From: Petter Reinholdtsen Date: Sat, 6 Mar 2021 13:03:02 +0000 (+0100) Subject: Converted docx to RST. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-epistlene.git/commitdiff_plain/882cbec659507fa43ba6fcbdbba4840e483188c5?ds=sidebyside Converted docx to RST. pandoc gaysir_epistlene_v44.docx -o gaysir_epistlene_v44.rst --- diff --git a/gaysir_epistlene_v44.rst b/gaysir_epistlene_v44.rst new file mode 100644 index 0000000..d44f83f --- /dev/null +++ b/gaysir_epistlene_v44.rst @@ -0,0 +1,9535 @@ +r\ |image0| + +AbbiCabo © 2014 + + Copyright © norsk utgave + + Omslagsbilde er er tatt av Ingebjørg Hammersland.. + + ISBN … + + Første utgave, første opplag 2014 – kun elektronisk kladd til + lesning. + + Materialet i denne boken er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. + Uten særskilt avtale med forfatter er enhver eksemplarfremstilling og + tilgjengeliggjøring tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov + eller avtale. + + Kontakt forfatter på epost: sylvia.johnsen@gmail.com + + Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar + og inndragelse, og kan straffes med bøter eller fengsel. + +Fri diktning fra liv og røre.\ |image1|\ |image2|\ |image3| + +**Forum**\ |image4| + +How can we know the dancer from the dance? + +William Butler Yeats + +1 += + +Noen uker inn i en tilværelse som singel sov hun gjennom natten, +impulsen til å fortvile gikk over og hun inviterte til middagsselskapet. +Sju av de nærmeste vennene skulle få servert et måltid, enkel mat, +drikke og vennskap på en tirsdag. Hun samlet en bouquet av viner for +gjester med gane for den slags. Etegilde for de nærmeste sto høyt på +listen over ettertraktede seire i livets jakt på den slags. Kjæresten +pakket kofferten og dro. Slutten på forholdet gjorde det viktigere å by +opp til middag. Hun ville bevise noe, skryte på seg kunnskap i +kategorien mat og selskap. Hun var fri til å følge enhver lyst og seier +sikret hun best ved å bryte mønster. Avgjørelsen tok hun raskt, en +flyktig tanke og umiddelbart fulgte hun opp med å sende epost til +inviterte gjester. Bestevenninnen Else meldte forfall. Hun inviterte +Rachel fra jobb, en kollega hun aldri hadde hatt hjemme. Tonen dem +imellom var god. Begge lo av de samme vitsene. Rachel måtte være blant +gjestene. + +Allerede dagen etter invitasjonene visste hun leiligheten manglet fire +stoler. Platene under bordet utvidet bordlengden fra seks til åtte +plasser. Fleksibel størrelse på middagsbordet hjelper ikke hvis fire +stoler i riktig høyde står igjen. Samboeren tok med to stoler i +flyttelasset, og de var vant til å låne to klappstoler fra naboen. Manko +var fire sitteplasser. Hun gruet seg til å gå over gangen for å låne +klappstolene. Samboeren var venner med naboen, de koplet seg på Facebook +og holdt kontakt. Hun kviet seg for å ta skrittene over gangen og +blottstille livet alene. + +To dager før middagen kunne hun ikke vente lenger. Hun ringte på døren +til naboen og fortalte om dilemmaet. Klappstolene reddet dagen, var det +mulig, og hvor mange klappstoler fantes? Hun lurte. Naboen var +overdrevet blid og imøtekommende. + +“I gode naboskap er ikke det her no’ problem.” + +Oppkvikkende kvalme spredde seg i ganen, intensjonene til tross, hun +skulle gjerne vært takknemligheten foruten. Gjestene måtte sitte. + +“Du kaster deg vel inn i selskapslivet?” + +Hun vendte det døve øret til. + +“Ut på sjekkemarkedet?” + +“Nei, nei.” + +Hun ristet på hode. Naboen ville ikke gi seg. Nysgjerrig til det siste. +Tolv år bodde hun i gården. De begynte med et vennlig nikk, en +forståelse. Samboeren bragte samtalene lenger, og før hun visste ordet +av det spiste alle middager sammen og traff hverandre på byen som gamle +kjente. De var merkelige venner. Hun ville ha slutt på perversitetene, +gå tilbake til behagelig kjølig avstand mellom fremmede. + +“Nettsjekking er tingen.” + +“Ja.” + +Hun ville ikke fortelle, si hun allerede før de flyttet fra hverandre +registrerte en profil på Gaysir. Der stirret hun på bildene og følte seg +fortapt. Hun snakket ikke med noen på nettstedet, leste bare i debattene +og lurte på hvordan verden utviklet seg mens hun var bortgjemt. Naboen +behøvde ikke vite om Gaysir. + +Middagsplanene innbefattet gratinerte poteter og kjøttmat tilberedt på +ypperste vis, etter oppskrift fra en kokebok fra landets beste kokk, +kniv og gaffel var kriteriet for glupske appetitter. Hun trengte +sittestolene. Alternativet var å servere salater, hånd mat, eller +varianter der gjestene kunne gå fritt i leiligheten. De mikser og nyter +uformell samtale? Hun planla å gjøre ting annerledes, stivere, formelt. +Atypisk for henne. Beviset på overlevelsesinstinkt lå i de gratinerte +potetene, pesto vektet i gram og timer med steketid på kjøttet. + +De fire klappstolene bar hun med adskillig trøbbel til leiligheten etter +å ha insistert at det gikk greit å bære dem selv. + +Hun rørte i grytene, bøyd over forundret av den gode lukten, avbrutt +hvert tiende minutt når hun sjekket ovnsvarmen for steika. Hun støtte +borti en spesiell utfordring, en forglemmelse like viktig som antall +stoler rundt middagsbordet. Tallerkener manglet. Klappstolene sto lent +mot veggen. Hun stilte de til bordet og dekket på duk da hun kom å tenke +på standardsettet i skapet, kjøpt på Ikea, seks store tallerkener i +enkel hvit keramikk. Hjemover hadde hun stoppet på ICA Maxi og kjøpte en +prima steik til tusenlappen, innsauset kjøttet i pesto og kunne skryte +på seg førsteklasses mat til åtte personer. Kuriosa på oppskriften, +selleristand, persille og kryddersennep kjøpte hun dagene i forveien. +Kjøkkenet var fylt med oppskriftens ulike smaker. Hun ville vise seg +fullt kapabel til å invitere venner til middagsselskap. Hun var stolt og +singel. Tilværelse hadde betydning. Den praktiske forskjellen mellom +leiligheten før og etter samlivsbruddet besto i hovedsak det manglet +tallerkener til det antallet gjester hun hadde invitert. Hun forsto for +sent de essensielle endringene ikke stoppet fravær av potteplanter i +vinduskarmen og et par stoler. Seks middagstallerkener i skapet var ikke +nok. Hun trengte åtte. + +Naboen lo. De sladret, delte nyheter og ekskjæresten ville vite hvordan +hun minutter før gjestene kom bar over ekstra bestikk og ti tallerkener. +De ville le av henne. Naboens servise fra Glassmagasinet erstattet de +hvite fabrikatplatene fra IKEA. Ekskjæresten ville bli orientert. +Stresset pustet hun lettere når hun fikk se det bekledde middagsbordet +klar til å glede sju venner. Singellivet strippet bort fellesvenner, +gjester kom tilbake, gamle bekjentskaper fra skoledagene og påbegynte +vennskap med løfte om å bli dypere. Skjønne-Rachel takket ja til +invitasjonen og ville komme til middagen. + +Dørklokken ringte og timingen rev henne ut av en stille tilfredshet. +Attityden alt ordner seg snudde til panikk. Hun stresset, Rachel steg +inn. Stemningen oppjaget til det siste, hun strevde med å skjule +tidsnød. Rachel ankom samtidig med Benjamin, vennen med lengst +ansiennitet i venneflokken. De fikk et glass vin. Kollegaen spankulerte +rundt i stuen og stilte kontrollspørsmål, grov dypt i minner fra +barndommen. Rachel var spesielt nysgjerrig på ungdomsårene etter at +Benjamin fortalte om kjæresten på videregående, en ubehjelpelig gutt med +fregner og *Adam & The Ants* inspirert frisyre. + +De fleste i selskapet traff hverandre jevnlig, bortsett fra Rachel +kjente de godt rammene for kvelden. Gjestene ankom tett. Hun ville gjøre +mer for å holde kontakt når selskapet var over. + +“Har du bodd her lenge.” + +Sa Rachel. + +Blikket vandret. De besøkte aldri hverandre, hun mistenkte det var +adskillig enklere kår her enn hos kollegaen. + +“Ja, føl deg selv som hjemme.” + +Kutyme endret seg aldri. Velkomstdrinkene dyttet hun i hendene på hver +gjest straks de fikk av skoene. Det er nok drikke. Overraskelsen lot hun +ligge i fryseren, lollipopis til dessert. De gratinerte potetene i ovnen +og steiken med en ytre pestokant skapte forventninger. Godlukt i hver +krok vekket appetitten. Hun skålte og takket gjestene for at de kom. +Stemningen var god, hvilket skyldes like mye en spontan glede over at +nettopp hun inviterte, og mindre et uttrykk for kvaliteten på +matlagingen. + +“Det var lenge siden. “ + +Sa Benjamin. + +Forberedelser, nøye planlagte kruseduller, bare de mest nysgjerrige på +mat og dets kultur disket opp perfekte middagsselskap. Hun gjorde sitt +beste. + +“Jeg mangler koselighetsgenet.” + +Hun ga en forklaring på hvorfor det kun en sjelden gang initiert små +gester med hygge. Heller slo hun ut i store fakter, overrasket, framfor +å putre jevnt og stødig. Gjestene protesterte—høflige, lo når hun +antydet biologiske forklaringer lå bak og forklarte hvorfor hun aldri +stilte med bakte kaker, ledet allsang på bursdager og inviterte til +impulsive kafébesøk. Fraværet av tradisjoner stakk dypere enn biologi. +Hun og moren ble enig om å slutte feire bursdager året hun fylte tolv. +Middagsselskaper var sjeldne. Samboeren tok alltid for gitt de skulle +invitere. Hun forsto det var praktisk å samle til middag hjemme. Som i +mange ting satt konvensjoner premissene. Tradisjoner gjorde alt lettere, +og hun aksepterte skjebnen. + +Vennene tilla middagsinvitasjoner større betydning. Leilighet, bestikk +og asjetter, teveapparat, stereolyd og møbler i riktig design var like +viktig, hvis ikke viktigere enn maten. Tingene forlot samboeren, de +delte hennes skjebne. Hun satt igjen, strippet for rekvisitter på digre +sponinfiserte møbelflater fra Ikea. Småknipset pakket hun i håndterbare +esker. Støvsamlere fnyste hun og stuet eskene opp langs veggen på +soverommet. Eskene ville stå der til broren var villig til å kjøre dem +bort. Regelen var at ting mulig å løfte med en hånd bragte ekskjæresten +inn. Rælet skulle vekk. Tid for fest. Essensielle møbler, inkludert fire +klappstoler sto på plass. Flere måneder bar hun full kvote gjennom +tollen på Oslo Lufthavn, ymse vinsorter, billige viner og en eksklusiv +whisky kjøpt i julegave til svigerinnens eldre far. Brennevinet eide hun +fullt og helt etter at broren surret det til og ble separert i november +fra det flotteste kvinnfolket han kunne håpe og få. Hun drakk ikke +whisky. Flasken ville stå der til hun fikk gjester som likte brunt +brennevin. Kvelden for å feire singeltilværelsen virket like fornuftig +anledning til å knekke korken som noe annet. + +Vennene reagerte på Rachels undring. De observerte en nysgjerrighet på +grensen til taktløs. Iver etter å bli bedre kjent presset fram direkte +tale? Hun elsket det med Rachel, den nerdete og barnlige tilnærmingen +til alt. Kollegaen grov og lurte. Hun ville som Rachel vite mer, fort, +glede seg over en venn å ringe på tomme ettermiddager. + +Hun sto alene på kjøkkenet med Benjamin og han benyttet sjansen og +spurte: + +“Er du interessert, hvem er hun?” + +“Nei, Rachel er bare en kollega.” + +“Ja da så.” + +Forferdelse over spørsmålet følte hun først senere. Mest sannsynlig +svarte hun overbevisende. Hvordan kunne han tenke tanken? Benjamin synes +å akseptere svaret. + +“Det er altfor tidlig å se etter noe nytt. Hun er bare en på jobben jeg +liker. Fullstendig hetero.” + +Han slo seg til ro med forklaringen fordi den hadde det i seg å være +sant for alle bortsett fra siste taler. + +“Jeg er ikke klar for noe nytt.” + +Sa hun brydd. + +“Greit.” + +To av gjestene kom sent. Homsegutten hun diltet etter på universitetet +kom med en eksklusiv flaske olivenolje til huset innbundet i rød sløyfe +og medbragt deit, en kjekk ung mann. Som ungdommelig friskus syndet +vennen villig på alle tenkelige måter og sto ikke tilbake for å avtale +sextreff. Han brukte lokkenavnet PikkiHagen. Han vokste fra seg +barnsligheter og endret profil. Når hun ertet hentet hun fram +kallenavnet. PikkiHagen hadde profilen til en voksen profil, og ga +gjerne en forklaring på hvorfor han dumpet den gamle. + +“Enklere å få sexen du vil i dempet toneleie.” + +Sa han og smilte skrullet. + +Forsinket ga det henne tid til å fikse de siste gjøremålene på +kjøkkenet. Småting. Hun tørket benken for matsøl og knytte den overfylte +søppelposen. Ting som tar tid og det er vanskelig å planlegge. Gjestene +var mange nok til at de fant variasjoner i ordveksling når hun gikk fra +stuen. + +Energien blusset mellom Rachel og Benjamin. De var nære å heve stemmen +til et politisk dilemma egnet til å ødelegge stemningen. Hun foretrakk +mange rundt middagsbordet for da sørget gjestene for variasjoner i +ordveksling. De sto fritt til å skifte samtalepartnere hvis samtalen +gikk tom for ufarlige tema. Hun stirret stygt på Benjamin. Vennen +skjerpet fokus og sørget for å lette stemning. Politikk fant ikke +fotfeste under middagen. Ganske snart hentet Rachel fram en mer +humørfylt tone. Pulsene normaliserte seg for alle, lå på en flat linje +og gjestene skålte trygge på suksess. Alle satt rundt bordet når hun +sendte inn en tredje vinflaske. PikkiHagen drakk medbragt. Han kunne +sine viner, hun drakk et glass før hun satt fram husets pappvin og +sikret de ikke skulle gå tom. Stemmeleiet hevet seg en anelse for hvert +glass, og kvelden lovet godt. + +“Velkommen.” + +Sju gjester, inkludert Rachel hun knapt pratet med uten å smile, +mennesker som gjorde henne glad. Alle samlet i hjemmet. Halvparten på +harde klappstoler, resten på klassiske kjøkkenstoler med nytrukne +tekstilputer som matchet duken. Vårens eksperiment i møbelsnekkeri +frisket til med to meter restlagerstoff. Hun hadde lånt en stiftemaskin +på jobben og gikk til verks. To dagers planlegging var nok, og hun trakk +stolene i nytt stoff. De ble riktig fine. + +“Takk fordi dere kom til sommerens første middagsselskap.” + +“Har vi nok vin.” + +Alle fulgte hennes eksempel og hevet glasset. Hun grep den tredje tomme +vinflasken med venstre hånd og var i tvil om hva hun skulle gjøre. + +“Vent, jeg henter en ny flaske.” + +Hun løp til kjøkkenet for å fylle karavellen. Gjestene sippet i glasset +og ventet tålmodig på vertinnens skål. + +“Skål.” + +Alle runget ut alkoholens hilsen. Hun fylte på glassene og fant ingen +grunn til å utsette lenger en hyggelig kveld. + +Gjestene kastet seg over de gratinerte potetene i løsere form enn de var +vant til. De forsynte seg grådig av steiken i perfekt og rødlig farge. +Hun stirret på den hvite melken i potetene og ergret seg over at sausen +ikke stivnet. Gulostflakene valket på toppen. Potetskiver gratinert i +melkestivelse kunne stått i ovnen lenger. Hun stolte på at konsistensen +stivnet hvis de sto et par minutter lenger, men gjestene ville ikke +vente. De spiste glupsk. + +“Kjøttet er i det minste perfekt.” + +Det var ikke bare skryt. + +“Og brokkolien.” + +Gjestene forsynte seg to ganger. Gamle venner hun gladelig slapp løs +visste hvordan forsere sulten. Rachel varmet, et nytt og spennende +bekjentskap. Benjamin fikk alltid fram latter. Deiten til PikkiHagen +lente seg over til Rachel og visket små observasjoner. PikkiHagen +tilførte frekk snert og konverserte høyt. Han var langt mer +underholdende enn de fleste hun kjente. + +“Si meg, jeg har skaffet profil på Gaysir.” + +“Nei, det må du ikke gjøre!” + +Sa Pikkihagen. + +“Hvorfor?” + +Vennen slang fram hånden og viftet med fingeren for å understreke +betydningen av uttalelsene. Rådslaget måtte vente. Han forlangte å bli +fulgt. + +“Du har selv sagt Gaysir er E6 til sex.” + +Sa hun. + +Ikke for det hun ønsket sex. For ti år siden vurderte hun i tre dager +sextreff og fant at det var vanskelig å få avtaler med dem hun ville. +Hun var for kresen, redd, ubesluttsom og tok til vettet før ting ble +alvorlig. Glimt i øyet og potensiale for noe varig var det eneste +alternativet for henne. + +“I ditt tilfelle mer Riksvei 1. Lite trafikkert, men hendig.” + +Sa Pikkihagen til allmenn fornøyelse. Gjestene lo. + +“Takk, tror jeg.” + +“Du er ikke horribel vennen.” + +Bedyret Pikkihagen, og de lot samtalen stoppet der. Hun visste det ikke +var utseende han kommenterte, snarere evnen. Han likte å si hun hadde +for vane å irritere folk. De kjente hverandre godt. + +Paret på bordenden traff hun ikke mer det året. Navnene forblir anonyme +i denne sammenhengen siden de ikke er relevant for fortellingen videre. +Hun kjente de godt, møtte dem sjeldnere. Sant skal sies rakk paret på +bordenden aldri å treffe samboeren før kjærlighetsforholdet tok slutt. +Venner og nok vin i huset var tilstrekkelig for å krysse av middagen som +vellykket. Før kvelden var over drakk de sju gjestene fjorten flasker og +åpnet whiskyen fra taxfreebutikken, drakk den brune spriten til kaffen +og sverget hun inviterte til de beste middagsselskapene. Koketteri. +Hvert bitt i det rødlige og saftige kjøttet utgjorde et eget måltid i +pestoflavør slik mannen i kjøttdisken lovet. Desserten lå på nivået +naturlig for henne å diske sammen. Gjestene fikk en lollipopis hver. Hun +overrasket og bekreftet. Ingen følte seg støtt, eller forventet mer fra +vertskapet. Middagen svarte til forventningene. + +“Is er håndterbart. Jeg begynte forsiktig med en oppskrift til hovedrett +og disker opp med en enkel dessert.” + +Sa hun. + +Påtatt sjarme og riktig letthet når vekten av blodrødt kjøtt fordøyde +sakte. + +Hun fulgte gamle krigsråd og forsøkte å gjøre svakhetene til styrke. +Saften fra lollipopis rant ned spiserøret og kjølte kroppen egget med +vin. Hun grep etter mer vin. Gjestene løftet automatisk glassene til +skulderhøyde, rettet ryggen og fulgte i en hyllest til kvelden. De gikk +ikke tom for drikke, det fantes flere flasker på kjøkkenet og en +pappeske halvfull. Dette var ingen tid til å stoppe. + +Hun flerret smilet og gledet seg over tilværelsens letthet omgitt av +sanne venner. + +“La oss skåle oss ut av denne misere. SKÅL.” + +Glassene klirret. Alt var vel til hodepinen skurret neste dag. + +.. _section-1: + +2 += + +Hun skriver lister, de er ofte til hjelp for å sortere tankene. Listene +ligger i lommen før oppgavene sakte hukes av; en etter en, og en gang +iblant haker hun aldri av gjøremål. Listene blir fillete og revner i +bukselommen før hun hiver hva som er igjen av papiret i nærmeste +søppelkasse. + +Handlelister skrev hun aldri. Mellom radene i supermarkedet likte hun å +trekke varene ut etter innfallsmetoden og slenge dem i handlevognen. +Lister kom i veien. Favorittmat var hermetikk og suppeposer som lå i +skapet til en dag de ikke lenger lå der. Fersk mat råtnet, fikk en smak +og lukt før konsistensen myknet og ble slim. Lister hjalp ingenting mot +forråtnelsesprosessen i kjøleskapet. Kjøleskap levert med egen +datamaskin og skjerm i døren var framtidsvisjoner hun leste om i +magasiner. De kunne liste mat, siste forbruksdato og varsle om +forråtning før det skjedde. Hun tenkte det ville være smart, men hun +hadde ikke et sånt kjøleskap. Svinnet i fryseboksen ville forsvinne helt +hvis hun planla hverdagen bedre. Svakheten var egoisme, et overordnet +ønske om å prioritere velvære når hun hadde penger til mat i overflod. +Hun hadde ingen å stå ansvarlig for hvis det bognet over og enkelte +grønnsaker myknet i prosessen. Alenehusholdning kompromisset ikke for +handlelister. Bedre kontroll med hva hun spiste til middag ville +ødelegge gleden med å slenge varer rundt. Hun skrev ikke handlelister, +men andre typer lister grep hun gjerne til. + +Hun var opptatt av temalister om hvordan skape fred og ti gode +egenskaper hos en statsminister. Mye skrev hun hver gang det vekket et +engasjement. Hun hadde lister for ymse tema. De siste årene skrev hun +mest praktiske lister til hjelp for å organisere livet. Gjøremål fylte +listene til glede og besvær. Hun kategoriserte cd-musikken i en +database. Jobben tok fire måneder fordi hun valgte å føre inn de enkelte +lydsporene etter lengde og gi hver og en personlig stjernekarakter. Hun +rangerte de enkelte låtene og ga egen vurdering for hver låt. Hver ledig +kveld foran teven knatret hun inn på tastaturet titler og sporlengde. +Året etter førte hun de samme listene inn i Spotify. Hun skrev bare de +mest spilte artistene som fikk tre stjerner eller flere. Hun gikk lei. +Musikktjenestene listet klassikerne for henne og de strømmet gjennom +stereoanlegget endeløse oppdagelser. Hun slapp surret med den +gammelmodige mp3-spilleren. Et sted mistet hun piffen og sluttet å knote +egne musikklister. Programmet på mobiltelefonen tolket låtene og laget +listene for henne. Oppramset musikk antok personligheten til kjedelige +handlelister hun frigjorde seg fra når stjernene føltes like +omskiftelige som Toro supper. + +Lenge før hun fant mening i livet ga strukturerte lister en visshet og +fokus. Lister sto sentralt i alle eksamensforberedelser hun gjorde i +studietiden. Hun delte pensum på førstesemesteret i temaene filosofi og +historie, logikk og naturvitenskap. Hun skrev lister for hver retning. +Fornuften tilsa en utdannelse innenfor næringsliv. Markedsføringsfaget +var ingenting annet enn flere lange lister med selvfølgeligheter. Hun +valgte fag å supplere på universitetet. Instituttet for litteraturfaget +utga lister over bøker hun måtte lese før eksamen, lange lister over +enda lengre bøker. Hvilket fag hun skulle ta når eksamen var overstått +utgjorde en egen liste over planer for framtiden. Hvilket fag hun skulle +velge var en orientering i studieretninger og fagkretser, pensumlister +og annen hyllevare. + +Engasjert kastet hun seg inn i ungdomspolitikk, ble fadder for ferske +studenter og tok vakter i studentbaren. Hun ville mer; og de satte henne +på listen til Studentparlamentet. + +Kunstfag var et fag for framtiden. Hun ville ta eksamen i kunsthistorie +en gang før pensjonisttilværelsen og etter en karriere. Det fantes en +antakelse om at visse studiepoeng måtte vente til hun ble gammel, og de +hang på listen lik gledestråler og var ikke livsviktige. Hun skrev +lister om hvilke fag til hvilke år, en nedtegnelse over målsetninger de +neste tjuefemårene. Målbærende lister som festet en eim av dårlig +samvittighet rundt halsen det skulle vise seg vanskelig å bli kvitt. +Sommertid besøkte hun Europa. Hun og venninnen kjøpte interrailbilletter +og haket av kjente monumenter i rasende fart: Sett, besøkt og glemt. Hun +skrev listen før de dro og venninnen stilte lojalt bak og sikret jevn +fordeling mellom strender og turistmagneter hvis disse ikke samsvarte. +De dro på interrail med en klar og utvetydig avtale. Listen brant i +lommen, og hun jaget turistattraksjoner nedskrevet i sirlig håndskrift, +strøk og la til daglig på reisefot. Professoren på Blindern talte i +timer om søylene i Kølnerdomen, hundreogfemtimeter høye raget de midt i +Køln, ikke langt fra togstasjonen. Kirken tok de forfjamset for seg på +en halv dag. Skyggen av domen skjulte et museum til minne om romertiden. +Germanske stammer led under okkupasjon fra det barbariske rike i sør. +Hauger potter og kar, miniatyrhus like de hun så i legoland fortalte +historien skjult under bakken. Kølnerdomen reist i hele sin prakt og +overraskelsen, museet inntil dets rake motsetning. Kirken gjorde byen, +domen sto på listen og steinsøylene var eventyret turistene kom for å +se. Museet forvirret hun seg inn i for å bruke resten av dagen før toget +tok dem sørover. + +Neste stopp var Italias hovedstad, deretter skulle de til feststrender +der romere faktisk levde og elsket. Hun lente seg mot veggen og beundret +kulden i grå stein, styrken i tidens tann hevet over arbeidere som +dyttet og dro byggesteinene til det massive bygget. Viten om hvilket +arbeid som lå bak burde få enhver til å tenke. Hun satte etter besøket i +Kølnerdomen ord på spørsmålene en ung sjel trenger å kvele før de griper +deg fullt og helt. Togturen til Roma var lang og krevde de siste +kreftene; trengselen på toget og mangel på soveplass skapte rom for +ettertanke. Hvordan kunne tyskere bygge noe vakkert? Besøket på museet i +domens skygge manet fram spørsmålet. Listen hun skrev på togturen til +Roma vekket senere skamfølelse, for listen avslørte for første gang en +mangel i henne. + +“Hva er de ti største forbrytelsene mot menneskerettighetene?” + +Sa hun. + +Rachel forsto ikke spørsmålet. Hun fortalte om listen, øvelsen trigget i +møte med tysk høykultur. Hun strevde med å finne balansepunktet, si hva +hun fant vesentlig. Livsprosjektet listet hva som var viktig. Hun tenkte +lenge over svaret. Likevel ble svaret feil, en akademisk perversitet +fjernet fra smerte i rygger, armer og bein. + +Kølnerdomen reiste seg på lytene til arbeidere, etterkommere i +generasjoner jobbet med kirken. Barn, barnebarn, barn til barnebarn, +hvert eneste familieledd og dets historie glemt. Døde skall ofret for +religiøs forgjengelighet. Alt bygd, komponert, diktet og levd. Ingenting +var forgjeves og likevel, småtterier mot de døde kroppene knust under +sorte steiner. De ti største forbrytelsene mot menneskeheten skrev hun +etter uklare kriterier. Hun satte et mål om at drapene, krig, vold, +utbytting og utnytting ikke skulle komme i veien for en objektiv +vurdering. Hun gikk grundig til verks, listet tjue kandidater der verste +historiske anomali i maktutøvelse skulle trone. Ødeleggelse av varig +verdi, det destruktive som ikke bragte folk videre. + +“Hva tror du jeg skrev øverst på listen.” + +Sa hun. + +Rachel spurte hva betydde mest, hva hun ville dø for? Hun oppdaget at +spørsmålet var vanskelig for hun ville ikke dø. Hun fortalte i stedet +denne teite innsiktreisen fra interrail i ungdommen. Hvorfor tok hun +ikke heller for seg listen over hvilke seksuelle eskapader hun hadde som +ambisjon å mestre, listen hun skrev omtrent på samme tidspunkt? +Barnslige nedtegnelser fra en frigjort, verdensvant kvinne der +ambisjonen om gruppesex listet på tredje, etter sex med kvinne. Hun kom +aldri lenger, forsto sent hun aldri ville ha behovet for intimlek i +flokk. Forelsket i kvinner var hennes legning, hvilket hun ikke delte +med Rachel. Venninnen stoppet på første punkt. Samtalen sklei inn i det +politiske og Rachel ville ha svar på hva hun mente om kronikken +møysommelig revet fra avisen. Samtalen ville skape en kile mellom dem, +og hun gjenkjente behovet. Det var lenge siden hun ga verdenshistorien +en dom. Oppsummert skrev hun listen over de verste forbrytelser mot +menneskeheten i ti punkter. Det historiske spørsmålet hun utfordret +Rachel til å gi svaret på ville avsløre henne. Rachel fikk en ledetråd. + +“Først var *ikke* holocaust. Det var nummer to.” + +Rachels foreldre var jøder. Historier fra Nazitysklands holocaust bar +familien i kroppen. Minnene lå dypt forankret, genetisk nesten. + +“Religion var ikke på listen i det hele tatt.” + +Hun tilhørte ikke dem som foraktet de religiøse og anklaget kirken for +alle sosiale urettferdigheter når kristne organisasjoner synes å være de +eneste som gjorde en innsats i bybildet. Kristenfolket var ikke +uskyldige, de var der og historiens dom ville gjøre dem ansvarlige også +for kriminalitet Rachel endevendte hjernen for å sette i ord. Tidenes +største forbrytelse mot menneskeheten slik hun så ting for tjue år siden +var en vanskelig nøtt å knekke. Nettopp derfor måtte Rachel vite hva +slags person hun var. Politisk engasjement i ungdommen skapte et gap +mellom dem. Privatlivet veltet inn i lunsjsamtalene. Hun etterlyste +sosial samvittighet, og Rachel kom bort med utklippet fra gårsdagens +avis. Hun hadde lest kronikken og visste ikke hva hun skulle si om +staten Israel. Trusselen eksploderte i en debatt om verdier. Rachel +lyste vakker. Hun likte at venninnene gikk i kirken, enda mer sikker enn +hun på hvordan verden fungerte. Slik trygghet var blott en lengsel +skjult bak spørsmål. + +“Du er født konservativ, sa mor om meg.” + +“Ja, hva så?” + +“Nei, ingenting.” + +Anklagen til mor gikk de fleste hus forbi, men de som kjente moren +visste betegnelsen konservativ var alt annet enn kompliment. Rachel +kjente ikke moren. Hun fortalte trivielle historier fra oppveksten for å +skape en forståelse og bygge bro, men de var fremmed for hverandre. +Nasjonaldagen inviterte Rachel til frokostbrunsj, alle kom i +nasjonaldrakt og hadde medbrakt vin. Forutsetningene for å forstå en +oppvekst i tunika og sandaler lå skjult i lag med bunadssølv og en god +Sauvignon. + +“Jeg forteller deg for at du skal forstå hvor jeg kommer fra.” + +Hun brukte kostymer hver dag. Livet var fylt med staffasje. De gråt for +intuitivt forsto begge farene. Rachels øyne blåste opp og stakk +spørrende ut fra hovne puter over kinnbeinet. + +“Jeg mener, en ung og naiv student lister de ti første forbrytelsene mot +menneskeheten og hva tror du jeg satte på topp?” + +Hun terpet. Rachel skulle svare og hun stirret intens på et forvirret og +blankt blikk. Etter eget hode listet hun som ung voksen kvinne ti +historiske maktgrep og rangerte disse fra en til ti. Hun var enig i mye +av det som sto skrevet i kronikken, og visste Rachel følte sterkt for +det ene perspektivet. Mer enn før var det viktig å poengtere ting som de +var da hun ivret til kamp i ungdomstiden. + +“Jeg er enig, i dag. Men det var ikke enkelt.” + +Hun stokket tankene. + +Febrilsk kjempet hun for at politisk fortid ikke skulle være i veien for +dem. Meninger skilte dem ikke, det var livet. Rachel kokte. Hun visste +hva venninnen sitret mest over, og likevel satt hun sjokkert pal stille. +Politiske diskusjoner var utypisk for Rachel, og bare det gjorde henne +utilpasset og utløste et skjelv i overleppen. Diskusjonen var altfor +høflig. Tematikken framsto som det minste problemet. Målløs traff de en +diger uenighet i en programfestet konflikt. Før levde hun for +kranglinger om det uviktige som framsto som det aller viktigste. +Samtalen venninnen dro i gang bragte ingenting godt. Rachel oppsøkte +henne. Hun trakk et større perspektiv for å komplisere bildet med en +sannhet. Hun forsto Rachel. Frustrasjon, argumenter alene ravet sterkt +og her lå følelsene. Rachel var ikke fienden. Sannheten var like gjerne +at hun, eller sånne som henne ledet an og ville drukne verden i blod i +ren og skjær uvitenhet. Politisk korrekthet balanserte fint på +knivsegget. Tenårene gikk til brennende kamp mot all urett. Gi opp +idealene for Rachel ville være uærlig. Hun vridde seg i kontorstolen og +tenkte på piken hun var fjorten år gammel på sommerleir. De arrangerte +loppemarked og pengene rullet inn. Dansegulvet vibrerte til kampsanger +for å frigjøre Nelson Mandela. Hun hadde en fortid i agitasjon og +revolusjon. Overfallet fra Rachel krevde finesse der en overflatisk +lesning skapte friksjon de kunne være foruten. Hvis hun ikke var en +bedreviter, hva ville hun sagt annerledes? + +Blikket til Rachel sklei over til et glassaktig uttrykk. + +Hun forsøkte å formulere seg forsiktigere. Sånn talte hun, klart og +sterkt, direkte og idealistisk. Rachel måtte kjenne fortiden, +motivasjonen for alt de første årene i politikken. Hun skrek slagord, +utforsket og befestet standpunkt i ung alder. Rachel fortvilte i møte +med fortiden. + +Stemmene skar luft, kolleger sto sjokkert og stirret. + +Hun lot Rachel geleide dem til et ledig møterom. De marsjerte taktfast, +lukket døren og satte seg på hver side av møtebordet. En stund forsøkte +begge å fokusere på det politiske, beskrive omforent situasjon på marken +de kunne bli enig om, i et lovet land de aldri hadde besøkt. Inntrykk +fra film, repriser på teve, historiske trivia. Mest snakket de om seg +selv og hvordan alt var før i tiden når de satt uskyldig klistret foran +teven. Rachel gråt. + +Hun fortalte om listen. Spørsmålet ble stilt, rent akademisk fordi hun +nektet å tro blind og døv. Hun tvilte på om Rachel så problemet? Stemmen +snufset gjennom snørr og tårer. Nå ulte de høyt. Daglig spiste begge på +denne tiden lunsj. + +Hver dag satt de og smilte til de samme vitsene, utvekslet tanker om +hvordan gjøre en forskjell, to kolleger i felles front. Humor lik. Samme +smak i kantinemat. Hvordan visste de vennskapet ville overleve +krangelen? De gråt, sårbare og redd for å miste den andre. Sannheten var +at framtiden var usikker, de visste ingenting. + +“Vi kan aldri bli venner.” + +Stemmebåndet sprakk. Rachel gråt. De hylte. “Jo da.” + +Utenfor det skjoldete glassvinduet stoppet sjefen, tvilte og gikk +videre. Tiden på møterommet ryddet unna det verste, roet følelsene og +neste dag ville alt være glemt. + +“Dette er den jeg er. Norsk.” + +Sa hun. “Hva satte jeg på topp?” + +Rachel lyttet. + +“Holocaust var nummer to, Stalin og mange år med utrenskninger og +dødslister en sterk nummer tre.” + +Tidspunktet hun forsto perspektivet i livet var vridd til en akademisk +perversitet kokte ned til øyeblikket hun skrev liste over ti +forbrytelser mot menneskeheten og i fullt alvor satte fabrikker som +drepte millioner av mennesker på andreplass, bak den verste forbrytelsen +i hennes øyne. + +“Først, foran alle andre satte jeg brenningen av biblioteket i +Alexandria” + +Hun stoppet, trakk pusten, fortalte sannheten. Halvåret som ildfull +kommunist trettenår gammel var ikke den mest skamfulle ungdomssynd. + +“Du elsker bøker.” + +Rachel forsto hva hun forsøkte å si. Hva hun måtte mene hadde ingen +verdi. Vennskapet hvilte ikke på livsfjerne tankeslott. Hun hadde tenkt +mye og funnet luksusnisjen bare forbeholdt de bortskjemte. Levde de ikke +i et fredelig hjørne i verden, fylt med kunst og frie tanker. Dødskamp +var noe de andre brøt med. Rachel trengte ikke å bringe den hjem. +Avisdebattene gjorde skade, skapte friksjon der alle med hell kunne roe +nervene. + +“De brant verker vi vet eksisterte fra omtale i andre tekster, dramaer +fra de største mestere, gamle greske manuskripter tapt for alltid i +flammehav.” + +Det var de kristne, og dermed sa hun noe om religion likevel. Ettertiden +ble robbet for tanker og ideer, ruiner sto der religionene reiste +katedraler i stein folk beundrer. Artefakter slår den ene ihjel og er +det eneste som overlever tidens tann. Mennesker i millioner faller fra +og tapt lærdom kjennetegner hver generasjon. Vår skriftkultur, teknologi +og arkivsystemer hindrer ikke at menneskets erfaringer blir skuslet +bort. Daglig går verdier tapt. Biblioteket i Alexandria var der unike +objekter, bygning og ideer i ett. + +Hun tenkte på Kølnerdomen. + +“Ja.” + +Rachel aksepterte unnskyldningen, forklaringen hun måtte ty til for å få +venninnen til å forstå. De tørket tårer. Ting kunne vært bedre, hun +følte takknemlighet fordi Rachel var der. Hvis hun mistet Rachel ville +alt være tapt? Livet var å foretrekke framfor hvite vegger i hjemmet, +alene, der hun flyktet gjennom det trådløse nettverket inn i Gaysir. + +Viljen til å forandre verden var der. Nysgjerrig og rede til kamp mot +urettferdighet, en politisk bevissthet hun bar fra ungdomstiden. +Politisk radikalisme tok et jafs fra tenårene da hun ervervet en unse +klassebevissthet som for alltid ville holde tilbake de mest rabiate +ropene på ansvarstaking. Hun valgte venstresiden halvveis i høyrebølgen, +og kanskje derfor overrasket valget alle. Snille piker følger trender i +tiden. Foran postkassen med innmeldingsskjema til Unge Høyre stoppet +kroppen i frossen positur. Papiret hang på fingertuppene og øyeblikket +hun nektet å slippe tak representerte en tidlig politisk helomvending. +Hun ville ha mange i årenes løp. Hun gjorde opp status etter året i +politisk yr. Tenårene vekslet mellom ekstreme motpoler på henholdsvis +høyre- og venstresiden. Hun var ung når russiske tropper fløy inn i de +hardbarka asiatiske fjellområdene, rettferdighet framsto som det +viktigste. + +“Hvis USA får lov til å være imperialistiske bør Sovjetunionen få gjøre +det samme.” + +Sa hun. + +Minnene fra de første politiske utopier var flaue og pinlige +barneskritt. Hun var selverklært kommunist i et halvår før hun valgte +motsatt pol og idealiserte USA og dets forsvar av den frie verden. Hun +visste verken hvor det var, eller hva det ville si å være fri. Konseptet +frihet ble bevissthet langsomt, og det gikk mange år før hun sluttet å +kjempe og heller spankulerte løs og ledig i homoparaden, smilende til +folk på fortauet, stråle i takt til Gloria Gaynor *I am who I am* og +faktisk kjente følelsen på kroppen. + +Hun fant trøst i gamle floskler som sa ungdomstid gis til sosialismen, +og voksenliv erkjenner livets realiteter, spesifikt dets begrensninger. + +Hun følte ingen trygghet slik Rachel aldri stilte spørsmål og eksisterte +uanfektet. Venninnen tok aldri standpunkt i det politiske landskap fordi +væren isolert var å leve. Hun fylte fjorten år og vinden snudde, ungdom +valgte partiet Høyre og de fosset fram på meningsmålinger i en nasjon +stemplet av etterkrigstidens sosialdemokratiske seierherrer. Avisene +skrev om de konservative partienes framganger og kalte fenomenet som +preget landet for høyrebølgen. Innmeldingsskjema slapp aldri tak. Det +ville være enkleste sak i verden å glippe fingrene. Hun tenkte på moren, +tre uker innlagt på sykehus med diagnose svulst og kirurgens skalpell +som kuttet presise snitt i underlivet. En fingerglipp ville være +ødestigende. Tevedebatter der statsministerkandidatene herjet svevde i +bakhode. Hun innså der og da på baksiden av shoppingsenteret, alene +foran postkassen; den politiske reisen begynte det året. Partiet i +vinden, forkjemper for festbrus og enhver som skriker høyest ville ikke +gjøre moren lykkeligere, barndommen tryggere. Fra intet møtte hun seg +selv, følte en voldsom identifikasjon med klasse, og ubemerket trakk hun +hånden med innmeldingsskjemaet. + +“Ikke i dag, ikke denne uken. Kanskje aldri?” + +Moren var aleneforsørger. De tre ukene hun og broren bodde hos tanten +var de verste ukene i livet. Redselen under dynen, frykten for å reise +seg og gå inn i den fremmede stuen satt friskt i minne. Tanten var ikke +slem. Barnet var i den alderen bare tanken på å miste moren bygget mørke +det var vanskelig å grave seg utfra. Hun vokste raskt den gangen, +hormonene spratt vilt i kroppen og for hver centimeter i høyde bekymret +de små detaljer og bragte uro hun aldri ville gjenskape. Voksesmerter er +vanskelig nok for de unge uten maske, og enda verre for de hormonelle. +Høyreist tok personligheten form, og omtrent samtidig som moren kom hjem +fra sykehuset landet hun i det politisk midt der sosialdemokratiet +definerte de ideologiske mulighetene. Hun tok voksne og seriøse valg. +Ettersom årene gikk ble hun mer usikker på hvilken ideologi som best +fanget de personlige behovene, og hvorvidt det var av betydning. Et +vekkelsesløp gjorde henne til en av rikets lydige gunstlinger. + +Endringsviljen ropte og rev i kroppen, hun søkte partier som satt på +agendaen å endevende, revolusjonere og redefinere virkeligheten. Mye ble +oppnådd politisk i årene fra barndom til moden kvinne. Partnerskapsloven +ga homofile rett til å danne familier, og deretter kom ekteskapsloven +som gikk enda lenger. Hun tilhørte en generasjon som stilte krav og +aldri sa unnskyld. Hun stilte spørsmål og tillot sjelden å føle på +ubehaget. Forandring kommer innenfra, individet vokste utover og den +klassebevisste fjortenåringen med hjerte til en fanatiker måtte gi tapt +for en fetert trettiåring—god og mett. Viljen til å snu opp ned på alt +var mer skadelig enn skapende, bestemte hun. Slik gikk den ideologiske +reisen hun først følte truet i voksen alder etter å ha gjort hva hun +kunne for å løfte seg fra klasseåket. Det kritiske øye heftet ved +maktutøvelse uavhengig politisk arv. + +Lett ble livet aldri, men hun tenkte på slektninger. Tante, alltid en +kausjon fra å miste hjemmet, kriser på løpende bånd, strandet i Spania +uten flybillett hjem og penger til å kjøpe. Tomt kjøleskap og trusselen +om sult. Pengebekymringer var bagateller for svigerinnen der hverdag +truet selve livet. Broren var ikke snill. Hun mistenkte moren for å vite +hva broren skjulte innabords. Først etter mange år forsto hun redslene +han spredde i fylla, sjukelig sjalu bar broren på en voldsom eiersjuke. +Han oste usikker, tante surret med penger og moren unnskyldte dem begge. +Psykoanalyse hjalp ikke hjelpeløse mennesker. Hun fant det fungerte best +å unngå familien. + +Hun levde lenge i villfarelsen profilen på Gaysir ble opprettet for de +gode krangler, retoriske øvelser med den hensikt å bli kjent på +nettstedet og lære andre å kjenne. Betraktninger om tidspunkt han valgte +for å gjøre seg synlig i det perifere homolandskapet var flyktige. +Gaysir monopoliserte sjekkemarkedet for homser og lesber. Spørsmålet om +hvorfor hun valgte dette øyeblikket i tid skjøv hun unna. Bruddet med +kjæresten var ferskt. Erkjennelser lå dypt og hun følte kun på +overflaten i spekteret følelsene flomme fritt. Hun visste det var noe +galt med mantra. + +“Nei takk. Jeg er her for forumet.” + +Sa hun til lyden ble hul. + +Inntil videre var fornektelsene sanne, for hun løy ugjerne og aldri med +vilje. Svaret gjenga hun til det kjedsommeligste hver gang venner +spurte, eller en fremmed sendte tekstmelding til profilens postkasse. + +Forum underholdt i en kjedelig hverdag. Hun håpet å luske ut hvem de +andre på forumet var, hvordan de tenkte og hva de gjorde? Enavnene hang +klistret i bakgrunnen, de mange profilene på hovedtavlen i periferien +for debatt som lyttet. Noen profiler gjorde seg synlig når de trykket på +tommelen. Hun søkte begrenset på hovedtavlen, geografisk knyttet hun +søket til hovedstaden og aldersgruppen la hun tett på egen alder. +Søkeresultatet vokste aldri til to skillefaner. De var ikke Rachel, og +kom aldri til å bli det. Kollegaen var heterofil og hun trodde ikke på +konvertering verken den ene eller andre veien. De første spede skritt i +lesbisk fortegn var kyss på pikerommet, og den nakne sannhet var hun +tapte gode venninner i ungdommen, bifil og søkende. Benjamin foreslo +bedre seksuelle erfaringer med menn og hun ville ikke surret bort +venninnene som sluttet å ringe da hun gjorde kur. Så feil han tok. Hun +hadde flotte forhold til menn. Sannheten var hvis erfaringene med +kvinner de første voksenårene hadde vært gode ville hun blitt lesbisk +tidligere. + +Hovedtavlen på Gaysir listet kvinner i alle fasonger. Søket ville miste +mening hvis hun slapp til kreti og pleti, mannfolk skjøv hun unna og +transer. Kvinnene hang ubesværlige i dvale. Deres eksistens skurret i +bakhode, og de var del av livet, frisk pust. Hun følte det var tidlig å +spane etter ny kjæreste fordi bruddet var ferskt. Grunnen til å bli +værende på Gaysir fant hun på forum. Slik lød løgnen, og det virket ikke +presserende å bryte fri. Livsløgner er sjelden en forseelse når den +skadelidende begrenser seg til personen i speilet. Nettstedet løftet de +skeive, og forum var kanalen for diskusjon. Debattene trakk +oppmerksomheten med søte løfter om rasjonalitet slik fluepapir lokket +fluene. Gaysir var med å sikre nisjemarkedets ensartethet, servert lå de +homofile slaktet, monopolisert samlet Gaysir alle i et rom for +likesinnede. Sarte sjeler søkte deg. Diskusjonen ga en +start—introduksjon til homoliv—skapte en reklamekanal der alt startet +hvis du ikke var tøff nok til å surfe profilene direkte. + +Gaysir forum trekker de anonyme standpunkt fram, slapp løs +frustrasjoner, retoriske kriger og hun følte bremsehjulene gikk ut døren +med samboeren. Fasader var et valg der hun viste hensyn. Hun var for +gammel til å heftes ved en familie som lot alt fare. Kjæresten hadde +ingen hold, og jobben hadde blitt rutine. Debattene aktiviserte de siste +skrupler mot synlighet. Gaysir kunne tilby anonyme profiler der ethvert +standpunkt lå skjult bak epostadresser og et elektronisk kallenavn hun +sto fritt til å dikte fra eget hode. Enavnet var personlig, og skjult, +en annen personlighet og likevel det samme menneske hun traff i speilet. +Hun hadde rasjonelle grunner for å opprette profilen på Gaysir. Grønne +prikker varslet om tilstedeværelse på hovedtavlen, lik flagg over +slottsbalkongen når kongen er hjemme. Hun søkte det ubestemmelige, +avsporinger og det enkleste valget var å følge debattene. Frykten måtte +overvinnes. Snikende angst hver gang hun sto alene, livet på hold. +Redselen overskred aldri følelsene for skrittene ut av skapet. +Forumsdebatt var enda en flukt. Veien fra stuen til folkeliv gikk +gjennom nettstedet. Hun var ikke emosjonelt klar for annet enn debatt. +Deits ventet. Før hun søkte kjæreste ville hun ta en pause. Livsløgnen +hun dyrket var at tilværelsen på Gaysir fant brennstoff på forum. + +“De ser meg. Jeg er. Jeg er ikke død.” + +Enavnet skjulte det private trodde hun. Åpen lå ordet. Det eneste +sannferdige i tilværelsen lå i det brennende engasjementet. Debatt +avsluttet ørkenvandringen i tosomhet og skapte et monster. + +Løftet om nye opplevelser lå i det mangehodete landskapet og deits +dyttet hun bort til en uviss framtid. Gode krangler åpner dører, tvang +tålmodighet inn i et spor. Hun søkte debattene for å ha en trygg base +til det ikke lenger var mulig å gjemme seg bak meninger. Målet å +konfrontere demoner måtte vente. Debattene var tryggere, og de ga pauser +mellom slagene, utsatte søket etter neste forhold. Hun følte seg langt +fra klar til nye runder forelskelse og altslukende fråtseri i kropp og +sjel. + +Hun skilte seg ikke fra de andre på forum. Hun bråket med konfronterende +uredd tone, kastet inn flammende innlegg og trodde på hvert ord. Bulder +til en stemme som brukte skrift i kalkstein skrevet i store bokstaver, +alfabetsuppe i ledbelysning over et nettverk som strekte seg i kabel fra +tak til bakken. Opptreden i forum tok fart og hun ytret seg i +primalskrik. Hodet vridde rundt til lyden av parringshyl godt pakket inn +i fordekt uenighet. Lek lik tiurens dans for den utskårne. + +Mening varierte, men standpunktene forsvarte hun kompromissløst og med +integritet. Noe annet var utenkelig. + +Hun trykte på profilene, pekte på enavn og sjekket spesielt nøye de som +mente som hun på forum. Delte de tilhørighet, vekket det en interesse +raskt. Gjenkjennelse kom fra fornemmelse, noe uttalt, uttrykk satt i +skrift og måten ting ble sagt. Kvinner på forum vekket større interesse +enn mennene, slik var det bare. Deres peker fulgte hun til døren på jakt +etter en antakelse, røske i hypotenusen og presse videre i den +personlige sfære. Vennelisten fristet ofte mer enn profilene hun stirret +i senk. Klart og tydelig for enhver titter søkte hun noe annet enn +debatt. + +De skulle se henne. Tilstedeværelse var obligatorisk. Hun søkte +planløst, innenfor definerte rammer. Forumsdebatt lokket de nysgjerrige +nærmere. Kom å se! + +Singel, på sidelinjen gjorde hun det eneste fornuftige, tok sats og bega +seg inn i de harmløse flørters øvelse. Sjekking gjennom +meningsutfoldelse, ikke ulikt marsjen hun gikk hvert år sammen med de +andre i homoparaden på til slutt under Skeive dager. Dagen kledde hun +seg alltid i noe fint. Den politiske kraften i å leve godt kunne ikke +overdrives. Derfor valgte hun sterke farger, de fineste Conversene og +hvis været tillot et skjørt eller skorts. Hun blottet solbrun hud og +flekket tennene i ett bredt smil. Vågale år eglet hun seg innpå en diger +transe kledd opp for dagen i tights, parykk bærende på en forvokst +squash. Hun ville vrikke kroppen til discorytmer når det vakre monsteret +lot som og svelget grønnsaken til allmenn forlystelse. *Party!