vil
+ikke slukke lysene. Grønne og oransje prikker viser de andre, alle hun
+aldri kan få. Lakonisk skriver kvinnen med eim av kynisme i status en
+kommentar om lykke.
+
+“Dette kaller jeg lykke.”
+
+Hvordan skulle hun forstå det?
+
+Lykken flykter. Hun makter sjelden å finne entusiasme og glede i en
+profil. Halvparten mangler bilde og den andre halvparten kjenner hun
+godt.
+
+“Zombie time!”
+
+Skriver hun og håper Dark Horse fanger dobbeltbetydningen fra filmen de
+delte—\ *Dogtooth*, som leker med begreper og gir en alternativ
+betydning til ordet zombie: Blomst. Hun blomstrer og visner i
+forlegenhet. Blokkert og avskåret fra å ta kontakt.
+
+En blokade er ingen kur.
+
+Galskapen sitter i kroppen og utfordrer hver dag. Fjesene i rekken
+kommer i alle versjoner og ulike former. Standard er et bilde tatt foran
+speilet på badet, eller som utkledd fugleskremsel på firmafest. Lesbene
+liker å skue fra fjelltopper og vandre på en sti i skogen. Eldre
+profiler, hennes jevnaldrende har sjelden bilde av ansikt og velger
+estetisk natur.
+
+Dark Horse er fjeset i mengden utenfor rekkevidde.
+
+Fab ser hun aldri på hovedtavlen. Kanskje hun ikke ser Fab lenger,
+kvinnen fra Lillestrøm som nesten blokkerte henne. Fasinasjonen hun
+unnslapp. To katastrofer på kort tid. Smerten av å bli blokkert, forvist
+fra livet til Dark Horse griper tak og lager knuter i magen.
+Beslutningen er tatt, hun må møte venner og livet. Hun fyller kalenderen
+framover, det er et par fine datoer og løfte om liv foran dem, og hun
+kan ikke vite den første av dem er alt hun trenger for å finne en
+kjæreste—et menneske i kjøtt og blod, en jevnaldrende med tale, lukt og
+lys pannelugg.
+
+Livet er ikke i balanse. Hun må gjøre noe galt. Litt sent for
+erkjennelser. Ulykke, misere og forlegenhet fyller livet. Deiting på
+nettet framprovoserer det verste og beste i henne.
+
+Det blir ingen deit.
+
+Hun vil tilbake til det opprinnelige enavnet, bruke bilder av skallet
+rundt egoet, kle profilen i et sannferdig og disiplinert ytre som gjør
+marsjen troverdig. Usanernes president skjuler godt, og populasjonen
+lærer henne å kjenne, finner hva som ligger bak. Han gjør jobben, men er
+ikke fullstendig. Alle liker ikke det ivrige menneske de finner. Hun er
+takknemlig, glad i egoet. Med enavnet tilbake kan hun vise verden, vise
+seg fram og begynne på nytt. Ting blir annerledes. Bilder av henne i
+stedet for Barack Obama vil lokke fram nytt håp.
+
+Paralysert.
+
+“Hva gjør hun nå.”
+
+Tenker hun.
+
+Livet er ikke syntetisk. Hun vil elske—og like viktig bli elsket.
+Kravene finnes, stolthet og en grense. Inni finner hun alt i et
+menneske. Også i dem hun tenker og drømmer om å eie. Dark Horse har krav
+og nettopp derfor er umotiverte meldinger fra en fremmed et overtramp.
+Fornærmelsene som fulgte villskap. Blokkert og ubønnhørlig plassert på
+sidelinjen. Budskapet er utvetydig. Vondt. Rasjonaliseringer er det
+siste forsvar.
+
+Kjedsommelighet, ønske om å late som, det er gode grunner for å ha et
+nærvær. Det er uaktuelt å forlate hovedtavlen med grønne og oransje
+prikker, å vise sårene, blottstille mangelen på en plan B, fortsatt står
+livet utenfor. Det er som om ingenting har skjedd.
+
+Livet er preget av å være innkapslet. Være er å vise seg fram, beføle
+datamusen og holde prikken grønn. Aktiviteter, dialog og søk. Såret er
+åpent, stort og kroppen krymper seg i brekninger fra minner. Ti
+minutter. Det kunne umulig ha tatt mer enn ti minutter før Dark Horse
+blokkerer brukeren til hun trykker send med neste trivielle melding
+anklager og patetiske unnskyldninger—bare for å få beskjed om at
+meldingen ikke kan leveres.
+
+“Du er blokkert.”
+
+De ti minuttene viser bedre enn noe annet hvorfor en forvisning er
+nødvendig. Hvor fortjent og skyldig. Skam. Ingen av disse følelsene får
+være i fred når dommen er fullbyrdet, for dommen må dokumenteres. Her er
+beviset. Nærværet blir plagsomt for dem begge. Spørsmålene det stiller,
+usikkert og trinnvis. Dark Horse må titte, besøke nettprofilen og sjekke
+om ståsted forblir uendret.
+
+Gjensidig snoking gjennom agenter fra Østfold, slibrige og blottet for
+troverdighet. Falske profiler manet fram i desperasjon og fortvilelse.
+
+Er Dark Horse verdt å elske? Hun vil aldri vite sikkert. Kvinnen hun
+googlet, stemmen som stiller spørsmålene og forsiktig slipper små biter
+informasjon bærer i seg et håp. Potensiell kjæreste er kanskje den beste
+beskrivelsen av forventningene hun har til kroppen på bildet. Sju bilder
+fra profilens galleri og et par fra nettet. En tynn, hengslende kropp
+med halvlangt rødlig hår. Intelligens, utvilsomt. Innsiktsfull? Dark
+Horse virker vellykket. Suksess gir et strengt blikk på verden, mens hun
+har blitt mildere med årene. Hun har lært å mislykkes, og
+mislykkes—ofte. Kravene til livet er justert deretter. Spesifikke
+grunner uteblir, forventninger over tid reduseres automatisk. Det må til
+et par smeller, ydmykelser i full offentlighet, når eksamen går fløyten
+eller hun vraker drømmepartneren på en ubetenksomhet. Alderen øker
+realismen. Respons forsvinner i blikket, og smil, hun markedsfører seg
+selv ovenfor vennene med slagordet:
+
+“Mitt liv er en åpen bok.”
+
+Uttrykket faller flatt. Hun vet det er en løgn. Salget går den ene
+veien, og hun må overbevise. Tjueniåringen kan ikke kjempe i forholdet,
+den oppgaven tilhører de over førti. Hun glansfarger håret for første
+gang. Et og to grå hår la seg på toppen og den mørkeste brunfargen i
+butikken absorberer deres lyse glimmer og gjør alt som før.
+
+Forberedelser til et møte som vil skje. Hun har ingen vilje, krav eller
+betingelser.
+
+Situasjonen etter å ha blitt blokkert er herlig befriende. Knefall
+ligger ikke til slekten og hun mener alltid åpen kommunikasjon er å
+foretrekke framfor dulgt symbolisme. Bruk av bilder, pekere til
+musikkstrimer med klar tale i sangtittel, eller de melodiøse sangtekster
+hun må tolke. Det er vanskelig å forstå det sublime, eller brutalt
+enkle. Dialog er fraværende og henger etter i beste fall. Timer og
+dager, tålmodighet i prøvestadiet, en øvelse i utholdenhet.
+
+Kjærlighetstesten hun stryker i hver gang.
+
+Dager etter hun gikk inn i limbo gjør hun en tilfeldig oppdagelse.
+Dagbøker ligger åpen for alle å se i lister over de siste oppføringene.
+Der henger de personlige tekstene til allmenn skue for innloggede som
+vil lese dem. Det er aldri nødvendig å bevege seg inn i profilen og
+avsløre nysgjerrighet på besøksloggen. Oppdateringer i dagboken kan
+leses umiddelbart på samlelisten, og det er ingen grunn til å avsløre
+seg for de begjærte. Private nedtegnelser på profilen til Dark Horse
+ligger åpen for hele verden å lese, akkurat som alle de andre
+dagbokskriftene.
+
+“Hvilken amatør, novise.”
+
+Hun visste det var sant straks det ble sagt høyt. Ingen i rommet lyttet.
+Hun faller for grep en bruker med minimal kunnskap om funksjonalitet på
+Gaysir kjenner, og hvis noen som henne mangler den kulturelle ballast
+til å justere når uformelle regler setter grensene for sømmelig adferd,
+ville verktøyet veilede bort fra besøksloggen.
+
+“Alt kunne vært unngått.”
+
+Tenker hun.
+
+Tanken må komme, men realiteten er ståkere vil bli oppdaget. De skal
+tas, de vil tas. Politiet i fortellingen er dataloggføring og
+systemutviklerne i syklubben som eide det hele. Offentlige linjer, åpen
+for verden viser hva hun søker og uten avsløring gjør de mulig å følge
+et liv parallelt med det egne.
+
+De har sikkert ikke intensjon om å bli politirapporter. Besøksloggen på
+nettprofilen er til hjelp og gir det enkelte medlem veiledning og tips
+om hvem som følger dem.
+
+For noen er besøksloggen en plage. Majoriteten lar seg kue og slutter
+straks de oppdager den lammende effekten overvåkningsapparatet har på
+andre. Surfe fritt er en illusjon. Snart er det ingen igjen. Kun
+amatører. Falske identiteter har oppgave å snoke. Selvet, nettprofilen
+med egenverd og selvrespekt må holde seg for god til å kikke. Spørs om
+det ville hjulpet å oppdage dagboklisten? Se og bli sett er like mye en
+funksjon av ståkerens program. Hun ville gi seg til kjenne for Dark
+Horse. Ta en sjanse, ha en sjanse. Nå er alle sjanser tapt og i
+avstumpet kynisme skuer hun verden på hovedtavlen.
+
+.. _section-19:
+
+20
+==
+
+I vanvare ståker hun hovedtavlen i måneder, fremmed for finere finesser,
+rett på sak går hun i gang med å treffe nye mennesker. Lenge tror hun
+meldinger må fyres fra profilen. Først senere forstår hun meldinger kan
+sendes direkte fra ikonet, konvoluttene som lyser grønne og oransje
+inntil profilbilde. Konstruksjonen på Gaysir er slik det er aldri
+nødvendig å vise ansikt i besøksloggen. Hun oppdager dagbokskriverier er
+listet på en samleside, for sent; uken før blokkerte Dark Horse profilen
+fra besøk. Hun føler skam og forlegenhet. Stresset jager hun spor,
+nytteløst og rent av skadelig, det er ikke til å unngå. Et av livets
+paradoks er at retning frastøter der linjene stopper. Isolasjon er
+uunngåelig.
+
+Og for hva?
+
+Hun gjør forberedelser for og tre fra skyggen til presidenten i de
+forente stater og gjenoppta enavnet. Planene å trappe ned
+tilstedeværelser dveler, men er avhengig hun gjenvinner identiteten og
+finner balanse.
+
+Hun holder seg til vennene. Livet flyter, deits i flokk åpner sjansene
+og pirrer nysgjerrigheten. Fab gjør en sjelden visitt på hovedtavlen
+bare for å slette profilbilde. Kroppen i singlet slutter å skrike etter
+blikk, og hun kjenner stinget av misunnelse. Planen er å begrave Obama
+for deretter å gjenoppstå i egen drakt; mer komponert og samlet,
+frigjort fra livet på Gaysir og alt det har å tilby. Da vil det være
+mulig å puste, pause og snu ryggen til forum og de grønne prikkene på
+hovedtavlen som indikerer nærvær. Hun forlater de andre, bedre til å
+kontrollere eget selvbilde og fri fra flommen følelser og impulser.
+
+Hun venter. Karantenetiden løper, det er vanskelig å forlate Barack
+Obama. Beslutningen å forlate identiteten var tatt, eksekveringen gikk
+treigere. Exit må være på eget initiativ og føles riktig. Flukt er et
+stygt ord.
+
+Forumsdebattene ligger med brukket rygg. En debatt om topplisten og dets
+skyld lurer og gjør et gjensyn. Hun trår vann og i et kjedelig øyeblikk
+skriver hun et hva-sa-jeg-innlegg. Negativt oppgulp og forumets forsømte
+sjel, fraværet av den frie og anonyme debatt, rensket fordi gapestokken
+levde til besvær gjennom topplisten. Profilerte kverulanter har forlatt
+forumet, eller de kutter innlegg for å unngå de høyeste plasseringene.
+Innlegget hun skriver er krast, har en bitter brodd, og likevel må anses
+for å være fullt forsvarlig innenfor hva er rimelig på et nettforum som
+det på Gaysir. Spesielt i lys av konflikten som oppstår. Hun kaller
+topplisten et politisk korrekt makkverk. Stikket til Trym fordi han tok
+fra henne debattene en måned i forveien ligger i teksten, dårlig skjult
+mellom linjene. Hun angriper på nytt fordi en gjenåpnet debatt bringer
+tilbake smerten i det tomme rommet. Innlegget skal svi. Hun burde visst
+Trym ville stikke tilbake: Det tok mindre enn to minutter.
+
+Profilbildet forsvinner. Hun tror det er en feil, en teknisk glids, og
+henter bildet opp igjen før hun rekker å se meldingen i postkassen med
+retningslinjer for bildebruk. Barack Obama er forbudt, og bildet
+forsvinner like raskt som hun får det opp. Hun ser standardmeldingen i
+postkassen. Det er to av dem, identiske og helt etter skjema. Hun tenker
+straks innlegget på forum er årsaken til reprimanden fra moderator.
+Redaksjonens trofaste overvåker forum. Det er bare de utnevnte
+moderatorene som kan slette bilder, innlegg, debatter og i visse
+tilfelle hele profiler. Hun skriver ett kritisk innlegg, saklig og
+likevel et angrep. Hun anklager alle som mente topplisten var en
+forbedring for å ha gravlagt siste rest fornuft i et surrealistisk
+trådnettverk der debatter herjet er erstattet av tøv. To minutter etter
+det sure innlegget blir bildet av Barack Obama støtende og moderator
+sletter. Hun leser bildereglene og forstår hovedregelen er å være
+portrettert på en slik måte ingen vil ta feil og misforstå.
+
+Hvem vil tro bildet er av henne?
+
+“Dette er et illustrasjonsbilde.”
+
+Skrev hun i gulgrelle bokstaver over Obamas dress før hun publiserer på
+nytt.
+
+Han forsvinner likevel, like fort som bildet kommer opp, og vedlagt de
+generelle bildereglene får hun denne gang en forklaring fra moderator.
+Regelen er forbud mot åndsverkbilder og dette er tatt fra VG, skriver
+moderator, som gir henne en nøtt.
+
+“Nei vel.”
+
+Hun velger et bilde brukt tidligere, en karikatur av Obama hun har
+liggende i mapper på datamaskinen. Vitsetegningen er morsom, lastet ned
+fra en avis, men brukt før på Gaysir over flere uker uten at det ble
+slettet.
+
+“Tegningen er tatt fra Dagbladet.”
+
+Skriver moderator straks han sletter det tredje bildet.
+
+Hun bruker eget navn og vurderer en kort stund å ty til fotografi.
+Enavnet hun brukte til eget bilde er i karantene. Moderator er nære å
+forsere planene og komme tilbake i full figur. Ilter nekter hun å bli
+diktert. Hun synes Trym er urimelig og mistenker ham sterkt for å skjule
+seg bak moderatorstemplet. Hun koker. Følt motvilje fra debatten om
+topplisten, personangrepet hun overmodig gjorde mot Trym en måned
+tidligere og all motbør veller over. Hun ville ikke gi etter og velge et
+annet uttrykk en Obama. Tegningen hun velger, en karikaturer av
+presidenten tatt fra Aftenposten er neste forsøk. Bildet er mer harmløst
+enn de andre, og like mye brudd på bildereglene. Hun visste om profiler
+som også ble representert av presidenten, et antall tegneseriefigurer og
+en håndfull peniser i fri ereksjon. Overtramp mot bildereglene finnes i
+talløse eksempler. Fokuset på bilderegelbrudd, minutter etter hun
+skriver et negativt innlegg på forum om topplisten får henne til å
+frese. Hun vil ikke gi Trym seieren.
+
+Hun velger en ny tegning fra Wulff og Morgenthaler, også hentet fra
+Dagbladet og brukt i profilen tidligere.
+
+Deretter er det stopp.
+
+Først forstår hun ikke hva har skjedd. Hun åpner nettleseren og logger
+på Gaysir på vanlig måte, og kommer ikke videre. Deretter forsøker hun
+profilen til mannfolka fra Østfold. De falske identiteter hun bruker
+stadig sjeldnere, og fra dem søker hun bare for å oppdage profilen er
+borte—slettet.
+
+Hun vil spørre Roger om mistanken er korrekt, og skriver til mannen hun
+traff og gjorde til bekjent på LLH-fest tidligere den sommeren.
+
+“Jeg håper du vil svare på det enkle spørsmålet om det er slik at jeg er
+*kastet ut* av Gaysir?”
+
+Vedlagt i meldingen legger hun ved innlegget skrevet før kontroversen
+med profilbilder startet. Hun vil vise innlegget er langt innenfor hva
+som er både saklig og konstruktivt. Hun sier ingenting om personangrepet
+mot Trym, og seiler i villfarelsen dette er et hinder det er mulig å
+komme over med bedrevitersk konfrontasjon.
+
+Svaret fra Roger kommer raskt. Han benekter kategorisk innlegget på
+forum har noe med slettingen å gjøre.
+
+“To profiler er slettet av to grunner, og ingen av dem har med forum å
+gjøre. Du bryter bevisst bildereglene og har falsk profil.”
+
+De vil nekte for alt; skyve ansvaret på henne.
+
+Hun forsøker å logge på igjen. De falske profilene har like lite
+suksess. Moderator sletter henne, profiltekster, bilder og de skjulte
+identitetene. Hun kommer ikke inn på hovedtavlen. Indignert svarer hun
+Roger, vil ikke akseptere fakta og klamrer seg til forestillingen det er
+maktmisbruk å fjerne identiteter uten noen form for advarsel. Hun vil
+forstå konsekvensene etter alt som har skjedd.
+
+“Jeg slettes mistenkelig raskt etter et kritisk innlegg på forum,
+innenfor timen. Jeg tillater meg å tenke mitt. Betyr det jeg er dermed
+bannlyst fra Gaysir for alltid?”
+
+Hun gruer seg til svaret.
+
+Raskt oppretter hun i ventetiden en profil og bruker en ubrukt epost fra
+jobben. Hun blir umiddelbart kastet. Redselen fra debatten om surrogasi
+ligger og valker i bakhode.
+
+“Jeg kommer aldri til å ha sex igjen.”
+
+Denne frykten, angsten for å bli utstøtt fra det politisk korrekte
+landskapet i hovedstadens homoliv tror hun er mye større enn alle myter
+om den ensomme homsen på landsbygden som gruer seg til å komme ut av
+skapet.
+
+Spak gjentar hun en bønn.
+
+“Jeg må få en advarsel.”
+
+Hun klamrer seg til håpet. Hvis de hadde advart henne først, ville hun
+holdt kjeft og tatt en kort pause uten bilde?
+
+“Du får tro hva du vil.”
+
+Roger er hardere i tonefallet.
+
+“Fakta er du ble advart av en av våre moderatorer om ulovlig billedbruk,
+noe du begynte å kverulere på, og senere fant vi at du operer er med
+falsk profil i tillegg.”
+
+Redaksjonen tok side for Trym, og de hadde alt på det tørre. Hun
+forteller hendelsesforløpet til Else og får mindre støtte enn forventet.
+Gaysir er et privat foretakende og kan gjøre hva de vil. Hun må finne
+seg i dommen og la saken ligge, mener vennene, ikke ta konflikten til
+homopolitikere og andre aktivister. Hun må lide i stillhet, for
+eiendomsrett gjør det sosiale nærværet på Gaysir til et privilegium hun
+blir nektet på grunn av brudd på billedreglene og arroganse. Det
+stemmer, alt sammen, og hun visste med seg selv slettingen trolig var
+best for alle. Hvis hun samler bitene fra en ulykkelig forelskelse, roer
+kroppen og får kontroll på hjerteklapp fra redselen som løper løpsk vil
+det være mulig å finne veien fra uføret.
+
+“Når du oppretter en profil hos oss krysser du for at du har lest og
+forstått regelverket. Advarsler bør være overflødige. Når du i tillegg
+ikke viser snev av ydmykhet i etterkant får jeg følelse av at du ikke
+har særlig respekt for regler. Slike brukere trenger vi ikke.”
+
+Skrev Roger fra Gaysir.
+
+Sort på hvit. Hun gikk til google og lager en anonym epostadresse,
+bruker denne til å opprette en profil og bekrefter Roger har rett i alt
+han skriver. Svaret til Roger resignerer, ville ingenting tilstå, og hun
+forklarer i tydelig lag hva hun tenker om sensur av legitim
+meningsutveksling på forumet. Hun omskriver hans siste setning for å
+avslutte poenget: “Slike fora trenger vi ikke.” Det var ikke mer å si.
+Situasjonen sto bom fast. Skjelven tenker hun hva det vil si, hvordan
+hele tilværelsen blir endret ved å være forvist til usynlig på Gaysir.
+Hun forstår ennå ikke hvor sint Trym er, ikke før to dager senere vet
+hun. Trym ser sporene i den anonyme epostadressen og sjanser, han
+sletter den siste falske identiteten nyopprettet og uten profilbilde.
+
+Utraderingen er komplett.
+
+**IRL**\ |image6|
+
+But I, being poor, have only my dreams. I have spread my dreams under
+your feet; tread softly, because you tread on my dreams.
+
+William Butler Yeats
+
+.. _section-20:
+
+21
+==
+
+Benjamin spurte lenge før helgen om hun ville sette av fredagen.
+Bokdagene i Oslo sentrum fylte byen med arrangementer hun yndet å
+besøke. Humørfylt elsket begge å bryne seg mot den pompøse og
+selvopptatte bokbransjen. De var frekke og arrogante, strålte i egen
+bedrevitersk fortreffelighet og brukte overmotet unge studenter har til
+å snike inn på gratisarrangementer for kultureliten. Største bragd, og
+de beste minner, var det ene året Benjamin overtalte henne og de sjanset
+å snike seg inn på hageselskapet til forlagshuset Aschehoug. De passerte
+sikkerhetssjekken ved porten problemfritt. Hun sto avsondret hele
+kvelden og snakket med en barnebokforfatter for ikke å bli oppdaget.
+Benjamin tok større sjanser. Han oppsøkte kulturredaktøren i
+Morgenbladet og pratet om tyske filosofer. Året etter unnlot hun å dra
+fordi det regnet. Begge fikk jobber og måtte bruke tiden på andre ting
+enn ulovligheter. Oslos åpne arrangementer ga nok underholdning.
+
+Planen var de skulle stille lag på Buckleys Pub der de kickstartet
+Bokdagene ved å holde krimquiz i lansering av siste bok fra Unni
+Lindell. Hun likte quiz, begge kunne briljere i egne emner. Benjamin var
+spesielt god på obskur kunnskap, de klassiske emnene. Hun likte træsj.
+
+“Jeg ville vært god i quiz hvis jeg husket navn, titler og årstall. “
+
+Lo hun halvt på fleip.
+
+Benjamin flirte. All god humor bygger på en dæsj sannhet sier klisjeen.
+Sannheten var hun tilførte quizlaget mest når det var behov for å
+verifisere mellom to mulige svar. Hun dømte sjelden feil.
+
+“Du styrker laget, du leser faktisk krim.”
+
+Sa hun.
+
+“Vi kan være fem. Hvem skal vi spørre?”
+
+Med Rachel var de tre, laget trengte to forsterkninger med kunnskap i
+krim som likte quiz. Hun avviste raskt tanken på Else, venninnen hatet
+quiz.
+
+“Jeg og Rachel er lagfyll, vi trenger noen bra.”
+
+“Hvem leser norsk litteratur egentlig?”
+
+Sa hun.
+
+“Du vet hva jeg mener.”
+
+Benjamin tygde på problemet noen dager. I løpet av uken overtalte han
+konkurrentene på Litteraturhusets månedlige kulturquiz til å gjeste
+laget deres. Marthe og Tove fra Sherlockskolen tapte de for på en dårlig
+dag.
+
+“Du blir eneste hane i kurven.”
+
+Begge visste at erfaringsmessig var det best med spredning både i alder
+og kjønn for å dekke allmennfeltet. Ensidige sammensatte lag vinner
+sjeldnere.
+
+“Jeg tror vi har et godt lag, vi leser krim og du regner som mann.”
+
+Sa Benjamin.
+
+Fredagen i ilden var alle omforent med oppgaven. Hun og Rachel stilte
+som fyllmasse på laget, de skulle supplere og gi mulige svar uten
+påståelig å trumfe gjennom feil, undergrave det riktige svaret, eller
+ødelegge prosessen i diskusjonen. Alle antok ryggraden i laget var
+Benjamin, Marthe og Tove—lagets meritterte quizzere. De kunne vinne hvis
+de balanserte innsatsen riktig og hadde flaks på spørsmålene.
+
+Arbeidsfordelingen fungerte fra første spørsmål. Hun drakk en pils og
+ventet på fjerde spørsmål da hun skimtet en gjenkjennelig silhuett bak
+en søyle ved inngangen. Benjamin var opptatt med å skrive. Tove
+resonnerte med Marte og Rachel om hvorfor det ikke var et annet svar.
+Dark Horse sto i en klynge ved døren, omgitt av to venninner stirret de
+innover i lokalet etter ledige plasser. Dypt innkapslet i tunge
+skinnsofaer langs veggen kunne hun ikke flytte seg når Dark Horse
+stirret rett på.
+
+Venninneflokken på gulvet virket forvirret, de var ikke forberedt på at
+Bucksley Pub arrangerte krimquiz selv om begivenheten ble annonsert i
+programmet til Bokdagene. Dessuten ville minst en av dem gå umiddelbart.
+
+Hun beskuet rotet og lyttet samtidig til neste spørsmål. En potpurri med
+kjenningsmelodier fra tevekrimserier ga alle muligheter til å bidra. De
+to første melodiene var lett gjenkjennelig. Kvinnene fra Sherlockskolen
+bekreftet svarene hun skrev på blokken. Tredje og fjerde melodi måtte
+hun grave dypere etter for å huske. Melodien lød kjent. Quizmaster
+avrundet lyden når hun stirret etter Dark Horse som krysset gaten
+utenfor på vei bort.
+
+“Tredje er Rockford Files, fjerde er jeg litt usikker—hva med noe fra
+syttitallet, Matlock?”
+
+“Ja til Rockford Files.”
+
+Sa Tove, klart tevekyndig og helt klart en konkurrent på tema
+tevekultur.
+
+Hun lot seg imponere av begge jentene fra Sherlockskolen. Tove listet
+teveserier, gamle slagere fra sytti- og åttitallet. Borettslaget der hun
+vokste opp fikk kabelteve tidlig, og hun gledet seg over å være spesielt
+god på usanernes brokete kulturlandskap. Tove og Marthe var dyktigere.
+Sherlockskolen imponerte på Litteraturhuset i filmkultur. Hun følte de
+var tøffe konkurrenter.
+
+“Sherlockskolen er kjempegode på træsj.”
+
+Sa hun.
+
+Hun ville identifisere kjenningsmelodien på den fjerde teveserien. Dark
+Horse hadde vist seg i levende live på Bucksley Pub. Hun lurte på hvor
+Dark Horse og venninnene gikk, hadde lagt merke til at de ikke gikk i
+retning So i Arbeidergaten, eller utestedet Elsker som de lesbiske delte
+med homsene. Venninnene virket heterofile og de kunne boltre seg over
+hele Oslo.
+
+Tove lot kommentaren henge og spilte fornærmet.
+
+“Træsj. Træsj. Hva er det egentlig?”
+
+“Vi kan heller si Sherlockskolen har høy grad av kultursensitivitet.”
+
+De smilte. Laget var på glid. Marthe brøyt inn og foreslo en nyere
+teveserie. Hun gjenkjente *Jack and the Fatman* som riktig svar og
+visste laget ville få full pott på lydsporene.
+
+Benjamin førte svarene direkte inn. De ville ligge høyt. Eneste usikre
+var om de ville ende på pallen, eller toppe og vinne bokpremien fra
+forlaget. De vant. Hun drakk tre øl på Bucksley Pub. Triumferende
+besluttet laget å gå til Bohemen i andre enden av gaten. Quizzere møtte
+fredager på Vålerengapuben. Tove skulle dit åkkesom for å treffe
+kjæresten. Rachel strålte og følte for å dilte uten mål og mening.
+Bokpremiene de fikk var signert av forfatteren. Hun ville gi eksemplaret
+i julegave til moren. Vel utenfor ymter Rachel straks et ønske om å dra
+hjem å spise pizza og se film, men glemmer like raskt. Benjamin ville
+avslutte kvelden mer triumferende. Han krever offentlig feiring blant
+quizkolleger og løp etter Tove. På Bohemen ville de sole seg i glansen
+av å være seierherrer i faglig dyst med forlagsfolk.
+
+“Proffene er best.”
+
+Strålte Benjamin. Det var de.
+
+Quizkolleger på Bohemen skulle høre hvordan de møtte uredd i en quiz for
+forlagsfolket. De hadde ingenting å frykte i den høyst merkelige og
+konkurransefrie hverdagen til spesialister. Hun smilte, likte å feire,
+bar bokpremien stolt i venstre hånd og pilsen i den høyre. Siste slurk
+før hun tuslet etter de andre mot Bohemen gikk på styrten, og i det hun
+tar igjen Rachel roper en kjent stemme navnet hennes.
+
+Rachel strente etter Benjamin opp trappen til puben. Hun vinket til dem
+og stoppet utenfor So, kjellerklubben under Bohemen. Ingebjørg sto på
+gaten og røykte. De kjente hverandre siden ti år tilbake. Hun gikk
+sjelden ut, men kontakten med Ingebjørg ville hun ikke miste. En sjelden
+gang gikk de sammen til byens lesbiske begivenheter. Hun likte
+Ingebjørg. De oppdaget henne i løp etter Benjamin og ropte på gaten. Hun
+stoppet forfjamset. Ingebjørg lo når hun fortalte hvordan de vant
+krimquiz og fikk signerte bøker.
+
+“Du er full jo.”
+
+Sa Ingebjørg.
+
+“Nei. Bare glad. Jeg trengte virkelig å vinne. Være ute i dag.”
+
+“Jeg tror jeg aldri har sett deg skikkelig full.”
+
+Hun kikket nysgjerrig inn i lukevinduene til So for å se om det var liv
+der. Klokken var kun kvart over ni. Ingebjørg sto og røykte utenfor So
+med venninner. Hun møtte blikkene og tok alle i hånden.
+
+“Kommer du senere?”
+
+Spurte Ingebjørg.
+
+“Ja, jeg tenkte det.”
+
+Nå som hun visste Ingebjørg var på So, ganske sikkert. Hun trengte å
+feste, flørte og kjenne duften av ekte kvinner av kjøtt og blod.
+Venninnen var god å lene seg mot. Quizlaget var fine, men heterofile og
+det fantes et skille som aldri forsvant, en usynlig demarkasjonslinje
+hun ikke kunne krysset. Ingebjørg var en lesbisk kvinne hun ikke fordrev
+med hodeløs flørt, de ble venner. Ti år senere festet de gjerne, men det
+var lenge siden. Hun ville hekte på dem nede i So-kjelleren. Restene av
+quizlaget kunne feire uten henne i etasjen over.
+
+“Jeg kommer straks jeg har sagt farvel til Benjamin. Bestill en øl til
+meg!”
+
+Det ville bli hennes fjerde.
+
+Hun hang med Ingebjørgs selskap på røykehjørnet. Hun sa hei, håndhilste
+og konsentrerte seg for å huske navnet til Ingebjørgs venninne. Hun la
+merke til at kvinnen var utrent røyker, fingrene holdt sigaretten stivt,
+typisk festrøyker. Den gule panneluggen hang ned og skjulte halve
+ansiktet før kvinnen flippet håret og festet luggen bak øret.
+
+“Hei.”
+
+Ingebjørg fikk rett, hun var lettere i hodet, mildt beruset og glad
+etter en hyggelig kveld på byen.
+
+Smilet til panneluggen avvæpnet.
+
+“Har du et enavn på Gaysir?”
+
+“Player.”
+
+Svaret kom raskt, det var kun Ingebjørg som mente det var et frekt
+spørsmål å stille en hun ikke kjente. Hun reagerte på enavnet, tilla
+profilen en masse egenskaper hun normalt ville forbeholdt de aller mest
+aktive på Gaysir, men kunne ikke huske å ha sett Player før.
+
+Slik hun følte var status mest presserende å formidle. Hun ville ha alt
+åpent.
+
+“Jeg er slettet på Gaysir, utradert, fjernet for alltid.”
+
+Sa hun.
+
+Gaysir brukte hun hovedsakelig til å utveksle meldinger til venner,
+Ingebjørg og den tidligere samboeren. Alt tok slutt et par dager
+tidligere etter redaksjonen kastet henne ut for brudd på bilderegler og
+arroganse.
+
+Den siste karakteristikken slang hun med fordi det var sant. Ingen grunn
+til å utelate denne mindre attraktive egenskap. Hun mente alt sagt.
+Slettet for brudd på reglene i Gaysir, en bagatellovertredelse hun ikke
+var alene om. Korreksjonen kom tilfeldigvis minutter etter hun skrev et
+kritisk meningsinnlegg på forumet. Hun lettet, ølet virket for hun
+raljerte fritt fra det triste kapittelet Gaysir viste seg å være.
+Ingebjørg pattet på sigaretten og tenkte kanskje på invitasjon om
+vennskap på Gaysir med påfølgende avslag. Hun forklarte hvorfor,
+nærværet skulle være dynamisk, dersom hun hektet på venner var det
+vanskeligere å slette profilen og bygge ny hvis det føltes nødvendig. Om
+Ingebjørg forsto logikken var en annen sak. Frihet til å slette profilen
+sto sentralt i hvorfor hun valgte bort vennekoplinger på profilen.
+Ingebjørg reflekterte muligens over hvordan ironisk nok var det
+redaksjonen som slettet profilen. Hvis hun hadde hektet på venner ville
+de kanskje tenkt annerledes og gitt en advarsel først.
+
+“Du er sammen med Ingebjørg?”
+
+“Nei, vi er ferdig deitet vi.”
+
+Sa Player.
+
+Hun tenkte hvor trist for Ingebjørg. Panneluggen var søt. Bortsett fra
+det grelle enavnet med en klar advarsel om å trå forsiktig.
+
+“Sånne som deg på Gaysir, proffe spillere må jeg passe meg for.
+Nettsjekking er simpelthen ikke for alle.”
+
+“Og hvordan er vi?”
+
+“Hæ?”
+
+Hun visste ikke hva hun skulle svare, for det sa seg selv, gjorde det
+ikke? En flørt på Gaysir måtte være en person med spesielle egenskaper,
+en med evne til å knytte seg til mange og på et nivå der det var lett å
+bryte. Proffene kunne gå fra seng til seng uten besvær. Noen klarte det.
+Ikke hun. De gikk til hovedtavlen på Gaysir og plukket hva de ville for
+en midlertidig tilfredsstillelse og var kuttet fra et annet stoff. Med
+et navn sendte profilen signaler, slengte de på en tekst i status gikk
+ting raskere. Ordet kåt for noe må skje straks, eller avslappet for å
+takke for sist. Ingenting signaliserte å være tilstede og åpen for
+forslag som ordet avslappet i status.
+
+Hun merket den direkte tonen på Gaysir, de med målrettet fokus på
+seksuell tilfredsstillelse. Sikker var hun ikke, men profilene uten
+personlig bilder, anonymisert, med enkle, åpne og direkte preferanser om
+sextreff vekslet mellom ordene kåt, kosete og avslappet i status. Hun
+ville testet teorien, turte ikke, men mente hun forsto kodene som
+signaliserte faser i de rendyrkede og direkte initiativene.
+
+“Jeg er aldri på Gaysir, og enavnet er fordi jeg spiller fotball.”
+
+Hun husket ikke Player, forklaringen på enavnet var logisk sammenstilt
+fra ungdomsidrett. Hypotetiske spekulasjoner kom ingen vei. Ingebjørg
+stumpet røyken og de gikk inn. Straks hun fikk sagt farvel til Benjamin
+kom hun tilbake. Hun kjøpte fem Carlsberg, en til seg selv og drikke til
+de andre rundt bordet. Det skulle bli flere utover natten. Like før hun
+presset seg ned i sofaen, mellom Ingebjørg og Player smilte blondinen
+med pannelugg, grep tak i låret og visket i øret.
+
+“Jeg er ikke farlig. Fullstendig harmløs.”
+
+.. _section-21:
+
+22
+==
+
+Rasjonelt var det ingen grunn til å opprette en profil på Gaysir. Hun
+var i et perfekt forhold, del av et pent par, presentable og fine i
+tøyet. To voksne. Hun kunne ikke huske om profilen ble opprettet etter
+hun slo opp første gang, eller mellom andre og tredje gang de gjorde
+slutt. Det kunne være det samme. Nysgjerrighet drev henne, en pirrende
+undring der den store usikkerheten var om hun kompromisset i livet og
+nøyde seg med mindre. Kraften i spørsmålet trakk mot hovedtavlen der
+livene fylt med tomme løfter spredde seg kaotisk.
+
+Surfet Dark Horse bort nettene i søket etter noe ubestemmelig? Hadde
+noen av de gamle favorittene skiftet status siden sist, og kanskje
+sivilstand? Hvor lenge siden søkte hun på objektene for begjær?
+
+En stund.
+
+Hun fant kjæreste blant folk, og visste det var flaks. Spesielt fordi de
+var svært forskjellige. Hvis ikke for krimquiz og faktum laget vant, hun
+strålte og i godt humør drakk en øl for mye, ville hun ikke møtt
+Ingebjørg i selskap med den lyse panneluggen. Livets tilfeldigheter var
+årsaken til at de traff hverandre punktum.
+
+Hun og kjæresten *Player!*
+
+Betenkt var hun.
+
+Deiten de avtalte forsøkte hun å avlyse to ganger. Player lot henne ikke
+stikke, ga henne ingen unnskyldninger. Hun ble forkjølet etter den
+første natten. Sykdommen var av det mildeste slaget og gikk over etter
+to dager. Dager etter første natt skulle de møte på deit, og enhver
+antydning om å skyve det framover avviste Player. Tidspunktet for deiten
+lå tidlig på ettermiddagen og gjorde det mulig å gå videre til andre
+avtaler, hvilket hun trodde var hensikten til Player. Derfor bestemte
+hun de skulle spise på restaurant *Mat & Mer* i gangavstand fra
+leiligheten. Slik ville det være lettvint å gå hjem skulle møte bli en
+katastrofe.
+
+Nesedrypp i snørr de første dagene samme uke utelukket sex, sjarme,
+enhver sjanse for å gjenta første natt. Forkjølelsen forsvant like fort
+som den kom. Hun hadde ment en utsettelse virket fornuftig og tekstet
+meldinger som foreslo nye datoer. Player slapp ikke tak, hun ble frisk
+og gikk på jobb. Player ville holde avtalen deres.
+
+Helst ville hun utsette det hele til over helgen, til hun ble friskere
+og tryggere på valget. Hun ville utforske om det fantes håp om å
+realisere det umulige. Lørdag var det stor fest på Rockefeller, og alle
+av betydning ville være der, eller gjemme seg i So-kjelleren. Hun ville
+være begge steder, danse og spane, fri til å flyte fritt i folkehavet.
+Hun måtte ut i verden, en håndfull datoer i året var det mulig å se Dark
+Horse, Fab, Fullklaff og alle av betydning på samme sted. Byens lesber,
+tilreisende, likesinnede tuslet på de samme arenaene førstkommende
+lørdag. Nachspielet på So ville garantert være fylt av kvinner. Gjentok
+hun impulsene fra natten med Player ville det være ni måneder til Skeive
+Dager der hun fikk sjanser igjen; sjanser til å spane i galskap ville gå
+tapt. Lot hun natten stå alene ville det være greit også.
+
+Var Player verdt sjansene hun skuslet bort ved og deite. Ville forholdet
+vare?
+
+Lærte hun panneluggen å kjenne ville forholdet selvsagt ha en sjanse, de
+måtte finne hva fungerte og bygge en framtid fra virke. Player fikk fram
+smilet. Håp fantes midt oppi miseren.
+
+De avtalte møte rett etter jobb. Restauranten lå i nabolaget og
+forkjølelsen forsvant like raskt som den kom. Deiten var on.
+
+Hun behøvde ikke gå. Valget å slippe løs byttet, kople bort kroken og la
+fisken svømme til neste dam fantes. Rollespillet forvirret. Tanken hun
+var fisken på kroken trykket. Dagen derpå knyttet Player skolisser og
+gjorde seg klar til å forlate leiligheten. Ingen sa et ord. Det var ikke
+snakk om å utveksle mobiltelefonnummer. Fullt påkledd og de manglet en
+avtale, det var en reell mulighet å kutte kontakten før de startet. Hun
+håpet Ingebjørg ville ha hva hun trengte for å ta kontakt, og betraktet
+gjesten som sto og knotet med skjerfet, luen i den andre hånden. Hun
+hadde brukt morgenen til å ligge og stirre på ryggen til Player, rumpen
+og det bølgete blonde håret som dekket ansiktet. Hun studerte gjesten
+som vridde seg i smerte fra en Carlsberg for mye, samtidig som Player
+beklaget at familien holdt selskap og det var nødvendig å gå dit.
+
+Timer før besteg hun ryggen og strøk den med begge hender før hun løftet
+en utslått gjest med en jevn omgang støt bakfra. Hun brukte hele hånden.
+Player krøp i vellyst rundt på madrassen og grep etter tak bakover til
+hun fant det. Halvt oppreist på knærne rant det en stri strøm ned lårene
+når hun med andre hånd fortsatt å stryke ryggen til Player og dytte
+kroppen ned i sengen.
+
+Smerten neste morgen kunne like gjerne være frustrasjon over at natten
+var for kort, som en kraftig baksmell.
+
+“Jeg må gå, skal til foreldrene mine til middag, hele familien er der.”
+
+“Jeg skjønner.”
+
+Sa hun, og mente det.
+
+“Du må gå.”
+
+Hun drakk, og dagen var blant de sjeldne etter en tur på byen. Hun følte
+seg merkbart opplagt. Hun levde, svevde, gledet seg over tilværelsen.
+Nypult var hun kjedelig forutsigbar.
+
+Alkohol fungerte, øl var smøringsmidlet for å lette stemningen. Hun
+drakk for fruktene den brautende og selvsikre tonen høstet. Sju til ti
+år borte fra folk, uteliv, igjen forvist til barkrakker. Hun følte
+draget. Tøffhet i fasade. Alderen ga grunn til uro, men det aller beste
+med Player var alder. De var jevnaldrende. Player måtte sies å være den
+definitivt peneste trofé hun kunne skryte på seg. Veltrent
+fotballspiller. Hun fikk ikke sove, studerte kroppen inntil og alt var
+fint.
+
+“Absolutt nydelig.”
+
+Hun møtte ikke krav om å gjenta kvelden neste morgen. Dersom de lot alt
+skli og behandlet hendelsen som et one-night-stand ville det være greit.
+Synd å skusle bort, men greit. De behøvde aldri å se hverandre.
+
+Ti år i forhold med perspektiv til pensjonistalderen tok fra henne
+lysten til flere sprang inn i et livsløp. Fokus var hva de fant i
+natten. Kropp, nærhet, synsinntrykk, sex i rendyrket ekstase. Endorfiner
+på høygir. Tvilen var der på dansegulvet når panneluggen svirret rundt
+dansepålen på So. Player var en overraskelse, festrøyker og fylte ikke
+kriteriene sånn sett. Timingen føltes feil. Begge levde gjennom traumer
+i året som gikk. Hennes tanker var en kø i kaotiske inntrykk, mens
+Player ventet på en nøkkel og bodde på sofaen til søsteren. Faktum hun
+ble gjort kjent med tidlig på kvelden og lot ligge til stengetid. Alt
+var opp til henne, hun eide en seng for dem.
+
+Tilværelsen hopet seg opp på Gaysir der hun ble blokkert og forvist.
+Følelsen var hun måtte rydde før det ville være mulig å friskmelde seg
+til et nytt forhold. Hun holdt igjen.
+
+Fristelsen lokket. Hun lot det være opp til Player.
+
+Hun ville klare alt livet hadde og tilby—sikkert. Player sa ingenting,
+satt på gulvet i gangen og knyttet skolisser. Overnattingsgjesten med
+lys pannelugg ville forlate leiligheten og før hun lot det skje blunket
+hun. Stillingskrig fikk være det, for hun kunne ikke annet enn å spørre
+om de skulle utveksle telefonnummer.
+
+“Selvfølgelig.”
+
+En postitblokk på kjøkkenbenken ble det første Player grep, og omkranset
+et hjerte noterte Player mobiltelefonnummeret. Hun tastet tallene og
+sendte en melding for å gi det egne nummeret straks Player forlot
+leiligheten for å småløpe mot Sagene bussholdeplass. Neste dag sendte
+hun en nøytral takkemelding og var ferdig med hele episoden. Mandag
+ringte Player og spikret en avtale hun skulle bruke tre dager på å
+forsøke unngå. Hun hadde ventet i måneder på dagen, siste sjanse å ståke
+Dark Horse lå og lurte. Forvist fra kybersporet måtte det tregere
+alternativet, virkeligheten trå til. Lørdag var sjansen hun ventet å se
+Dark Horse *in real life* – IRL – uten filter.
+
+Deit to dager før var usikkert og farlig, og det føltes som å besøke
+andre profiler på hovedtavlen uten å være interessert. Identifisert på
+besøksloggen kunne hun sende gale signaler. Hun gikk på deit likevel.
+Risikoen for å bli fanget vekket redselen, angst for å ekskludere
+drømmeprofilen. Hun visste ikke om det var vilje, eller
+rasjonalitet—fornuften hamret alltid inn når det sto på som verst.
+Fornuften beskyttet fra å forelske seg i illusjoner og usannsynlige
+kjærlighetshistorier utspilt i hode. Festen hun ventet på var høyst
+sannsynlig ingenting å satse mot. Hun ville se tomme blikk og kjenne
+traumene fra å bli ignorert. Dark Horse blokkerte henne og ville være på
+So, høyreist, ruvende. Rasjonelle argumenter for hva hun visste var ekte
+løp side om side med tilfredshet i galskap. Organisert og samlet visste
+hun lengselen etter Dark Horse var drevet av et indre behov etter å
+bryte med hverdagen, feste følelser og energi til hva hun aldri kunne
+slippe løs—flykt fra virkelighet. Panneluggen ertet endorfinene.
+
+Reddet fra impulsene av et smil som skinte gjennom lyse lokker.
+
+Langs et av bordene på So sto hun og kjæresten Player, bortenfor vaket
+Dark Horse.
+
+Baren strakk seg langstrakt gjennom lokalet tettpakket med feststemte
+gjester. Avstanden mellom henne og Dark Horse var såpass at de bare
+kunne se toppene av hodene glimte. Player gjorde sporadiske dykk inn i
+kroppen, to dager nyforelsket, og hun kunne verken flytte på seg eller
+snu ryggen. Aller minst kunne hun spankulere bort til Dark Horse for å
+slå av en prat. Det var ikke tid og sted til å rydde i en forferdelig
+situasjon, erkjenne de gjenkjente hverandre og bryte den tredje muren
+mellom kyberlivet og realitet. Beklage oppførselen, og kanskje å få
+tilgivelse. En siste gang, før de gikk hver for seg og hun kunne puste
+fritt igjen. Hun var klar til å bygge et liv. De var i gang, alt gikk på
+skinner, luksusen å lære å kjenne neste erfaring startet før hun var
+klar. Panneluggen fikk fram smilet.
+
+Dark Horse gikk rundt midnatt, før de fleste, lokalet kokte til
+dansemusikk. Bak musikkanlegget sto verten og tok ønsker. Dark Horse
+kjente djen, fikk ønsket oppfylt, en gammel slaget fra Spice Girls
+spilte luften ut av lokalet. Gjestene surret til refrenget da en rak og
+høy kvinne med rødlig hår sveivet forbi ryggen på vei bort. Hun følte
+hjernen spinne rundt egen akse til første verset.
+
+ *If you want my future forget my past,*
+
+ *If you wanna get with me better make it fast.*
+
+ *Now don’t go wasting my precious time,*
+
+ *Get your act together we could be just fine.*
+
+Det var sent og tolkninger følte hun var irrelevant. Hun gikk hjem med
+Player. Tid og realisme løp fra dem. Hun valgte livet, en framtid, den
+korteste veien til lykke. Overnattinger, ferier og små gaver. Elskov og
+middager. Tosomhet framfor det uvirkelige og todimensjonale livet på
+nettet.
+
+De var lykkelig, trodde hun. Sammen hånd i hånd nedover stien langs
+Akerselva gikk hun og Player til Grünerløkka, de spiste søndagsbrunsj på
+The Nighthawk Diner. Søstrene var med på konsert og hilste høflig. Hun
+traff svigerforeldrene, og hun fortalte alt om broren og skilsmissen,
+private hemmeligheter. De reiste til London med søstrene på jentetur.
+Hun kjøpte sminke, adidassko og fråtset på Kentucky Fried Chicken, mens
+de voksne drakk kaffe på Starbuck ved siden av.
+
+Player luktet godt.
+
+Hun elsket panneluggen, smilet og de små brystene. De var lykkelige
+trodde hun, og en god stund var de lykkelig. Begge kastet seg
+tilsynelatende inn i forholdet med begge føtter, totalt oppslukt av den
+andre, fokusert på tosomhet til metamorfosen startet kraften som skulle
+gjøre dem til par. De sov sjelden alene. Endring startet smerten,
+forutsigbart, som alltid skremmende. Ingen vil erkjenne de har
+forbedringspunkter. I livet finnes forskjellene du kan leve med og
+forskjellene du ikke kan leve med. Hun og Player snakket forbi
+hverandre. Snakket de ikke overhode gjorde det mest skade. Sår stank
+blod, begge ble såret, trakk seg inn i skallet. Alder spilte kanskje
+inn, motstand mot alt annerledes, grunnleggende ting som fokus og grad
+av konformitet i forhold. Sedvane. De var like gamle, og ulike.
+
+Endringene synes å angripe identiteten, ikke sjelden var det hun som sto
+i skuddlinjen. Såret sto hun skolerett for et fjes halvt snudd bort for
+å skjule skuffelsen over en impuls—ingenting annet. Største overtramp
+hun gjorde var å avbryte Player midt i en historie, raskt slo
+bommerangen med anklager og trusler om å isolere fenomenet.
+
+“Jeg må skjerme meg. Møte venner uten deg.”
+
+Sår. Sint. Skuffet.
+
+Hverdag var å vaske, mat, henge av seg klær, se på teve, ligge i sofaen
+og stirre ut av vinduet, tømme vesken, betale regninger i nettbank,
+kysse kjæresten i nakken når hun gikk andre veien. Hun satt i sofaen og
+Player spurte om ting, og spørsmålene virket mer som kritikk.
+
+“Hva gjorde du før det fantes datamaskiner?”
+
+Før dette var bøker og studier, teve med en kanal, musikk på vinylalbum
+og leker i skogen utenfor huset. Barndom, uskyld, masse læring, det
+samme. Livet forandret seg ikke meget.
+
+Hun ville se, prøve om det var mulig å opprette en profil i enavnet ute
+å bli slettet. Sjekke om Trym husket og ville slå hardt ned på forsøket
+å bli del av hovedtavlen. Måneder borte fra Gaysir forandret ingenting.
+Hun levde, sneik seg inn, ærlig med profilen hun brukte før Trym slettet
+alle spor. Fullt enavn og bilde fra tiden før hun lot seg representere
+med et profilbilde av Barack Obama.
+
+Planen var å unngå forum, delta i det stille, skli unna øynene til
+sjefsutvikler Trym i redaksjonen. Daglig hang han foran hovedtavlen.