* Skeive +dager var årets fest. Dansemusikken dunket over de mange stemmene. Jakt +en dag om året. Gaysir åpnet alle dager og utfordringen var å finne +selskap langs veien. + +Forum fylte de outrerte stemmer, kvinnene trakk blikket. Reklames verdi, +hun studerte mysteriet markedsføring lenge før faget ble programvare på +mobiltelefonen. Instinktivt følte hun nærværet dekket behovet i +øyeblikket. Hun valgte nøye et flatterende profilbilde. Hun trengte tid +til å vise verden hun fantes. Gaysir plasserte henne i det lesbiske +landskapet, og det var alt, bortsett fra en brokk samling lesbefilmer i +bokhyllen. Kjæresten dro og livet fikk mening foran den bærbare +datamaskinen. Hovedtavlen fylte mengder enavn villige og anonyme. + +Seksuell preferanse lesbisk, høyde, ikkerøyker og engasjert. Bilde sa +resten. Kjerneidentiteten hun klamret seg til var et todimensjonalt +uttrykk hun skiftet bilde på nesten daglig. + +Samboerens exit ribbet leiligheten for lesbiske totempeler. Tastetrykk i +forum var siste rest av kjønnsidentitet. Her fant hun andre lesbisk, det +sosiale nettverk for likesinnede. Oppslag til fester. Nisjesamfunnet +Gaysir var den sosiale motorveien på internettet. Forum ga en plattform. +Artikulert, trent og spisset for flørt. Hun trengte treningen. Debatt +var det valgte formatet. Debatt ga nok. Tilfreds sendte hun japp mot +øvrighet og tok gjerne en kamp mot de allmenngyldige sannheter. Hun +hatet selvfølgeligheter og politisk korrekthet. Mobbere. Idioter. +Liberalister som trodde livet var harmløs moro. + +Mye kunne hun tatt tak i på forum. Hun sto på scenen, valgte arena +bevisst og bestemte hvor linjen gikk. Hun forestilte tilværelsen på +nettforum handlet om å henge i baren, eller biljardbordet og gurgle øl i +takt med bakgrunnsmusikken; slenge seg på organiserte utflukter og smile +skjelmsk til dørvakten på So, utestedet for de lesbiske i Oslo. Hun +samlet luft til å puste, trengte tid til å forberede angrep. Motet fant +hun på forum. Debattene underholdt, samtidig skrev hun krasse +kommentarer der familiens skjebne lurte i bakgrunn. Giftige og krasse +innlegg startet en ordflom. Hvert femte svar tok hun ordet. Ingen fikk +fred, tjente poeng på fravær. + +Et typisk moralsk standpunkt glitret sjelden i et sosialt nettverk for +homofile og lesbiske og alt annet skeivt. Rent intuitivt forsto +seksuelle minoriteter at moral var fienden. Liberale tradisjoner +beskyttet friheten til å gjøre gale ting. Spill, hor og dop rir +gratisrunder på forum. Hun var en stemme mot alt. Hun var ingen liberal, +tvert imot. + +Tommelminuser på innlegg sladret om leserens preferanser. Hun vekket +følelser, og det var ikke standpunktet, men tonen—krass og knapp. Hver +dag startet et dusin debattråder, fire til fem av dem åpen for gode +argumenter. Moralistene var de minst populære. Hun omfavnet stempelet. +Argumenterte rett fram med overbevisning. Kjent ståsted og tydelig +vinklet. Ingen misforståelser var mulig og alle kjente igjen tradisjonen +fra den sosialdemokratiske middelvei, bortsett fra at hun rammet bredt. +Forum var det eneste alternativet i et mørkt toneleie der livet besto av +regninger og atter mer regninger. Hun sparte penger hver måned til tørre +kvadratmeter, varmt og trygt, sentralt lokalisert i sentrum fordi hun +eide ingen bil og kunne aldri tenke seg å pendle til jobb. Kravene til +komfort skeiet ikke utover det normale. Hun klarte livet ganske bra. +Komfort er hva livet ville gi hvis hun holdt seg frisk og heldig. Liv i +komfort ville være en seier. Hun var et løvetannbarn med en klassereise +i livsanskuelsen av de sjeldne. Utdanning, sparte penger og fast jobb. + +Alt stemte. Bortsett fra en blemme. Hun var et seksuelt avvik—seksuelt +orientert til besvær og i direkte konflikt med den rette linjen fra +ungdomsskolen til markedsdiplom. Hun var lesbisk, tilhørte periferien i +brytning mot det konvensjonelle. + +Solid jobb, arbeidsgiver med eksklusivitet og en trygg havn. Søkte hun +lån i banken ville de analysere livet, snu opp ned og sette en karakter +for å fastsette kredittverdighet. Hun bodde på samme adresse på tiende +året, ingen krøll, dommer eller betalingsvansker. Irrasjonell opptreden +var ikke tillatt, og i tjue år var et par private fyllehistorier som +endte i spy og migrene alt. Fyll dukker ikke opp i kredittanalyser. + +Et indre smil, stolt tilbakeskuende og synkronisert, hun møtte verden +med fandenivoldsk obstanasighet. Arret, hvis hun skulle kalle det et +arr, mer var det rift på ego, den indre bevissthet som fortalte hun var +god nok—altså ikke best. God nok. + +Homobevegelsen ville kalle uroen selvhat. Lett avviste hun tanken, for +de folkene var fanatiske. Diskresjoner plasserte de på hyller i et +lukket skap. Kravet homopolitikeren stilte til den enkelte var å lufte +skittentøyet, men de kjente ikke henne. Hun ville benekte ethvert +problem, stå rak og trygg på seksualiteten. Problemer fantes ikke, hun +sang. “Hvilken løgn?” Fortrengt var årene der sannheten lå uttalt i +stillhet, knapt hørbart. Først når hun flyttet sammen med kjæresten +måtte hun si fra til moren. Hun hadde ingenting å frykte, født som hun +var i en liberal ånd av en mor med haiketommel og lesbiske venninner, +den tyranniske broren og tanten satte standarden. Ytre friksjon var +fraværende for hun gjorde aldri noe galt. Før hun fylte fem år hang hun +med under armen da moren tok familien på haiketur til Tyskland. De +voksne søkte frihet, reiste på måfå, livet var moro og de levde en +frigjort revolusjon. Lesbisk var ingen skamplett. Barnet lekte, studerte +og gledet seg over alle muligheter. Fritt leide til voksenliv. Hun følte +seg en smule uoppdragen. Hun var ramm til å slippe impulsene løs. Dagen +hun bestemte seg for å bli samboer med en kvinne ringte hun moren. + +Moren advarte. + +“Det blir ikke barn av sånt.” + +“Nei, mor.” + +Det var aldri et valg. Gode karakterer på skolen, ett plettfritt liv, +det eneste tapet var fraværet av barnebarnet. Hun ville født de vakreste +barn. Dårlig samvittighet ovenfor bestemor lurte i bakhode. Broren +plantet en sønn til verden, tungt press forduftet, slekten var sikret. +Skeiv og stolt, og ingenting skjult eller fordekt. Det skapte aldri +problemer i familien å komme ut av skapet. Friksjon oppsto i +spenningsfeltet mellom hva som var mulig og smart. Hun lærte seg å +verdsette konservatisme der det lønte seg å leve i et skalkeskjul. Løgn +satt dypt, var uaktuelt. Intervju til en jobb tok for seg fakta: +Arbeidssøker, åpen lesbisk, samboer og høyst sannsynlig barnløs resten +av livet. Hun løp for å rekke resepsjonen og kom heseblesende til +intervjuet. Jobben eide hun ved å svare sannferdig. Frihet, seksualitet, +alt lå åpent og hun var den mest forutsigbare hun visste. Barrierene +viste seg aldri. + +“Ingen er perfekt.” + +Hun hørte seg selv tenke tanken. Selvhat, eller realisme? Erkjennelsen +om at det finnes andre der ute forskjellig fra henne, de fleste faktisk. + +.. _section-2: + +3 += + +Revolusjoner forandrer alt. Makten mister tålmodighet og folket mister +hode. Hvordan det hele skulle foregå brukte hun mye tid på å tenke over. +Ingen behøvde å dø, folket lot seg rive med i en felles avsky mot +makten. Storhetstanker om hvordan den politiske agendaen snudde i en +profilert og velskrevet debatt ridde marerittet om natten. Livet var +tomt. Bloggen og stemmen på forumsdebattene veltet edder og galle, +budskapet vokste; hun ville la seg invitere til direkteoverført debatt +på teve og der var hun god, overbevisende og forførte alle. Store tanker +om å omvende og overbevise måtte være den ultimate drivkraft for å gå +dypt ned i materie og krangle til busten føyk. Hvor ville hun få en +invitasjon til samfunnsdebatt? Hun hadde en agenda å beskytte de svake +fra forsøplet propaganda og forfeilet humor på nettet. Omgitt av de +lekreste damer på hovedtavlen satt begivenhetene på forum i gang en +frenetisk plan å egle seg innpå via omveier. Hun kjempet valgets kvaler; +lurte bak hver sving hvem skulle bli neste kjæreste? Hun skulle videre, +treffe mennesker og døyvet smerten en kort stund ved å tenke store +tanker. Voldsomme turbulenser på forum fylte tomrom til hun var klar. + +Hvordan livet på forumet skulle forandre ting framsto vagt. Drømmen +dreide seg mer om å gjøre inntrykk. De vekket følelser mer enn konkrete +handlingsløp. Hun drømte om noe ubestemt. Rachel var forelsket og +snakket i lav stemme på telefonen. + +“Hvem er denne mysterie mannen?” + +“Åh, ingen.” + +Sa Rachel. + +Når krangelen deres var et minne ville hun naturlig slippe til, detaljer +delt mellom venninner ville forsure tilværelsen. Hun takket seg til og +fokuserte på jobben. Samboeren vaket i en grå sky, for hver dag et +vagere minne, og blikket vandret oftere til Gaysir. Søket hun fant på +forhåndsdefinerte profiler hang høyt på hovedtavlen. Hva hun søkte var +ubestemmelig, uten at hun ville innrømme noe som helst villig. + +Tomme ettermiddager i et singelliv fylte tidsrommet før sengetid. Timene +sklei. Teven gikk på tomgang—hun likeså. Forum var det livligste, kilde +til glede og ergrelse. Hun gjorde sine meninger kjent. Tråder i linjen +med hva-gjør-du-nå appellerte delvis. + +“Lytter til KlemFM.” + +Sa hun. + +Radiokanalen for lett og glatt popmusikk skjemte ingen og fikk tiden til +å gå. Oppildnet, debatter vekket følelser. Få debatter smalt mer enn den +om monarkiet. Rachel fniste over hva mannen i andre enden sa og det +fantes bare en retning for det nyforelskede paret. Hun måtte lenger ned +i de mange irrganger på Gaysir. Flukten fikk til den bærbare +datamaskinen, skjermblink, debattråder og hun kopte mot hovedtavlen i +timevis. Hun finleste innleggene og ristet på hode i nittiniprosent av +alt hun leste. Homobevegelsen smykket seg med utallige monarkister. +Glitter og stas, selvsagt magneter for de homofiles nesegrus beundring. +Hun fant ingenting sjarmerende med de kongelige. + +Hyllest til de kongelige, tre og fire innlegg smisket til systemet i et +åpenbart sjekkefrieri. Kongefamilien ferierte, fanskarer fulgte og hun +provoserte med viten og vilje. + +“Av med hodet hans!” + +Skrev hun. + +Ladede meningsutfoldelser og finjustert retorikk egnet til å forskjønne +budskapet kalte forumdeltaker trolling. Hun likte å tale for den brutale +sannheten. Nivået på forumsdebattene var lavere enn forventet. Hun la +seg lavt, satte fokus på høflig, saklig og retorisk grep det var lett og +gripe—sjikane. Skapelsen av moderne paralleller var grep hun valgte i +retorikkens tjeneste. Vår kultur ser skrått på bedriftsledere med +gigantiske sluttpakker som får millionbeløp for å slutte i jobben. Hvis +direktørene unnskylder vanstyret med å peke på styret som bevilget +sluttpakken blir de likevel uglesett. Konseptet å få noe for ingenting, +en gave urett, unnskylder ikke mottaker. Hun trakk parallellene i +debatten og var godt fornøyd. Direktørene blir pepet ut, de kongelige +basket i fordeler, synlige og skjulte, uten plagsomme protester. Hun +resonnerte fritt og anonymt rundt monarkiets eksistens. Forum var stedet +for kreativ meningsutfoldelse. + +Hun koste seg. + +Hun kunne fortalt mer om hvordan debattene på forum vekslet fra et +absurde til pulsdrevet verkebyller. Retorikk er en øvelse, og hun valgte +den rasjonelle ovenfraogned stemmen. + +Dagene sklei fra fjolleriet om hva folk spiste til middag, hørte på i +øyeblikket. Samfunnsengasjerte debatter om kongehuset, innvandring og +rasisme. Mest sannsynlig og et trist faktum er at ingen av debattene om +rikets tilstand vil være interessante for deg som leser. Jeg kan nøye +meg med å beskrive galskapen i kyberlivet og hvordan det omfavner, +pleier og aler fram fremmed angst i de mest rasjonelle mennesker. +Anonymisert og umiddelbart lokker nettets praterom fram primitive +følelser, stormkuler svirret og grep tak. Tunger løper løpsk. Primitive, +dype drifter bobler på overflaten. Alle kjenner igjen egenskaper i gode +nettdebatter. Samtaler i nærhet finnes overalt og kan like gjerne være i +den alminnelige dagspresse, personlige blogger, eller på et forum for de +homofile og lesbiske. Hun var ikke på Facebook, og tok ordet kun +sporadisk i avisdebatter. Aldri før hadde hun valgt et ståsted som på +forum. Innlogget manet hun fram intensitet i timelig besøk, stadig +påfyll fra en stemmeskingring på kanten av det dannede. Vekslinger. +Jabber. Kommentarer med tommeltotter. Ikke som på Facebook med +likerknapp. Tommelen gikk opp og ned, og alle kunne se stemmene, lik +keiseren på Colosseum lyste fra podiet. Hun påpekte forskjellen for den +som leste måtte forstå det var avgjørende hvor debatten fant sted, tone, +stil og følelsene de vekket. Forum var et hjem, et lukket rom med +mennesker du like gjerne kan treffe på byen i helgen. Selv anonyme +gjenkjente hun i fraser og uttrykk. + +Oslo er en landsby. + +Hun var sint, i opposisjon til det politisk korrekte i et landskap fylt +av homofile og andre lesbiske. Gaysir var stedet alt skjedde, hvor folk +traff hverandre på likefot. Hun var seg selv. Emosjonelt i ubalanse, +sint og singel. + +Poenget var ikke å skjule seg bak anonyme enavn. Hun ville vise sinne, +indignasjon, følelser og ståsted. Stedet var i skyggen for jobbsøknader +og fanget aldri opp dialogen i forum. Profilteksten på Gaysir var skjult +for arbeidsgiver, familien og utenforstående. Sirkelen utenfor periferi, +heteroer og andre kunne umulig forstå hvor lukket og klamt alt virket. +For den norske homoen finnes det ikke et mer gjennomsiktig landskap enn +Gaysir. Bare en ting visste hun, å skrive enigheter gjorde ingen mening, +og debattere friksjon og vise individet bak enavnet var verdifullt. Hun +følte ingen skam, sto rak, kjente etter og mente hvert ord hun skrev. + +Retorisk, dempet, rasjonalitet til underholdning. Forum slapp løs alt, +og mer. Sterkere følelser og ærlighet. Hvem var hun? En sint lesbe, +akademiker og emosjonell. + +Alt var lov, dragningen mot å si hva som gjelder og debatterer i god +tro. Åpen for å omvende, tankene lå i bakevja og skurret. Nettdebatt +krevde sterk lut. Gaysir var familien hun ønsket på laget, søkte aksept +fra, visdom hvis mulig. Likesinnede visste hvor galt det sto til i +nasjonen Norge. Forum slapp løs dyret. Hun omfavnet nasjonen i systemtro +besinnelse. Monarkidebatten friskt i minne samlet hun krefter, holdt +tilbake og ventet på angrep fra alle kanter. Standpunkt sto tydelig, +klare for å bli angrepet og forsvart. Urettferdigheter gjorde henne +kvalm. + +Smil i munnviken. Distanse til argumentene. Hun tas ikke alvorlig. Hvor +rasjonelt er en knapp som tillater bruker å riste opprørt over livets +realiteter. + +Mennesket lukket øyene der det var komfortabelt å snu ryggen. De nektet +å kjenne premissene for urettferdighet. Blodtrykket steg, pulsen banket, +ubehaget hun følte var følelsen av fortapelse. Mekanismene for vår tid, +skriftlig og muntlig protester manglet sanksjoner mot vedvarende +urettferdighet. Skjelven grep hun tastaturet for å svare skrullene. Hun +møtte unison kritikk. Omkranset av homofile menn lå demokratiet brakk i +en stakk stund, og hun innså en tid der paljetter og moro er mindre +viktig var eneste redning for fornuft. En annen tid. De kongelige mistet +appell hos barnløse rumpefolk når det ikke lenger var gøy. + +Skansene for å omvende på forum var høye, sjansene og lykkes marginale. + +Sinne var en reaksjon på likegyldighet; en falsk tilstand, +livsløgntilfredshet uten vilje til endring. Hvordan det er mulig å +elske; drive forover og samtidig holde fast ved alt som er galt, nekte å +kjempe mot? Groggy oste politisk korrekt. Han stilte saklig spørsmål, og +svaret var like rasjonelt. De brukte samme maske. Tross fornuft gjorde +Groggy hva alle skruller gjør og konkluderte annerledes. Han var bastant +tilhenger av både konge og fedreland. + +Hun begynte å ane forum handlet om noe annet enn debatt og +meningsutveksling. + +Forbehold manglet og Groggy sto med de andre kranglefantene i +debattråden på stedet hvil. Steile holdninger var nærmest et valg av +livsstil på tvers av hjernen. Debatten var fåfengt. Her rykket ingenting +fra startblokken. Hun sto alene. + +Republikken lå død i homseland, og debatten var brakkvann i +kjedsommelighet, dødt og stillestående, egnet kun til å trekke fluer. + +Hun viste verktøyene i verktøykassen, ga alt i ektefølt engasjement. Hun +forsto hvorfor, erkjente statusen singel forklarte mye av ståket hun +genererte. Hun var der for å bråke. Fraværet av rasjonalitet i debatten +skar sjelen og skapte uro—rent av ubehag. Resonnementet holdt ikke, +ingen lyttet. Heller stormet aggressive forumstropper mot henne og +galopperte over alt hun ville si. De veltet seg i selvfølgeligheter og +forventet å få passet påskrevet. Hun endte opp og stå skolerett. Ronda +heiet på Groggy. Groggy heiet på Ronda. Ingen heiet på henne. Runddans +der fire profiler på forum kastet møkk, og hun sto alene, omgitt av +sinte og påståelige skruller. Trengt i et hjørne var det bare en ting å +gjøre. + +“Jeg gir opp.” + +Sa hun. “Jeg forlater gospelkoret og bruker heller tiden på andre +debatter der rasjonelle argumenter har gjennomslagskraft.” + +Hun tok seieren. Valget var låst. + +Anerkjennelse og paralyse. Ronda sendte et smileikon, indikerte +nederlaget. Han forsto utspillet endret debattens karakter. De +diskuterte ikke lenger monarkiet eller republikkens framtid. Groggy +frettet og forsto definitivt ingenting. Tullingen proklamerte seier og +hevdet hun hadde tapt når faktum var hun vant. Groggy kalte henne feig +og ville krangle mer. Fire skruller sto samlet, de enset ikke rasjonelle +argumenter og var forskrudde. Dvele var poengløst. Hun hadde ingen valg. + +Begripelige kulturer belønner begrunnede standpunkt. + +Lyspunktet i rask exit var Ronda. Han sendte en personlig melding med +honnør for god krigsånd. Hun hadde sett han før, fulgt debattene og +gjenkjente en voksen og artikulert person. Han tilhørte de mest aktive +forumshorene. Han følte nederlaget. De led, skruller med en +forkjærlighet for paljetter forsto viktighetene av de ensomme stemmer. +Hun trakk minoritetskortet og i forum var det alt som betydde noe. + +“Hatten av.” + +“Takk. “ + +“Du kjempet godt.” + +Følelsene fra frontkonfrontasjonen la seg med smileikonet. Hun rakk ikke +å reflektere over hvor opprøret kom fra. Året hadde ikke vært uten +lyspunkter. Tristesse kom i fraværet av håp. Rachel gikk på hemmelig +deit, og hun fløt i tomrommet minst like skamfullt. Hun søkte følelser, +meningsutfoldelse og temaene på forum eksploderte i selvet. Krasse ord, +uvøren stil og ordspill. + +“Jeg ble sjokkert av Groggy.” + +Erkjente hun for Ronda. + +“Hvorfor?” + +Ronda var en meningsfrende og hun stolte på ham. Han var ikke langt fra +Groggy i alder og mening. De kjente hverandre. Viste hvem den andre var? +Hun følte slektskapet og gjenkjente forskjellene. Politisk korrekthet +var en lammende merkelapp på en homofil. Ronda var en bekjent av Groggy, +viseversa, og nettopp derfor aksepterte han dommen. + +“Groggy har mye politisk korrekthet i seg.” + +Sa hun. + +Erkjennelse og ære for seieren lå dypt. Hun sugde til seg berømmelse. +Ronda bøyde aldri av i eget standpunkt, følelsene satte han til siden, +og heller lot han rasjonalitet vinne analysen. Hun respekterte skillet. +Macho, kroppsatlet og kranglefant leste hun fra profilen til Ronda. Hun +dannet seg et bilde av mannen i singlet og trent brystkasse. +Kroppskultur var viktig for ham, som mange menn på Gaysir, og likevel +var han mer presis enn Groggy. Intelligent, artikulert og voldsom. Hun +leste ham og fant et menneske som levde. + +Han var en gladgutt fra Stavanger der Groggy virket grå og forstenet. +Hun møtte kjempen i vennskap. Debatten fylte en funksjon, kretset i det +homofile og lesbiske rom for likesinnede, slik sosiale medier skal +gjøre. Han smisket. Begge sto fast på eget standpunkt, stolt og +rakrygget, ingen ville gi opp. Gjensidig respekt i uenighet var lykke på +forum. Kontrollspørsmålet friskmeldte ham, en sjekkliste hun brukte til +å plassere relasjonen og sikre de forsto meningsutvekslingen riktig. + +“Jo da, du vant.” + +Ronda forsto. Groggy furtet og sa det var hun som flyktet, mente +antallet stemmer for monarkiet avgjorde. + +Hun og Ronda ville debattere igjen, og Groggy kom til å seile i egen +sjø. Helst fektet hun med kjempen i singlet, heller enn å fordampe de +skarpe observasjonene i smisk og hengis til årevis med skyggeboksing. +Debatt måtte være transparent og logisk. Fornuft var idealet. Øvelsen +ville hun påstå. Uenighet besto. Ekte kranglefanter fant glede i andres +nærvær. Han var ingen amatør, hadde ikke falt i gulvet som barn, +intellektet til den aktive kjempen på forum skilte sak og person, +reflektere på tvers av standpunkt og ga retrett når slaget var tapt. Han +gjenkjente nederlaget og det irrasjonelle i eget standpunkt. Hun fikk +honnør for å ha eksponert dem. Tydelig frontet Groggy samme standpunkt, +og samtidig var Ronda alene i å vise respekt. + +Hun fant en sann venn i Ronda. + +Nettverk klang fint på nittitallet. Slutten av tiåret ga verktøy til å +pleie vennskap perifert. Rasjonelle grunner for hvorfor nettverk var +smart ville alltid være der. Internettet var vanskelig å beherske i +starten. De med kunnskap fikk jobb straks de kodet nettsider og flere +bygget karriere på siden av utdannelser nedskrevet på vitnemålet. +Tidsalderen ga uante muligheter for nerdene. En gutt hun kjente la +pekere til hjemmesider og kalte listen *Jentemagneten*, og det ville +normalt være en ære å henge høyt. Gutten plasserte henne på femteplass, +bildene i fotoalbumet gjorde susen og i løpet av dager besøkte over +firetusen hjemmesiden. De beskuet en oppstyltet curriculum vitae og +fotoalbumet hun laget fra et par hytteturer og en tur til London. +Guttene likte nettsiden, og ukene på listen plasserte henne blant +landets raskest voksende nettsider. + +Relativt fort følte hun verden var et surrealistisk annerledes sted. + +Moren forsto ingenting av den nye teknologien. Hun mobiliserte via +epostlister studentvennene til middagstreff i kantinebygget på Blindern, +og samtidig manglet moren epost. Moren jobbet for landets ledende +telekommunikasjonsselskap hvor de skrev brev med elektriske +skrivemaskiner på gjennomslagspapir i fire eksemplarer. Teknologien kom +altfor raskt, alle forsto såpass. Hun grep mulighetene som en blant +mange. + +Innovasjon var stikkordet. Syklubben tok raskt grep. Nettverket av +homsegutter møtte hver onsdag. De drakk øl og snakket. Syklubben var +stedet for sjekking for de unge mennene, akademikere i jobb eller +studier. Kapable menn med gjennomslagskraft og framtid, framdrift og +pågangsmot. Hvis hun var homofil gutt ville Syklubben vært stedet. +Tidlig opprettet klubben en nettside for medlemmer, først for å samle +påmeldinger til onsdagstreffene. Syklubben investerte i en datatjener og +den grå uanselige boksen åpnet festen. Det var øyeblikket i tid da +teknologi tok over og kanaliserte samtalene i Oslos homoverden. + +Realiteten var datatjeneren låste seg bare timer etter Syklubben +igangsatte eksperimentet. Gaysir spebarnet knelte for etterspørselen. +Homsene tørstet etter dialog. Aksjonærene investerte i nye datatjenere; +flere bokser og nettsidene trakk brukere. Gaysir ble pyntet og hang +prangende til skue. Generalforsamlingen løftet vennegjengen til et +fungerende dåttkommselskap, en bedrift der eierne var ansatte. +Aksjonærene var en vennegjeng og de med penger spyttet inn noen kroner +til investeringen. Mennene satt ved langbordet og drakk pils da +framtiden ble vedtatt. Nettverket deres trengte ikke å møte fast +onsdager. Brukere logget på internett, bygget profiler og laget egne +avtaler, hele uken, der alle tidspunkt var lov. Begynnelsen av +årtusenskiftet var tid for nettverksbygging. AIDS drepte ingen i Norge. +Ingen folk hørte om. Medisiner fungerte. Promiskuøs sex utfoldet seg på +nytt i Oslo. Helseutvalget delte fritt gratis kondomer, fem hundre i +uken, saunaer lå åpne og partnerskapsloven føltes gammeldags. To sammen +i et parforhold var unntaket. Programmerere og systemarkitekter fylte en +like viktig funksjon som dommeren i tinghuset. Alle bidro og gjorde hva +de kunne for å bygge tilbudet på Gaysir. + +Trym hadde hovedansvaret for utvikling. Nettstedet gikk på luften fra +stuen hans. Sjel og stahet bygde forum. Trym elsket jobben, stillingen i +navet. Gaysir var sentrum og oppfylte drømmen til en ung mann viss evner +lå hakket under supernerdens posisjon. + +Trym tok rollen. + +Andre solgte Gaysir til et marked. Syklubben tok form på dugnad. Motoren +var datatjenere selskapet kjøpte for aksjonærenes penger, samt kodene +Trym skrev sene nattetimer. Gaysir ble født i stuen til Trym og vokste +raskt til å bli ryggraden i Syklubben. + +.. _section-3: + +4 += + +Hun var en forumshore. + +Feministen i henne likte ikke ordet hore, og under tvil bar hun +merkelappen. De andre synes ikke å bry seg. + +Ronda tronet i så godt som hver tråd, mens hun hadde begynt å gjøre seg +gjeldende. Debattene på forum var egnet til å overraske og underholde. +Hun skydde de useriøse debattene og lette etter steder å briljere. Han +debatterte mindre eksklusivt. Sjelden fant han det å henge tiltaksløs på +hovedtavlen bedre enn å diskutere. Hun derimot var i ferd med å oppdage +den andre siden av Gaysir, søket der profiler stirret på hverandre og +undret hvem som lå skjult bak profilbilde. Titalls tomme blikk som aldri +skrev innlegg på forum. Flesteparten av dem fulgte ikke en gang +diskusjonene. + +Hun logget på forum oftere. Nysingel var det viktig for henne å delta, +flagge meninger og strutte fjær. Blikket ville vandre når hun var klar +for å møte andre, og debatten var bare første hinder på vei tilbake til +liv. + +Mennene på forum var i flertall. + +Hun fryktet ikke konfliktene, testosteron overdose. Deltakelse på forum +var nok i første omgang, helt til en stemme fra dypet dukket opp med et +spørsmål som vekket familiaritet. Kvinne ville vite om hun bodde på +Sagene? Kvinnen må ha gjenkjent noe—henne. + +“Kjenner jeg deg?” + +“Nei, jeg husker deg fra Roterommet.” + +Sa kvinnen som kalte seg Fab. + +Hun hadde helt glemt kvinnenes variant av Gaysir. Roterommet lå øde, +tidligere var datatjenesten stedet for lesbisk kvinner. Hun foretrakk +Roterommet. Hun unngikk Gaysir, ville ikke ta i tjenesten deres med +ildtang. En håndfull travere tjattet på samme tid hver uke, de holdt +stand, og nettadressen til Roterommet lå aktiv på internettet. Hun +husket romlingene debatterte i nye tråder hver dag, men livet der inne +stivnet. Henvendelsen vekket minnene fra fortiden, uten at hun husket +enavnet Fab, eller gjenkjente avatartegningen kvinnen brukte til +profilbilde. Det uskyldige spørsmålet utløste skredet av gjenkjennelse.. +Hun ble nysgjerrig på det fremmede menneske skjult bak en strektegning. + +Hun forsto ikke hva slags galskap spørsmålene utløste før mye senere. + +Inntil videre lot hun være å slette meldingene, ignorerte dem. +Spørsmålet ble stilt og skulle hun tro dem tilhørte kvinnen en tid der +hun faktisk deltok på nettet med det for øye å forføre. Tiden var kjent, +tilbakelagt og glemt. Fab brakte alt tilbake. + +Roterommets trygge havn tok over livet. Hun husket såpass. Gaysir ble +bygget på guttenes premisser, invitasjoner til åpen sjekking sto i +kontrast til jentevarianten som handlet om å samle folk til fest, +utflukter og søke fellesskap blant lesbiske. Søkte hun deits var det +ofte mer å hente på Gaysir der avtaler kunne spikres på dagen. Hva +skulle skje på deiten kunne de avtale på forhånd. Sextreff føltes +unaturlig på Roterommet, bare ideen om at det var mulig skremte. +Roterommet var trygt. Hun holdt seg der, og trakk seg ikke ut før det +ble kleint, eller hun fikk kjæreste. Hun husket ikke hva kom sist. +Kjæresten hadde ingenting med Roterommet å gjøre, men var som alltid en +kropp hun traff blant folk. + +Fab minnet om fortiden, tilhørte en ukjent rest fra Roterommet. Bak +enavnet satt en person og studerte forumshorene og visste hvem hun var, +gjenkjente og husket. Hun ble sett. Forumet til romlingene skilte seg +fra Gaysir. Kvinnen må ha tilhørt de unge, gruppen hun sjelden ga tid +når fokuset gikk til kvinner i egen alder. Kvinner hun kunne være +sammen, ha som kjæreste. + +Hun visste ikke hvem kvinnen fra fortiden var, men Fab visste om henne. + +Spørsmålene haglet, og for hvert spørrende pronomen lærte hun ting om +spørsmålsstiller. Undringen vokste. Sirklene inn til kjernen i en sjel +går rett og spørsmålene vitnet om intelligens. Stemmen irriterte. Kun +sporadisk slapp kvinnen løs små trivia om seg selv, svært lite og nok +til at hun lurte på hva svaret ville vært hvis hun sendte spørsmålene +tilbake. Fab åpnet for å gi mer, ertet og ga obskure detaljer mellom +linjene. Invitasjonen til å følge opp lå åpen. Ubehaget tirret, og for +førstegang på veldig lenge googlet hun eget navn og forsøkte finne hva +var kjent der ute på nettet. Nysgjerrighet ville tippe situasjonen. +Seieren forutsatte kjølig distanse, og det hadde hun i mengder. + +Hun var der for å debattere på forum, men bestemte det var på tide å +varme opp til henvendelser. Kvinnen stilte spørsmål og gikk rett på +henne. + +“Hva heter du, så kan jeg google deg tilbake?” + +Sa hun og ventet. + +Kvinnen ble stille. + +Hun bestemte seg og ville ha svaret, satt musestille og ventet. Nå var +det hun som jaget, alle spørsmålene måtte få et navn og et bilde. Hun +ville vite hvem skjulte seg bak enavnet. + +Tålmodighet er en dyd, i det minste var det en beundringsverdig egenskap +da hun vokste opp, og disiplinen mestret alle i hennes familie. De var +gale alle sammen. + +“Jeg er googlet.” + +“Selvsagt.” + +Søk på bosted og navn førte direkte til hjemmesiden. Sånn var det å ha +et fornavn med klangbunn—spesielt og sporbart. Fab visste hva hun het. +Spørsmålene fortalte nok. Hvor kvalmen dannet seg i kroppen visste ingen +sikkert. Hvilket nysgjerrig pek veltet og gjorde Fabs snoking til følt +overtramp. Begge måtte gi seg tilkjenne skulle de gå videre derfra. + +Hun ventet tålmodig. Forum gjorde ventetiden tålig. + +De lesbiske gikk forsiktigere fram og ingen på forumet utmerket seg som +spesielt frampå. En ung jente studerte i utlandet og brukte debattene +til å holde kontakt med Norge. En annen kvinne, bare et par år eldre +skrev blogg og brukte tiden til overs på forum. Ordspill, sitater og +morsomheter var sjeldne—spesielt fra den kvinnelige befolkningen. +Babytoy gjorde et framstøt, vrei antydninger, vågale tolkninger og +stemmen hoppet fram på skjermen. Babytoy flørtet på høyt gir. +Faresignalene lyste. + +“Gamle lesbiske hespetre.” + +Mumlet hun for seg selv. + +Vulgære tolkninger var aldri langt fra vokabularet i debattene når +Babytoy dro til og brukte fraser for voksne. Språket var direkte og +brutalt, tiltalte ikke henne. + +De retoriske knepene som gjorde det lett å sjalte ut standpunkt fungerte +i debatten på alle bortsett fra sånne som Babytoy. Traktorlesben +tilhørte de useriøse debattantene, og hva verre var, hun skrøt gjerne av +faktum. Svaret på en tråd kunne hun like gjerne være skrevet i søvnen, +og ramset opp kveldens teveprogram. Hun mente aldri å sende skjelmske +blunk, eller noe som kunne bli oppfattet slik. + +“Jeg vil pule.” + +Sa Babytoy. + +Her forsto hun hvor viktig det var å trå forsiktig. Førstegang hun +befant seg på samme side som Babytoy sklei kommentaren over til å bli +denne ublu invitasjonen, en strøm alfabetsøppel det var umulig å +kommentere. Hun ville ikke gi gale signaler. + +Deltakelse på forum økte spenningen i livet. Sjekkeleken ville hun +spille senere, når bruddet med samboeren lå et stykke bak i tid. +Målbildet måtte friste, og Babytoy vekket vemmelse. Stemmene på forum, +spesielt de kvinnelige sjokkerte med sitt blotte nærvær. De var ofte +mørkeblå, liberalistiske offerlam. Hun spilte en rolle på forum, og der +ble tilværelsen endret hver dag. Meldingene fra Fab gjorde dagene +lettere og forum mindre viktig. Babytoy sto i grell kontrast, røykte og +skremte livet av henne. Forsiktig tilnærming måtte harmonisere og finne +et likevektspunkt. Hun tenkte mye på når hun igjen ville se seg rundt og +møte livet åpen for kjærlighet. Alderen tynget. Mulig hun var klar til å +møte sjekkemarkedet før forventning. Klokken løp løpsk og kroppen +forfalt. Komfortsonen lå i debatt. Personlige meldinger ga hun et +vennlig og kald avvisning. + +“Jeg er her for forum.” + +Babytoy var på forum, og hadde ikke fått med seg det var et skille +mellom de som hang på tavla for gjennomskuing og kranglefanter, slike +som henne. Babytoy brydde seg ikke. + +“Jeg vil bare debattere.” + +Hun hørte munnen si ordene hun mente og skrev ublygslet. + +Hun bestemte Fab var kvinnen det var verdt å kjenne. Fab var fra Oslo og +hadde ballen i eget hjørne. Venteleken trillet skillefaner, hun bladde +på nettet og vekslet mellom debattråder. Hun lot Gaysir underholde. +Beslutningen var tatt, og hun skulle gi Fab full oppmerksomhet straks de +fikk kontakt. + +“Hvem er du?” + +Hun ville stille spørsmålet på nytt, men smurte seg med tålmodighet. En +dyd hun behersket. Døgnet gikk og neste dag fikk hun svaret. +Virkeligheten strekte seg inn i forumet og hun jaget et bilde, en profil +hu kunne rette all overskudd, energi og fokus, de siste dråper sjarme. + +Kvinnen stilte betingelser for å gi fra seg eget navn. Hun aksepterte +villig, og mente å respektere ønske, ett løfte hun holdt lenge. Hun +startet med et kort søk, et grafs nærmest for å bekrefte kvinnen +eksisterte. Fab tilhørte virkeligheten. Hun visste det lå et løfte om +mer. Bildet hun likte fant hun i en lokalavis og alt kvinnen hadde sagt +stemte. Avisen førte et intervju i helfigur og hun festet seg til et +beklemt smil. Hun trengte ikke å vite mer. Ubehaget forsvant, hun visste +nok om Fab og kunne si med sikkerhet at bak enavnet fantes en person. +Alle de andre svarene ville komme, for hun valgte tidlig i livet å møte +folk med åpent sinn. + +Forum spilte en rolle. + +Er det ikke typisk at ny iver for alt som er å debattere på forum vokste +da hun ble singel? Debattene hadde fylt en funksjon, og hun flyttet +fokus. + +Spørsmålene snudde, hun ville vite mer, men var fornøyd med et kort søk. +Fab var en identifiserbar kvinne, en sjel og kropp i feltet. +Musebegjæret hadde våknet. Erkjennelsen om at hun var på jakt satt dypt, +og kvinnen utløste et skred enkle spørsmål og åpnet skrinet, undertrykt +bevissthet kanaliserte energi bort fra kranglefantene på forumet. + +Hun sendte nummeret til mobiltelefonen og ga kvinnen beskjed om å ringe. + +Nøling var aldri et plagsomt trekk i personligheten. Hun ville snakke +med Fab, nysgjerrigpetra, tjueniår ung—for ung, utenfor +tiårsbackupregelen hun satte for en partner. + +Hun ventet et døgn før Fab ringte. Tiden brukte hun på å gjøre et +grundigere søk. De samme nettsidene skilte seg ut. Hun leste dem, nøyde +seg ikke med å studere bildet. Hun satt og ventet på en telefon fra et +fremmed vesen, en rar forvirring vaket ì bakgrunnen, og i siste liten +søkte hun med alt hun hadde. Hun søkte på telefonkatalogen og fant Fab i +Lillestrøm. Geografisk bodde kvinnen langt utenfor komfortsonen. Det var +første avviket fra profilen og resultatet trigget angst for flere +løgner. Hun søkte mer intenst, snokesider samlet opp informasjon og hun +tok skrittet for å være sikker. Like før Fab ringte fant hun en +sjokkartet detaljer, og det første hun konfronterte kvinnen med var +løgnene. + +“Hei.” + +Hun likte stemmen. + +“Jeg googlet deg. Nå! Du er tjueåtte år?” + +“Jeg fyller år i juni, men lot datoen stå på 1. januar.” + +Alder var et følsomt tema. Hun merket på stemmen til Fab svaret trådde +varsomt for å gli framover, og hun likte å bli møtt med forsiktig +skepsis. Aldersforskjellen bekymret, og hun fant ro i sjelen når hun +tenkte over hvor flott det var at personen i andre enden tenkte på samme +måte. Fab var normal. + +“Stor aldersforskjell har jeg oversett før.” + +Sa Fab. + +Hun var gammel. Fab visste hva det ville si, hadde vært der før og +fortalte om en ekskjæreste på samme alder. En kort stund var alt greit. + +“Hva med deg?” + +Hun hadde vært nesten ni år eldre enn samboeren. Hun sleit hele første +året, deretter bestemte hun seg og tenkte aldri mer på +aldersforskjellen. Hun tenkte Fab ville være på samme måte. + +“Alder behøver ikke bety noe.” + +Løy hun. + +Hun levde syv lange år med samboeren. Hemmeligheten var å slutte å tenke +på forskjellene og bestemme seg for en ting. Hun bestemte seg igjen. +Stemmen trakk henne inn. Hun måtte slippe løs følelsene. Fab var beviset +på liv hun ville utforske. Stemmen var myk og forsiktig. Hun svarte på +spørsmålene og helt til slutt var det ikke flere spørsmål å stille, bare +anklager. + +“Du i Lillestrøm, ikke Oslo.” + +“Ingen ville snakke med meg når jeg skrev Lillestrøm.” + +“Nei, nettopp!” + +Fleip i toneleie og hun håpte nyansene var tydelige. God humor bygger +alltid på en dæsj sannhet, og de ville aldri sett hverandre hvis ikke +bosted Oslo sto listet på profilen. Hun forhåndsinnstilte søket på +hovedtavlen og sjaltet bort alle profiler fra distriktet. Hun gjenkjente +dilemmaet. Alder var den store løgnen, men ville ikke komme i veien. +Stemmen til Fab var flott, målrettet, struttet av selvtillit og den +jaktet på henne. Hun likte å bli jaktet, svare på spørsmål og gi etter. + +Flyte og nyte—forelskelsen. + +Frontangrep i en debatt om surrogasi var kontroversen hun ville unngå på +forumet. Debatten hardnet og det gamle tema ble aktualisert i det +offentlige rom, og alt hun ønsket var å bli bedre kjent med Fab. + +Kalenderen var fylt hver kveld. Hun gjorde altfor mye i jaktsesongen for +ingenting fikk endorfinene til å boble mer enn aktiviteter utenfor +hjemmet. Stemmen i telefonen roet, hun behøvde ikke si ja, si noe som +helst. Hun bestemte seg for å jage Fab når sannheten var fangsten lå +skadeskudd, og det var henne. Alt jentebarnet fra Lillestrøm hadde gjort +var å stille en endeløs flom spørsmål i dempet og mild toneleie mot +kadaveret som sprellet forgjeves. Lørdag kunne hun ta imot et stykk +gjest, sent fordi hun hadde avtaler hele uken. Tiden fram til lørdagen +var fylt med gjøremål, og hun trengte tid til å vaske, gjøre overflatisk +flytting av rot og elementær kroppspleie. Hva var mulig, eskene på +soverommet ville hun ikke rekke å fjerne før helgen. + +Travelt, hun hadde det altfor travelt. + +Forum inviterte til ekstreme standpunkt, ingenting imellom. Skalaen for +meningsytring tok ting lenger og tematikken var spredd. Hun struttet i +all prakt for dem som ville ha fornuftige mennesker i et skisselandskap +fylt med metaforer og hårreisende vyer. Deltakelse på forum var lettere +enn å danse rundt grøten i et vagt og uklart scenario. Ta stilling mot +surrogasi var kontroversielt og hun tillot seg å fråtse i meninger når +debatten våknet. Det var ingen liten sak. Homo-Norge var på krigstid mot +en provokatør for moralfilosofien, homofobien fikk et ansikt de kunne +hate i en kvinne som stokket ordene i usammenhengende stotring og ivret +mot ekteskapslovgivningen. Argumentet mot den radikale ide den lesbiske +partner var sidestilt juridisk mor fant hun i den biologisk funderte +moralfilosofien. Homo-Norge latet som om det lå teologi i bunnen, tro og +iboende hat fra religionens sfære blandet med stygge personangrep tok +form av mobbing. Aggresjonen i debatten skremte, hun låste begrepene mor +og far til biologien, og aldri før var det viktigere å si imot +kjønnsteoretikernes redefinering av en virkelighet for politisk gevinst. +Mobbere ville hun aldri støtte, og når tonen hardnet valgte hun å skrive +innlegg til støtte for moralfilosofen. Markørene i forumsdebatten +forsvarte status quo. Hun struttet med fjærene, mer selvsikker enn de +fleste når hun gikk til krig mot selvgodhet i den politisk korrekte +periferien. + +Var hun arrogant når hun kriget mot makten? Litt, utvilsomt. + +Hun hadde ingen illusjoner om å endre noe, og tok ordet for å markere +standpunktet for det biologiske perspektiv utfra et ideologisk ståsted +hun fant samsvarte med den lesbiske identiteten. Homobevegelsens +radikaliserte ledelse undertrykte legitime innsigelser og tok henne til +gissel. + +“Se på meg. Se på meg.” + +Standpunktet hun og moralfilosofen delte ble representert på Gaysir. Hun +var en femtekolonnist i opprør. + +Minustomlene raste. Hun ble en av fire profiler på forum med flere +minustomler enn plusstomler. Hun leste konsekvensene fra de to debattene +der temaet surrogasi beseglet holdningen til topplisten i form av +tommelstatistikk. Trym testet topplisten før lansering. Hun skrev +innlegg, ikke et eneste partsinnlegg mot surrogasi skrev hun uten å +tenke over livet som singel. + +“Jeg kommer aldri til å ha sex igjen.” + +Tenkte hun bekymret. + +Innlegget måtte skrives. Hun gråt på sofaen hjemme når hatet mot +moralfilosofen vokste. Meningene hun i essens delte ble slaktet. Hun +ville aldri sanksjonere mobbere, aldri før var det viktigere å skrive, +stå imot, vise det fantes lesbiske stemmer mot surrogasi. + +“Jeg kommer aldri til å ha sex igjen.” + +Tanken rystet, kom tilbake gjentatte ganger og slapp ikke tak. Hun skrev +og det flommet fra tastaturet. Hun ville ikke stoppe, kunne ikke la +arenaen være fri for dissidenter. Homofile og lesbiske mot surrogasi +trengte representasjon. Homopolitikere skulle ikke ukritisk få +reformulere det biologiske begrepsapparat. Og for hva? Et egoistisk +ønske om barn, alt på de voksnes premisser. Spørsmålene var for viktig. +Hun kunne ikke tillate seg selv å planlegge med tanke på hva gjorde +henne attråverdig i en lesbisk populasjon politisk korrekte hysterikere. +Den personlige integriteten krevde tydelig standpunkt i en debatt som +tok plass i avisene og der talspersoner kidnappet de homofile stemmene. +Moralfilosofisk hamret de løs på med sitater fra luften og måten det +ikke ble sagt. + +Mobbing ville hun alltid bekjempe. Siden bermen i skolegården rettet mot +henne i fandenivoldsk ondskap hatet hun mobbere og sverget til de frie +stemmer. Det var ingen vei utenom. + +“Hun ble sett. Dessverre.” + +Debatten på forum, også den hissige om surrogasi, stoppet i korte +perioder og deltakerne gikk sammen for å diskutere tommeltottregler og +den nye topplisten Trym testet. Han ville ha innspill på den ferske +funksjonaliteten. Statistikk avslørte det triste bildet. Enkelte trakk +til seg minustomler og det blotte nærvær, abstrakte begrep, hun trakk +til seg blikk uavhengig det skrevne. Kranglingen definerte profilen. + +Fab stirret, fulgte våken debatten, stilte spørsmål hver dag, men fulgte +den andre henne. Hun ba om å bli sett og det samme gjorde de andre. + +“Du har vært veldig aktiv i det siste?” + +Balletten rundt grøten var spenning i hele kroppen hun slapp løs på +forum. De nyeste profilene møtte vennlige gester og hun fikk ekstrapoeng +for nærværet, men bare hos Fab. Debatten mot surrogasi fjernet siste +rest godvilje. Pasjonert bølle, ivrig og engasjert, blottet for det +empatiske gen tok hun forumet for hva det utga seg for å være, arnested +for homofile og lesbiske kranglefanter, likesinnede uten hauger +følelseskald bagasje. Hun debatterte for å misjonere når sannheten var +alle pålogget hadde et ønske om å treffe en sjelevenn. Hun skilte seg +ikke fra de andre. + +Hun traff Fab i forumet. De snakket i telefonen og hun skulle møte +kvinnen bak enavnet. Ikke lik en deit, annerledes. Hun var forelsket. + +Det var en feilkobling, hvilket hun innså altfor sent. + +“Debatt.” + +Tenkte hun. Der gikk hun i fellen. + +Hun trodde altfor lenge forum først og fremst handlet om å debattere i +betydningen å hente opp argumenter og prøve ulike ståsted mot hverandre. +Sammenlignbart med avisenes debattsentraler. + +Ingen ville vite hva hun mente. + +Hun ønsket knapt nok å vite hva hun selv mente. De andre kvinnene på +forum tok en posisjon, og de ville heller ikke vite hva hun mente. +Hvilken kvinne var viktigere enn hva slags kvinne, og alle de som +dristet seg til meningsytringer besøkte hun. Profilene hun studerte ga +ingenting. Nysgjerrigheten vokste. Tiden logget på Gaysir forandret +henne. + +Krangler gjorde mindre vesen, for langt viktigere ble det å vise seg +fram. Skrive noe for å skrive noe. Hun leste og ble lest. Minustomlene +vitnet om engasjement. Hun kunne ikke unngå dem. Fab kastet seg inn et +par ganger, men sa aldri noe kontroversielt. Tommeltotter var også +deltakelse. + +“Vi bor her inne.” + +Sa Fab. + +“Ja.” + +Utover kveldene satt hun og telte minutter, timer og dager. + +Det var hyggelig at Fab plasserte eget standpunkt nære, opptil henne. +Hun drev spørsmålene, provoserte og satt på spisse etter forbildet. +Innimellom var det bare dem, og hun fortalte det meste, om jobben og +hobbyer, livet på overflaten tilgjengelig for enhver som søkte på +nettet. Livet foregikk foran tastaturet. Veien til Gaysir var for kort, +farlig kort. Følelsene tok over og arenaen åpnet for nye opplevelser. +Hun var ikke der for å debattere. Fab avslørte henne. Hun innså tiden +for gjemsel var over. Prisen for å delta i debatter var minustomler, og +det byttet virket helt greit. Tomlene var kvalitetsstempel for menige +medlemmer. De overflatiske ville ikke se henne, de måtte tvinges til å +forstå hun var en premie. + +Fab forsto. + +Aldersforskjellen stemplet. Var hun blitt en *cougar?* Hun mistenkte +ansvaret for å avslutte dialogen lå tyngre hos henne. Fab truet å møte +der hun var og bli med hjem. Redselen for å bli tatt av en ung kvinne i +slutten av tjueårene slapp ikke tak. + +Hver kveld snakket de i telefonen. Hvis Fab ble med hjem kom de til +leiligheten fylt med minner, skrot og møkk. Samboeren hang igjen i +bokser og innbilte hun i lukt. Tanken på andre i rommene deres var +motbydelig. Såpass udelikat hadde hun det i øyeblikket, et punkt i livet +der alt gikk på tverke. Hvis flørten trakk ut i tid ville hun rekke å +vaske og samle tankene. Eskene med saker flyttet hun til stuegulvet. Hun +rakk knapt å dytte tingene rundt, eget skrot skjøv hun ned i ymse +skuffer før lørdagen. Galskap trigget, hun følte kreftene som dro var +likt fordelt, og emosjonelle rundkast fungerte i samspill med digre +illusjoner. Når som helst kunne alt skli ut i sanden. + +De pratet seg i søvn, og hun sov godt. + +Hver morgen styrtet hun til Gaysir for å sjekke om Fab hadde lagt igjen +en beskjed i postkassen. Følelsen var alt kunne skje, og snart ville det +være sant. + +.. _section-4: + +5 += + +Morgenen hun våknet i sengen inntil Fab kom som en fullstendig +overraskelse. Kvinnen bak enavnet løy på nettet, og falt utenfor +regelsettet sirlig nedskrevet på lister sene nachspieltimer da hun var +yngre og dum. Trivielle fakta feil fra Fab om bosted og alder unnskyldte +ikke den største løgneren var henne som falt i fellen. Villig følte hun +dekadentens sødme. Kvinnen bak enavnet sto foran henne på gaten etter en +tilstelning. Hun hadde fortalt om nettverket og pekt til den åpne +nettsiden der det var fullt mulig å følge programmet for hver time. Hvem +som helst kunne lese hva som sto der. + +Hun sa ikke det var greit å komme, men visste det kunne skje. Visste hun +hva det ville bety? Hvor mye forsto hun var spørsmålet altfor lett å +besvare. + +Overraskelsen hun følte når de sto ovenfor hverandre på gaten blandet +seg i fryd. Lørdag kveld lå åpen. De snakket i telefonen tidligere på +dagen og aldri nevnt situasjonen foran dem. Uken hadde vært usannsynlig +hektisk. Formiddagen likeså. Hun belaget seg på å forlate vennene +tidlig, utslitt og ute av stand som hun var til å ta innover seg de +store endringene de siste månedene. Før hun forlot restauranten oppdaget +hun tekstmeldingene på mobiltelefonen. + +“Var det rart hvis de møtte hverandre uanmeldt på gaten utenfor?” + +Meldingen var tjueminutter gammel og ble fulgt av en unnskyldning der +Fab kviet seg for å entre lokalet, og sist en tekstmelding fire minutter +gammel som kort fortalte Fab hadde snudd og gikk tilbake hvor hun kom +fra. Hun grep mobiltelefonen resolutt, svarte lynraskt, et rop i håp +sjansen ikke var forspilt. Hun nølte aldri. Klokken var kvart over ti om +kvelden, og hun kunne trekke seg tilbake. Venninnene ble sittende inne i +restauranten. Fab gikk mot sentrum, mens hun skulle andre veien. Vilt +spanet hun etter kvinnen som passet bildet stivnet på hjernehinnen. Hun +ble stående på fortauet. Gaten var folketom. Nølende tittet hun, ante +det beste var å gå nedover, eller skulle hun gjøre som planlagt, gå +oppover. Veien hjem. + +“Jeg snur.” + +Beskjeden bekreftet situasjonen var reddet. Hun ventet. Fab var på vei. + +Hun så Fab. + +En silhuett i natten på den mørke gaten. Hun følte uro i tilfelle +venninnene som satt igjen i restauranten skulle stige ut og se dem. + +Fab kledde seg feminint, i skjørt, og hun tenkte det var feil å velge +skjørt og støvletter den morgenen. De var feminine begge to, matchet. +Ville Fab finne henne attraktiv? De høye hælene skjulte ikke +høydeforskjellen. + +Stresset forskjøv problemene, leiligheten i uorden, tankene gikk til +gulvet hun ikke rakk å vaske, bøsset, eskene oppetter veggen. Fettlaget +på badet var verst. Smartest ville det være å dirigere Fab til et sted å +prate, ta det rolig, rett og slett ikke å ta Fab med hjem. Hun kunne ha +sex i kveld hvis hun sjanset. Fornuft og forsiktige skritt ville hjelpe +hvis målet var å bygge en grunnmur. Hun kjøpte tid til å fikse +leiligheten. Fab var tøff, og hun erkjente de var to som ville til +Sagene, leve løftet i situasjonen. Det fikk briste eller bære. Fab kom +hele veien fra Lillestrøm på et sterkt spor og reiste lenger enn hun +ville reist. Øyeblikket var her, hun skalv nervøs, trygg på utfallet. +Straks Fab sto der klemte de, holdt fast og pustet. Nervøsitet, glede og +spenning. Hun geleidet dem til bussholdeplassen på Majorstuen. En kort +stund tenkte hun det ville være bedre å praie en taxi. Hun gikk bort fra +tanken for det ville være atypisk. + +“Hva du ser er hva du får.” + +“Hæ?” + +“Nei, ingenting.” + +Begge var nervøse. + +“Jeg må kysse deg, vi får ta en kyssetest på et tidspunkt. Det kan smake +forferdelig.” + +Sa hun åpenhjertig. + +“Jeg vet, men ikke ennå.” + +Hun hadde fortalt teorien om alle gode og dårlige seksuelle erfaringer +ble forhåndsvarslet gjennom kyss. + +De dro hjem til henne. Fab beordret lakenskifte straks de kom inn døren +og så den uoppredde dynen. Hun slo i dyne og puter, og Fab vandret rundt +i leiligheten og skapte en mening, registrerte rotet. Kikket i +kjøleskapet. Lent inn i fryseren fant hun gjesten på jakt etter noe å +spise. Hun dro fram knekkebrød og salami. Serverte et glass brus. De +trengte å kysse, til det var ferdiggjort var de fremmed for hverandre. + +Knekkebrødet spiste Fab raskt. Begge trippet rundt i stuen, stirret over +gulvet og småpratet om bøkene i hyllene, livet og situasjonen. Til slutt +kom kysset—kyssene. Fab var nydusjet, parfymelukten satt markant, hun +sleit med å smake den virkelige Fab. Kroppen var perfekt, slank med +yppige bryster. Høy nok til at hodene møttes. Leppene skalv, uten å +henge fast. De gikk i gang med å ha sex med iver og pågangsmot. Hun var +fornøyd og brydde seg ikke om å bli tilfredsstilt. Smaken var +tilstrekkelig for vellyst å flomme. Ingenting distraherte henne fra +oppgaven å lukte hver bit i den slanke kroppen. Fab kom for å få ønsker +oppfylt og dirigerte hvor hun ville ha fingrene, hvor mange, og vekslet +med å spre beina for økt effekt. Fab var sensasjonell og krevende. Hun +lot seg ikke affisere, lot mer enn gjerne den unge kvinnen lede. +Engasjementet i sexakten var nytt. Iver undertrykt i år, følelsene +vokste, det kjentes bra og beina spredd foran med tilhørende nakkelukt +var viktigst i øyeblikket. Hun oppnådde alt hun ville. + +Sent om lenge sovnet de før hun våknet rundt klokken åtte neste morgen +av gammel vane. Hun kom i skade for å vekke Fab. De kan umulig ha sovet +mer enn et par timer da hun igjen kysset brystene og la merke til små +detaljer tapt i iveren om natten. Arret på siden, et ganske grotesk +sådan skjemte den perfekte solariumbrune huden. Fab dirigerte hendene +bort og hun strøk resten av kroppen. Myk og gylden hud. Kvinnen fra +Lillestrøm var yngre og barberte skrittet. Hun hadde aldri vært med en +kvinne som fjernet håret nedentil. Første flørt hun hadde en roteromling +på tjattet var et enavn som skrøt på seg piercing på hårløse +kjønnslepper. Mange ganger tenkte hun hvor naiv hun var som trodde på +røverhistoriene. Hun tjattet seg inn i en skikkelig forelskelse før det +gikk opp for henne enavnet var falskt og bak fasaden satt en mann og +runket. En slibrig ekkel mann med lesbefetisj. Hun følte seg snytt for +en drømmekvinne og snudde ryggen til lesbeflørting på nettet. Ti år +senere lå hun inntil Fab, en roteromling i levende livet hun ikke husket +derfra, men som husket henne. Virtuell flørting egnet seg ikke for sånne +som henne, åpen og naiv, altfor lett revet med i emosjonelle +kasteballer. Det var årevis siden sist. Hun var eldre og visste mer, og +likevel virket alt kjent. Fab lå der og gjorde levende en drøm. +Hendelsen var ekte, de lå i sengen og en trekant hår deilig trimmet lik +en hageflekk pirret fantasien. Hun var stum, for barbert nedentil føltes +rart. Kanskje dette var generasjonsgapet? Kvinnen fra Lillestrøm hadde +sider og erfaringer hun var uten. + +“Jeg har aldri vært miljøverner før nå: Stopp nedhoggingen!” + +Sa hun keitet. + +Her var det altfor mange elementer hun ikke behersket. Hun visste ikke +om Fab forsto, om hun skjønte selv tompraten for å si ett eller annet +betydde ingenting. Hun fortalte om reglene for å håndtere livet på +sjekkemarkedet. Første regel var aldri oralsex førstegang hun hadde sex +med en person, mens de to andre reglene gikk på alder. Målgruppe både +opp og ned stoppet på fem år, og hvis det var vanskelig ville hun gjøre +unntak for de innenfor ti år. Fab var yngre. + +“Det er viktig og ikke å være fanatisk.” + +Reglene sto ikke skrevet i stein. + +Hun lå i sengen inntil en ekte person, illusjonene i nettsamfunnet var +borte. Alt gikk fort, for fort? Hun var ute av kontroll og ingenting +virket gjennomtenkt. + +Hun elsket fantasi som ble virkelighet. + +“Jeg har aldri angret noe jeg gjør impulsivt.” + +Dekadens i system. Første tegn var fraværet av regler, anger, forståelse +for hva som er riktig og vil fungere. Hun strøk brystene til Fab, +fasinert av et arr hun ikke kunne forklare. Ganske snart etter ett +uskyldig spørsmål fra Fab brøt hun alle regler. + +“Er det fortsatt første gangen?” + +Sa Fab. + +Morgenlyset endret fargen i gardinene. “Nei.” + +Midt på formiddagen sovnet hun og våknet først når Fab dyttet. Hun lovte +fersk brød og måtte til butikken på hjørnet for å kjøpe. Solskinnet +varmet, men lyset gjorde henne en smule beklemt. Leiligheten var +åpenbart skitten, verre enn hun ville innrømme. Hun kjøpte brød i +nabolagbutikken og tok med begge tabloidavisene. Dagens Næringsliv kom +på dørstokken. Tilbake fra butikken lå lørdagsbilaget urørt. Fab begynte +å klargjøre retretten, snakket om livet som lå på etterskudd slik det +alltid gjør. Kvelden ville hun få alene. De lå på sofaen med føttene mot +hverandre og leste helgemagasinene. + +Solskinnet gjennom vinduet avslørte alle lyter, og fra sofaen kunne Fab +se de skitne vinduene og eskene langs veggen. Hun lot perioden med +samboerens depresjoner og giddelause gå for langt. Slitasjen krevde +stopp, og hun gikk til streik. De maktet ikke følge opp den andres +grense. Kjærligheten døde. Resultatet var en dom fra gjesten hun ikke +planla. Hun maktet ikke rette måneder forsømmelse på de ukene Gaysir +skapte galskap og uforutsigbarhet i livet. Fab snurpet på nesen, sa +ingenting. Kvinnen brydde seg om utseende, vask og renslighet. Gjesten +var en pertentlig snelle, samvittighetsfull på renhold. Hun falt gjennom +på flere markører og skulle gjerne svart annerledes på flere spørsmål. + +“Eier eller leier du?” + +Sa Fab. + +Hun skulle gjerne tjent mer, eid hus på Røa, kjørt en snerten Mini +Cooper, fortalt hyggelige ting om familien. Svarene var ikke perfekte. +De snakket, først løst rundt grøten, deretter direkte. Fab var åpen og +klar, brutalt ærlig. + +“Det blir vel ingenting?” + +“Nei.” + +“Sannheten er at du er for gammel for meg.” + +“Ja.” + +Begge gråt, stille små tårer, nesten ubemerket trillet de ned kinnene +før hun fulgte Fab til bussen. + +“Hvis jeg var yngre ville jeg kjempet for oss.” + +Sa hun. + +Hun følte seg for gammel til å ønske seg Fab. Enavnet fikk reise uten å +avgi et eneste løfte. Bruddet med kjæresten var for ferskt til at +følelsene kunne sies å være av verdi. Hun mistenkte en indre ubalanse og +mente å vite følelsene var upålitelige. Alt skjedde fort—for fort. Dagen +i sengen fylte kroppen med styrke til neste fase, singeltilværelsen +etter ti år samboerskap. Hun kjente varmen fra kroppen kvelden før, nok +sex til å leve i måneder på overflatisk flørting. Humøret var det ingen +grunn til å klage over. Betingelsene virket rimelig, hun sverget alltid +til rasjonalitet i slike stunder, sterk og høyreist. Hun burde visst +bedre. + +Hun ringte bestevenninnen for å hekte seg på dem samme kveld. Rastløs +kunne hun ikke tenke seg å sitte inne. Else skulle på konsert på +utestedet Mir. + +“Perfekt.” + +Hun ville gjerne til Grünerløkka, gå på intimkonsert på Mir.” + +“Jeg kommer.” + +Hun var ikke sen å be. Snart gikk hun nedover langs Akerselva. Bydelen +med de mange restauranter, barer og gressplener for slaraffenlivet. +Frisk til mots, struttende av selvtillit, rett fra dusjen. Hun stoppet +for å tenke hvor merkelig det var å føle seksuell tilfredsstillelse i +hver fiber, selv om natten og morgenen i høyeste grad handlet om den +andre personen. Hendelsene dukket opp i bevisstheten stykkevis, kun +sanselige uttrykk sprakk innimellom solstrålene i det varme fjeset. +Solbriller reflekterte lyset, varmen grep rundt naken hud på armene, +legger og den åpne halsen. Hun kunne se mot solen, stoppe opp og kjenne +pirringen. Slik var dansen i livet, energiflyt, perfekt balansert fra +morgen til kveld. + +Hun følte seg bekymringsfri for første gang siden samlivsbruddet. + +Spaserturen til Grünerløkka tok normalt tjue minutter, og på slike +dager, solskinnsdager gikk hun raskere. Halvveis følte hun behovet for å +stoppe, sette seg på en benk og tenke, tillate seg å sige sakte. Hun +skulle gå videre nedover dalen da mobiltelefonen ringte. + +Hun følte energien og forsto Fab ble glad når hun tok røret i godt +humør. Gjensidig glede var takknemlig. Fab var hjemme i Lillestrøm og +ringte for å takke. Hun takket tilbake, fortalte hvor hun var på vei og +overrasket Fab som trodde hun satt hjemme og sturet. Hun likte å +overraske. Intuitivt forsto hun de siste dagene måtte by på mer, og det +skjedde raskere enn hun kunne ane. Kun dumme mennesker underkjente +nytelse de hadde følt sammen. Gavene livet kunne tilby Fab ville komme. +Ærlige svar ga ingen forventning, og hun undersolgte, men de skilte lag +og erfaringen satt perfekt. Hun var den Fab fikk, og mer. Overflater lar +seg justere, potensielt kunne hun eie mer, gjøre viktigere ting, leve +bedre. Grenser fantes ikke, og hun hadde en horisont til det uendelige. +Alt var mulig for de riktig motiverte, og hun var motivert og klar for +en ny fase i livet. + +Hun skulle skaffe bil, men fortalte ikke Fab det der og da. + +Bilen ville hun kjøre til Lillestrøm på tjuefem minutter. Livet gikk +lekende lett for de som levde, og det var ikke nødvendig å la to timer +på bussen drepe gjensidig glede. Mulighetene var uendelig. Alt de kunne +oppnå—sammen. + +Hun stoppet aldri i samtalen og delte det euforiske skyggeteateret. Hun +innbilte seg gleden skinte gjennom. Stemmeleie lå jevnt, hun trakk +pusten og følte fornuften balansere godt på knivsegget, innenfor hva +ansvarlige kvinner i førtiårene kan tillate seg. Ytre faktorer avslørte +ingen diskrepans mellom fornuft og oppførsel. + +“Jeg er glad du ringte.” (Jeg er gal etter deg.) + +Sa hun. + +De sa farvel en time tidligere etter en natt sammen. Det skulle være +slutt, men Fab ringte og endevendte alle planer. Hun var glad. + +“Det er greit at du ringte. Jeg hadde det fint.” (Når kan vi treffes +igjen?) + +“Jeg har denne innleveringsoppgaven.” (Jeg er ikke sikker på om vi burde +treffes.) + +Hun forsto. + +Fab ringte, det var viktigst. + +Venninnene ventet, intimkonsert på Mir var en spontan ide og hun angret +aldri på ting hun gjorde spontant. Løftet om en hyggelig kveld var der +til tross for at de dro hver for seg. + +“Vi snakkes.” (Jeg ringer i kveld.) + +“Ja.” (Greit.) + +Var svaret. Solen kunne knapt varme bedre, skinne sterkere, fylle henne +med mer energi. Fab fenget. Hun var avhengig, forelsket og fullstendig +gal. Gleden over å høre stemmen i andre enden løftet situasjonen høyere +enn hun noensinne kunne forestille seg. + +“Jeg er glad du ringte. Virkelig.” (Jeg ringer straks konserten er +over.) + +De la på røret og hun fortet seg til venner som holdt av en plass til +henne på bordene langs veggen på Mir. Hun betalte femti kroner i *cover +charge* og kjøpte før hun gikk derfra en musikk-CD med kveldens band. +Hun drakk tre øl og følte seg en smule fjollete. Bandet var dyktig, Fab +ville likt musikken. Hun pakket inn bandets album og ville gi det i +bursdagspresang. Fødselsdagen til Fab var om noen uker, hun fylte +tjueniår og det ville være en bra dag. + +.. _section-5: + +6 += + +Status var nærvær, en identitet der hun sees av flere enn sine nærmeste. +Hun skapte en identitet og brukte et par kriger på forum for å heve +stemmen til å etablere status. + +Dagene fløt mellom debattene. Tråden om pedofili startet forsiktig før +flere hundre forargede stemmer hoppet på den enslige selverklærte +pedofile. Mobben kunne herje, hun ville ikke beskytte mannen som sverget +han var ikke-praktiserende og trygg i barnehagen der han jobbet. Trym +hadde et svare strev å sensurere personangrepene før redaksjonen +erkjente debatt om pedofili er bra, ikke var en debatt. De stengte +tråden, og ingen bekymringsmelding ble sendt til politiet. Tre dager +hadde flere skrevet innlegg i den ene saken enn alle de andre trådene +ville samle tilsammen det året. Hatske, voldsomme og tidvis såre innlegg +fra indignerte forumshorer og offer for voksne kriminelle. + +Hun styrte unna, kunne ikke og ville ikke toppe personlige vitnemål, +eller holde inne forakten mot stemmene forståsegpåeres med altfor +tolerant holdning til relasjoner der aldersforskjellen var syk selv om +den kriminelle lavalder holdt. + +Homomiljøet ga hun korreks i de trådene der subtil og saklig kritikk +gjorde en forskjell. + +Erkjennelse, det endelige bevis på respekt fikk hun fra Groggy. Han +sendte en invitasjon i en debatt bygd på samme lest som mange av de +andre, og enavnet hennes dukket opp på listen over hvem han ville se til +bords. Invitasjonen til forumsmiddag var et tegn stemmen satte spor. De +femtiår gamle Oslohomsen ville treffe henne. Han holdt datoer åpen, +klokkeslett og andre praktikaliteter. Forespørselen på forum fulgte han +deretter opp med en personlig melding i postkassen. Groggy simpelthen +spurte om middagsselskap var noe hun ville komme til og hvis det var et +tidspunkt som passet best? + +Hun ga raskt svar, og ble overraskende oppløftet av invitasjonen. +Utfordringen ville være å samle de andre fra både Oslo og Vestlandet. +Han tok ansvaret, og hun stilte i ånden. Middagen skulle ikke stå på +henne, men hun visste innerst inne det var et tomt løfte. Samling av +forumshorene til middagsselskap var et forsøk som måtte havarere. + +Topplisten pluss- og minustomler listet forumshorene etter et +poengsystem der aktive og populære profiler hang høyt. Hun lå innenfor +de femti mest aktive, men fraværet i debatten om pedofili gjorde utslag. +Hun lå skjermet på en anonym plass langt nede. Topplisten vekket +debattforum. Stemningen var amper og engasjementet rundt topplisten +skulle føre til mer heftig krangling. Ronda tronet på topp. + +Ubehaget lå kaldt nedover ryggen. Tilværelsen på forum ble samlet i et +oppsett, og bare nærvær på listen skapte uro. Blant de femti sto hun +listet på en beskjeden plass, og likevel høyere enn hun ville være. Alle +stirret på Ronda, og enkelte var overrasket han sto øverst. Enkelte kan +tenkes var misunnelig. Groggy stilte i klagehjørnet. + +“Ronda er grinebitt.” + +Forklaringen på hvorfor lærhomsen fra Jørpeland trakk det lengste strået +og sto øverst på en liste over de med sterkest nærvær på forum var mange +og fantasifulle. Antall innlegg holdt ikke i den sammensatte logaritmen +Trym brukte. Antall tomler, enten de var negative eller positive ga +utslag. Tomler spredd jevnt, slik de gjorde på innleggene til Ronda +avgjorde. Han fikk tyn for plassen på topplisten. Ronda tilhørte +gjestelisten til forumsmiddag, han ble invitert av tilhengere og +fiender, men i nabotråden gikk forumshorene til angrep. + +Hun hadde vært stolt da Groggy dro fram henne. Langt nede på topplisten +hang hun til tross for mange fler innlegg enn flere enavn over. Hun var +en av fire profiler på listen der tomlene gikk i minus. Hvert eneste +innlegg skrevet farget debatten, og hun var stolt over brodd i de fleste +innleggene, kranglefanteri egnet til å vekke aversjoner og ettertanke. +Hun mente selv argumentene lå innenfor det konstruktive, saklig og fra +et ståsted, hun drev ikke og tullet. Profilene på Gaysir skilte ikke +veldig fra det virkelige jeg. + +Hun klarte ikke helt å ta Groggy alvorlig når han sendte invitasjon til +middag hjemme hos seg. Debatten rundt surrogasi skapte reaksjoner, og +det var stemmen han inviterte. Kranglevoren ble hun lagt merke til, og +sannheten var hun elsket happenings. Ting fylte livet og gjorde det +verdt å leve. Forumstreff representerte noe annerledes. Invitasjonen var +hyggelig, mens topplisten skapte en ømfintlig kvalme. Hun balanserte i +et ukjent landskap.. + +Andre tenkte på annet enn middag. + +“Topplisten er tullball.” + +Sa Ronda. + +Han likte ikke oppmerksomheten plasseringen på toppen av topplisten ga +ham. Hun var enig, uten at hun uttrykte det like sterkt i forumets åpne +rom. Produktutvikling på Gaysir tilhørte kategorien saker hun ikke ville +kaste verdifull indignasjon mot. Ryggraden dirret i stunder hun tillot +harmen å herje, og idiotisk funksjonalitet på nettsidene kvalifiserte +knapt et hevet øyenbryn. + +“De burde i det minste la debattantene reservere seg fra å bli listet.” + +Sa hun, og det var alt. + +Langt fra alle på forum syntes det var en ære å stå på topplisten. +Enkelte mente rent av en plass blant de øverste hadde aroma av skam. +Ronda var der, han stilte laglig til hugg, uttrykte seg uavhengig og +standhaftig. Han debatterte i det vide og brede, spredde tynt over flere +tema. Oppsummert skurret nærværet på topplisten. Han følte ubehag og +kviet seg for å beskue resultatet. Han ville helst behandle hver debatt +isolert, ikke leve i en diger gapestokk bygget på mystiske formler tatt +fra forumets mange tråder. + +Protester falt på stengrunn. Opprøret møtte kjølig forståelse fra +redaksjonen. Trym forsvarte aktivt konstruksjonen og fikk mange med +blant forumshorene. Hun var ikke en av dem, og et forsøk på saklig +kritikk ble forbigått i stillhet. Hun ymtet om at det var forskjell å +representere ett standpunkt, innlegg og tråd—fra å bli knyttet til alt i +et jafs. Helheten reduserte totalen, og det argumentet falt i fisk. +Hovedpersonen i sentrum var Ronda, lederfiguren for de aktive likte ikke +topplisten og mobben snudde innover. Misnøye festet seg til forum. +Krangelen om topplisten ridde alle trådene, og Ronda ble fotfulgt. +Topplistens fornuft og ufornuft veltet bølger aversjoner i retning +skeptikerne. Hun gjorde mer. Ronda trengte støtte når tilhengere +mobiliserte. Forum luktet blod. Gribber sniffet og hakket når +toppdebattanten sa klart og tydelig fra hva han mente. Han ville ikke +stå på listen. Onde toner dempet stemningen på alt, en kilevink i tråden +for hvem det var verdt å invitere til forumsmiddag følte hun var +spesielt ondsinnet. + +“Ronda vil jeg ikke ha til middag. Han er en fordømt stinker.” + +Sa Kjøttstykket. + +Aggresjonen oste misunnelse. + +Stemningen snudde fra trivelig meningsutveksling til regelrett kriging. +Følt intensitet gjorde aktørene frosset, ute av stand til å forstå hva +som skjedde. Hun var i villrede, forsto simpelthen ikke hvorfor +topplisten hadde blitt hennes kamp. + +Ronda sto i skuddlinjen. Groggy vasset i det trauste midtpartiet der +ingen fikk grep på hva han mente. Hun kjente dem fra gamle krangler, og +aldri før hadde hun sett kjempen fra Stavanger vise sårene. Ronda skrev +et ord i status og byttet profilbilde som sto til *deprimert*. Tråden +synes å skille mellom de mobbede og de som mobber; hun delte dem i +gruppene. Mobberne følte trygghet, de latet som om sammenstillingen på +topplisten der de tronet like under toppen var en god ting. De følte seg +trygge, ikke truet av en uforklarlig matematisk formel. Flest besøk, +aktiv deltakelse og tomler i begge retninger. Oppsummert fanget tråden +en totalitet og flertallet var såre fornøyd med tingenes tilstand slik +Trym skisserte løsningen. + +Flest minustomler av dem alle hadde den gale tilbakeskrittpartimannen +med et enavn fra det norske kulinariske kjøkken. Trøndersodd startet +flest tråder, skrev endeløse innlegg og mottok definitivt flest +mishagsytringer. Han kunne skilte med tre ganger flere minustomler enn +plusstomler på topplisten. Ronda klaget over egen ulykke, mens rasisten +fra Trøndelag enset ikke kritikk når statistikk hang meningene hans +høyt. Motstand lå innebygget i forum, og surmaget personangrep på +ekstreme standpunkt var kanskje og forventet. Hun var en av de fire på +topplisten som skiltet med et minus på tommelregnskapet, en synlig +skamplett hun håpte skulle skli umerket. Hun visste nettominus på tolv +tommeltotter ikke kunne sammenlignes med de sekshundreognoe +nettominustomlene til Trøndersodd. De var imidlertid tilstrekkelig til å +vise profilen skjulte en kverulant, kranglefant og konfliktsøker. Hun +var en del av krigene, deltok i harde slag og lot sårene gro. Topplisten +vekket smerte. Hun brydde seg mindre hvis ikke det var for Ronda på +toppen som sto midt i ilden når skuddene ilte. Han hadde flere +plusstomler og synes å tilhøre det politisk akseptable på forumet. +Likevel smertet oppmerksomheten, og når tema ble han synes det som om +vennene var borte. Kjøttstykket og flere pekte på mannen fra Jørpeland, +misunnelige vridde kniven. + +“Jeg vet sannelig ikke jeg. Min erfaring tilsier Ronda er reflektert og +hard motstander, alltid saklig og intelligent.” + +Sa hun. + +Kjøttstykket skulle ikke slippe unna overfallet. Hun hatet mobbere. +Taushet fra kjempen var øredøvende. Hun måtte trå til for en mann på +enognittiseksmeter. Hennes lodd i livet var å se urett, andre side av +samme mynt og flagge uenighet der en kvalmende symmetri kvelte de gode +samtaler. Hun skrev forsvaret og mente hvert eneste ord. Ronda fortjente +respekt—hennes og andres. Han visste i det minste når en tråd var +utflankert og når det var mer retorikk å melke fra flammen de kalte +uenighet. Ronda forsto hva hun begynte å ane, forumet var tiurleik i +avansert format. De struttet med fjær og viste farger for det homofile +samfunnet. + +Topplisten ødela spillet. + +De kalte det meningsutveksling, debatt. Illusjonen at trådene var egnet +til overtalelse, misjonering og søk i argumenter falt gjennom på +topplisten. Her skulle argumenter gjelde, og først deretter kunne de +kalle hverandre navn og stemple vilt. Forum trakk profiler ned ved bruk +av minustomler straks debattene nådde klimaks. + +Intelligens, refleksjoner og retorikk var sjelden bedre enn bildet i +profilen. + +“Pen jente.” + +Hun tenkte tanken titt og ofte. + +Hva sto skrevet, hvilken mening og hva slags tråder valgte hun. I løpet +av tre uker etablerte hun en stemme og plasserte fjeset på nok debatter +til å være forumsveteran. Hun satt ved middagsbordet—visstnok en +virtuell middag, tenkt for dem som brydde som om sånt. Invitasjonen +uttrykte respekt. Groggy tippet hatten for henne, hun takket for +omtanken. Han framsto i de fleste tråder som en forenklet debattant og +likevel var hun takknemlig. + +“En saktmodig type og mye politisk korrekthet under huden.” + +Sa hun om Groggy. Ronda nikket. + +Hvis hun hadde vært psykolog og skulle skrive en innstilling var det hva +hun ville skrive i rapporten. + +“Hvis du ikke har noe bra å si, la være!” + +Mors råd klinget. Groggy gjorde mye fint og hun satt og dømte han. +Uforskyldt satte han dem i forlegenhet. Alt handlet om å være et bedre +menneske og hun gikk inn og ut i debatter om alt og ingenting. Filter +ble revet bort og forumsdeltakere blottet for empati ble ulver i flokk. + +“Ronda fortjener honnør. Han er en engasjert debattant.” + +Ros, heller enn ris. Hun var på riktig side, både for Ronda og +standpunktet mot topplisten. Funksjonalitet og statistiske formler ville +drepe debatt framfor å skape. Argumentet var solid. + +“Skamlisten, kaller noen nyvinningen.” + +“Nettopp.” + +Hun følte faenskapen. Ronda og fler sa fra, selv om førstnevnte etter +lyskesparket fra Kjøttstykket lyste i sitt fravær. Tomheten talte volum. +Hun skrev støtteerklæringen for å sette en standard, strek for hva som +burde være tillatt. + +“Takk for støtten. Jeg vet ikke hvorfor han sa hva han gjorde.” + +Sa Ronda. + +Meldingen i postkassen vitnet om at hun oppfattet situasjonen riktig. +Han led. Skadeskutt satt kjempen og leste kranglingen foran dem. Han var +deprimert og hadde det vondt. Sårene tok Ronda inn i hiet, og meldingen +hun fikk var en privat melding, åpen og lukket, takk for at hun +forsvarte ham når troppene fra topplisten grep ordet og nektet å gi +slipp. Sjokkskadet strakk han hånden, et villskudd lette etter sympati +hos den eneste fremmede i tråden som valgte forsvarslinjen. De sto +samlet mot rukla. Hun roste ham, tenkte støtten kunne trøste. Ronda var +trist tog status lå åpent. Hun tvilte aldri. Personangrepene på forum +kunne bli altfor meget, spesielt når mobben samlet gikk til angrep. + +“Hold deg oppe! Kjøttstykket og de andre er misunnelige.” + +Ronda ville trekke pluggen på datamaskinen, og hun manet til kamp. Hun +forsto ham godt. Støtteerklæringen hun ga var noe folk gjorde, de egget +og bortforklarte, skapte et trygt rom der han slikket sårene og gikk +videre. Hun tenkte aldri det ville være riktig å gi det hele og agiterte +heller for aktiv kamp. Empati var sjelden vare på forum, og hun ville gi +det lille nikket for å forlenge krigen. Han sultet etter å bli sett, +sugde opp analysene hennes, de vennlige ordene og støtten. De utvekslet +meldinger resten av dagen. Forum kranglet om topplistens eksistens. +Mange mente topplisten, men flere hyllet nyvinningen en lørdag hun lekte +psykolog for en deprimert kjempe. + +“Topplisten river bort forumets siste egenart.” + +Sa hun. “Internett for dumminger.” + +“Kvalmende enighet.” + +“Ja.” + +Han sto rak på forum dager og netter. Han var en soldat og kunne gå +søvnløs i flere døgn, og han var endelig klar til å legge tastaturet til +side. + +“Jeg trekker meg.” + +Hun følte smerte og følte med ham. Timer senere slettet Ronda profilen. +Samtalene deres lindret smerten, men fjernet den ikke. Hun snakket ham +gjennom abstinensene og ble kjent med reserveprofilen der han hang +skjult, enavnet til en lærer fra Hordaland. Hun håpet samtalene lindret +tapsfølelsen, savnet. Begge visste tilværelsen utenfor forum var +vanskelig i starten. Han led av en alvorlig depresjon. + +Hun ville ikke lide et sekund og var ikke klar til å forlate debattene. +Gi opp! Debattene trådde ikke nære nok, oppildnet av energi kunne hun gå +flere runder. Enavnet listet lenge på topplisten. Hun var mindre synlig +i den gemene hop. Minustomler hadde ingen effekt. Tvert imot, de var et +kvalitetsstempel og indikerte hun gjorde noe riktig i en verden der +unison enighet kvalte mangfoldet. Noen må banne i kirken. Fjorten år +gammel visste hun den personen kunne være henne. Hun var sterk, sto rak +og tenkte selvstendig. Mange sviktet, sleit seg halvt i hjel for å viske +sannheter når alle sto imot. Hun skrek for full hals løgnene, trodde +kraft utgjorde en forskjell og var stolt. Hun kalte seg kommunist i +tenårene og forsvarte invasjonen i Afghanistan. + +“Hvis USA får lov til å være imperialistiske kunne Sovjetunionen gjøre +det samme.” + +Begredelige minner mange år senere. Idealistisk ungdomssynd, tankegods +hun angret bittert. Minnet ville gjort de fleste fornuftige mennesker +flau hvis de orket å reflektere. Kreftene til å protestere der alle var +enig fant hun dypt begravd i selvet, og sikkerheten slapp aldri taket. +Hun skilte seg fra flertallet og var glad over en indre styrke. Hvis det +var mulig å isolere og fokusere viljestyrke i en retning ville hun rekke +langt. + +“Synd, jeg håper du kommer tilbake. Forum taper hvis du blir borte.” + +Hun mente alt. Ordene fløt naturlig. + +De utvekslet meldinger resten av helgen, og fant tonen, respekt for +medmenneske. Hvis anledningen kom skulle hun snakke med Ronda på +forumsmiddagen. Han virket sterk og sår, en herlig kombinasjon, symbiose +i digre følelsesklumper på skrullesiden vekket ønske om å beskytte. +Spinnesiden var adskillig tøffere enn mannen oppunder to meter. Kvinnene +møtte forum og avviste følelser, stilte spørsmål i dyp skepsis og +kompromissløs nektet de medsøstre å se gapestokkens uheldige sider—ei +heller, erkjenne allmenn skue var implikasjonen. Ronda var en barsking, +noe eldre, en homsegutt som levde og intuitivt forsto mye. Hun ville ha +flere debattanter som ham på forum. + +Han takket for de fine ordene der hun kalte ham reflektert. Ronda var +uforberedt de hatske angrepene og satt såret på en sofa i Randaberg. Han +var avvæpnet av misunnelige angrep på topplistetoppen. Deprimert alene +foran datamaskinen i en leilighet som ga nok luft i lungene til den +nødvendige pust. Han strakk seg etter henne—en vilt fremmed, knapt døpt +i forumets kultur for mishagsytringer. Komplimenter gjorde skulderen +hennes til en havn for den digre bamsemannen som lente hode over og +gråt. Hele lørdag satt hun og vekslet meldinger der de andre debatterte +topplisten. Forsvarere av nyskapningen lovpriste makkverket og fikk +gjøre det uimotsagt. Opposisjonen faset bort, og hun stilte seg på +sidelinjen med Ronda og vurderte de spinkle stemmene i skepsis. Slaget +var tapt. + +“Trym har bestemt seg.” + +Ronda sa det og hun tenkte det umulig kunne være slik + +“Hvorfor ha en debatt da?” + +“Jeg vet ikke.” + +Sa han, men de visste. Sjefsutvikleren på Gaysir ville sole seg i et +slør han kalte brukerstyring, en illusjon han var der for dem—brukere, +de interesserte i nye og forbedrede funksjoner. Timer foran datamaskinen +for å utvikle nyvinningen skulle skape entusiasme i tillegg til å +rettferdiggjøre innsatsen. + +“Du vet, Trym er et skritt fra fullverdig aspergersyndrom.” + +Hun visste ikke, kjente ikke Trym. + +Fornuftige mennesker måtte se topplisten i alle former, slik den ble +presentert snevret inn kranglerommet. De politisk korrekte ville rase +opp på topplisten med plusstomler i overtall, og de med forventning om +minustomler ville nøye vurdere om meningsytringer var verdt gapestokken. +Hvis det ble viktig å toppe listen ville debatter vokse fram med hensikt +ene og alene å løfte trådstarter i ovasjoner med plusstomler. Kjente +slagere, tema der antipatier slo jevnt i miljøet ville komme tilbake, +Israel var slemme, melodifestivalen favoritt ble snytt, surrogatbarn til +homofile menn og muslimer må ta aktiv avstand fra dødsstraff for +homofili. Temaene var kjedelige, godt etablert på forum og klare for +gjenbruk i det uendelige. + +Politisk forflating av forum, og debattens beskyttelse var hennes +anliggende. Indignert skjøv hun bort tanker å forlate forum i +solidaritet med Ronda. Mobbekulturen der alle kastet seg over svakheter +lå lik en stein i skoen. Hun skrev en virvelvind av innlegg mot +topplisten og skilte seg fra de profilerte på forum som ikke var enige. +Hun mente topplisten var ond og sa klart og tydelig et rungende ja til +debatt. Meningsutfoldelse om topplisten skulle ikke bli en gjenganger, +men uten henne, for hun sluttet å skrive innlegg like etter at den gikk +offisielt gikk på luften. Boikott i solidaritet med Ronda. Hun leste +forum, fulgte innleggene og registrerte flere gjorde som henne, tenkte +to ganger før de skrev noe som helst. + +Statistikk må ha talt, for det var færre, mindre styr på forum etter +kranglefantene sa farvel. Topplistedebatten var en gjenganger og de +gjenværende begynte å snu seg mot hverandre, lukte på moderatorene og +klage. + +Hun skrev et hva-sa-jeg-innlegg i rusen av at flere i ettertid erkjente +topplisten dempende effekt på meningsutveksling. Aggresjon over å ha +mistet lekeplassen lå latent for hun skrev et innlegg hun kom til å +angre, et personlig og målrettet angrep på sjefsmoderator Trym. Han var +fienden, og bare en måned etter dette innlegget ville hun være slettet +fra forum minutter etter å ha gjentatt synspunktet. + +“Jeg synes ikke Trym er spesielt reflektert. Han blander rollen og +inviterer til liksomdebatter der utfallet er gitt. + +Sa hun og tenkte på debatten om pedofili er bra. Utfallet kom på tampen +av en lang diskusjon, oste hatsk og markerte slutten på nok en tråd. Hun +fikk en tekstmelding fra Pikkihagen bare minutter etter å ha postet +angrepet på sjefsmoderatoren på forum. + +“Vær forsiktig.” + +Hun stusset på ordvalget fra sin gamle studiekamerat. Han tok sjelden +den alvorlige tonen. De skrullet, det var hva de gjorde. Han fortalte +noe hun ikke visste; redaksjonen blandet kortene hele tiden, de slettet +identiteter etter eget hode. + +“Trym er den verste.” + +Sa Pikkihagen. + +“En kamerat fikk enavnet og to falske profiler slettet fordi han klaget +til redaksjonen da en i staben inviterte til deit og ikke ville +akseptere nei.” + +Hun hadde vondt for å tro ham. + +“Pass deg!” + +Sensurert fra Gaysir fordi han nektet å gå på deit. Hun trodde knapt hva +han fortalte. Samtidig var det ingen grunn til å mistro vennen. De +kjente hverandre siden lenge, og det var få i miljøet han ikke kjente. +Debatten ble stille etter innlegget, og det var like greit. Forumshorene +var lei topplistedebatten, flere hadde trukket seg fra forum og hang på +hovedtavlen i lediggang. Historier om seksuell sjikane, klager og en +hevngjerrig stab som valgte å kaste vennen til Pikkihagen fra nettstedet +var vill. + +Tråden på forum stilnet. Hun var fornøyd med å samle erfaringer i +personlige tekstmeldinger. Angrepet på forum var ektefølt og hun gikk +hardt på Trym. Han fikk alle frustrasjoner. En indignert sans for +rettferdighet hun følte på vegne av vennen Ronda var dråpen. Sannheten +var at hun savnet debattene. Trym måtte unngjelde. + +.. _section-6: + +7 += + +Ukene blandet i overstadig lykkefølelse og sorg var i ferd med å treffe +kroppen. Hver ledige stund på nettet logget hun for å sjekke om det var +meldinger fra Fab. Betatt. Gjett om hun var betatt. + +Dagen etter overnattingen våknet hun og ville ingenting annet enn å +ringe. Det var tidlig formiddag, Fab la seg alltid sent, og sov lenger +enn hun var vant til. Hun var lykkelig når Fab tok telefonen, hun hørte +stemmen, samtalen var knapp og de sa lite. Hun følte det gikk bra. Gode +samtaler er de som foregår utenfor hode. Hun enset ikke det meningsløse +innhold. Lykken lyste i alle rom. + +For en herlig flukt fra virkeligheten. + +Før hun sovnet om kveldene snakket de igjen. Innleveringspresset lå +strengt over dem begge. Sannsynligheten for at de ville treffe hverandre +de første ukene ble mindre. + +Hun vasket alt hun kunne, ryddet gulvet og kostet bøss på kjøkkenet. Fab +skulle slippe å se leiligheten like møkkete som sist. Hun bortforklarte +uhellet, men innså full uvitenhet aldri ville være troverdig. Samboeren +forlot ræl i leiligheten, og det tok dager før hun rakk å samle tingene. +Hun sorterte og ryddet, kastet og samlet i esker hva som skulle kjøres +bort. Leiligheten var i urede, rent av ugjestmild. Rommene var skitne. +Hun hadde vist leiligheten på sitt verste. Redselen for at besøket ikke +ville gjentas vokste. Fikk hun svar på meldinger var beskjedene korte, +de kom sjeldnere. Hun følte usikkerhet. Flere dimensjoner entret livet, +problemer kom i veien for reprise. Svarte Fab på meldinger var de korte. +Kvinnen fra Lillestrøm tvilte. En dimensjon usikkerhet entret livet, +problemer som sto i veien for å gjenta hva hun husket var fantastisk +sex. De måtte vente, holde relasjonen på telefonen. Hun følte +frustrasjonen nappet hver gang Fab utsatte gjensynet. Ingen sa det var +slutt, slik begge hadde vært enige første dag. Fab ga verken beskjed om +det ene eller andre. Hun klamret til håpet om gjensyn, og den siste +patetiske handling var møysommelig å pakke inn albumet hun anskaffet +under intimkonserten på Mir. Bursdagspresangen ville hun overrekke +førstkommende lørdag. Mot hva hun lovet leste hun nettdiktet i Dagbladet +de skulle holde privat. Hun leste bemerkningene fra redaksjonen om at +forfatteren av det ubehjelpelige kjærlighetsdiktet ville ha diktet +slettet fra nettavisens poesihjørne. Forfatteren ville ikke være bekjent +diktet, påsto det var skrevet av en annen, en svindler, identitetstjuv. +Redaksjonen valgte å ignorere bønnen, lot diktet være for å sikre de +historiske loggene. Hun leste uttrykket Fab ønsket å glemme, de lyriske +linjene poppet opp først på googlesøket. Kontaktene hennes i avisen +kunne gjøre forskjell. Hun hadde skrevet til en venn i Dagbladets +IT-avdeling. Hun ville frigjøre Fab, hjelpe og fjerne det digitale +sporet fra en skjelmsk ungdomstid og vennen var i posisjon til å gjøre +grovarbeidet. Han var villig, men ville ha aksept fra redaktøren først. +Sporet måtte bort fra googlesøket og slettes fra redaksjonens +datatjener. Frihet fra et digitalt overgrep ville være den personlige +gaven. Hun skulle få slettet ti års magesår. Hun tenkte på kvinnen i +Lillestrøm, hva hun måtte gjøre for å rekke det hele til den store +dagen. Hun frustrerte over fraværet. Stumme telefoner, færre +tekstmeldinger og ingen besøk på profilsiden i Gaysir. Tvilen vokste. + +Minnene sklei over til å bli nettopp det, distanserte inntrykk fra noe +som hadde skjedd. + +Dagen før bursdagen fikk hun beskjed fra Fab om at de ikke lenger ville +sees. Daglig besøk på profilsiden, intensiteten i nærværet frastøtte. +Kontakten måtte stoppe. Toneleiet overrasket. Hun kjeftet tilbake og +spilte indignert etter prinsippet angrep var beste forsvar. Samtalen som +fulgte var vond. To voksne mennesker ble enig om at det var ingen +framtid for dem, akkurat som de hadde gjort første dagen på sofaen. + +“Herregud, jeg har hatt sextreff på Gaysir.” + +Sa hun. + +Fab ble stum. Tenkte på deres ene gang. + +“Nei, det var mer enn det.” + +Sextreff hadde vært et mulig utfall. Hun visste ikke hvorfor +erkjennelsen var vanskelig. Hun sto på gaten utenfor restauranten og der +bestemte de seg for å ta bussen til Sagene. Hun ville aldri innrømme +annet enn at hun var åpen, tilgjengelig og spent. Telefonen lurte henne, +iveren tok overhånd, tankene om hva og hvordan gjenta kvelden sammen. +Ukene hun sto i stampe og konspirerte med en IT teknikker om å frigjøre +venninnen som hadde en dårlig erfaring på nettet. Han måtte klarere med +redaktøren, og gaven ville være et faktum. Hun visste ikke hva +redaktøren ville si, kunne ikke fortelle om gaven. Det ville ikke gjøre +en forskjell. + +Musikkalbumett sto i bokhyllen, innpakket og klistret på en lapp der hun +i sirlig håndskrift skrev navnet til bursdagsbarnet. Det var ingen vits +å tvære mer på saken. Hun sluttet å gå inn på profilen til Fab, turte +ikke, redd for at hun skulle bli blokkert. Dagen for nådestøtet vandret +hun alene i den rene leiligheten, tidlig om morgenen og hun var lys +våken. Stemmen til Fab stoppet tankene som svirret, roet musklene på +høygir, og hun innså det var for sent. Begge gråt. Fab forsøkte å være +den kalde og kyniske, noen ingen av dem var bygd for kulde. Hun gråt +fordi det hadde gått akkurat slik hun visste det ville gå. + +Månedene som hadde vært traff kroppen hardere enn hun ville erkjenne. +Hele eksistensen lå på skuldrene og de siste ukene følte hun ryggen +luske lavere enn vanlig. Hun unnskyldte seg til Ingebjørg som hadde +sendt en venneinvitasjon til profilen, den lå og ventet i meldingsboksen +ubesvart. Krangler på forum og hele historien der Fab vekket ukjente +perspektiv, hun ante tilværelsen i kyberlandsskapet var farligere enn +hun var villig til å tro i starten. + +Hun sendte en melding til Ingebjørg og forklarte hvorfor det aldri var +aktuelt å akseptere invitasjoner på Gaysir. + +“Ambivalent.” + +Sa hun. + +Følelser rundt hele tilværelsen på nettstedet lot seg beskrive i ett +ord. Sannheten var tilværelsen på Gaysir vekket følelseslivet og sendte +stemningen opp og ned like raskt som det kom nye profiler på +hovedtavlen. Veien til en ny identitet var kort. Ingebjørg behøvde ingen +lang utledning. Hun trengte å bortforklare hvorfor de ikke kunne være +venner. Forklaringen hun hadde til venninnen var enkel og vanskelig på +samme tid. Hun ville stå fritt til å slette profilen på kort tid, og +bønnfalt om forståelse for det.. + +“Selvsagt, det er opp til deg. Hvis du absolutt vil kan jeg akseptere +invitasjonen.” + +Sa hun. + +Trangen til å slette og opprette profiler, rastløs flytte for en stakke +stund usynlighet før hun igjen kan gjenoppstå i ny giv. Venninnen gikk +aldri til hovedtavlen mer enn tre ganger i uken. Pålogget tre ganger var +i knappeste laget for henne på en dag. + +“Vi er venner i det virkelige livet. Jeg vil bare ikke ha noen hinder +hvis det blir nødvendig å slette profilen.” + +Ingebjørg forsto ikke hva hun pratet om, sa ingenting, respekterte +valget og krevde ikke å bli gjenkjent. Hun ville spandere en øl neste +gang de traff hverandre på So. Sletting av profilen virket sannsynlig +hver dag, følelsene satt dårlig siden Fab sa det var slutt. Den første +hun rettet blikket mot på hovedtavlen var enavnet fra Lillestrøm. Hvis +hun ikke kunne se kvinnen søkte hun profilen og fikk klokkeslettet for +sist Fab var pålogget. Hvis andre visste hvor gal hun hadde blitt ville +Ingebjørg ikke ønsket vennskapet. + +Siste måneds surfing innom profilen detroniserte sjanser for gjensyn. +Bruddet føltes hardt. Hun leste dagboken straks det kom poster, studerte +bildene i galleriet. Sladreloggen i venstre meny på profilen avslørte +hvem som besøkte, og hun ble sett snoke i fortiden. + +Straks hun logget inn forlot Fab hovedtavlen. Hun forsto besøk på +nettsiden brøt en skjult kode, men hun strevde med å få tak på reglene. +Løsningen for å lære spillereglene var å innføre sanksjoner. Hvis hun +brøt reglen og gikk på profilen til Fab utviste hun en selvpålagt straff +og utelukket fra å delta på Gaysir ett døgn. Systemet fungerte ganske +greit. Siste måned krøp opp til fire blackoutdøgn. Frivillig boikott av +nettstedet på grunn av regler hun satte var vanskelig å etterleve. Det +gikk på et vis, mye fordi hun skaffet seg en falsk identitet til å gjøre +grovarbeidet. + +Falske enavn kunne surfe og var lett å opprette. Kravet for å registrere +profiler var en epostadresse. Hun valgte fortrinnsvis mannlige alias, +eldre menn med fleksibel preferanse. Enavn måtte like både kvinner og +menn. Ingenting suspekt i en pervers som bruker tid på å spane på +kvinner. Profilene sto til stryk, de var lettvinte kopier for kortsiktig +snoking. Eldre menn fikk mindre oppmerksomhet, tenkte hun, og det var en +av de første logiske feilene hun gjorde. Profilene var hennes første +klumsete forsøk på å skjule gjøremål. Hun oppdaget slike profiler +fungerte som fluepapir på de med alternative ønsker. + +“Søker. Sextreff.” + +Skrev hun i profilen på et av de falske enavnene for å gi troverdighet +til søket på kvinner. Reaksjonene kom umiddelbart. Dagene etter +skapelsen hadde fantomprofilen fått flere blunk og meldinger enn hun +noensinne. Uken etter tilblivelsen hadde enavnet mottatt sju blunk og +tjuefem meldinger fra tjueen personer. Hun nølte, ville ri bølgen og se +hva som skjedde med mannen som søkte sextreff. En uke gikk og hun +slettet likevel det falske enavnet, den mest suksessfylte av dem alle. +Identiteten bygget på falske spor, stilte aktive ønsker og det syntes +nødvendig å gire ned tempo. + +Falske profiler behøvde ingen sperrer, erfarte hun. Hun ville lansere en +mer nøytral oppmerksomhetsvindel. + +Tilfeldigheter, en sjanse skapte noe nytt: En konkurrent i den falske +identiteten hun oppretter som både hadde pupper og matchet i alder. +Ubevisst hadde hun fulgt alle personlige data som stemte. Løgnene +interesserte henne ikke lenger. Besøkere skulle ikke være i tvil om +hensikten. Enavnet var *Fake* og profilen tilsto den var en fasade i +åpningssetningen—den første og eneste setningen på profilforsiden. En +tegnestripe av en måke satte punktum. Kopiert fra nettet ble strekene av +måken profilbildet til det falske aliaset. Måken fløy i tre ruter og +midt i sporet, halvveis, der fuglen flippet fingeren i ren frustrasjon +og klaget over et kjedsommelig liv strålte Fake. Snert og humor gjorde +henne glad. + +“Livet mitt er dødskjedelig!” + +Måkefingeren understreket poenget. Tidstjuveriet i surfet viste ledig +tid tilgjengelig, hvorfor måken eksisterte, og hvordan tiden ble fyll. +Liv i gjenge framsto som en gigantisk oppgave. + +Fake var et blindspor, og hun visste bedre. Ganske snart følte hun +stolthet lik foreldre, eller en elsker, hun følte uttrykket var +autentisk og forelsket seg i den egne anonyme profilen. Livet er +dødskjedelig. Mest spennende var fuglen med skeivt blikk som flippet +gjennom profiler uten hemninger og brydde seg lite om +nysgjerrigpetraimaget. Fake fløy anonymt, kunne besøke alle og slapp +angst for å bli sett. Derfor fløy Fake—fritt. + +Fløy. Fløy og fløy litt mer. + +Måkeskitt over alt, sporene hang på besøkslogger. Kvinne i Alta besøkte +Fake for å se med egne øyne om hun var interessant. Altakvinnen var +riktig alder og bildet viste en jordnær og normal person, i den grad +slike fantes. Blikket rettet ikke den veien, og hun følte det var greit +da måken ble blokkert fra flere Finnmarksturer. Fab skrev i dagboken om +kåte menn med stor pikk og ville de skulle la være å ta kontakt. Hun +gledet seg over at kritikken var spesifikk, for ingen av hennes falske +identiteter skrøt av pikk og kom med aktive utfordringer til sex. Hvis +kritikk sies å falle på stengrunn måtte dette være denne advarselen. Det +kunne bare være en falsk identitet for henne etter måken. Fake fløy, +lettet, frikjent og tilfreds. Hun likte bedre å være ærlig i +uærligheten. Av de falske profilene forelsket hun seg først i måken. + +Sånn gikk dagene. + +Fake fløy og var den eneste gleden hun hadde. Innelåst, i et vidt åpent +trangt rom. + +Helgene ble prøvesteiner for en tilværelse uten håp. Tungt, men +håndterbart. Ikke til å anbefale, men tålig. Hver dag var en seier. +Gleden av å se, føle forventninger og drømme forsvant aldri. Hun lette +etter poenget—det eksistensielle spørsmålet: Hva var liv? + +Hun vurderte ståkerharakiri. Ingebjørg og alle hun kjente ville aldri +bli venner på Gaysir for hun skulle stå fritt til å flykte når smerten +var for stor. + +Egenhendig å slette profilen lokket. Hun følte intuitivt en sletting +ville bli angret. Alternativet var å kaste seg inn med overdrevet lyst. +Hun kunne aktivt besøke profilen, se endringer i status og fjerne +sperrene. Slik kunne hun tvinge fram en blokkering, eventuelt ville Fab +ta kontakt og be om fred. Hun kalte strategien for +*blokker-meg-eller-ring* strategien. + +Svaret ville gi en generell henvendelse og kjøpe ekstra tid. Utsettelse +på det uunngåelige farvel. + +Slik tenkte en ståker. Såpass forsto hun. Hun tørstet etter å høre +stemmen til kvinnen hun begjærte. Rasjonelt sto hun imot, for kvinnen i +Lillestrøm hadde ingenting å gi. Straks hun levde galskapen ville de +være skritt nærmere det endelige bruddet der fornuften måtte vinne. +Øyeblikkene i galskap var deilig, vond og deilig igjen. De var forbi +punktet der de kunne finne tilbake. Konfrontasjon for å tvinge fram en +blokkering ble avverget fordi hun leste en artikkel i datamagasinet +Digi.no om sosiale nettverk der hovedpoenget i artikkelen hentet mottoet +til Microsoft med en oppfordring om å stå imot. + +“Don’t be stupid.” + +Regelverket mangemilliardær Bill Gates beordret ansatte å lese ba dem om +å spille på fornuften og bruke evnene. Hun levde, dro kroppen fra en +tilstand lik døden. Ferieplaner satt standard for hvordan framtiden +kunne være. Lett og ledig, dager i solen fylt i håp. Hun kjente ingen +krise, søkte noe mer passende, og mente en eldre. Hun ville forme +framtiden, ikke bli formet av vilkårlige følelser? En tilbakevendende +tanke hentet hun fra en fjern fortid, fra tiden før hun bygde reir med +samboeren. Spørsmålet hang der og besudlet løgnene om at livet gikk på +skinner: “Hvordan kommer du over en one-night-stand? ” Hun visste +svaret. + +Helgen var det mulig å dra på byen. Utestedet So ønsket voksne lesbiske +i hovedstaden velkommen siste fredag i måneden. Hun hadde stått utenfor +på vei hjem—halvveis klar, og uforberedt. Hun hadde menstruasjon og +biologien avgjorde. Hele veien hjem til Sagene angret hun på valget. +Beste måten å slippe tak i et one-nights-stand var å ha ett nytt +one-night-stand. + +Problemet var hun knapt kunne tenke seg andre, å ligge i armene til et +hvilket som helst vesen som ikke var Fab. + +Alt dreide seg om kvinnen fra Lillestrøm. + +Hun lå i sengen og tenkte på Fab, fortapt, og hva hun trengte å gjøre +for å sikre situasjonen var å tenke på reglen fra verdens mest +vellykkede forretningsimperium med det enkle rådet: + +“Don’t be stupid.” + +Hun holdt den giftige profilen på avstand, Sendte ikke epost, ringte +aldri. Tankene surret fritt i uker, og hun var forbauset over hvor +enkelt det gikk å skyve bort følelsene. Hun led under en mild og +håndterbar forelskelse, i verste fall ville tilstanden i limbo ta +måneder å riste ut av kroppen. Hun visste svaret på spørsmålet, og ante +det fantes en rask lindring. + +.. _section-7: + +8 += + +Hun satt hjemme og livet var kjedelig. Hun redde sengen, vasket gulvet +og ryddet skap. Hun fant samboerens pass i en kjøkkenskuff og kastet det +i eskene broren endelig fikk tid til å kjøre. Malerier på veggen byttet +plass, plakater fikk egen ramme og hun fylte luftrommet i leiligheten +med møbler fra loppemarkeder. Hybelkaniner måtte ha plass for livet in +flagrant, og hun ville ha plass til å sanke de inn med en enkel klut når +anledningen bydde seg. Singeltilværelsen var mangelfull. Fattig. Et +vedvarende jaktlag på støvballer. + +Vise ansiktet på Gaysir var en kunst, et stykke verbal ballett, +piruetter, tungekrølling, vinkelslipp og finere justeringer av posisjon. + +Hun forsto ikke språket. + +Var det derfor hun gikk på LLH-fest? + +Med hode klistret til ruten tok hun bussen til Storgata, og halvveis, +mens bussen ennå ikke hadde forlatt Sagene bydel sendte hun tekstmelding +til Kasper, en gammel studiekamerat hun visste ville være på LLH-festen. +Han var leder i lokallaget og programfestet til å delta på alle typer +tilstelninger. Hun ville ha forsikringer om at det ikke var for tidlig å +dra ned til festen. Kasper kunne avverge situasjonen hun fryktet og +hindre henne fra å stige inn på Rockefeller alene. Stirret i senk av en +håndfull LLH-tillitsvalgte. + +“Her begynner det å plukke seg opp.” + +Sa han i tekstmeldingen. + +Når folk hun kjente kom til festen var umulig å vite på forhånd. +Vorspiel var upålitelige, hun kunne ikke vite når det var rimelig å +forvente trygge folkemengder. Bussen til Storgata tok heldigvis litt +tid. Det mer hun tenkte på saken fristet det å bruke to timer på en +kinofilm framfor å gå direkte til Rockefeller. Niforestillingen sluttet +omtrent da festen våknet, elleve-isj, utvilsomt rundt midnatt. Siste +buss hjem var ikke et valg. Homser festet til siste slutt. “Hjem tidlig, +rekke siste buss? Eller kino før anstrengende cruising mye senere på +kvelden, når livet på dansegulvet kokte og nattbuss var +kollektivtilbudet.” + +Hva orket hun? + +Tekstmeldingen fra Kasper var tilstrekkelig. Hun kunne i beste fall +henge på ham. Det ville ikke være unaturlig, hun ville passe seg fra å +henge for lenge. + +LLH hadde annonsert jubileet i god tid, og hun lagret datoen i +kalenderen og visste det ville være en personlig sak å stille. Flere +ville treffe hverandre på vorspiel, mens hun satt foran teven alene. Når +homsebefolkningen spiste en bedre middag og åpnet vinflaske nummer to +prøvde hun skjorter foran speilet for å ende i et høyst ordinært +klesplagg, noe hun kunne plukket på mindre enn to minutter. Hva slags +stemning det var på festen virket irrelevant for dem som kom i flokk, +ikke henne. Risikoen ved å komme for tidlig var å bli stående og kope i +timer før kjentfolk stoppet for å hilse. Løst bekjente ville øke faren +for å bli identifisert, stigmatisert, og hun ville ikke bli stående for +lenge slik. Hun forberedte å henge i baren, der kunne hun utveksle ord +med andre ensomme damer, ta vinnersporet, ledelsen. Hun mestret å mikse +med fremmede. + +Bussholdeplassen i Storgata var et trist syn, mørket sank nedover byen. +De tunge skrittene til Rockefeller ble ikke lette i folketomme +gater—tvert imot. Hun var tidlig. Kasper hadde løyet, eller overdrevet. +Hun spanet etter folk, festen kunne umulig ha begynt, gatene rundt +Rockefeller preget de tomme dansegulvene innenfor. Populasjonen hun +kjente ved utseende var fraværende i gatebildet. + +Vel framme ved inngangen til Rockefeller var hun ikke i tvil, og snudde +i døren. + +“Nei, jeg går hjem.” + +Tidsbruk utelukket siste forestilling på Saga kino, sjansen ble skuslet +bort og blikket flakket bakover, til bussen og veien hjem. Hun behøvde +ikke uttale ordene, si fra til vakten som stilte seg nøytral til faktum +at hun var feig og løp hjem før festen hadde startet. Ordene trallet i +hodet og tok følge til holdeplassen. Bussen kom og stoppet før hun fikk +tenkt seg om. Hyppige ruteavganger var et tegn på hvor tidlig det var på +kvelden, en siste bekreftelse det var feil å bevege kroppen mot sentrum. +Sete varmet, kjent, akkurat som hun forlot det. Hodet passet ikke like +godt mot ruten. Uro, beklemt og flau smak satt i munnen. Hun hoppet av +bussen etter bare to stasjoner. Ved Jacob kirke gikk skrittene raskt +tilbake til Rockefeller. + +“Ikke i kveld.” + +Tenkte hun. “Feig er ikke et valg.” + +Møte i uteliv måtte skje før eller siden, og kvelden var bedre enn mange +andre. Singelstemplet tvang henne til handling. Et skritt i riktig +retning. Feil retning ville dømme henne til evig aleneskap. Resten av +livet ville hun leve som særing med dårlig ånde. Aleneskap var en felle +folk falt i altfor lett. + +Minner gjorde vondt, et bilde på dårlig samvittighet. En liten pike sto +i døren og utropte til mors beiler at han aldri ville være velkommen. + +“Aldri.” + +Hun skrev ordet på veggen i brunt kritt slik at det knapt gikk å skimte +gjennom den mørke beisen. Hun var et vanskelig barn, og de var to. +Broren var rene gullungen til sammenligning. Hun mistenkte ham for å +ønske en far. Hun fikk Geir til å slutte å komme på besøk, og moren ble +tristere. Tristesse i aleneskap skremte hver gang hun stirret i speilet +og gjenkjente morens øyne. + +Lesbiske er i faresonen, mer enn andre. Hun hadde forlest seg på +statistikk og levekårsundersøkelser. Rosa lampelys blinket like sterkt +som gul tobakklukt i renner under neglene. Lesbiske drakk mer, +skilsmissestatistikken vitnet om nære og intense forhold i konstant +oppløsning. Tallene talte imot de lesbiske. Legg på alder i +statistikken, blottstilt, hun forventet en framtid med mange åpne og +tomme dager, fylt håpløshet, fravær av drømmer og realisme. + +Homobevegelsen skrøt på seg opptil tjue prosent av befolkningen, en av +fem fantaserte om andre med samme kjønn, homoseksuelle tilbøyeligheter i +nær sagt alle. Sosiologer, radikale likesinnede åpnet for muligheten +alle var homofile. Tankemønsteret definerte, kulturarv og språk. + +Selvsagt løy de. Mest for seg selv. + +Moderne og nøkterne forskere hevdet opptil ti prosent levde homofile +fantasier, og tallet ble en selektiv sannhet hos mange homofile. Hun +fant statistikken misvisende. Konklusjonen bygget på slutninger alle +heterofile venninner hun noensinne hadde nedlagt var lesbiske, +ungdomsårene inkludert, alle søkende, forført til en natts +eksperimentering. Hun mente homobevegelsen løp løpsk i det store +tallmaterialet. Spørreundersøkelser tok heller aldri høyde for de +perverse, en seksuell legning hun mistenkte bidro til å øke utvalget +betraktelig. Perverse og søkende tatt til inntekt for en homobevegelse +som tørstet etter legitimitet. Avvikere ville være der å drikke fra +homobevegelsens voksende aksept gjennom tiår målrettet arbeid. +Statistikk til besvær for LLH, data som betydde noe, de uoffisielle +tallene fra respektable levekårsundersøkelser viste praktiserende +homser, alle som gjentok homofile erfaringer og levde ut seksuelle +fantasier med samme kjønn var begrenset til rundt tre prosent av +befolkningen. Tre prosent, kanskje mindre? Ned til to prosent av folk +flest, kunne statistikken peke på som homofile, og hvor mye en +homopolitiker ville, i Norge var ikke prosenter med homofile i skapet. +Hun delte tallet, halvparten menn og kvinner, cirka en til to prosent +var kvinner. For ordens skyld sa hun halvannen prosent lesbiske bodde i +hjembyen. Totalt i befolkningen betydde det syttitusen lesbiske kvinner +i hele landet. Hovedstaden og alle omkringliggende byer antok hun +utgjorde trettifemprosent av norskingene. Dermed kunne hun utlede +tjuefemtusen kvinner som likte kvinner bodde nære. Utelukket hun +aldersgrupper mye eldre og yngre sto tjue prosent tilbake. Femtusen +kvinner reduserte utvalget betraktelig. + +Femtusen lesbiske kvinner måtte holde for å finne den ene. + +Hun søkte kjærlighet og drømte om en singel, attraktiv, sexy, frisk, +intelligent kvinne med ordnet økonomi. + +Alt var ikke like viktig. + +Hun var småspist, og tenkte det var viktig ikke å være fanatisk. Stilte +ingen urimelige krav til kjæreste, etterspurte ingen superkvinne. En i +et hav på femtusen kvinner i riktig alder og bosatt i byen. Singellivet +var viktig. Hun ville ha et ryddig forhold, ingen tredjeparter. Hun +holdt kravet strengt for dem begge. Kjæreste var målsetningen. Kravet +hun stilte til kvinnen i sitt liv var aleneskap sammen. De skulle være +et tospann. Flaks var den siste ingrediensen. Hav av mennesker i +utvalget på femtusen lesbiske kvinner måtte stå foran henne på riktig +tidspunkt. Hun gikk sjelden på byen, så godt som aldri vilkårlig. +Tilfeldigheter rådde og det var hennes oppgave å øke oddsene. Sitte +hjemme hver kveld å glane på teve hjalp lite på drømmen om kjæreste. +Surfing på nettet begrenset mindre enn sofatitting. Gjennom en +glassflate og kabler gravd dypt i jord fantes det et lite håp. Gaysir +skapte gjennombruddet og utvidet nettet for homofile og lesbiske. + +“Livet skjer i det offentlige rom.” + +Mumlet hun til seg selv. + +Folk traff aldri kjæreste på nettet, og i alle fall ikke henne. Hun +hørte om tilfelle, leste intervjuer og utvilsomt skjedde det folk fant +hverandre. Bare ikke henne. + +Hun gikk tilbake til Rockefeller for å gi livet en sjanse. Hver kveld +hun satt hjemme var en mulighet tapt. Rockefeller smalt, musikken slo +høyt i taket og veggen. En håndfull mennesker var ikke nok til å hindre +slagverket i dansemusikken fra å eksplodere i betongen. Straks innenfor +spottet hun Kasper ved et av de runde bordene inntil dansegulvet. Han +snakket med et par kolleger i LLH, to politikere hun bare kjente av +utseende og en litt eldre distingvert herre i dress. Politikerne +representerte fienden for en sosialist. Mannen var håpet for +konservatisme, og kvinnen skulle i følge politiske forståsegpåere redde +et av de mindre partiene fra utradering i neste Stortingsvalg. + +Møter tidligere på kvelden måtte være forklaringen på hvorfor pampene +omkranset dansegulvet når lokalet ellers lå svært glissent i dunkel +belysning. Lokalet rommet hovedsakelig tillitsvalgte i LLH. Hun +gjenkjente et par aktivister, ingen av de store kjendisene, bare folk i +miljøet hun visste engasjerte bred støtte på tvers av partilinjer. +Homopolitikere skrev kronikker på Gaysir, satt merkelapper og flagget +tilstedeværelse. Det var bare rett og rimelig at de ville vise seg på +festene. Væren synes å bety mye for homopolitikere, og det var trolig +deres viktigste virkemiddel. Kasper var den fremste, en lederspire blant +likemenn i ferd med å bli oppdaget av mediene. Derfor sto to politikere +og pleide omgang med ham, og hun ville stille seg inntil fordi hun +kjente ingen andre der. Hun hentet lojalitet fra tiden de begge var +aktive studentpolitikere på hver side av fargespekteret. Felles historie +var åpningen hun gledet seg over å ha slike kvelder, årets LLH-fest +trakk mange tilskuere, Kasper hadde aldri vært bedre å ha i eget hjørne +og hvis ikke for vennen gikk hun hjem tidlig. + +Hun kunne huske Kasper fra studietiden; varm og engasjert politikerspire +hvis største last var naturlig beskjedenhet på egne vegne. + +“Hadde de vært i samme parti ville jeg løftet deg.” + +Sa hun en gang til Kasper. + +“Åh, ja.” + +Han trodde selvsagt hun løy, og hun visste det var sant. Valg var +avhengig av hvilken hestehandel lot seg gjennomføre. De politiske +partiene sto klare til å absorbere studentpolitikere med hud og hår. +Arbeidslivet ventet, men ikke på Kasper. Han stilte til valg i LLH, +forlenget livet på lavgir og jobbet for homospørsmål for slikk og +ingenting. Han valgte å jobbe et år ekstra på kontoret til det liberale +fjollepartiet han elsket. Partier var tidvis trange slåsskamparenaer, +spesielt de små, verv kom sjeldent og dusinvis av tillitsvervjobber i +andre organisasjoner var forbeholdt de største partiene. Politiske +dinosaurer må ha steder de kan hvile, før og etter en karriere i det +norske kollektivet der demokrati betyr folk tar vare på hverandre—noen +mer enn andre. + +Ledervervet i LLH ga Kasper en plattform der han gledet seg over +fullmakten til å feste. Timer før det ble liv sto Kasper på dansegulvet, +smurt i tålmodighet ventet han på livet vervet ga ham som +topptillitsvalgt. Kjekkaser i trange skjorter og glimt i øye til lederen +kretset rundt bordet deres. + +Ledervervet gjorde han singel. Kasper hadde aldri vært mer omsvermet. +Tiden var feil for partnerskap. + +“Kaller du dette liv?” + +Anklagen var utplassert. Kasper leet knapt på skulderen, avslappet og +uten en bekymring. Sånn var det mellom dem. Hun rokket ikke ved +selvtilliten hans i kveld. Han sto der og underholdt to politikere, +omgitt av LLH venner og hun kom alene. + +“Folk kommer. Bare vent.” + +“Når?” + +“Snart. Kjøp en øl.” + +Hun gikk i baren, såre fornøyd. Introduksjonen gikk smertefri, hun fikk +leke med vennene hans. Vente på folkehavet, ha et lite vorspiel der og +tålmodig glede seg over kvinnene som ville komme. Politikerne ville gå +straks folkemengden tettet seg til, kanskje for midnatt, mens utvalget +av festglade homser vokste. Hun var glad for å være ute, takknemlig for +Kasper, tiden hun brukte på universitetet den gang, midt i smørøye, var +en kilde til næring—fortsatt. + +Blant folk konverserte hun og spanet på andre lesbiske. Inntil Kasper +var hun trygg. Markedet var i endring. Hun hadde vært ute av sirkulasjon +en stund. Ferske sår tilsa det var tilstrekkelig for henne å henge i +baren og snakke med kjentfolk som hun knapt visste hva het. Hun +organiserte observasjonene rundt hvem gikk på deit med hverandre. Hvis +plakater med profilbilde hang på vært hvert gatehjørne kunne det ikke +hjelpe mer. Lesbemiljøet i hovedstaden ville se henne på hovedtavlen, +vite hun var der, ute blant folk. Hun var en de kjente valgt, en av dem. + +Kasper fikk rett. Folk kom i hopetall til Rockefeller. Mange. + +Samtalen rundt bordet gikk smidig. Hun ble gjenkjent fra bakteppe, hun +var et fjes de hadde sett før og tonen var lett. En transvestitt fra +Skeiv Ungdom sto og hang, en av Kaspers løsunger fra konferansen. + +“Jeg er feit.” + +Sa hen, og hun lurte på om det var flørt. + +“Neida.” Hun hadde vært singel lenge. Her gjaldt det å fokusere og i +fullt alvor diskuterte hun mat og livsnytelse, gledene gourmetmat +tilførte hverdagen. + +“Vi har for lengst sluttet å bry oss om babyfett rundt livet.” + +Sa hun. + +“Nettopp.” + +Kasper slo seg lettere animert på magen. Hun var takknemlig for +homoskavankene hans skiftet samtaletema. Tross sosialisering og sjarme. +Lenge siden hun flørtet med heterodamer, og hen var verken det ene eller +det andre. Transvestitter manglet dessuten et mysterium som gjorde flørt +spennende. Hun følte ingen seksuell dragning mot menn i klær og uten. +Forsto hun tilbudet riktig? Hjernen spilte henne puss før, og hun hadde +lært intelligens, evner til konversasjon og sjarme var aldri nok hvis +koblingene stoppet ved nesetippen. + +Tre dansere på LLH-festen, en mann i tiger tights, flankert av to +kvinner i miniskjørt og singletter fylte et hjørne på det tomme +dansegulvet, golvflaten nærest dem. Musikken skiftet til forårets +svenske bidrag i melodifestivalen. Noen ønsker å sette festen i gang. +Showet trillet. Folk strømmet mot dansegulvet og det tettet seg til +foran dem. Selskapet rundt bordet trakk bakover for å slippe folk forbi. +Kasper nikket og hilste elskverdig på alle. Hun lot blikket flakke og +gjorde ikke mer utav seg enn at mennesker slapp uhindret til på +dansegulvet. Takknemlig for tiden som løp. Bekymringer om å stå alene i +et glissent lokale glapp tak. Mengdene strømmet inn døren og +aktualiserte planene om å cruise lokalet. Kvinner, unge og eldre, +kvinner i alle aldre gjorde seg fjonge, feststemte lesber og +transvestitter i herreklær. Showet startet på scenen. Falske-Elvis fikk +godkjent, kortvokst, framtung og i parykk nitti grader rett opp og +publikum humret hver gang hoften rykket pelvisen. Stine, som Elvis +egentlig het, vrikket i takt med *Jailhouse Rock* til høflig klapping +fra homsene. Den andre ølen kjøpte hun i baren til akkuratpris. +Bartenderen hadde det travelt og la ikke merke til fraværet av driks. +Hun tok ølglasset og gikk tilbake til Kasper som var i en samtale med en +fremmed mann. Transvestitten gikk, og hun var takknemlig. Nå var det +fest. Et øyeblikk tenkte hun Kasper og mannen flørtet, og avviste tanken +som absurd etter å ha vurdert den fremmede som eldre, gammel, minst +hennes alder og muligens eldre. Mannen må være ti år eldre enn Kasper, +og hun visste vennen likte yngre menn. + +“Dette er Roger fra Gaysir.” + +“Aha, Gaysir.” + +Roger gjenkjente lydordene fra en desillusjonert bruker. + +“Har du profil?” + +“Jo da, men jeg sletter meg med jevne mellomrom.” + +Roger så spørrende på henne. + +“For å minne meg selv om at jeg har et liv.” + +Sa hun og løy. + +Monoton bakgrunnsmusikk og stadig flere dansere på gulvet etter +transvestittshowet til Da Kings forlot scenen endret stemningen. Snart +begynte hovedshowet. Guttene begynte å ivre, flere på dansegulvet skapte +trengsel rundt bordet. De første ankomne, de med bord til ølglassene ble +skjøvet bakover, støynivået ville avslutte alle samtaler. Fast forankret +til Kasper sto hun og ventet. + +Roger kunne hun snakke med om Gaysir, opplevelsene, traumene, +forhåpningene. Han kjente trolig miljøet bedre enn de fleste. + +“Jeg er aksjonær.” + +Sa Kasper. + +“Var du med i Syklubben?” + +“Ja, blant de aller første medlemmene.” + +Hun stirret på Roger fra Gaysir og dummet seg instinktivt ned. “Hva er +aksjonær?” Hun visste hva en aksjonær var, men ville vite mer om +forretningsmodellen bak nettstedet. + +“Syklubben møttes for ti år siden hver onsdag—en gjeng gutter, og de +startet Gaysir.” + +Kasper oppsummerte kjapt og mye var utelatt. + +“Er det mange som jobber der?” + +Hun spurte Roger. Han holdt opp en hånd og fem fingre sprikende i hver +retning, mens han gløttet bort på Kasper opptatt av den unge mannen i +tigertights på dansegulvet. Folkemengden tettet til. Roger registrerte +våken rivalen. + +“Fem heltidsstillinger.” + +Roger ristet på hode: “Seks.” + +Det var ganske bra, tenkte hun og nikket anerkjennende. Startsiden ble +solgt til Telenor for millioner og de var to ansatte i starten, +inkludert gründeren som tjente millioner. Dåttkommbølgen kom og gikk, +selskapet hauset opp aksjekursen. Mange gikk konkurs. Gaysir hadde +overlevd. De drev fornuftig og betalte lønn til et halvt dusin ansatte. +Hun husket tiden de startet vagt, og hvordan hun valgte bort Gaysir. +Nettsjekking passet henne dårlig også den gang. Hun tjattet hos +romlingene—jentealternativet, driftet på samme lest og i dag et hult +skall ingen besøkte. Hun dro på fisketur til Sogn og Fjordane, bodde på +gård og festet med romlingene, men det var ensporet sjekking i +guttesfæren som overlevde tiåret. Når Roterommet inviterte til +hjemmefester, kakebaking og venneprat, pulte guttene av hjertens lyst på +bakrommene til Herr Nielsens pub. De små rommene i kjelleren hang i hop +med homsenes mekka London pub. Puleboksene innkasserte huseieren en pen +profitt i kommisjoner fra velvillige thaigutter som jobbet og knadde seg +gjennom tre måneders turistvisum. Årevis fryktet hun kulturen og søkte +det trygge rendyrkede jentemiljøet. Kjærester traff hun via venner. +Tjatting gikk hun raskt lei. + +En dag skjedde det utenkelige. Hun lå fanget, slukt av forum og grepet +av panikk. Gaysir og den nådeløse sjekkingen vant dagen. Hun traff Fab, +og mistet flørten like raskt. + +Roger hevet glasset for ti års cruising, et liv i sus og dus, lønn og +moro pakket i ett. Han smilte tappert mot Kasper, men vennen lente seg i +en annen retning. Hun visste Kasper var kresen og målrettet. Unggutten i +tigertights ville vinne natten. + +Når hun først sto der slapp hun ikke Roger. Hun ville vite mer. + +“Bare kontakt meg.” + +Sa Roger og rakte henne forretningskortet fra Gaysir. + +Hun tok godt grep, og slapp han fri til å prøve å feile med Kasper. +Tiden var der for henne å mikse med Rockefellers voksende publikum. Hun +ga vennen en klem og rygget baklengs ut på dansegulvet med et skjevt +glis rundt munnen. + +“Kom, la oss danse!” + +**Deits**\ |image5| + +Do not wait to strike till the iron is hot; but make it hot by striking + +William Butler Yeats + +.. _section-8: + +9 += + +Hun inviterer tre enavn på deit, den ene fordi hun fikk et blunk og +ville gi det frekke tilløpet en sjanse, og to enavn velger hun etter +kriterier på utseende, høyde og livsstil. Kravene er kort fortalt høyde, +fordi hun er høy selv, og aldri før har hun vært kjæreste med en røyker. +Skifte preferanse i forhold til tobakk virket ekstremt, for selv om +søket skjedde på nettet måtte hun anta de ville møte hverandre og +røyklukt er kvalmt. Byen ligger implisitt i søkekriteriet, et skille i +utvalget hun i praksis valgte måneder i forveien, slik hun skilte bort +menn. Alle tre deits var bosatt i Oslo. + +Jevnt over er hun mistroisk til beskrivelse av livserfaringer og merker +de lesbiske kvinnene gjerne skryter av interessen for å gå tur i fjellet +og i marka. Hun tenker i sitt stille sinn at finnes det verre +sofagriser? Du kan ikke gå i marka hver dag. Skriver profilen på Gaysir +de er glad i litteratur mister hun tråden når de anbefaler *Havets +katedral* av Ildefonso Falcone. Romanen kjente hun som intetsigende +bestselger i bokhandelen. Hun forsøkte å lese suksessromanen og fant +hele øvelsen meningsløs etter en halv bortkastet dag. Hun elsker +Barcelona, byens katedral som romanen kretser rundt ville hun gjerne +besøke igjen. Historisk litteratur er et pluss, men debutromanen til +spanjolen kunne ikke måle seg med Jose Saramagos blodfordekte roman +*Beleiringen av Lisboa* eller alt historisk fra Umberto Eco. Hun ble +trøtt av de lange setningene til Falcone. + +Ingen som anbefaler *Havets katedral* kan være glad i litteratur. Hun +uttalte seg gjerne kategorisk og liker det best når tankene kom klart +fram. + +Invitasjonen hun tenker mest over er til en lesbisk dame i nabolaget der +hun bor. Riktig alder og en ærlig framtoning gjør det vanskelig å avvise +damen. Ingenting i profilen virker oppstyltet og falsk. Hun stirrer +blind på bildet og lurer fælt på hva som er galt. Ekte mennesker +fortjener en sjanse og hun har definert kriteriene. Damen er kvalifisert +på alle punkter. Hun huker av kriteriene en for en på sjekklisten. Like +fullt trykker hun ikke på send, invitasjonen blir hengende på skjermen +uten at hun forstår hvorfor? + +Bilder fra marka, fjellet, på turbosykkel i naturen. Dette er en lesbisk +kvinne hun tror stemmer med friskusen på bildet, og realismen passer +dårlig. Fjellturer skjer i realiteten sjelden for hennes del, og de +kommer alltid i stand etter initiativ fra andre. Gode venner og broren +trår til og tvinger kroppen ut et par ganger i året. Med gru tenker hun +hva det vil bety hvis en kjæreste tar over maset. Tre profiler i +meldingsboksen fikk holde, og de lesbiske på Sagene kan puste lettet. +Hun vil teste om Gaysir er interessant, vite hva nettdeit kan være hvis +hun legger inn innsats og pågangsmot. Suksessmålet er definert: Ett +møte, en samtale, og det ble etablert kontakt derfra. Deit er håndfast, +og virtuelle utvekslinger enten det er epost, tjatt, små kybervink og +annet tull skal hun styre unna. Treff i virkeligheten, de behøver ikke +håndhilse, samtale live er alt og det absolutte kravet for å huke av +eksperimentet som vellykket. Fab inspirerte henne til å prøve, gi +hovedtavlen en sjanse, og tre profiler var utvalget. + +Fripassasjer blir Blunke-Guri, en kvinne like under kravet til høyde og +med en blomstrende drøm hun ikke deler om å flytte på landet, kjøpe +småbruk og holde høner. Positiv egenskap hos Blunke-Guri er god smak og +et blunk i riktig retning. Hun visste å verdsette oppmerksomhet. + +En snikende mistanke har slått rot og er i ferd med å ødelegge de første +ustø babyskritt på Gaysir og skape angst for å låse tilværelsen på +hovedtavlen. Kall det hva du vil, en kvalifisert gjetning fortalte +alderstallet i parentes bak navnet lå over en psykologisk sperre, en +usynlig strek der fine bilder, sjarme og vittigheter ikke gjør +forskjell. Hun mangler uansett alt. Fullklaff passer i alder, de er like +gamle, begge oppgir interesse for litteratur. Profilen ber om en +bokanmeldelse uten å gi hint om preferert genre. Vil hun vinne en deit? +Bakgrunnen er uklar og gjør satsingen risikabel. Teksten trekker henne +inn, og det sterke lyset som gjør det umulig å gjenkjenne trekk i +ansiktet skjemmer ingen. Nettkresen forstår hun godt enkelte velger å +være, og egenskap blir respektert. Selv bytter hun profilbilde ofte og +angrer noen ganger valget hun har tatt. Hun bytter det ene profilbilde +mer gjenkjennelig enn det andre. Anonymitet frister, virker forlokkende, +mer enn noensinne. + +Forhåpninger til invitasjonene har hun først og fremst til Fullklaff. +Dark Horse er den tredje profilen hun henger på prosjektet helt til +slutt for å ha et utvalg på tre. Bildet er vagt, diffust og samtidig +klarere. Hun tenker det er en pen dame. Kanskje? Det lett forskremte +fjeset er tatt i farten på firmafest, og på toppen av hode sitter en +spiss papphatt. Dark Horse har høyde lik henne og det holder. Tre +profiler med fysiske attributter som passer. Hun vil gi dem sjansen til +et møte, rom til å takle utfordringen og gjøre hva hun kan for å skape +god og åpen tone. Hennes vei til suksessmålet gikk gjennom dem. Hun +inviterte tre deit, og resten i nettsamfunnet fikk ryke og reise. En av +dem skulle gi henne tro på at kjærlighet er mulig i kyberlandsskapet, og +det vet hun først når Gaysir beviser nettet er et sted å knytte +kontakter. + +.. _section-9: + +10 +== + +Timene etter invitasjonene forstår hun hvor lite forberedt hele +prosjektet er. Invitasjonene går spontant til tre profiler tilfeldigvis +pålogget i øyeblikket. Meldingene sendte hun på impuls, og det preget +resultatet. Tilnærmingen hun bruker er av det simpleste slaget. +Overflatiske kriterier valgt på instinkt: Profilbilder hun liker, høyde +over 170 centimeter og status ikkerøyker. Disse tre er verdige en deit. + +Verdige, i betydning, heldige for de skulle få æren av å møte henne. + +Søket favner hovedstaden, geografi begrenser. Invitasjonene går til en +smal krets. + +Hun sender meldingene. Blunke-Guri svarer først, hvilket virker rimelig +siden det gikk et virtuelt blunk i hennes retning tidligere på dagen og +begge er pålogget. Grønne prikker inntil enavnet indikerer nærværet. Hun +synes det er en hendig oppfinnelse; blunkene alle kan sende med korte +hilsener, en invitasjon som glimter, humor innebygd i funksjonalitet. +Overraskende mange føler blunk er lettere enn sammenlignbare korte +tekstmeldinger. Et riktig timet blunk, straks før hun inviterer på deit +katapulter Blunke-Guri til toppen av listen. I en leilighet sitter +Blunke-Guri og drømmer om å eie et småbruk sier profilteksten. +Solbriller skjuler øynene. Fjeset er stivt, en maske i sollys. Blekt +ansikt, lyst hår, nesten hvitt og kort. Hun ville ikke snudd seg på +gaten. Andre ville stirret på en slank kropp, en blondine på sykkel. +Blunke-Guri bærer på en hemmelig drøm om småbruk. Hun fortryller over at +nummer tre på norskingenes ønskeliste er å eie et småbruk, etter hytte +og båt. Vi får ikke nok av eiendom i dette landet. + +Hva de to andre enavnene gjør minutter etter at hun trykker på send er +et mysterium. Dark Horse er neppe på tur i fjellet, og Fullklaff sender +en kryptisk melding. Kvinnen bak enavnet med adresse på Frogner er på +vei ut døren og vil svare senere. Deretter forsvinner den grønne +prikken. Fullklaff logger tvert av. Hun hadde vært mest spent på +reaksjonen fra henne, men fortviler ikke etter det åpne svaret. + +Fornektelse og rødmetoner, Blunke-Guri kommer henne i møte uten å +erkjenne det minste ansvar. + +“Oj, jeg rødmet når jeg sendte blunk.” + +Koketteri. Hun setter det på kontoen for flørting. + +Juli måned, midt i norsk ferieavvikling forteller Blunke-Guri de først +kan møte over helgen. Hun ergrer seg innvendig over hvor dårlig planlagt +hele prosjektet er når det går opp for henne førstkommende lørdag drar +hun på ferie til Tromsø for å besøke familie. Bestemoren venter og +pikeværelse til tanten er ferdig oppredd. Morens rom var nedlesset i +skrot sist hun besøkte, og hun regner ikke med at det har endret seg. + +Hun forteller Blunke-Guri situasjonen. Neste uke drar hun på ferie og de +må vente. + +Enkle søk på nettet, fornavnet og en flom bilder dukker opp når hun +søker på Google. Informasjonen hun gir i de første meldingene er +tilstrekkelig for å finne det som er på internett om henne. Uautoriserte +bilder fra tilstelninger, dykk i lokalpressen der hun er intervjuet i +den lokale idrettsforeningen. Hun fikk slettet et umodent lyrisk uttrykk +fra Dagbladets poesihjørne, det skulle være bursdagsgave til Fab, men +når filen slettes har de ikke lenger kontakt. Hun skriver knappest mulig +en melding for å fortelle Fab diktet er slettet og det vil etter +cachsyklusen på tre dager forsvinne fra Google for alltid. Hun får en +takk, Fab smiler og ønsker henne lykke til videre. Kunnskapsbasen om +henne er full. Snart vet Blunke-Guri det meste, og hun vet ingenting—vil +ikke og nekter å spørre. Deit er inngangen til å bli kjent, og hun har +ingen forhåpninger utover vitnemål fra andre som forteller hvordan +nettet fungerte for dem. Hovedtavlen på Gaysir lister virkelige personer +tvangsrekruttert til et hendig eksperiment. Prosjektet vil gi svar på +livets store gåte: Finnes det noen for henne der? + +Hun vil la de tre profilene overraske. + +Når suksessmålet er nådd høster hun og vil igjen kjenne luksusen å bli +kjent. Glede, og hvis skikkelig heldig eufori. Deits vil trekke livet +forover, de er bærere av håp. Før hun kan senke skulderen vil hun kjøre +prototypetester og bestemme om Gaysir er bortkastet tid. + +Hun avtaler med Blunke-Guri å møte om to uker, etter ferien i Tromsø og +når begge er tilbake i byen. To invitasjoner i fri flyt gjør det +ingenting å utsette deiten med blekansiktet bak solbrillene. Hun venter +på Fullklaff som lovte svar samme kveld for deretter å logge av. +Møysommelig utforming av invitasjonen gjorde henne spent på personen bak +det uklare bildet overeksponert i lys. Hun ga en bokanbefaling til slutt +i eposten—slik Fullklaff ba om. Ingen av de andre invitasjonene fikk +skreddersydd et personlig nikk. Følelsen hun må legge inn det lille +ekstra til profilen vokser fordi det er Fullklaff hun mest av alt vil +lære å kjenne. Hun anbefaler en norsk roman fra det siste tiåret og er +såre fornøyd. *Hav av tid* av Merete Morken Andersen fikk +litteraturpriser. Hun forstår det triste tema ikke passer alle. +Følelsene i den nøye sammenvevde historien appellerer forskjellig. Mange +hadde ikke oppdaget romanperlen blant de nyere norske utgivelsene. +Fullklaffs respons på litteraturtipset er minst like spennende som +svaret på invitasjonen til en deit på kafe. + +“Fullklaff må svare ja.” + +Tenkte hun. + +Svarte Fullklaff ja til en invitasjon å være med på kafe, eller nei? + +Nærstudier av bilde og profiltekstene i minuttene etter hun sendte +invitasjonene avslører hvordan hun slumset da hun plukket utvalget. Hun +venter. Sorthvitportrettet viser blondine nummer to. Hode til Fullklaff +er vendt mot vinduet der en katt står i vinduskarmen. Rasekatt, ikke som +den avdøde skogkatten hennes, påkjørt da han slapp løs i gatene utenfor +portrommet. + +Fullklaff liker katter. Hun føler sterkt profilen virker lovende. + +Invitasjonen gikk klokken 20:34. Kafemøte på Frogner i nitiden skjer +mellom venner, eller er det en deit. Flørt? Hun beregner når hun kan +vente Fullklaff tilbake foran tastaturet hvis det er det siste. Hun ble +lovet et svar samme kveld. + +Blunke-Guri fyller tiden mens hun venter, en stund knoter de med +praktikaliteter ved avtalen, deretter går statusprikken inntil enavnet i +oransje. Hun venter på Fullklaff. Blunke-Guri har vært på ferie i +Tromsø, og hun skal reise samme vei førstkommende helg. Begge ser +tilfeldighetene og lar være å si mer om saken. De er ubestemmelig +opptatt. Stilletiene unngår begge det klamme møte mellom to kropper. +Deres avtale er grei, ryddig, sikker og det er greit å utsette selve +møtetidspunktet to uker. Nysgjerrighet knytter hun til kvinnen med den +perfekte profilen. Forvirring og forbauselse lammer kort hjernen. Hun +oppdager Dark Horse er den eneste av de tre profilene som fyller alle +kriteriene hun satte på utvalget. Tre profiler mottok invitasjon til +deit. Hun hadde det travelt, plukket tilfeldige enavn fra et søk på +hovedtavlen der hun allerede utelukket menn, kvinner utenbys fra og +røykere. De er pålogget, og det var siste kriteriet. Hun forstår hvor +raskt beslutningen ble tatt. Det må ikke påvirke avgjørelsen. Hun kan +håndtere en krise, og to kriser går enda greiere. Profilen til Fullklaff +avslører kvinnen er lavere enn 170 centimeter. Blunke-Guri er taus om +røykestatus. + +“Jeg røyker ikke.” + +“Godt.” + +Sa hun. + +Mildt lettet. Sjokkert over hvor slumsete hun velger prosjekter, hun er +altfor rask på avtrekker, og erkjennelsen skaper usikkerhet til hele +planen. Fjeset med solbrillene gjør ingenting for henne. Blunke-Guri ser +ut som en røyker selv om kvinnen nekter. Kanskje det var den hvite +huden? Fraværet av en status må bety det er mistanke om +nikotinavhengighet. Kynismen smitter. Hun liker det ikke. Det raskere +hun forlater nettdeiting med en kjæreste, eller visshet om at +tilværelsen på Gaysir er tullball, det bedre. + +Deiten med Blunke-Guri er i rute. Hun unnlater å stille flere spørsmål +og der slutter meldingene. Lenge før Fullklaff kommer tilbake fra +kafetreff har de snakket ferdig. + +Sengen er stor og dyp—hard slik hun liker. Trøtt. Hun venter i sofaen, +tastaturet står uvirksom og prikken går i oransje for uvirksom. En grønn +prikk foran enavnet til Fullklaff gjør at kroppen spenner, musklene +venter forventningsfull og det er ingen vei tilbake. Hun er klar. +Fullklaff uteblir lenge. Søvn må vente. Hun oppdager meldingen i +innboksen før den grønne prikken inntil enavnet. Lyssignalet forteller +kafebesøk på Frogner er slutt og kvinnen på Frogner sitter foran +datamaskinen. Hva blir dommen? Meningen med dagen koker ned til +øyeblikket foran skjermen, hun venter på et svar, minutter før midnatt +og før begynnelsen på en ny dag sitter de spent. + +Fullklaff begynner forsiktig, skriver hun liker bokanbefalingen og +avslører den var godt kjent, allerede lest og fordøyd. + +“Forfatterinnen har god psykologisk innsikt.” + +Hun er glad de har noe å snakke om og tenker på skrivekurset hun tok med +Merete Morken Andersen. Forfatterinnen anså hun for å være Norges beste +redaktør. Hun sporer ikke i romanen spesiell psykologisk kompetanse og +stusser på ordvalget. Teksten fanger det varsomme i sorg, fletter +personlige prøvelser i en velskrevet øm skildring og viser stemmen bak +er en kunstnersjel. Grepet om leseren sitter fra første til siste side. +Leseren føler smerten på sidene. Merete Morken Andersen sa opp +redaktørstillingen i landets største forlag, første glimt av hvilke +talent hun besitter fant leser i uttrykk om et ungt menneskes selvmord. +Teksten er forskjellig fra alt forfatterinnen skrev tidligere. Hun lar +seg overbevise om forfatterskapet. Samtalen med Fullklaff flyter +naturlig når fokus er teksten. + +Kvinnen bak profilen Fullklaff liker Merete Morken Andersen. Det har de +felles. + +En anelse tilbakeholdenhet føler hun fra profilen håpet er hektet til. +Hun er forskjellig fra forfatterinnen. Kunstnersjel versus en +firkanttenker. Det var vanskelig å beskrive hvordan hun tenker, kjemper +mot strømmen og prioriterer. + +“Nerd beskriver meg best.” + +Sa hun til venner. + +Folk legger mer i uttrykket enn hun vil, og i dyp konsentrasjon klarer +hun stå fram som alt annet enn usosial og ensporet. Ordbokdefinisjonen +på nerd. Folk tror henne ikke alltid. Mistenker koketteri, et spill for +galleriet. + +Innsmigret og tilgjort nedsabling av egenskaper for å oppnå motsatt +effekt. Ofte får hun direkte komplimenter, folk aksepterer ikke raskt at +hun er nerd. + +Mistenker de hun lyver? + +Kort avslutter Fullklaff med konklusjonen hun må akseptere. Såpass +forstår hun. + +“Beklager, jeg er allerede på vei ut på deit med noen jeg traff her +inne.” + +Svaret treffer der det skal, og hun føler kraften i all styrke. Utslått! + +Tre invitasjoner og to tilbake. + +Kan hun la være. Kommentaren Fullklaff gjør om Merete Morken Andersen +tolker hun dithen bokanbefalingen falt pladask gjennom. + +“Psykologisk innsikt, tja, sporer ikke det i teksten. Tvert imot, +dramaturgien er kjernen i bokens suksess. Jeg mener Merete personlig er +en smule fluffy. Fordi jeg åpenbart bommet, her er en ny bokanmeldelse.” + +Skrev hun. + +Hva betyr ordet fluffy? Innsikt i sjelen er uttrykket, altfor vagt og +ubestemmelig leter hun etter ord. Poenget er bokens dramaturgi, +fortellingen, dets indre oppbygging lar seg veksle i en dypere +forståelse av menneske. Hvis Fullklaff tror de har en faglig uenighet +vil hun lukke misforståelsen. Ferden starter med en bokanbefaling nummer +to, en bok skrevet av Odd E. Surén. Valget faller på *Diskrete +kulisser,* en av hans novellesamlinger. Boken er fylt med småtekster i +Kjell Askildsens ånd. Fullklaff må ha lest Askildsens samling *En +plutselig frigjørende tanke,* kanonlitteratur blant norske noveller +lovprist av åndseliten. Hun mener også neste anbefaling må tilhøre +språkgruppen, og Surén er odde nok til å klaffe. Svenske forfattere er +bra hvis hun overser krimlitteraturen. Valget *Hav av tid* feilet og det +måtte bli den skoløse bergenseren. + +Nederlaget fra avvisningen sitter dypt. Erkjennelsen likeså. Håper hun å +gjøre om beslutningen? Tvinge Fullklaff til å innse hvis det er to deits +å velge mellom, da passer hun best. Håpet var rettet dit, og +tapsfølelsen sitter i kroppen. + +Hun er en konkurransetenker og bortsett fra faktum nettflørting er +forskjellig fra konkurranse er det ingen grunn til å stoppe. Umiddelbart +svarer Fullklaff. Fluffy virker ikke bra, men det kommer ingen motstand +fra Frogner og påstanden står uimotsagt. Ingen kommentarer betyr ingen +krangel. Fullklaff presiserer hun mente psykologisk innsikt. De hadde +jobbet sammen—kjente hverandre, og hun tolker svaret. Fullklaff advarer +mot å si mer—si noe ufordelaktig om venninnen. + +Svaret gjør tapet større. Hun liker Fullklaff mer. Faktum er vennskapet +og forståelse for litteratur er enda et bevis på kompatibilitet. + +“Jeg gikk skrivekurs med Merete Morken Andersen og kjenner metodikken +der musikk trigger sansningen.” + +Hun krydrer meldingene med frivillig ekstrainformasjon—byr på seg selv. +Nekter å gi slipp. Hun jobber ikke med litteratur. Skrivekurset strakk +seg over to dager og favnet ordflom, lyd og bilder, lukt og impulsive +skriveøvelser—uten stopp. Kort fortalt, inntrykket er at metodikken til +Merete Morken Andersen er fluffy, ikke for alle. Hun ville ikke påstå +den er preget av psykologisk innsikt, mer psykologisk intuisjon. Forstår +Fullklaff forskjellen? Skal hun utdype. + +Nok sagt. + +Trykk send. Se hva som skjer. Ingen respons i kveld. + +Tre invitasjoner og to tilbake. + +.. _section-10: + +11 +== + +Skuffelsen av å bli avvist blander seg med fryd over å ha sikret avtale +om deit. Seieren vil hun bokføre om to uker når planene iverksettes. Hun +våkner og logger på Gaysir for å se spor fra natteaktivitetene. Hun +finner meldinger og søker på utvalget. Godt synlig på toppen av +hovedtavlen henger Blunke-Guri. + +“Hallo, hallo, Blunke-Guri. Hvordan går det?” + +Vil hun spørre, tenker i stedet og lar være. Avtalen var sikker, hun +ville ikke risikere å ødelegge målsetningen når hun først kom så langt. + +“Jeg ser deg nok.” + +Ville hun si, sende hei, men går i gang å sjekke status. Hun søker og +får bekreftet alle har lest invitasjonen. Hun har ennå ikke slettet +meldingene fra Fullklaff og finleser dem for å være trygg på at det ikke +er mer å svare. Hun bekrefter løse tråder er lukket. Blunke-Guri våker. +Hun har sikret deit og vil ha svar fra neste før hun feirer. Dark Horse +setter henne på sporet. Svaret fra den tredje og siste invitasjonen er +ikke et svar, snarere et spørsmål og invitasjon til flere. + +“Hvem er du. For eksempel hva gjorde du i ferien?” + +Tredje invitasjon til Dark Horse krever oppfølging. Hun frykter +konsekvensene av spørsmål og svar, den samme endeløse utforsking hun +gjorde med Fab før følelsene la seg lik en snor rundt halsen og kvelte +kritisk sans. Prosessen er omstendelig. Hun aner det ligger mer arbeid i +å pleie brikkene allerede på brettet. Ferien var ikke over. Regnværet +utenfor vitner om ventetid før snøværet kommer og avgjør. Lange dager +markerer årstid. Luften har en varm bris fra sommeren. Kolleger for alle +vinder. Ingen spør hva hun skriver. Definitivt skriver hun ikke på +dokumenter om teknologi, eller kundegrunnlaget på regionskontorene. +Kravspesifikasjoner. Hun sender ingen epost forespørsler om status—tar +ingen initiativ og skjeller ikke ut noen. Jobben i juli er en rimelig +meningsløs øvelse i flaggstangtitting. Bokstavelig talt. Vinden blåser +opp tre av selskapets logoflagg som henger utenfor i allslags vær. +Bortreiste kolleger kan verken veiledes og beordres til lydighet. +Smiskes, briskes og trikses med. Tiden fordriver hun lett på Gaysir. + +Spørsmålet til Dark Horse er konkret, det er enkelt å svare. Årets +feriedager, alle som en, bruker hun til ferieturer med venner til +historiske steder. Hun besøkte et vennepar i Reykjavik februar. +Førstkommende uke skal hun til bestemoren i Tromsø. Oktober booket hun +inn Bulgaria. Hun vil besøke den gamle romerske byen Plovdiv der fjorten +venninner planlegger antikkferie og studier. Sant nok, hun kjenner bare +tre i reisefølge, men det er ingenting å si på organiseringen. +Billettene er kjøpt, og hun står klar samme kveld ferien starter. Turen +til Plovdiv skal nytes til fullt, og påvente avreise sitter hun i Oslo, +alene på jobb. + +Ærlig og redelig svarer hun Dark Horse. Der sitter svaret, tenker hun, i +sannheten. Svaret er ikke egnet til å imponere. Svaret vekker +nysgjerrighet, kanskje? + +“I sommer har jeg lest til førerkortet.” + +Slenger hun etter for å motvirke inntrykket hun sitter hjemme og gjør +ingenting—for det har ikke vært ferie i år å snakke om. Hun forteller om +Reykjavik i februar, Plovdiv i oktober og Sibir i september for å gjøre +det mer interessant. Sibir er ikke bestemt enda, og hun tror +historieforeningen vil vente med å bestemme endelig til neste år. Svaret +er egnet til å utdype og dekke over fraværet av fridager i juni og juli. + +Alt er sant. Tygg på svaret: Er hun interessant? + +Dark Horse har en beslutning å ta, og hun vil roe tempoet. Gi dem tid +til å tenke. Det er flere veier til suksessmålet. Blunke-Guri er en. Hun +vil takle et par spørsmål fram og tilbake uten å la følelsene løpe +løpsk. De forsiktige skrittene appellerer, hun forstår dem, og +gjenkjenner tvil. Dark Horse vokser i den ustøe tilnærmingen i et farlig +landskap. + +Aldersforskjellen er et tema. Hun var selv i tvil, men valgte å sende +invitasjon for å få tre. Problemet er Dark Horse har de samme +betenkelighetene. Spørsmålene kommer på løpende bånd. Hun tenker de er +en høflig avvisning, et forsiktig forsøk på å finne en hake, +unnskyldning for å takke nei. Hun svarer etter beste evne og kjemper for +å sikre deiten. Dagene er de samme, tomme små dykk til dagens spørsmål. +Hjemme skal hun møte Gaysir og gå på deits. Hun tar kontakt etter +hjemkomsten fra Tromsø, sender meldingen som minner om invitasjonen hun +sendte. Planen er bekreftet. Det lyser grønne prikker inntil alle +enavnene på hovedtavlen. Bilder henger uendret. Blodfattig hvitt +spøkelse i sorte gjennomtrengende solbriller stirrer tomt, får ikke høre +de endeløse fortellingene hun gir Dark Horse som suger dem opp uten å +love noe som helst. Annie Lennox utseende gjør ikke inntrykk. Redselen +for å ødelegge hva hun har oppnådd sitter i hver pinefylte +uthalingsteknikk. Hun må til Tromsø, deretter kan de snakke når hun er +hjemme igjen. + +Skjermflimmer. Kolleger beveger seg i øyekroken, de kjenner ikke slitet +og stresset med å nettdeite. Fullt oppreist kan de skue skjermen, se +nettsidene til Gaysir, grelle og glorete, blå bakgrunn med et klumpete +ikon øverst. Bilder av bare overkropper, annonser i glam, ben, skjelett +og andre blikktjuver. Folk i seriøse bedrifter surfer ikke på Gaysir. +Hun ergrer seg over å sitte i kontorlandskap. Heldigvis er kollegaen som +sitter bak sjelden på plass. Stadig mer tid foran hovedtavlen i vente på +svar begynner å bli pinlig. Paranoid veksler hun mellom vinduene med +hurtigtaster og blar mellom skjermbildene. Hun venter forgjeves på en +reaksjon som aldri kommer. Hun sitter med en lysende grønn prikk og +venter på meldinger fra Blunke-Guri. De er enige. Skal de snakke før +avtalt? Hun er ikke nysgjerrig på kvinnen, spør ingenting og får ingen +spørsmål tilbake. I stedet føler hun nysgjerrighet mot den andre +profilen; uro, spenning, eller sitrende forventning. Hun får ikke ja, +spørsmålene er høflige, forsøk på snill avvisning og hun forstår +posisjonen—respekterer det til og med standpunktet. Dark Horse er en +utfordring der Blunke-Guri er flat og uinteressant. Uken løper. De tar +verken direkte kontakt, eller søker andres profilforside. Suksessmålet +er alt hun evner, og hun enser ikke hvordan blikket blokkerer for +framdrift. + +Ballen Blunke-Guri glipper fra første stund. + +Hun stiller ikke spørsmål. Vet knapt om det er fordi hun ikke aner hva +hun skal spørre, eller hvorvidt hun vil vite svaret. Mulig hun +simpelthen er redd for følelsene. + +Overflødig tid går med til å skrive lange svar til Dark Horse om hva hun +gjorde i ferien. Oppgaven synes enkel. Hun skriver på rams hva hun kan, +redselen for å grave i andres drømmer strekker seg lik en fjelltopp over +skyene. Hvis hun framprovoserer en reaksjon der krav og ønsker vil +utløse større forhåpninger. Hun holder enkle suksessmål. Dark Horse spør +om skriveriene hun gjør på fritiden. Svaret hun gir er dulgt, for å +erkjenne hun skriver og hva hun skriver blir altfor privat. Dark Horse +har truffet en grense. Hun kjenner ubehaget og søker på eget navn. +Resultatet bekrefter hvem som helst kan google og finne hva de trenger +etter to epost. Søket åpner mapper, bilder og avslører hovedlinjene i en +lang og brokket dannelse. Skriveriene må være privat til de blir bedre +kjent. Hun nøyer seg med generelle svar. + +Suksessmålet er en deit med noen hun treffer på nettet. De trenger ikke +bli kjærester. To mennesker møttes og avgjør om de har framtid. Enkelt. +Håp er målet. + +Hun bruker for tid på svarene til Dark Horse. Svar på svar, dråper av +selvet bygget på et overflatisk lag med tilknyttinger. Det er deilig å +prate om seg selv, og hun får løfter om deit. Suksessmålet sitter langt +inne. Dark Horse kvier seg for å si ja. Hun har ingen sjanse. Hun gjør +en innsats for at det skal det gå bra. Heldigvis har hun Blunke-Guri i +bakhånd, en sikker deit. Feiring før tiden er ikke lov. Målet i sikte må +aldri gå miste. Et instinkt forteller det er viktig å holde dører åpne. +Kort og presis, to epost til to enavn. De som er igjen etter Fullklaff +høflig og kontant avviste deit på en kafe. + +“Jeg er tilbake i Oslo, inviterte til deit og jeg mente det.” + +Uken i Tromsø bytter hun daglig profilbilde, gjerne oftere. Skriver små +statustekster og tar god tid foran de grønne prikkene. Overveldende +tomt, Blunke-Guri sender ingen meldinger i løpet av uken, spørsmål eller +blunk. Fraværet av humor gnager. Spøkelsesbildet er for alvorlig. Øye er +sjelens speil, sier klisjeen. Hun holder armlengdes avstand til +Blunke-Guri. Hun er ikke nysgjerrig. Kanskje det er hennes oppgave å +være nysgjerrig, stille spørsmål, blunke og slenge en kommentar. Hun +holder armlengders avstand, oppdatert daglig status, publiserer bilder +fra fisketuren med onkelen og fjellvandring i Tromstinden like ovenfor +huset til bestemoren. Hun deler villig vekk ferieminner i statusfeltet, +og sender ingen direkte spørsmål til meldingspostkassen. Hun får ingen +spørsmål heller. + +“Jeg mente det.” + +Gjorde hun? Suksessmålet kan ta uendelig tid og hun må forsere. +Venteleken er ikke noe for henne. Hun har vondt og vil flykte. Seire en +siste gang, og finne ro til noe annet. + +Historien ligger og vugger i bakgrunnen, skremmer og driver framover. +Men en grønn prikk lyser nærværet og følger i øyekroken. Irritasjon +vitner om noe der—en dragning mot profilbilde og prikken, grønn og +oransje blandet. + +Fri kastet hun seg inn i debattforumet og der krangler hun så busta +fyker. + +Avviser alle henvendelser. Raskt. To meldinger, maksimalt tre og hun +forklarer høflig nettdeit er uinteressant. Aldri uten å sjekke bilde og +profiltekst. Utseende, røyker de? Avvist. Gaysir kunne like godt +utstedte en stemplingsfunksjon, en hake de kunne hekte straks +vurderingen er gjort. + +“Veid og funnet for lett, beklager.” + +Hun skriver til det ikke lenger er mer å si på forum, debattinnlegg og +de høfligste avvisninger til damene på hovedtavlen som tar kontakt. +Deretter er det stopp. En kvinne fra Lillestrøm stiller et årvåkent +spørsmål, tar henne på kornet, og hun får seg aldri til å avslutte +samtalen deres. Heller lar hun den løpe og slik går ukene til et +spørsmål for mye, det som skaper følelsen av å være beglodd, +gjennomsiktig. Damen fra Lillestrøm visste for mye. Hun ble googlet og +avslørt. + +Hun visste en ting etter tiden på Gaysir; makten er skjevt fordelt. +Ubehag og angst. Slik føler hun det må være for gasellen når tigeren +sniker seg opp og biter i halen. + +“Hva heter du så jeg kan google deg?” + +Hun bestemmer seg for å sjekke vem hun er som henger i kulissene. Fake +har lært henne det er viktig å sikre svar, falske identiteter som leker. +Hun har et privatliv å redde. Døgnet hun ventet på navnet til Fab var +nervepirrende. Hun skulle google navnet raskt og finne bilder. Fab er en +person, et ego, beviselig bosatt i Lillestrøm og nysgjerrig på henne. +Smilet virket kjent, bølgene i silhuett, intelligent presisjon gjemt i +skygger. Gjensidig googlet jevner det seg ut. Like raskt som enavnet lot +seg bekrefte sender hun mobiltelefonnummeret og inviterer til å ringe. + +Ingen ringer. Tre invitasjoner utfordrer Gaysir, søker gjensyn av +opplevelse og bekreftelse på kanalen. Neste gang vil hun gjøre ting +bedre. Grønne prikker lyser opp hovedtavlen. Rekker i grønt, oransje +signaliserer inaktive profiler pålogget. De stirret, ser på når +Blunke-Guri bestemmer hvordan svare på invitasjonen. + +“Jeg er tilbake i Oslo, inviterte til deit og mente det.” + +Sa hun. + +“Var det fint i Tromsø? Jeg simpelthen elsker sånne som deg her inne, +som vil bli kjent. Det er bra.” + +Urolig. Svaret fra Blunke-Guri har for mye tekst. Hun leser videre. + +“Beklager, men jeg har fått kontakt med en gammel fasinasjon her inne og +vil vie oppmerksomheten min der.” + +Svaret fra Blunke-Guri kom i det minste kjapt, og følte hun ikke +lettelse ville hun smakt skuffelse. Halvannen uke har skiftet det sikre +suksessmålet til avslag og rungende nei. Utseende lik Annie Lennox gjør +ingenting for henne. Kanskje øyene bak de mørke solbrillene alltid vil +være skjult. Og bra ville det være. Alle dører må ikke åpnes. Besk +ettersmak kommer fra faktum invitasjonen sendte hun på grunn av et +blunk. Et klart og tydelig blunk fra Blunke-Guri. Er det lov å trekke +seg fra et tilbud du selv initierer? Reglene framsto som uklare. Hun vil +legge inn en protest. I det minste å spore et opprør og sette grensene i +ettertid. + +Uten å framstå som surmaget returneres hun et svar. + +“Lykke til videre. Det går fint, husk du kontaktet tross alt meg først.” + +Husket du blunket? Ingen er såret, og det er unødvendig å si mer. Stiv +maske, ingen vil omgjøre beslutningen tatt. + +“Du kan ikke tvinge noen å elske deg.” + +Tenker hun. + +Tre invitasjoner og en tilbake. + +.. _section-11: + +12 +== + +Vil hun bli elsket, eller ønsker hun bare å bekrefte for seg selv at det +er mulig for en som henne å finne friere på nettstedet. Sannsynliggjøre +en sannsynlighet for å gjøre opplevelsen meningsfull. Klisjéer bulker +seg opp i hode, hun lurer fælt hvorfor energien sprudler og presser fram +spørsmålet. De har stirret på hverandre en uke, hun har svart på +spørsmålene til Dark Horse og unngått blikket i det grønne lyset til +Blunke-Guri. Hun vil høste gevinsten i et prosjekt satt i gang før +Tromsø. + +Hun ville mer og søker svar. + +“Hvordan var familien i Tromsø. Når skal vi møte?” + +Var det et ja? Dark Horse fortsetter å overraske. + +Og glede. + +Spørsmålet er der klar til å gripes. Hun snakker gjerne om ferien. +Skrive svar var enklere enn å finne et sted de kunne møte hverandre. +Rammene for deit hadde hun ikke tenkt over før, og stilt ovenfor +anledningen er det de første kritiske sekundene umulig å feste seg til +en ramme. Hvis dette faktisk skal skje må hun foreslå et sted. Dark +Horse venter et svar. + +Hun hadde vært overbevist den tredje invitasjonen ville gå samme vei som +de to andre. Fullklaff takket nei første kveld. Timene ferske etter hun +avskrev Blunke-Guri som ville vie oppmerksomheten mot en annen. + +Det var ingen såre følelser. Spøkelsene var visket bort, de bekreftet +bange anelser om Gaysir, og selvtilliten strutter. Hun er smart, pen og +frister de beste. Her var det ingenting å si på selvfølelsen. +Intuisjonen sier sterkt ifra, og utfallet er klar tale: Gaysir suger. +Ingenting gleder mer enn å motbevise knirket i bakhode som sier Dark +Horse er utilgjengelig, umulig—en fangst. De utvekslet navn og hun har +gjort et kort og overflatisk søk. De har likheter bortsett fra der hun +faller stiger Dark Horse. Profilen bygger rundt en dagbok i lette +anekdoter og på vennelisten gjenkjenner hun fjes fra So tilhørende de +andre. Hun er sjanseløs. Når vil denne damen som gjemmer seg bak +nysgjerrige spørsmål treffes. Hun strekker seg og nyter rått det flotte. +Høy. Smart. Streng. Uoppnåelig.. Hun ville elske å ha feil. + +Dark Horse venter på svar. + +To avsnitt er nok til å beskrive oppholdet i Tromsø. Ivrig rekker hun +ikke å reflektere over senteret i bevisstheten. Heller ramser hun opp en +liste med barer og kaféer i Oslo, en for hver bydel i sentrum og lar det +være opp til Dark Horse og velge sted. Valget er simpelthen for +vanskelig fordi i hode foregår et kaos inntrykk og blikket flakker. +Hjernen klarer ikke stoppe før hun trykker på knappen for å sende +meldingsvaret. + +Veikt. Feigt. Kleint. + +Hun angrer på svaret straks meldingen er sendt. Mer spesifikk kunne hun +være. Dark Horse fikk et utvalg på et halvt dusin kaféer spredd over +byens ulike hjørner. Mangel på struktur og kraft i svaret skjemmet. Hun +ville gi et mindre sluskete og ubestemmelig inntrykk, og banner i sitt +stille sinn. Hun må gi et annet svar. + +Hun re-sender en ny og kortere melding. + +“Glem siste melding. Ring og vi blir enig!” + +Mobiltelefonnummeret ligger ved, og hun sender beskjeden fylt av en +barnslig glede over at hun ganske snart vil høre en ny stemme. Har Dark +Horse dialekt? Mange spørsmål og en forventning som gnager og sliter mot +intuisjonen. Hun seirer, suksessmålet er innen rekkevidde. Et møte, en +katastrofe, eller noe annet. + +Hun lurer på hvor lenge det vil gå før telefonen ringer. + +Erfaringen med Fab tilsier et døgn. All erfaring hun har. + +Fullklaff mistenker hun går på deit, og mistenkt er nettopp Fab. Tanken +er ny. Hun skyver bevisstheten vekk, og tenker det er et stort sjalu +spøkelse, bortsett fra hun føler ikke brodden. Lykketreff er å slippe +forpliktelsene—pakken til Fab, utilsiktet og motvillig ble hun droppet, +alltid like heldig. Fullklaff kunne ikke være perfekt. Minnene av å være +vraket virker sideordnet. Sjalusien stikker ikke dypt. Mye energi +kanaliserer hun inn i suksessmålene. Snart vil teateret spille sirkelen +til ende. Én samtale går raskere enn tre til sju meldinger for å avtale +tidspunkt og sted. De må finne en dag, og om de møtes til lunsj eller om +kvelden vil si mye på tonen. Meldinger tar tid og hun oppfordrer Dark +Horse å ringe for å gjøre neste skritt enklere. Grønne prikker lyser opp +søket og trekker blikk. De tjue besøkende skuer mot de samme tre til +fire gode enavnene som frister dem alle. Fab trekker blikk og krever +oppmerksomhet. Fullklaff synes å synkronisere tilværelsen rundt +Fab—derav mistanken og stikk av lettelse. + +Hun har en plan. + +Fab er forbudt for henne, profilen utilgjengelig og innesperret, eller +rettere sagt hun er sperret ute. Alle andre kunne se profilen fra +Lillestrøm av hjertens lyst. Blokkeringen er frivillig. Hun kanaliserer +energi mot Dark Horse for å bevise hun rett og slett klarer dette fint. +Planen er i ferd med og lykkes. Det er lenge siden hun har tenkt på Fab, +det føles som måneder, men det er bare to uker. + +Første erfaring på Gaysir på åtte år og hun har forbud mot å se, høre og +drømme. Trusselen om å blokkere profilen hennes er nok og setter alt på +vent. Veloppdragen og bundet av konvensjoner, respekt for de personlige +grenser har aldri vært viktigere. Førtiår overrasker hun over hvor +selvgod tilværelsen har blitt. Kortsiktig selvbedrag, knutepunkter med +regler brutt sekunder etter de er uttalt. Falske profiler gir en +inngang. Profilbildet til Fab endrer seg til en vågal utfordring i +singlet, puppekontur, kropp—silhuett, og et skjelmsk blikk mot kamera. +Samtalen dem imellom skvulper i bevisstheten, forbannet hviler minnene. +Hun lar seg ikke lure til å besøke profilen. Fabs grønne prikk lyser +bortenfor øyekroken—utilgjengelig. + +Følelser av medlidenhet, vemod? Hun skulle gjerne kontaktet Fab og gitt +en klem. Borte er det innelukkede forsiktige vesen, sorthvit portrettet +til en lærer. Desperasjon uttalt i en singlet, åpenbart for ingen +bortsett fra henne. Jobben med å omfavne og trøste gikk til neste +profil. Hun mistenkte den perfekte profilen hun aldri traff for å være +kvinnen Fab lener seg mot. Fullklaff virker stormforelsket og poster +meldinger i statusfeltet, små hjerter og dulgte hentydninger om den ene +sanne kjærligheten, og hun gjør koblingen raskt. Driver hun med +sjalusidrevet paranoia, eller sanselig intuisjon som nesten aldri tar +feil? Forestillingen om at Fullklaff treffer Fab danner hun over tid og +tankene fester seg ettersom hun registrerer de grønne prikkenes mønster +og ser dem danse på hovedtavlen hver kveld. + +Kammerspillet som utspiller seg kan hun ingenting gjøre med. Hun har +sine egne mål. Dark Horse ringer ikke. Suksessmålet virker nært og +likevel langt borte. + +Galgenhumor står det i ordboken er forsert munterhet i en fortvilt +situasjon. Hun trenger mye av det—galgenhumor for å komme gjennom dagen. +Skuffet. Utvilsomt. Nedturen sitter i kroppen og nekter å riste løs. + +“Jeg har tenkt og det vil være feil med møte nå.” + +Skriver Dark Horse. + +Deretter skriver hun noe om en ekskjæreste som vaker i bakgrunnen. Ønske +om å være ryddig. Tiden er ikke riktig. Unnskyldningene står i kø, hun +gjenkjenner dem og ser fornuften i hvert argument for hvorfor de ikke +bør møte til deit. Avvist med tre ulike grunner, høflighet i mange lag, +en konklusjon er alt hun mangler. Eneste måte å avslutte direkte, rett +fram og ærlig. Hun svarer som sant er at intuisjonen advarte. I bakhode +lå en mistanke om at bak dialogen med Dark Horse var høflighet. + +“Jeg sendte tre invitasjoner.” + +Erkjenner hun. + +Og hun forteller hvordan Fullklaff og Blunke-Guri takket nei på grunn av +andre de ville vie all fokus. + +“Du sier i praksis det samme.” + +Knapt. Bittert. Hun forsøker å skjule skuffelsen, men det er vanskelig. +Tonen i anklagen inneholdt mye sant. Galgenhumor og ærlig skuffelse. Hun +kommer ikke utenom. Tilståelsen at det var flere invitasjoner, en bukett +enavn måtte sies for renselsens skyld. Naken har hun alltid tydd til +sannheten, eller hennes versjon av hva som er sant. + +Suksessmålet unnslapp i alle tilfelle. Punktum. Tre invitasjoner, ingen +tilbake. Hvorfor var den siste fiaskoen mye hardere å svelge? + +.. _section-12: + +13 +== + +“Shit happens, but why does it always happen to me?” + +Tapt hadde hun gjort før. Mange ganger. Slums og latskap gjør et tap +ikke er å unngå. Utfordringen slik hun møter livet er å gjøre sitt +beste. Seire hentes i det å gi opp, aldri låse seg helt og ta ekstra +skritt i pur motstand for å telle avstanden til målet. Slik visste hun +bedre til neste gang hvis det var verdt å strekke nakken. + +Skrittene er seier alene, hver dag i live, latter og glede i bølger av +lykke. + +Suksessmålene unnslapp, konklusjonen måtte være farvel til Gaysir: Ta de +siste endelige skrittene. Forlate nettsamfunnet og finne noe bedre å +gjøre. Erkjennelsen som ligger i nederlaget smerter, skvulper i +bevisstheten og blokkerer handling. Kroppen er paralysert og ute av +stand til å feie det hele til side. + +Konkurranseinstinkt versus Dark Horse. Veien kan like gjerne være +tålmodighet. Hun venter på noe skal skje. + +Og det gjør det. + +Fab logger av nitten minutter over midnatt og tar ikke bryet å slette +profilbilde. Singletten står igjen som et åpent sår. Ingen merker Fab +lyser inaktiv før neste dag. Fullklaff forsøker tøft å holde masken, +utestengt i følt smerte. Hun har medlidenhet for dem begge. Fullklaff +søker tilbake, men den korte stunden hun kjente Fab var det åpenbart +damen fra Lillestrøm hadde smak for drama. Hun forsøker ikke å dømme. +Det er menneskelig å spille den sårede part og snu ryggen når skremt. +Straffen Fab utøvde er hard, nådeløs og alle lider. + +Hvem gråter hun for, Fullklaff eller seg selv? + +Hun gjenkjenner et mønster hos kvinnen fra Lillestrøm, ser hvordan +Fullklaff strekker egen nakke og møter en kald skulder. Minst fornøyd er +Fab, og midt i natten gjør hun kort prosess og slukker det grønne lyset. + +Følelse av medlidenhet for Fab. + +Hun tenker: “Et barn.” + +De hadde bare kjent hverandre de månedene. Hun surfer på hovedtavlen +hver dag og er såre fornøyd med hvor lett det er å unngå kvinnen fra +Lillestrøm. Hun ser bedre enn Fab forsto. Dagene etter de sist snakket i +telefonen og hun ble nødt til å skalere ned besøkene på profilen gjorde +henne søvnløs. Fornuft vant dagen og hun kuttet tvert. Energien gikk til +prosjektet å skaffe deits, og kun sporadisk registrerte hun sporene til +Fab og gjenkjente mønsteret. Responsen var taushet. Fraværet gjorde +vondt, men var håndterbart. Gjenkjennelse fant hun i Fullklaffs +desperasjon, og suget etter oppmerksomhet fra barnet i singlet. Hun lot +seg ikke lure. Personligheter på hovedtavlen danset rytmene de alltid +gjør—en tango for kvelden, en sjanse til reprise. Tjueniåringen Fab +lever som om det er talløse sjanser å skusle bort. + +“Stakkars kvinne.” + +Tårene for Fab er ikke lenger hennes anliggende. + +Hverdag og venting lyser i grønne og oransje prikker—med kjedsommelig +rutine legger hun innloggingstidene til faste tidspunkt. Morgenen, like +etter å ha skiftet pysjamasbukser, tisset på do og skrudd på +frokostteve. Etter lunsj. Ettermiddag for utlogging fra jobben, og +straks hun kommer hjem. + +Prikkene er irrelevant. Hun søker målrettet, finner tidspunkt og sist +innlogget gjennom øremerket søk. Tre enavn blir til fire og fem. Hun +søker på dem og resultatet gir oversikten hun trenger for å følge +rytmene. Tilhørende profiler beslektet og like får samme behandling. +Detektivarbeid og intuisjon, beslektet kobleri i nye søk. Tidslinjene +avslører. Den ene går ut av hovedtavlen, den ene går inn. Tomrommet er +ikke tomt. Hun får meldinger, små hilsener og blunk. Skrik og subtile +budskap i statusfeltet kverner hun gjennom en dekoder for oversettelse. +Hun tviler aldri hvis budskapet er til henne, at det er til henne, og +tenker kanskje det beste ville være å stille flere kritiske spørsmål. + +Kjedsommelighet i system skaper virkeligheter enhver kan tolke etter +eget hode. + +Gleden av å kunne forelske seg gir håp og er verdt tittingen. Profilene +som avviste henne, og flere, får besøk av måken. Fake flyr og erter: +“Tittitt.” + +Else svarer ikke på telefonen når hun ringer. Hvis heldig får hun svar +noen timer senere, straks bestevenninnen rekker å høre beskjeden hun +legger på mobilsvareren. Hun trenger å snakke, og hun kan ikke få +kontakt raskt nok. Normalt tar det en dag. Venninnen er psykolog med +aversjoner mot å ta telefonen. + +“Hallo, hva vil du?” + +Venninnen er i godt humør. + +Hun vil forklare hva som skjer, gi en rasjonell og kort beskrivelse av +livet på hovedtavlen og den falske identiteten Fake hun bruker til +dekke. Fjolleri, egentlig. Ingenting og alt har skjedd siden sist. Hun +oppdaterer venninnen, forteller om Dark Horse—den ukjente, en flørt hun +mistet. + +“Hva med tjueniåringen?” + +Sa Else. + +Hun vinker bort alle tanker om Fab. Situasjonen er mer alvorlig. Else +trenger fakta, påfyll til hjelp i å gjøre riktig vurdering. Hun trenger +råd. Hun visste svaret, men trengte noen andre til å si det. Hun ringer +målrettet venninnen som kan plassere lidenskapen. Else er uforberedt og +trenger bakgrunnsinformasjon. Tiden flyr, mye endret seg på kort tid. +Hun forteller om prosjektet, suksessmålene og de tre profilene som slapp +unna. + +Hvorfor var avslaget på den siste invitasjonen hardere å svelge? Hun +trengte svar. Tomrommet ligger klamt over en følelse, hun nekter å +slippe tak og ta konsekvensene av å bli avvist. En snill, høflig og åpen +avvisning—like fullt var hun avvist. Hun mangler akseptable alternativer +og flyr på autopilot. Det står om livet på Gaysir. Resultatet viser +eneste riktig er å slette profilen og gå videre. Rasjonelt ligger +løsningen opp i dagen. + +Tredjeparter skal være objektive. Psykologer er en typisk tredjepart, og +hun kjenner bare en følelsesdoktor. De beste råd gis alltid fra +venninner, og i Else har hun to løsninger i en person. Psykologen hun +stoler på etthundreprosent. De snakket sammen uker i forveien, spiste +lunsj, drakk en milkshake hver på The Nighthawk Diner og drodlet løst +rundt tilstanden å være singel. Prosjektet hun tenkte på den gang var +løst tankespinn, men siden de sist møttes hadde hun eksekvert. Hun ville +avgi statusrapport. En vag idé før turen til Tromsø ble en historie. Hun +fortalte