+Farligste tidsrom var de korte minuttene sist påloggende hang på
+forsiden, synlig for alle. Sneik hun seg inn på ukurante tider, unngikk
+forum og reduserte tiden innlogget burde strategien fungere. Alt hun
+trengte var en epost, anonymisert og eksklusivt til bruk for
+medlemskapet på Gaysir. Enavnet gjenoppsto på to minutter. Hun
+gjenkjente straks de grønne og oransje prikkene. Hovedtavlen var lik,
+men føltes større fordi hun ikke rakk å begrense søket. Kvinner i alle
+aldre hang på utstilling når blikket skannet nedover skjermen etter
+kjente fjes. Første uke fikk hun tre meldinger fra venner som visste om
+konfrontasjonen med Trym. Villgutt spurte hva skjedde, og hun erkjente
+inntreden på Gaysir var uautorisert, et spinkelt forsøk på lavmælt
+oppstandelse for å utveksle meldinger med venner. Hun ville ikke vise
+seg på forum. Skulle de diskutere politikk måtte det skje over et glass
+på byen. Villgutt forsto, sendte et blunk og ønsket lykke til med
+opprøret.
+
+Pikkihagen sendte en oppfordring om å holde ro, unngå å bli gal.
+
+“Produktkritikk av Gaysir må være lov i debattforum.”
+
+Sa hun.
+
+“Ja, men du må ikke være så gal.”
+
+“Hva mener du?”
+
+Pikkihagen brukte irriterende ironi på alt og gjorde narr fordi han
+visste det var en anelse galskap i livene deres. Han, fordi Pikkihagen
+gjorde alt for å tråkke over grenser. Hun, fordi hun gjorde alt for å
+holde seg innenfor grenser. Forumshorene oppdaget tilbakekomsten selv om
+hun ikke skrev innlegg. Hun rettet tommelen. Snart ramlet kommentarer
+ned i meldingsboksen. Illusjonen at Trym var uvitende forsvant raskt,
+den første uken. Eget enavn, det hun alltid brukte kom til liv på
+Gaysir. Hovedtavlen var ikke stor. Trym jobbet daglig i redaksjonen,
+profesjonelt, mens hun var en gjest. Uinvitert sådan. En gjest som sneik
+rundt i det skjulte etter det ble bestemt av andre kundeforholdet skulle
+opphøre. Hun ble slettet fra Gaysir for brudd på billedreglene og
+arroganse.
+
+Første gang pålogget merket hun frøken Grønn på hovedtavlen og
+profilbilde av en seierssikker Obama. Hun tenkte vemodig på hvordan
+redaksjonen slettet henne for å bruke et likedan bilde. Frøken Grønn
+skrev aldri på forum, hang bare på hovedtavlen og var lett å spotte på
+grunn av det brede smilet til Obama. Topplisten hun skrev de hatske
+ordene mot og kalte et politisk korrekt makkverk hang på menylisten.
+Flere måneder løp før Trym avsluttet eksperimentet med egen toppliste.
+Gamle kjente fylte de øverste plassene, men flere var borte, deriblant
+Villgutt listet langt nede. Han debatterte mindre. Ronda var helt borte.
+Topplisten besto av Groggy, Løken og Babytoy. Diskusjonen var like
+tåpelig som før, Trym justerte småting fra den første listen. Grunnen
+til at Trøndersodd ikke listet lenger var flere minus enn plusser.
+Profilen med nettminustomler slapp rangering slik Trym definerte
+designet.
+
+Lenger ned på hovedtavlen fant hun Dark Horse hengende—innlogget.
+
+Hun søkte på Fab. Profilbilde på tjueniåringen i tettsittende hvit
+singlet var slettet. Fab dato for sist pålogget viste et par måneder
+tilbake. Hun motsto fristelsen å klikke innover for å sjekke om
+profilteksten var endret. Søket rettet seg heller mot Dark Horse. Hennes
+nye profil kunne umulig være blokkert. Hun respekterte grensen mens hun
+var ved sans og samling. Blikket, smilet og hårfarge virket kjent. Hun
+følte uro, et savn fordi hun aldri fikk snakke eller beklage—etter eller
+annet. Vemod over tapte sjanser, hun fikk ingen. Dumme tanker og drømmer
+om hva som kunne vært hjemsøkte henne.
+
+Alt var som før, bortsett fra alt sto bra til i livet, kjæresten satte
+smilet på fjeset, glede og lengsler i en definert og kjent framtid.
+
+Opprettelsen av profil på Gaysir ble proklamert høylytt hjemme i stuen,
+hun gikk inn på profilen til Player og forlangte oppdatert status. Begge
+registrerte *Har kjæreste* og hun sendte et par blunk i slengen. Players
+profiltekst var uforandret de siste to årene, og kjæresten logget på
+hovedtavlen høyest en gang i måneden. Hun bombarderte Player med blunk,
+brukte kvoten det var lov å sende hver dag og fylte med små
+hverdagsmeldinger. Frekvensen på antall besøk økte, men Player brukte
+dager mellom besøkene, og hun sendte tosifret antall blunk før
+kjærlighetserklæringene ble lest. Hun roet kontakten, føltes for dumt å
+sende blunk når kjæresten satt to meter bortenfor og leste
+treningsmagasiner.
+
+Blunk til Player fjernet ikke farene, gjorde ikke skyldfølelsen mindre.
+
+Foran datamaskinen skrev hun fritt, tjattet med venner og søkte status
+på gamle fasinasjoner. Fab, Dark Horse, Fullklaff og inne på Gaysir
+startet hun samtaler med den tidligere samboeren. Vennskapet overlevde
+bruddet, avklart og ferdig, begge i nye forhold lot på fleip blunk
+sprite opp tilværelsen. *Har jeg sjans?-* og *Du er drømmetypen*-blunk
+satte tonen. Player lo med.
+
+De traff hverandre, ingen følte seg truet.
+
+Hun kunne våknet, dratt kroppen vekk fra selvbedraget og ringt
+gamlekjæresten på telefon, tjattet på google og aldri kastet blikket inn
+på Gaysir. Heller sneik hun seg inn som en tjuv i natten, søkte profiler
+som ingenting ville ha med henne å gjøre. Studerte bildene og leste de
+skjulte signalene i grønne og oransje prikker, tempostyrt, impulser lik
+morsetegn som proklamerte en intensjon. Puls med budskap hun ikke
+forsto. Knatringen på tastaturet gikk i jevne strømmer, og med
+foruroligende rytme, per hele time logget hun på Gaysir og gjorde søket,
+sjekket hyppig pålogging og studerte profilbilder i tilfelle endringer.
+Korte dykk i dyp konsentrasjon, før hun trakk blikket tilbake til stuen
+med Player, syttenkanaler på teve, platespiller, peis og et tykt
+Vosseteppe Player hadde fått til jul som varmet føttene.
+
+Plutselig rykket Player i skjermen og ristet løs den bærbare
+datamaskinen fra bordet. Instinktivt grep hun tak når kjæresten tilranet
+seg et glimt fra skjermen. Oppblåst i stort format hang og dinglet
+bildet av Dark Horse. Hjertet banket. Blikket møtte Player, taus stirret
+de på hverandre. Forfjamset samlet hun tankene og snakket til kjæresten
+i den mest hverdagslige tone. Kontrollert hjertebank. Det handlet om å
+holde en fasade for å lure alle i rommet.
+
+“Hun har skiftet profilbilde.”
+
+De sa ingenting mer. Sjokkert, avslørt, alt sammen? Kort var hun
+uoppmerksom kjæresten. Intuitivt dro Player i skjermen og trakk blikket
+bort fra prikkene. Hun fortalte om utkastelsen fra Gaysir første kveld
+de møttes, galskapen som ridde henne, små minner i forlegenhet. Hun
+fortalte alt de første dagene, ærlig blottstilte hun alt, til et punkt.
+
+Forsto Player dybden i følelsene, og forsto hun dybden i følelsene til
+Player. Hun måtte snu seg bort for ikke å se smerten i ansiktet.
+
+“Hva vil du?”
+
+Søndag formiddag ville hun sitte for seg selv og slappe rolig av foran
+datamaskinen. Player trippet rastløs og trengte å gå ut i solen.
+Nettleseren lukket raskt, og det var bare dem hjemme.
+
+Hun kunne sagt elskede, omfavnet panneluggen, kysset henne på tinningen
+og klemt kjæresten hardt. Øm tatt hendene og strøket fingrene kjærlig,
+noe som skjedde sjeldnere. Rasjonelt forsto begge de kunne være
+fantastiske sammen. Ingen ønsket å slå opp med den andre. Umodne gikk de
+inn i forholdet, godt voksne, brent og uvillige til å sverge evig
+troskap. De snakket om å være uforberedt på samlivet, bruddene de kom
+fra og de ulike målsetningene for framtiden. Drømmen til Player om et
+hus ved sjøen var ikke på hennes topphundre liste hvis penger var ingen
+hinder. Når leste Player sist en bok? Ulikhetene stirret dem i senk.
+Løftet om en framtid strakk seg to måneder fram, og når hun nevnte
+ferieplaner i Costa de la Luz et halvår fram i tiden ble alt stille.
+
+| “Vil du gå en tur, gå ned til løkka?”
+
+.. _section-22:
+
+23
+==
+
+Hun elsket klisjeer. De har i seg at de er sannferdig, og nettopp derfor
+er de klisjeer. Gjentakelser til besvær, prakteksempel på mennesket som
+aldri lærer av feil. Definisjonen på klisje. Hun aksepterte ikke
+premisset at en klisje er tom for betydning, for det var sannhet i
+utsagnet.
+
+“Ikke så galt at det ikke er godt for noe.”
+
+Sa hun.
+
+Sjokket var ikke tilværelsen som singel, det var hverdagen.
+
+Kommentert nærvær etter hun ble singel og igjen hang på hovedtavlen
+store deler av fritiden. Lakonisk observasjon. Bruddet var sivilisert, i
+betydning det ikke ble diskutert. Begge parter forventet og aksepterte
+det uunngåelige mellom to så forskjellige. En uke etter bruddet forførte
+Player en venninne på fotballtrening, to uker etter visste hun Player
+var forelsket i en annen enn henne og mindre enn fire uker gikk det før
+status på profilen til Player lyste *Har kjæreste*. Sjalusi gjorde det
+umulig for dem å snakke sammen, men tenkte hun, hvorfor skulle
+relasjonen være forskjellig bare fordi kjærlighetsforholdet tok slutt.
+Hun klarte ikke befri seg fra tanken dersom de hadde snakket sammen,
+vært ærlige og valgt hverandre ville tosomhet være mulig. De var fortapt
+i mangel på samlivsterapi.
+
+“Nåvel, da var det bare et mellomforhold.”
+
+Sa hun til Rachel.
+
+Hun rasjonaliserte, valgte ikke å tvære foran venninnen, ødelegge
+stemningen når Rachel svevde euforisk fordi Benjamin flyttet inn
+leiligheten på Majorstua.
+
+“Takket være deg, du foreslo ham. Husker du?”
+
+“Nei.”
+
+Løy hun.
+
+Hemmeligheten slapp det lykkelige paret straks Player absorberte den
+ledige fritiden. Rachel tenkte idylliske parmiddagsselskaper var tingen.
+Hun tenkte det var en dårlig idé, og Benjamin var ombord. Det var
+vanskelig å si hvem var mest skuffet når Player dro, hun eller Rachel?
+
+Ved å se livet i en serie monogame forhold ville endestasjonen være en
+spasertur på perrongen før neste tog igjen brakte håp om tosomhet. Mest
+irriterende var ikke å vite hvor lenge hun måtte stå på perrongen å
+vente. Erfaringsmessig tok det alt fra året til måneder. For henne aldri
+en kort uke. Hun var ikke skrudd på den måten, kunne ikke snu ryggen
+uten vemod og anger. Hun ville kjempe. Sårt innså hun Player følte ting
+annerledes. Tom, uten noe å gi skrapte hun følelsesregister for å finne
+argumenter for å snu, satt taus en uke. En uke ubesluttsomhet var nok.
+Player satt aldri stille. Tiden rant altfor fort og hun hang igjen i det
+gamle. Bergtatt av det romantiske ideal, låst til løfter avvist, kjempet
+og slått ned med hard hånd.
+
+Ubehaget var det vanlige, redselen for aleneskap, følelsene av å ha
+tapt, avvist og skyld for hun lot det skli såpass lenge, halvveis,
+målløs uten forpliktelser og løfter. Alt usagt plaget nattesøvnen.
+Tankene gikk til den lyse panneluggen og et par kraftige overarmer før
+svette og kjønn kastet henne inn i fortvilelse.
+
+Gjensynet med Gaysir viste seg å være spasertur på kjent territorier.
+Hun valgte å holde til seg til en profil, intensjonen var falske
+identiteter skulle hvile i fred og aldri gjenoppstå. Besøk på profilene
+hun fulgte måtte begrenses, hun ville legge fra seg minst mulig spor.
+Savnet etter falske identiteter var lettere å håndtere i denne omgang
+fordi det siste hun lærte før redaksjonen slettet tilgangene var de
+siste føringene i dagbøker var til på en samleside alle kunne nå fra de
+globale menyene. Hun behøvde aldri å blottstille besøksloggen. Dark
+Horse skrev få innlegg månedene hun var borte, men i sommervarmen kom
+det ti korte poster.
+
+Hun leste alt Dark Horse skrev og behøvde ikke åpne profilen. Hun slapp
+avslørende logger.
+
+Fab var borte, manglet profilbilde og logget på sporadisk, ikke overhode
+den siste måneden. Hun ventet et par dager i uvisse, opprettet ett falsk
+enavn og gjorde besøket, bare for å slette den falske profilen like
+raskt som det oppsto. Status, dagbøker og profiltekst var uendret. Alt
+lå inaktiv.
+
+“Godt for henne.”
+
+Hun kjente en anelse misunnelse, og innerst inne visste hun hvor det
+gikk. Hun utviklet en daglig rutine å sjekke før endringer i statusen
+til Player. Naboen og broren fortalte villig vekk oppdateringer fra
+Facebook hver gang hun møtte dem, små drypp, hint om at profilen endret
+seg.
+
+“Ja, jeg vet. Player er i et forhold.”
+
+Sa hun.
+
+Naboen dro fram en iphone og hentet opp skjermen for å vise sladder om
+Player ikke var en skrøne. Hun skulte mot skjermen for å se kjæresten.
+Spilte kjølig interessert. Medlidenhet kunne hun være foruten.
+
+“Sånn er det.”
+
+Hun nektet å registrere seg på Facebook, var overbevist om det var en
+fase og brukere ville flykte derfra i hopetall. Hun ventet i årevis. Hun
+ventet fortsatt.
+
+Når Facebook kom hadde hun allerede forlatte profiler på SixDegrees,
+Friendster og den norske varianten Nettbyen som til tross for nesten
+full dekning i markedet kollapset på ett år når Facebook slo rot. Cirka
+firehundre kontakter på SixDegrees viste hun tok sosiale medier seriøst
+helt i starten. En kort periode konkurrerte hun med Benjamin om hvem som
+klarte flest koblinger, helt til vennen dro på seminar i utlandet og kom
+hjem med hundreåtti visittkort. Han gruset vennelisten på to korte
+dager. SixDegrees ville bevise teorien i novellen til ungarer Frigyes
+Karithy som hevdet alle mennesker i verden er seks ledd fra å kjenne
+hverandre. Konseptet slo rot, spesielt i USA der noen oppfant
+selskapsleken *Six Degrees of Kevin Bacon*. Nasjonens mest
+hardtarbeidende B-skuespiller dannet navet i en lek der vinneren var hen
+med færrest ledd. Hun hørte om spillet i 1996 etter den nittien år gamle
+bestemoren til en venn fra New York vant med bare fire koblinger til
+Kevin Bacon. Familieselskapet kåret den eldre jødiske kvinnen som jobbet
+bak scenen på et Broadway teater på 1920-tallet der hun traff Archie
+Leach, bedre kjent som skuespiller Cary Grant. Filmstjernen ble senere
+gift med Dyan Cannon, som spilte mot Burt Reynolds, en av medspillerne
+til Kevin Bacon i klassikeren *Deliverance* fra 1972. Publikum ville
+alltid huske sjokket i filmens kultscene der en mann blir voldtatt.
+
+En kort stund var hun fasinert av tanken på nettet som nettverksbygger,
+men da Facebook økte i oppslutning var hun ferdig og sto imot presset å
+registrere en profil. Moren registrerte profil for å holde kontakt med
+barnebarnet, hun nektet. Broren sutret fordi hun ikke forsto hvor godt
+Facebook fungerte. Hun mislikte tanken på nettverk som omfavnet massene,
+dekket alle tenkelige behov. Monopoler. Hun trodde simpelthen ikke på
+makkverket.
+
+Framtiden for nettverk er nisjer, og hun registrerte profiler på
+Linkedin og Gaysir. Sosiale medier for nettverk viet jobb og kjærlighet.
+Dette var spesifikke nettverk rettet mot et formål.
+
+Bekymret registrerte hun verden ble avhengig sosiale nettverk. Vår
+sårbarhet dukket under overflaten. Hun var betenkt fordi selskapene
+driftet etter kommersielle kriterier. Usanere beklaget mangel på moral
+når dominerende selskap ofret ytringsfrihet og anonymitet for å entre
+det kinesiske markedet. Hun fikk en vekker når Wikileaks kom på bankenes
+sanksjonslister og ble nektet overføringer av penger. Over natten ble
+det vanskeligere for givere å donere penger. Ingen protesterte. Tiltak
+for kriminelle, diktatorer og terrorister tatt i bruk for å kneble
+kraften i en fullt lovlig organisasjon myntet på åpenhet. VISA,
+Mastercard, American Express og vanlige banker nektet å ta imot penger
+til Wikileaks, en organisasjon dedikert ytringsfrihet, og utviklingen
+gikk bare i gal retning. Maktovergrepet manglet sidestykke i historien,
+men ingen protesterte. Bankene og Wikileaks var ettersigende private
+næringer med rett til å gjøre som de vil og betale konsekvensene.
+Politikere sklir unna, toer sine hender og later som om det ikke var de
+som ga bankene instruksjoner. Makt utøvd på bakrommet.
+
+Hun gjenkjente følelsen da Trym slettet enavnet, den siste falske
+identiteten og for å understreke poenget fulgte opp dagene etter for å
+slette den nyopprettede identiteten hun skapte i opprør. Hun ville
+protestere, klage, løfte saken til politikere med krav om å rette opp
+uretten. Hennes behov på beskyttelse hadde homopolitiske konsekvenser.
+Stilt ovenfor valget var hun aldri i tvil hva enhver fornuftig skapning
+finner mest urimelig. De unge ville i valget mellom å bli stoppet på
+gaten i identitetskontroll, eller få profilen og alle vennene slettet
+fra Facebook foretrekke det første.
+
+Venninnene hørte utleggingene, parallellargumentasjon, og ristet på
+hode. De kom alltid tilbake til samme problem. Livet i en kultur med
+opphøyd tro på fri konkurranse ville aldri sette grenser. Slike tanker
+var umoderne.
+
+“Gaysir kan kaste ut hvem de vil, de er privateid.”
+
+Ingen protesterte på urett. Private overgrep langt verre enn de statlige
+redsler latent innebygd i uniformer var det ingen vilje å skrike om. Hun
+følte seg ikke høy i hatten, singel forlatt av kjæresten og med
+begrenset bekjentskapsflokk blant de lesbiske—flere av dem ekskjærester.
+Slettet fra Gaysir, to minutter etter et ganske tilforlatelig innlegg på
+forum. Påskuddet for å slette profilen var brudd på billedreglene fordi
+bildet av usanernes president i fullt sømmelige former smykket enavnet.
+Hun vekket antipatier i redaksjonen og det var ingen vei tilbake. Hun
+måtte leve fri fra Gaysir, for de levde bra uten henne. Alle hadde en
+profil på det sosiale nettverket. Ti år var over og Gaysir dominerte
+alene. Redaksjonen var den eneste profesjonelle med fokus på homofile og
+lesbiske nyheter. Hovedtavlen lå åpen for spaning, blunk, invitasjoner
+og orienteringer for alle bortsett fra henne.
+
+Maktovergrep. Utvilsomt.
+
+Hun satt stille. Fikk kjæreste, levde og festet som om ingenting
+skjedde. Aksepterte redselen som hang over hodet på alle homofile i
+landet Norge.
+
+Pikkihagen kom på besøk og lagde salat. Hun gjorde innkjøpene og plukket
+ingredienser fra en liste han beordret henne å kjøpe. Dyrest var en
+eksklusiv olivenolje. Han skulle lage maten og hun stilte med kjøkken.
+Matlaging var hans domene.
+
+“Du er der inne nå, ikke sant?”
+
+“Jeg sneik meg inn og venter halvt å bli slettet av Trym hver dag.”
+
+“Du må ikke være så gæren.”
+
+Sa Pikkihagen.
+
+Hun sprakk da han koketterte i gammel stil. Humor avvæpnet situasjon til
+et punkt, deretter måtte vennen se alvoret i situasjonen. Politiet i
+Bodø arresterte en pedofil for overgrep i en sak med over to dusin barn
+og intim kontakt oppimot seksti stykker. Han voldtok noen av barna etter
+først å ha lurt dem til hotellrom med løgner. Jaktmarkedet var Gaysir.
+Politiet begjærte og fikk utlevert logger over mannens aktiviteter.
+Profiler merket *Utlandet* kontaktet henne ukentlig, og kom med
+umotiverte tilnærminger. Mange lovpriste profilen selv om besøksloggen
+viste de aldri tok tid til å klikke inn dit. Spor på prostitusjon,
+omsetting av narkotika og bondefangeri, rubrikkannonser flagget ved
+stedsangivelse. Gaysir var en markedsplass for ytelser lokalisert *in
+natura*. Norske ekspatrierer storkoste seg, humpet og sto i, enkelte mot
+betaling hvis hun forsto kodene rett. Hun var utestengt.
+
+“Hun!”
+
+Pikkihagen var ikke dum, han forsto det politiske, sosiale og
+stigmatiske. Forsto han at hun var redd?
+
+Profilbilde han brukte var et i utvalget på tretti i galleriet, han sto
+ved hagegrillen i bar overkropp og med en pils i ene hånden.
+Soldagssmilet til gladgutten lyste mot verden. Alt lå innenfor det
+sømmelige, han fulgte billedregelene til Trym og tilfredsstilte
+kroppsdyrkelsen mange av de homofile mennene søkte. Trym poserte selv
+med et lignende bilde.
+
+“Jeg søker ingenting og alt.”
+
+Skrev Pikkihagen.
+
+Sjarme og kunnskap, frekk, snerten slo fritt rundt og hun var ikke i
+humør. Alt han disket opp av lattermilde bortforklaringer ville ikke
+fjerne angsten i rommet. Hun innså han var like redd, Saunatreff,
+crusing i badstuer der fremmede blikk avkler siste plagg som dekker hud.
+Håndkledet rundt livet, eller en trang tanga. Pikkihagen kjente Oslos
+bakgården, parker og lekte med grenser. Han krysset grensene flerfoldige
+ganger. Frekkhetens nådegave hjalp han å plukke fruktene, menn tjueår
+begge veier med kapasitet til å skjemme ham bort på den ene eller andre
+måten.
+
+Mens de spiste salat fortalte Pikkihagen om ferieplanene sine og
+komplikasjonene med en tjueognoeåring han likte som ikke forsto hvorfor
+det var nødvendig for ham å dra på ferie med en sexpartner fra Berlin.
+Reiseplanen lå i kalenderen planlagt i måneder, billetten betalt.
+Hvordan det var mulig å la være å dra var mysteriet for vennen.
+
+“Drar du til Nice med en sekstiåring ute å vite hvordan han har det
+der.”
+
+Sa hun.
+
+“Jeg har sett leiligheten hans i Berlin.”
+
+“Da så. Og hva sier typen.”
+
+Ekkelt spørsmål på ett sårt tema tidlig i forholdet. Pikkihagen var
+aldri eksklusiv. Han balanserte det åpne forholdet med en ung mann og
+avtalte synder planlagt gjennom året, en hårfin line i fråtseri. Paret
+sto foran den første virkelige testen på det åpne forholdet, langt
+tidligere enn det var rimelig å forvente. Ingenting av dette var hennes
+sak.
+
+Gaysir tilhørte den homofile og lesbiske offentligheten, slik de skeive
+ønsket å framstå i miljøet. Pikkihagen var tilgjengelig for alt, men
+presiserte på profilteksten andre single.
+
+“Er lei av å være krydder for lykkelige par.”
+
+Skrev Pikkihagen.
+
+Han proklamerte i store bokstaver: “Singelpride.”
+
+Skrullefakter hjalp. De avvæpnet og han slapp unna de vanskelige
+spørsmålene, hvor mye krydder var det i posen.
+
+Hun kunne latt han skli, gitt faen og spist salaten.
+
+Situasjonen var at hun klødde i fingrene etter å føle seg fri på forum.
+Hun fordelte tomler, topplisten var fjernet. Trådene kuttet ventetiden
+og gjorde livet på hovedbordet levelig. Hun kokte, var genuint sint på
+vennens nonsjalante behandling av problemet.
+
+“Hva slags bilde hadde du egentlig?”
+
+Sa han.
+
+Hun beskrev bildet av Barack Obama, akkurat som hun hadde fortalt før.
+Blikket gikk til det samme glassaktige uttrykket, en blanding av
+forundring og ettertenksom bekymring. Hun spredde frykt, redselen hang
+på dem og Pikkihagen ville skli bort. Han og alle homoer som levde i
+nettsamfunnet. Ubehaget han følte var lik klisset på offentlig toaletter
+du helst vil unngå komme nær. Han ville ikke vite om konfrontasjonen med
+Trym.
+
+De hygget seg. Pikkihagen skiftet tema. Vinen smakte godt. Hun sjekket
+etiketten for å huske til neste gang hun gikk forbi en taxfreebutikk.
+
+“Jeg er aksjonær.”
+
+Sa han.
+
+“Er du? Kasper og Håkon også.”
+
+Hvor mange venner med fortid i Syklubben kjente hun? En betimelig tanke.
+Hun ville fortelle historien til dem alle.
+
+Gaysir lå åpen, ingenting var privat. Profilene frontet hvem de ville
+være, det private selvet i et lukket miljø, hjemmeværende, trygge på
+begjæret. Her var de homofile og lesbiske med en tilpasset identitet.