og ga smakebiter i samtalene. Hun hadde en tanke om at tre +deits ville skape noe nytt. De satt på et bord og drakk cola—en matbit +på restaurant. Mest sannsynlig spiste hun en salat. Det hele minnet hun +bak et slør, vage inntrykk underordnet historien hun ville fortelle. +Personen bak enavnet Dark Horse skremmer henne. De har felles kontakter, +likheter og forskjeller. Oslo er en liten by. Største trusselen synes å +være et vellykket liv, der Dark Horse gjør suksess og har noe som ligner +en karriere lever hun et ordinært liv. Hun er sjanseløs. Beklagelsene +sitter tett. Innimellom smatting på sugerøret klager hun høylytt over +nettets ubarmhjertige dom. + +“Fordi det er nettet er jeg sjanseløs.” + +Hadde de truffet hverandre på et utested, ville hun og Dark Horse +muligens hatt et øyeblikk. Attraksjon og tenning var mulig, argumenterer +hun, der nettet siler og sjansene renner mellom fingrene lik sandkorn. +Forskjellene blir større, lister med egenskaper i framtidig vennskap +viktigere. Feilene vokser og er store, varselflagg lettere å unngå. +Nettet stopper forhold før de begynner. Nå går toget, sjansene er +forspilt. Hun er desperat etter å snu. + +De har utvekslet navn og googlet hverandre. Hun fant to bilder og lite +annet. Nok til å forstå hun er sjanseløs. Else må hjelpe i miseren. +Klagesang før fakta, den endelige dommen. Alltid et instinkt foran, og +like fortvilet hver gang. + +Sjansene viste seg å være større enn beklagelsene på The Nighthawk Diner +tilsa, for Dark Horse sa nesten ja. Hun møter Else på Grünerløkka for å +forklare. Hun står ovenfor et dilemma. “Hjelp!” Venninnen er vant til +stemningsskiftene, vet hvordan parere ordvekslinger etter år med +trening. Hun har tapt, men er høflig avvist med et halmstrå. + +“Kanskje til høsten, når jeg får hode over vann. *Hvis* jeg får hode +over vann.” + +Sa Dark Horse. + +Dommen er nådeløs. + +“Det er akkurat hva jeg sier når jeg ikke vil se dem igjen.” + +Hun tenker det stemmer. Sånn måtte hun forstå alt, slik Else ser ting. +Hun er sjanseløs. + +Hun har fortsatt å fly, høyt og lenge. Fake gir luftrom og en kappe av +anonymitet ovenfor de fremmede. Trøtt og lei, alt virker meningsløs, og +hun vil vite hva Else mener. + +Ergrelsen over å ha spilt spillet og tapt sitter dypt. Eksil i Elba, +Napoleon aksepterte det heller ikke. Nederlag. Fly for harde livet, og +finn et lysglimt—håp—noe enda bedre. Let, finn, forfør og glem. +Rekkefølge irrelevant. Søket etter sex går via overflyinger og flere +stoppesteder for å gjøre opp status. Tre invitasjoner, tre avslag. +Status er rødt for fare på ferde. + +Stilt ovenfor nederlaget tilstår hun, forteller om suksessmålene hun +aldri vil oppnå. Hendelsene har blitt til selvoppfyllende profetier. +Gaysir framstår som en korrupt kanal der mange dramakviins gir tomme +løfter, serverer livsløgner for de verpesyke. Tre invitasjoner tok all +fokus og hun vinker farvel til den siste av dem, for alltid vil hun lure +på hva som skulle til for å sikre suksessdeiter, møter i gjensidig +respekt med håp om kjærlighet. Ildvann hjelper. Tålmodighet. Hun mangler +is i magen for det ene, og evner til det andre. + +“Jeg innrømmer å være skuffet.” + +Hun sa det slik til Dark Horse. Kunne ikke tenke seg en annen måte å si +fra. Ærlig og rett fram. Hun er veldig skuffet, og kan fint bruke større +ord, fortalt deit behøvde ikke bety annet enn halvtime over en +kaffekopp, minimal utveksling av informasjon og aldri behøver de å se +hverandre igjen. Hun vil gripe tak i Dark Horse og riste til det står +klart for alle de er ment for hverandre. Hvorfor skusle bort slike +følelser? Perspektivene veksler, vitner om mangel på balanse i +tilværelsen der hun er singel for første gang på ti år. Hun vet livet +står på hold. Tiden vil gi håp, eller er dette slutten på glede? +Følelsene river i kroppen. + +Fri som fuglen, og objektet foran henne har et navn. Hun tilstår og +trygler, ber om nåde fra dommen. + +“Bare kontakt meg hvis, når, om du føler deg fri fra ekskjæresten.” + +“Ja.” + +Nok sagt, minimalt påklaget fortsetter tilværelsen. Et par dager med +stillhet og Fake dagboksnuser som ingenting har skjedd. Dybdesøk stopper +ikke på Facebook, Linkedin og nettsteder for profesjonelle søk. Inntil +dette øyeblikket hadde hun begrenset snokingen, men slusene åpner i +desperasjon, vel vitende at økt kjennskap fjerner magien, dreper flatt +romantiske ideal. Hun vil ha slutt på torturen. Kunnskap er en farlig +ting, sannferdig klisjefylt forbannelse. Hun roter i ligningsverdier, +styrereferat og annet kjedelig stoff langt over grensen. Hun finner en +video fra arbeidsgiver der de ansatte bedriver selvforherligende skryt. +Presset er vanskelig å stå imot når hun vil vite mer om den tredje +markøren i kjærlighetsprosjektet. Hun vet Dark Horse flyttet nylig til +egen leilighet. Badet mangler lys, alt er nytt, seng, den bærbare +datamaskinen er skiftet til MacIntosh. Hun leser og tolker fra dagboken +og vet ikke hvorvidt elektronikken var byttet, eller skulle bli det. +Stikkord fra Gaysir åpner verden til en som sa nei, og veien inn i de +upålitelige notatene i dagboken sier ikke nok. Stemme, dialekt, keitet +gange—videoen fra arbeidsgiver på nettet er uvurderlig. Fake får studere +Dark Horse, se henne tale til kamera. Hun sporer ingen dialekt å snakke +om. + +Hun vet plutselig en hel masse om dette vilt fremmede menneske. + +Dark Horse legger informasjon i status og lar det ligge i dager. Budskap +alle ser. Adferd hun begynner å kopiere. Fake får dybde når status +skifter innhold. Kulturkanalen på teve viser det russiske dramaet bygget +på Mihail Bulgakovs roman *Mesteren og Margarita,* og hun gir måken et +gjøremål i status. Med et halvt øye følger hun sorthvitserien, en +russisk trøyte i pretensiøs billedspråk, intellektuelt runkeri hun +følger passer bra i en måkes eksistensielle væren. Over tid og etter +flere søk vet hun masse om offeret fordi Fake skuffer aldri. Måken +fanger essensen i galskapen, og presenterer resultatet i hele sin prakt. + +Vemod og tristesse, denne kunnskapen. Tapet vokser. Prisen blir +uoppnåelig. + +Toget går, gikk. + +Må hun forklare, vil hun fortelle—finnes det en fornuftig forklaring? +Hun vil snakke og offeret setter grensene de aldri krysser. Hun søker og +luksusen å bli kjent forsvinner for alltid. En deit ville låst dem til +en kaffekopp. Blikket rettet ned, blottet for ord og hemmeligheter. Hun +har ødelagt framtiden som fungerer. + +Dark Horse kontakter henne en dag i det blå. Hun mottar en melding og +blir minnet om invitasjonene som aldri ble sendt. + +“Husker du?” + +“Jo da.” + +Vil hun si kjølig. Hun minnes Dark Horse, fri fra forpliktelser, bånd, +historie; etter tiden gir dem en sjanse vil minnene være igjen. Hvordan +hun svarer på invitasjonen baner veien for framskritt. Hun står ovenfor +den endelige testen. Suksessmålet endret innhold, fiaskoen var +tilbakelagt og arkivert. Nå står hun klar for scenen, hun vil møte Dark +Horse. + +“Jeg kan møte deg på restaurant Druen.” + +Omtenksomt velger hun møtested like i nærheten av arbeidsplassen til +Dark Horse, gjør spaserturen kort, bygger en lavere barrierer der to +mennesker har færre betenkeligheter. Valget avslører henne, forteller +hvilke retninger fokus har tatt. Suksessmålet endret seg, fiaskoen er +tilbakelagt og arkivert. Hun vil ikke gi Dark Horse en fluktvei, vil de +skal møtes og frustrerer når den mystiske kvinnen som avviste henne +bestemmer tidspunkt. Fantasien spiller små puss. Stedet for en deit +avslører hvor mye hun googler. Detaljer hun må erkjenne før de kan gå +videre, og aldri før har det vært viktigere å si ting som de er. Det må +være ingen mysterier. Hindringer river ned og gir færre rom å trekke +til. Smidighet i ryggmargen kan ikke redde situasjonen. Hun taper +diskusjonene i tåkepraten, samtalene i hode som ingen ende tar. Hun vet +hvordan hysteriet vil ende. Unser selvfølelse kryper inn, og svaret til +Dark Horse står klart. + +“Toget har gått, har det ikke?” + +Svarer hun. + +Hvorfor i det hele tatt inviterer hun til deit hvis utfallet er bundet. +Slik må hun møte Dark Horse. Løgner vokser fra desperasjon og små glimt +folkevett reflekterer som lyset i øyekroken. + +Forklaringene virker rotete, hun graver etter fornuft inni ordskyen, et +mylder av tanketråder koker ned til angst over å vite for mye. Dark +Horse er intelligent og vil forstå. Hun lar seg overtale, ønsker å bli +forført og vil aldri avvikle den dødfødte deiten. Dark Horse får lære +henne å kjenne, den virkelige henne, med og uten fornektelser. +Tankesprangene. Hun yter motstand for å overvinne demonene som alltid +har vært der. + +“Å bli kjent er en luksus og jeg føler vi mister sjansen. Hva gjenstår +er et sexpress.” + +Korte øyeblikk i våken tilstand fortviler hun og vil forlate traume. Hun +sletter profilen bare for å innse det gikk for lett. Hun angrer og +oppretter ny profil neste dag. Dumheten sender enavnet i karantene og +hun må skrive fornavnet mor ga henne i dåpsgave. Måken får være i fred, +for falske identiteter har ingenting med henne å gjøre. Blottstilt +nekter hun i det minste å bruke eget bilde og laster opp et stilistisk +portrett av usanernes president Barack Obama. Både bilde og familienavn +blir for mye virkelighet å takle. + +Hun tenker hvor frustrerende det er å være uten enavnet, hvor dumt det +var å slette profilen der enavnet hun hadde brukt i alle år blir lukket +en måned framover. Hun vil tilbake og angrer på at hun slettet +impulsivt. Hun tror ikke kjærlighet på nettet er mulig, søker fornuft, +et liv utenfor, bare for å oppdage hun savner forum, hovedtavlen og +enavnet hun alltid brukte. Fotografi av selvet blir utenkelig når hun må +ty til det kristne navnet fra dåpen. Enavnet ga et minimum privatliv, +samtidig er det unikt, en del av henne og hva hun ønsker tilbake i samme +øyeblikk som det glipper. + +En måned er lenge å leve med en profiltekst sensurert og profilbilde av +en fremmed—president for alle usanere, Barack Obama. Hun ville tilbake +til en klar og tydelig sjekkeprofil, bruke eget bilde, enavnet hun +kjente best og full ærlighet. + +Et døgn naken hadde hun allerede startet å frykte andre ville stjele +identiteten. + +Hun kan skrive til Roger i redaksjonen til Gaysir. Han kunne korte +karantenetiden, han sa noe sånt. Skjult bak et ansikt i hovmod planla +hun en retur mer ærerik. + +Direkthet avvæpner alltid. Taktikk, en overlevelsesstrategi som skremmer +vettet av folk, og selv de modigste sto uten forsvar. Hvis motstanden +var innkapslet i forsvarsmekanismer ville klar tale hjelpe, som det +eneste virkemiddel. Hennes løgner danset polka mellom innsikt og +galskap. Ansikt til ansikt ville de møte hverandre, ærlige svar skaper +hakeslepp og gjennombrudd, men i stedet logger Dark Horse av. Den grønne +prikken forsvinner og ventetiden strekker seg over timer, netter og +døgn. Kvinnen hun forguder er sint. Nettets iboende treghet rir kroppen +som en mare. Svar ligger åpent i fraværet av en grønn prikk, treghet som +følge av sjeldne besøk til hovedtavlen. Hun redder unser med selvfølelse +og holder fantasiene innenfor et kontrollert rom. Fantasien forblir i +hode, og rykk i musen får ikke hjelp. Enhver på hovedtavlen løper samme +risiko. Hun trenger ikke sex herfra, ville ikke ha det, og sextreff var +uaktuelt hvordan hun enn spant scenarioet. De vil aldri deite på Aker +Brygge, og hun får aldri sjarmere Dark Horse. + +Begjæret er kontrollert, hun puster lettere og venter bak Obama. Hun +henter krefter og gjenvinner balanse. Slik er det. Galskap får bare +herje i perioder—klart definert og innenfor hva hun finner rimelig. +Skjult kan hun vente på andre tider. Ting må slutte, og det er uklart +hva hun trenger for å bevise status er frisk. + +.. _section-13: + +14 +== + +Dagboken varslet i forkant, en kort bemerkning om sommertid og et varsel +om bevegelse. Dark Horse var på vei for å se Dogtooth. Hun leste ordene +på nytt og desifret betydningen av hva som står i dagboken. Budskapet er +noe så sjelden som en melding om noe som skal skje, ikke har skjedd. + +Ordet virker kjent, i dagboken finner hun filmen i søket: *Dogtooth.* +Svaret gir mening. Kvinnen er på vei til en forestilling på Ringen kino +der de viser hovedprisvinneren fra filmfestivalen i Cannes. Filmen er +anbefalt av filmanmeldere verden rundt. Hun leser anmeldelsen som kaller +filmen årets mest perverse opplevelse. Dogtooth har femtenårsgrense. +Dagboken forstår hun slik at om femti minutter er Dark Horse i kinosalen +på Ringen kino for å se den greske *kunst*\ filmen. Dark Horse vil være +alene eller i selskap og se en smal film med glitrende omtale fra +publikum og filmanmeldere. Dagbokreferansen reiser seg lik en annonse. +Hun søker. Salkartet viser det er få seter og salen er liten. Selskap er +påkrevd, tenker hun, hvis det er aktuelt å dra. De vil bli sett, tanken +om anstand faller helt naturlig. Hun vil gå på forestillingen og ringer +venninner, to av dem svarer ikke, en venninne feirer bursdag hos moren. +Hun får tak i Else og vet hun må gi en forklaring på hvorfor det er +viktig å se filmen akkurat i kveld. + +“Den virker interessant.” + +Kunne hun si. Det holder ikke for Else er oppvakt, kjenner godt hvordan +hun tenker og stiller spørsmål. + +“Filmen har fått glimrende anmeldelser.” + +Når dagboken varsler i forkant er det mening bak ordene, et tegn hun må +handle. Dette er innenfor hva hun finner naturlig å gjøre. Hvorfor +virker kort varsel mistenksomt på Else? Venninnen vil vite hvorfor hun +på død og liv skal på kino. Invitasjonen gjelder en tur for to på Ringen +kino om førti minutter. De må gå straks skal de rekke forestillingen, og +hun forklarer hvorfor. + +Else stopper ettertenksom. + +De er ventet, argumenterer hun. Dark Horse vil at hun skal gå, dette er +viljestyrt forsøker hun overbevise. Hun trenger hjelp, selskap i +forbrytelsen. Foreldreansvaret stopper dem. + +“Kan ikke la Nurket være hjemme alene.” + +Sa Else. + +Hvor urimelig virker situasjonen når alle i samtalen straks forstår +alvoret. Gudbarnet vokser hver dag. Sist hun traff Nurket hadde de sett +på hårspenner med rosa og lilla glitter, hun kjøpte et grelt eksemplar +til samlingen. Barnet frydet seg stort. Hun innser barnevakt trengs i +mange år. + +“Nei da, du har rett. Jeg må bli hjemme.” + +“Jeg gir deg en tre på skalaen til ti, der en er normal og ti er gal.” + +“Hvorfor tre. Hvorfor ikke fire.” + +Ingen svar. Else er ikke i humør for vennskapelig krangling. De prater +om kvinnen som går skrittene over Grünerløkka og inn på Ringen kino. Hva +slags selskap har Dark Horse med seg i salen, det tenker de aldri over. +Samtalen handler om hvordan det ville vært å sitte på bakre rad og spane +på en fremmed. Tilfredsstille en nysgjerrig det er rimelig å fore for de +gale. Hun er gal. Venninnen har rett. + +Hun er ingen tjuv. Tapet måtte erkjennes, hun må fase seg vekk fra +Gaysir, finne tilbake til livet, og gir Else rett. Hun sier noe i den +stilen. + +“Nettopp derfor er du bare tre, fordi du sier sånne ting.” + +“Så hvorfor ikke to?” + +Urimelig hadde hun aldri vært. Bestevenninnen lar seg ikke lure. + +Argumentere mot seg selv tar masse energi. Støtten hjelper. Så langt har +sikkerhetsventilene i livet fungert, reddet henne fra de største +blemmene. Beviset på egen fortreffelighet fant hun i form av tre +avvisninger. De er bevis på styrke i den indre intuisjonen, konklusjonen +hun visste og fikk bekreftet. Som forventet før marerittet startet +svermer hun i brakkvann. Resultatet er valid. Noe mer udugelig sted å +skaffe seg deit enn Gaysir finnes ikke. Hun har beviset. + +Fake fører ingen dagbok. Måken lei av livet legger standarden for +jukseidentiteter. De som går lenger vil se tilståelsen på +profilforsiden. + +“Ingen meldinger bør komme inn for ingen meldinger skal ut.” + +Hun får en melding i løpet av natten. Postboksen lyser med en peker i +rødt til avsender. Overraskelsen treffer når hun stirrer på +varslingslyset. Fake har fått en melding fra Dark Horse hun forstår lite +av. + +“Strålende profil.” + +Begynner Dark Horse. + +“Likte du *Mesteren og Margarita?* Hvis ikke kan jeg anbefale +*Dogtooth.* + +Kort, presist og til feil person. Statusteksten med forrige ukes +traurige teveunderholdning får en kompliment. Men Fake er falsk. Hun +ringer Else mindre enn tjuefiretimer etter sist samtale der +psykologivenninnen gir en temporær galskap berettiget diagnose. + +“Hjelp.” + +De ler. + +Utkonkurrert av den falske nettprofilen ment for å fly og ingenting +annet. Hun lever en nettklisje. Dager etter all håp forsvant, et døgn +etter venninnen ga diagnoser fra galskapsskalaen. Hvem er gal? + +Hun er gal. + +“Vi må gå og se filmen—\ *Dogtooth.*\ ” + +“Jeg har ikke Nurket i kveld. “ + +“Da er det avgjort.” + +Etter jobb skulle de boltre seg med analyser, frustrasjon og grave dypt +i meningen bak meldinger fra Dark Horse, gjerne forstå hvorfor den +tredje invitasjonen er vanskelig å legge bak seg. + +.. _section-14: + +15 +== + +Er vilt forelsket, opphengt i en idé. En stemme hun traff på nettet. +Irritert ung dame stilte spørsmål og slapp detaljer om seg selv, +konkrete detaljer, nok til hun lurte og vil vite mer. Hvordan svarer hun +på spørsmålene, hvilket nivå intimitet er riktig, hvor åpen og +gjennomsiktig kan hun være i kyberlivet? Svarene og spørsmålene til Fab +driver relasjonen framover. Hun flyter viljeløs. + +Fab åpner for spørsmål tilbake. Hun stiller dem bare ikke, visste ikke +hvordan. + +“Vent!” + +Strategien å vente og se virker lettvint. Hvis hun tar tiden til hjelp +går alt over. Hun bestemmer seg for å møte Fab og forstår ikke hvordan +det skjer. Hun føler usikkerhet. Tålmodighet er nøkkelen. Hun er langt +fra å finne balanse i livet, og det må hun ha for å høste. Kanskje hun +er grådig? Hvilket spørsmål tipper og avgjør forelskelsen er verdt å +gripe etter? Hun husker knapt hva Fab sa, hvordan den unge kvinnen fra +Lillestrøm vant dagen. Kvalmen fra spørsmålet henger igjen. Ubehag i +lyset. Følelsene renner over i et sug der magesekken snur opp ned på +verden hun kjenner. Fab graver dypt og svarene skaper hulrom. + +Hun er googlet og føler en syk kulde spre seg i kroppen. + +Tiden står stille. + +Spørsmål og svar, det meste er sagt og tilbake sitter uvisshet. Eget søk +avslører hvor eksponert hun er på nettet. Dialogene er overflatiske, +profilbildene svake, tre linjers profiltekst og en liste fremmede +venner. Hun skaper en flunkende ny profil der Obamas hovmod er henne, en +venneløs sjel i limbo. Hun skriver minimalt for å beskrive det +personlige, registrerer ingen grupper og unngår dagboken og alt +identifiserbart. Enavnet hun alltid bruker er borte, det er en president +i veien der det før hang et bilde tatt på mobiltelefonen, nærbilder, +fortrinnsvis ovenfra og uten de sedvanlige grimasene. Karantene på +enavnet gjorde hun måtte vente før det igjen ville være mulig å føre en +fornuftig dialog. Obama identiteten er utvannet, skjult og sier minimalt +til forbipasserende. Den falske måken hun bruker til å snoke på +hovedtavlen er like mye henne som dette speilbilde fra usanernes +politiske kjempe. + +Hun ville ha enavnet tilbake, bruke mobiltelefonkamera og lage et bilde +der hun stråler. Bilder fra mobiltelefonen i åtte megapiksler der et +dusin slørete alternativ i appen redigeringer ujevnheter. Profilen skal +være en salgsplakat, i stedet har hun skremselspropaganda. + +Alder plager henne. Gjennomsnittsalderen på Gaysir synes å ligge og vake +rundt tretti år, og hun er tiåret eldre. For gammel, likevel mistenker +hun akkurat gammel nok til å leke, henge i ytre ring og plukke smuler. + +Fab tilhører hovedbordet—er blant tavlens lekreste damer som henger og +frister. Tjueniår ung fra Lillestrøm. Faktum er at jakten startet nå de +møtte hverandre, og hun er bytte når Fab retter blikket i hennes +retning. Ta tak og jakte målrettet er forunt de få. Hun mangler trening, +uvant å sjekke damer virrer hun inn på hovedtavlen. Svarene siger +passivt til hun snur flisa. Spørsmålene hun knebler velter alt over +bord, følelser innvendig vokser. Hun tar et digert jafs, lik et rovdyr +hopper opp. Svaret kommer et døgn senere. + +“Du kan ringe meg.” + +Sa hun. + +Hun skriver ikke: “Ring!” Ønsker over alt på jorden er Fab vil ringe. +Kort beskjed på mobilsvar er det hele, enklere kan hun ikke gjøre det +uten å avsløre eksplosjonen av følelser. + +Fab ringer et døgn senere. + +Etter det ble hun en ståker. Er det mulig? + +Døgnet før i samme kinosal satt Dark Horse, og hun følger forestillingen +dagen derpå. Hun ble vurdert et døgn tidligere til å være en tre der ti +er splitter pine gal. Psykologen talte, hun respekterte venninnen mer +enn de fleste. Else visste godt hvor skoen klemte. De lekte i diagnoser +og lo av situasjonen. Besøket i samme sal og tilskuere til filmen Dark +Horse anbefalte gjorde ingen forskjell. De er begge enig om at hun lider +av en forstyrrelse. Diskusjonen dem imellom handler om skala og +alvorsgrad. Hvis de blir enig finner de veien bort fra uføret. + +Hvordan følger hun profilene på hovedtavlen? Else spør og graver, og hun +erkjenner livet etter hun ble singel er redusert til dette livet i +uvisse. Snuser hun på profiler, eller er hun død innvendig. Død er +alternativet, og hun vil leve. + +“Du tror kjærlighet er en form for galskap. Slutt med det!” + +Sa Else. + +Hun gjenkjenner gode råd. Bortforklaringene er innøvd.” + +“For mye teve som liten.” + +Hun sverger til det sentimentale og mener populærkultur har skadet henne +for livet. Venninnen taler til en vegg romantiske idéer om evig +kjærlighet. Konstruerte forestillinger lite egnet for nettsjekking, +mener Else, og spesielt ikke Gaysir. Hun må si seg enig. + +Først Fab, deretter Dark Horse for å slå i hjel følelsene fra den +første. Rasjonelt vet hun hvorfor spørsmålene graver dypt i sjelen. Hun +lar dem grave. Svarene er gull og gråstein, irrasjonelle forelskelser +bygget på virtuelle samvær og galskapen slipper hun løs på intetanende +og uskyldige kvinner. + +“Jeg er trolig ikke bygget for nettsjekking.” + +Fenomenet Dark Horse representerer er kjent og faresignalene er der. +Sitter hun trygt—så vidt, slik hun forstår situasjonen. De har ingen +kontakt etter hun ble forvist til høsten og relegert til å vente. +Omfanget av galskapen er personlig, kunnskap forbeholdt henne og +venninnen. Kilden til samtalen sendte det falske enavnet en anbefaling +på en gresk film, gullvinneren i Cannes og dermed skapte tilfeldigheter +latter og smerte. Først ler de. Analysene er mer komplisert. Overflatisk +tyder meldingen fra Dark Horse på at hun er utkonkurrert av eget +speilbilde, en fatalistisk måke med vulgært fingerspråk vinner dagen. +Jukseprofilen hun bruker for å spionere på andre anonyme vekker en +annens oppmerksomhet. Måken fikk meldingen der hun fikk beskjed om å +vente til høsten. Profilen som forviste henne til en ubestemmelig +framtid liker måken bedre. + +Else ser hun lider. Konfrontasjon er dumt, feil og nytteløst, sier Else, +og det motsatte av produktivt. Else prater til døve ører. Hun nikker og +later til å forstå alvoret. Smerten ligger og skvulper. Hun vil ha +garantier for kontakt over sommeren. Høsten er evigheter til, og Else +krøller pannen i bekymring når hun nevner sjansene for at noe kan skje. +Suksessmålet er tapt, og skubb i samme retning vil blokkere alle +muligheter for vennskap, eller høflig nikk når hun en gang i framtiden +møter Dark Horse på gaten. De vil se hverandre før eller siden. Miljøet +for lesbiske i Oslo var ikke større enn at det var sikkert. Hun forstår +faren ved å følge tråden meldingen til Fake åpner. + +“Er ikke hele poenget med falske identiteter du må aldri tilstå noe som +helst.” + +Sa Else. + +Venninnen er ikke på Gaysir og forstår innretningen bedre enn hun +noensinne vil gjøre. Hun hører advarselen fra en god venn. Fortsatt er +hun bare en tre på skalaen for gal, og situasjonen er under kontroll. + +De ler. + +Visst er tilværelsen fjollete. + +“Må jeg lese Cyrano på nytt?” + +“Se filmen først.” + +Klisjéene ligger tykt, og de har nok å le av. Filmen må sees. Hun +spanderer billetten og takker for støtten. Venninnen bruker overskuddet +i kiosken og grabber alt hun kan bære av godterier. Søtsakene er nok til +å gjøre hvem som helst kvalm, og det meste blir liggende urørt. Gode +venner i kriser er viktig. Hun er glad Else står i billettkøen når +tårene triller. Hun forsøker å holde dem inne bak latterbølgene. De er +bare synlig for Else. + +“Forholdet var dårlig lenge?” + +Hodenikk. + +“\ *Dogtooth* er årets mest perverse film skrev filmanmelderen.” + +Hun siterer ordrett fra avisen i det de stiger inn til forestillingen. +Tid for reklame. + +Mett før middag var luften tett og varm. Sommerens siste dager gikk hun +nedover Torshov til Ringen kino. Samtalen strakk seg lenger enn de tror +mulig, og latteren sitter løs. Hun vet ikke hva de ler av, hvorfor hun +er i en fortvilt situasjon. De har en samtale som går i sirkel der enden +er den samme. Elses styringsiver vaker i bakgrunnen. Straks hun +diskuterer strategier for å kontakte kvinnen bak enavnet Dark Horse +stiger temperaturen adskillige grader. Else tillater ikke avvik. Hun +visste hvor de skulle, handlingsalternativene var begrenset og femten +års vennskap og fullført eksamen i faget psykologi gjør Else best egnet +til å gi rådene hun ikke vil høre. Makten lå hos venninnen. +Profesjonelle har mer pondus, slik er det bare. Midt i galskap trenger +hun en fornuftig stemme der ivrige og utspekulerte idéer og taktikkeri +blir møtt med riktig mengde fornuft. Else kjente de emosjonelle +sprangene. Hun svikter i trygg forvisning venninnen beskytter. Viten og +forståelse medvirker til at Else har en solid tre der skalaen er ti for +gal. + +Hun føler redsel for føleriet, desperasjon og den iboende driv til å +slippe fri alt når det gjelder kjærlighet—det viktigste, opphøyde, +sublime. En fremmed, et vesen bestående av bits og bytes i +googlemaskineriet. Profilen til Dark Horse er en stemme uten substans, +lukt og smil. Irrasjonelt tenker hun stadig oftere på Dark Horse. Hun +faller dypt. De sitter i en kinosal og ståker nettprofilen tjuefiretimer +for sent. + +“Hva betyr meldingen til Fake?” + +“Hun liker helt klart å ta initiativet.” + +Sa Else. + +“Hva betyr det?” + +“Hysj, se filmen!” + +Smiler hun, gråter hun. Else retter blikket bort og fokuserer mot +lerretet. Husets datter i filmen bøyer seg ned på kne, stikker hode +under skjørtekanten og betaler med tunga en vennlig gest fra en av +familiens gjester. *Dogtooth* spinner pirrefølelser til mellomgulvet og +videre nedover i kroppen uten å være en film for lesbiske av den grunn. + +Når de reiser seg for å gå gjør Else opp status. + +“Vil du egentlig ha kontakt med noen som anbefaler denne filmen?” + +Latteren treffer mellomgulvet og går videre til gapet som hyler fra +kjelleren, forbi trappen til fotgjengerovergangen der de skiller lag. + +“Nok ingen god idé. Nei.” + +Sa hun straks de slutter å le. + +De er skjønt enig på alle nivåer da Else går nedover Vogtsgate, og hun +forlater Grünerløkka. Ingen av dem tror forskjellig fra den andre ting +har endret seg. Hun sitter i saksen. + +Mer etter *Dogtooth* enn før. + +Søk er annet enn Google, eller Bing. Gule sider leverer telefonnummer og +adresse, karttjenester henter fotografier, selvangivelser avdekker +økonomi og arbeidsgivere avslører ofte ubetenksom informasjon. Alle +ivrer etter å dele informasjon og fortelle ting. Timer blir til dager, +dag blir til en dato og flere datoer. Hun har ingen utveier. Luksusen å +lære andre å kjenne forsvinner når hun vil bli kjent med Dark Horse og +søker dypere. Lenge står hun imot, dragningen blir for sterk og +frustrasjonen vokser. Hun vil vite mer enn de første spor av engasjement +på universitetet, og det første søket for å bekrefte Dark Horse +eksisterer blir til flere søk. Kvinnen er ekte, en kropp i nærmiljøet. +Lesbisk og glad i litteratur. En person hun gjerne kjenner på vanlig +måte, ikke besudlet av snoking på nettet. Tiden forserer alltid, og det +var ikke lenger mulig å vente. Døgnet har timer hun må fylle. + +Fab var tjueniår fra Oslo før hun søkte. Straks samtalen begynner er det +blitt til tjueåtte år og Fab er fra Lillestrøm. + +Alle lyver på nettdeiting. + +“Ingen ville snakke med meg hvis jeg skrev Lillestrøm.” + +Sa Fab da hun konfronterte henne. + +Hvis ikke for løgnene ville hun ikke en gang ha oppdaget det nysgjerrige +menneske. Søket hun har på hovedtavlen begrenser seg til Oslo. Strenge +kriterier står ved lag. Lokalisering står sentralt og er et kjernepunkt +når hun søker kjæreste. Store deler av landet blir forkastet og nettopp +derfor framsto løgnen som en hun måtte unnskylde. Hvis hun holder søket +innenfor Ring 2 ville utvalget simpelthen være for lite. Finne den rette +er plutselig viktigere enn ærlighet. Hun gjenkjente egne løgner. +Tilgivelse er det enkleste i verden. + +Forskningen hun leste om i en avis viste at usanere valgte attraktive +profilbilder til nettsjekking. Bilder som i gjennomsnitt var fem til sju +år gamle portretter. Folk lyver på seg to centimeter i høyden og +inntektsmessig ligger de ti prosent over reell inntekt. Løgnene og +rapporten som avslører dem gjør inntrykk. + +Tre invitasjoner og tre avslag. Løgnen hun forteller framstår over tid +som usann. Den miserable troikaen avslutter en historie. Enavnet til +kvinnen ga aldri et svar da hun slo fast de skulle på deit. Hun spurte +aldri høflig, lot heller en erklæring i meldingspostkassen proklamere +intensjonen. Hun delte fritt flere umotiverte avslag bygget på +overflatiske kriterier som utseende, høyde, eller bilde før de tre +utvalgte enavnene fikk gjengjelde. Hun er skyldig. Avvisninger er kjent, +og hun er selv skyld i flere av dem. Hun har sendt patetiske +unnskyldninger om å være på Gaysir for forumsdebattene. + +Fab endrer alt. Profilen hun ikke dytter bort, kvinnen som ringer. Hun +mister gaven Fab gir, og dermed var det eneste som gjenstår et siste +stunt, tre invitasjoner der hun leder an. Kunne hun ta tyren ved hornene +og avsløre svindelen ville hun finne frihet. + +Alle lyver på nettet, for alle andre. Hun lyver og stopper ikke. Hun +lyver for seg selv. + +Det er ingen slutt på Gaysir etter de tre invitasjonene avslår å gå på +deit. Hver dag tar hun bryet å legge eposter og dokumenter til side og +logge på Gaysir for å sjekke de utvalgte tre profilene og se om noen +finner det bryet verdt å følge henne. + +Holde masken har noe å si, puste sakte og sitte i ro. Tidsnok oppstår +uro i kroppen og hun står imot eksistens slik hun kjenner livet. +Impulser og galskap jobber mot henne, personlighet forsøplet av +sentimentale griller om å kjempe for kjærligheten mot all fornuft. Gå et +skritt for langt er alltid faren, og hun kjenner seg selv godt. Hun kan +ikke være en annen. Dragningen mot trafikkulykker, å se, stirre framover +og kjøre videre er ikke henne, og likevel sitter hun stille. Blodbadet +på hovedtavlen er magnetiske grønne prikker. Hun fikserer all +oppmerksomhet og trykker innover de mange pekerne. + +Fake flyr og mangler kontroll. Hun er i fritt fall og synker for hvert +klikk på musen. Tilståelsen hun er måken, måken er henne, sender hun til +Dark Horse like etter hjemkomsten fra Ringen kino. Else sa klart og +tydelig, kontakt ville være en dårlig idé, og hun ble advart. Hun svarer +før døgnet er over. Historien hun forteller sier alt; hvordan de gikk +for å se *Dogtooth* og erkjennelsen avslører mer enn at Fake er henne, +hun legger ut om hvordan det komiske og patetiske møtte hverandre i +kontakten. + +“Vil du virkelig være kjent med noen som anbefaler denne filmen?” + +Sa venninnen, og hun forteller vitsen videre til Dark Horse. + +“Vi lo godt av det spørsmålet.” + +Hun fortsetter tilståelsen, legger kortene på bordet og vil la det hele +ligge åpent. Hun forteller hvor nære de kom å spane på Dark Horse +kvelden før, og slik blottstiller hun galskapen. Hun har kort fortalt +alt. Ærlighet og åpenhet er veien gjennom minefeltet foran dem. Hun +håper Dark Horse legger godvilje til i tolkningene og tilgir alt hun +skriver. Veien til Dark Horse må være usensurert, direkte og risiko for +å stå igjen naken foran en fremmed er verdt det ubestemmelige. + +“Ante meg. Glad du likte filmen.” + +Kort svar, vennskapelig og ingenting mer. + +Dermed er det ingen vits å ha den falske identiteten. Fake har utspilt +sin rolle. Smileikonet punkterte avsløringen av avsløringen. Hun jaktet, +og gikk i fellen. Hun strever med å forstå språket, imens danser Dark +Horse ring rundt og peker nese. Hun blir sett og lekt med. + +Fake er forbi, flytimene opphører. Hun er en amatør i kyberlivet, og hun +er avslørt. + +.. _section-15: + +16 +== + +En scene fra Dogtooth begynner å spille i hode og vil ikke slutte. +Datteren i huset på alle fire skyver hode inn mellom bena til brorens +innleide gledespike, sleiker låret og graver møysommelig dypere. +Redselen for å henge igjen alene veier lettere enn den deilige smaken av +lår. + +“Kom inn!” + +Hun nøler. Leiligheten er lys og sparsommelig møblert. Mye finere enn +hennes. Samtalen har en fin flyt og straks de setter seg på kaféen, tøff +i tryne velger hun en aggressiv og direkte tone, nekter å skjemmes for +fantasier. + +“Tror ikke vennskap går, du skjønner, jeg har allerede hatt den første +seksuelle fantasien om oss.” + +Skjelmsk smiler hun. Forfører. + +“Du kan ikke se *Dogtooth* uberørt.” + +Minst en av dem er fanget. Dark Horse inviterer hjem fordi det er +nærmest. Hun bor lenger opp i dalen og drømmekvinnen bor i gangavstand +fra kaféen. De har ingenting å snakke om. Oppsummeringen av skammen +etter en måned på Gaysir er over på femten minutter. De er gjensidig +googlet, kjenner hverandre altfor godt, føler hun. Nysgjerrig på å lære +mer, og samtidig fornøyd med utsikten å lette spenningene i kroppen. +Utseende og bilde stemmer. De har ingenting mer å snakke om. + +Hun visste hvor de skulle, spilte rollen i hode hundrevis av ganger og +ser etter steder å sitte slik at skuespillet kan begynne. Steget inn i +leiligheten strekker suksessmålet deit sju mil lenger. Kjøkkenet +tilknyttet stuen har to høye barstoler, opphøyde krakker i god avstand +til gulvet. Sofaen er flunkende ny, design i lysegrønt og ligger lavt i +terrenget. Bred, fin å ligge på for to personer. En seng ville være mer +komfortabel. + +Skrittene inn sklir av seg selv og tonefallet fra kaféen må sitte, +stødig og trygg, med en snert humor for ikke å ødelegge den gode +stemningen. Glimtet i øyet, drømmer om øyeblikket der underbuksen sklir +nedover skjørtekanten og hun ser det lange, hengslende menneske med rødt +hår krype over gulvet, hode først og rett i skjørtefolden der en +fonteneeksplosjon vrir kroppen hundreogåttigrader i ren nytelse. + +Dark Horse har egne idéer. Kvinnen entrer leiligheten, går skrittene til +nærmeste kjøkkenkrakk, snur seg og retter blikket. Dark Horse trer av +seg en turkis truse som sklir ned ankelen. + +“Ja?” + +Stum beundrer hun den vakre figuren som erobrer hovedrollen, stjeler den +fra henne med største selvfølge. + +“Hva får jeg for det da?” + +Hun er der, deltar i leken, forsøker å gjenvinne kontroll og vil ikke gi +opp uten kamp. Der står de ansikt til ansikt. Dark Horse forstår +forskjellen mellom dem og behøver ikke forklare før knærne hennes bøyer +av. Seirende lener Dark Horse seg tilbake mot kjøkkenstolen og skuer +over den villige kapitulasjonen. Rommet er lite, fire kryp til føttene +der Dark Horse flipper av et sett høye hæler i lysebrun sky. Skoene har +et rødlig skimmer i plastikken som speiler hårfargen. Dark Horse ruver +langstrakt under taket, hvis hun bare hadde sett så langt. Foran henne +ligger en mindre busk, lysere og kortklippet, uten den distinkte røde +tonen på hodet. + +Smaken av skritt sitrer forventning. Lukter melk, hårtuppene stikker +først, men tungen utløser et skred saft som demper følelsene. Hode +ruller for bedre effekt. Dark Horse stønner, skifter tyngdepunktet til +det andre benet for å stå stabilt mot kjøkkenstolen. Hun kroker ryggen +og griper tak rundt låret for feste til en oppstigning. Hånden på hode +griper fastere og dytter henne ned. Lyden fra Dark Horse stiger og +drukner for hvert dykk i dåsa. + +Hun legger ekstra tenning i innsatsen og vibrerer leppene i fri dressur, +tunge, nesetipp og hode kjemper for flatene. Tuppen av tunge streber for +å finne et mindre punkt der veggene vibrerer. + +Utålmodig vil hun høste, bestige skuldrene og rekke leppene ennå ukjent. +Åpen tillit å krølle tungene i hverandre og vise seg i hele prakten +naken. Hun har fine pupper og var stolt av det. Slank kropp og kledd for +deit i den fineste brune-bh kjøpt på Sten & Strøm. Sengen er det nye +suksessmålet, straks Dark Horse slipper tak i håret. + +Grynt og stønn sprenger lydmuren mot naken hud. + +“La oss flytte inn på soverommet.” + +“Ikke stopp.” + +Hun suger fast og lette med tungen etter punktet der lysten sprenger +rammene hos Dark Horse. Hånden glipper. + +“Ikke stopp.” + +Bønnen blir hørt. Hode hviler på låret der hun tørker tungen og lar +sanseinntrykkene synke i takt med at pulsen til Dark Horse finner +balansen tilbake. Latter. Hun ler også. Skuespill og fyrverkeri sitter i +kroppen og sitrer gjennom de minste nervene. + +“Mer.” + +Det er hennes tur. + +“Nei, du må gå.” + +“Hva?” + +“Gå!” + +Fullt påkledd, yttertøyet ligger på gulvet, men ellers intakt er det for +henne bare å kle seg i jakken og plukke opp ranselen på vei ut døren. +Blikket til Dark Horse er klar tale. Betingelsene i leken er å gjøre som +bestemt. Dark Horse bestemmer i eget hjem. Hun sitrer mellom bena, rede +til å ta en dose tungegymnastikk, fornøyd med fingre. Ikke på denne +deiten. Hun må forlate leiligheten etter det ene klimakset og banner +innvendig. + +“Faen, det var min fantasi.” + +.. _section-16: + +17 +== + +Hun tok faget markedsføring i skolen og besto lekende lett eksamen. +Faget tilhørte dem hun omtalte som kverulantfagene. Forakten for +poengene de ga kunne bare måles mot dårligere karakterer i avansert +matematikk, operasjonsanalyse og finans fordypning. Hun var ingen +ekspert på kommunikasjon, mer en halvstudert røver. Gjennom prøving og +feiling lærte hun hvor vanskelig det er å bli forstått. Styrke i +fagkretsene for kverulanter lå ikke i evnen å pugge lister, hvilket hun +sannelig kunne, heller lå kompetansen i forståelse for betydningen av +trynefaktor. Bestevennen demonstrerte poenget da han gikk kledd i rosa +skjorte og nyklippet hår til muntlig eksamen i faget internasjonale +forhandlinger. Han klarte full uttelling på karakterskalaen. Smilet +smittet. Hun kunne lekende lett møte utspørrer, plukke ned nøkkelord og +tale uanstrengt i førtifem minutter. Gode karakterer ga ingen glede, hun +valgte tall og statistikk der latskap var det eneste hinder for sublim +viten. + +Normale kriterier for kommunikasjon sikret henne måtelig suksess. +Frustrasjon oppstår fordi hun vet fiasko kan unngås hvis hun finner den +markerte linjen mellom sender og mottaker. Hvis blikket og smilehullene +får sjarmert Dark Horse på andre siden av tåkehavet de kaller +Internettet. + +Hun surrer og stokker ord, pøser på med ekstra informasjon, støyer for å +understreke poenger som går tapt i streben med å unngå det. Møter i den +fysiske verden er i det minste håndterbart. Budskap på Gaysir er verken +lineært eller tydelig, hun forstyrrer, digresjonene hennes er vanlig. +Utfordringene i dialogen ligger i lag utenpå det personlige som for +henne er tøft nok fordi budskapet om kjærlighet er vanskelig og dandert +i riktig mengde galskap. + +Fra første stund har tilværelsen på Gaysir vært en kilde til bekymring. +Hun takler dårlig subtile og skjulte hentydninger. Hun elsker tvert imot +direkte og klar tale. + +“Jeg vil gjerne gå på deit med deg.” + +En troskyldig henvendelse, åpen og direkte. Hvor vanskelig behøver det å +være? Hun sender flere invitasjoner og glemmer å signere, eller vise +overdrevet høflighet. Det burde ikke være en overraskelse når svar +uteblir. Bak hver profil skjuler det seg personligheter med ulike grad +av modning til uformelle og gjeldende regler for oppførsel. Hun kan +etter flere måneder en håndfull skjulte regler. Kvinnen bak Dark Horse +er en veteran i forhold. + +“Hun skylder deg ingenting.” + +Sa Rachel, og forsvarte Dark Horse. + +“Sant. Jeg synes likevel folk kunne være mer høflig.” + +Hun hørte hvor patetisk det var, og sutret frustrasjon. Rachel må smile. + +“Kommunikasjon har aldri blitt bedre av at ingen kommuniserer.” + +Hun furter seriøst. + +“Hva skjer mellom deg og mysterie mannen? ” + +Sa hun. + +Dulgte profilbilder, anonyme enavn og fri adgang til enda flere, mange +skjulte enavn. Rachel delte ikke fra livet. + +“Vi får gå ut en dag og ta en lengre venninneprat.” + +Mulighetene skrumper åpenheten og preger samfunnet, gjorde regler for +god oppførsel ugjenkjennelige. Rachel kunne umulig forstå. Subtile +undertekster begrenser antallet svar det er lov å gi, hvor raskt hun kan +svare. Tok det to dager før hun fikk svar måtte hun tilsvarende vente +minimum en, helst to dager før hun sender melding tilbake. En rørete +samling schizofrene sjeler utvikler uformelle regimer, sett med regler +for hvordan og hva er tillatt. Hun kommer ikke utenom. Pannerynker +avslører hvor betenkt historiene fra Gaysir gjør venninnen. + +“Snart.” + +Hun sitter i klisteret til den bærbare datamaskinen og venter på den +grønne prikken når Dark Horse gjør entré. Alltid forgjeves. Hun +ignoreres, møter den kalde skulder. + +Lyset fra en annen profil med en obskur opprinnelse vekker blikket. +Hemmeligheten sprekker i lyset straks hun merker Snusehøna på listen +over de sist besøkende. Profilen skiller seg fra Dark Horse, fire år +forskjell i alder, men Snushøna mangler identifiserbart bilde. Bortsett +fra hjemsted på andre siden av landet hvor Dark Horse vokste opp er det +lite som tilsier de er en og den samme. Søk og loggføring bekrefter de +to enavnene rullerer nærværet på Gaysir. I løpet av en kveld er hun +overbevist om at Snushøna er den falske identiteten Dark Horse bruker +for å surfe på intetanende offer, slik hun tar måken Fake for å fly +formasjon. + +Flyturene hadde opphørt. Hun tilsto for Dark Horse måken var hennes, og +straks bekreftelsen lå i bordet endret livet karakter. + +Dark Horse visste før hun tilsto. + +“Hei, du er virkelig hyggelig. Jeg vil gå på deit med deg.” + +Ingenting mer komplisert til fugl nummer to i rommet. Meldingen ville +sitte, tenker hun, og går bort fra tanken like raskt. Bortsett fra +faktum Snushøna har hjemsted på andre siden av landet er det lite som +vitner om en varm personlighet. Kort og godt ville hun aldri invitert +enavnet hvis ikke for en klar idé om at dette er alter ego til Dark +Horse. Hun visste ikke hvordan det skulle være mulig å invitere profilen +og bevare troverdighet. Tanken er å snu bordet og gjennom en +sjarmoffensiv mot den falske fuglen overbevise om at de to har livets +rett. Hjemstedet alene utelukker kontakt. Snushøna bor på andre siden av +landet. Hun hadde ekskludert Fab fra Lillestrøm. Galskapen gikk for +langt og det er viktigere enn noensinne å verne om hva som betyr mest, +huske personligheten hun gjenkjenner som gjør henne stolt. Hun ville +tape hvis kriteriene endret seg på Gaysir. Aldri skulle hun igjen +henvende seg til andre, aller minst profiler som ikke omfattet +kriteriene. Ondskap er krefter som river ned standarder, tenker hun. +Nederlaget ligger tungt i kroppen. Følelsen frister ikke til +gjentakelse. Åpen, kanskje naiv, slik liker hun å være. Smerten sliter i +viljen til å dytte framover. + +Snushøna er ikke for henne. + +Dark Horse bestemmer fra dette øyeblikket. Markørene er forstått, den +grønne prikken forsvinner og hun venter til desperasjon går over i +fortvilelse. + +Hun har ingen mulighet til å bekrefte mistanker uten å miste seg selv. +Snushøna får være i fred. Hun kryper på knærne foran den ubestemmelige +premie. Tilværelsen på sofaen higer etter grønne prikker. Livet er tomt. +Sjansene øker hver dag den klamme følelsen vokser, en redsel for å bli +utradert oppstår. Fullstendig kapitulasjon hjelper ikke. + +Timene etter hun kom hjem føler hun motet løfter humøret, akkurat +tilstrekkelig til at hun sletter Fake. Måken har spilt en rolle og lurer +ingen. Hun kan være bare en. + +Vemod og tristesse renner fritt når hun sletter den falske profilen. +Venting er verre. Følelsen av desperasjon sniker umerket inn. Dark Horse +strekker tiden, de spiller et spill og hun taper i hvert minutt uten +respons. Hinderløyper er fylt med feller, små klikk i dagboken betyr +flere skritt i mørke. Hun drømmer om å gjenta suksessen, finne sammen på +deit der bare hun kan ødelegge. + +Vakuum, det nye må opp og fram. + +“Farvel til Fake, velkommen Dogtooth.” + +Sa hun. + +Like konstruert og gjennomsiktig, en voksen mann, gammel som faren i den +greske filmen, gal og pervers, laget for den eneste som kunne forstå. +Glimt i øyet er ledestjernen. Hun fyller profilen med en YouTube-video +om hundedressur. Detaljen burde glede Dark Horse. Kennelopprett er et +motiv i filmen, og humor holder spillet i gang. Hun skaper en fyldig +profil og målet er kun å trekke Dark Horse tilbake til livet de delte. +Hun kunne ikke kjøpe blomster, og griper etter halmstrå; for ingenting +med Dogtooth er morsomt. + +“Se på meg!” + +Det er for lettvint å si forstyrrelsen er galskap. + +Hun kan ikke lenger leve uten en falsk hinne utenpå den andre. Arbeidet +hun legger i å bygge en troverdig identitet gjør den falske framtiden +framstår mer ekte enn det virkelige jeg hun skjuler bak et bilde av +Barack Obama. + +Hun lengter etter applaus. + +Abrasjonen Dogtooth er den mest romantiske gest hun noensinne har +tillatt seg å slippe løs på verden. Straks byggingen av en +erstatningsprofil er ferdig går hun til Dark Horse og gjør +sjarmoffensiven kjent på den brutale besøksloggen. Gaysir lister de som +stikker innom nettprofilen enten de vil bli sett, eller være anonym. Hun +har alle intensjoner om å vise fram Dogtooth. Hun sveiver innom og +sitter rolig og venter på respons. Dark Horse vaker, venter, strekker +tiden, men ingenting skjer. Dogtooth får ikke besøk. En grønn prikk +inntil enavnet Dark Horse lyser kompromissløst, deretter går den i +oransje. Sjarmoffensiven står besvart—ubesvart. Hun logrer +skuffet—fattigere uten Fake, og det gjør det samme. Dark Horse kommer +aldri tilbake. + +Dagene går. Lediggang. Hun våkner om morgenen og går på jobb, kommer +hjem og skrur på teven. Logger inn. Rekkefølgen i de daglige gjøremål +har endret seg. Hun løfter den bærbare datamaskinen og plasserer denne +på databordet inntil sofaen før hun rekker å ta av seg skoene. Innkjøpt +på IKEA gir bordet den perfekte flate for datamaskinen når +operativsystemet fyrer opp og hun henger jakken i skapet. Hun rekker å +gå på badet for å tisse før det er påkrevd å skrive passord. Den bærbare +datamaskinen er klar straks hun slenger ned på sofaen, og først etter å +ha lest meldingene på Gaysir er det tid for teve. Hun orienterer seg i +kveldens programmer med halvparten så mye vigør som det tar å studere +hovedtavlen på Gaysir. + +Dark Horse svever innom, og forbi, logger av straks blikkene møter +hverandres grønne prikker. Et par ganger blir Snushøna stående og +blinke, stille i lyset, lik en som tror seg usynlig og paralysert. Hun +spiller med, gjør sitt ærende og logger av. + +“Hvis du vil være usynlig, vær så god.” + +Hun kjenner igjen Dark Horse, visste hvordan kvinnen bak enavnet tenker, +gjenkjenner i marerittet en sjelevenn fanget mellom mulighet og behovet +for å beskytte selvet. Stolthet og skam blandet med et ønske om å +skjerme spillet og dets regler. Hun kjemper mot sterke krefter. Hun er +bannlyst, beskjed mottatt, her stopper alt. Veien tilbake går gjennom +Dark Horse, og bare det. Vent og lytt er hennes oppdrag. Hun gjør lite +annet. Periodevis lever hun gjennom dagene med letthet, og innimellom +kollapser hun fullstendig og klikker inn til dagboken. Jakten på Dark +Horse er manisk. + +Finnes det i grunnen verre tortur? + +Hun lurer, stryker indeksfingeren mykt over Enter-knappen. +Galleribildene frister. Hun har dem lagret i mapper på datamaskinen. +Dark Horse ville aldri ringe. Hun vet det. + +Dogtooth svever i intet, kan verken fly eller få fram smilet på samme +måte som Fake. Et besøk vekker oppsikt, og selv om det ikke er +adressaten retter hun ryggen og merker hver eneste detalj. Nærværet +blottstiller kvinnen, geipen i status etter besøket og dagboken der +hendelser samsvarer på dato. Minutter går, status endrer seg til en sur +geip og de blir fiender i samme øyeblikk. Kvinnen er en konkurrent til +Dark Horse. I eget hode leder hun løpet ved å være den nye i formelen. +Hvordan kan en fortapt sjel, fullstendig utenfor, uten sjanse være i en +bedre situasjon enn ekskjærester? Spekulasjoner driver historien videre. +Verden fortryller, og slik ser hun ting, og slik er det. Hun har forlatt +rasjonalitet, og leter etter tegn som bekrefter at hennes falske profil +til hyllest for kjærlighet ble bygget på et gjensidig løfte. Dark Horse +dukker unna, og det gjenstår etter en uke bare å slette Dogtooth. Hun +klipper navlestrengen til de falske identitetene og sitter igjen med +dåpsnavnet og bilde av Obama på profilen. Venteleken er oppdraget, og +det virker uoverkommelig, nesten umulig. + +Hun får nok, sletter Dogtooth, som hun tidligere slettet enavnet. +Frieriet levde bare en kort uke. Identiteten i kyberverden hun alltid +bruker er ikke lenger tilgjengelig. Smilerynker, skjevt nikk der +panneluggen ligger halvt over fjeset, det personlige fra et menneske som +inviterte til en samtale. Venteleken knekker tilliten. Hun oppnår ingen +deit, møter en vegg taushet, oransje prikker og hun lever med ryggen til +hva som er virkelig. Spekulasjoner dreper lysten til å fortsette. +Sjalusifølelser flyter fritt i spor og hun legger for hat ekskjæresten +til Dark Horse, venninnene, og nettstedets kalde kynisme som flyter +fritt i elektroniske spor. + +Full utradering virker mer sannsynlig. Hun vil ikke lenger være seg +selv. + +“Ja, slett profilene.” + +Hun stopper ved Dogtooth. Heier fram ekskursjonen og angrer ikke med det +første. Mørke kveler siste rest av sommersol lenge før Kveldsnytt. + +To dager, kanskje tre dager pause. Hun går inn på profilen der Obama +står igjen som siste representasjon for det personlige. Hun ergrer seg +over kostnadene ved å slette impulsivt. Gaysir trigger impulsene raskere +enn hun rekker å vurdere konsekvensene. Det ordinære og elskede enavnet +er blokkert, i karantene. Hun kan ikke være seg selv før om minst tre +uker. Inntil videre må et substitutt representere hva som er igjen å +vise verden bestående av grønne og oransje prikker. + +Fantasiløst brukte hun navnet moren ga henne i dåpen. Bilder er +bannlyst, de er forbeholdt det digitale enavnet hun slettet. Kobler hun +fjeset til det virkelige navnet blir Gaysir for mye virkelighet. Hun må +ty til triks og fanteri, skrive en profiltekst knyttet til engasjementet +hun viste i presidentvalgkampen på andre siden av Atlanterhavet. Hun +velger profilbilde av seierherren Barack Obama i stiv positur foran et +speil. Inntrykk, uttrykk, arroganse og skuespill. Falske refleksjoner +speilet i foajéen til det hvite hus. President Obama kan ingen forveksle +med en lesbisk kvinne i førtiårene. Heller vil de mistenke hun +idealiserer mannen, når sannheten er det stikk motsatte. Han fungerer +som det perfekte skalkeskjul i mangel på det personlige bildet. Valget +av presidenten er verken originalt eller egnet til å forlede. Ideen får +hun fra frøken Grønn. Damen fra Askim dyrker Obama på linje med de +ivrigste tilhengere i USA. Hun velger å skrive om idealismen hun fant i +presidentkampanjen på andre siden av Atlanteren, lojaliteten til +presidentens motstander i de innledende rundene, grenseløs dedikasjon +til hva som skulle bli usanernes første kvinnelige president og +skuffelsen når det ikke gikk som planlagt. Historien sier alt om henne. +Nettene foran dataskjermen for å skrive innlegg på fremmede nettsteder i +USA. Hun følte ingen glede da Obama vant nominasjonen. Hun gråt. + +“Jeg tror engasjementet i presidentkampanjen sier mer om meg enn alt +annet som kan stå i en profiltekst.” + +Skrev hun. + +Fordekt bak en mørk maske, hun synes det er vanskelig å lyve. Villskap +og rusfølelse beskrevet gjennom engasjerte innlegg for politikk på andre +siden av verden. Galskap hvis ikke for døde norske soldater, offer for +storpolitikken. Engasjement er rasjonelt, sant—ekte, personlig. Henne i +ett nøtteskall. Profilen der Obama er talsperson for henne virker +naturlig, men ganske snart går hun lei av det forsiktige tilløpet. Hun +vil gjenoppstå i drakten som ble slettet, og inntil den dagen var mulig +måtte Barack Obama stirre på de grønne prikkene. Hun kan ikke lenger +stikke under en stol det er vanskelig å forlate dem. + +Frigjørelse sliter i kroppen mer enn hun trodde mulig. + +Flere profiler blunker. Hun sklir unna, redd de vil trekke henne inn. +Britt75 bruker ordet avslappet i status og hun avslår straks +invitasjonen kommer. + +“Nei takk, for tøff profil for meg.” + +Sa hun. + +“Synd.” + +Neste dag skifter Britt75 status til kåt og kosete. Hun ler, for hele +natten ligger hun søvnløs og tenker mye på hvorfor profilen var for tøff +og vekket uro. Er det mangel på bilde, faktum Britt75 oppgir piercing på +kroppen, eller det harmløse ordet avslappet i status? Intuisjonen +tilsier hun må avvise kvinnen. Først neste dag når statusteksten skifter +vet hun intuisjonen er det mest verdifulle hun har for å overleve på +hovedtavlen. + +Trafikkulykker har mindre appell enn skrikene i lystavlen. Hun stirrer, +spekulerer og registrerer den minste bevegelse i enavnene som henger på +hovedtavlen i limbo. De puster i den samme luften, og kveles. Sykelige +drifter pulserer, hun tar kontroll, viser hva som er i vente. Lik en +narkoman vil hun trappe ned, ta små skritt og når enavnet er +gjenopprettet vil hun til opprette det normale bare for å flykte med +ryggen rak. Hva som er normalt tenker hun nøye over, og bestemmer det er +en tilstand der hun som seg selv rekker å bygge en kjølig distanse til +alle, før hun faser bort fra denne verden. + +Fab og Dark Horse er historie, de tilhører ikke framtiden. De er der i +nåtid, sykelige symptomer på tilværelse i stress. Lærdom og erfaring, +tilbakelagt. + +Viktigst er følelsen av endelig å være tilbake etter dager og uker +forvist. Abstinenstørsten er tilfredsstilt med Obama, midlertid slurper +hun de siste dataene hun trenger for å sove i fred. Tilværelsen fri er +nære. Det er frihetens tid hun lengter etter, en tilstand der hun kan +redde ansikt. Sporadisk logger Fab inn og ut; ikke lenger den samme +kvinnen hun kjenner fra Lillestrøm. Dark Horse følger vanlig mønster og +nekter å la nærværet forstyrre. Hun ser og puster lettere. Uforstyrret, +den samme. + +Hun er persona non grata. + +Alt er som før. Hun finner komfort i det, i alle fall for en stund. + +.. _section-17: + +18 +== + +Hun strever for å gjenvinne balanse. Ingenting er lett. Hun boikotter +enkelte profiler, innfører sanksjoner hvis hun bryter reglene, og nekter +å logge på Gaysir i lange perioder. To enavn, mannfolk fra Østfold og +fleksible i søket erstatter en kort stund Fake og Dogtooth. Mennene skal +skli inn i bakgrunnen på hovedtavlen og hun gjør dem eldre og ekle. +Målet er å skape to falske enavn som verken vekker entusiasme, eller +oppmerksomhet i søket etter kvinner. + +Veien tilbake går i gamle spor. + +Tvangsmessig søker hun ned i alder og stopper der hun fanger opp Fab. +Andre ganger gjør hun søket mindre og følger aldersmålet. Fornuft slår +sjelden nysgjerrigheten. Søk begrenset til lokalisering rundt Oslo og +innenfor aldersgrensen på fem år yngre og eldre er knapt verdt tiden det +tar å skrive passordet. Dark Horse er åtte år yngre, samme alder som +ekskjæresten og hvis søket stopper på ti år yngre og eldre, koster det +lite å legge listen hakket lenger ned. Hun rasjonaliserer for å se Fab +blant lysene, men kvinnen fra Lillestrøm logger stadig sjeldnere inn. +Søket inneholder i det minste ingen av de falske mannfolkidentitetene +det er nødvendig å bruke for å sirkle usett på hovedtavlen. Etter måken +og hundekreket blir hun kvalm av å se sine egne falske enavn blant de +håpefulle som søker kontakt. Mannfolkene fra Østfold lever sjelden +lenger enn noen uker. + +Sightseeing i fristende profiler, harmløs moro og tidsfordriv. +Pikkihagen hevder det ikke går an å ståke noen på Gaysir, akkurat som +det ikke finnes uønsket seksuell oppmerksomhet i et rom for de frilynte. +Perspektivet er absurd, for forum debatterer jevnlig de unge pikenes +ubehag når de mottar meldinger de spesifikt ber seg frabedt. + +“Ensomhet og perversitet eksponert den intetanende er like ubehagelig på +Gaysir som noe annet sted.” + +Sa hun. + +Hun utveksler høfligheter med vennen når de først møter hverandre i en +debattråd. Han besøker ikke profilen, og hun gjengir tjenesten. Plassen +er bare for små meldinger, for alt annet kan de ringes. Pikkihagen har +skiftet jobb og de avtaler dato for å slarve over middagen han tilbyr +seg å lage på hennes nye kjøkken. + +“Skyss!” + +Kun en sjelden gang bruker hun de falske mannfolkene til å klikke inn i +andre dagbøker. Hun er ensporet, fortapt, prisgitt ventingen. +Tilværelsen krever noe nytt, en interesse og fasinasjon. Søk på Dark +Horse og spor på sist oppdaterte logging tar mindre tid enn døgnets +tjuefiretimer. + +Hun er glad for å være i live. Tilstede i det minste, deltaker i et +parallelt univers der Dark Horse puster og søker svar. + +Angrer lenge gjør hun over å ha slettet profilen, enavnet hun elsket og +måken hun speilet. Ferske profilnavn er avskåret fra å delta i +debattene. Nye og falske identiteter danner et sammensurium. Hun gjør en +innsats for å rydde i profilene og få oversikt i kaoset. Uker er igjen +til det blir mulig å skifte enavn til det hun blir gjenkjent for. +Presidenten i USA fungerer som oppmerksomhetsavleder. De som vil vite +hva hun skjuler får ta kontakt. + +“Pad.” + +Tre bokstaver i status til Dark Horse hun ikke forstår. + +“Hva forsøker kvinnen å si?” + +Galskap er å tolke, overtolke, en øvelse hun får trent innimellom søkene +etter spor fra rundt regnet fire til fem favoritter på hovedtavlen. Dark +Horse vekker sterkest følelser, en driv bare mulig å mane fram i +seksuell ekstase. + +Hun strekker tiden og gjør hva hun kan for å være tilstede, bli sett og +delta. + +Etter den greske filmen Dogtooth ruller en scene i hjernebarken. Hun er +drevet av et bunnløst begjær. Hun står på alle fire og krabber inn i +Dark Horse, hode først og selv om det harde gulvet presser mot knærne +sluker hun i en kraftanstrengelse den nakne hårfloken foran klitoris. +Rødt, piskete hår. Skjørtekanten flakker i øyene og hode må tilte +halvparten av gangene mot høyre for tungen å treffe punktet mellom bena +og utløse skjelvet i bekkene. En flod veller over når Dark Horse fullt +påkledd, truseløs, sitter på sofaen og hersker. Hun på alle fire gir seg +hen til sitringen. + +Med høyre hånd i skrittet må hun holde balansen på tre ben når +madrassene gynger. Mot sengegavlen slår hun hode og fantaserer om +skrittet til Dark Horse, kjenner ristningene vokse. + +Fantasi er bedre enn virkeligheten. + +Orgasmen som kommer etter tre korte minutter er tilstrekkelig for å +befeste en vilje til å være tålmodig. Mer tålmodig enn hun noensinne har +tenkt det er mulig å være. + +“Vi kan være venner.” + +Sa Dark Horse når de treffer hverandre på deit. + +“Nei.” + +De kan aldri bli venner etter Dogtooth—etter den første seksuelle +fantasien. Hun står oppreist på alle fire i sengen og slår hode mot +sengegavlen. Deilig, søt, eim av eplesjampo befester velvære og +ingenting er vakrere og mer begjærlig enn Dark Horse med rødlig hår og +den lange slanke kroppen. + +De vil vinne. + +Det glipper, hun føler sklien, en merkbar eim av usikkerhet griper tak. +Litt mer hver dag. En enkel forespørsel, hun spør venninnen med mest +erfaring fra ulike nettspill og sjargonger om å si hva Dark Horse mener +med status. Et enkelt mysterium for en som forklarer henne venstrehake +etterfulgt av tallet tre betyr hjerte—elskede. Hun vil vite hva brukere +som skriver *pad* i status sier. Utledet kontekst, blottstilt galskap er +utelukket og til venner går et konkret spørsmål som søker svar. + +Hun får ingen hjelp. Vennene visste verken ut eller inn. Hun sender +tilbake en tvetydig spørresetning. + +“Nei.” + +Neimen om noen visste. Søk på trebokstavelsesforkortelsen gir mange +muligheter, og hun fester blikket på en av dem. Medisinsk betyr +forkortelsen *pad* på engelsk symptomer på hjerteproblemer. Kjennetegnes +spesielt blant folk på høy alder og dersom det tas tak i, gjennom +trening og livsstil vil hjerte fungere normalt i mange år ekstern. + +“Hun ble sett. Galskap og det hele.” + +Tenker hun. + +Dark Horse kommenterer henne via status. Hjertet banker for en fremmed, +en sjel der profilbilde og en ugjennomtrengelig mur av forsiktig +skjerming. Ved å banke, daglig å logge på og raskt besøke profilsiden +til Dark Horse for nye dagbokoppdateringene viser hun seg fram på +besøksloggen. Hun forteller om en interesse og nærværet blir oppfattet. +Det er mulig hun krysser grensen for sjikane? En gang i framtiden, til +høsten lovet Dark Horse hun kanskje ville takke ja til deit? +Beslutningen har en eier, og hun bønnfaller om å bli tatt i nåde. + +Hjertelidelsen rammer fortrinnsvis de eldre, men enkle grep skal til for +å sikre livet og gå videre. Pad er avslaget hun har ventet, kommentaren +sender et direkte budskap bare til henne, og tolkningen er klar som +dagen. I det minste framstår det klart etter et par dager, når venninnen +rister på hode og gir opp å gi nærmere forklaring på nettsosiologiens +meningsbærende idé bak ordet pad. Dark Horse ler hånlig av +hjertelidelsene, falsk elskov, kaller henne gammel og ber henne ta til +fornuft. Hun holder ikke ut. + +Hun vil slette profilen og vet bedre. + +Savnet etter eget enavn river i kroppen. President Obama er det nærmeste +hun kommer en ekte framstilling av personene bak galskapen. Han er +uegnet i den ærerike retretten hun ønsker; skrittvis utmeldelse fra +hovedtavlen på egne betingelser er en drøm. + +Hun vil kontakte Dark Horse for å få status fjernet. To dager lette hun +etter forklaringer på en annen betydning på teksten, noe annet enn det +medisinske uttrykket, sjablonger og koder kjent bare for de vant til å +kommunisere med hverandre i digitale kanaler. + +Dark Horse ville aldri ta kontakt. Hun visste det. Mobbingene måtte i +det minste stoppe. + +Tilværelsen der hun venter på en grønn prikk og deretter skuler +optimistisk mot meldingspostkassen virker tom og fortvilelsen gjør henne +yr og forvirret. Hun må vite, tvunget av spørsmålene som humrer i +bakhode gjør valget åpenbart, for hun får aldri hvile. + +“Om kommentaren er til meg. Vær så snill stopp.” + +Skriver hun til Dark Horse. + +Hun føler seg mobbet. Høy alder, ubesvart kjærlighet og andre +tvangstanker framstår som hjertelidelser. Hvis Dark Horse har +medlidenhet må de tre bokstavene bort. Deretter kunne de igjen ignorere +hverandre, stirre på grønne og oransje prikker, uten å handle. + +“Pad? Som i mitt nye lesebrett fra Apple.” + +Flau leser hun forklaringen fra Dark Horse. Skammen over å være +selvsentrert, egenkjær og uten stolthet kommer senere, siger inn om +kvelden og treffer hardest da hun møter venninnene på bar. Hun forstår +hvor skamfull alt har blitt når skandalen er hemmelig for dem. Hun vil +ingenting fortelle. Dialogen med Dark Horse skal opphøre, hvis hun kunne +kalle den ensidige realitetsbrist hun opplever fra enkeltstående +setninger på status en dialog. Graden av galskap har degenerert til noe +skjult, og alt som gjenstår er Golgata—marsjen i ydmykelse til enden. + +Hun må drepe en drøm. Det er ingenting hun heller vil, og hun elsker å +drømme. + +Før hun dro for å møte venninnene på Aku Aku sender hun et svar, en +melding til besvær, en anklage. Unnskyldningen for fullstendig å ha +misforstått status mangler. Hun graver i stedet fram trivielle +bemerkninger egnet for å provosere. Avskjære. Trå vann. Distrahere. +Innhold framstår meningsløst og er siste vers på kapittelet Dark Horse. +Setninger kun tillatt mellom nære venner, absolutt ikke mellom fremmede +på et nettsted for sjekking. Der treffer de anger og panikk hver dag. + +Det var ikke hennes beste stund når hun anklager Dark Horse for skjulte +budskap. Barkrakkene sitter høyt og venninnene kakler uforståelige +trivialiteter. Hun drukner i egen forlegenhet når trivielle fakta sklir +forbi og knapt enser forandringene i henne. Hun planlegger å trappe ned, +velger strategier for ærefull retrett og har ikke tid til å høre +venninnene sladre. President Obama må gjøre hva hun tenker vil fungere +bedre i full åpenhet, vandre kontrollert fra hovedtavlen. Det eneste hun +ønsker er å trekke profilen i et spill der det fortsatt er verdighet for +alle parter. Planene utviklet seg. Gjenvinne stolthet i ordveksling +mellom to enavn som aldri har truffet hverandre utover meldinger i enkle +setninger. Hun trenger å svare på fornærmelsen. Anklagen hun sendte var +grunnløs, rotet i bunnløs fantasi og kokt sammen i hode. Hvorfor skriver +Dark Horse ikke simpelthen *ipad* i status? Hun ville forstått ipad; +forsøker hun å innbille seg. Hun ville aldri mistenkt et skjult +budskap—tolket en medisinsk forkortelse og tillatt seg å bli fornærmet, +latterliggjort for lidenskapen hun føler. + +“Åh, for et rot.” + +Hun kunne bare tilstå. Legge saken fram for Dark Horse og unnskylde de +siste meldingene, anklager om skjult mobbing som ikke finnes. Forklare +feilen er hennes, og problemet likeså. + +Åpenbart! + +Selvsagt for dem begge og likevel bærer hun et håp om at det ikke blir +slutten, heller en begynnelse gjennom ydmykelse. Slik er følelsenes +natur. Forelskelse klamrer til halmstrå. + +“Dette er ikke meg.” + +Nettopp. Kunne hun selge det, løgnen, forklare det irrasjonelle og i +beste fall gjøre det vakkert, eller mer sannsynlig, utslag av keitete +klumserier fra en tulling forelsket i en idé. + +Hun er flau og beste kur er å tilstå, gjøre seg enda flauere i +programmet for kjærlighet. Hun vil vise det irrasjonelle blir forstått. +Tilståelsene viser fornuften bak galskapen, og slik gjenvinner hun +fotfeste—-en unse respekt. Endelig kan hun gi Dark Horse fred, hvis de +bare får snakke og felle dommen selv. Slik raljerte hun i hode, og +visste lidelsen var hennes og hennes alene. + +Hun må anta at slik ting sto er det ingen redning. Klar beskjed tilbake +ville være første skritt til full helbredelse. Visshet var hva hun +trenger for at kuren til friskmelding kan starte. + +Skrittene hjemover over Bentsebrua minner om løp. Iveren etter å komme +hjem er en del av galskapen som setter henne i uføret. Hun vil rette +meldingene tidligere på dagen, legge kortene på bordet—igjen. Hvor mange +ganger kan hun erkjenne overtramp? Hjemover har hun hastverk. Galskap +vil ikke fjerne den forsmedelige og flaue smaken. Kald bris varsler +høsten er på vei til Oslo, mørke rundt gatelysene langs Akerselva +bekrefter faren som lurer. + +Hun setter seg foran den bærbare datamaskinen lettere andpusten etter å +ha småløpt hjemover. Venninnene snakket i ett, og hun kunne ikke dele +den flaue smak fra selvutlevert paranoia. Anklagene hun sendte til Dark +Horse om å ha skjult meldinger i status, hets fra en forstyrret, absurde +påstander sannferdige først når meldingene ble sendt der hun framstår +både som gal og selvsentrert. + +“Alt handler ikke om deg.” + +Sa mor. + +Hun visste moren hadde rett, men protesterte alltid. Logikk tilsa det +motsatte. + +“Hvis ikke verden handler om meg, hva er meningen?” Hun mistenker +spørsmålet er enkel filosofi egnet til rasjonalisering etter slett +oppdragelse. + +Flau. Smaken stikker i tungen. En barstol på Aku Aku satt hun halvt og +trippet, over Bentsebrua og opp bakken til Sagene løp hun andpusten. +Planen på vei hjem er å tilstå, sende meldinger og uforbeholden +unnskyldning. Blottstille mors advarsel. Starte en nedtrapping og styre +ett farvel, gå i dialog hvor hun ikke framstår som dum. + +Dum er det verste. Forelsket er en tilstand hun kan forsvare. + +Årevis med teve gjør det romantiske ideal til noe sublimt som henger +høyt. Hun bar i seg sentimentalitet som en medaljong, et ideal over alle +andre. Sterke følelser. Dum ville være det aller verste. Tilståelsen +ville rense luften. Kunne hun bare forklare? + +Tastaturet knatrer meldingen da Dark Horse logger inn. Kort og like +raskt er den fremmede kvinnens enavn borte fra hovedtavlen. Minuttet +etter lyser den grønne prikken inntil nyankomne Snushøna. Paralysen +setter seg i ryggraden når den falske profilen viser seg på +besøksloggen. Meldingen hun sitter og skriver blir hengende i det åpne +vindu og musepekeren får hvile. Kroppen er stram og venter på å sende. +Hun tviler, lar heller Snushøna lese profilen i fred. Anklagene bringer +alteregoet til Dark Horse fram i lyset og profilen blir studert. Hun +blir lest og følelsene av at unnskyldninger haster mer en før ringer +bjeller i bakhode. Tross det lar hun meldingen henge usendt til Snushøna +logger farvel og den grønne prikken forsvinner. + +“Hva skjedde?” + +Planen er å unnskylde. Hun vil sende enda en melding, legge seg flat og +erkjenne galskapen er langt framskredet og alt som gjenstår etter en +selvsentrert feilkobling er å skyve dialogen inn i en spiral med +trivialiteter for deretter å trekke seg ut med skadeskudd ære—noenlunde +hel. Vond og smertelig dialog der hun går spissrotgang og finner en vei +bort, fokus og nye suksessmål. Alene sitter hun og skuer på meldingen +til Dark Horse som starter slutten, det er ingen grønne prikker igjen på +hovedtavlen å fiksere blikket mot, bare en masse fremmede. Hun trykker +på send for å forfølge neste planlagte skritt. Veien fra av en deilig +besettelse er en renselse der hun ligger langflat, prater og saklig +trekker seg tilbake. Slik ville det ikke gå. Hun treffer nettsiden for +blokkerte brukere. + +Sjokket sitter. + +Dark Horse har blokkert henne og vil verken godta meldinger eller besøk +på nettsiden. + +Hun vil ikke få sjansen til å unnskylde. Innlede en dialog der hun får +trappe ned og trekke seg bort. Blokkert. Beskjeden er utvetydig. Klar. +Brutal. + +Dark Horse skylder ingenting og den ensidige tiggingen tok siste rest +tålmodighet. De har ingen felles historie, ingen framtid. Omgivelsene +tilhører dem begge, men all kontakt, kommunikasjon, skjulte budskap +eller henvendelser må stoppe. + +Tristhet synker inn. Hun er i sjokk. + +Galskapen brakte henne hit. Budskapet var ikke til å misforstå. Sånn er +situasjonen avklart og hun føler merkelig nok en lettelse. Tålmodighet, +venteleken er ingenting for henne. De kunne møtt hverandre på en kafé, +snakket som to rasjonelle mennesker og funnet dette var ingen match. +Ønsket hverandre lykke til videre i livet, eller valgt andre veier. +Samtalen fyller tiden, og det kunne vært et hyggelig bekjentskap. +Spennende. + +I stedet sitter hun igjen med en anstrengt og trist dom. + +Dark Horse blokkerer henne minutter etter Snushøna gikk inn i profilen +og hjelper til med å gjøre opp en mening. Forlatt alene på hovedtavlen +seiler hun sin egen sjø. Hvis galskapen må bekreftes finner hun det +nettopp i tidslinjen som avslører at hun vet profilen er blokkert snaue +ti minutter etter grensene ble satt. Hun trykker på enavnet til Dark +Horse og varsles, hardt og brutalt. Det foreligger en blokkering og hun +kan ikke se brukeren, lese profilen, dagboken, eller sende +unnskyldninger. Hun kunne ikke lege seg flat, skjelle, spørre, eller +foreslå noe som helst. De er fremmede. + +Kun ti minutter. Hvis ikke tiden det tar fra hun blir blokkert til hun +oppdager sperren på enavnet er det endelige bevis på at hun trenger å +bli blokkert. Hun er gal. Det er ikke bare en floskel hun smykker seg +med. Hun har blitt en ståker med for mye tid. Hun mangler filter. +Subtile meldinger, forsiktige skritt og tilnærminger fungerer dårlig for +slike som henne. Nettsteder for å sjekke ville aldri fungere. Beviset lå +i tre invitasjoner, tre avslag og profilen blokkert. + +.. _section-18: + +19 +== + +Tilværelsen etter å ha blitt forvist fra et liv gir klarhet. Hun vil +ikke slukke lysene. Grønne og oransje prikker viser de andre, alle hun +aldri kan få. Lakonisk skriver kvinnen med eim av kynisme i status en +kommentar om lykke. + +“Dette kaller jeg lykke.” + +Hvordan skulle hun forstå det? + +Lykken flykter. Hun makter sjelden å finne entusiasme og glede i en +profil. Halvparten mangler bilde og den andre halvparten kjenner hun +godt. + +“Zombie time!” + +Skriver hun og håper Dark Horse fanger dobbeltbetydningen fra filmen de +delte—\ *Dogtooth*, som leker med begreper og gir en alternativ +betydning til ordet zombie: Blomst. Hun blomstrer og visner i +forlegenhet. Blokkert og avskåret fra å ta kontakt. + +En blokade er ingen kur. + +Galskapen sitter i kroppen og utfordrer hver dag. Fjesene i rekken +kommer i alle versjoner og ulike former. Standard er et bilde tatt foran +speilet på badet, eller som utkledd fugleskremsel på firmafest. Lesbene +liker å skue fra fjelltopper og vandre på en sti i skogen. Eldre +profiler, hennes jevnaldrende har sjelden bilde av ansikt og velger +estetisk natur. + +Dark Horse er fjeset i mengden utenfor rekkevidde. + +Fab ser hun aldri på hovedtavlen. Kanskje hun ikke ser Fab lenger, +kvinnen fra Lillestrøm som nesten blokkerte henne. Fasinasjonen hun +unnslapp. To katastrofer på kort tid. Smerten av å bli blokkert, forvist +fra livet til Dark Horse griper tak og lager knuter i magen. +Beslutningen er tatt, hun må møte venner og livet. Hun fyller kalenderen +framover, det er et par fine datoer og løfte om liv foran dem, og hun +kan ikke vite den første av dem er alt hun trenger for å finne en +kjæreste—et menneske i kjøtt og blod, en jevnaldrende med tale, lukt og +lys pannelugg. + +Livet er ikke i balanse. Hun må gjøre noe galt. Litt sent for +erkjennelser. Ulykke, misere og forlegenhet fyller livet. Deiting på +nettet framprovoserer det verste og beste i henne. + +Det blir ingen deit. + +Hun vil tilbake til det opprinnelige enavnet, bruke bilder av skallet +rundt egoet, kle profilen i et sannferdig og disiplinert ytre som gjør +marsjen troverdig. Usanernes president skjuler godt, og populasjonen +lærer henne å kjenne, finner hva som ligger bak. Han gjør jobben, men er +ikke fullstendig. Alle liker ikke det ivrige menneske de finner. Hun er +takknemlig, glad i egoet. Med enavnet tilbake kan hun vise verden, vise +seg fram og begynne på nytt. Ting blir annerledes. Bilder av henne i +stedet for Barack Obama vil lokke fram nytt håp. + +Paralysert. + +“Hva gjør hun nå.” + +Tenker hun. + +Livet er ikke syntetisk. Hun vil elske—og like viktig bli elsket. +Kravene finnes, stolthet og en grense. Inni finner hun alt i et +menneske. Også i dem hun tenker og drømmer om å eie. Dark Horse har krav +og nettopp derfor er umotiverte meldinger fra en fremmed et overtramp. +Fornærmelsene som fulgte villskap. Blokkert og ubønnhørlig plassert på +sidelinjen. Budskapet er utvetydig. Vondt. Rasjonaliseringer er det +siste forsvar. + +Kjedsommelighet, ønske om å late som, det er gode grunner for å ha et +nærvær. Det er uaktuelt å forlate hovedtavlen med grønne og oransje +prikker, å vise sårene, blottstille mangelen på en plan B, fortsatt står +livet utenfor. Det er som om ingenting har skjedd. + +Livet er preget av å være innkapslet. Være er å vise seg fram, beføle +datamusen og holde prikken grønn. Aktiviteter, dialog og søk. Såret er +åpent, stort og kroppen krymper seg i brekninger fra minner. Ti +minutter. Det kunne umulig ha tatt mer enn ti minutter før Dark Horse +blokkerer brukeren til hun trykker send med neste trivielle melding +anklager og patetiske unnskyldninger—bare for å få beskjed om at +meldingen ikke kan leveres. + +“Du er blokkert.” + +De ti minuttene viser bedre enn noe annet hvorfor en forvisning er +nødvendig. Hvor fortjent og skyldig. Skam. Ingen av disse følelsene får +være i fred når dommen er fullbyrdet, for dommen må dokumenteres. Her er +beviset. Nærværet blir plagsomt for dem begge. Spørsmålene det stiller, +usikkert og trinnvis. Dark Horse må titte, besøke nettprofilen og sjekke +om ståsted forblir uendret. + +Gjensidig snoking gjennom agenter fra Østfold, slibrige og blottet for +troverdighet. Falske profiler manet fram i desperasjon og fortvilelse. + +Er Dark Horse verdt å elske? Hun vil aldri vite sikkert. Kvinnen hun +googlet, stemmen som stiller spørsmålene og forsiktig slipper små biter +informasjon bærer i seg et håp. Potensiell kjæreste er kanskje den beste +beskrivelsen av forventningene hun har til kroppen på bildet. Sju bilder +fra profilens galleri og et par fra nettet. En tynn, hengslende kropp +med halvlangt rødlig hår. Intelligens, utvilsomt. Innsiktsfull? Dark +Horse virker vellykket. Suksess gir et strengt blikk på verden, mens hun +har blitt mildere med årene. Hun har lært å mislykkes, og +mislykkes—ofte. Kravene til livet er justert deretter. Spesifikke +grunner uteblir, forventninger over tid reduseres automatisk. Det må til +et par smeller, ydmykelser i full offentlighet, når eksamen går fløyten +eller hun vraker drømmepartneren på en ubetenksomhet. Alderen øker +realismen. Respons forsvinner i blikket, og smil, hun markedsfører seg +selv ovenfor vennene med slagordet: + +“Mitt liv er en åpen bok.” + +Uttrykket faller flatt. Hun vet det er en løgn. Salget går den ene +veien, og hun må overbevise. Tjueniåringen kan ikke kjempe i forholdet, +den oppgaven tilhører de over førti. Hun glansfarger håret for første +gang. Et og to grå hår la seg på toppen og den mørkeste brunfargen i +butikken absorberer deres lyse glimmer og gjør alt som før. + +Forberedelser til et møte som vil skje. Hun har ingen vilje, krav eller +betingelser. + +Situasjonen etter å ha blitt blokkert er herlig befriende. Knefall +ligger ikke til slekten og hun mener alltid åpen kommunikasjon er å +foretrekke framfor dulgt symbolisme. Bruk av bilder, pekere til +musikkstrimer med klar tale i sangtittel, eller de melodiøse sangtekster +hun må tolke. Det er vanskelig å forstå det sublime, eller brutalt +enkle. Dialog er fraværende og henger etter i beste fall. Timer og +dager, tålmodighet i prøvestadiet, en øvelse i utholdenhet. + +Kjærlighetstesten hun stryker i hver gang. + +Dager etter hun gikk inn i limbo gjør hun en tilfeldig oppdagelse. +Dagbøker ligger åpen for alle å se i lister over de siste oppføringene. +Der henger de personlige tekstene til allmenn skue for innloggede som +vil lese dem. Det er aldri nødvendig å bevege seg inn i profilen og +avsløre nysgjerrighet på besøksloggen. Oppdateringer i dagboken kan +leses umiddelbart på samlelisten, og det er ingen grunn til å avsløre +seg for de begjærte. Private nedtegnelser på profilen til Dark Horse +ligger åpen for hele verden å lese, akkurat som alle de andre +dagbokskriftene. + +“Hvilken amatør, novise.” + +Hun visste det var sant straks det ble sagt høyt. Ingen i rommet lyttet. +Hun faller for grep en bruker med minimal kunnskap om funksjonalitet på +Gaysir kjenner, og hvis noen som henne mangler den kulturelle ballast +til å justere når uformelle regler setter grensene for sømmelig adferd, +ville verktøyet veilede bort fra besøksloggen. + +“Alt kunne vært unngått.” + +Tenker hun. + +Tanken må komme, men realiteten er ståkere vil bli oppdaget. De skal +tas, de vil tas. Politiet i fortellingen er dataloggføring og +systemutviklerne i syklubben som eide det hele. Offentlige linjer, åpen +for verden viser hva hun søker og uten avsløring gjør de mulig å følge +et liv parallelt med det egne. + +De har sikkert ikke intensjon om å bli politirapporter. Besøksloggen på +nettprofilen er til hjelp og gir det enkelte medlem veiledning og tips +om hvem som følger dem. + +For noen er besøksloggen en plage. Majoriteten lar seg kue og slutter +straks de oppdager den lammende effekten overvåkningsapparatet har på +andre. Surfe fritt er en illusjon. Snart er det ingen igjen. Kun +amatører. Falske identiteter har oppgave å snoke. Selvet, nettprofilen +med egenverd og selvrespekt må holde seg for god til å kikke. Spørs om +det ville hjulpet å oppdage dagboklisten? Se og bli sett er like mye en +funksjon av ståkerens program. Hun ville gi seg til kjenne for Dark +Horse. Ta en sjanse, ha en sjanse. Nå er alle sjanser tapt og i +avstumpet kynisme skuer hun verden på hovedtavlen. + +.. _section-19: + +20 +== + +I vanvare ståker hun hovedtavlen i måneder, fremmed for finere finesser, +rett på sak går hun i gang med å treffe nye mennesker. Lenge tror hun +meldinger må fyres fra profilen. Først senere forstår hun meldinger kan +sendes direkte fra ikonet, konvoluttene som lyser grønne og oransje +inntil profilbilde. Konstruksjonen på Gaysir er slik det er aldri +nødvendig å vise ansikt i besøksloggen. Hun oppdager dagbokskriverier er +listet på en samleside, for sent; uken før blokkerte Dark Horse profilen +fra besøk. Hun føler skam og forlegenhet. Stresset jager hun spor, +nytteløst og rent av skadelig, det er ikke til å unngå. Et av livets +paradoks er at retning frastøter der linjene stopper. Isolasjon er +uunngåelig. + +Og for hva? + +Hun gjør forberedelser for og tre fra skyggen til presidenten i de +forente stater og gjenoppta enavnet. Planene å trappe ned +tilstedeværelser dveler, men er avhengig hun gjenvinner identiteten og +finner balanse. + +Hun holder seg til vennene. Livet flyter, deits i flokk åpner sjansene +og pirrer nysgjerrigheten. Fab gjør en sjelden visitt på hovedtavlen +bare for å slette profilbilde. Kroppen i singlet slutter å skrike etter +blikk, og hun kjenner stinget av misunnelse. Planen er å begrave Obama +for deretter å gjenoppstå i egen drakt; mer komponert og samlet, +frigjort fra livet på Gaysir og alt det har å tilby. Da vil det være +mulig å puste, pause og snu ryggen til forum og de grønne prikkene på +hovedtavlen som indikerer nærvær. Hun forlater de andre, bedre til å +kontrollere eget selvbilde og fri fra flommen følelser og impulser. + +Hun venter. Karantenetiden løper, det er vanskelig å forlate Barack +Obama. Beslutningen å forlate identiteten var tatt, eksekveringen gikk +treigere. Exit må være på eget initiativ og føles riktig. Flukt er et +stygt ord. + +Forumsdebattene ligger med brukket rygg. En debatt om topplisten og dets +skyld lurer og gjør et gjensyn. Hun trår vann og i et kjedelig øyeblikk +skriver hun et hva-sa-jeg-innlegg. Negativt oppgulp og forumets forsømte +sjel, fraværet av den frie og anonyme debatt, rensket fordi gapestokken +levde til besvær gjennom topplisten. Profilerte kverulanter har forlatt +forumet, eller de kutter innlegg for å unngå de høyeste plasseringene. +Innlegget hun skriver er krast, har en bitter brodd, og likevel må anses +for å være fullt forsvarlig innenfor hva er rimelig på et nettforum som +det på Gaysir. Spesielt i lys av konflikten som oppstår. Hun kaller +topplisten et politisk korrekt makkverk. Stikket til Trym fordi han tok +fra henne debattene en måned i forveien ligger i teksten, dårlig skjult +mellom linjene. Hun angriper på nytt fordi en gjenåpnet debatt bringer +tilbake smerten i det tomme rommet. Innlegget skal svi. Hun burde visst +Trym ville stikke tilbake: Det tok mindre enn to minutter. + +Profilbildet forsvinner. Hun tror det er en feil, en teknisk glids, og +henter bildet opp igjen før hun rekker å se meldingen i postkassen med +retningslinjer for bildebruk. Barack Obama er forbudt, og bildet +forsvinner like raskt som hun får det opp. Hun ser standardmeldingen i +postkassen. Det er to av dem, identiske og helt etter skjema. Hun tenker +straks innlegget på forum er årsaken til reprimanden fra moderator. +Redaksjonens trofaste overvåker forum. Det er bare de utnevnte +moderatorene som kan slette bilder, innlegg, debatter og i visse +tilfelle hele profiler. Hun skriver ett kritisk innlegg, saklig og +likevel et angrep. Hun anklager alle som mente topplisten var en +forbedring for å ha gravlagt siste rest fornuft i et surrealistisk +trådnettverk der debatter herjet er erstattet av tøv. To minutter etter +det sure innlegget blir bildet av Barack Obama støtende og moderator +sletter. Hun leser bildereglene og forstår hovedregelen er å være +portrettert på en slik måte ingen vil ta feil og misforstå. + +Hvem vil tro bildet er av henne? + +“Dette er et illustrasjonsbilde.” + +Skrev hun i gulgrelle bokstaver over Obamas dress før hun publiserer på +nytt. + +Han forsvinner likevel, like fort som bildet kommer opp, og vedlagt de +generelle bildereglene får hun denne gang en forklaring fra moderator. +Regelen er forbud mot åndsverkbilder og dette er tatt fra VG, skriver +moderator, som gir henne en nøtt. + +“Nei vel.” + +Hun velger et bilde brukt tidligere, en karikatur av Obama hun har +liggende i mapper på datamaskinen. Vitsetegningen er morsom, lastet ned +fra en avis, men brukt før på Gaysir over flere uker uten at det ble +slettet. + +“Tegningen er tatt fra Dagbladet.” + +Skriver moderator straks han sletter det tredje bildet. + +Hun bruker eget navn og vurderer en kort stund å ty til fotografi. +Enavnet hun brukte til eget bilde er i karantene. Moderator er nære å +forsere planene og komme tilbake i full figur. Ilter nekter hun å bli +diktert. Hun synes Trym er urimelig og mistenker ham sterkt for å skjule +seg bak moderatorstemplet. Hun koker. Følt motvilje fra debatten om +topplisten, personangrepet hun overmodig gjorde mot Trym en måned +tidligere og all motbør veller over. Hun ville ikke gi etter og velge et +annet uttrykk en Obama. Tegningen hun velger, en karikaturer av +presidenten tatt fra Aftenposten er neste forsøk. Bildet er mer harmløst +enn de andre, og like mye brudd på bildereglene. Hun visste om profiler +som også ble representert av presidenten, et antall tegneseriefigurer og +en håndfull peniser i fri ereksjon. Overtramp mot bildereglene finnes i +talløse eksempler. Fokuset på bilderegelbrudd, minutter etter hun +skriver et negativt innlegg på forum om topplisten får henne til å +frese. Hun vil ikke gi Trym seieren. + +Hun velger en ny tegning fra Wulff og Morgenthaler, også hentet fra +Dagbladet og brukt i profilen tidligere. + +Deretter er det stopp. + +Først forstår hun ikke hva har skjedd. Hun åpner nettleseren og logger +på Gaysir på vanlig måte, og kommer ikke videre. Deretter forsøker hun +profilen til mannfolka fra Østfold. De falske identiteter hun bruker +stadig sjeldnere, og fra dem søker hun bare for å oppdage profilen er +borte—slettet. + +Hun vil spørre Roger om mistanken er korrekt, og skriver til mannen hun +traff og gjorde til bekjent på LLH-fest tidligere den sommeren. + +“Jeg håper du vil svare på det enkle spørsmålet om det er slik at jeg er +*kastet ut* av Gaysir?” + +Vedlagt i meldingen legger hun ved innlegget skrevet før kontroversen +med profilbilder startet. Hun vil vise innlegget er langt innenfor hva +som er både saklig og konstruktivt. Hun sier ingenting om personangrepet +mot Trym, og seiler i villfarelsen dette er et hinder det er mulig å +komme over med bedrevitersk konfrontasjon. + +Svaret fra Roger kommer raskt. Han benekter kategorisk innlegget på +forum har noe med slettingen å gjøre. + +“To profiler er slettet av to grunner, og ingen av dem har med forum å +gjøre. Du bryter bevisst bildereglene og har falsk profil.” + +De vil nekte for alt; skyve ansvaret på henne. + +Hun forsøker å logge på igjen. De falske profilene har like lite +suksess. Moderator sletter henne, profiltekster, bilder og de skjulte +identitetene. Hun kommer ikke inn på hovedtavlen. Indignert svarer hun +Roger, vil ikke akseptere fakta og klamrer seg til forestillingen det er +maktmisbruk å fjerne identiteter uten noen form for advarsel. Hun vil +forstå konsekvensene etter alt som har skjedd. + +“Jeg slettes mistenkelig raskt etter et kritisk innlegg på forum, +innenfor timen. Jeg tillater meg å tenke mitt. Betyr det jeg er dermed +bannlyst fra Gaysir for alltid?” + +Hun gruer seg til svaret. + +Raskt oppretter hun i ventetiden en profil og bruker en ubrukt epost fra +jobben. Hun blir umiddelbart kastet. Redselen fra debatten om surrogasi +ligger og valker i bakhode. + +“Jeg kommer aldri til å ha sex igjen.” + +Denne frykten, angsten for å bli utstøtt fra det politisk korrekte +landskapet i hovedstadens homoliv tror hun er mye større enn alle myter +om den ensomme homsen på landsbygden som gruer seg til å komme ut av +skapet. + +Spak gjentar hun en bønn. + +“Jeg må få en advarsel.” + +Hun klamrer seg til håpet. Hvis de hadde advart henne først, ville hun +holdt kjeft og tatt en kort pause uten bilde? + +“Du får tro hva du vil.” + +Roger er hardere i tonefallet. + +“Fakta er du ble advart av en av våre moderatorer om ulovlig billedbruk, +noe du begynte å kverulere på, og senere fant vi at du operer er med +falsk profil i tillegg.” + +Redaksjonen tok side for Trym, og de hadde alt på det tørre. Hun +forteller hendelsesforløpet til Else og får mindre støtte enn forventet. +Gaysir er et privat foretakende og kan gjøre hva de vil. Hun må finne +seg i dommen og la saken ligge, mener vennene, ikke ta konflikten til +homopolitikere og andre aktivister. Hun må lide i stillhet, for +eiendomsrett gjør det sosiale nærværet på Gaysir til et privilegium hun +blir nektet på grunn av brudd på billedreglene og arroganse. Det +stemmer, alt sammen, og hun visste med seg selv slettingen trolig var +best for alle. Hvis hun samler bitene fra en ulykkelig forelskelse, roer +kroppen og får kontroll på hjerteklapp fra redselen som løper løpsk vil +det være mulig å finne veien fra uføret. + +“Når du oppretter en profil hos oss krysser du for at du har lest og +forstått regelverket. Advarsler bør være overflødige. Når du i tillegg +ikke viser snev av ydmykhet i etterkant får jeg følelse av at du ikke +har særlig respekt for regler. Slike brukere trenger vi ikke.” + +Skrev Roger fra Gaysir. + +Sort på hvit. Hun gikk til google og lager en anonym epostadresse, +bruker denne til å opprette en profil og bekrefter Roger har rett i alt +han skriver. Svaret til Roger resignerer, ville ingenting tilstå, og hun +forklarer i tydelig lag hva hun tenker om sensur av legitim +meningsutveksling på forumet. Hun omskriver hans siste setning for å +avslutte poenget: “Slike fora trenger vi ikke.” Det var ikke mer å si. +Situasjonen sto bom fast. Skjelven tenker hun hva det vil si, hvordan +hele tilværelsen blir endret ved å være forvist til usynlig på Gaysir. +Hun forstår ennå ikke hvor sint Trym er, ikke før to dager senere vet +hun. Trym ser sporene i den anonyme epostadressen og sjanser, han +sletter den siste falske identiteten nyopprettet og uten profilbilde. + +Utraderingen er komplett. + +**IRL**\ |image6| + +But I, being poor, have only my dreams. I have spread my dreams under +your feet; tread softly, because you tread on my dreams. + +William Butler Yeats + +.. _section-20: + +21 +== + +Benjamin spurte lenge før helgen om hun ville sette av fredagen. +Bokdagene i Oslo sentrum fylte byen med arrangementer hun yndet å +besøke. Humørfylt elsket begge å bryne seg mot den pompøse og +selvopptatte bokbransjen. De var frekke og arrogante, strålte i egen +bedrevitersk fortreffelighet og brukte overmotet unge studenter har til +å snike inn på gratisarrangementer for kultureliten. Største bragd, og +de beste minner, var det ene året Benjamin overtalte henne og de sjanset +å snike seg inn på hageselskapet til forlagshuset Aschehoug. De passerte +sikkerhetssjekken ved porten problemfritt. Hun sto avsondret hele +kvelden og snakket med en barnebokforfatter for ikke å bli oppdaget. +Benjamin tok større sjanser. Han oppsøkte kulturredaktøren i +Morgenbladet og pratet om tyske filosofer. Året etter unnlot hun å dra +fordi det regnet. Begge fikk jobber og måtte bruke tiden på andre ting +enn ulovligheter. Oslos åpne arrangementer ga nok underholdning. + +Planen var de skulle stille lag på Buckleys Pub der de kickstartet +Bokdagene ved å holde krimquiz i lansering av siste bok fra Unni +Lindell. Hun likte quiz, begge kunne briljere i egne emner. Benjamin var +spesielt god på obskur kunnskap, de klassiske emnene. Hun likte træsj. + +“Jeg ville vært god i quiz hvis jeg husket navn, titler og årstall. “ + +Lo hun halvt på fleip. + +Benjamin flirte. All god humor bygger på en dæsj sannhet sier klisjeen. +Sannheten var hun tilførte quizlaget mest når det var behov for å +verifisere mellom to mulige svar. Hun dømte sjelden feil. + +“Du styrker laget, du leser faktisk krim.” + +Sa hun. + +“Vi kan være fem. Hvem skal vi spørre?” + +Med Rachel var de tre, laget trengte to forsterkninger med kunnskap i +krim som likte quiz. Hun avviste raskt tanken på Else, venninnen hatet +quiz. + +“Jeg og Rachel er lagfyll, vi trenger noen bra.” + +“Hvem leser norsk litteratur egentlig?” + +Sa hun. + +“Du vet hva jeg mener.” + +Benjamin tygde på problemet noen dager. I løpet av uken overtalte han +konkurrentene på Litteraturhusets månedlige kulturquiz til å gjeste +laget deres. Marthe og Tove fra Sherlockskolen tapte de for på en dårlig +dag. + +“Du blir eneste hane i kurven.” + +Begge visste at erfaringsmessig var det best med spredning både i alder +og kjønn for å dekke allmennfeltet. Ensidige sammensatte lag vinner +sjeldnere. + +“Jeg tror vi har et godt lag, vi leser krim og du regner som mann.” + +Sa Benjamin. + +Fredagen i ilden var alle omforent med oppgaven. Hun og Rachel stilte +som fyllmasse på laget, de skulle supplere og gi mulige svar uten +påståelig å trumfe gjennom feil, undergrave det riktige svaret, eller +ødelegge prosessen i diskusjonen. Alle antok ryggraden i laget var +Benjamin, Marthe og Tove—lagets meritterte quizzere. De kunne vinne hvis +de balanserte innsatsen riktig og hadde flaks på spørsmålene. + +Arbeidsfordelingen fungerte fra første spørsmål. Hun drakk en pils og +ventet på fjerde spørsmål da hun skimtet en gjenkjennelig silhuett bak +en søyle ved inngangen. Benjamin var opptatt med å skrive. Tove +resonnerte med Marte og Rachel om hvorfor det ikke var et annet svar. +Dark Horse sto i en klynge ved døren, omgitt av to venninner stirret de +innover i lokalet etter ledige plasser. Dypt innkapslet i tunge +skinnsofaer langs veggen kunne hun ikke flytte seg når Dark Horse +stirret rett på. + +Venninneflokken på gulvet virket forvirret, de var ikke forberedt på at +Bucksley Pub arrangerte krimquiz selv om begivenheten ble annonsert i +programmet til Bokdagene. Dessuten ville minst en av dem gå umiddelbart. + +Hun beskuet rotet og lyttet samtidig til neste spørsmål. En potpurri med +kjenningsmelodier fra tevekrimserier ga alle muligheter til å bidra. De +to første melodiene var lett gjenkjennelig. Kvinnene fra Sherlockskolen +bekreftet svarene hun skrev på blokken. Tredje og fjerde melodi måtte +hun grave dypere etter for å huske. Melodien lød kjent. Quizmaster +avrundet lyden når hun stirret etter Dark Horse som krysset gaten +utenfor på vei bort. + +“Tredje er Rockford Files, fjerde er jeg litt usikker—hva med noe fra +syttitallet, Matlock?” + +“Ja til Rockford Files.” + +Sa Tove, klart tevekyndig og helt klart en konkurrent på tema +tevekultur. + +Hun lot seg imponere av begge jentene fra Sherlockskolen. Tove listet +teveserier, gamle slagere fra sytti- og åttitallet. Borettslaget der hun +vokste opp fikk kabelteve tidlig, og hun gledet seg over å være spesielt +god på usanernes brokete kulturlandskap. Tove og Marthe var dyktigere. +Sherlockskolen imponerte på Litteraturhuset i filmkultur. Hun følte de +var tøffe konkurrenter. + +“Sherlockskolen er kjempegode på træsj.” + +Sa hun. + +Hun ville identifisere kjenningsmelodien på den fjerde teveserien. Dark +Horse hadde vist seg i levende live på Bucksley Pub. Hun lurte på hvor +Dark Horse og venninnene gikk, hadde lagt merke til at de ikke gikk i +retning So i Arbeidergaten, eller utestedet Elsker som de lesbiske delte +med homsene. Venninnene virket heterofile og de kunne boltre seg over +hele Oslo. + +Tove lot kommentaren henge og spilte fornærmet. + +“Træsj. Træsj. Hva er det egentlig?” + +“Vi kan heller si Sherlockskolen har høy grad av kultursensitivitet.” + +De smilte. Laget var på glid. Marthe brøyt inn og foreslo en nyere +teveserie. Hun gjenkjente *Jack and the Fatman* som riktig svar og +visste laget ville få full pott på lydsporene. + +Benjamin førte svarene direkte inn. De ville ligge høyt. Eneste usikre +var om de ville ende på pallen, eller toppe og vinne bokpremien fra +forlaget. De vant. Hun drakk tre øl på Bucksley Pub. Triumferende +besluttet laget å gå til Bohemen i andre enden av gaten. Quizzere møtte +fredager på Vålerengapuben. Tove skulle dit åkkesom for å treffe +kjæresten. Rachel strålte og følte for å dilte uten mål og mening. +Bokpremiene de fikk var signert av forfatteren. Hun ville gi eksemplaret +i julegave til moren. Vel utenfor ymter Rachel straks et ønske om å dra +hjem å spise pizza og se film, men glemmer like raskt. Benjamin ville +avslutte kvelden mer triumferende. Han krever offentlig feiring blant +quizkolleger og løp etter Tove. På Bohemen ville de sole seg i glansen +av å være seierherrer i faglig dyst med forlagsfolk. + +“Proffene er best.” + +Strålte Benjamin. Det var de. + +Quizkolleger på Bohemen skulle høre hvordan de møtte uredd i en quiz for +forlagsfolket. De hadde ingenting å frykte i den høyst merkelige og +konkurransefrie hverdagen til spesialister. Hun smilte, likte å feire, +bar bokpremien stolt i venstre hånd og pilsen i den høyre. Siste slurk +før hun tuslet etter de andre mot Bohemen gikk på styrten, og i det hun +tar igjen Rachel roper en kjent stemme navnet hennes. + +Rachel strente etter Benjamin opp trappen til puben. Hun vinket til dem +og stoppet utenfor So, kjellerklubben under Bohemen. Ingebjørg sto på +gaten og røykte. De kjente hverandre siden ti år tilbake. Hun gikk +sjelden ut, men kontakten med Ingebjørg ville hun ikke miste. En sjelden +gang gikk de sammen til byens lesbiske begivenheter. Hun likte +Ingebjørg. De oppdaget henne i løp etter Benjamin og ropte på gaten. Hun +stoppet forfjamset. Ingebjørg lo når hun fortalte hvordan de vant +krimquiz og fikk signerte bøker. + +“Du er full jo.” + +Sa Ingebjørg. + +“Nei. Bare glad. Jeg trengte virkelig å vinne. Være ute i dag.” + +“Jeg tror jeg aldri har sett deg skikkelig full.” + +Hun kikket nysgjerrig inn i lukevinduene til So for å se om det var liv +der. Klokken var kun kvart over ni. Ingebjørg sto og røykte utenfor So +med venninner. Hun møtte blikkene og tok alle i hånden. + +“Kommer du senere?” + +Spurte Ingebjørg. + +“Ja, jeg tenkte det.” + +Nå som hun visste Ingebjørg var på So, ganske sikkert. Hun trengte å +feste, flørte og kjenne duften av ekte kvinner av kjøtt og blod. +Venninnen var god å lene seg mot. Quizlaget var fine, men heterofile og +det fantes et skille som aldri forsvant, en usynlig demarkasjonslinje +hun ikke kunne krysset. Ingebjørg var en lesbisk kvinne hun ikke fordrev +med hodeløs flørt, de ble venner. Ti år senere festet de gjerne, men det +var lenge siden. Hun ville hekte på dem nede i So-kjelleren. Restene av +quizlaget kunne feire uten henne i etasjen over. + +“Jeg kommer straks jeg har sagt farvel til Benjamin. Bestill en øl til +meg!” + +Det ville bli hennes fjerde. + +Hun hang med Ingebjørgs selskap på røykehjørnet. Hun sa hei, håndhilste +og konsentrerte seg for å huske navnet til Ingebjørgs venninne. Hun la +merke til at kvinnen var utrent røyker, fingrene holdt sigaretten stivt, +typisk festrøyker. Den gule panneluggen hang ned og skjulte halve +ansiktet før kvinnen flippet håret og festet luggen bak øret. + +“Hei.” + +Ingebjørg fikk rett, hun var lettere i hodet, mildt beruset og glad +etter en hyggelig kveld på byen. + +Smilet til panneluggen avvæpnet. + +“Har du et enavn på Gaysir?” + +“Player.” + +Svaret kom raskt, det var kun Ingebjørg som mente det var et frekt +spørsmål å stille en hun ikke kjente. Hun reagerte på enavnet, tilla +profilen en masse egenskaper hun normalt ville forbeholdt de aller mest +aktive på Gaysir, men kunne ikke huske å ha sett Player før. + +Slik hun følte var status mest presserende å formidle. Hun ville ha alt +åpent. + +“Jeg er slettet på Gaysir, utradert, fjernet for alltid.” + +Sa hun. + +Gaysir brukte hun hovedsakelig til å utveksle meldinger til venner, +Ingebjørg og den tidligere samboeren. Alt tok slutt et par dager +tidligere etter redaksjonen kastet henne ut for brudd på bilderegler og +arroganse. + +Den siste karakteristikken slang hun med fordi det var sant. Ingen grunn +til å utelate denne mindre attraktive egenskap. Hun mente alt sagt. +Slettet for brudd på reglene i Gaysir, en bagatellovertredelse hun ikke +var alene om. Korreksjonen kom tilfeldigvis minutter etter hun skrev et +kritisk meningsinnlegg på forumet. Hun lettet, ølet virket for hun +raljerte fritt fra det triste kapittelet Gaysir viste seg å være. +Ingebjørg pattet på sigaretten og tenkte kanskje på invitasjon om +vennskap på Gaysir med påfølgende avslag. Hun forklarte hvorfor, +nærværet skulle være dynamisk, dersom hun hektet på venner var det +vanskeligere å slette profilen og bygge ny hvis det føltes nødvendig. Om +Ingebjørg forsto logikken var en annen sak. Frihet til å slette profilen +sto sentralt i hvorfor hun valgte bort vennekoplinger på profilen. +Ingebjørg reflekterte muligens over hvordan ironisk nok var det +redaksjonen som slettet profilen. Hvis hun hadde hektet på venner ville +de kanskje tenkt annerledes og gitt en advarsel først. + +“Du er sammen med Ingebjørg?” + +“Nei, vi er ferdig deitet vi.” + +Sa Player. + +Hun tenkte hvor trist for Ingebjørg. Panneluggen var søt. Bortsett fra +det grelle enavnet med en klar advarsel om å trå forsiktig. + +“Sånne som deg på Gaysir, proffe spillere må jeg passe meg for. +Nettsjekking er simpelthen ikke for alle.” + +“Og hvordan er vi?” + +“Hæ?” + +Hun visste ikke hva hun skulle svare, for det sa seg selv, gjorde det +ikke? En flørt på Gaysir måtte være en person med spesielle egenskaper, +en med evne til å knytte seg til mange og på et nivå der det var lett å +bryte. Proffene kunne gå fra seng til seng uten besvær. Noen klarte det. +Ikke hun. De gikk til hovedtavlen på Gaysir og plukket hva de ville for +en midlertidig tilfredsstillelse og var kuttet fra et annet stoff. Med +et navn sendte profilen signaler, slengte de på en tekst i status gikk +ting raskere. Ordet kåt for noe må skje straks, eller avslappet for å +takke for sist. Ingenting signaliserte å være tilstede og åpen for +forslag som ordet avslappet i status. + +Hun merket den direkte tonen på Gaysir, de med målrettet fokus på +seksuell tilfredsstillelse. Sikker var hun ikke, men profilene uten +personlig bilder, anonymisert, med enkle, åpne og direkte preferanser om +sextreff vekslet mellom ordene kåt, kosete og avslappet i status. Hun +ville testet teorien, turte ikke, men mente hun forsto kodene som +signaliserte faser i de rendyrkede og direkte initiativene. + +“Jeg er aldri på Gaysir, og enavnet er fordi jeg spiller fotball.” + +Hun husket ikke Player, forklaringen på enavnet var logisk sammenstilt +fra ungdomsidrett. Hypotetiske spekulasjoner kom ingen vei. Ingebjørg +stumpet røyken og de gikk inn. Straks hun fikk sagt farvel til Benjamin +kom hun tilbake. Hun kjøpte fem Carlsberg, en til seg selv og drikke til +de andre rundt bordet. Det skulle bli flere utover natten. Like før hun +presset seg ned i sofaen, mellom Ingebjørg og Player smilte blondinen +med pannelugg, grep tak i låret og visket i øret. + +“Jeg er ikke farlig. Fullstendig harmløs.” + +.. _section-21: + +22 +== + +Rasjonelt var det ingen grunn til å opprette en profil på Gaysir. Hun +var i et perfekt forhold, del av et pent par, presentable og fine i +tøyet. To voksne. Hun kunne ikke huske om profilen ble opprettet etter +hun slo opp første gang, eller mellom andre og tredje gang de gjorde +slutt. Det kunne være det samme. Nysgjerrighet drev henne, en pirrende +undring der den store usikkerheten var om hun kompromisset i livet og +nøyde seg med mindre. Kraften i spørsmålet trakk mot hovedtavlen der +livene fylt med tomme løfter spredde seg kaotisk. + +Surfet Dark Horse bort nettene i søket etter noe ubestemmelig? Hadde +noen av de gamle favorittene skiftet status siden sist, og kanskje +sivilstand? Hvor lenge siden søkte hun på objektene for begjær? + +En stund. + +Hun fant kjæreste blant folk, og visste det var flaks. Spesielt fordi de +var svært forskjellige. Hvis ikke for krimquiz og faktum laget vant, hun +strålte og i godt humør drakk en øl for mye, ville hun ikke møtt +Ingebjørg i selskap med den lyse panneluggen. Livets tilfeldigheter var +årsaken til at de traff hverandre punktum. + +Hun og kjæresten *Player!