+Han forsto forskjellen. Pikkihagen var singel. Lettere tilforlatelig
+søkte han andre singel, men takket aldri nei til garnityr i hverdagen.
+Han skrev det bare ikke på Gaysir, gikk ikke lenger enn å skrive
+dementi. Et minne bak øret for de som glemte profilteksten skjuler mer.
+
+“Jeg kan være bedre, og jeg kan være verre.”
+
+Det skrevne fornektet. En *shakespearsk* fleskepostei fra en homsegutt
+på kaninføde og perspektiv om å leve mange år til tenkte hun: “\ *The
+lady doth protest too much, methinks.*\ ” Hans lettere sider, skrullen,
+humor og vri var godt kjent. Han gløttet inn i et hemmelig liv. Gaysir
+var stedet med en identifiserbar, tilgjengelig og åpen profil. Saunaer
+inviterte til mer.
+
+Enavnet endret han for flere år siden til noe tilforlatelig, selv brukte
+hun det gamle for å erte. Brystkassen bar pilsen i hånden, gladgutt med
+grenser klart definert innenfor hva det offentlige Gaysir aksepterte.
+Ungdomssynder fikk bli mellom dem.
+
+Pikkihagen var på vei til Frankrike på ferie med en elsker.
+
+“Hvor traff du ham?”
+
+“Sauna. Selvsagt.”
+
+Samtaler mellom venner om livets underfundigheter, håp og ambisjoner,
+hun elsket de spennende krumspringene til vennen. Livet hans var ikke
+kjedelig, humøret sjelden dårlig. Han ble med i Syklubben en kort stund.
+Fellesskapet avvek fra hans primære instinkter. Organisert sjekking lå
+utenfor hans interesse. Han flyttet fra byen etter å ha truffet en mann
+i København. Aksjen han kjøpte på stiftelsesmøte lå brakk i en skuff.
+Middagsselskapet paret holdt en gang hun besøkte dem endte i en merkelig
+skrytebrudulje om hvem levde mest, tok for seg av hva livet hadde å
+tilby. Pikkihagen og den danske partneren praktiserte frihet i byens
+sexorgier. Den bebrillede kulturredaktøren, dansken oppnådde mye hos
+kjendisdyrkerne. Vennen tok hjem mer fordi han var tolv år yngre og
+smilte til alt og alle.
+
+“De kaller det sjarme.”
+
+Sa Pikkihagen.
+
+Gliset avslørte en perlerad med hvite tenner. Hun forsto ikke
+attraksjonen med å bli tatt bakfra på et offentlig toalett av en vilt
+fremmed. Hans muligheter var så mangt. Forholdet til dansken tok slutt
+og vennen flyttet tilbake. Før han dro fra Oslo rakk Pikkihagen å være
+med på stiftelsesmøte til Gaysir og i likhet med de andre homsene i
+Syklubben betalte han andelen og ble aksjonær.
+
+“Ga du virkelig penger til en datatjener.”
+
+Han trakk på skuldrene. Pikkihagen ga en beskjeden sum, det personlig i
+oppmøte og miksing i pausene trakk han til møte til å begynne med.
+Tilfeldigheter skulle ha det til at dagen var starten,
+generalforsamlingen til bisnissen. Pikkihagens anliggende handlet om den
+kjekkeste fyren han tok hjem, premien til den mest utadgående og
+sjarmerende. Normal kropp, brede skuldrer, høyde, han trakk til seg
+oppmerksomhet ved å smile selvsikkert. Syklubbens tid gikk mot slutten,
+saunaer fulgte, jaktmarkeder åpnet seg der nettet løy.
+
+“Noen foretrekker personlig møte.”
+
+“Ikke du.”
+
+Sa hun. “Du foretrekker å vinne sex som om det er en konkurranse—hver
+gang.”
+
+Klinisk forpliktet før avtaler finner sted har ingen sjansespill over
+seg. Nettet utfordrer ikke Pikkihagen før han ser objektet i veien for
+tilfredsstillelse. Han tenner på å vinne. Når homsene i Oslo samlet seg
+var det en kampsport, offentlig vant de som tok premien med hjem..
+Taperen satt alene og debatterte på forum. Seieren sødme tente
+Pikkihagen. Gaysir leverte daglig, lettvint, uten konkurranse for de som
+søkte. Største utfordringen var å unngå falske identiteter, gjennomskue
+løgnere og finne egne grenser, hvilket var det vanskeligste fordi
+Pikkihagen levde etter regelen det finnes ingen grenser. Grensene på
+Gaysir var for syns skyld, koketteri, fasade. Profilen lå åpen for alle
+å lese.
+
+“Gaysir skiller ut klinten fra hveten raskere.”
+
+Sa hun.
+
+Argumentene for å bruke nettdeiting framfor sauna, eller de
+tradisjonelle samlingene—slik de gjorde det i Syklubbens tidlige dager.
+Vennen rynket på nesen.
+
+“Hvorfor vil du absolutt skille ut?”
+
+Sa Pikkihagen.
+
+Såpass enkelt, et spørsmål der hun for en kort stund tenkte forundret
+det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar.
+
+“For å skille ut hvem du liker.”
+
+“Tenner på alle jeg.”
+
+Sa han.
+
+Og mente det.
+
+Argumentet synes å være når han ville ha sex var det langt på vei
+irrelevant hvem han møtte. Hans behov sto i høysete. Mannen, motparten,
+objektet for begjær i øyeblikket var et instrument for
+tilfredsstillelse.
+
+“Har ingen vekket entusiasme, bortsett fra Dogtooth?”
+
+Hun brukte kodenavn på Dark Horse til venner for å skjerme
+opplevelsen—-identiteten, og katalysator for et forstyrret følelsesliv,
+kvinnen hun ståket med nådeløs målrettethet.
+
+“Bare Insane, men det er et blindspor.”
+
+“Hvorfor?”
+
+Hun antiflørtet med en artikulert og morsom kvinne fra Sandnes, kunne
+ikke forestille meldingene de utvekslet hver dag skulle bli mer enn
+artig anekdoter fra sjekkemarkedet.
+
+“Sandnes. Jeg har forsøkt avstandsforhold før. De fungerer aldri.”
+
+Sa hun.
+
+Sannheten var hun ville for enhver pris unngå kompromiss. Player var et
+ni måneder langt kompromiss, urettferdig for alle. Hun ville strekke seg
+langt og kalle det et feilgrep. Et vidunderlig feilgrep. Hun ville
+avslutte Dark Horse, ryddig sette seg ned og snakke, avklare en gang for
+alle om de kunne snakke om tiden som var.
+
+“Jeg sa nei til deit forrige helg fordi jeg var bortreist. Insane
+besøkte venninner i Oslo.”
+
+Kvinnen dro på byen, flørtet, og straks helgen var over spurte hun
+Insane om det ble noe på henne? Svaret var nei, de lo, og hun forsto
+straks kvinnen bak enavnet satt strandfast på Sørlandet og flørtet i
+alle retninger. Insane var ikke eksklusiv.
+
+“Kan du ha sex med Insane?”
+
+Sa Pikkihagen.
+
+“Ja.”
+
+Vennene kokte alltid ting til den ene sannheten, punktet av betydning
+for sansene. Hun svarte ja, og visste ikke, for profilbilde var uklart,
+grenset til ubrukelig og de verken utvekslet telefonnummer, etternavn,
+eller bilde. Kun fornavn. De var som kjentfolk å regne, og utvekslet alt
+om hverandre, lokaliserte treffpunkter for felles bekjente. Vurderingen
+av Insane gjorde hun utfra hvordan de skrev, bakgrunnen var ikke ulik,
+begge med brokete studieløp og skiftende interesser. Basert på
+språkføring kunne hun sikkert si kvinnen var en person hun tente på
+seksuelt. Insane var en attraktiv kvinne.
+
+Pikkihagen traff blink.
+
+Insane fikk henne til å akseptere en coladeit, og alt kvinnen behøvde å
+gjøre var å sette seg på rutebussen til Oslo.
+
+Hun måtte gjøre et kompromiss først, ofre drømmen om det perfekt.
+Invitere. Det siste leddet satt langt inne, og hun var paralysert.
+
+“Jeg er nok ikke klar. Jeg vil ikke slippe tak i et ønske om mer.”
+
+Sa hun.
+
+Hun tenkte mye på Dark Horse. Andre hun var i kontakt med på hovedtavlen
+var underordnet.
+
+“Smak og behag.”
+
+“Smaken er som baken, den er deeeeiiiiiiilig.”
+
+Sa Pikkihagen.
+
+Han trakk på det siste ordet for å understreke poenget, skrulle, tilføre
+samtalen det vanlige alvoret og samtidig halvveis avvise alt med et
+smil. Pikkihagen tok sjelden en samtale seriøst. Hun strakk gjerne
+poengene, avsluttet barnsligheter og gjentakende mas; denne gangen ville
+hun slippe han løs. Tanker om tilfeldigheter og hvordan de bestemmer til
+slutt lå brakk. Salaten tok slutt og vinen måtte holde siden det var
+ukedag og begge skulle på jobb neste morgen.
+
+Kvelden fløt sakte, hun satt på sofaen og stirret på klokken, talte
+timer før hun kunne legge seg. Hovedtavlen hang uforandret i timer, hun
+ble en av flere gjengangere. Britt75 fikk en ny venn og var oppe i ni
+stykker på kort tid. Status skiftet mellom avslappet, kåt og kosete.
+Stemningsleie ble etterfulgt av nye venner.
+
+Hun fikk en invitasjon til vennskap. En profil hun besøkte kort for å få
+overblikk, ingen spesielt, hun leste teksten og gikk videre. Likte hun
+profilbilde og kriteriene var oppfylt tok hun gjerne en samtale, gjorde
+forsiktige tilnærminger og åpnet for vennskap. Vennene visste hun ville
+være fri. Hvis hun unngikk forpliktelser var det enklere å slette
+profilen. Derfor var det nytteløst å sende en invitasjon, for dem ville
+hun avvise. Invitert av en fremmed fristet enda mindre. Hun lurte
+hvorfor overhode noen kom på tanken å be om vennekobling når det ikke
+var kontakt. Undringen vekket spørsmål. Hun tenkte umiddelbart på
+Britt75. Ni venner på kort tid. Hun spekulerte om det var sextreff, en
+til to i uken, til sammen ni overmodne frukter plukket av en kvinne rett
+på sak. Hun var vant til blunk, meldinger og uskyldige spørsmål. Korte
+tilnærminger hun raskt avsluttet. Knappe og utilnærmelige svar, bortsett
+fra Insane som flørtet på alle frekvenser fra første stund og bød på god
+underholdning pakket i smilefjes. Forespørselen fra en fremmed om å bli
+venn på Gaysir overrasket. Alle teorier hun måtte ha om Britt75 måtte
+revurderes.Britt75 smykket med ni venner var en av profilene som vekket
+nysgjerrighet. Tiden hun tilbragte på hovedtavlen hadde oppsamlingen av
+venner skjedd på rekordtid. Nysgjerrig skrev hun til kvinnen som blunket
+og ble avvist fordi profilen var for tøff.
+
+“Ni venner. Jeg er imponert. Hvordan klarer du det?”
+
+Sa hun.
+
+“De bare spør.”
+
+“Har du truffet dem alle i virkeligheten?”
+
+Rett på sak spurte hun Britt75 om det var ekte liv bak tegnene. Hun
+ville vite hvordan en ekspert gikk fram og vite om mistanken stemte. Hun
+fikk det ikke til å stemme alle ni var sextreff. Britt75 tilhørte skaren
+profiler mistenkt å være skalkeskjul for Dark Horse. Riktig alder,
+høyde, tilhørende riktig bydel og anonymisert, mangel på bilde og
+personlig informasjon. Kvinnen hadde ni venner og var definitivt en
+mistenkt. Først og fremst fordi hun blunket to ganger, andre gang
+utvekslet de vennlige ord og hun inviterte til deit trygg på at de aldri
+ville møte hverandre. Britt75 avslo forutsigbart. De visste hvor de
+hadde hverandre. Stillingskrig mellom profilen som søkte kos og hennes
+ønske om deit, tro på kjærlighet og nattesøvn. Hun besøkte profilen
+trygg, uredd, som hun besøkte vennene. Besøksloggen skremte ikke fordi
+forholdet deres var avklart. Nysgjerrigpetra kunne hun forsvare, og
+profilen behøvde ikke svare. Det hadde heller ikke Britt75 tenkt å
+gjøre. Hun måtte unnskylde spørsmålene.
+
+“Jeg er nabokjerringa som følger med og lurer på hva alle gjør. Følger
+deg og er kraftig imponert.”
+
+Erkjente hun.
+
+“Huff da.”
+
+“Ja, nettopp. Hva kan jeg si: Sladder er livets krydder.”
+
+“Snik… ☺”
+
+Sa Britt75.
+
+Sjarmert og lukket. Hun fikk ikke svar, ville aldri vite om de ni
+vennene koblet til profilen etter langsom tjatting, eller om de faktisk
+traff hverandre utenfor Gaysir sitt todimensjonale fengsel.
+
+.. _section-23:
+
+24
+==
+
+Hun syklet til galehuset for å treffe Else. Været var strålende på femte
+dag og Else jobbet lange økter for å dekke mangel på personale i
+sommerferien. Sykkelen rullet gjennom sykehusområdets flate og brede
+veier, bilfrie, bilene sto i parkeringshuset der en helikopterplass på
+toppen var det travleste punktet med landinger annenhver time.
+
+Sykkelen parkerte hun utenfor lukket avdeling på Ullevål Sykehus der
+Else jobbet som psykolog. De hadde tre slike på området, og venninnen
+jobbet med de psykotiske i en gammel gul mursteinbygning fra
+femtitallet.
+
+Bygningen lå skjermet til forbi Kiwibutikken og inntil gjerde på
+baksiden. Boligene på andre siden strekker seg langs dalføre oppover til
+Tåsensenteret. Familier som sitter godt i det lever her skjermet for alt
+som skjer på sykehuset og resten av verden. Raskest vei til Sagene gikk
+gjennom en port i gjerde, via øde bakgater og tvers over lyskrysset ved
+Voldsløkka. Hun kunne veien hjem, men ringte Else. Hjemme ventet sofa og
+den bærbare datamaskinen. Gaysir fristet ikke, hun ville holde seg
+utendørs lengst mulig. Foran mursteinbygningen lå plenen fredfylt, to
+benker inntil en forminsket plass der sykehuset hadde montert en
+basketballkurv. Friluftsområdet til pasientene sto tomt såpass sent på
+ettermiddagen. Else møtte henne i døren og de satt en stund på benken
+for å suge til seg sommerens siste solstråler. Været surnet fort, det
+kjølige lyset skapte kraftbobler og de sitret under huden. Kroppen fylt
+med liv fikk utløp for energi i hvert pedaltråkk gjennom byens gater.
+Solbrun, slankere etter hun ble singel, bedre trent. Hun manglet
+prosjekter for all denne innebygde energien og svippet innom venninnen.
+Fellesferier satt Else og betjente dobbelt antall pasienter og fikk bare
+støtte fra halve sykepleierstaben. Avbrekket var velkomment.
+
+Hun var nysgjerrig på Elses kontor.
+
+“Skal vi gå inn?”
+
+Sa hun.
+
+Else låste dem inn gjennom en sidedør og de endte i en trappeoppgang
+innkapslet av ståltrådnett lik det som ble brukt i sykehusets gjerder.
+Kontoret lå bak dem, i en lang korridor og bak en jerndør de låste seg
+videre gjennom fra trappeoppgangen.
+
+“Er det slik et galehus ser ut?”
+
+Veggene var lyse, dørene farget, gulvet vinyl og bortsett fra de befant
+seg i kjelleren virket alt som hvilken som helst korridor. Hun kjente
+seg igjen, men hadde aldri vært der før. Jobben til Else var ukjent
+territoriet og detaljer gjorde inntrykk. Hun slapp inn til et digert
+kontor der det var en sofa og bord i ett hjørne. Skrivebordet fylte
+resten av rommet. Else skulle skrive ferdig en journal før de kunne gå
+for å spise.
+
+“Avdelingen er rett over oss.”
+
+Sa Else.
+
+Hun satt dypt i stolen og kjente godt etter, stirret i taket og innbilte
+seg låste celledører med matluke i etasjen over. Deretter studerte hun
+Else bak pulten og forestilte seg pasientene i samme stol når de
+fortalte historier. Else lyttet, ga små råd og stilte kontrollspørsmål,
+satte diagnose og bestemte hvor lenge pasienten måtte gå på avdelingen
+før de skulle videre til lokale institusjoner, eller hjem for å kjempe
+videre.
+
+“Dagen har vært et mareritt.”
+
+Else hadde mye å si. Problemene hun opplevde på Gaysir ble bagateller
+sammenlignet med skjebnene Else møtte hver dag.
+
+Morgenmøte hadde startet en dårlig dag der sjefssykepleieren stilte
+spørsmål med Elses diagnose og tvangsinnleggelse. Foruten den
+profesjonelle dissingen og mangel på respekt avskydde Else tendensen til
+å skyve vanskelige pasienter rundt omkring for å unngå jobben de var
+ansatt til å gjøre. Diagnosen sto solid. Senere fant de glass på
+pasientens rom til tross for advarsler og strenge ordre om å holde
+kuttgjenstander borte fra selvskadende pasienter. Frustrasjonen økte
+gjennom dagen og hun kom tidsnok til å overvære sluttrapporten og trøste
+venninnen som brast i gråt, desperat etter å fortelle. Hun måtte vente
+med egne frustrasjoner, de begynte å bli slitne, kjedelige historier fra
+tilstanden å være, livets tyngdekraft.
+
+Hun opprettet en falsk identitet. Målet var å sjekke status, lese
+dagbokmeldinger skrevet i månedene hun var ute av sirkulasjon, bannlyst
+fra Gaysir av redaksjonen. Hun ville se hva som hadde skjedd med Dark
+Horse. Opprøret var også et pek til Trym, et skrik der hun nektet å
+akseptere tyranni. Nettet tilhørte folket. Hun tilhørte det lesbiske
+Oslo og de kunne ikke nekte henne adgang.
+
+Uker etter galskapen startet kunne hun resignert erkjenne alt var seg
+lik.
+
+Hun ville vite hvorfor status var uendret, forklare hvorfor Dark Horse
+var singel. Hun spekulerte i altfor høye krav, eller verre. En mistanke
+hun idylliserte kvinnen bak enavnet dukket under overflaten. Var alt en
+vrangforestilling? Dark Horse kunne være et av rovdyrene, de tok for seg
+og kastet like lett. Snushøna red flanke, avlastet når Dark Horse hengte
+i skyggene og følte behov for å skjule selvet. Avslappet skrev Snushøna
+i statusfeltet. Hun var like overbevist enavnet var identisk med Dark
+Horse som tidligere. Den falske identiteten ble værede; hun innså
+behovet for sikkerhetsventilen. Singeltilværelsen skulle ikke gå til å
+gjenskape galskapen fra tidligere, slippe løs utøylet begjær mot en
+uskyld. Dark Horse blokkerte enavnet, satte en klar grense hun måtte
+respektere. Hver dag utfordret henne. Sprekker i viljestyrken, hun var
+følsom på tegn til svakhet. Mangel på impulskontroll preget livet.
+Skamfølelsen satt, hun gikk tom for skam. Enavnene på hovedtavlen var de
+samme, og hun ville bare titte. Nysgjerrig lå i lag utenpå kroppen og
+søkte tilfredsstillelse. Blottstilt på besøksloggen ville opprøre, hun
+visste bedre, søkte kontroll. Falsk profil var en praktisk innretning
+rasjonaliserte hun, til beste for alle.
+
+Livet fløt komfortabelt. Hun levde bra uten galskap. Vemodet gikk til
+Player, kjæresten hun sviktet og som sviktet. Hun søkte profilen,
+sjekket status, søkte spor etter forelskelse. Panneluggen deitet en
+annen, hun visste såpass. Naboen kom på besøk, logget på Facebook for å
+vise henne. De var Facebookvenner, koblet gjennom henne i en kanal hun
+ikke kjente, eller ville vite om. Gaysir var arenaen hun tilhørte, og
+Trym måtte tro om igjen hvis han trodde hun ville forsvinne. Dyret ville
+ikke ha henne, men bildene lå der, stemninger fra livet og enhver status
+hun ønsket å dele med offentligheten. Oppført på sivilstand satte hun
+singel og ventet på at Player skrev det samme, slapp alle forestillinger
+å skjerme følelser og skrev sannheten.
+
+Player var forelsket i en annen. Hodestup og totalt involvert. Hun sto
+igjen på perrongen, ledig, tilgjengelig for den som vil ha en kjæreste.
+I det minste var hun tilgjengelig for deits, trodde hun. Fiaskoen fra
+året før i mente skapte tvil. Hun sendte tre invitasjoner til deits og
+det gikk galt. Hun slikket sårene, følte ingen panikk, nysgjerrig var
+hun først og fremst over hva var annerledes.
+
+Følte hun forskjellene.
+
+Ganske snart visste hun ingenting endret seg, bortsett fra hun.
+
+Forandringene skjedde på overflaten, minimale bølger over stormen
+innvendig. Dark Horse skvulpet i bakgrunnen; blant alle på hovedtavlen
+fristet profilen aller mest.
+
+Savnet etter Player hang igjen, kroppen hjemsøkte drømmene og slapp ikke
+tak, lengsel etter svette, fossefall, hun ville gripe etter håp og
+stoppet. Realitetene var Player gikk rundt i Oslos gater. Hun ville ha
+kjæresten tilbake, fikk hun sjansen tok hun panneluggen i armene på
+minuttet. Gaysir var fokusadspredelse, forum redningen, distraksjoner i
+tomrommet rett inn i stuen. Spriket splittet, forvirret, skapt for kaos.
+Ubehag.
+
+Hun kunne prate om opplevelsene i timer, og Else lot samtalen flyte
+fritt. De bestilte middag på den lille fortausrestauranten på Sagene, og
+det ga et avbrekk i praten som gikk ustanselig fra de forlot Ullevål
+Sykehus.
+
+“Jeg må finne ut hva jeg vil.”
+
+Sa hun.
+
+Else nikket.
+
+“Gaysir er akkurat som før. Ingenting forandrer seg, bortsett fra at Fab
+er borte.”
+
+Den siste måneden nysingel gjorde henne mindre redd for blunk,
+tekstmeldinger og tilnærminger. Hun var tøffere. Emosjonelt handlet
+søkene om de gamle historiene, og det eneste nye søket gikk til Player
+for å sjekke den tidligere kjærestens status. Noe var endret.
+
+“Player står uendret på Gaysir, men er registrert i et forhold på
+Facebook.”
+
+Sa hun.
+
+“Hvordan vet du det?”
+
+“Naboen.”
+
+Else himlet med øynene, visste alt om naboen, de snakket tett og sladder
+sklei raskt ned.
+
+“Jeg følger med på Dogtooth.”
+
+Else visste hvem hun mente, dekknavnet på kvinneidealet på Gaysir.
+Samtalen dreide alltid innom besettelsen som ga henne et tall på skalaen
+for gal kontra normal.
+
+Hovedtavlen listet profilbilder ettersom de entret, de lengst innlogget
+lå lengst ned, de aller siste inne hang øverst. Hun vekslet mellom korte
+og lange intervaller, hyppige søk og lengre studier på hovedtavlen.
+Likte aldri å bli hengende for langt ned, eller verre, flytte til side
+to. Rastløs gjorde hun hva som var mulig for å sikre plass øverst på
+siden. Hun trykket jevnlig på tastaturet og leste på forum. Hun stirret
+på prikkene og sporene til Snushøna, lurte ikke lenger, de var en. Med
+et enkelt triks kunne hun få Dark Horse til å logge ut for kortere og
+lengre perioder. Hun spanet, deretter gikk hun ut og inn igjen samtidig
+som Dark Horse viste seg på hovedtavlen. Slik la bildene deres seg
+inntil hverandre. Eksperimentet lyktes når Dark Horse logget av, flyktet
+fra skjermen og avslørte stresset. De sto i veien for hverandre, de ble
+fiender, årsaken til hvorfor livet ikke beveget seg fra A til Å. Livet
+på hovedtavlen var en lek, henvendelser fikk ikke høflig og konsis
+avvisning som før, hun svarte på spørsmål, responderte kort og presis,
+holdt kontakten åpen og lukket i lengre perioder. Forsøkte å unngå å
+oppmuntre, men ville ikke lukke samtalene for tidlig, miste muligheter.
+Tilværelsen lettet, flere samtaler, spørsmål, liv og søkene på Dark
+Horse ble mer levelig. Nummen grafsing i et følelsesliv sklidd til side
+for hverdagen, mindre viktig vasket bort for aldri å dukke opp igjen.
+
+Redselen for å forelske seg var mindre.
+
+Til en lunken pasta og et glass hvit vin fortalte hun hvordan symptomene
+var der, men hun måtte friskmeldes for det fantes ikke lenger noe håp om
+følelsesmessig nirvana i søkene. Profilbildene var som før det sentrale
+på hovedtavlen, samt de grønne og oransje prikkene. Hun søkte andre
+profiler, og ville gjøre seg kjent for dem som en fornuftig og rasjonell
+person.
+
+Fullklaff hang i ny drakt, enavn og bosted beskrevet mindre spesifikt,
+ikke knyttet til bydel. Synet av profilen åpnet en følelse av deja vu.
+Mye var annerledes, og noe var kjent. Kun intuisjonen gjorde hun
+gjenkjente minnene. Beskrivelsen på profilteksten hadde knapt endret
+form, og som før ville en bokanbefaling åpne dører. Fremmede sto fritt
+til å satse, og hadde hun ikke visst bedre var sjansene reell og hun
+kunne spane på enavnet. Hun spekulerte om det var redelig å legge seg
+etter kvinnen som var uvitende om at hun feilet før, når hun måtte feile
+igjen. Selvsagt måtte hun anbefale en annen bok enn Merete Morken
+Andersens roman *Hav av tid.* Lureriet å skifte enavn, tillatt av
+redaksjonen å gjøre en gang i måneden falt ikke i smak, for hun het hva
+hun het. Skifte navn skapte nye problemer, forvist og uglesett følte hun
+Gaysir var vanskelig nok. Fullklaff hadde den perfekte profilen—bare
+ikke for henne. Ny drakt gjorde ingen forskjell.
+
+Fri fra gammelt åk markerte hun selvstendighet. Kanskje hun ville
+hjelpe. Hun fant boken på biblioteket, en novellesamling oversatt fra
+tysk, og derfor bar kvaliteten. Tyske forfattere var Europas nye
+hemmelighet på totusentallet. Første kapittel overbeviste, det var alt
+hun trengte for å skryte forfatteren opp i skyene. Hun gledet seg til å
+lese resten. Fullklaff fikk en kort melding, knapt verdt å skrive.
+
+“Jeg anbefaler Ferdinand von Schirach og hans bok *Forbrytelser*.”
+
+Sa hun. Ivrig.
+
+Samme dag svarte Fullklaff, og var glad for anbefalingen.
+
+“Det høres ut som krim?”
+
+“Nei, det er noveller. Meget bra.”
+
+Bedyret hun.
+
+Fjoråret ble aldri nevnt, ei heller bokanmeldelsen den gang. Hun trengte
+ikke spørre om Fullklaffs meninger om Odd W. Surén. Hun forlot
+språkområdet og anbefalte en tilfeldig valgt tysk novellesamling plukket
+på biblioteket, og hun førte samtalen innenfor det lille rommet som var.
+Nytt enavn, pusset fasade og fortiden lå skjult. Det var opp til andre
+enn henne å ta minnene fram i lyset. Hun valgte å se framover, ingen
+tilbakeblikk. Hun utviklet aldri relasjonen til den perfekte profilen,
+for det var Dark Horse hun ertet. Stresset. Spanet på i flere kanaler.
+
+Hun var singel. Ingenting, bortsett fra egne valg holdt tilbake. Alt
+hadde endret seg mellom dem.
+
+Gi en bokanbefaling! Deretter stikk derfra, gå videre og se aldri
+bakover. Fullklaff tilhørte historie. Hun håpte Fullklaff likte boken,
+det var alt.
+
+Samtalene fløt friere, uten å løsne av den grunn. Britt75 var nesten en
+venn å regne, og Insane flørtet uhemmet i en flora smilefjes og lett
+latter. Tilværelsen var trygg. Gaysir var slik hun ønsket det i
+øyeblikket. Hun var i sonen. Følte seg attraktiv, fri, utilnærmelig fra
+å bli såret, samt åpen for forsøk. Redselen for aldri å forelske seg var
+igjen større enn redselen for å forelske seg. Slik ville hun ha det, for
+posisjonen var fylt med håp og framtid. Hun søkte noe, en person verdt
+innsatsen, en å elske når blokkeringer hindret kjærlighet å flyte fritt.
+Hun tenkte mye på Dark Horse. Hun ville være en som hørte klare
+tilbakemeldinger og sluttet å plage andre med uønsket seksuell
+oppmerksomhet. En ståker elsker ikke, de tillegger andre egenskaper og
+gjør den til noe eget, uvirkelig, blottet for empati dytter de et
+program. Dark Horse var katalysator for et ødelagt følelsesliv.
+Urettferdig plaget hun kvinnen med en til to besøk fra en falsk
+identitet i måneden, og langt verre var meldingstekster på status til
+besvær. Vage tekster i status, umotivert, eller med en kobling til
+endringer hun ikke hadde noe med. En dialog i ett hode. Skamfølelse over
+å være egosentrisk og selvopptatt ridde kroppen i mørke. Hun lå i sengen
+og slet i putevaret, fikk ikke sove, våknet hver morgen rundt klokken
+fire, logget og søkte på Dark Horse, Snushøna og alle tenkelige og
+utenkelige enavn. Objekter for begjær, eller mistenkte falsknerier,
+potensielle alteregoer for den eneste av betydning. Mistenkt var alle
+som dukket opp på besøksloggen og viste interesse. Menn gadd hun aldri
+følge opp, lot enavnet skli sakte ned på loggene og forsvinne uhindret.
+Kvinnene fulgte hun til profilforsiden, veid og vurdert. Brorparten av
+dem falske, eller private, uten avslørende informasjon.
+
+Hovedtavlen var som før.
+
+Ettermiddagen hun ble blunket til for andre gang dukket mistenkt nummer
+to opp på radaren. Profilen var ny, en ung kvinne eldre enn Dark Horse.
+Brit75 manglet bilde, skrev kort på forsiden en banal forklaring hvorfor
+tilstedeværelse på Gaysir og oppga status *singel*, ikkerøyker med høyde
+lik Dark Horse. Interesse for hennes profil, det andre blunket etter hun
+først avviste tilnærmingen sendte Brit75 til topps på listen over
+mistenkte falske profiler. Kvinnen var tøff. Hun avviste Brit75 blankt,
+forklarte høflig hvorfor profilen var gal.
+
+Forklaringen ble akseptert, de steppet rundt hverandre, nikket, trakk
+tornene i gjensidig respekt.
+
+“Synd.”
+
+“Synd.”
+
+Måneder etter satt hun å bruke fritiden og spanet, sporadisk falt det
+naturlig å snakke med kvinnen med den altfor tøffe profilen. Hun sluttet
+aldri å fiske etter detaljer fra livet, og lurte om det var noen hun
+kjente bedre bak den billedfrie personligheten. Samtalen deres sklir på
+siden og ligger på overflater, og hun aner en redsel for å slippe løs.
+Frykten stinker, hun føler Britt75 gjennomskuer sansene og tar
+forhåndsregler. Spørsmålene trår forsiktig. Hun gis ingen foranledning
+til å kutte dialogen, og finner ingen grunner til det. Følelsene
+fokuserer en annen retning, og deres tidsfordriv fungerte. De gikk på
+lavgir, blottet for emosjonell bagasje og forpliktelser. Hun visste hva
+hun ville vite om Britt75, og en dag identifiserte hun kvinnen fra et
+besøk på Linkedin, spurte og fikk en introduksjon til en baker med eget
+konditori og forkjærlighet til søtsaker.
+
+To blunk var historie, i alle fall ikke suspekt. Hun tenkte profiler
+kunne vise interesse uten å være et alias for Dark Horse, og aksepterte
+smigret invitasjonen til en samtale.
+
+“Takk, takk. Vennlig. Jeg må dessverre fortsatt si nei til treff.”
+
+Blunkene hjalp på humøret. Hun kjente varmen, hadde gladelig spekulert
+og holdt i livet mistanken Dark Horse var Britt75, men aksepterte det
+fantes en mulighet for noe annet. Bakeren var rett og slett hyggelig. De
+forhandlet om premissene for et møte. Hun kjente en forsiktig
+oppstemthet. De snakket, skrev og steppet rundt grøten.
+
+“Vi kan alltids møte på en deit?”
+
+Sa hun og lurte på om hun jaktet på suksessmålene.
+
+“Nei, hehe.”
+
+Smilene gikk rundt. De gjenkjente situasjonen, tenkte hun, og svaret var
+tydelig. Mistenkte Britt75 ville like gjerne på deit som den skyldige.
+
+“Nettopp, sist jeg gikk på blind deit fikk jeg som fortjent, en
+nittenårig jusstudent med kviser. Det var en han. I vårt tilfelle var
+jeg aldri bekymret.”
+
+De traff et ærlig øyeblikk, gjenkjennelse innbilte hun seg.
+
+“Hva er det med deg og deits?”
+
+Sa Britt75.
+
+“Jeg stoler ikke på kanalen. Bli kjent med folk er en luksus forbeholdt
+virkeligheten, og alternativet vil aldri gjøre meg tilfreds.”
+
+Et sukk føltes gjennom elektriske kanaler via øyet til en grop dypt i
+kroppen. Britt75 forførte, ble forført. De kom ingensteds. Fortrolighet
+gjennom gjensidig identifisering på Linkedin åpnet i det minste
+samtalen. Stillingskrigen der de hadde klare fronter ble mykere. Hun
+fikk invitasjon til 17-mai frokost med vennene, og takket nei fordi uken
+var eksepsjonell travel og nasjonaldagen ble den første fridagen på
+lenge. Møte bare mellom dem var ikke aktuelt. Hun ville ikke bøye av,
+eller vise svakheter. De søkte ulike ting, og vennskap mellom slagene
+fikk holde. Dark Horse brukte billedløse profiler til å spane, og hun
+tittet på vennene til Britt75. Listen vokste og tæret i en rasjonell
+romantiker, følte hun. Identifisert på Linkedin avsluttet uroen, og hun
+gledet seg over å ha funnet en venn å prate med på hovedtavlen.
+
+Hun gjenkjente andre mistenkte mer sannsynlig alteregoet som ridde
+drømmene.
+
+Bakeren gikk fri.
+
+Snushøna var den første blant en rekke falske identiteter. Hun visste om
+fire til sju andre profiler skapt for å forvirre, spionere og boltre seg
+i forbudt flørt. Aldri før hadde hun reflektert over hva slags kvinne
+hun elsket, bare akseptert mistankene, stirret på profiler og tenkt de
+var skalkeskjul for Dark Horse alle sammen.
+
+Hvem ville se bare henne, søke optimistisk og fryktløs på en stemme med
+selvopptatt naivitet?
+
+Mistenkte dukket opp på besøksloggen, og det var oftest der det startet.
+Dark Horse lo. Gjengangere på besøksloggen gransket hun med kritiske
+blikk, søkte sporene etter humor og sunne distraksjoner, verdige
+erstatninger for den destruktive spiralen det var å skule til en kvinne
+som aldri ville ha med henne å gjøre. Hun ble blokkert. Kontakt avvist,
+forvist til et annet tidspunkt.
+
+Aldri!
+
+Refleksjonene fungerte dårlig, for hvis alle disse anonyme profilene hun
+skjøv bort var Dark Horse burde spørsmålet i det minste tenkes gjennom:
+“Hva slags kvinner falt hun for?” Hvis de verste mistanker mot den
+stadig voksende vennelisten til Britt75 stemte ville kvinnen være et
+sjarmerende rovdyr som sveipet gjennom de åpne trådene på hovedtavlen.
+Hun fikk aldri et svar fra Britt75 hvor mange av vennene var personlige
+treff, og brydde seg ikke heller. De sto trygt, for hun var ikke
+interessert i sextreff og var såre fornøyd med å pludre bort kveldene
+innimellom søkene på kvinnene som pirret fantasien og bar håp.
+
+Skulle hun i ettertid stilt spørsmålet, undret hvor mange lesbiske bor i
+Oslo sentrum, akkurat i høyde, på centimeter lik Dark Horse, Britt75 og
+henne?
+
+“Bakere har ikke profil på Linkedin.”
+
+Sa Else, og det var alt hun sa.
+
+Hun hadde forsøkt å fortelle hvor lett det var å ljuge på seg en annen
+identitet på Internett, og skape en løgn. Hadde hun bare vært i stand å
+gjenkjenne svindlerne. Livet kretset rundt en løgn som sa en gang i nær
+framtid ville Dark Horse ombestemme seg og de ville endelig møte
+hverandre. Blikket stirret seg blind på spor, mikroskopiske bevis på
+kontakt der det var ingen.
+
+“Kanskje senere, en gang på høsten.”
+
+Hadde Dark Horse sagt.
+
+Siden ikke tenkt mer over saken.
+
+Hvordan tolket hun utsagnet, fantes det andre måter. Hun var forvist til
+en ubestemt tid, og hele tilværelsen hvilte på Dark Horse
+forgodtbefinnende. Slik venninnen hadde sagt, og hun først, fikk hun en
+høflig avvisning: *Takk, men nei takk!* De egne handlingene, hun fant
+ingen formildende omstendigheter, spilte puss og bygget videre på en
+skala i galskap. Enten var hun fortapt i det romantiske ideal, forsvarer
+til døden av et håp om å finne en sjelevenn, eller led hun av en
+psykologisk lidelse lik den de strir med på galehuset. Sofistikert
+selvskading uten glass løsrevet diagnosekartet. Ståker på koffein og
+sukker.
+
+Hun gjorde feil, og det handlet om å se syner og handle deretter.
+Vrangforestillinger fører ting skikkelig galt av sted. Hvor galt visste
+hun ennå ikke.
+
+.. _section-24:
+
+25
+==
+
+Hun lo hjertelig. Mistanken mot Sexdyret slo ned og festet straks, som
+lyn fra klar himmel. Øyeblikket med innsikt der hun forsto alt og var
+sikker, et sekund hun var villig til å satse på en virkelighet kom
+sjelden. Hun visste tankegodset var søkt og likevel ville hun gjøre hva
+hun som helst for å bevise hva var rett. Lenket foran skjermen i dager
+burde vært nok til å la alarmen kime. Hun kjente farene. Galskapen kom
+fra tryggheten alltid å ha rett. Sentrum for det hele var et gigantisk
+ego til besvær. Isolert i egen verden gjorde ikke sannsynlighet for
+feilskjær mindre. Hvor lett fantasien gikk amok hadde hun erfart før da
+broren sto midt i en særdeles stygg skilsmisse. Monsteret hun vokste opp
+med lå tungt på samvittigheten når svigerinnen kjempet for å få barnet
+til skolen. Broren eksploderte i selvmedlidenhet under skilsmissen.
+Familie begredelig kalte hun dem. Moren gjorde ikke saken bedre med
+bortforklaringer. Hun visste synspunkter var hule i møte med
+virkeligheten. Samtalen med svigerinnen glapp små bilder av uhygge, og
+hvor lite de enn stolte på hverandre fikk hun bruddstykker. Broren slo
+med ord. Ordflom truet daglig. Kone, barn og han truet både andre og seg
+selv. Veien ut av huset om morgenen var en hinderløype i følelser.
+Svigerinnen fortalte hvordan broren lagde en scene og satte skrekken i
+barnet, sa farvel en siste gang, klemte ekstra lenge og sendte familien
+på dør. Barnet skulle på skolen og svigerinne fikk illevarslende beskjed
+om at barnet må stå utenfor på og slippe å se hva ventet i hjemmet. Han
+tegnet på fantasiens blanke tablå med trusler og artefakter, pistolen i
+skapet og tårene rant. Selvmordtrusselen satte en støkk i svigerinnen og
+hun dro ikke på jobb, snudde bilen etter å ha sluppet av barnet på
+skolen og kjørte tilbake for å snakke ned mannen. Svigerinnen trengte
+hjelp. Hun fikk vite om uføret, skulle hun handle. Hun kjente ikke igjen
+gutten fra oppveksten.
+
+“Hva kan jeg gjøre?”
+
+Sa hun.
+
+Svigerinnen visste broren satt med nøkkelen, og de måtte strekke seg for
+å gjøre ham sikrere, trappe ned konflikten og la tiden reparere. Hun
+flyktet fra det hele.
+
+Ingenting forandret seg.
+
+Skilsmissen var stygg, og det var i perioden hun begynte å tenke broren
+var noe langt mer enn en hustyrann. Avisoverskriftene skrev om en nedrig
+blotter som spredde frykt. Forsømmelse fra politiet tidlig i
+etterforskningen gjorde antall observasjoner av blotteren til talløse
+nummerlister, forseelser ble forglemmelser, helt til avisene klistret
+hva de visste om foreldreskrekken på landets forsider. Publikasjonen av
+de første hundre gjerningsstedene føltes familiært. Kjente steder,
+lokalt, fra barndommens lekeplasser. Ukjente adresser for de fleste, men
+ikke henne.
+
+Blotterjakten i nabolaget hun og broren vokste opp var angstfylt.
+Følelsene gikk på sukkerpiller når familiens traume synes å være
+fasader. Hun overbeviste seg selv om at broren var en forbryter, hun
+vurderte å ringe politiet og tipse dem. Hvor mye hun ville tro han var
+uskyldig i alt fælt avisen skrev. Lojalitet til barna veiet tyngre. Tips
+fra allmennheten var hva politiet trengte for å fange de vanskeligste
+kasusene. Avisene skrev markablotteren herjet, tegningen politiet
+publiserte i avisene bar en vag likhet med broren. Svigerinnen lo ikke
+av teoriene, tenkte trolig på barnet de oppdro sammen, de kjente begge
+familier levde utrygg. Skrekken lå der og valket. Skissen,
+gjerningsbeskrivelsen, alt føltes nært. Moren med sans for sladder tygde
+på teorien om broren og ringte tilbake for å forsvare markablotteren.
+Det var ingenting broren gjorde moren ikke ville bortforklare. Tre dager
+i uvisse, på tampen til å ringe politiet var det bare en hun ikke hadde
+fortalt sine mistanker til. Hun blandet ugjerne samboeren inn i
+familiens problemer, men det var ikke til å unngå.
+
+Samboeren lyttet. Stirret. Lyttet til hun snakket ferdig og ga et
+umiddelbart svar.
+
+“Du er gal.”
+
+Hun hørte hva samboeren sa.
+
+Tre dager bar hun på overbevisningen om at broren bar på ondskap, mer
+enn trusler og selvmedlidenhet, verbal vold mot barnet og hevet stemme
+truende til alle i nærheten. Samboeren svarte resolutt, ideen fikk aldri
+feste. Hun hadde en fiks tanke brorens forbrytelse var mer enn
+privatliv, og en kjæreste som kjente henne, forsto uroen og hvordan
+skilsmissen satte tilværelsen ute av gjenge. Søvn fløt i rykk og napp.
+Broren fylte et sort hull, sortere gikk det ikke an å bli. Hun ville tro
+det verste.
+
+Straks samboeren sa fra stoppet redselen. Broren var ingen blotter og
+voldtektsmann.
+
+Hun var gal.
+
+Diagnosen virket riktig straks den ble uttalt. Kjærestepar i sju år,
+gode for hverandre fordi assosiasjonsbølgene lot seg identifisere på et
+blikk, tonefall, avkledd i tre enkle ord. De skulle være par til
+pensjonsalderen. Foran lå fredelige år, harmoniske, alt sammen ble
+endevendt når kjærlighetsforholdet tar slutt. Feilslutningene hun gjorde
+om broren blottstilte først, dramakviin løst fra en neurose før
+samboeren slapp fri, fri til å herje omgivelsene. Her hang hun på
+hovedtavlen. Politiet arresterte en annen, en mann fra bilverkstedet
+nedi gaten og tok ut tiltale.
+
+Sexdyret søkte bamser å suge i parker nære hjemmet. Hun leste profilen
+og fant den absurd. En tjueniårgammel mann gjorde gjentakende besøk på
+profilsiden og preferansene strakk begreper lenger enn hun var i stand
+til å tenke. Sexdyret var tjueniårgammel og likte alt. Invitasjonen lød:
+“Aktiv grov bamsemann søkes på Sagene.”
+
+Når tanken slo henne profilen var falsk satt det umiddelbart, like
+plutselig som at broren var markablotteren.
+
+Sexdyret var en falsk identitet for en kvinne på hovedtavlen som brukte
+dette motbydelige vesenet til å spionere. Hvilken kvinne var spørsmålet,
+for hun mistenkte ikke Dark Horse for å være skyggemonsteret. En annen.
+Snushøna, Britt75 og et par andre fargeløse og anonyme profiler i riktig
+alder knyttet hun til Dark Horse. Sexdyret tilhørte en annen verden.
+Kvinnen måtte ha sans for humor, det pikante, for det var utenkelig
+Sexdyret var mann i sine beste år ute etter å suge macho homser med
+skjeggvekst. Mannfolk med øye for kvinnelige profiler på Gaysir gikk inn
+et par ganger og sluttet etter de leste og forsto preferansene. Hun
+søkte eksklusivt kvinner. Lesbiske profiler fikk besøk fra menn, de
+klaget på oppmerksomheten, og likevel roet de seg alltid. Mennene trakk
+seg tilbake i stillhet etter å ha lært. Kontakt ble kontant avvist.
+Profilen var lesbisk, uinteressert, amper mot uønskede invitasjoner.
+Sexdyret gjorde seg bemerket ved at han i tillegg til å være fra
+nabolaget var uvanlig slitesterk. Han kom tilbake for ente gang, ett år
+etter han besøkte første gang. Han var en gjenganger på besøksloggen,
+hun ville vite hva slags skapning figuren var?
+
+Hun lo godt. Sannheten sto fram og Sexdyret sluttet å være mistenkt. Hun
+var sikker. Sexdyret var en falsk identitet for en kvinne med særs
+sublim humor. Respekt for kreasjonen virket naturlig.
+
+“Haha. Morsom fake id.”
+
+Sa hun i et blunk til Sexdyret, og tenkte ikke mer på saken.
+
+Hvis det var mer ville hun følge intuisjonen. Glansen å gjennomskue
+bløffen ville skinne fikk hun rett. Smaken av seier vekket humøret,
+trakk opp stemningen og var verdt måneder ekstra i posisjon. Sexdyret
+svarte med blunkemeldinger.
+
+Svaret kom umiddelbart.
+
+“Hvaforno. Fake id? Morsom du?”
+
+Skjermet hen masken? Alt var mulig.
+
+Identiteten bak Sexdyret ville ingenting erkjenne.
+
+Nedsiden vifter hun bort. Hun var ikke bundet av noen, løfter til en
+gal, pervers mann som snoket på nettsiden der han ikke var velkommen
+Hvis kvinnen bak Sexdyret ville holde fasaden skulle profilen utfordres.
+Beviset ville være hvis en mann kom til syne, og hvis ikke var hun
+overbevist om at preferansene i søket var for spesifikt til å være
+sannsynlig.
+
+“Ja. Hvis ikke kan du ringe.”
+
+Sa hun. Og mente det definitivt ikke.
+
+Hun var åtti prosent sikker. Sånne menn finnes ikke, med høy
+sannsynlighet. Lojalitet gikk ikke til Sexdyret. Han løy hun til,
+svindlet. Hun kunne nekte for alt og gå videre. Lovlig, med ren
+samvittighet. Rachel tok henne en gang på kornet, gravde til hun ble rød
+og forlegen. Uforsvarlig traff hun et følsomt punkt.
+
+“Du altså. Du er som en hagle; skyter i mørket og en sjelden gang blir
+det blink.”
+
+Sa Rachel.
+
+Venninnen kjente henne. Snakketøyet gikk og traff et sårt punkt, hjernen
+zoomet for deretter med største selvfølge å erklære hva var sant.
+Sexdyret tilhørte en feminin kameleon og var intet annet enn en falsk
+identitet. Ingenting noen kunne si ville overbevise om noe annet. Hun
+spilte dårlig poker. Første respons avslørte bløffene i spillet der
+hemmeligheten ikke å bløffe unnslapp henne. Ryggmargen kriblet slik når
+hun gjorde seg klar til total syn. Hun ville gå inn hud og hår.
+Spenningen når hun satset sitret. Sexdyret var synet. Kvinnen bak
+Sexdyret kunne erkjenne og ta æren for å ha skapt en sublim perversitet,
+en mann ingen ville mistenke for å være falsk. Kvalene lå implisitt
+innen rekkevidde, som en del av fortellingen simpelthen. Hun hadde ikke
+tid til meningsløse betraktninger om skrittene fra barnsben til voksen
+moroklump. Parallellene til en spillegal tante som brukte de to
+årslønnene i sluttpakke på tre måneder. De var likere enn hun ville
+erkjenne. Hva så? Sannheten unnslapp.
+
+Hun betraktet profilen til Sexdyret, stilte aldri spørsmålet hvorfor en
+falsk identitet behøver kompliserte dekkhistorier. Hun tenkte ikke at på
+Gaysir trengte ingen skjule falske identiteten i annet enn anonymitet.
+Tomme hoder inntil grønne prikker fylte hovedtavlen. De opptok talløse
+arkfaner, flik av normalitet var profilene vanskelig og skjule—ikke de
+utagerende livsglade i utallige drakter. Antakelser om framtiden føltes
+feil. Hun overvurderte egen evne til forræderi. Løftene hun ga ville
+holde, enten de gikk lett, eller med tungt hjerte. Tap var ikke et
+alternativ.
+
+Livet gikk i en rett linje. Løgner satt aldri godt, hun tydde til dem
+når sannheten var ubehagelig.
+
+Femten år eksklusivt lesbisk. Når hun ble singel søkte hun bare kvinner.
+Mennene i livet hennes fortjente respekt, de var gode relasjoner,
+ærlige. Derfor valgte hun når anledningen passet merkelappen bifil.
+Sannheten var at kvinner var alt hun ville ha. Menn var uaktuelt. Dialog
+med tjueniårgamle Sexdyret på Gaysir tilhørte en særegen og obskur
+blindvei i et liv levd kjedelig. Profil åpen for det meste, spesifikt
+sugejobber på Sagene. Straks! Fortrinnsvis søkte han storvokste menn med
+mye hår. Hvorfor ikke henne?
+
+“Hvorfor skal jeg ringe deg?”
+
+Sa Sexdyret.
+
+“Fordi du er interessert i alt, og jeg vil også bli sleiket.”
+
+Hun slapp løs fanden, ertet tilbake. Hvis dette falske menneske nektet å
+legge kortene på bordet ville hun utfordre Sexdyret til kamp om
+sannheten, tvinge ham ut i lyset.
+
+“Kødder du med meg? Du er bare interessert i kvinner.”
+
+“Det også. Spesielt her inne. Men er bifil.”
+
+Dette var en av de få tilfeller merkelappen var god å ha for å oppnå
+ønsket effekt. Mannen i profilteksten ville bite på invitasjonen.
+Fortsatt reflekterte hun lite over hva det ville si hvis Sexdyret skulle
+vise ham. Helgen lå åpen. Innholdsløse timer, hun stirret på skjermen,
+grønne og oransje prikker og følte søndagene rant vekk. Hun fant ingen
+glede i livet. Opplevelser hadde mening. Hun kunne lyve, trekke tilbake
+når som helst, la han fare videre på jakt etter hårete bamsemenn å suge.
+Femten år uten menn gjorde ingen forskjell, hun var bifil og det var
+sant. Hun følte ingen angst. Seksuelle erfaringer med andre enn kvinner
+var kjent stoff.
+
+Dessuten… Sexdyret var en kvinne, det var sikkert, alt som gjensto var å
+bevise faktum.
+
+“Nei, tror du jeg gir deg telefonnummeret mitt bare fordi du sier det.
+Tror du jeg er dum?”
+
+Sa han.