* + +Betenkt var hun. + +Deiten de avtalte forsøkte hun å avlyse to ganger. Player lot henne ikke +stikke, ga henne ingen unnskyldninger. Hun ble forkjølet etter den +første natten. Sykdommen var av det mildeste slaget og gikk over etter +to dager. Dager etter første natt skulle de møte på deit, og enhver +antydning om å skyve det framover avviste Player. Tidspunktet for deiten +lå tidlig på ettermiddagen og gjorde det mulig å gå videre til andre +avtaler, hvilket hun trodde var hensikten til Player. Derfor bestemte +hun de skulle spise på restaurant *Mat & Mer* i gangavstand fra +leiligheten. Slik ville det være lettvint å gå hjem skulle møte bli en +katastrofe. + +Nesedrypp i snørr de første dagene samme uke utelukket sex, sjarme, +enhver sjanse for å gjenta første natt. Forkjølelsen forsvant like fort +som den kom. Hun hadde ment en utsettelse virket fornuftig og tekstet +meldinger som foreslo nye datoer. Player slapp ikke tak, hun ble frisk +og gikk på jobb. Player ville holde avtalen deres. + +Helst ville hun utsette det hele til over helgen, til hun ble friskere +og tryggere på valget. Hun ville utforske om det fantes håp om å +realisere det umulige. Lørdag var det stor fest på Rockefeller, og alle +av betydning ville være der, eller gjemme seg i So-kjelleren. Hun ville +være begge steder, danse og spane, fri til å flyte fritt i folkehavet. +Hun måtte ut i verden, en håndfull datoer i året var det mulig å se Dark +Horse, Fab, Fullklaff og alle av betydning på samme sted. Byens lesber, +tilreisende, likesinnede tuslet på de samme arenaene førstkommende +lørdag. Nachspielet på So ville garantert være fylt av kvinner. Gjentok +hun impulsene fra natten med Player ville det være ni måneder til Skeive +Dager der hun fikk sjanser igjen; sjanser til å spane i galskap ville gå +tapt. Lot hun natten stå alene ville det være greit også. + +Var Player verdt sjansene hun skuslet bort ved og deite. Ville forholdet +vare? + +Lærte hun panneluggen å kjenne ville forholdet selvsagt ha en sjanse, de +måtte finne hva fungerte og bygge en framtid fra virke. Player fikk fram +smilet. Håp fantes midt oppi miseren. + +De avtalte møte rett etter jobb. Restauranten lå i nabolaget og +forkjølelsen forsvant like raskt som den kom. Deiten var on. + +Hun behøvde ikke gå. Valget å slippe løs byttet, kople bort kroken og la +fisken svømme til neste dam fantes. Rollespillet forvirret. Tanken hun +var fisken på kroken trykket. Dagen derpå knyttet Player skolisser og +gjorde seg klar til å forlate leiligheten. Ingen sa et ord. Det var ikke +snakk om å utveksle mobiltelefonnummer. Fullt påkledd og de manglet en +avtale, det var en reell mulighet å kutte kontakten før de startet. Hun +håpet Ingebjørg ville ha hva hun trengte for å ta kontakt, og betraktet +gjesten som sto og knotet med skjerfet, luen i den andre hånden. Hun +hadde brukt morgenen til å ligge og stirre på ryggen til Player, rumpen +og det bølgete blonde håret som dekket ansiktet. Hun studerte gjesten +som vridde seg i smerte fra en Carlsberg for mye, samtidig som Player +beklaget at familien holdt selskap og det var nødvendig å gå dit. + +Timer før besteg hun ryggen og strøk den med begge hender før hun løftet +en utslått gjest med en jevn omgang støt bakfra. Hun brukte hele hånden. +Player krøp i vellyst rundt på madrassen og grep etter tak bakover til +hun fant det. Halvt oppreist på knærne rant det en stri strøm ned lårene +når hun med andre hånd fortsatt å stryke ryggen til Player og dytte +kroppen ned i sengen. + +Smerten neste morgen kunne like gjerne være frustrasjon over at natten +var for kort, som en kraftig baksmell. + +“Jeg må gå, skal til foreldrene mine til middag, hele familien er der.” + +“Jeg skjønner.” + +Sa hun, og mente det. + +“Du må gå.” + +Hun drakk, og dagen var blant de sjeldne etter en tur på byen. Hun følte +seg merkbart opplagt. Hun levde, svevde, gledet seg over tilværelsen. +Nypult var hun kjedelig forutsigbar. + +Alkohol fungerte, øl var smøringsmidlet for å lette stemningen. Hun +drakk for fruktene den brautende og selvsikre tonen høstet. Sju til ti +år borte fra folk, uteliv, igjen forvist til barkrakker. Hun følte +draget. Tøffhet i fasade. Alderen ga grunn til uro, men det aller beste +med Player var alder. De var jevnaldrende. Player måtte sies å være den +definitivt peneste trofé hun kunne skryte på seg. Veltrent +fotballspiller. Hun fikk ikke sove, studerte kroppen inntil og alt var +fint. + +“Absolutt nydelig.” + +Hun møtte ikke krav om å gjenta kvelden neste morgen. Dersom de lot alt +skli og behandlet hendelsen som et one-night-stand ville det være greit. +Synd å skusle bort, men greit. De behøvde aldri å se hverandre. + +Ti år i forhold med perspektiv til pensjonistalderen tok fra henne +lysten til flere sprang inn i et livsløp. Fokus var hva de fant i +natten. Kropp, nærhet, synsinntrykk, sex i rendyrket ekstase. Endorfiner +på høygir. Tvilen var der på dansegulvet når panneluggen svirret rundt +dansepålen på So. Player var en overraskelse, festrøyker og fylte ikke +kriteriene sånn sett. Timingen føltes feil. Begge levde gjennom traumer +i året som gikk. Hennes tanker var en kø i kaotiske inntrykk, mens +Player ventet på en nøkkel og bodde på sofaen til søsteren. Faktum hun +ble gjort kjent med tidlig på kvelden og lot ligge til stengetid. Alt +var opp til henne, hun eide en seng for dem. + +Tilværelsen hopet seg opp på Gaysir der hun ble blokkert og forvist. +Følelsen var hun måtte rydde før det ville være mulig å friskmelde seg +til et nytt forhold. Hun holdt igjen. + +Fristelsen lokket. Hun lot det være opp til Player. + +Hun ville klare alt livet hadde og tilby—sikkert. Player sa ingenting, +satt på gulvet i gangen og knyttet skolisser. Overnattingsgjesten med +lys pannelugg ville forlate leiligheten og før hun lot det skje blunket +hun. Stillingskrig fikk være det, for hun kunne ikke annet enn å spørre +om de skulle utveksle telefonnummer. + +“Selvfølgelig.” + +En postitblokk på kjøkkenbenken ble det første Player grep, og omkranset +et hjerte noterte Player mobiltelefonnummeret. Hun tastet tallene og +sendte en melding for å gi det egne nummeret straks Player forlot +leiligheten for å småløpe mot Sagene bussholdeplass. Neste dag sendte +hun en nøytral takkemelding og var ferdig med hele episoden. Mandag +ringte Player og spikret en avtale hun skulle bruke tre dager på å +forsøke unngå. Hun hadde ventet i måneder på dagen, siste sjanse å ståke +Dark Horse lå og lurte. Forvist fra kybersporet måtte det tregere +alternativet, virkeligheten trå til. Lørdag var sjansen hun ventet å se +Dark Horse *in real life* – IRL – uten filter. + +Deit to dager før var usikkert og farlig, og det føltes som å besøke +andre profiler på hovedtavlen uten å være interessert. Identifisert på +besøksloggen kunne hun sende gale signaler. Hun gikk på deit likevel. +Risikoen for å bli fanget vekket redselen, angst for å ekskludere +drømmeprofilen. Hun visste ikke om det var vilje, eller +rasjonalitet—fornuften hamret alltid inn når det sto på som verst. +Fornuften beskyttet fra å forelske seg i illusjoner og usannsynlige +kjærlighetshistorier utspilt i hode. Festen hun ventet på var høyst +sannsynlig ingenting å satse mot. Hun ville se tomme blikk og kjenne +traumene fra å bli ignorert. Dark Horse blokkerte henne og ville være på +So, høyreist, ruvende. Rasjonelle argumenter for hva hun visste var ekte +løp side om side med tilfredshet i galskap. Organisert og samlet visste +hun lengselen etter Dark Horse var drevet av et indre behov etter å +bryte med hverdagen, feste følelser og energi til hva hun aldri kunne +slippe løs—flykt fra virkelighet. Panneluggen ertet endorfinene. + +Reddet fra impulsene av et smil som skinte gjennom lyse lokker. + +Langs et av bordene på So sto hun og kjæresten Player, bortenfor vaket +Dark Horse. + +Baren strakk seg langstrakt gjennom lokalet tettpakket med feststemte +gjester. Avstanden mellom henne og Dark Horse var såpass at de bare +kunne se toppene av hodene glimte. Player gjorde sporadiske dykk inn i +kroppen, to dager nyforelsket, og hun kunne verken flytte på seg eller +snu ryggen. Aller minst kunne hun spankulere bort til Dark Horse for å +slå av en prat. Det var ikke tid og sted til å rydde i en forferdelig +situasjon, erkjenne de gjenkjente hverandre og bryte den tredje muren +mellom kyberlivet og realitet. Beklage oppførselen, og kanskje å få +tilgivelse. En siste gang, før de gikk hver for seg og hun kunne puste +fritt igjen. Hun var klar til å bygge et liv. De var i gang, alt gikk på +skinner, luksusen å lære å kjenne neste erfaring startet før hun var +klar. Panneluggen fikk fram smilet. + +Dark Horse gikk rundt midnatt, før de fleste, lokalet kokte til +dansemusikk. Bak musikkanlegget sto verten og tok ønsker. Dark Horse +kjente djen, fikk ønsket oppfylt, en gammel slaget fra Spice Girls +spilte luften ut av lokalet. Gjestene surret til refrenget da en rak og +høy kvinne med rødlig hår sveivet forbi ryggen på vei bort. Hun følte +hjernen spinne rundt egen akse til første verset. + + *If you want my future forget my past,* + + *If you wanna get with me better make it fast.* + + *Now don’t go wasting my precious time,* + + *Get your act together we could be just fine.* + +Det var sent og tolkninger følte hun var irrelevant. Hun gikk hjem med +Player. Tid og realisme løp fra dem. Hun valgte livet, en framtid, den +korteste veien til lykke. Overnattinger, ferier og små gaver. Elskov og +middager. Tosomhet framfor det uvirkelige og todimensjonale livet på +nettet. + +De var lykkelig, trodde hun. Sammen hånd i hånd nedover stien langs +Akerselva gikk hun og Player til Grünerløkka, de spiste søndagsbrunsj på +The Nighthawk Diner. Søstrene var med på konsert og hilste høflig. Hun +traff svigerforeldrene, og hun fortalte alt om broren og skilsmissen, +private hemmeligheter. De reiste til London med søstrene på jentetur. +Hun kjøpte sminke, adidassko og fråtset på Kentucky Fried Chicken, mens +de voksne drakk kaffe på Starbuck ved siden av. + +Player luktet godt. + +Hun elsket panneluggen, smilet og de små brystene. De var lykkelige +trodde hun, og en god stund var de lykkelig. Begge kastet seg +tilsynelatende inn i forholdet med begge føtter, totalt oppslukt av den +andre, fokusert på tosomhet til metamorfosen startet kraften som skulle +gjøre dem til par. De sov sjelden alene. Endring startet smerten, +forutsigbart, som alltid skremmende. Ingen vil erkjenne de har +forbedringspunkter. I livet finnes forskjellene du kan leve med og +forskjellene du ikke kan leve med. Hun og Player snakket forbi +hverandre. Snakket de ikke overhode gjorde det mest skade. Sår stank +blod, begge ble såret, trakk seg inn i skallet. Alder spilte kanskje +inn, motstand mot alt annerledes, grunnleggende ting som fokus og grad +av konformitet i forhold. Sedvane. De var like gamle, og ulike. + +Endringene synes å angripe identiteten, ikke sjelden var det hun som sto +i skuddlinjen. Såret sto hun skolerett for et fjes halvt snudd bort for +å skjule skuffelsen over en impuls—ingenting annet. Største overtramp +hun gjorde var å avbryte Player midt i en historie, raskt slo +bommerangen med anklager og trusler om å isolere fenomenet. + +“Jeg må skjerme meg. Møte venner uten deg.” + +Sår. Sint. Skuffet. + +Hverdag var å vaske, mat, henge av seg klær, se på teve, ligge i sofaen +og stirre ut av vinduet, tømme vesken, betale regninger i nettbank, +kysse kjæresten i nakken når hun gikk andre veien. Hun satt i sofaen og +Player spurte om ting, og spørsmålene virket mer som kritikk. + +“Hva gjorde du før det fantes datamaskiner?” + +Før dette var bøker og studier, teve med en kanal, musikk på vinylalbum +og leker i skogen utenfor huset. Barndom, uskyld, masse læring, det +samme. Livet forandret seg ikke meget. + +Hun ville se, prøve om det var mulig å opprette en profil i enavnet ute +å bli slettet. Sjekke om Trym husket og ville slå hardt ned på forsøket +å bli del av hovedtavlen. Måneder borte fra Gaysir forandret ingenting. +Hun levde, sneik seg inn, ærlig med profilen hun brukte før Trym slettet +alle spor. Fullt enavn og bilde fra tiden før hun lot seg representere +med et profilbilde av Barack Obama. + +Planen var å unngå forum, delta i det stille, skli unna øynene til +sjefsutvikler Trym i redaksjonen. Daglig hang han foran hovedtavlen. +Farligste tidsrom var de korte minuttene sist påloggende hang på +forsiden, synlig for alle. Sneik hun seg inn på ukurante tider, unngikk +forum og reduserte tiden innlogget burde strategien fungere. Alt hun +trengte var en epost, anonymisert og eksklusivt til bruk for +medlemskapet på Gaysir. Enavnet gjenoppsto på to minutter. Hun +gjenkjente straks de grønne og oransje prikkene. Hovedtavlen var lik, +men føltes større fordi hun ikke rakk å begrense søket. Kvinner i alle +aldre hang på utstilling når blikket skannet nedover skjermen etter +kjente fjes. Første uke fikk hun tre meldinger fra venner som visste om +konfrontasjonen med Trym. Villgutt spurte hva skjedde, og hun erkjente +inntreden på Gaysir var uautorisert, et spinkelt forsøk på lavmælt +oppstandelse for å utveksle meldinger med venner. Hun ville ikke vise +seg på forum. Skulle de diskutere politikk måtte det skje over et glass +på byen. Villgutt forsto, sendte et blunk og ønsket lykke til med +opprøret. + +Pikkihagen sendte en oppfordring om å holde ro, unngå å bli gal. + +“Produktkritikk av Gaysir må være lov i debattforum.” + +Sa hun. + +“Ja, men du må ikke være så gal.” + +“Hva mener du?” + +Pikkihagen brukte irriterende ironi på alt og gjorde narr fordi han +visste det var en anelse galskap i livene deres. Han, fordi Pikkihagen +gjorde alt for å tråkke over grenser. Hun, fordi hun gjorde alt for å +holde seg innenfor grenser. Forumshorene oppdaget tilbakekomsten selv om +hun ikke skrev innlegg. Hun rettet tommelen. Snart ramlet kommentarer +ned i meldingsboksen. Illusjonen at Trym var uvitende forsvant raskt, +den første uken. Eget enavn, det hun alltid brukte kom til liv på +Gaysir. Hovedtavlen var ikke stor. Trym jobbet daglig i redaksjonen, +profesjonelt, mens hun var en gjest. Uinvitert sådan. En gjest som sneik +rundt i det skjulte etter det ble bestemt av andre kundeforholdet skulle +opphøre. Hun ble slettet fra Gaysir for brudd på billedreglene og +arroganse. + +Første gang pålogget merket hun frøken Grønn på hovedtavlen og +profilbilde av en seierssikker Obama. Hun tenkte vemodig på hvordan +redaksjonen slettet henne for å bruke et likedan bilde. Frøken Grønn +skrev aldri på forum, hang bare på hovedtavlen og var lett å spotte på +grunn av det brede smilet til Obama. Topplisten hun skrev de hatske +ordene mot og kalte et politisk korrekt makkverk hang på menylisten. +Flere måneder løp før Trym avsluttet eksperimentet med egen toppliste. +Gamle kjente fylte de øverste plassene, men flere var borte, deriblant +Villgutt listet langt nede. Han debatterte mindre. Ronda var helt borte. +Topplisten besto av Groggy, Løken og Babytoy. Diskusjonen var like +tåpelig som før, Trym justerte småting fra den første listen. Grunnen +til at Trøndersodd ikke listet lenger var flere minus enn plusser. +Profilen med nettminustomler slapp rangering slik Trym definerte +designet. + +Lenger ned på hovedtavlen fant hun Dark Horse hengende—innlogget. + +Hun søkte på Fab. Profilbilde på tjueniåringen i tettsittende hvit +singlet var slettet. Fab dato for sist pålogget viste et par måneder +tilbake. Hun motsto fristelsen å klikke innover for å sjekke om +profilteksten var endret. Søket rettet seg heller mot Dark Horse. Hennes +nye profil kunne umulig være blokkert. Hun respekterte grensen mens hun +var ved sans og samling. Blikket, smilet og hårfarge virket kjent. Hun +følte uro, et savn fordi hun aldri fikk snakke eller beklage—etter eller +annet. Vemod over tapte sjanser, hun fikk ingen. Dumme tanker og drømmer +om hva som kunne vært hjemsøkte henne. + +Alt var som før, bortsett fra alt sto bra til i livet, kjæresten satte +smilet på fjeset, glede og lengsler i en definert og kjent framtid. + +Opprettelsen av profil på Gaysir ble proklamert høylytt hjemme i stuen, +hun gikk inn på profilen til Player og forlangte oppdatert status. Begge +registrerte *Har kjæreste* og hun sendte et par blunk i slengen. Players +profiltekst var uforandret de siste to årene, og kjæresten logget på +hovedtavlen høyest en gang i måneden. Hun bombarderte Player med blunk, +brukte kvoten det var lov å sende hver dag og fylte med små +hverdagsmeldinger. Frekvensen på antall besøk økte, men Player brukte +dager mellom besøkene, og hun sendte tosifret antall blunk før +kjærlighetserklæringene ble lest. Hun roet kontakten, føltes for dumt å +sende blunk når kjæresten satt to meter bortenfor og leste +treningsmagasiner. + +Blunk til Player fjernet ikke farene, gjorde ikke skyldfølelsen mindre. + +Foran datamaskinen skrev hun fritt, tjattet med venner og søkte status +på gamle fasinasjoner. Fab, Dark Horse, Fullklaff og inne på Gaysir +startet hun samtaler med den tidligere samboeren. Vennskapet overlevde +bruddet, avklart og ferdig, begge i nye forhold lot på fleip blunk +sprite opp tilværelsen. *Har jeg sjans?-* og *Du er drømmetypen*-blunk +satte tonen. Player lo med. + +De traff hverandre, ingen følte seg truet. + +Hun kunne våknet, dratt kroppen vekk fra selvbedraget og ringt +gamlekjæresten på telefon, tjattet på google og aldri kastet blikket inn +på Gaysir. Heller sneik hun seg inn som en tjuv i natten, søkte profiler +som ingenting ville ha med henne å gjøre. Studerte bildene og leste de +skjulte signalene i grønne og oransje prikker, tempostyrt, impulser lik +morsetegn som proklamerte en intensjon. Puls med budskap hun ikke +forsto. Knatringen på tastaturet gikk i jevne strømmer, og med +foruroligende rytme, per hele time logget hun på Gaysir og gjorde søket, +sjekket hyppig pålogging og studerte profilbilder i tilfelle endringer. +Korte dykk i dyp konsentrasjon, før hun trakk blikket tilbake til stuen +med Player, syttenkanaler på teve, platespiller, peis og et tykt +Vosseteppe Player hadde fått til jul som varmet føttene. + +Plutselig rykket Player i skjermen og ristet løs den bærbare +datamaskinen fra bordet. Instinktivt grep hun tak når kjæresten tilranet +seg et glimt fra skjermen. Oppblåst i stort format hang og dinglet +bildet av Dark Horse. Hjertet banket. Blikket møtte Player, taus stirret +de på hverandre. Forfjamset samlet hun tankene og snakket til kjæresten +i den mest hverdagslige tone. Kontrollert hjertebank. Det handlet om å +holde en fasade for å lure alle i rommet. + +“Hun har skiftet profilbilde.” + +De sa ingenting mer. Sjokkert, avslørt, alt sammen? Kort var hun +uoppmerksom kjæresten. Intuitivt dro Player i skjermen og trakk blikket +bort fra prikkene. Hun fortalte om utkastelsen fra Gaysir første kveld +de møttes, galskapen som ridde henne, små minner i forlegenhet. Hun +fortalte alt de første dagene, ærlig blottstilte hun alt, til et punkt. + +Forsto Player dybden i følelsene, og forsto hun dybden i følelsene til +Player. Hun måtte snu seg bort for ikke å se smerten i ansiktet. + +“Hva vil du?” + +Søndag formiddag ville hun sitte for seg selv og slappe rolig av foran +datamaskinen. Player trippet rastløs og trengte å gå ut i solen. +Nettleseren lukket raskt, og det var bare dem hjemme. + +Hun kunne sagt elskede, omfavnet panneluggen, kysset henne på tinningen +og klemt kjæresten hardt. Øm tatt hendene og strøket fingrene kjærlig, +noe som skjedde sjeldnere. Rasjonelt forsto begge de kunne være +fantastiske sammen. Ingen ønsket å slå opp med den andre. Umodne gikk de +inn i forholdet, godt voksne, brent og uvillige til å sverge evig +troskap. De snakket om å være uforberedt på samlivet, bruddene de kom +fra og de ulike målsetningene for framtiden. Drømmen til Player om et +hus ved sjøen var ikke på hennes topphundre liste hvis penger var ingen +hinder. Når leste Player sist en bok? Ulikhetene stirret dem i senk. +Løftet om en framtid strakk seg to måneder fram, og når hun nevnte +ferieplaner i Costa de la Luz et halvår fram i tiden ble alt stille. + +| “Vil du gå en tur, gå ned til løkka?” + +.. _section-22: + +23 +== + +Hun elsket klisjeer. De har i seg at de er sannferdig, og nettopp derfor +er de klisjeer. Gjentakelser til besvær, prakteksempel på mennesket som +aldri lærer av feil. Definisjonen på klisje. Hun aksepterte ikke +premisset at en klisje er tom for betydning, for det var sannhet i +utsagnet. + +“Ikke så galt at det ikke er godt for noe.” + +Sa hun. + +Sjokket var ikke tilværelsen som singel, det var hverdagen. + +Kommentert nærvær etter hun ble singel og igjen hang på hovedtavlen +store deler av fritiden. Lakonisk observasjon. Bruddet var sivilisert, i +betydning det ikke ble diskutert. Begge parter forventet og aksepterte +det uunngåelige mellom to så forskjellige. En uke etter bruddet forførte +Player en venninne på fotballtrening, to uker etter visste hun Player +var forelsket i en annen enn henne og mindre enn fire uker gikk det før +status på profilen til Player lyste *Har kjæreste*. Sjalusi gjorde det +umulig for dem å snakke sammen, men tenkte hun, hvorfor skulle +relasjonen være forskjellig bare fordi kjærlighetsforholdet tok slutt. +Hun klarte ikke befri seg fra tanken dersom de hadde snakket sammen, +vært ærlige og valgt hverandre ville tosomhet være mulig. De var fortapt +i mangel på samlivsterapi. + +“Nåvel, da var det bare et mellomforhold.” + +Sa hun til Rachel. + +Hun rasjonaliserte, valgte ikke å tvære foran venninnen, ødelegge +stemningen når Rachel svevde euforisk fordi Benjamin flyttet inn +leiligheten på Majorstua. + +“Takket være deg, du foreslo ham. Husker du?” + +“Nei.” + +Løy hun. + +Hemmeligheten slapp det lykkelige paret straks Player absorberte den +ledige fritiden. Rachel tenkte idylliske parmiddagsselskaper var tingen. +Hun tenkte det var en dårlig idé, og Benjamin var ombord. Det var +vanskelig å si hvem var mest skuffet når Player dro, hun eller Rachel? + +Ved å se livet i en serie monogame forhold ville endestasjonen være en +spasertur på perrongen før neste tog igjen brakte håp om tosomhet. Mest +irriterende var ikke å vite hvor lenge hun måtte stå på perrongen å +vente. Erfaringsmessig tok det alt fra året til måneder. For henne aldri +en kort uke. Hun var ikke skrudd på den måten, kunne ikke snu ryggen +uten vemod og anger. Hun ville kjempe. Sårt innså hun Player følte ting +annerledes. Tom, uten noe å gi skrapte hun følelsesregister for å finne +argumenter for å snu, satt taus en uke. En uke ubesluttsomhet var nok. +Player satt aldri stille. Tiden rant altfor fort og hun hang igjen i det +gamle. Bergtatt av det romantiske ideal, låst til løfter avvist, kjempet +og slått ned med hard hånd. + +Ubehaget var det vanlige, redselen for aleneskap, følelsene av å ha +tapt, avvist og skyld for hun lot det skli såpass lenge, halvveis, +målløs uten forpliktelser og løfter. Alt usagt plaget nattesøvnen. +Tankene gikk til den lyse panneluggen og et par kraftige overarmer før +svette og kjønn kastet henne inn i fortvilelse. + +Gjensynet med Gaysir viste seg å være spasertur på kjent territorier. +Hun valgte å holde til seg til en profil, intensjonen var falske +identiteter skulle hvile i fred og aldri gjenoppstå. Besøk på profilene +hun fulgte måtte begrenses, hun ville legge fra seg minst mulig spor. +Savnet etter falske identiteter var lettere å håndtere i denne omgang +fordi det siste hun lærte før redaksjonen slettet tilgangene var de +siste føringene i dagbøker var til på en samleside alle kunne nå fra de +globale menyene. Hun behøvde aldri å blottstille besøksloggen. Dark +Horse skrev få innlegg månedene hun var borte, men i sommervarmen kom +det ti korte poster. + +Hun leste alt Dark Horse skrev og behøvde ikke åpne profilen. Hun slapp +avslørende logger. + +Fab var borte, manglet profilbilde og logget på sporadisk, ikke overhode +den siste måneden. Hun ventet et par dager i uvisse, opprettet ett falsk +enavn og gjorde besøket, bare for å slette den falske profilen like +raskt som det oppsto. Status, dagbøker og profiltekst var uendret. Alt +lå inaktiv. + +“Godt for henne.” + +Hun kjente en anelse misunnelse, og innerst inne visste hun hvor det +gikk. Hun utviklet en daglig rutine å sjekke før endringer i statusen +til Player. Naboen og broren fortalte villig vekk oppdateringer fra +Facebook hver gang hun møtte dem, små drypp, hint om at profilen endret +seg. + +“Ja, jeg vet. Player er i et forhold.” + +Sa hun. + +Naboen dro fram en iphone og hentet opp skjermen for å vise sladder om +Player ikke var en skrøne. Hun skulte mot skjermen for å se kjæresten. +Spilte kjølig interessert. Medlidenhet kunne hun være foruten. + +“Sånn er det.” + +Hun nektet å registrere seg på Facebook, var overbevist om det var en +fase og brukere ville flykte derfra i hopetall. Hun ventet i årevis. Hun +ventet fortsatt. + +Når Facebook kom hadde hun allerede forlatte profiler på SixDegrees, +Friendster og den norske varianten Nettbyen som til tross for nesten +full dekning i markedet kollapset på ett år når Facebook slo rot. Cirka +firehundre kontakter på SixDegrees viste hun tok sosiale medier seriøst +helt i starten. En kort periode konkurrerte hun med Benjamin om hvem som +klarte flest koblinger, helt til vennen dro på seminar i utlandet og kom +hjem med hundreåtti visittkort. Han gruset vennelisten på to korte +dager. SixDegrees ville bevise teorien i novellen til ungarer Frigyes +Karithy som hevdet alle mennesker i verden er seks ledd fra å kjenne +hverandre. Konseptet slo rot, spesielt i USA der noen oppfant +selskapsleken *Six Degrees of Kevin Bacon*. Nasjonens mest +hardtarbeidende B-skuespiller dannet navet i en lek der vinneren var hen +med færrest ledd. Hun hørte om spillet i 1996 etter den nittien år gamle +bestemoren til en venn fra New York vant med bare fire koblinger til +Kevin Bacon. Familieselskapet kåret den eldre jødiske kvinnen som jobbet +bak scenen på et Broadway teater på 1920-tallet der hun traff Archie +Leach, bedre kjent som skuespiller Cary Grant. Filmstjernen ble senere +gift med Dyan Cannon, som spilte mot Burt Reynolds, en av medspillerne +til Kevin Bacon i klassikeren *Deliverance* fra 1972. Publikum ville +alltid huske sjokket i filmens kultscene der en mann blir voldtatt. + +En kort stund var hun fasinert av tanken på nettet som nettverksbygger, +men da Facebook økte i oppslutning var hun ferdig og sto imot presset å +registrere en profil. Moren registrerte profil for å holde kontakt med +barnebarnet, hun nektet. Broren sutret fordi hun ikke forsto hvor godt +Facebook fungerte. Hun mislikte tanken på nettverk som omfavnet massene, +dekket alle tenkelige behov. Monopoler. Hun trodde simpelthen ikke på +makkverket. + +Framtiden for nettverk er nisjer, og hun registrerte profiler på +Linkedin og Gaysir. Sosiale medier for nettverk viet jobb og kjærlighet. +Dette var spesifikke nettverk rettet mot et formål. + +Bekymret registrerte hun verden ble avhengig sosiale nettverk. Vår +sårbarhet dukket under overflaten. Hun var betenkt fordi selskapene +driftet etter kommersielle kriterier. Usanere beklaget mangel på moral +når dominerende selskap ofret ytringsfrihet og anonymitet for å entre +det kinesiske markedet. Hun fikk en vekker når Wikileaks kom på bankenes +sanksjonslister og ble nektet overføringer av penger. Over natten ble +det vanskeligere for givere å donere penger. Ingen protesterte. Tiltak +for kriminelle, diktatorer og terrorister tatt i bruk for å kneble +kraften i en fullt lovlig organisasjon myntet på åpenhet. VISA, +Mastercard, American Express og vanlige banker nektet å ta imot penger +til Wikileaks, en organisasjon dedikert ytringsfrihet, og utviklingen +gikk bare i gal retning. Maktovergrepet manglet sidestykke i historien, +men ingen protesterte. Bankene og Wikileaks var ettersigende private +næringer med rett til å gjøre som de vil og betale konsekvensene. +Politikere sklir unna, toer sine hender og later som om det ikke var de +som ga bankene instruksjoner. Makt utøvd på bakrommet. + +Hun gjenkjente følelsen da Trym slettet enavnet, den siste falske +identiteten og for å understreke poenget fulgte opp dagene etter for å +slette den nyopprettede identiteten hun skapte i opprør. Hun ville +protestere, klage, løfte saken til politikere med krav om å rette opp +uretten. Hennes behov på beskyttelse hadde homopolitiske konsekvenser. +Stilt ovenfor valget var hun aldri i tvil hva enhver fornuftig skapning +finner mest urimelig. De unge ville i valget mellom å bli stoppet på +gaten i identitetskontroll, eller få profilen og alle vennene slettet +fra Facebook foretrekke det første. + +Venninnene hørte utleggingene, parallellargumentasjon, og ristet på +hode. De kom alltid tilbake til samme problem. Livet i en kultur med +opphøyd tro på fri konkurranse ville aldri sette grenser. Slike tanker +var umoderne. + +“Gaysir kan kaste ut hvem de vil, de er privateid.” + +Ingen protesterte på urett. Private overgrep langt verre enn de statlige +redsler latent innebygd i uniformer var det ingen vilje å skrike om. Hun +følte seg ikke høy i hatten, singel forlatt av kjæresten og med +begrenset bekjentskapsflokk blant de lesbiske—flere av dem ekskjærester. +Slettet fra Gaysir, to minutter etter et ganske tilforlatelig innlegg på +forum. Påskuddet for å slette profilen var brudd på billedreglene fordi +bildet av usanernes president i fullt sømmelige former smykket enavnet. +Hun vekket antipatier i redaksjonen og det var ingen vei tilbake. Hun +måtte leve fri fra Gaysir, for de levde bra uten henne. Alle hadde en +profil på det sosiale nettverket. Ti år var over og Gaysir dominerte +alene. Redaksjonen var den eneste profesjonelle med fokus på homofile og +lesbiske nyheter. Hovedtavlen lå åpen for spaning, blunk, invitasjoner +og orienteringer for alle bortsett fra henne. + +Maktovergrep. Utvilsomt. + +Hun satt stille. Fikk kjæreste, levde og festet som om ingenting +skjedde. Aksepterte redselen som hang over hodet på alle homofile i +landet Norge. + +Pikkihagen kom på besøk og lagde salat. Hun gjorde innkjøpene og plukket +ingredienser fra en liste han beordret henne å kjøpe. Dyrest var en +eksklusiv olivenolje. Han skulle lage maten og hun stilte med kjøkken. +Matlaging var hans domene. + +“Du er der inne nå, ikke sant?” + +“Jeg sneik meg inn og venter halvt å bli slettet av Trym hver dag.” + +“Du må ikke være så gæren.” + +Sa Pikkihagen. + +Hun sprakk da han koketterte i gammel stil. Humor avvæpnet situasjon til +et punkt, deretter måtte vennen se alvoret i situasjonen. Politiet i +Bodø arresterte en pedofil for overgrep i en sak med over to dusin barn +og intim kontakt oppimot seksti stykker. Han voldtok noen av barna etter +først å ha lurt dem til hotellrom med løgner. Jaktmarkedet var Gaysir. +Politiet begjærte og fikk utlevert logger over mannens aktiviteter. +Profiler merket *Utlandet* kontaktet henne ukentlig, og kom med +umotiverte tilnærminger. Mange lovpriste profilen selv om besøksloggen +viste de aldri tok tid til å klikke inn dit. Spor på prostitusjon, +omsetting av narkotika og bondefangeri, rubrikkannonser flagget ved +stedsangivelse. Gaysir var en markedsplass for ytelser lokalisert *in +natura*. Norske ekspatrierer storkoste seg, humpet og sto i, enkelte mot +betaling hvis hun forsto kodene rett. Hun var utestengt. + +“Hun!” + +Pikkihagen var ikke dum, han forsto det politiske, sosiale og +stigmatiske. Forsto han at hun var redd? + +Profilbilde han brukte var et i utvalget på tretti i galleriet, han sto +ved hagegrillen i bar overkropp og med en pils i ene hånden. +Soldagssmilet til gladgutten lyste mot verden. Alt lå innenfor det +sømmelige, han fulgte billedregelene til Trym og tilfredsstilte +kroppsdyrkelsen mange av de homofile mennene søkte. Trym poserte selv +med et lignende bilde. + +“Jeg søker ingenting og alt.” + +Skrev Pikkihagen. + +Sjarme og kunnskap, frekk, snerten slo fritt rundt og hun var ikke i +humør. Alt han disket opp av lattermilde bortforklaringer ville ikke +fjerne angsten i rommet. Hun innså han var like redd, Saunatreff, +crusing i badstuer der fremmede blikk avkler siste plagg som dekker hud. +Håndkledet rundt livet, eller en trang tanga. Pikkihagen kjente Oslos +bakgården, parker og lekte med grenser. Han krysset grensene flerfoldige +ganger. Frekkhetens nådegave hjalp han å plukke fruktene, menn tjueår +begge veier med kapasitet til å skjemme ham bort på den ene eller andre +måten. + +Mens de spiste salat fortalte Pikkihagen om ferieplanene sine og +komplikasjonene med en tjueognoeåring han likte som ikke forsto hvorfor +det var nødvendig for ham å dra på ferie med en sexpartner fra Berlin. +Reiseplanen lå i kalenderen planlagt i måneder, billetten betalt. +Hvordan det var mulig å la være å dra var mysteriet for vennen. + +“Drar du til Nice med en sekstiåring ute å vite hvordan han har det +der.” + +Sa hun. + +“Jeg har sett leiligheten hans i Berlin.” + +“Da så. Og hva sier typen.” + +Ekkelt spørsmål på ett sårt tema tidlig i forholdet. Pikkihagen var +aldri eksklusiv. Han balanserte det åpne forholdet med en ung mann og +avtalte synder planlagt gjennom året, en hårfin line i fråtseri. Paret +sto foran den første virkelige testen på det åpne forholdet, langt +tidligere enn det var rimelig å forvente. Ingenting av dette var hennes +sak. + +Gaysir tilhørte den homofile og lesbiske offentligheten, slik de skeive +ønsket å framstå i miljøet. Pikkihagen var tilgjengelig for alt, men +presiserte på profilteksten andre single. + +“Er lei av å være krydder for lykkelige par.” + +Skrev Pikkihagen. + +Han proklamerte i store bokstaver: “Singelpride.” + +Skrullefakter hjalp. De avvæpnet og han slapp unna de vanskelige +spørsmålene, hvor mye krydder var det i posen. + +Hun kunne latt han skli, gitt faen og spist salaten. + +Situasjonen var at hun klødde i fingrene etter å føle seg fri på forum. +Hun fordelte tomler, topplisten var fjernet. Trådene kuttet ventetiden +og gjorde livet på hovedbordet levelig. Hun kokte, var genuint sint på +vennens nonsjalante behandling av problemet. + +“Hva slags bilde hadde du egentlig?” + +Sa han. + +Hun beskrev bildet av Barack Obama, akkurat som hun hadde fortalt før. +Blikket gikk til det samme glassaktige uttrykket, en blanding av +forundring og ettertenksom bekymring. Hun spredde frykt, redselen hang +på dem og Pikkihagen ville skli bort. Han og alle homoer som levde i +nettsamfunnet. Ubehaget han følte var lik klisset på offentlig toaletter +du helst vil unngå komme nær. Han ville ikke vite om konfrontasjonen med +Trym. + +De hygget seg. Pikkihagen skiftet tema. Vinen smakte godt. Hun sjekket +etiketten for å huske til neste gang hun gikk forbi en taxfreebutikk. + +“Jeg er aksjonær.” + +Sa han. + +“Er du? Kasper og Håkon også.” + +Hvor mange venner med fortid i Syklubben kjente hun? En betimelig tanke. +Hun ville fortelle historien til dem alle. + +Gaysir lå åpen, ingenting var privat. Profilene frontet hvem de ville +være, det private selvet i et lukket miljø, hjemmeværende, trygge på +begjæret. Her var de homofile og lesbiske med en tilpasset identitet. +Han forsto forskjellen. Pikkihagen var singel. Lettere tilforlatelig +søkte han andre singel, men takket aldri nei til garnityr i hverdagen. +Han skrev det bare ikke på Gaysir, gikk ikke lenger enn å skrive +dementi. Et minne bak øret for de som glemte profilteksten skjuler mer. + +“Jeg kan være bedre, og jeg kan være verre.” + +Det skrevne fornektet. En *shakespearsk* fleskepostei fra en homsegutt +på kaninføde og perspektiv om å leve mange år til tenkte hun: “\ *The +lady doth protest too much, methinks.*\ ” Hans lettere sider, skrullen, +humor og vri var godt kjent. Han gløttet inn i et hemmelig liv. Gaysir +var stedet med en identifiserbar, tilgjengelig og åpen profil. Saunaer +inviterte til mer. + +Enavnet endret han for flere år siden til noe tilforlatelig, selv brukte +hun det gamle for å erte. Brystkassen bar pilsen i hånden, gladgutt med +grenser klart definert innenfor hva det offentlige Gaysir aksepterte. +Ungdomssynder fikk bli mellom dem. + +Pikkihagen var på vei til Frankrike på ferie med en elsker. + +“Hvor traff du ham?” + +“Sauna. Selvsagt.” + +Samtaler mellom venner om livets underfundigheter, håp og ambisjoner, +hun elsket de spennende krumspringene til vennen. Livet hans var ikke +kjedelig, humøret sjelden dårlig. Han ble med i Syklubben en kort stund. +Fellesskapet avvek fra hans primære instinkter. Organisert sjekking lå +utenfor hans interesse. Han flyttet fra byen etter å ha truffet en mann +i København. Aksjen han kjøpte på stiftelsesmøte lå brakk i en skuff. +Middagsselskapet paret holdt en gang hun besøkte dem endte i en merkelig +skrytebrudulje om hvem levde mest, tok for seg av hva livet hadde å +tilby. Pikkihagen og den danske partneren praktiserte frihet i byens +sexorgier. Den bebrillede kulturredaktøren, dansken oppnådde mye hos +kjendisdyrkerne. Vennen tok hjem mer fordi han var tolv år yngre og +smilte til alt og alle. + +“De kaller det sjarme.” + +Sa Pikkihagen. + +Gliset avslørte en perlerad med hvite tenner. Hun forsto ikke +attraksjonen med å bli tatt bakfra på et offentlig toalett av en vilt +fremmed. Hans muligheter var så mangt. Forholdet til dansken tok slutt +og vennen flyttet tilbake. Før han dro fra Oslo rakk Pikkihagen å være +med på stiftelsesmøte til Gaysir og i likhet med de andre homsene i +Syklubben betalte han andelen og ble aksjonær. + +“Ga du virkelig penger til en datatjener.” + +Han trakk på skuldrene. Pikkihagen ga en beskjeden sum, det personlig i +oppmøte og miksing i pausene trakk han til møte til å begynne med. +Tilfeldigheter skulle ha det til at dagen var starten, +generalforsamlingen til bisnissen. Pikkihagens anliggende handlet om den +kjekkeste fyren han tok hjem, premien til den mest utadgående og +sjarmerende. Normal kropp, brede skuldrer, høyde, han trakk til seg +oppmerksomhet ved å smile selvsikkert. Syklubbens tid gikk mot slutten, +saunaer fulgte, jaktmarkeder åpnet seg der nettet løy. + +“Noen foretrekker personlig møte.” + +“Ikke du.” + +Sa hun. “Du foretrekker å vinne sex som om det er en konkurranse—hver +gang.” + +Klinisk forpliktet før avtaler finner sted har ingen sjansespill over +seg. Nettet utfordrer ikke Pikkihagen før han ser objektet i veien for +tilfredsstillelse. Han tenner på å vinne. Når homsene i Oslo samlet seg +var det en kampsport, offentlig vant de som tok premien med hjem.. +Taperen satt alene og debatterte på forum. Seieren sødme tente +Pikkihagen. Gaysir leverte daglig, lettvint, uten konkurranse for de som +søkte. Største utfordringen var å unngå falske identiteter, gjennomskue +løgnere og finne egne grenser, hvilket var det vanskeligste fordi +Pikkihagen levde etter regelen det finnes ingen grenser. Grensene på +Gaysir var for syns skyld, koketteri, fasade. Profilen lå åpen for alle +å lese. + +“Gaysir skiller ut klinten fra hveten raskere.” + +Sa hun. + +Argumentene for å bruke nettdeiting framfor sauna, eller de +tradisjonelle samlingene—slik de gjorde det i Syklubbens tidlige dager. +Vennen rynket på nesen. + +“Hvorfor vil du absolutt skille ut?” + +Sa Pikkihagen. + +Såpass enkelt, et spørsmål der hun for en kort stund tenkte forundret +det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar. + +“For å skille ut hvem du liker.” + +“Tenner på alle jeg.” + +Sa han. + +Og mente det. + +Argumentet synes å være når han ville ha sex var det langt på vei +irrelevant hvem han møtte. Hans behov sto i høysete. Mannen, motparten, +objektet for begjær i øyeblikket var et instrument for +tilfredsstillelse. + +“Har ingen vekket entusiasme, bortsett fra Dogtooth?” + +Hun brukte kodenavn på Dark Horse til venner for å skjerme +opplevelsen—-identiteten, og katalysator for et forstyrret følelsesliv, +kvinnen hun ståket med nådeløs målrettethet. + +“Bare Insane, men det er et blindspor.” + +“Hvorfor?” + +Hun antiflørtet med en artikulert og morsom kvinne fra Sandnes, kunne +ikke forestille meldingene de utvekslet hver dag skulle bli mer enn +artig anekdoter fra sjekkemarkedet. + +“Sandnes. Jeg har forsøkt avstandsforhold før. De fungerer aldri.” + +Sa hun. + +Sannheten var hun ville for enhver pris unngå kompromiss. Player var et +ni måneder langt kompromiss, urettferdig for alle. Hun ville strekke seg +langt og kalle det et feilgrep. Et vidunderlig feilgrep. Hun ville +avslutte Dark Horse, ryddig sette seg ned og snakke, avklare en gang for +alle om de kunne snakke om tiden som var. + +“Jeg sa nei til deit forrige helg fordi jeg var bortreist. Insane +besøkte venninner i Oslo.” + +Kvinnen dro på byen, flørtet, og straks helgen var over spurte hun +Insane om det ble noe på henne? Svaret var nei, de lo, og hun forsto +straks kvinnen bak enavnet satt strandfast på Sørlandet og flørtet i +alle retninger. Insane var ikke eksklusiv. + +“Kan du ha sex med Insane?” + +Sa Pikkihagen. + +“Ja.” + +Vennene kokte alltid ting til den ene sannheten, punktet av betydning +for sansene. Hun svarte ja, og visste ikke, for profilbilde var uklart, +grenset til ubrukelig og de verken utvekslet telefonnummer, etternavn, +eller bilde. Kun fornavn. De var som kjentfolk å regne, og utvekslet alt +om hverandre, lokaliserte treffpunkter for felles bekjente. Vurderingen +av Insane gjorde hun utfra hvordan de skrev, bakgrunnen var ikke ulik, +begge med brokete studieløp og skiftende interesser. Basert på +språkføring kunne hun sikkert si kvinnen var en person hun tente på +seksuelt. Insane var en attraktiv kvinne. + +Pikkihagen traff blink. + +Insane fikk henne til å akseptere en coladeit, og alt kvinnen behøvde å +gjøre var å sette seg på rutebussen til Oslo. + +Hun måtte gjøre et kompromiss først, ofre drømmen om det perfekt. +Invitere. Det siste leddet satt langt inne, og hun var paralysert. + +“Jeg er nok ikke klar. Jeg vil ikke slippe tak i et ønske om mer.” + +Sa hun. + +Hun tenkte mye på Dark Horse. Andre hun var i kontakt med på hovedtavlen +var underordnet. + +“Smak og behag.” + +“Smaken er som baken, den er deeeeiiiiiiilig.” + +Sa Pikkihagen. + +Han trakk på det siste ordet for å understreke poenget, skrulle, tilføre +samtalen det vanlige alvoret og samtidig halvveis avvise alt med et +smil. Pikkihagen tok sjelden en samtale seriøst. Hun strakk gjerne +poengene, avsluttet barnsligheter og gjentakende mas; denne gangen ville +hun slippe han løs. Tanker om tilfeldigheter og hvordan de bestemmer til +slutt lå brakk. Salaten tok slutt og vinen måtte holde siden det var +ukedag og begge skulle på jobb neste morgen. + +Kvelden fløt sakte, hun satt på sofaen og stirret på klokken, talte +timer før hun kunne legge seg. Hovedtavlen hang uforandret i timer, hun +ble en av flere gjengangere. Britt75 fikk en ny venn og var oppe i ni +stykker på kort tid. Status skiftet mellom avslappet, kåt og kosete. +Stemningsleie ble etterfulgt av nye venner. + +Hun fikk en invitasjon til vennskap. En profil hun besøkte kort for å få +overblikk, ingen spesielt, hun leste teksten og gikk videre. Likte hun +profilbilde og kriteriene var oppfylt tok hun gjerne en samtale, gjorde +forsiktige tilnærminger og åpnet for vennskap. Vennene visste hun ville +være fri. Hvis hun unngikk forpliktelser var det enklere å slette +profilen. Derfor var det nytteløst å sende en invitasjon, for dem ville +hun avvise. Invitert av en fremmed fristet enda mindre. Hun lurte +hvorfor overhode noen kom på tanken å be om vennekobling når det ikke +var kontakt. Undringen vekket spørsmål. Hun tenkte umiddelbart på +Britt75. Ni venner på kort tid. Hun spekulerte om det var sextreff, en +til to i uken, til sammen ni overmodne frukter plukket av en kvinne rett +på sak. Hun var vant til blunk, meldinger og uskyldige spørsmål. Korte +tilnærminger hun raskt avsluttet. Knappe og utilnærmelige svar, bortsett +fra Insane som flørtet på alle frekvenser fra første stund og bød på god +underholdning pakket i smilefjes. Forespørselen fra en fremmed om å bli +venn på Gaysir overrasket. Alle teorier hun måtte ha om Britt75 måtte +revurderes.Britt75 smykket med ni venner var en av profilene som vekket +nysgjerrighet. Tiden hun tilbragte på hovedtavlen hadde oppsamlingen av +venner skjedd på rekordtid. Nysgjerrig skrev hun til kvinnen som blunket +og ble avvist fordi profilen var for tøff. + +“Ni venner. Jeg er imponert. Hvordan klarer du det?” + +Sa hun. + +“De bare spør.” + +“Har du truffet dem alle i virkeligheten?” + +Rett på sak spurte hun Britt75 om det var ekte liv bak tegnene. Hun +ville vite hvordan en ekspert gikk fram og vite om mistanken stemte. Hun +fikk det ikke til å stemme alle ni var sextreff. Britt75 tilhørte skaren +profiler mistenkt å være skalkeskjul for Dark Horse. Riktig alder, +høyde, tilhørende riktig bydel og anonymisert, mangel på bilde og +personlig informasjon. Kvinnen hadde ni venner og var definitivt en +mistenkt. Først og fremst fordi hun blunket to ganger, andre gang +utvekslet de vennlige ord og hun inviterte til deit trygg på at de aldri +ville møte hverandre. Britt75 avslo forutsigbart. De visste hvor de +hadde hverandre. Stillingskrig mellom profilen som søkte kos og hennes +ønske om deit, tro på kjærlighet og nattesøvn. Hun besøkte profilen +trygg, uredd, som hun besøkte vennene. Besøksloggen skremte ikke fordi +forholdet deres var avklart. Nysgjerrigpetra kunne hun forsvare, og +profilen behøvde ikke svare. Det hadde heller ikke Britt75 tenkt å +gjøre. Hun måtte unnskylde spørsmålene. + +“Jeg er nabokjerringa som følger med og lurer på hva alle gjør. Følger +deg og er kraftig imponert.” + +Erkjente hun. + +“Huff da.” + +“Ja, nettopp. Hva kan jeg si: Sladder er livets krydder.” + +“Snik… ☺” + +Sa Britt75. + +Sjarmert og lukket. Hun fikk ikke svar, ville aldri vite om de ni +vennene koblet til profilen etter langsom tjatting, eller om de faktisk +traff hverandre utenfor Gaysir sitt todimensjonale fengsel. + +.. _section-23: + +24 +== + +Hun syklet til galehuset for å treffe Else. Været var strålende på femte +dag og Else jobbet lange økter for å dekke mangel på personale i +sommerferien. Sykkelen rullet gjennom sykehusområdets flate og brede +veier, bilfrie, bilene sto i parkeringshuset der en helikopterplass på +toppen var det travleste punktet med landinger annenhver time. + +Sykkelen parkerte hun utenfor lukket avdeling på Ullevål Sykehus der +Else jobbet som psykolog. De hadde tre slike på området, og venninnen +jobbet med de psykotiske i en gammel gul mursteinbygning fra +femtitallet. + +Bygningen lå skjermet til forbi Kiwibutikken og inntil gjerde på +baksiden. Boligene på andre siden strekker seg langs dalføre oppover til +Tåsensenteret. Familier som sitter godt i det lever her skjermet for alt +som skjer på sykehuset og resten av verden. Raskest vei til Sagene gikk +gjennom en port i gjerde, via øde bakgater og tvers over lyskrysset ved +Voldsløkka. Hun kunne veien hjem, men ringte Else. Hjemme ventet sofa og +den bærbare datamaskinen. Gaysir fristet ikke, hun ville holde seg +utendørs lengst mulig. Foran mursteinbygningen lå plenen fredfylt, to +benker inntil en forminsket plass der sykehuset hadde montert en +basketballkurv. Friluftsområdet til pasientene sto tomt såpass sent på +ettermiddagen. Else møtte henne i døren og de satt en stund på benken +for å suge til seg sommerens siste solstråler. Været surnet fort, det +kjølige lyset skapte kraftbobler og de sitret under huden. Kroppen fylt +med liv fikk utløp for energi i hvert pedaltråkk gjennom byens gater. +Solbrun, slankere etter hun ble singel, bedre trent. Hun manglet +prosjekter for all denne innebygde energien og svippet innom venninnen. +Fellesferier satt Else og betjente dobbelt antall pasienter og fikk bare +støtte fra halve sykepleierstaben. Avbrekket var velkomment. + +Hun var nysgjerrig på Elses kontor. + +“Skal vi gå inn?” + +Sa hun. + +Else låste dem inn gjennom en sidedør og de endte i en trappeoppgang +innkapslet av ståltrådnett lik det som ble brukt i sykehusets gjerder. +Kontoret lå bak dem, i en lang korridor og bak en jerndør de låste seg +videre gjennom fra trappeoppgangen. + +“Er det slik et galehus ser ut?” + +Veggene var lyse, dørene farget, gulvet vinyl og bortsett fra de befant +seg i kjelleren virket alt som hvilken som helst korridor. Hun kjente +seg igjen, men hadde aldri vært der før. Jobben til Else var ukjent +territoriet og detaljer gjorde inntrykk. Hun slapp inn til et digert +kontor der det var en sofa og bord i ett hjørne. Skrivebordet fylte +resten av rommet. Else skulle skrive ferdig en journal før de kunne gå +for å spise. + +“Avdelingen er rett over oss.” + +Sa Else. + +Hun satt dypt i stolen og kjente godt etter, stirret i taket og innbilte +seg låste celledører med matluke i etasjen over. Deretter studerte hun +Else bak pulten og forestilte seg pasientene i samme stol når de +fortalte historier. Else lyttet, ga små råd og stilte kontrollspørsmål, +satte diagnose og bestemte hvor lenge pasienten måtte gå på avdelingen +før de skulle videre til lokale institusjoner, eller hjem for å kjempe +videre. + +“Dagen har vært et mareritt.” + +Else hadde mye å si. Problemene hun opplevde på Gaysir ble bagateller +sammenlignet med skjebnene Else møtte hver dag. + +Morgenmøte hadde startet en dårlig dag der sjefssykepleieren stilte +spørsmål med Elses diagnose og tvangsinnleggelse. Foruten den +profesjonelle dissingen og mangel på respekt avskydde Else tendensen til +å skyve vanskelige pasienter rundt omkring for å unngå jobben de var +ansatt til å gjøre. Diagnosen sto solid. Senere fant de glass på +pasientens rom til tross for advarsler og strenge ordre om å holde +kuttgjenstander borte fra selvskadende pasienter. Frustrasjonen økte +gjennom dagen og hun kom tidsnok til å overvære sluttrapporten og trøste +venninnen som brast i gråt, desperat etter å fortelle. Hun måtte vente +med egne frustrasjoner, de begynte å bli slitne, kjedelige historier fra +tilstanden å være, livets tyngdekraft. + +Hun opprettet en falsk identitet. Målet var å sjekke status, lese +dagbokmeldinger skrevet i månedene hun var ute av sirkulasjon, bannlyst +fra Gaysir av redaksjonen. Hun ville se hva som hadde skjedd med Dark +Horse. Opprøret var også et pek til Trym, et skrik der hun nektet å +akseptere tyranni. Nettet tilhørte folket. Hun tilhørte det lesbiske +Oslo og de kunne ikke nekte henne adgang. + +Uker etter galskapen startet kunne hun resignert erkjenne alt var seg +lik. + +Hun ville vite hvorfor status var uendret, forklare hvorfor Dark Horse +var singel. Hun spekulerte i altfor høye krav, eller verre. En mistanke +hun idylliserte kvinnen bak enavnet dukket under overflaten. Var alt en +vrangforestilling? Dark Horse kunne være et av rovdyrene, de tok for seg +og kastet like lett. Snushøna red flanke, avlastet når Dark Horse hengte +i skyggene og følte behov for å skjule selvet. Avslappet skrev Snushøna +i statusfeltet. Hun var like overbevist enavnet var identisk med Dark +Horse som tidligere. Den falske identiteten ble værede; hun innså +behovet for sikkerhetsventilen. Singeltilværelsen skulle ikke gå til å +gjenskape galskapen fra tidligere, slippe løs utøylet begjær mot en +uskyld. Dark Horse blokkerte enavnet, satte en klar grense hun måtte +respektere. Hver dag utfordret henne. Sprekker i viljestyrken, hun var +følsom på tegn til svakhet. Mangel på impulskontroll preget livet. +Skamfølelsen satt, hun gikk tom for skam. Enavnene på hovedtavlen var de +samme, og hun ville bare titte. Nysgjerrig lå i lag utenpå kroppen og +søkte tilfredsstillelse. Blottstilt på besøksloggen ville opprøre, hun +visste bedre, søkte kontroll. Falsk profil var en praktisk innretning +rasjonaliserte hun, til beste for alle. + +Livet fløt komfortabelt. Hun levde bra uten galskap. Vemodet gikk til +Player, kjæresten hun sviktet og som sviktet. Hun søkte profilen, +sjekket status, søkte spor etter forelskelse. Panneluggen deitet en +annen, hun visste såpass. Naboen kom på besøk, logget på Facebook for å +vise henne. De var Facebookvenner, koblet gjennom henne i en kanal hun +ikke kjente, eller ville vite om. Gaysir var arenaen hun tilhørte, og +Trym måtte tro om igjen hvis han trodde hun ville forsvinne. Dyret ville +ikke ha henne, men bildene lå der, stemninger fra livet og enhver status +hun ønsket å dele med offentligheten. Oppført på sivilstand satte hun +singel og ventet på at Player skrev det samme, slapp alle forestillinger +å skjerme følelser og skrev sannheten. + +Player var forelsket i en annen. Hodestup og totalt involvert. Hun sto +igjen på perrongen, ledig, tilgjengelig for den som vil ha en kjæreste. +I det minste var hun tilgjengelig for deits, trodde hun. Fiaskoen fra +året før i mente skapte tvil. Hun sendte tre invitasjoner til deits og +det gikk galt. Hun slikket sårene, følte ingen panikk, nysgjerrig var +hun først og fremst over hva var annerledes. + +Følte hun forskjellene. + +Ganske snart visste hun ingenting endret seg, bortsett fra hun. + +Forandringene skjedde på overflaten, minimale bølger over stormen +innvendig. Dark Horse skvulpet i bakgrunnen; blant alle på hovedtavlen +fristet profilen aller mest. + +Savnet etter Player hang igjen, kroppen hjemsøkte drømmene og slapp ikke +tak, lengsel etter svette, fossefall, hun ville gripe etter håp og +stoppet. Realitetene var Player gikk rundt i Oslos gater. Hun ville ha +kjæresten tilbake, fikk hun sjansen tok hun panneluggen i armene på +minuttet. Gaysir var fokusadspredelse, forum redningen, distraksjoner i +tomrommet rett inn i stuen. Spriket splittet, forvirret, skapt for kaos. +Ubehag. + +Hun kunne prate om opplevelsene i timer, og Else lot samtalen flyte +fritt. De bestilte middag på den lille fortausrestauranten på Sagene, og +det ga et avbrekk i praten som gikk ustanselig fra de forlot Ullevål +Sykehus. + +“Jeg må finne ut hva jeg vil.” + +Sa hun. + +Else nikket. + +“Gaysir er akkurat som før. Ingenting forandrer seg, bortsett fra at Fab +er borte.” + +Den siste måneden nysingel gjorde henne mindre redd for blunk, +tekstmeldinger og tilnærminger. Hun var tøffere. Emosjonelt handlet +søkene om de gamle historiene, og det eneste nye søket gikk til Player +for å sjekke den tidligere kjærestens status. Noe var endret. + +“Player står uendret på Gaysir, men er registrert i et forhold på +Facebook.” + +Sa hun. + +“Hvordan vet du det?” + +“Naboen.” + +Else himlet med øynene, visste alt om naboen, de snakket tett og sladder +sklei raskt ned. + +“Jeg følger med på Dogtooth.” + +Else visste hvem hun mente, dekknavnet på kvinneidealet på Gaysir. +Samtalen dreide alltid innom besettelsen som ga henne et tall på skalaen +for gal kontra normal. + +Hovedtavlen listet profilbilder ettersom de entret, de lengst innlogget +lå lengst ned, de aller siste inne hang øverst. Hun vekslet mellom korte +og lange intervaller, hyppige søk og lengre studier på hovedtavlen. +Likte aldri å bli hengende for langt ned, eller verre, flytte til side +to. Rastløs gjorde hun hva som var mulig for å sikre plass øverst på +siden. Hun trykket jevnlig på tastaturet og leste på forum. Hun stirret +på prikkene og sporene til Snushøna, lurte ikke lenger, de var en. Med +et enkelt triks kunne hun få Dark Horse til å logge ut for kortere og +lengre perioder. Hun spanet, deretter gikk hun ut og inn igjen samtidig +som Dark Horse viste seg på hovedtavlen. Slik la bildene deres seg +inntil hverandre. Eksperimentet lyktes når Dark Horse logget av, flyktet +fra skjermen og avslørte stresset. De sto i veien for hverandre, de ble +fiender, årsaken til hvorfor livet ikke beveget seg fra A til Å. Livet +på hovedtavlen var en lek, henvendelser fikk ikke høflig og konsis +avvisning som før, hun svarte på spørsmål, responderte kort og presis, +holdt kontakten åpen og lukket i lengre perioder. Forsøkte å unngå å +oppmuntre, men ville ikke lukke samtalene for tidlig, miste muligheter. +Tilværelsen lettet, flere samtaler, spørsmål, liv og søkene på Dark +Horse ble mer levelig. Nummen grafsing i et følelsesliv sklidd til side +for hverdagen, mindre viktig vasket bort for aldri å dukke opp igjen. + +Redselen for å forelske seg var mindre. + +Til en lunken pasta og et glass hvit vin fortalte hun hvordan symptomene +var der, men hun måtte friskmeldes for det fantes ikke lenger noe håp om +følelsesmessig nirvana i søkene. Profilbildene var som før det sentrale +på hovedtavlen, samt de grønne og oransje prikkene. Hun søkte andre +profiler, og ville gjøre seg kjent for dem som en fornuftig og rasjonell +person. + +Fullklaff hang i ny drakt, enavn og bosted beskrevet mindre spesifikt, +ikke knyttet til bydel. Synet av profilen åpnet en følelse av deja vu. +Mye var annerledes, og noe var kjent. Kun intuisjonen gjorde hun +gjenkjente minnene. Beskrivelsen på profilteksten hadde knapt endret +form, og som før ville en bokanbefaling åpne dører. Fremmede sto fritt +til å satse, og hadde hun ikke visst bedre var sjansene reell og hun +kunne spane på enavnet. Hun spekulerte om det var redelig å legge seg +etter kvinnen som var uvitende om at hun feilet før, når hun måtte feile +igjen. Selvsagt måtte hun anbefale en annen bok enn Merete Morken +Andersens roman *Hav av tid.