+
+Hun følte trygghet i seier. Spillet var der for henne å vinne. Sexdyret
+klamret identiteten til anonymitet, og hun fant ingen grunn til å nevne
+det ikke ble spurt om telefonnummer. Skulle de trenge en kanal kunne hun
+oppgi eget nummer—registrert på jobben. Hun var halvveis skjult i en
+masse på tretusen ansatte. Sexdyret ville aldri gi fra seg anonymitet.
+
+Hun høynet innsatsen.”
+
+“Jeg er fortsatt på at du er en falsk id, jeg er villig til å vedde sex
+med en pervers mann for å bevise jeg har rett.”
+
+Sa hun.
+
+Direkte ville hun sette han mot veggen, friste, skape en opplevelse på
+søndagsettermiddagen.
+
+“Hva vil du gjøre da?”
+
+“Siden jeg er lesbisk og det er lite sannsynlig jeg vil sette pris på
+seansen må jeg styre det hele. Alt må skje i mitt tempo.”
+
+Hun lurte hva det var som gjorde det sannsynlig at situasjonen kunne
+kontrollere. Hvis hun stilte mot en ung mann, og ting gled ut, og hva
+skulle forsvaret være? Hvis alt gikk galt og han gikk over streken ville
+hun stå forsvarsløs. Tankene vokste, og hun skjøv dem bort med enkle
+bortforklaringer.
+
+“Jeg kan alltids lyve.”
+
+Tenkte hun, og forskjøv komplikasjoner bak i bevisstheten.
+
+“Jeg liker å bli sleiket.”
+
+Sa hun.
+
+Og det var sant.
+
+Hun skrev ikke å bli tatt bakfra, fordi det ville hun se an. Kunne det
+tenkes hun var nysgjerrig på hvordan det ville være å ha sex med en
+mann? Upersonlig sex kunne fylle søndagsettermiddager, hun visste
+såpass. Hun husket ikke hvordan menn var. Hun likte dem bredskuldrete.
+Deilige Eivind, aktivist i epostfeministene. Han smadret kiosker som
+solgte porno i Gamle Oslo. Pressemeldingene skjulte aktivistene og gikk
+omveier via anonyme porter satt opp på universitetets datatjenere. Han
+slo et slag for feminisme, trygg identiteten aldri lot seg avsløre.
+Eivind hjalp alle, og hun følte han sto i veien. Tre ganger over to år
+fant de sammen, men var aldri kjærester lenger enn to måneder. Han
+elsket kompromissløst. Siste gang ringte hun fra bussholdeplassen på
+Grønland, forsinket og kvalm før besøket, ute av stand til å dra den
+siste biten med trikk. Oppløst i tårer ringte hun Benjamin for å forstå
+hva som var galt. Energien rant fra henne og hun ville ikke snakke,
+nøyde seg med en tekstmelding og en kort linje i beklagelse. Vraket for
+tredje gang og det måtte gjelde, hun ville aldri mer ta Eivind i armene,
+den perfekte mannen, hodeløst forelsket, 191 centimeter høy,
+bredskuldret. Perfekt!
+
+Svaret på hva gikk galt unnslapp.
+
+Sånt skjer, svarte Benjamin. Hennes historie forble privat.
+
+Søndagen var nåtid, alt sto klart for et besøk fra Sexdyret hvis det var
+nødvendig. Hun trodde veddemålet var sikret. Kroppen trygg. Sexdyret
+ville ikke gi fra seg telefonnummeret. Han trakk ut tiden og hektet seg
+opp i detaljer. Hver presisering økte vissheten om at profilen var spill
+for galleriet. Hun ville aldri møte Sexdyret, snakke med ham. Mennesker
+som dette finnes ikke. Profilen er usann. Kun en kreativ kvinne tenkte
+slik innfløkt perversitet for å fly under radaren på Gaysir, skjule det
+sanne jeg.
+
+“Hvordan gjør vi dette?”
+
+Sa Sexdyret.
+
+De kom ikke lenger. De var ved veiskillet, gikk så langt Gaysir kunne
+bringe dem. Han ville ikke videre. Hver gang hun sa mer ble avviket
+sant, hun var et hederlig menneske og det var tid for ettertanke. Hva
+skjer etter Gaysir?
+
+Hun reiste seg og logget av, undret om hun tok dialogen for langt.
+Kjedsommelighet får bare bringe deg til et punkt, ikke lenger, og
+tankene tilbake til en tid hun snudde ryggen til var ikke smertefri.
+Mennene i livet hennes hadde vært fantastiske. Hun sa bifil for dem.
+Merkelappen var deres hedersmerke, og likevel fantes det i hver relasjon
+en fundamental mangel—alle som en. Hun kom aldri fra faktum å være
+lesbisk vokste fra seksualitet. Lesbisk legning tilhørte kroppens
+sannhet og var seksuelt betinget. Sanselig sjeleliv, kropp og hode som
+ville dit og ikke lenger.
+
+Kjøkkenbenken var full av brødsmuler, et tomt glass og to tallerkener lå
+slengt i oppvaskkummen. Hun skylte tallerkenene, satte de i
+oppvaskmaskinen med glassene og tørket smulene med en fiberklut. Badet
+var heller ikke strøkent. Hun sprayet speilet og tørket med papir, og
+sveivet over toalettskålen med børsten. Håndklede skiftet hun med et
+nytt. Ting endret seg fort. I tilfelle besøk ville hun støvsuge gulvene,
+soverom og stue, skifte sengetøy måtte hun gjøre etter. Vaske rent ble
+viktig først når sengetøyet måtte anses for å være skittent. Ville hun
+våge seg til Gaysir, stå løpet, tvinge Sexdyret inn i lyset.
+
+“Det var det jeg visste, bare prat.”
+
+Sa Sexdyret.
+
+Hun satte seg og svarte med en kort tekst, ett ord og en sekvens med
+tall. Ring og ‘\ *telefonnummeret’*. Nå var det opp til Sexdyret.
+
+For hvert minutt det gikk tenkte hun det var tid hun seiret. Sexdyret er
+en kvinne. Hun synet og bordet fanget. Nummeret lå utenfor, de kunne
+forlate Gaysir og vise seg for hverandre dersom Sexdyret vil. Men han
+spør og graver.
+
+“Hva er dette?”
+
+“Mobiltelefonnummeret mitt. Jeg sa aldri jeg måtte ha ditt. Du kan ringe
+meg?”
+
+Sa hun.
+
+Stille igjen. Lenge. Hun gledet seg over hvert minutt for det føltes som
+hun vant. En kort stund var det et snev av usikkerhet i luften, hun
+forestilte seg hvordan det ville være å ha sex med en mann. Husket hun
+rett, at sex med det maskuline kjønn var en grei teknisk øvelse, ikke
+fullstendig meningsløs hvis hun tok initiativet og kanaliserte kreftene
+dit hun trengte for å få en fysisk reaksjon av seminytelse. Sexdyret var
+den som nølte.
+
+“Jeg vinner. Jeg vinner. Takk og lov.”
+
+Sexdyret kommenterte tekstmeldinger på Gaysir og ringte ikke, hun tenkte
+lettet seieren var innen rekkevidde. Tankene i usikkerhet forsvant,
+samtidig gikk alarmen i stillheten. Impulsene tatt igjen av fornuft.
+Bordet fanger i poker. Øyeblikket, sannhetens time var kilden til
+spenning. Det mest kaotiske hadde skjedd, og søndagen engasjerte,
+underholdning for halvåret kokte ned til her og nå. Med hud og hår
+satset hun selvet.
+
+“Okay. Jeg skal dusje først og ringer.”
+
+Hun ville ikke innse nederlaget. Hun logget av Gaysir. Startet å vandre
+uten mål og mening rundt i leiligheten. Deretter slo hun helt om og
+støvsugde gulvet i stuen, soverommet, og tok en sveip med tørkemoppen på
+badet. Hun dusjet. Leiligheten var strøken.
+
+Håp var alt som hang i luften. Sjansen var Sexdyret bløffet, han ville
+ikke ringe. Hvis han ringte ville hun være klar. Profilen bodde på
+Sagene. Sexdyret kunne være der på fem til femten minutter. Hun ville
+respektere avtalen hvis mannen bak enavnet var ukjent. Redselen for at
+Sexdyret var vaktmesteren, eller den digre feite familiefaren i
+hjørneoppgangen surnet ventetiden. Hun kunne vinne. Hun pleide håpet,
+selv om det kimet alarmer i bakhode. Telefonen ringte og det ville være
+en manns stemme i andre enden. Hun ville fortelle hvor hun var og han
+ville komme, stige inn i soverommet.
+
+Hun måtte ta føringen, artikulere hva han fikk lov til å gjøre, styre
+unna penetrering. Hvis hun tok grep, gjorde det beste av en dårlig
+situasjon kunne hun leve med veddemålet. Sexdyret ville ringe, være i
+samme rom og ta instrukser. Hun lå på sengen, kjente duften av sjampo.
+Håret fuktet putevaret, hånden fuktet klitoris. Hurtig spente hun
+kroppen rundt hoftene, før hun slapp tak og følte muskelen mykne i ledig
+hviletakt. Ville hun takle Sexdyret, i verste fall hvordan ville livet
+bli hvis vaktmesteren ringte på døren. Hun måtte flytte.
+
+Kroppen sa fra, varslet at hun lekte i et sanksjonert spill, alt var
+ikke forgjeves.
+
+Tanken fløt fritt, hulter til bulter, et skimmer med håp om at
+veddemålet var aktivt. Åpent. Avtalen lå fast, ingen tanker om å flykte.
+Hun løy ikke. Spent svermet hun om fortiden, forsøkte å huske hvordan
+det var å ha sex med menn, glemme angsten for å treffe vaktmesteren. Hun
+reiste seg og spankulerte rundt i sirkel på stuegulvet da telefonen
+ringte.
+
+.. _section-25:
+
+26
+==
+
+Hun trykket på knappen med telefonrøret og legger mobiltelefonen opp mot
+øret.
+
+Søndagen forløp rolig, hun puslet i leiligheten, spilte av et par
+episoder av teveseriene lastet i løpet av uken. Pysjamasen hang løst på
+kroppen når hun spiste lunsj og leste dagens avis. Før solen snudde
+logget hun inn på Gaysir og stirret på hovedtavlen, studerte mønsteret i
+grønne og oransje prikker, skrev innlegg ned trådens slutt til hun ikke
+kunne si mer om emnet.
+
+Deretter fikserte øynene på besøksloggen der Sexdyret gjorde et gjensyn.
+Han lurte alltid i bakgrunnen og studerte henne. Irritasjon fantes ikke,
+mer et lakonisk smil, betraktninger og hoderist over en av de mest
+overdrevne statuser på Gaysir. Sikrere hadde hun aldri vært på at
+profilen Sexdyret var en kvinne som skjulte seg bak overdrevet
+obskønitet, og honnørblunket var ment som én kompliment til stemmen.
+Sexdyret holdt fasaden og hun synet, deretter høynet hun, det var et
+personlig valg gjort på impuls—slik mange valg hun gjør. Hun var villig
+til å betale prisen hvis hun tapte veddemål. Prisen var sex med en mann.
+Femten år hadde gått siden hun sist lå med en mann. Den avskyelige
+handlingen lå begravd i glemmeboken, vage minner valket nysgjerrig i grå
+masse. Fram til telefonen ringte var håpet om å vinne der. Hun skulle i
+sannhetens øyeblikk vite om antakelsen at Sexdyret tilhørte en
+sofistikert plan for å skjule perversitet stemte. Profilen hadde blitt
+utviklet av en intelligent kvinne med humor og altfor mye energi.
+
+Stemmen i røret var en ung mann, tjueni år gammel. Nølende svarte hun
+knappest mulig.
+
+“Hei.”
+
+Han lyttet på stemmen og trakk på ordene.
+
+“Du er en stemme. Da tapte jeg veddemålet.”
+
+Sa hun.
+
+“Ja.”
+
+Skrekkslagen forsøkte hun å tenke raskt, unngå ta lederskap når avtalen
+var krystallklar. Hun så etter klausulen bort fra avtalen. Slik begge
+forsto opptrinnet ville dagen resultere i sex.
+
+“Jaaaa.”
+
+Sa hun.
+
+“Har du et sted å være.”
+
+“Ja.”
+
+Var svaret. Deretter brøt linjen.
+
+“Hallo. Hallo?”
+
+Samtalen ble brutt. Hun studerte mobiltelefonen og konstaterte at
+batteriet var fullt og samtalen ble ikke avbrutt fra hennes side. Skjult
+nummer viste mobiltelefonen på skjermen, hun tenkte han reserverte
+nummeret og fikk det ikke til å stemme med kvalene Sexdyret viste
+tidligere mot å si nummeret til egen mobiltelefon. Hun rakk å søke på
+nettet. Nummeret ukjent, fastlinje, hun tenkte det måtte være en
+telefonkiosk?
+
+Reservasjonene fra Sexdyret overbeviste om seier, i stedet var han
+veldig diskré. Han ringte ikke fra egen telefon, men et annet nummer—et
+myntapparat. *Fantes de fortsatt*? De ble brutt.
+
+Hun forsøkte å tenke.
+
+Raskt tok hun en runde i stuen for å roe nervene. Leiligheten var
+strøken, klar for besøk. Nyvaskede gulver. Han, Sexdyret var mann og
+ville ringe tilbake. Mobiltelefonen ringte der hun slapp den ned på
+sengen. Hun gikk tilbake til soverommet for å svare. Satte seg på
+madrassen der hun en halvtime tidligere gnukket seg selv til
+vibrasjonene, bare for å bekrefte kroppen fungerte. Ingen funksjoner var
+defekt.
+
+Stemmen hans var ukjent. Sexdyret var ikke vaktmesteren. Avtalen
+gjelder.
+
+“Hei.”
+
+“Vi ble brutt. Det går bra nå.”
+
+“Ja.”
+
+Sa hun.
+
+“Har du et sted å være.”
+
+De sluttet der, og hun visste ikke hvordan de skulle gå videre.
+Soverommet lå åpent, døren til gangen ville lede han inn, forbi speilene
+på veggen og eksponere kroppen før han tar av seg klærne og stiger ned i
+sengen. Hennes seng.
+
+“Har du et sted å være?”
+
+Sa hun tilbake.
+
+“Nei, i grunnen ikke.”
+
+Han ville til henne, og hun erkjente det virket enklest slik. Han ville
+vite hvor hun bodde. Svarene var enkle, og likevel trakk det ut i knappe
+og upresise formuleringer.
+
+“I samme nabolag som deg… Sagene.”
+
+Hun fulgte med.
+
+“Ja. Hva slags sted har du?”
+
+Sa han.
+
+Hun måtte invitere ham hjem, han sto praktisk talt på dørstokken. Et
+sted nære ventet han på svaret. Han var i nabolaget og ville ringe på
+dørklokken om ti minutter. Om en kort stund var hun tvunget å slippe han
+inn og de ville ha sex. Hun kunne be ham om alt innenfor visse rammer og
+mannen ville stille opp til alle typer teknisk sex, blottet for
+følelser, forpliktelser. En dag, helg, en søndagsettermiddag var
+tilstrekkelig og hun følte selvbilde rase i jakt på spenning. Nytelsens
+farer.
+
+Hun visste ikke hvordan han så ut, luktet. Han smakte sikkert vondt.
+
+“Hvor er det?”
+
+Adressen lå på tungen.
+
+Samtalen ble brutt på nytt. Denne gang forsto hun straks hva som
+skjedde, mobiltelefonen lå musestille på øret, hun satt stiv av redsel
+og det var ingen sjanse for at linjen ble brutt derfra. Apparatet hang i
+luften, bevegelsesfritt og med perfekt mottak.
+
+Tankene strømmet raskere, fornuften var i ferd med å seire. Hun reiste
+seg og gikk inn i stuen til den bærbare datamaskinen der hun logget seg
+på Gaysir. Hovedtavlen var nesten uendret. Hun søkte på Sexdyret og kom
+først fram. Raskt skrev hun meldingen.
+
+“Dette var tydeligvis vanskelig. Jeg beklager. Det blir for rart, jeg
+trekker meg fra dette. Spesielt fordi det er en tredje person å ta
+hensyn til.”
+
+Sjansespill.
+
+Muligheten åpnet seg når han erkjente at det fantes ikke et sted for
+dem. *Hva sa han*?
+
+“I grunnen ikke.”
+
+Kortkort svar med nødutgang klart som dagen, blodomløpet rakk fram til
+hjernen og det sto tydelig at dette var veddemålet hun ikke kunne hedre.
+Femten år med kvinner ville ikke ende i et slibrig sextreff med et dyr
+fordi hun kjedet seg en søndag ettermiddag.
+
+“Hvorfor?”
+
+“Det ble mye rot og med en tredje person i ligningen vil jeg ikke.”
+
+Sa hun.
+
+Ville aldri ville. Slutningen var logisk, rett på sak, redningsplanken
+var en gjetning på at Sexdyret bodde med en annen og måtte ut av huset
+fordi han levde i samboerskap. Han aksepterte unnskyldningen, hun
+gjettet riktig og slapp konfrontasjonen.
+
+“Er du sikker? Jeg har barbert meg nede for deg.”
+
+Hun husket søte, deilige Evald. Stjerne på operaen i Wien, russer fra
+St. Petersburg. De delte bungalow ved stranden på den greske øya Lesbos.
+Han dyttet henne inn i drosjen som tok dem dit, hun lot ham avtale pris
+og ta imot nøklene i resepsjonen. Når de våknet og han ville ha sex
+orket hun ikke tanken på den lille lyse penisen inni kroppen og hun
+sugde ham for å slippe. Deretter stakk hun av på moped til Elassos der
+butsjlesber lå i rekker på stranden, døddrukne fra gårsdagens pilsner.
+Bare synet av dem slapp livsgleden tilbake. Minnene av Evald på Lesbos
+snudde magesekken hundreogåttigrader, kvalme, ubestemmelig ubehag vokste
+i rasjonaliseringens stygge skygger. Hun ville aldri mer suge pikk.
+Tillot hun seg å huske ville mannfolkeim aldri ødelegge livsgleden.
+Kjedsommelig fant ingen kur i handlinger, og kunne aldri skyve bort sur
+vemmelse i synet av en perfekt, lys og ren penis. Hun slapp å suge
+Sexdyret, alt for å slippe spre bena for ormen de har hengende mellom
+beina.
+
+“En annen gang.”
+
+Sa Sexdyret.
+
+“Nei, aldri. Dette var en gang. Et stunt. Ikke personlig ment, men jeg
+vil blokkere deg.”
+
+Hun kunne ikke sperre brukeren Sexdyret raskt nok, og følte han tok det
+fint når hun sneik seg ut av hovedtavlen for kvelden. Hun var sikker, så
+feil kunne hun ta.
+
+Hun kjedet seg og ukens fridager gikk alt som vanlig, venner fredag
+kveld satte helgen i gang og korte turer lørdag formiddag for å spise
+frokostlunsj ble sporadisk byttet ut med kinotur, eller en utstilling på
+museum.
+
+Reddet fra syndefall trampet hun rundt i leiligheten flere timer for å
+analysere hva skjedde? Hun kjedet seg. Forklaringen kunne ikke være
+enklere. Tantens unnskyldninger for alle løgner og feilinvesteringer i
+lotterispill holdt ikke vann i tilfelle Sexdyret. Tidsfordriv forklarte
+ikke tilstrekkelig hvor nære katastrofen Gaysir tok henne, fornektelse,
+fremmed for paralleller mellom spill og sex fantes det ingen rasjonell
+forklaring. Sjansespillet. Hun tilhørte en familie gamblere.
+
+Andelen heterofile jegere på Gaysir, fornuftige folk på jakt etter
+pikante opplevelser gjorde resten av populasjonen engstelig og folkesky.
+Anonymisert med dulgte bilder, gjemt bak enavn egnet til å skjule satt
+de skeive. Homofile redde for å bli synlige når trafikken på nettstedet
+gjorde alle til skue framfor seriøse søkere av det tradisjonelle, den
+store romantikken fra litteratur og film. Hun antok kjærligheten fantes
+på hovedtavlen. Hun var optimist av natur. Debatter om hvem de var,
+hvorfor, regler for konversasjoner på Gaysir dukket opp på forum og
+forsvant. En gjenganger var de vanlige demarkasjonslinjer mellom de med
+ønsker om å være i fred fra pågående grensebrytere og de som ikke brydde
+seg over nærværet av heterofile. Liberale regler for å tillate alle, å
+ønske alle velkommen kom i konflikt med etterspørsel om å stenge ute
+større grupper. Forumsdebattene avslørte epidemier med uønsket seksuell
+oppmerksomhet. Feilplasserte henvendelser skjedde i konflikt med
+uttrykte preferanser, og flere ropte forferdet, krevde respekt.
+Personlige standpunkt varierte fra de plaget av fenomenet, yngre jenter
+og gutter, og eldre veteraner som hadde vært ute en vinternatt før.
+Forumshorer lærte å neglisjere, eller delta selv, leke med mulighetene.
+De levde, delte erfaringer og aksepterte liv i mange former og fasetter.
+Flertallet av forumshorene var menn, skjermet ville hun tro for
+umotiverte invitasjoner til sextreff fra det annet kjønn. Ungdommen
+lekte med grensene bare for å bli plaget av tilnærminger fra eldre.
+Lesbiske kvinner var yngel for gifte ektepar. Grensesprengning var en
+del av tilværelsen alle måtte tåle, mente flere. Forum viste ingen nåde.
+Bare si nei og ignorer dem, rådet forståsegpåere.
+
+Aldri mer ville denne debatten være tilgjengelig. Hun kunne ikke flagge
+synet Gaysir var for dem, homofile og lesbiske, eksklusivitet for de få.
+Hun måtte avstå fra å kreve et fristed og forlange respekt for legning.
+Homofile, heterofile og de perverse var de tre legningene og ingen
+skulle ekskluderes. Tredje gruppen var jevnt fordelt i de to første, og
+eneste felles for de perverse var søket etter å sprenge grenser, lure
+andre til noe som handlet mer om skam enn seksuell tilfredsstillelse.
+
+“Alle samtaler jeg har her inne har jeg med Dark Horse.”
+
+Sa hun til seg selv.
+
+Overalt stirret kvinnen rett på og krevde kald likegyldighet. Iver, håp
+og drømmer var et overtramp mot grensen satt i stillhet, og det var noe
+hun måtte respektere. Tilbake hang rester fra kollisjonen der fantasi og
+realitet utviklet mistenksomhet lik en psykiatrisk diagnose.
+
+“Hva skjedde?”
+
+Sexdyret manglet finesse, det eneste sublime var overdrevet perversitet
+hun innbilte seg måtte være feminin list—ikke Dark Horse, men trygt
+likevel. Et veddemål hun ikke kunne tape.
+
+Hun tapte.
+
+Dårlig samvittighet for å ha trukket seg fra et veddemål. Nei, hun følte
+dårlig samvittighet for å ha tatt feil, satset og tapt, gitt en
+heterofil mann et håp om seksuell ekstase med en lesbisk.
+
+Når sjansespillet lønner seg vil de heterofile aldri slutte, forsvinne
+fra kanalen for de skeive. Gaysir blir stedet for de frilynte, mennesker
+med erfaring og ønske om å krysse grenser. Alle homofile og lesbiske har
+på et tidspunkt tatt et skritt lenger enn de fleste, og derfor er det
+naturlig at de i et svakt øyeblikk villig eksperimenterer. Hun tenkte
+slik, den stive penisen til Evald roterte i hjernen, hun lurte på om
+Sexdyret hadde en maken. Illusjoner brakte henne til kanten av stupet;
+først vrangforestillingen Sexdyret var kvinne, deretter ønsket bak
+finurligheten satt Dark Horse og gjorde djevelens verk. Løgnen hun i det
+hele tatt var i stand til å lyve, love bort og snu ryggen til ordene,
+som om bordet ikke fanget straks veddemålet lå der når Sexdyret ringte
+for å innkassere løfte. Skulle hun kontrollere situasjonen de var drevet
+inn i etter et ønske om å skli? En vilt fremmed mann står nybarbert med
+penisen i hånden på soverommet, hun brer seg forlokkende på madrassen og
+oppfordrer ham til å stupe hode ned mellom beina og han gjør som hun
+kommanderer; hva mer var det? Gjensidig bytte av seksuelle tjenester, å
+gi tilbake? Hun hadde ingenting å gi. Kunne hun snudd baken i været og
+beordret anal penetrering? Situasjonen framsto uoversiktlig, uklar,
+Sexdyret var sterkere, han kunne gjøre som han ville. Bare fordi du kan
+betyr ikke at du gjør. Med Evald valgte hun minste motstands vei og
+knadde pølsesnapsen, lekte med tungen og gulpet kroppen dypt. Slapp hun
+unna?
+
+Undertrykket angst flommet fritt, hun gispet etter luft, takknemlig for
+flaks og tilfeldigheter. En ubestemmelig glede reddet kroppen fra
+lidelsen.
+
+Hun spilte scenene i hode, marerittet vokste, lattermilde minner om en
+mann med lommene fylt av mynt avbrutt når den grådige telefonautomaten
+svelget kronestykker i rekordfart, åttikroner i minuttet—lett.
+
+De ble avbrutt. Sexdyret kastet seg inn i kiosken på Advokat Dehlis
+plass og vekslet en femtilapp i mynt, ringte, bare for og blir brutt
+igjen når den siste tjuekroningen rant ned sluket på telefonautomaten.
+Andre ufrivillige pause forårsaket av mangel på mynt i streben etter
+full anonymitet. Sexdyret ville skjule seg bak telefonsystemets
+anonymitet og mistet sjansen, hun reddet kroppen i et lykketreff og
+ville alltid være takknemlig for tiden til å tenke som automatslukene
+til Telenor ga.
+
+Det også.
+
+.. _section-26:
+
+27
+==
+
+Hun klikket seg inn i profilen til Insane for å se hvem ble koblet til
+på vennelisten. Overrasket gjenkjente hun fjeset, en venninne til Else.
+Hilde var pen, smilte, og til beklagelse sto en nonsjalant stil de tre
+gangene de møtte hverandre i veien for vennskap. Hun kalte Hilde Heidi
+når de møttes, gjentok stadig samme feil og det satte tonen.
+
+Hun slurvet på førsteinntrykk, og hentet inn godvilje senere i
+overdrevet sjarme. Offensiven mot Hilde kom sent. Hun følte det gikk
+greit. Felles dem imellom var seksuell legning og vennskapet til Else.
+De møtte hverandre på So og nikket høflig. Slike sjansetreff var
+sjeldne. Hun var samboer og vekke fra uteliv i årevis. Hilde var skilt
+mor til en tiåring. Barnet hadde gått i barnehage med Nurket, Elses
+datter som hun adopterte i hjerte og oversvømte med gaver på bursdager.
+Nurket og Hildes datter var bestevenninner. Else fortalte om feriene de
+tok sammen, to alenemødre på tur, og hun fikk høre godbiter fra
+skilsmissen til Hilde når konflikten sto som verst. Ut-av-skapet
+historier vekket nysgjerrighet. Hun sugde til seg pikante detaljer om
+hvordan Hilde forelsket i en kvinne ba om skilsmisse fra far til barnet.
+Lenge før de møttes visste hun altfor mye om samlivsbruddet og krisene
+som fulgte. Elses gjorde et klumsete forsøk på å matche dem. Deit med
+Hilde ble for tett. Hun fulgte aldri opp forslaget. Hun mente den
+ubehjelpelige heterofile tilbøyelighet å matche single lesbiske var
+søtt, og avslo like fullt alle forsøk. Gode intensjoner er ikke nok. Hun
+sjekket damer best på egenhånd. Tilfelle Hilde tente ingen entusiasme,
+og mangel på tenning var gjensidig. De var kanskje for like, hun visste
+for mye om Elses venninne, visste nok til å styre unna. Hvem vet i slike
+saker hvorfor en sti er uten frukter?
+
+Barna fylte ti år og gikk ikke lenger i barnehage. Hun likte rollen som
+filletante for Nurket, lengtet ikke etter egne barn, eller stebarn.
+
+“Er jeg for egoistisk for barn?”
+
+Insane koblet Hilde til vennelisten, og nysgjerrigpetra våknet. De hadde
+flørtet fritt på Gaysir, sendte meldinger og utforsket fortid, nåtid og
+potensialet i en tenkt framtid. Intuitivt forsto hun Insane ikke flørtet
+eksklusivt med henne, de holdt en direkte og åpen tone, ærlig på
+gjensidig attraksjon—sjenerøse med komplimentene. Avstand nøye oppmålt;
+der og ikke lenger. Hun utsatte coladeiten. De snakket om singellivet,
+ekskjærester og håpet for framtiden. Hvis hun registrerte venner på
+Gaysir ville Insane fått en invitasjon. De var fornøyd med å flørte
+hemningsløs, og hun gledet seg til neste gang kvinnen fra Sandnes skulle
+til Oslo. Det fantes et løfte om å vekke liv i avtalen om et coladeit.
+De sendte meldinger ustanselig. Hun reiste bort, vekk fra byen, deiten
+måtte vente til hun kom hjem. Den helgen traff Insane Hilde i Oslo.
+
+“Kjenner du Hilde?”
+
+Sa hun.
+
+Insane stusset, ventet minutter før hun fikk et svar. De hadde deitet,
+en kort halvtime. Hilde og Insane var sammen søndag formiddag i Oslo,
+bare timer før hun kom hjem. Søte-Hilde innrømmet flørtete lesbe fra
+Sandnes, og stikk i sjalusi truet å ødelegge den gode stemningen. Hun
+forsto de var forelsket lenge før forholdet overhode ble erkjent. De
+pratet om felles bekjente på den lange vennelisten, fjes hun husket fra
+tiden hun var ny i det lesbiske hovedstadmiljøet. Hun hang ved
+biljardbordet på lesbeklubben Potta. Hilde tilhørte ikke kjernen.
+Alenemor bosatt på Grüerløkka, kjente Else—bestevenninne i
+omgangskretsen som visste mest om det meste. Hun vanket på Potta mens
+Hilde var i skapet, gift i et heterofilt ekteskap med mann og fødte et
+barn med ham før det ikke lenger gikk å fornekte: Hilde elsket kvinner.
+
+“Hun er en bekjent, god venninne med en av mine beste venninner.”
+
+Sa hun.
+
+Insane kom fra sjokket. Sammenfallet moret mer enn bekymret. Hun
+erkjente Hilde var en fremmed, en aktør i nærmiljøet. En hun ville vise
+respekt.
+
+“Du burde konsentrere deg om søte, omgjengelige Hilde.”
+
+Sa hun. Og angret.
+
+“Mener du det. Hva med coladeiten vår?”
+
+Insane var skuffet, eller høflig. Litt begge deler.
+
+“Tilfeldigheter hadde det slik at jeg ikke var hjemme når du var i byen.
+*C’est la vie.*\ ”
+
+Tøff i tonen dyttet hun siste månedens flørt og tidsfordriv på
+hovedtavlen i armene til Hilde. Hun trengte ikke dytte hardt.
+Singellivet var åpenhet. De flørtet trygt, fritt og utvekslet ærlige
+ordspill. Begge visste veien de vandret ledet til sex. Var hun bygget
+for enkeltnatten? Søkte hun tilfeldig sex ville kvinnen i Sandnes være
+perfekt. Motivert. Pen, intelligent og morsom, fra distrikten—en
+avstandsflørt. Forhold over telefonlinjer visste hun ville svikte, knake
+straks entusiasme ble tynt fra hvert ord sagt. Fem timer med bøker og
+dagens aviser mistet sjarmen når samværet føltes forutsigbart, hvilket
+alltid er tilfelle når kilometeravstand og tid får prege mennesket.
+Rasjonelle voksne tror de vil det annerledes, de går i forhold avstumpet
+fra drømmen om tosomhet. Enkelte tror det er lett å finne punktet der de
+klarer å snu, flytte, endevende livet for den ene sanne kjærligheten. De
+var to voksne, tre hvis hun tok hensyn til Hilde, og det måtte hun jo.
+Hun ville aldri flytte til Sørlandet, Insane kjente Oslo, visste hva
+byen innebar på godt og ondt. Byen var en stor godteripose, et besøk med
+fråtsing i kropp og hodeløse forelsker til det gikk over.
+
+“Du vet hva sex er?”
+
+Spurte hun.
+
+Insane visste ikke svaret, ikke hennes versjon, hørt og fordøyd fra en
+film langt tilbake. Hun fortalte sex var intimitet utledet fra samtale.
+
+“Først prater du om det, deretter gjør du det.”
+
+Såre enkelt.
+
+“Du mener Hilde er søt og omgjengelig.”
+
+Hun kunne ikke nekte for at Hilde var pen, enkelte ville si flottere enn
+henne, og viktigere, Hilde var noen år yngre. Insane ville knapt kjenne
+aldersgapet.
+
+“Jaaa.”
+
+Sa hun, og fortsatte å dytte.
+
+Hun nevnte aldri barnet. Bestevenninnen til Nurket, barnet hun var
+filletante til. Ville ikke ødelegge med skår i gleden. Hun lot løfte om
+forelskelse like rundt hjørnet boltre seg i fred. Det var sikkert. Etter
+Insane ble forelsket i en alenemor stoppet effektivt all flørt dem
+imellom. Vesenet hun skrev til ropte etter endorfiner, opplevelser, håp
+om en framtid. De var like sånn. Svært kompatible. Synd. Hun tenkte
+mange tanker og lot kvinnen gå videre til beste for dem begge. Smerten
+etter Dark Horse lå latent og blokkerte.
+
+“Jeg ville elske en coladeit når jeg er klar. Ikke nå. Jeg er hengt opp
+i en annen her på Gaysir. Dessuten, jeg utvider aldri søket ut av Oslo.”
+
+Sa hun.
+
+Tankene ville ikke slippe tak i Dark Horse, og det ville være egoistisk
+å stjele en kortvarig opplevelse fra noe sannferdig og ekte. Siste
+setning sa hun mest på fleip. Minnene om kriterier og regler, deres
+disiplinerende effekt var nettopp hva de trengte. Insane lot sparkingen
+skje, viste ingen tegn til overraskelse. Samtalene var om dem. Smilene
+lå bredt. Hun visste Insane skulle besøke Oslo, og da ville hun komme
+bakerst i køen.
+
+“Vi kan ta coladeiten senere. Må bare komme i buksene på søte,
+omgjengelige Hilde først.”
+
+Nå ertet Insane.
+
+Hun kunne gjøre en forskjell, kjempe, men følelsene lå kaotisk og
+skvulpet på overflaten og hun ville ikke snu alt på hode når kriteriene
+var feil. Tilværelsen truet selvet, eksistensen hun kjente var trygg og
+varm. Hun måtte avklare ting med Dark Horse, lukke galskapen, snakke med
+kvinnekroppen bak enavnet og unnskylde et turbulent følelsesliv søkte en
+katalysator uskyldig fanget på hovedtavlen. Hun tenkte på samboeren.
+Usikker følte hun på normalitet og lurte om det var noe som helst sant i
+livene deres. Var hun noensinne normal? De håndgripelige tegn på fornuft
+og rasjonalitet kastet hun opp i luften på det minste løfte om
+forelskelse og straks hun sniffet sex. De lo sammen. Nå også om Hilde.
+Venninnen de begge kjente, fremmed for dem begge, en person de visste
+ingenting om.
+
+Når de avsluttet for kvelden ante hun ting hadde endret seg. Neste dag
+var begge innlogget, hun stirret på den grønne prikken inntil enavnet og
+blikket sklei til den tomme meldingspostkassen. De var der alle sammen,
+og enda et enavn haket av henne på mottakslisten.
+
+Rachel stoppet og lente seg forsiktig fram, snakket i lav rolig tone og
+krevde med blikk og kropp full oppmerksomhet. Hun visste bedre enn å
+ignorere venninnen. Første dag tilbake på jobb var det mange epost å
+lese, enkelte meldinger måtte besvares og andre lå i dager. Flere
+meldinger var orienteringer fra kolleger og fikk fint å arkivere. Hun
+satt i ro og mak, kontorlandskapet var halvfullt og Rachel talte lavt
+når normal stemmeleie fungerte. De få rundt i kontorlandskapet ble mer
+forstyrret av visking.
+
+“Kan jeg spørre deg om noe privat?”
+
+Sa Rachel.
+
+Hun tenkte en stund hvilket dumt spørsmål, egnet kun til å fylle tid og
+varsle om neste ledd i setningen, en invitasjon til blindedeit. Rachel
+møtte vennene til Benjamin, flere av dem bekjente fra studiedagene knapt
+minner i Outlook. Hun hadde presentert dem for Benjamin, og de snakket
+over middag, delte bekymringsmeldinger og ga venninnen en idé. Rachel
+skrøt på seg kjennskap til en singel mellomleder i Legemiddelsentralen
+viss sladder i synagogen mente var lesbisk. Den klassiske historien der
+venner kobler de eneste lesbiske de kjente smøg fram. Rachel sto ved
+pulten såre fornøyd, tenkte forslaget var mer revolusjonerende enn hva
+var tilfelle.
+
+“Dette er en utmerket idé. Alle synes det.”
+
+Sa Rachel og tenkte på Benjamin.
+
+Hun følte seg beæret. Alle i venneflokken var enig om at de to lesbiske
+i kretsen var sporty damer og verdt å matche. Vennene ropte i kor.
+
+“Ja.”
+
+Var alt hun måtte si før Rachel forklarte hvorfor en deit var velkommen.
+
+Hun forsto ikke hvilken interesse og energi Rachel la i planene,
+erkjente imidlertid venninnen meget mulig satt med riktig medisin på
+tresket i livet.
+
+“Ja, jeg vil gå på deits igjen.”
+
+Sa hun.
+
+Klarere kunne hun ikke melde en interesse. Venninnene smilte fornøyd,
+klappet henne på skulderen og lovte å komme tilbake. Rachel løp videre
+og ga ingen nærmere forklaring. Hun merket nysgjerrig rykninger i
+kroppen. To invitasjoner på deit i løpet av en uke, og ikke et konkret
+tidspunkt, avtale, løfte om noe deit faktisk vil finne sted. Hun håpet
+på to deits, coladeit med Insane og den mystiske sjefslesben Rachel
+trakk fra hatten. Hennes oppdrag i det hele synes å være kjølig
+distanse, spille for galleriet. Nonsjalante betraktninger av
+invitasjonene falt inn i oppgaven, hun var positivt imøtekommende, men
+også, fullt i stand til å avvise hva som helst venninnene kom rekende
+med.
+
+Oppdraget føltes vanskelig. Hun forsto en ting etter måneder i
+skjebnekamp på Gaysir, nemlig at tilværelsen som singel taklet hun
+dårligere enn de fleste. En iboende redsel for å dø alene, aldri å bli
+elsket og elske tilbake lammet hjerneflimmeret, tok fra den siste rest
+av selvrespekt og beskyttelseslaget med fantasi rundt selvet gikk i
+høyspenn.
+
+“Jeg går gjerne på blindedeit.”
+
+Sa hun.
+
+Først da Rachel gikk lurte hun på hvem og hvor, detaljer i planene; hun
+ville vite hvordan deiten skulle avtales? Hun trengte et punkt å
+fokusere energi mot. Slå fra seg alle håp om å treffe Dark Horse sto
+øverst på listen over ting hun måtte gjøre. Hvordan slå opp med noen du
+aldri har truffet, et menneske som blokkerte henne på Gaysir?
+Hovedtavlen lå foran henne hver dag. Blikket sklei mot magneten på
+brettet. Premien hang høyere enn å vinne millioner i lotto. På denne
+tiden fikk hun tre rette i lotto. Gevinsten lå innenfor hva var mulig,
+og hun brukte femtilappen til å satse på nye rekker. Dark Horse endret
+statusmeldinger og det føltes på samme måte som minsteloddet i Flax, en
+midlertidig beskjed, signalet for å satse en siste gang. Alle visste
+godt oddsene, milliongevinster kommer aldri, og likevel vant noen de
+store lottopremiene hver uke.
+
+Hun ønsket deits, sa ja til invitasjoner fra kolleger, venner, familie
+og hvem som helst som inviterte. Valgte hun livet ville det krones med
+seier. Svaret var derfor ja—alltid ja.
+
+Sent den første kvelden var stillheten øredøvende. Insane sendte ingen
+meldinger, Hilde dukket sjelden opp på hovedtavlen, aldri mer enn to
+ganger om dagen, og likevel holdt enavnet fra Sørlandet og hånte med
+grønne og oransje prikker. Hun fikk aldri meldinger. I sedvanlig stil
+søkte hun på Dark Horse, Player, Snushøna, Britt75 og en sjelden gang
+Fab hadde en inaktiv profil. Jevnlig dukket de opp, bare for å forsvinne
+etter minutter. Postboksen forble tom, hun håpet på Insane, ville gi hva
+som helst for å ta opp tonen. Det hadde vært den beste underholdning.
+Hun delte gjerne med Hilde, i alle fall på Gaysir.
+
+“Jeg kjeder meg. Kan vi ikke snakke sammen lenger når du satser på
+Hilde, så trist, du som er det eneste morsomme her inne.”
+
+Sa hun.
+
+Stillheten skar sjelen, følelsen av savn etter at hun sendte Insane i
+armene til Hilde. Hun ville ikke gjort ting annerledes. Kaoset gjorde
+det umulig å innby til mer enn flørt på hovedtavlen med de åpenbare
+begrensningene en skjerm og avstumpede meldinger mellom anonyme enavn
+lovte. Hun erkjente meldinger fra Sandnes var det eneste hun gledet seg
+over. Pulsen gikk i hvilemodus hver gang hun søkte på Dark Horse og
+skuet profilbilde, og lyste en grønn prikk inntil gikk pulsen raskere.
+Deretter følte hun ingenting. Hun rettet fokus en annen retning og følte
+ordene lege sår for hvert smil de delte.
+
+Svaret kom i dagboken, og i likhet med Dark Horse fikk hun et stykke
+musikk å analysere, sangtekst hun ville lytte til om og om igjen for å
+være trygg på at budskapet ble forstått. YouTube chillout i en Stella
+Polaris Remikset med stemmeprakten til Tina Dico vekket skarp melankoli.
+
+ *Lying back to back at 10 to 1
+ You’re awake, like me
+ Trying to conceive that done is done
+ You made a mistake, I see
+ But I’m a little too tired, baby
+ It’s a little too late
+ To bring it up
+ In the weary dark of night
+ Between black and white
+ Is a thousand shades of gray
+ I’m not giving up but I need a little light
+ Oh – save it for the break of day*
+
+Lett beat med tynn stemme akkommodert av en blondine i sorthvitbilde
+spilte et halvt dusin ganger før hun logget ut og gikk til Grünerløkka
+for å treffe Else. Venninnen leste utvalgte aviser på kafé Edvards, og
+drakk en kaffelatte på vindusplass mot Thorvald Meyersgate. Nurket satt
+ved siden av moren og dinglet med bena på den høye stolen. Hvis det
+passet slik tok hun gjerne turen og snakket med dem på
+lørdagsformiddager. Tiåringen var løkkas mest utelivstrente. Høsten beit
+og skjerfet i halsen lå tynt på for å skjerme for iskald vind på
+bryståpningen i jakkeslaget. Gadd hun å lukke jakken ville det hjulpet
+sånn passe. Klærne i det ene laget vitnet om at hun ennå ikke tok den
+framskredne vinteren alvorlig. Klokkeslaget i døren overdøvet barnets
+glade tilrop når Nurket løp henne i møte på Edvards.
+
+Hun kom sent.
+
+Barnet var ferdig med å spise, drakk te og tegnet. Moren leste de siste
+sidene i Dagens Næringsliv og gledet seg til Magasinet. Artikler i
+Morgenbladet analyserte psykiatrisk helsevesen i Norge og
+næringslivavisen var ikke dårligere. Kakao med krem rakk hun å bestille
+før barnet var i gang med et skytespill på lesebrettet hun kjøpte straks
+det ble lanserte et alternativ til ipad-tyranniet. Siden sist øvde hun
+annenhver dag. Nurket lå bak på poengjakten og ble rastløs. Barnet ville
+hjem. Hvis det ikke var for at hun kom ville Else avsluttet avisen og
+tatt Nurket tjue meter lenger opp i gaten der de bodde i en liten
+leilighet. Moren gjorde i stedet en avtale med barnet, som løp av sted
+alene.
+
+“Jeg har gjort noe dumt. Kanskje. Nei. Men jeg angrer.”
+
+Sa hun.
+
+Else lyttet.
+
+Hun fortalte om Insane og flørten de siste ukene, toneleie, gleden og
+smerten etter å finne en kontakt for deretter å miste alt. Hun sendte
+enavnet fra Sørlandet i retning en annen. Hilde, Elses venninne.
+
+“Har du snakket med Hilde?”
+
+“Nei, ikke på en stund.”
+
+Sa Else.
+
+Hun var først, og fortalte Else hvordan sjansen glapp. Snart ville Hilde
+ha ny kjærester. Flørten var for sterk til å stoppe, eskalert av en
+ubetenksom kommentar ville den løpe til full forløsning. Else forsto
+situasjonen, visste Hilde var singel og vanskelig å motstå. Forsøkene å
+matche Hilde med henne lå i bakhode. Hun ble minnet om den andres
+eksistens i en vennlig gest hver gang de begge ble single. Måneder
+senere og det var nesten glemt. Psykologen sa noe hun valgte å ignorere.
+
+“Hilde er søt.”
+
+Sa Else.
+
+“Jeg lot Insane slippe unna.”
+
+De lo når hun fortalte hvordan Insane vitset med å kreve coladeiten
+lovet. Straks hun rakk å komme i buksene på Hilde kunne de ta opp
+tråden, fleipet sørlendingen. Hun planla ikke å fortelle den siste
+kommentaren, morsom, skeiv humor i full åpenhet.
+
+“Insane mente ingenting med det. Kun humor. Vi har en flott tone.”
+
+Sa hun.
+
+“Der gjorde du tabben. I stedet for å si hun burde konsentrere seg om
+Hilde, kunne hun komme i buksene dine først, for deretter og deite
+Hilde.”
+
+Sa Else, leken.
+
+God latter løsnet samtalene om det samme—alltid var det om henne og en
+håpløs jakt på kjærlighet, eller Elses faglige ambisjoner og
+frustrasjoner. Hvilken venninne ville få størst lojalitet; tanken slo
+dem? Else kjente begge. Insane flørtet med to av venninnene, og Else
+visste alt, kjente galskapen som ridde, fasetter i Hildes skilsmisse,
+gjensynet med hovedtavlen, Dark Horse og slitasjen illusjonen hadde på
+forholdet til Player. Kompromissløs angrep hun livets målsetning,
+kjærligheten. Aldri ga hun opp det viktigste, det opphøyde ideal for
+framtiden. Pensjonistliv sammen. Tosomhet. Insane var usannsynlig i
+rollen, først og fremst fordi forholdet kom uventet på dem begge og
+skremte. Potensiale for å grave mer og lære Sørlandskvinnen å kjenne
+ville aldri fungere. Deres flørt fungerte som pauseinnslag i beste fall,
+hun skjøv i et ærlig øyeblikk flørten videre og reddet dem. Hun hjalp
+til å velge riktig.
+
+Deretter angret hun. Else mente beslutningen fikk være som den ble. Hvis
+hun svermet for Dark Horse kunne hun like godt la andre prelle og dytte
+dem i en annen retning. Ingen protesterte; ikke Else, ikke Insane.
+
+To dager uten morsomme meldinger, og hun var sjalu på Hilde. Player.
+Alle.
+
+Tilpass for henne.
+
+Else stilte seg nøytral mellom henne og Hilde, og frigjorde skruplene.
+Hun dro hjem og sendte en melding. Tina Dicos stemme til remiksrytmene i
+sangen *Break of Day* surret i bakhode.
+
+“Slår du opp? “
+
+Hun sa det med et smil, ikonene sto i kø og demonstrerte anger for
+valget de gjorde. Insane beit på kroken og svarte, de var på talefot.
+Flere runder piplet til overflaten fra nød, et dyrisk ønske om og
+utforske hverandre. Hun nekter å slippe tak.
+
+Mye snakk om kvinner, hun fikk ustanselig små spørsmål om Hilde, og hun
+terpet på fragmenter i bruddet med Player. De siste ukene søkte hun
+mindre på ekskjæresten og de fiktive fantasiene om Dark Horse vokste i
+betydning. Virkeligheten skjøv hun bort, fantasien holdt hun fast mer
+innbitt enn noensinne. Enten det var kulturbegivenheter, allmennquiz
+eller konsert var So stedet hun avsluttet kveldene. Lørdag gikk hun i
+flokk med en sammensatt gjeng venninner. Omgangsvennene til panneluggen
+var der, og senere kom Player i egen person. Situasjonen føltes klam for
+flere. Player kom bort og de ga hverandre en klem til ære for vennene i
+sirkel rundt. Skuespill for voksne. Panneluggen luktet godt, lyste opp i
+lokalet, nyforelsket. Hun skimtet dem bak i det trange lokalet, måtte
+bruke all energi på egen vennegruppe. Lenger inn sto blondinen som
+deitet Player før henne, før Ingebjørg. Paradokset å stå midt i den
+trange halsen, inneklemt mellom forrige og nåværende kjæreste unnslapp
+ikke. Hun var relegert nedover gulvet til gruppen ekskjærester—søte
+damer, for så vidt, og alle visste livet rullet brutalt videre.
+
+Helgetur til Oslo kom opp i samtale med sørlendingen. Insane hadde
+avtalt deit med Hilde og de unngikk tema, utforsket ikke om det fantes
+tid for dem. Hemmelig ønsket hun det skulle gå dårlig, kjemien de følte
+den første halvtimen og pleide i tekstmeldinger ville koke bort i intet
+på null tid. Det var bare hun som sutret. Hun gjorde mye av det den
+seneste tiden.
+
+“Heldigvis var jeg kledd til fest på So lørdag.”
+
+Sa hun.
+
+Hvordan forklare bedre frustrasjonen ved å henge igjen ved bardisken på
+So og se framtiden forvitre i andres lykke uten å vite hva og hvem ville
+redde situasjonen. Det fantes en kur, et menneske for kjærlighet. Hun
+var håpløs romantiker. Selvforsvaret fungerte, kledd i skjørt og sort
+skjorte, og en sjelden gang sminket hun seg med dekkmaske, strek og
+leppestift for kontraster i det solbrune fjeset. Hun trakk blikk,
+selvtillit, styrke på tvers i motgang. Player smilte medlidenhet, hun
+rettet ryggen og gikk tilbake til bordet trygg på øyene som fulgte hvert
+skritt.
+
+Sent hjem, inn i natten, fredag ble til lørdag. Hjemme spanet hun på
+hovedtavlen for å slippe tankene fra kveldens prøvelser. Enavnet fra
+Sørlandet var ute, og hun visste deiten med Hilde sprengte tidsrammer og
+hemmelige forhåpninger. Insane var dømt til å klaffe hos Hilde. Hun
+ville høre fra enavnet etter helgen, straks reisen hjemover gikk i boks.
+Gaysir tok over søndagen, når begge lente seg tilbake i sofaen å gjorde
+opp status. Kvinnen måtte legge bak seg timer på bussen sørover utstyrt
+med to motemagasiner og snack til å døyve sulten før de igjen fant et
+rom alene.
+
+De slo opp, vennskap lå trygt og fortrolig i tonen. Nettvenner i
+singelliv, jakten fortsatte og Insane lå foran i løpet, hodestup
+forelsket i Hilde. Deit og sex, forelskelse fra start, og de lovet
+hverandre troskap over en god middag. To mennesker forelsket.
+
+Fredag sto hun i på So og spanet, spilte tøff og ignorerte Player. De to
+elskede lå i sengen og lo av tanken på at de gikk raskt fram. De var i
+en kjærlighetssone. Paret skilte lag neste morgen for å møte senere på
+kino med datteren til Hilde. Akutt sykdom avgjorde da barnet fikk feber,
+og Hilde avlyste, sendte Insane ned en spiral med alvorstunge tanker
+egnet til å ødelegge det beste humør. Oppsamlet inntrykk fra helgen
+leste hun samme kveld, vemod, tristesse mellom linjene og hodestup
+forelskelse. Hun kunne ingenting beklage. De var et par og Hilde lovte
+bedring. Neste helg besøkte Elses venninne Sørlandet.
+
+Hun spilte *Cupido* og hadde tapt.
+
+.. _section-27:
+
+28
+==
+
+Uteliv sneik seg inn lik vannet som renner fra springen når du vrir
+håndtaket. Først piplet noen dråper, deretter kommer hele fossekraften
+straks beslutningen var tatt. Hun satt hjemme og ventet på et push, et
+skurr i hypotenusen som indikerte hun var klar for å romstere i
+kjønnslivet. Straks hun satset ville galskapen ta slutt, hun ville føle
+den varme luften, pust, smaker der landskapet umulig lot seg planlegge,
+knapt lot seg kartlegge. Smaken av overraskelse var lærdom, tanker, liv
+og glede. Hun møtte verden optimistisk anlagt.
+
+Uteliv og kjønnsliv hørte sammen i singlelivet. Søk på hovedtavlen ble
+monotont. Gaysir var luktfri. Energi samlet opp viljen til å gå ut,
+mikse blant folk og gjøre en innsats, hengi seg til dunkelyder i full
+fart mot ekstase. Lengselen etter svette trakk kroppen mot døra.
+Virkelighetens Gaysir tilhørte barer og dansegulv. De grønne prikkene
+var gjestene i baren, køen i garderoben, på vei ut fra do og samling
+foran speilet med en leppestift var de oransje prikkene. Klorstank fra
+en toalettrenne gjør alt virkelig.
+
+Offisielt var suksessmålet å skåre. Alltid. Ta en kvinne, smak og lukt,
+helhjertet åpne for muligheter til mer. Hun søkte i lengsel, mente det
+var like viktig å være, flagge tilstedeværelse og kjenne modning i
+sjelen. Annonserte sjel fri og frank—her og nå. Hun mobiliserte. Vennene
+måtte feste i hopetall, en dag i uken, pliktfølelse og klare instrukser
+skulle sikre oppslutning. Flokken hang i baren, de spanet på damer.
+
+Ambisjonene var langt mer ambisiøs enn da hun inviterte tre på Gaysir
+til deit. Cola og et bord i trekk holdt ikke. Kontakt via nettet var nok
+for deits og bevis var berøring gjør mulig. Uteliv var fylt med kontakt,
+dult og skubb. Blant folk satset hun til siste minutt, alt eller
+ingenting, investerte for sansene. Vennene krevde substans, de gikk i
+samlet flokk, støttespillere til hverandre hang de i baren og heiet fram
+smilene. Åpne lepper førte til nikk. Skuldrene sveivet borti kropper på
+vei til toalettet, kollisjonskraften i de seksuelle undertonene vibrerte
+og skapte resonans fra stram maske til rykk i mellomgulvet.
+Fem-på-tre-deiten ventet i baren, dro med hjem og slapp svettekjertlene
+fri.
+
+Hun visste suksess krevde mye. Hun var aldri en måljeger, noen som
+puttet ballen i nettet hver gang og gjorde det med presisjon. Passerte
+hun keeperen ville uten unntak målet for sjekkingen ta initiativet;
+smile til henne og si hei. Hun gikk raskt til verk når tryggheten satt
+seg og det som gjensto var en avtale om hvor natten sluttet. Regelen
+tilsa det var sent før hun visste sikkert hvor ting bar. Hun ventet.
+Utfordringen hver gang var å drikke nok til å holde stand, sitte
+oppreist og lydhør svare på henvendelser.
+
+Sårene lå åpne, men hun hadde visdom nok til å forstå tiden ville skyve
+minnene bort. Hjemme fra byen midt på natten logget hun en gang på
+Gaysir for å få med et blunk fra Hundjevel. Profilbilde avslørte en
+vakker blond kvinne, yngre på vennelisten til Insane. Hun var smått
+beæret.
+
+“Hva søker du her?”
+
+Forespørsel var enkelt nok. Klokken var snart halvtre og hun var i ferd
+med å forlate denne verden, forlate bits og sittekrampe for drømmene—de
+faktisk fysiske manifestasjoner av hennes fantasi og evne til
+innlevelse. Hun tenkte ikke mye over svaret som var enkelt:
+
+“Jeg skal få meg litt søvn.”
+
+Sa hun.
+
+“Er du i nærheten av Frogner? Kanskje du vil gjøre noe annet enn å
+sove?”
+
+Besluttsom dame dukket opp fra intet. Hun satt et par minutter og skuet
+på formuleringen, spekulerte om det var en invitasjon, tenkte det var en
+feiltakelse. Nærgående. Hun stirret på bildet, leste den tilforlatelige
+profilen. Hun var trøtt, ikke så lite oppgitt og skulle logge av for
+natten. Hovedtavlen framsto mer som en lekeplass der det var lettere å
+få sextreff enn gode gammeldagse deits, og Hundjevel bekreftet alle
+fordommer. Hun var ingen forfører, snarere en sirene som lokket til lek,
+fritt vilt, ute på vift sto hun i baren og gamene kom. Panneluggen sklei
+over til å bli et minne hun ikke lenger søkte. Hun spanet på So, og ble
+spanet på nettet. Hun sto i baren og hver gang registrerte hun, og lurte
+på om ekskjæresten ville vise seg den kvelden. Rakrygget var hun ikke
+redd. Tilværelsen i singellivet lovte mye, og hun trivdes for første
+gang på lenge i rollen. So-kjelleren tok hun over med den største
+selvfølge.
+
+Dunkelydene på dansegulvet overdøvet alt bortsett fra smilene. Hun var
+lav, håret langt og lyst, og smilet fylte ansiktet. Hun smilte tilbake.
+Smilene gikk alle veier. Humøret dunket, i takt med musikken, i hurtig
+og oppstemt tempo. Slik gikk det til når hun lot seg sjekke på So.
+
+Venninnene satt i baren, de kom tre i flokk og kjøpte øl, lo og gapte.
+Gjentok gamle historier som fikk dem til å le, minner knyttet et eget
+vev og dekket over sårbarheten i situasjonen. De nøyde seg med to
+barstoler og vekslet på å sitte og bane vei gjennom lokalet på vei til
+doen. Hvis So var tettpakket observerte den sist på toalettet stemningen
+ved dansepålen innerst i lokalet, og til de andre på veien tilbake.
+Trioen satt bak lengst mulig. Hun likte ytterste post, stående mellom de
+to. I bevegelse følte hun seg friere, og smilene var enklere å fordele
+til alle som strøyk forbi. Av de tre var hun minst sjenert, tryggest,
+godt vant med keitete tilnærminger og fornøyd med hvordan ting endte.
+Hun var heldig stilt, ofte suksessfylt når det knep til og hun følte
+klart det var i ferd med å skje noe. Ønsket hun deits, smake beruselse
+og nippe borti følelsen å være forelsket skapte turer i byens uteliv
+alltid en åpning. Spørsmålet var om hun ville ta sjansene, hvorvidt hun
+følte seg tøff nok til enda en runde skuffelse. Hvor var potensialet,
+enten til en kvikk retrett, eller lange netter i eufori, byggesteinen
+for framtid. Optimisme. Glede. Attraksjon—alltid, smaken for kropp var
+en del av det hele.
+
+Hun la altfor mye lykke i tosomhet. Krevde for mye fra livet,
+kompromissløs til et punkt, og pragmatisk når det passet. Kvelder som
+denne eksponerte spriket. Hun smilte seg gjennom natten, takknemlig for
+alt.
+
+Friskmeldt, endelig!
+
+Tiden det tok å komme over panneluggen overrasket. Noen måneder etter at
+det lyse smilet slakket, mange uker etter de satt på plenen i
+Frognerparken og nuppet i gresset, resonnerte fritt rundt samlivskrisen.
+
+“Jeg vil ikke slutte her.”
+
+Egentlig sa de ingenting nytt; de fant enighet om tingenes tilstand, og
+var uenige i konklusjonen. Hun ville samtale om problemene, men tankene
+hopet seg opp og det var umulig å slippe Player inn i hemmelige rom. Hun
+skrev, sendte epost, tekstmeldte og forklarte alt hun følte. Hun brukte
+postkassen på Gaysir framfor de på jobb. Player leste bønnen fire dager
+etter den ble sendt og ristet oppgitt på hode. Deretter gikk
+ekskjæresten på byen og plukket en drømmekvinne, et smil mindre
+komplisert, lettvint tilgjengelig kollega fra fotballbanen. Panneluggen
+forelsket seg.
+
+Smerten stilnet. Hun tok aldri kontakt, lot avstanden vokse og blikket
+hang på hovedtavlen der alle bortsett fra panneluggen viste seg hyppig.
+Slik voksne gjør. Fab søkte hun forgjeves, men fant bare Dark Horse,
+Insane, Fullklaff og Sexdyret lyse i grønt. Enavn der hun henholdsvis
+var blokkert, forvist, avvist og sperret ute. Britt75 puslet i
+bakgrunnen, og hun studerte enavnet hun mistenkte var Dark Horse, og
+Snushøna hun mente å vite var Dark Horse. Viten hun aldri slapp løs, for
+alt føltes utrygt. Spesielt etter søndagsettermiddagen der tilliten til
+intuisjonene hun trengte for å overleve kjedsommelighet knakk. Hun og
+Snushøna sendte tekstmeldinger til hverandre. Stiv dialog, kontrollert,
+slik samtaler mellom vilt fremmede må være. Hun fikk et navn, og
+Snushøna korrigerte både hvilken by hun bodde og alder. De kom ikke
+lenger fra samme sted, eller fylke—Snushøna og Dark Horse het
+forskjellige ting. Mistankene svekket, mer fordi Sexdyret ringte og
+snakket med en dyp maskulin stemme, delvis fordi hun må tro folk. Hun
+valgte tillit. Linjen til Snushøna var åpen. Hun bestemte seg for å
+behandle enavnet som om det var en forlengelse av besettelsen hun kalte
+Dogtooth. Høflig og bestemt. De paranoide vrangforestillingene tok henne
+til et punkt, til slutt trengte hun fornuft.
+
+“Du er innbitt fornuftig.”
+
+Sa Else.
+
+De fablet om smerten ved å være alene, utrygg, og styrken du finner når
+det er nødvendig. Begge skjønt enig om at problemene ville hun vært
+foruten hvis ikke for faktum hun var sterkt tynget av det romantiske
+ideal. Forbannelsen hvilte på kulturen, klamt klistret på membran av
+film og teve gjennom et langt liv.
+
+Hun burde visst bedre, ristet på hode over siste påfunn og klaget til
+Else. Sexdyret fjernet mye angst, Insane satte tilstedeværelse på Gaysir
+i perspektiv når hun valgte å steppe til side for Hilde. Tid for farvel,
+konfronter smerten og lukke dører!?
+
+Fraværet av kamp for å vinne Insane, den morsomste og mest flørtende
+profilen hun traff på Gaysir, gjorde kontakt med Dark Horse mindre
+skummelt. Hun søkte på de gule sider og fant telefonnummeret, deretter
+skrev hun en kort tekstmelding og ba om en samtale. Kort,
+forretningsmessig. Suksessmålet var et svar, hun ville vite hva som
+gjensto. Fantasier om et møte lå gruset, stemmen ville hjelpe, være nok
+til at hun kunne vite hvorvidt alt var galskap.
+
+“Får jeg ringe deg.”
+
+Ivrig glemte hun å signere, forklare, og tenkte med seg selv at det var
+et feilgrep for mobiltelefonen sto registrert på arbeidsgiveren og hun
+lå gjemt bak et firmanavn.
+
+“Hvem er du?”
+
+Fullstendig unødvendig, hun visste arbeidsgiveren avslørte og hun var
+identifisert. Dark Horse sikret seg, tok ingen sjanser og hun svarte med
+både navn og enavn og ga en forklaring.
+
+“Glemte å signere og du har blokkert meg.”
+
+Sa hun.
+
+Stillhet.
+
+Bryte forbannelsen, å bringe tvangstankene inn i det virkelige rom, bort
+fra Gaysir var den siste desperate handling på grense til et overgrep.
+Alle samtaler på Gaysir det siste året var med Dark Horse, lange tråder
+fri fantasi som skapte problemer i forholdet til Player. Debattene tok
+henne fra himmelsk lykke til dyp frustrasjon, og hun kokte over med
+aggresjon og fremmedgjøring. Profilene i rommet måtte tåle bivirkningene
+av anstrengt paranoia utviklet i møte med en rødtopp.
+Vrangforestillingene gikk så langt at hun ikke lenger visste hvem ståket
+hvem. Bak hver uskyldig henvendelse ante hun konturene av Dogtooth.
+
+Hun forsvarte for seg selv den siste akt med ståking. Etter
+søndagsettermiddagen der hun veddet sex med en mann på Gaysir og tapte
+gjorde neste skritt enkelt. Skam fantes ikke lenger. Insane avgjorde.
+Den vakre kvinnen fra Sørlandet ville på coladeit og hun sendte kvinnen
+strake veien, rett inn i armene på en annen. De ble et par, takket være
+henne. Håpløst. Hvis ikke for romantikkens dans ville problemer på
+Gaysir aldri oppstå. Nysgjerrighet, flørt, utlegg av følelser og håp
+skapte en søt stank av desperasjon. Gaysir utartet og vridde
+perversiteten til galimatias. Hun ville sette strek en gang for alle.
+Trådde hun utenfor nettkanalen måtte i det minste dialogen være voksen,
+presis, og hun bannet fordi det ble nødvendig å forklare hvem hun var.
+Hun skulle signert. Ivrig knotet hun ned spørsmålet, svarte på impuls,
+et ørlite signal hun knapt visste hvor oppsto trigget en spore.
+
+Direkte kontakt med kvinnen hun kalte Dogtooth til nære venner trådde
+over en grense. Vennene visste ikke hvor galt av sted det gikk. Else
+mistenkte, utvilsomt. Knapt ville hun vedkjenne seg sykdommen. Innbitt
+grep hun alle sanser foret med observasjoner fra virkeligheten og søkte
+konstruktive drømmer. Hva gjorde siste triks når hver pålogging på
+hovedtavlen dro blikket til den samme kvinnen. Menneske blokkerte henne.
+
+“Jeg er ute med en venninne og det passer dårlig.”
+
+Sa Dark Horse og kjøpte tid.
+
+Singellivet stjal krefter i rykk og napp. Tilstanden var stabil, Player
+lekte og hun fant trøst i det når hun sleit med grums fra fortiden.
+Kyberlivet fløt over i virkelighet, og gapet mellom hva hun burde ha
+følt og det hun slapp løs ble skeivt. Hun ville konfrontere følelsene og
+kjenne de små ripsene fra likegyldighetens snert. Piske skinnet med
+stemmeprakten til Dark Horse i ledende solistrolle, tvinge fram svar.
+Fram til panneluggens nye kjæreste sluttet å være hemmelig ville hun
+aldri erkjenne desperasjonen.
+
+Innsikten sank inn over tid. Tredje mur kalte filmbransjen øvelsen der
+skuespillere ser inn i kameraet og sier replikkene til publikum foran
+lerretet. Hun brøyt den tredje muren i en desperat handling. Fornuften
+tilsa en slutt måtte komme, og planen var å forsere, tvinge Dark Horse
+inn i et hjørne.
+
+Se meg! Smerteskriket lot seg ikke lenger stoppe.
+
+“Jeg ønsker en samtale med deg. Kort. Ryddig. Saklig. Gjerne. Men en
+samtale. Ikke Gaysir. Beklager at jeg bryter form. Vil det være mulig?”
+
+Sa hun.
+
+Timer ventet hun og tvang svaret fram.
+
+“Nei, jeg har ikke lyst til å møte deg.”
+
+Sa Dark Horse.
+
+Hvem ville møte, hun visste det var utopisk. Skulle de avtale et møte,
+finne sted og utveksle høfligheter ville det være suksessmålet hun ble
+nektet. Sykt. Hun våget ikke drømme. Stemmen var tilstrekkelig, et snev
+av medlidenhet, forakt, nok til at hun kunne slette alle drømmer og
+fokusere realistisk. Kutte følelser.
+
+“Jeg ville bare vite hva jeg skulle gjøre. Høre det når jeg ikke vil
+høre. Takk.”
+
+Hun bukket og neide seg ut av rommet, lik narren i gamle slottshaller
+foran hoffet etter at kongen godlynnet sparte livet for den ubetenksomme
+kommentar. Elskverdig og kort, ingen tvil, diffus beskjed. Budskapet
+gikk mellom dem, to personer på hver linje, og tvilen kom henne ikke til
+gode. Sagaen med Dark Horse var slutt. *Finito!* Brystkassen slukte all
+luft i korte gisp, sort ubeskrivelig angst trakk sammen lungene og hun
+knyttet neven i smerte. Kontakten var nødvendig, avslutningen, veien ut
+av den mørke tunnelen. Gamle vitser unnslapp, det var ingen latter.
+Lyset var i den andre tunnelen, virkelighetens møteplasser, barer og
+dansegulv der kvinnene strutter i all prakt.
+
+Hun slettet nummeret til Dark Horse og synkroniserte for å slette alle
+spor, også de i den bærbare datamaskinen. Dark Horse var ikke lenger et
+begrep i hennes verden. Nyeste kontakt på epostlistene ble siste
+kontakt, slettet for alles beste.
+
+Hun sleit med å sette fingeren på hva det var med kvinnen på dansegulvet
+som trakk blikket, manet fram smilet og vekket nysgjerrighet.
+
+Speilet hun? Hun hastet ikke, snudde seg etter mange, snakket med
+vennene og lo høyt for hver slurk i pilsglasset.
+
+“Jeg har sjanse på den lave med det lange lyse håret ved enden.”
+
+Sa hun.
+
+Kunsten å snu seg ubemerket, stirre gjennom fingrene og under armen
+klarte Ingebjørg å perfeksjonere på en barstol en sen fredag i
+So-kjelleren. Nikket bekreftet hun fikk tillatelse til å forsøke, og hun
+koste seg med frihet til å drømme. Hun hastet ikke. Kvelden var ung og
+det var usikkert om hun ville legge året bak seg—hvorvidt hun klarte å
+gå videre. Måneden før gikk hun hjem alene, fornøyd med å lufte fjær
+rundt dansepålen. Blunk fra Hundjevel og invitasjon til å treffes midt i
+natten avviste hun bastant. Livet trenger lukter, og hun hadde bestemt
+seg for at det er dører best å lukke. Livet var godt. Vennene fylte
+månedene, og hun kunne stirre på hovedtavlen avstumpet det sterke
+engasjementet. Tilbakeskuende søkte hun av og til ekskjæresten Player,
+diverse fremmede enavn vekket nysgjerrighet, galskapen var en studie i
+selvet—innadvendt psykoanalyse for spesielt interesserte, hvilket umulig
+kan være mange. Hun skrev tanker. Og gikk på byen. Her sto de i baren og
+lurte, snuste på mulighetene og lo mye hvis mulig. Livet var best når
+smilet satt.
+
+Hun sto i en fri posisjon. Venninnene lente seg mot bardisken og stirret
+stadig dypere ned i pilsglasset, og hun tok hyppigere runden forbi
+dansepålen, toalettet og tilbake. Midt i lokalet stoppet kvinnen med det
+lange lyse håret henne med et tydelig ord.
+
+“Hei.”
+
+Hun så ned og smilte tilbake.
+
+De kjente ikke hverandre og hun enset straks dialekten fra et sted på
+Vestlandet.
+
+“Bergenser, jeg er her på turistvisum.”
+
+Smilet inviterte til alt. Hun likte kvinnen foran med et løfte i seg at
+de kunne prøve en samtale og stoppe der. Med galskap skal galskap
+fordrives, tenkte hun. Samtidig kjente hun ikke for de store
+prosjektene. Brent nære solen. En ting sto igjen etter året og fraværet
+av fornuft kostet for mye, hun burde taklet singellivet bedre. Hun
+gjorde et forsøk og slappet av, lærte å se perspektiver i kortere
+tidsløp. Aksen til pensjonistene sklei inn i diffus masse forbeholdt
+andre enn henne.
+
+De sto på gulvet og trakk bakover, inntil veggen sto de skjermet fra
+strømmen av mennesker som gikk fram og tilbake fra bakrommet til
+utgangen for å trekke luft. Smilene sa det meste, de trengte ikke si
+mer. Hun fikk et navn, og ga sitt eget. Det lange håret kastet hun rundt
+og skimmer fra minst fire ulike nyanser blond lekte i mørke. Samspillet
+med diskoteklyset la et lag av skygge over øynene og det var umulig å se
+hvorvidt fargen lå mer mot grønn enn blågrå. Flaskeslurpen lå lunken på
+bunnen og hun måtte til baren for å kjøpe mer.
+
+“Skal jeg kjøpe en øl til deg?”
+
+“Ja.”
+
+Sa kvinnen.
+
+Hun kastet seg fram ved nærmeste åpning i baren og bestilte to flasker.
+Tidsnok fikk hun oppdatere de andre, hun fortet seg tilbake. Kvinnen
+foreslo de skulle danse. Hun nikket. Inntil dansegulvet satte hun
+flasken på den tynne hyllen og kastet seg rundt til musikken. Der det
+var naturlig grep de etter hender og snurret rundt i et ubehjelpelig
+forsøk på pardans.
+
+“Beklager, jeg sluttet på danseskolen etter bare tre uker.”
+
+Sa hun.
+
+De lo alltid når hun la ut om de keitete små skritt i ungdommen, for
+sannheten var etter noen feilskjær svingte de godt sammen. Hun ledet.
+Danseglede lærte cha-cha-cha trinnene i rekordfart, om enn haltende, og
+enkel rock tok hun på strak arm. Hendene rykket under armen og klappet
+øvre rumpesprekk. Gledestråler velkommen, framskredet språk fra
+danseuniverset slår aldri feil. Hun trakk seg bort for å drikke mer.
+Alkoholen traff, søvndrukken var neste fase hvis hun fortsatte å drikke.
+Hun trakk kvinnen til side.
+
+“Du drikker raskere enn meg.”
+
+Hun kom knapt ned til etiketten, under en tredjedel av ølen lå tilbake i
+flasken til kvinnen fra Bergen. Humoristisk sans hørte med, for
+blondinen sverget det fantes ingenting bedre enn fyllesjuke. De fikk
+forskjellig typer migrene.
+
+“Jeg er dårlig på alkohol.”
+
+Sa hun.
+
+Hun ville fortelle at det var riktig å slutte, for hun var mildt
+beruset, musikken gikk i hode og det var viktig at kroppen gikk
+framover.
+
+“Du er søt.”
+
+Hun trengte ikke å si mer. Det lange lyse håret falt inn i sprekken
+mellom pannene deres når de kysset. Turisten fra Bergen bodde hos en
+venninne på Sagene, hun skulle samme vei. Det var best om de dro hjem
+til henne. Nattbussene gikk hele natten og stoppet utenfor døren. Det
+var raskere enn å finne en taxi, forklarte hun, og de gikk til
+bussholdeplassen.
+
+Begge rablet om ting som falt dem inn. Smilene avdekket at ingen skiftet
+mening, de sto utenfor på gaten i Oslo og alt var i henhold til alles
+planer. Kjølige vinder utløste impulsen å trekke sammen kroppen i
+jakkeslaget og hun hørte dårligere. Dialekten irriterte. Hun forsto
+sjelden mål med bred fremmed klang, og senere skulle de begynne en
+vedvarende krangel om hva som er pent bergensk. Mye informasjon enset
+hun knapt da de ventet på bussen, for hun stirret på taxilysene og søkte
+åpning til å dytte dem begge ned i et varmt sete i sky. Taxibiler ville
+korte reisetiden, men skiltene på taket nektet å lyse.
+
+Skulle hun sverget utvekslet de anekdoter fra korpsleir, tanker om ufoer
+og fortalte minner fra virkeligheten, sporadiske dykk inn i tanker om de
+første lesbiske erfaringer. De kunne like godt ha utvekslet
+kakeoppskrifter. Hun forsto ikke dialekten, bare smilet, en rekke med
+hvite tenner lyste og fjernet redsler. Fantes det tvil kunne hun sagt
+stopp-en-halv på Sagene bussholdeplass der de gikk av samtidig, men det
+føltes naturlig å gå videre. De kysset, mildvær til tross for sur kuling
+fra øst, enden var forutsigbar. Hun tenkte fint lite på ting, visste
+godt det dårlige utgangspunktet for opplegg for natten som hun beviselig
+feilet hver gang. Hun var ikke bygd for enkle løsninger, og likevel var
+kvelden plankekjøring. Alle kjente rollene sine, hun våknet av den
+friske vinden og kunne snakket til neste morgen. Latteren hang løs.
+Hodene var kvikke i oppfatningen og ertesugne. Flørt på høygir.
+
+“Jeg er kunstner.”
+
+Hun stoppet aldri, nølte ikke etter det overraskende svaret.
+
+Hun jobbet i et langt mer tradisjonelt firma, innenfor regulerte rammer
+i en etablert bedriftskultur. Frie yrkesgrupper tilhørte sjeldenhetene
+der hun hevet månedslønn. Folkene hun omgikk levde kjedelige liv, bar
+uniform, eller fylte dagene med møter og epost. Virkeligheten var for
+kjedelig. Skrev hun en roman om livene deres ville alt være løgner, slik
+denne romanen bygger på fri fantasi. Ingen gjenlevende, eller døde
+personer som mener å gjenkjenne handlinger vil ha rett, for fortellingen
+du leser er fiksjon fra ende til annen.
+
+“Jeg håper ikke natten vi skal ha sammen dukker opp i et kunstprosjekt?”
+
+“Nja. Eg veit ikkje. Kan hende det?”
+
+Latter ville bringe dem langt. Klingene lattertoner vitnet om en sans
+for humor, og hun tenkte dette ville bli bra.
+
+.. |image0| image:: media/image2.jpg
+ :width: 11.57431in
+ :height: 7.35417in
+.. |image1| image:: media/image3.png
+ :width: 1.07307in
+ :height: 0.72927in
+.. |image2| image:: media/image3.png
+ :width: 1.07292in
+ :height: 0.72917in
+.. |image3| image:: media/image3.png
+ :width: 1.07292in
+ :height: 0.72917in
+.. |image4| image:: media/image1.png
+ :width: 1.13611in
+ :height: 0.88611in
+.. |image5| image:: media/image1.png
+ :width: 1.13611in
+ :height: 0.88611in
+.. |image6| image:: media/image1.png
+ :width: 1.13611in
+ :height: 0.88611in
projects / text-epistlene.git / commitdiff