* Lureriet å skifte enavn, tillatt av +redaksjonen å gjøre en gang i måneden falt ikke i smak, for hun het hva +hun het. Skifte navn skapte nye problemer, forvist og uglesett følte hun +Gaysir var vanskelig nok. Fullklaff hadde den perfekte profilen—bare +ikke for henne. Ny drakt gjorde ingen forskjell. + +Fri fra gammelt åk markerte hun selvstendighet. Kanskje hun ville +hjelpe. Hun fant boken på biblioteket, en novellesamling oversatt fra +tysk, og derfor bar kvaliteten. Tyske forfattere var Europas nye +hemmelighet på totusentallet. Første kapittel overbeviste, det var alt +hun trengte for å skryte forfatteren opp i skyene. Hun gledet seg til å +lese resten. Fullklaff fikk en kort melding, knapt verdt å skrive. + +“Jeg anbefaler Ferdinand von Schirach og hans bok *Forbrytelser*.” + +Sa hun. Ivrig. + +Samme dag svarte Fullklaff, og var glad for anbefalingen. + +“Det høres ut som krim?” + +“Nei, det er noveller. Meget bra.” + +Bedyret hun. + +Fjoråret ble aldri nevnt, ei heller bokanmeldelsen den gang. Hun trengte +ikke spørre om Fullklaffs meninger om Odd W. Surén. Hun forlot +språkområdet og anbefalte en tilfeldig valgt tysk novellesamling plukket +på biblioteket, og hun førte samtalen innenfor det lille rommet som var. +Nytt enavn, pusset fasade og fortiden lå skjult. Det var opp til andre +enn henne å ta minnene fram i lyset. Hun valgte å se framover, ingen +tilbakeblikk. Hun utviklet aldri relasjonen til den perfekte profilen, +for det var Dark Horse hun ertet. Stresset. Spanet på i flere kanaler. + +Hun var singel. Ingenting, bortsett fra egne valg holdt tilbake. Alt +hadde endret seg mellom dem. + +Gi en bokanbefaling! Deretter stikk derfra, gå videre og se aldri +bakover. Fullklaff tilhørte historie. Hun håpte Fullklaff likte boken, +det var alt. + +Samtalene fløt friere, uten å løsne av den grunn. Britt75 var nesten en +venn å regne, og Insane flørtet uhemmet i en flora smilefjes og lett +latter. Tilværelsen var trygg. Gaysir var slik hun ønsket det i +øyeblikket. Hun var i sonen. Følte seg attraktiv, fri, utilnærmelig fra +å bli såret, samt åpen for forsøk. Redselen for aldri å forelske seg var +igjen større enn redselen for å forelske seg. Slik ville hun ha det, for +posisjonen var fylt med håp og framtid. Hun søkte noe, en person verdt +innsatsen, en å elske når blokkeringer hindret kjærlighet å flyte fritt. +Hun tenkte mye på Dark Horse. Hun ville være en som hørte klare +tilbakemeldinger og sluttet å plage andre med uønsket seksuell +oppmerksomhet. En ståker elsker ikke, de tillegger andre egenskaper og +gjør den til noe eget, uvirkelig, blottet for empati dytter de et +program. Dark Horse var katalysator for et ødelagt følelsesliv. +Urettferdig plaget hun kvinnen med en til to besøk fra en falsk +identitet i måneden, og langt verre var meldingstekster på status til +besvær. Vage tekster i status, umotivert, eller med en kobling til +endringer hun ikke hadde noe med. En dialog i ett hode. Skamfølelse over +å være egosentrisk og selvopptatt ridde kroppen i mørke. Hun lå i sengen +og slet i putevaret, fikk ikke sove, våknet hver morgen rundt klokken +fire, logget og søkte på Dark Horse, Snushøna og alle tenkelige og +utenkelige enavn. Objekter for begjær, eller mistenkte falsknerier, +potensielle alteregoer for den eneste av betydning. Mistenkt var alle +som dukket opp på besøksloggen og viste interesse. Menn gadd hun aldri +følge opp, lot enavnet skli sakte ned på loggene og forsvinne uhindret. +Kvinnene fulgte hun til profilforsiden, veid og vurdert. Brorparten av +dem falske, eller private, uten avslørende informasjon. + +Hovedtavlen var som før. + +Ettermiddagen hun ble blunket til for andre gang dukket mistenkt nummer +to opp på radaren. Profilen var ny, en ung kvinne eldre enn Dark Horse. +Brit75 manglet bilde, skrev kort på forsiden en banal forklaring hvorfor +tilstedeværelse på Gaysir og oppga status *singel*, ikkerøyker med høyde +lik Dark Horse. Interesse for hennes profil, det andre blunket etter hun +først avviste tilnærmingen sendte Brit75 til topps på listen over +mistenkte falske profiler. Kvinnen var tøff. Hun avviste Brit75 blankt, +forklarte høflig hvorfor profilen var gal. + +Forklaringen ble akseptert, de steppet rundt hverandre, nikket, trakk +tornene i gjensidig respekt. + +“Synd.” + +“Synd.” + +Måneder etter satt hun å bruke fritiden og spanet, sporadisk falt det +naturlig å snakke med kvinnen med den altfor tøffe profilen. Hun sluttet +aldri å fiske etter detaljer fra livet, og lurte om det var noen hun +kjente bedre bak den billedfrie personligheten. Samtalen deres sklir på +siden og ligger på overflater, og hun aner en redsel for å slippe løs. +Frykten stinker, hun føler Britt75 gjennomskuer sansene og tar +forhåndsregler. Spørsmålene trår forsiktig. Hun gis ingen foranledning +til å kutte dialogen, og finner ingen grunner til det. Følelsene +fokuserer en annen retning, og deres tidsfordriv fungerte. De gikk på +lavgir, blottet for emosjonell bagasje og forpliktelser. Hun visste hva +hun ville vite om Britt75, og en dag identifiserte hun kvinnen fra et +besøk på Linkedin, spurte og fikk en introduksjon til en baker med eget +konditori og forkjærlighet til søtsaker. + +To blunk var historie, i alle fall ikke suspekt. Hun tenkte profiler +kunne vise interesse uten å være et alias for Dark Horse, og aksepterte +smigret invitasjonen til en samtale. + +“Takk, takk. Vennlig. Jeg må dessverre fortsatt si nei til treff.” + +Blunkene hjalp på humøret. Hun kjente varmen, hadde gladelig spekulert +og holdt i livet mistanken Dark Horse var Britt75, men aksepterte det +fantes en mulighet for noe annet. Bakeren var rett og slett hyggelig. De +forhandlet om premissene for et møte. Hun kjente en forsiktig +oppstemthet. De snakket, skrev og steppet rundt grøten. + +“Vi kan alltids møte på en deit?” + +Sa hun og lurte på om hun jaktet på suksessmålene. + +“Nei, hehe.” + +Smilene gikk rundt. De gjenkjente situasjonen, tenkte hun, og svaret var +tydelig. Mistenkte Britt75 ville like gjerne på deit som den skyldige. + +“Nettopp, sist jeg gikk på blind deit fikk jeg som fortjent, en +nittenårig jusstudent med kviser. Det var en han. I vårt tilfelle var +jeg aldri bekymret.” + +De traff et ærlig øyeblikk, gjenkjennelse innbilte hun seg. + +“Hva er det med deg og deits?” + +Sa Britt75. + +“Jeg stoler ikke på kanalen. Bli kjent med folk er en luksus forbeholdt +virkeligheten, og alternativet vil aldri gjøre meg tilfreds.” + +Et sukk føltes gjennom elektriske kanaler via øyet til en grop dypt i +kroppen. Britt75 forførte, ble forført. De kom ingensteds. Fortrolighet +gjennom gjensidig identifisering på Linkedin åpnet i det minste +samtalen. Stillingskrigen der de hadde klare fronter ble mykere. Hun +fikk invitasjon til 17-mai frokost med vennene, og takket nei fordi uken +var eksepsjonell travel og nasjonaldagen ble den første fridagen på +lenge. Møte bare mellom dem var ikke aktuelt. Hun ville ikke bøye av, +eller vise svakheter. De søkte ulike ting, og vennskap mellom slagene +fikk holde. Dark Horse brukte billedløse profiler til å spane, og hun +tittet på vennene til Britt75. Listen vokste og tæret i en rasjonell +romantiker, følte hun. Identifisert på Linkedin avsluttet uroen, og hun +gledet seg over å ha funnet en venn å prate med på hovedtavlen. + +Hun gjenkjente andre mistenkte mer sannsynlig alteregoet som ridde +drømmene. + +Bakeren gikk fri. + +Snushøna var den første blant en rekke falske identiteter. Hun visste om +fire til sju andre profiler skapt for å forvirre, spionere og boltre seg +i forbudt flørt. Aldri før hadde hun reflektert over hva slags kvinne +hun elsket, bare akseptert mistankene, stirret på profiler og tenkt de +var skalkeskjul for Dark Horse alle sammen. + +Hvem ville se bare henne, søke optimistisk og fryktløs på en stemme med +selvopptatt naivitet? + +Mistenkte dukket opp på besøksloggen, og det var oftest der det startet. +Dark Horse lo. Gjengangere på besøksloggen gransket hun med kritiske +blikk, søkte sporene etter humor og sunne distraksjoner, verdige +erstatninger for den destruktive spiralen det var å skule til en kvinne +som aldri ville ha med henne å gjøre. Hun ble blokkert. Kontakt avvist, +forvist til et annet tidspunkt. + +Aldri! + +Refleksjonene fungerte dårlig, for hvis alle disse anonyme profilene hun +skjøv bort var Dark Horse burde spørsmålet i det minste tenkes gjennom: +“Hva slags kvinner falt hun for?” Hvis de verste mistanker mot den +stadig voksende vennelisten til Britt75 stemte ville kvinnen være et +sjarmerende rovdyr som sveipet gjennom de åpne trådene på hovedtavlen. +Hun fikk aldri et svar fra Britt75 hvor mange av vennene var personlige +treff, og brydde seg ikke heller. De sto trygt, for hun var ikke +interessert i sextreff og var såre fornøyd med å pludre bort kveldene +innimellom søkene på kvinnene som pirret fantasien og bar håp. + +Skulle hun i ettertid stilt spørsmålet, undret hvor mange lesbiske bor i +Oslo sentrum, akkurat i høyde, på centimeter lik Dark Horse, Britt75 og +henne? + +“Bakere har ikke profil på Linkedin.” + +Sa Else, og det var alt hun sa. + +Hun hadde forsøkt å fortelle hvor lett det var å ljuge på seg en annen +identitet på Internett, og skape en løgn. Hadde hun bare vært i stand å +gjenkjenne svindlerne. Livet kretset rundt en løgn som sa en gang i nær +framtid ville Dark Horse ombestemme seg og de ville endelig møte +hverandre. Blikket stirret seg blind på spor, mikroskopiske bevis på +kontakt der det var ingen. + +“Kanskje senere, en gang på høsten.” + +Hadde Dark Horse sagt. + +Siden ikke tenkt mer over saken. + +Hvordan tolket hun utsagnet, fantes det andre måter. Hun var forvist til +en ubestemt tid, og hele tilværelsen hvilte på Dark Horse +forgodtbefinnende. Slik venninnen hadde sagt, og hun først, fikk hun en +høflig avvisning: *Takk, men nei takk!* De egne handlingene, hun fant +ingen formildende omstendigheter, spilte puss og bygget videre på en +skala i galskap. Enten var hun fortapt i det romantiske ideal, forsvarer +til døden av et håp om å finne en sjelevenn, eller led hun av en +psykologisk lidelse lik den de strir med på galehuset. Sofistikert +selvskading uten glass løsrevet diagnosekartet. Ståker på koffein og +sukker. + +Hun gjorde feil, og det handlet om å se syner og handle deretter. +Vrangforestillinger fører ting skikkelig galt av sted. Hvor galt visste +hun ennå ikke. + +.. _section-24: + +25 +== + +Hun lo hjertelig. Mistanken mot Sexdyret slo ned og festet straks, som +lyn fra klar himmel. Øyeblikket med innsikt der hun forsto alt og var +sikker, et sekund hun var villig til å satse på en virkelighet kom +sjelden. Hun visste tankegodset var søkt og likevel ville hun gjøre hva +hun som helst for å bevise hva var rett. Lenket foran skjermen i dager +burde vært nok til å la alarmen kime. Hun kjente farene. Galskapen kom +fra tryggheten alltid å ha rett. Sentrum for det hele var et gigantisk +ego til besvær. Isolert i egen verden gjorde ikke sannsynlighet for +feilskjær mindre. Hvor lett fantasien gikk amok hadde hun erfart før da +broren sto midt i en særdeles stygg skilsmisse. Monsteret hun vokste opp +med lå tungt på samvittigheten når svigerinnen kjempet for å få barnet +til skolen. Broren eksploderte i selvmedlidenhet under skilsmissen. +Familie begredelig kalte hun dem. Moren gjorde ikke saken bedre med +bortforklaringer. Hun visste synspunkter var hule i møte med +virkeligheten. Samtalen med svigerinnen glapp små bilder av uhygge, og +hvor lite de enn stolte på hverandre fikk hun bruddstykker. Broren slo +med ord. Ordflom truet daglig. Kone, barn og han truet både andre og seg +selv. Veien ut av huset om morgenen var en hinderløype i følelser. +Svigerinnen fortalte hvordan broren lagde en scene og satte skrekken i +barnet, sa farvel en siste gang, klemte ekstra lenge og sendte familien +på dør. Barnet skulle på skolen og svigerinne fikk illevarslende beskjed +om at barnet må stå utenfor på og slippe å se hva ventet i hjemmet. Han +tegnet på fantasiens blanke tablå med trusler og artefakter, pistolen i +skapet og tårene rant. Selvmordtrusselen satte en støkk i svigerinnen og +hun dro ikke på jobb, snudde bilen etter å ha sluppet av barnet på +skolen og kjørte tilbake for å snakke ned mannen. Svigerinnen trengte +hjelp. Hun fikk vite om uføret, skulle hun handle. Hun kjente ikke igjen +gutten fra oppveksten. + +“Hva kan jeg gjøre?” + +Sa hun. + +Svigerinnen visste broren satt med nøkkelen, og de måtte strekke seg for +å gjøre ham sikrere, trappe ned konflikten og la tiden reparere. Hun +flyktet fra det hele. + +Ingenting forandret seg. + +Skilsmissen var stygg, og det var i perioden hun begynte å tenke broren +var noe langt mer enn en hustyrann. Avisoverskriftene skrev om en nedrig +blotter som spredde frykt. Forsømmelse fra politiet tidlig i +etterforskningen gjorde antall observasjoner av blotteren til talløse +nummerlister, forseelser ble forglemmelser, helt til avisene klistret +hva de visste om foreldreskrekken på landets forsider. Publikasjonen av +de første hundre gjerningsstedene føltes familiært. Kjente steder, +lokalt, fra barndommens lekeplasser. Ukjente adresser for de fleste, men +ikke henne. + +Blotterjakten i nabolaget hun og broren vokste opp var angstfylt. +Følelsene gikk på sukkerpiller når familiens traume synes å være +fasader. Hun overbeviste seg selv om at broren var en forbryter, hun +vurderte å ringe politiet og tipse dem. Hvor mye hun ville tro han var +uskyldig i alt fælt avisen skrev. Lojalitet til barna veiet tyngre. Tips +fra allmennheten var hva politiet trengte for å fange de vanskeligste +kasusene. Avisene skrev markablotteren herjet, tegningen politiet +publiserte i avisene bar en vag likhet med broren. Svigerinnen lo ikke +av teoriene, tenkte trolig på barnet de oppdro sammen, de kjente begge +familier levde utrygg. Skrekken lå der og valket. Skissen, +gjerningsbeskrivelsen, alt føltes nært. Moren med sans for sladder tygde +på teorien om broren og ringte tilbake for å forsvare markablotteren. +Det var ingenting broren gjorde moren ikke ville bortforklare. Tre dager +i uvisse, på tampen til å ringe politiet var det bare en hun ikke hadde +fortalt sine mistanker til. Hun blandet ugjerne samboeren inn i +familiens problemer, men det var ikke til å unngå. + +Samboeren lyttet. Stirret. Lyttet til hun snakket ferdig og ga et +umiddelbart svar. + +“Du er gal.” + +Hun hørte hva samboeren sa. + +Tre dager bar hun på overbevisningen om at broren bar på ondskap, mer +enn trusler og selvmedlidenhet, verbal vold mot barnet og hevet stemme +truende til alle i nærheten. Samboeren svarte resolutt, ideen fikk aldri +feste. Hun hadde en fiks tanke brorens forbrytelse var mer enn +privatliv, og en kjæreste som kjente henne, forsto uroen og hvordan +skilsmissen satte tilværelsen ute av gjenge. Søvn fløt i rykk og napp. +Broren fylte et sort hull, sortere gikk det ikke an å bli. Hun ville tro +det verste. + +Straks samboeren sa fra stoppet redselen. Broren var ingen blotter og +voldtektsmann. + +Hun var gal. + +Diagnosen virket riktig straks den ble uttalt. Kjærestepar i sju år, +gode for hverandre fordi assosiasjonsbølgene lot seg identifisere på et +blikk, tonefall, avkledd i tre enkle ord. De skulle være par til +pensjonsalderen. Foran lå fredelige år, harmoniske, alt sammen ble +endevendt når kjærlighetsforholdet tar slutt. Feilslutningene hun gjorde +om broren blottstilte først, dramakviin løst fra en neurose før +samboeren slapp fri, fri til å herje omgivelsene. Her hang hun på +hovedtavlen. Politiet arresterte en annen, en mann fra bilverkstedet +nedi gaten og tok ut tiltale. + +Sexdyret søkte bamser å suge i parker nære hjemmet. Hun leste profilen +og fant den absurd. En tjueniårgammel mann gjorde gjentakende besøk på +profilsiden og preferansene strakk begreper lenger enn hun var i stand +til å tenke. Sexdyret var tjueniårgammel og likte alt. Invitasjonen lød: +“Aktiv grov bamsemann søkes på Sagene.” + +Når tanken slo henne profilen var falsk satt det umiddelbart, like +plutselig som at broren var markablotteren. + +Sexdyret var en falsk identitet for en kvinne på hovedtavlen som brukte +dette motbydelige vesenet til å spionere. Hvilken kvinne var spørsmålet, +for hun mistenkte ikke Dark Horse for å være skyggemonsteret. En annen. +Snushøna, Britt75 og et par andre fargeløse og anonyme profiler i riktig +alder knyttet hun til Dark Horse. Sexdyret tilhørte en annen verden. +Kvinnen måtte ha sans for humor, det pikante, for det var utenkelig +Sexdyret var mann i sine beste år ute etter å suge macho homser med +skjeggvekst. Mannfolk med øye for kvinnelige profiler på Gaysir gikk inn +et par ganger og sluttet etter de leste og forsto preferansene. Hun +søkte eksklusivt kvinner. Lesbiske profiler fikk besøk fra menn, de +klaget på oppmerksomheten, og likevel roet de seg alltid. Mennene trakk +seg tilbake i stillhet etter å ha lært. Kontakt ble kontant avvist. +Profilen var lesbisk, uinteressert, amper mot uønskede invitasjoner. +Sexdyret gjorde seg bemerket ved at han i tillegg til å være fra +nabolaget var uvanlig slitesterk. Han kom tilbake for ente gang, ett år +etter han besøkte første gang. Han var en gjenganger på besøksloggen, +hun ville vite hva slags skapning figuren var? + +Hun lo godt. Sannheten sto fram og Sexdyret sluttet å være mistenkt. Hun +var sikker. Sexdyret var en falsk identitet for en kvinne med særs +sublim humor. Respekt for kreasjonen virket naturlig. + +“Haha. Morsom fake id.” + +Sa hun i et blunk til Sexdyret, og tenkte ikke mer på saken. + +Hvis det var mer ville hun følge intuisjonen. Glansen å gjennomskue +bløffen ville skinne fikk hun rett. Smaken av seier vekket humøret, +trakk opp stemningen og var verdt måneder ekstra i posisjon. Sexdyret +svarte med blunkemeldinger. + +Svaret kom umiddelbart. + +“Hvaforno. Fake id? Morsom du?” + +Skjermet hen masken? Alt var mulig. + +Identiteten bak Sexdyret ville ingenting erkjenne. + +Nedsiden vifter hun bort. Hun var ikke bundet av noen, løfter til en +gal, pervers mann som snoket på nettsiden der han ikke var velkommen +Hvis kvinnen bak Sexdyret ville holde fasaden skulle profilen utfordres. +Beviset ville være hvis en mann kom til syne, og hvis ikke var hun +overbevist om at preferansene i søket var for spesifikt til å være +sannsynlig. + +“Ja. Hvis ikke kan du ringe.” + +Sa hun. Og mente det definitivt ikke. + +Hun var åtti prosent sikker. Sånne menn finnes ikke, med høy +sannsynlighet. Lojalitet gikk ikke til Sexdyret. Han løy hun til, +svindlet. Hun kunne nekte for alt og gå videre. Lovlig, med ren +samvittighet. Rachel tok henne en gang på kornet, gravde til hun ble rød +og forlegen. Uforsvarlig traff hun et følsomt punkt. + +“Du altså. Du er som en hagle; skyter i mørket og en sjelden gang blir +det blink.” + +Sa Rachel. + +Venninnen kjente henne. Snakketøyet gikk og traff et sårt punkt, hjernen +zoomet for deretter med største selvfølge å erklære hva var sant. +Sexdyret tilhørte en feminin kameleon og var intet annet enn en falsk +identitet. Ingenting noen kunne si ville overbevise om noe annet. Hun +spilte dårlig poker. Første respons avslørte bløffene i spillet der +hemmeligheten ikke å bløffe unnslapp henne. Ryggmargen kriblet slik når +hun gjorde seg klar til total syn. Hun ville gå inn hud og hår. +Spenningen når hun satset sitret. Sexdyret var synet. Kvinnen bak +Sexdyret kunne erkjenne og ta æren for å ha skapt en sublim perversitet, +en mann ingen ville mistenke for å være falsk. Kvalene lå implisitt +innen rekkevidde, som en del av fortellingen simpelthen. Hun hadde ikke +tid til meningsløse betraktninger om skrittene fra barnsben til voksen +moroklump. Parallellene til en spillegal tante som brukte de to +årslønnene i sluttpakke på tre måneder. De var likere enn hun ville +erkjenne. Hva så? Sannheten unnslapp. + +Hun betraktet profilen til Sexdyret, stilte aldri spørsmålet hvorfor en +falsk identitet behøver kompliserte dekkhistorier. Hun tenkte ikke at på +Gaysir trengte ingen skjule falske identiteten i annet enn anonymitet. +Tomme hoder inntil grønne prikker fylte hovedtavlen. De opptok talløse +arkfaner, flik av normalitet var profilene vanskelig og skjule—ikke de +utagerende livsglade i utallige drakter. Antakelser om framtiden føltes +feil. Hun overvurderte egen evne til forræderi. Løftene hun ga ville +holde, enten de gikk lett, eller med tungt hjerte. Tap var ikke et +alternativ. + +Livet gikk i en rett linje. Løgner satt aldri godt, hun tydde til dem +når sannheten var ubehagelig. + +Femten år eksklusivt lesbisk. Når hun ble singel søkte hun bare kvinner. +Mennene i livet hennes fortjente respekt, de var gode relasjoner, +ærlige. Derfor valgte hun når anledningen passet merkelappen bifil. +Sannheten var at kvinner var alt hun ville ha. Menn var uaktuelt. Dialog +med tjueniårgamle Sexdyret på Gaysir tilhørte en særegen og obskur +blindvei i et liv levd kjedelig. Profil åpen for det meste, spesifikt +sugejobber på Sagene. Straks! Fortrinnsvis søkte han storvokste menn med +mye hår. Hvorfor ikke henne? + +“Hvorfor skal jeg ringe deg?” + +Sa Sexdyret. + +“Fordi du er interessert i alt, og jeg vil også bli sleiket.” + +Hun slapp løs fanden, ertet tilbake. Hvis dette falske menneske nektet å +legge kortene på bordet ville hun utfordre Sexdyret til kamp om +sannheten, tvinge ham ut i lyset. + +“Kødder du med meg? Du er bare interessert i kvinner.” + +“Det også. Spesielt her inne. Men er bifil.” + +Dette var en av de få tilfeller merkelappen var god å ha for å oppnå +ønsket effekt. Mannen i profilteksten ville bite på invitasjonen. +Fortsatt reflekterte hun lite over hva det ville si hvis Sexdyret skulle +vise ham. Helgen lå åpen. Innholdsløse timer, hun stirret på skjermen, +grønne og oransje prikker og følte søndagene rant vekk. Hun fant ingen +glede i livet. Opplevelser hadde mening. Hun kunne lyve, trekke tilbake +når som helst, la han fare videre på jakt etter hårete bamsemenn å suge. +Femten år uten menn gjorde ingen forskjell, hun var bifil og det var +sant. Hun følte ingen angst. Seksuelle erfaringer med andre enn kvinner +var kjent stoff. + +Dessuten… Sexdyret var en kvinne, det var sikkert, alt som gjensto var å +bevise faktum. + +“Nei, tror du jeg gir deg telefonnummeret mitt bare fordi du sier det. +Tror du jeg er dum?” + +Sa han. + +Hun følte trygghet i seier. Spillet var der for henne å vinne. Sexdyret +klamret identiteten til anonymitet, og hun fant ingen grunn til å nevne +det ikke ble spurt om telefonnummer. Skulle de trenge en kanal kunne hun +oppgi eget nummer—registrert på jobben. Hun var halvveis skjult i en +masse på tretusen ansatte. Sexdyret ville aldri gi fra seg anonymitet. + +Hun høynet innsatsen.” + +“Jeg er fortsatt på at du er en falsk id, jeg er villig til å vedde sex +med en pervers mann for å bevise jeg har rett.” + +Sa hun. + +Direkte ville hun sette han mot veggen, friste, skape en opplevelse på +søndagsettermiddagen. + +“Hva vil du gjøre da?” + +“Siden jeg er lesbisk og det er lite sannsynlig jeg vil sette pris på +seansen må jeg styre det hele. Alt må skje i mitt tempo.” + +Hun lurte hva det var som gjorde det sannsynlig at situasjonen kunne +kontrollere. Hvis hun stilte mot en ung mann, og ting gled ut, og hva +skulle forsvaret være? Hvis alt gikk galt og han gikk over streken ville +hun stå forsvarsløs. Tankene vokste, og hun skjøv dem bort med enkle +bortforklaringer. + +“Jeg kan alltids lyve.” + +Tenkte hun, og forskjøv komplikasjoner bak i bevisstheten. + +“Jeg liker å bli sleiket.” + +Sa hun. + +Og det var sant. + +Hun skrev ikke å bli tatt bakfra, fordi det ville hun se an. Kunne det +tenkes hun var nysgjerrig på hvordan det ville være å ha sex med en +mann? Upersonlig sex kunne fylle søndagsettermiddager, hun visste +såpass. Hun husket ikke hvordan menn var. Hun likte dem bredskuldrete. +Deilige Eivind, aktivist i epostfeministene. Han smadret kiosker som +solgte porno i Gamle Oslo. Pressemeldingene skjulte aktivistene og gikk +omveier via anonyme porter satt opp på universitetets datatjenere. Han +slo et slag for feminisme, trygg identiteten aldri lot seg avsløre. +Eivind hjalp alle, og hun følte han sto i veien. Tre ganger over to år +fant de sammen, men var aldri kjærester lenger enn to måneder. Han +elsket kompromissløst. Siste gang ringte hun fra bussholdeplassen på +Grønland, forsinket og kvalm før besøket, ute av stand til å dra den +siste biten med trikk. Oppløst i tårer ringte hun Benjamin for å forstå +hva som var galt. Energien rant fra henne og hun ville ikke snakke, +nøyde seg med en tekstmelding og en kort linje i beklagelse. Vraket for +tredje gang og det måtte gjelde, hun ville aldri mer ta Eivind i armene, +den perfekte mannen, hodeløst forelsket, 191 centimeter høy, +bredskuldret. Perfekt! + +Svaret på hva gikk galt unnslapp. + +Sånt skjer, svarte Benjamin. Hennes historie forble privat. + +Søndagen var nåtid, alt sto klart for et besøk fra Sexdyret hvis det var +nødvendig. Hun trodde veddemålet var sikret. Kroppen trygg. Sexdyret +ville ikke gi fra seg telefonnummeret. Han trakk ut tiden og hektet seg +opp i detaljer. Hver presisering økte vissheten om at profilen var spill +for galleriet. Hun ville aldri møte Sexdyret, snakke med ham. Mennesker +som dette finnes ikke. Profilen er usann. Kun en kreativ kvinne tenkte +slik innfløkt perversitet for å fly under radaren på Gaysir, skjule det +sanne jeg. + +“Hvordan gjør vi dette?” + +Sa Sexdyret. + +De kom ikke lenger. De var ved veiskillet, gikk så langt Gaysir kunne +bringe dem. Han ville ikke videre. Hver gang hun sa mer ble avviket +sant, hun var et hederlig menneske og det var tid for ettertanke. Hva +skjer etter Gaysir? + +Hun reiste seg og logget av, undret om hun tok dialogen for langt. +Kjedsommelighet får bare bringe deg til et punkt, ikke lenger, og +tankene tilbake til en tid hun snudde ryggen til var ikke smertefri. +Mennene i livet hennes hadde vært fantastiske. Hun sa bifil for dem. +Merkelappen var deres hedersmerke, og likevel fantes det i hver relasjon +en fundamental mangel—alle som en. Hun kom aldri fra faktum å være +lesbisk vokste fra seksualitet. Lesbisk legning tilhørte kroppens +sannhet og var seksuelt betinget. Sanselig sjeleliv, kropp og hode som +ville dit og ikke lenger. + +Kjøkkenbenken var full av brødsmuler, et tomt glass og to tallerkener lå +slengt i oppvaskkummen. Hun skylte tallerkenene, satte de i +oppvaskmaskinen med glassene og tørket smulene med en fiberklut. Badet +var heller ikke strøkent. Hun sprayet speilet og tørket med papir, og +sveivet over toalettskålen med børsten. Håndklede skiftet hun med et +nytt. Ting endret seg fort. I tilfelle besøk ville hun støvsuge gulvene, +soverom og stue, skifte sengetøy måtte hun gjøre etter. Vaske rent ble +viktig først når sengetøyet måtte anses for å være skittent. Ville hun +våge seg til Gaysir, stå løpet, tvinge Sexdyret inn i lyset. + +“Det var det jeg visste, bare prat.” + +Sa Sexdyret. + +Hun satte seg og svarte med en kort tekst, ett ord og en sekvens med +tall. Ring og ‘\ *telefonnummeret’*. Nå var det opp til Sexdyret. + +For hvert minutt det gikk tenkte hun det var tid hun seiret. Sexdyret er +en kvinne. Hun synet og bordet fanget. Nummeret lå utenfor, de kunne +forlate Gaysir og vise seg for hverandre dersom Sexdyret vil. Men han +spør og graver. + +“Hva er dette?” + +“Mobiltelefonnummeret mitt. Jeg sa aldri jeg måtte ha ditt. Du kan ringe +meg?” + +Sa hun. + +Stille igjen. Lenge. Hun gledet seg over hvert minutt for det føltes som +hun vant. En kort stund var det et snev av usikkerhet i luften, hun +forestilte seg hvordan det ville være å ha sex med en mann. Husket hun +rett, at sex med det maskuline kjønn var en grei teknisk øvelse, ikke +fullstendig meningsløs hvis hun tok initiativet og kanaliserte kreftene +dit hun trengte for å få en fysisk reaksjon av seminytelse. Sexdyret var +den som nølte. + +“Jeg vinner. Jeg vinner. Takk og lov.” + +Sexdyret kommenterte tekstmeldinger på Gaysir og ringte ikke, hun tenkte +lettet seieren var innen rekkevidde. Tankene i usikkerhet forsvant, +samtidig gikk alarmen i stillheten. Impulsene tatt igjen av fornuft. +Bordet fanger i poker. Øyeblikket, sannhetens time var kilden til +spenning. Det mest kaotiske hadde skjedd, og søndagen engasjerte, +underholdning for halvåret kokte ned til her og nå. Med hud og hår +satset hun selvet. + +“Okay. Jeg skal dusje først og ringer.” + +Hun ville ikke innse nederlaget. Hun logget av Gaysir. Startet å vandre +uten mål og mening rundt i leiligheten. Deretter slo hun helt om og +støvsugde gulvet i stuen, soverommet, og tok en sveip med tørkemoppen på +badet. Hun dusjet. Leiligheten var strøken. + +Håp var alt som hang i luften. Sjansen var Sexdyret bløffet, han ville +ikke ringe. Hvis han ringte ville hun være klar. Profilen bodde på +Sagene. Sexdyret kunne være der på fem til femten minutter. Hun ville +respektere avtalen hvis mannen bak enavnet var ukjent. Redselen for at +Sexdyret var vaktmesteren, eller den digre feite familiefaren i +hjørneoppgangen surnet ventetiden. Hun kunne vinne. Hun pleide håpet, +selv om det kimet alarmer i bakhode. Telefonen ringte og det ville være +en manns stemme i andre enden. Hun ville fortelle hvor hun var og han +ville komme, stige inn i soverommet. + +Hun måtte ta føringen, artikulere hva han fikk lov til å gjøre, styre +unna penetrering. Hvis hun tok grep, gjorde det beste av en dårlig +situasjon kunne hun leve med veddemålet. Sexdyret ville ringe, være i +samme rom og ta instrukser. Hun lå på sengen, kjente duften av sjampo. +Håret fuktet putevaret, hånden fuktet klitoris. Hurtig spente hun +kroppen rundt hoftene, før hun slapp tak og følte muskelen mykne i ledig +hviletakt. Ville hun takle Sexdyret, i verste fall hvordan ville livet +bli hvis vaktmesteren ringte på døren. Hun måtte flytte. + +Kroppen sa fra, varslet at hun lekte i et sanksjonert spill, alt var +ikke forgjeves. + +Tanken fløt fritt, hulter til bulter, et skimmer med håp om at +veddemålet var aktivt. Åpent. Avtalen lå fast, ingen tanker om å flykte. +Hun løy ikke. Spent svermet hun om fortiden, forsøkte å huske hvordan +det var å ha sex med menn, glemme angsten for å treffe vaktmesteren. Hun +reiste seg og spankulerte rundt i sirkel på stuegulvet da telefonen +ringte. + +.. _section-25: + +26 +== + +Hun trykket på knappen med telefonrøret og legger mobiltelefonen opp mot +øret. + +Søndagen forløp rolig, hun puslet i leiligheten, spilte av et par +episoder av teveseriene lastet i løpet av uken. Pysjamasen hang løst på +kroppen når hun spiste lunsj og leste dagens avis. Før solen snudde +logget hun inn på Gaysir og stirret på hovedtavlen, studerte mønsteret i +grønne og oransje prikker, skrev innlegg ned trådens slutt til hun ikke +kunne si mer om emnet. + +Deretter fikserte øynene på besøksloggen der Sexdyret gjorde et gjensyn. +Han lurte alltid i bakgrunnen og studerte henne. Irritasjon fantes ikke, +mer et lakonisk smil, betraktninger og hoderist over en av de mest +overdrevne statuser på Gaysir. Sikrere hadde hun aldri vært på at +profilen Sexdyret var en kvinne som skjulte seg bak overdrevet +obskønitet, og honnørblunket var ment som én kompliment til stemmen. +Sexdyret holdt fasaden og hun synet, deretter høynet hun, det var et +personlig valg gjort på impuls—slik mange valg hun gjør. Hun var villig +til å betale prisen hvis hun tapte veddemål. Prisen var sex med en mann. +Femten år hadde gått siden hun sist lå med en mann. Den avskyelige +handlingen lå begravd i glemmeboken, vage minner valket nysgjerrig i grå +masse. Fram til telefonen ringte var håpet om å vinne der. Hun skulle i +sannhetens øyeblikk vite om antakelsen at Sexdyret tilhørte en +sofistikert plan for å skjule perversitet stemte. Profilen hadde blitt +utviklet av en intelligent kvinne med humor og altfor mye energi. + +Stemmen i røret var en ung mann, tjueni år gammel. Nølende svarte hun +knappest mulig. + +“Hei.” + +Han lyttet på stemmen og trakk på ordene. + +“Du er en stemme. Da tapte jeg veddemålet.” + +Sa hun. + +“Ja.” + +Skrekkslagen forsøkte hun å tenke raskt, unngå ta lederskap når avtalen +var krystallklar. Hun så etter klausulen bort fra avtalen. Slik begge +forsto opptrinnet ville dagen resultere i sex. + +“Jaaaa.” + +Sa hun. + +“Har du et sted å være.” + +“Ja.” + +Var svaret. Deretter brøt linjen. + +“Hallo. Hallo?” + +Samtalen ble brutt. Hun studerte mobiltelefonen og konstaterte at +batteriet var fullt og samtalen ble ikke avbrutt fra hennes side. Skjult +nummer viste mobiltelefonen på skjermen, hun tenkte han reserverte +nummeret og fikk det ikke til å stemme med kvalene Sexdyret viste +tidligere mot å si nummeret til egen mobiltelefon. Hun rakk å søke på +nettet. Nummeret ukjent, fastlinje, hun tenkte det måtte være en +telefonkiosk? + +Reservasjonene fra Sexdyret overbeviste om seier, i stedet var han +veldig diskré. Han ringte ikke fra egen telefon, men et annet nummer—et +myntapparat. *Fantes de fortsatt*? De ble brutt. + +Hun forsøkte å tenke. + +Raskt tok hun en runde i stuen for å roe nervene. Leiligheten var +strøken, klar for besøk. Nyvaskede gulver. Han, Sexdyret var mann og +ville ringe tilbake. Mobiltelefonen ringte der hun slapp den ned på +sengen. Hun gikk tilbake til soverommet for å svare. Satte seg på +madrassen der hun en halvtime tidligere gnukket seg selv til +vibrasjonene, bare for å bekrefte kroppen fungerte. Ingen funksjoner var +defekt. + +Stemmen hans var ukjent. Sexdyret var ikke vaktmesteren. Avtalen +gjelder. + +“Hei.” + +“Vi ble brutt. Det går bra nå.” + +“Ja.” + +Sa hun. + +“Har du et sted å være.” + +De sluttet der, og hun visste ikke hvordan de skulle gå videre. +Soverommet lå åpent, døren til gangen ville lede han inn, forbi speilene +på veggen og eksponere kroppen før han tar av seg klærne og stiger ned i +sengen. Hennes seng. + +“Har du et sted å være?” + +Sa hun tilbake. + +“Nei, i grunnen ikke.” + +Han ville til henne, og hun erkjente det virket enklest slik. Han ville +vite hvor hun bodde. Svarene var enkle, og likevel trakk det ut i knappe +og upresise formuleringer. + +“I samme nabolag som deg… Sagene.” + +Hun fulgte med. + +“Ja. Hva slags sted har du?” + +Sa han. + +Hun måtte invitere ham hjem, han sto praktisk talt på dørstokken. Et +sted nære ventet han på svaret. Han var i nabolaget og ville ringe på +dørklokken om ti minutter. Om en kort stund var hun tvunget å slippe han +inn og de ville ha sex. Hun kunne be ham om alt innenfor visse rammer og +mannen ville stille opp til alle typer teknisk sex, blottet for +følelser, forpliktelser. En dag, helg, en søndagsettermiddag var +tilstrekkelig og hun følte selvbilde rase i jakt på spenning. Nytelsens +farer. + +Hun visste ikke hvordan han så ut, luktet. Han smakte sikkert vondt. + +“Hvor er det?” + +Adressen lå på tungen. + +Samtalen ble brutt på nytt. Denne gang forsto hun straks hva som +skjedde, mobiltelefonen lå musestille på øret, hun satt stiv av redsel +og det var ingen sjanse for at linjen ble brutt derfra. Apparatet hang i +luften, bevegelsesfritt og med perfekt mottak. + +Tankene strømmet raskere, fornuften var i ferd med å seire. Hun reiste +seg og gikk inn i stuen til den bærbare datamaskinen der hun logget seg +på Gaysir. Hovedtavlen var nesten uendret. Hun søkte på Sexdyret og kom +først fram. Raskt skrev hun meldingen. + +“Dette var tydeligvis vanskelig. Jeg beklager. Det blir for rart, jeg +trekker meg fra dette. Spesielt fordi det er en tredje person å ta +hensyn til.” + +Sjansespill. + +Muligheten åpnet seg når han erkjente at det fantes ikke et sted for +dem. *Hva sa han*? + +“I grunnen ikke.” + +Kortkort svar med nødutgang klart som dagen, blodomløpet rakk fram til +hjernen og det sto tydelig at dette var veddemålet hun ikke kunne hedre. +Femten år med kvinner ville ikke ende i et slibrig sextreff med et dyr +fordi hun kjedet seg en søndag ettermiddag. + +“Hvorfor?” + +“Det ble mye rot og med en tredje person i ligningen vil jeg ikke.” + +Sa hun. + +Ville aldri ville. Slutningen var logisk, rett på sak, redningsplanken +var en gjetning på at Sexdyret bodde med en annen og måtte ut av huset +fordi han levde i samboerskap. Han aksepterte unnskyldningen, hun +gjettet riktig og slapp konfrontasjonen. + +“Er du sikker? Jeg har barbert meg nede for deg.” + +Hun husket søte, deilige Evald. Stjerne på operaen i Wien, russer fra +St. Petersburg. De delte bungalow ved stranden på den greske øya Lesbos. +Han dyttet henne inn i drosjen som tok dem dit, hun lot ham avtale pris +og ta imot nøklene i resepsjonen. Når de våknet og han ville ha sex +orket hun ikke tanken på den lille lyse penisen inni kroppen og hun +sugde ham for å slippe. Deretter stakk hun av på moped til Elassos der +butsjlesber lå i rekker på stranden, døddrukne fra gårsdagens pilsner. +Bare synet av dem slapp livsgleden tilbake. Minnene av Evald på Lesbos +snudde magesekken hundreogåttigrader, kvalme, ubestemmelig ubehag vokste +i rasjonaliseringens stygge skygger. Hun ville aldri mer suge pikk. +Tillot hun seg å huske ville mannfolkeim aldri ødelegge livsgleden. +Kjedsommelig fant ingen kur i handlinger, og kunne aldri skyve bort sur +vemmelse i synet av en perfekt, lys og ren penis. Hun slapp å suge +Sexdyret, alt for å slippe spre bena for ormen de har hengende mellom +beina. + +“En annen gang.” + +Sa Sexdyret. + +“Nei, aldri. Dette var en gang. Et stunt. Ikke personlig ment, men jeg +vil blokkere deg.” + +Hun kunne ikke sperre brukeren Sexdyret raskt nok, og følte han tok det +fint når hun sneik seg ut av hovedtavlen for kvelden. Hun var sikker, så +feil kunne hun ta. + +Hun kjedet seg og ukens fridager gikk alt som vanlig, venner fredag +kveld satte helgen i gang og korte turer lørdag formiddag for å spise +frokostlunsj ble sporadisk byttet ut med kinotur, eller en utstilling på +museum. + +Reddet fra syndefall trampet hun rundt i leiligheten flere timer for å +analysere hva skjedde? Hun kjedet seg. Forklaringen kunne ikke være +enklere. Tantens unnskyldninger for alle løgner og feilinvesteringer i +lotterispill holdt ikke vann i tilfelle Sexdyret. Tidsfordriv forklarte +ikke tilstrekkelig hvor nære katastrofen Gaysir tok henne, fornektelse, +fremmed for paralleller mellom spill og sex fantes det ingen rasjonell +forklaring. Sjansespillet. Hun tilhørte en familie gamblere. + +Andelen heterofile jegere på Gaysir, fornuftige folk på jakt etter +pikante opplevelser gjorde resten av populasjonen engstelig og folkesky. +Anonymisert med dulgte bilder, gjemt bak enavn egnet til å skjule satt +de skeive. Homofile redde for å bli synlige når trafikken på nettstedet +gjorde alle til skue framfor seriøse søkere av det tradisjonelle, den +store romantikken fra litteratur og film. Hun antok kjærligheten fantes +på hovedtavlen. Hun var optimist av natur. Debatter om hvem de var, +hvorfor, regler for konversasjoner på Gaysir dukket opp på forum og +forsvant. En gjenganger var de vanlige demarkasjonslinjer mellom de med +ønsker om å være i fred fra pågående grensebrytere og de som ikke brydde +seg over nærværet av heterofile. Liberale regler for å tillate alle, å +ønske alle velkommen kom i konflikt med etterspørsel om å stenge ute +større grupper. Forumsdebattene avslørte epidemier med uønsket seksuell +oppmerksomhet. Feilplasserte henvendelser skjedde i konflikt med +uttrykte preferanser, og flere ropte forferdet, krevde respekt. +Personlige standpunkt varierte fra de plaget av fenomenet, yngre jenter +og gutter, og eldre veteraner som hadde vært ute en vinternatt før. +Forumshorer lærte å neglisjere, eller delta selv, leke med mulighetene. +De levde, delte erfaringer og aksepterte liv i mange former og fasetter. +Flertallet av forumshorene var menn, skjermet ville hun tro for +umotiverte invitasjoner til sextreff fra det annet kjønn. Ungdommen +lekte med grensene bare for å bli plaget av tilnærminger fra eldre. +Lesbiske kvinner var yngel for gifte ektepar. Grensesprengning var en +del av tilværelsen alle måtte tåle, mente flere. Forum viste ingen nåde. +Bare si nei og ignorer dem, rådet forståsegpåere. + +Aldri mer ville denne debatten være tilgjengelig. Hun kunne ikke flagge +synet Gaysir var for dem, homofile og lesbiske, eksklusivitet for de få. +Hun måtte avstå fra å kreve et fristed og forlange respekt for legning. +Homofile, heterofile og de perverse var de tre legningene og ingen +skulle ekskluderes. Tredje gruppen var jevnt fordelt i de to første, og +eneste felles for de perverse var søket etter å sprenge grenser, lure +andre til noe som handlet mer om skam enn seksuell tilfredsstillelse. + +“Alle samtaler jeg har her inne har jeg med Dark Horse.” + +Sa hun til seg selv. + +Overalt stirret kvinnen rett på og krevde kald likegyldighet. Iver, håp +og drømmer var et overtramp mot grensen satt i stillhet, og det var noe +hun måtte respektere. Tilbake hang rester fra kollisjonen der fantasi og +realitet utviklet mistenksomhet lik en psykiatrisk diagnose. + +“Hva skjedde?” + +Sexdyret manglet finesse, det eneste sublime var overdrevet perversitet +hun innbilte seg måtte være feminin list—ikke Dark Horse, men trygt +likevel. Et veddemål hun ikke kunne tape. + +Hun tapte. + +Dårlig samvittighet for å ha trukket seg fra et veddemål. Nei, hun følte +dårlig samvittighet for å ha tatt feil, satset og tapt, gitt en +heterofil mann et håp om seksuell ekstase med en lesbisk. + +Når sjansespillet lønner seg vil de heterofile aldri slutte, forsvinne +fra kanalen for de skeive. Gaysir blir stedet for de frilynte, mennesker +med erfaring og ønske om å krysse grenser. Alle homofile og lesbiske har +på et tidspunkt tatt et skritt lenger enn de fleste, og derfor er det +naturlig at de i et svakt øyeblikk villig eksperimenterer. Hun tenkte +slik, den stive penisen til Evald roterte i hjernen, hun lurte på om +Sexdyret hadde en maken. Illusjoner brakte henne til kanten av stupet; +først vrangforestillingen Sexdyret var kvinne, deretter ønsket bak +finurligheten satt Dark Horse og gjorde djevelens verk. Løgnen hun i det +hele tatt var i stand til å lyve, love bort og snu ryggen til ordene, +som om bordet ikke fanget straks veddemålet lå der når Sexdyret ringte +for å innkassere løfte. Skulle hun kontrollere situasjonen de var drevet +inn i etter et ønske om å skli? En vilt fremmed mann står nybarbert med +penisen i hånden på soverommet, hun brer seg forlokkende på madrassen og +oppfordrer ham til å stupe hode ned mellom beina og han gjør som hun +kommanderer; hva mer var det? Gjensidig bytte av seksuelle tjenester, å +gi tilbake? Hun hadde ingenting å gi. Kunne hun snudd baken i været og +beordret anal penetrering? Situasjonen framsto uoversiktlig, uklar, +Sexdyret var sterkere, han kunne gjøre som han ville. Bare fordi du kan +betyr ikke at du gjør. Med Evald valgte hun minste motstands vei og +knadde pølsesnapsen, lekte med tungen og gulpet kroppen dypt. Slapp hun +unna? + +Undertrykket angst flommet fritt, hun gispet etter luft, takknemlig for +flaks og tilfeldigheter. En ubestemmelig glede reddet kroppen fra +lidelsen. + +Hun spilte scenene i hode, marerittet vokste, lattermilde minner om en +mann med lommene fylt av mynt avbrutt når den grådige telefonautomaten +svelget kronestykker i rekordfart, åttikroner i minuttet—lett. + +De ble avbrutt. Sexdyret kastet seg inn i kiosken på Advokat Dehlis +plass og vekslet en femtilapp i mynt, ringte, bare for og blir brutt +igjen når den siste tjuekroningen rant ned sluket på telefonautomaten. +Andre ufrivillige pause forårsaket av mangel på mynt i streben etter +full anonymitet. Sexdyret ville skjule seg bak telefonsystemets +anonymitet og mistet sjansen, hun reddet kroppen i et lykketreff og +ville alltid være takknemlig for tiden til å tenke som automatslukene +til Telenor ga. + +Det også. + +.. _section-26: + +27 +== + +Hun klikket seg inn i profilen til Insane for å se hvem ble koblet til +på vennelisten. Overrasket gjenkjente hun fjeset, en venninne til Else. +Hilde var pen, smilte, og til beklagelse sto en nonsjalant stil de tre +gangene de møtte hverandre i veien for vennskap. Hun kalte Hilde Heidi +når de møttes, gjentok stadig samme feil og det satte tonen. + +Hun slurvet på førsteinntrykk, og hentet inn godvilje senere i +overdrevet sjarme. Offensiven mot Hilde kom sent. Hun følte det gikk +greit. Felles dem imellom var seksuell legning og vennskapet til Else. +De møtte hverandre på So og nikket høflig. Slike sjansetreff var +sjeldne. Hun var samboer og vekke fra uteliv i årevis. Hilde var skilt +mor til en tiåring. Barnet hadde gått i barnehage med Nurket, Elses +datter som hun adopterte i hjerte og oversvømte med gaver på bursdager. +Nurket og Hildes datter var bestevenninner. Else fortalte om feriene de +tok sammen, to alenemødre på tur, og hun fikk høre godbiter fra +skilsmissen til Hilde når konflikten sto som verst. Ut-av-skapet +historier vekket nysgjerrighet. Hun sugde til seg pikante detaljer om +hvordan Hilde forelsket i en kvinne ba om skilsmisse fra far til barnet. +Lenge før de møttes visste hun altfor mye om samlivsbruddet og krisene +som fulgte. Elses gjorde et klumsete forsøk på å matche dem. Deit med +Hilde ble for tett. Hun fulgte aldri opp forslaget. Hun mente den +ubehjelpelige heterofile tilbøyelighet å matche single lesbiske var +søtt, og avslo like fullt alle forsøk. Gode intensjoner er ikke nok. Hun +sjekket damer best på egenhånd. Tilfelle Hilde tente ingen entusiasme, +og mangel på tenning var gjensidig. De var kanskje for like, hun visste +for mye om Elses venninne, visste nok til å styre unna. Hvem vet i slike +saker hvorfor en sti er uten frukter? + +Barna fylte ti år og gikk ikke lenger i barnehage. Hun likte rollen som +filletante for Nurket, lengtet ikke etter egne barn, eller stebarn. + +“Er jeg for egoistisk for barn?” + +Insane koblet Hilde til vennelisten, og nysgjerrigpetra våknet. De hadde +flørtet fritt på Gaysir, sendte meldinger og utforsket fortid, nåtid og +potensialet i en tenkt framtid. Intuitivt forsto hun Insane ikke flørtet +eksklusivt med henne, de holdt en direkte og åpen tone, ærlig på +gjensidig attraksjon—sjenerøse med komplimentene. Avstand nøye oppmålt; +der og ikke lenger. Hun utsatte coladeiten. De snakket om singellivet, +ekskjærester og håpet for framtiden. Hvis hun registrerte venner på +Gaysir ville Insane fått en invitasjon. De var fornøyd med å flørte +hemningsløs, og hun gledet seg til neste gang kvinnen fra Sandnes skulle +til Oslo. Det fantes et løfte om å vekke liv i avtalen om et coladeit. +De sendte meldinger ustanselig. Hun reiste bort, vekk fra byen, deiten +måtte vente til hun kom hjem. Den helgen traff Insane Hilde i Oslo. + +“Kjenner du Hilde?” + +Sa hun. + +Insane stusset, ventet minutter før hun fikk et svar. De hadde deitet, +en kort halvtime. Hilde og Insane var sammen søndag formiddag i Oslo, +bare timer før hun kom hjem. Søte-Hilde innrømmet flørtete lesbe fra +Sandnes, og stikk i sjalusi truet å ødelegge den gode stemningen. Hun +forsto de var forelsket lenge før forholdet overhode ble erkjent. De +pratet om felles bekjente på den lange vennelisten, fjes hun husket fra +tiden hun var ny i det lesbiske hovedstadmiljøet. Hun hang ved +biljardbordet på lesbeklubben Potta. Hilde tilhørte ikke kjernen. +Alenemor bosatt på Grüerløkka, kjente Else—bestevenninne i +omgangskretsen som visste mest om det meste. Hun vanket på Potta mens +Hilde var i skapet, gift i et heterofilt ekteskap med mann og fødte et +barn med ham før det ikke lenger gikk å fornekte: Hilde elsket kvinner. + +“Hun er en bekjent, god venninne med en av mine beste venninner.” + +Sa hun. + +Insane kom fra sjokket. Sammenfallet moret mer enn bekymret. Hun +erkjente Hilde var en fremmed, en aktør i nærmiljøet. En hun ville vise +respekt. + +“Du burde konsentrere deg om søte, omgjengelige Hilde.” + +Sa hun. Og angret. + +“Mener du det. Hva med coladeiten vår?” + +Insane var skuffet, eller høflig. Litt begge deler. + +“Tilfeldigheter hadde det slik at jeg ikke var hjemme når du var i byen. +*C’est la vie.*\ ” + +Tøff i tonen dyttet hun siste månedens flørt og tidsfordriv på +hovedtavlen i armene til Hilde. Hun trengte ikke dytte hardt. +Singellivet var åpenhet. De flørtet trygt, fritt og utvekslet ærlige +ordspill. Begge visste veien de vandret ledet til sex. Var hun bygget +for enkeltnatten? Søkte hun tilfeldig sex ville kvinnen i Sandnes være +perfekt. Motivert. Pen, intelligent og morsom, fra distrikten—en +avstandsflørt. Forhold over telefonlinjer visste hun ville svikte, knake +straks entusiasme ble tynt fra hvert ord sagt. Fem timer med bøker og +dagens aviser mistet sjarmen når samværet føltes forutsigbart, hvilket +alltid er tilfelle når kilometeravstand og tid får prege mennesket. +Rasjonelle voksne tror de vil det annerledes, de går i forhold avstumpet +fra drømmen om tosomhet. Enkelte tror det er lett å finne punktet der de +klarer å snu, flytte, endevende livet for den ene sanne kjærligheten. De +var to voksne, tre hvis hun tok hensyn til Hilde, og det måtte hun jo. +Hun ville aldri flytte til Sørlandet, Insane kjente Oslo, visste hva +byen innebar på godt og ondt. Byen var en stor godteripose, et besøk med +fråtsing i kropp og hodeløse forelsker til det gikk over. + +“Du vet hva sex er?” + +Spurte hun. + +Insane visste ikke svaret, ikke hennes versjon, hørt og fordøyd fra en +film langt tilbake. Hun fortalte sex var intimitet utledet fra samtale. + +“Først prater du om det, deretter gjør du det.” + +Såre enkelt. + +“Du mener Hilde er søt og omgjengelig.” + +Hun kunne ikke nekte for at Hilde var pen, enkelte ville si flottere enn +henne, og viktigere, Hilde var noen år yngre. Insane ville knapt kjenne +aldersgapet. + +“Jaaa.” + +Sa hun, og fortsatte å dytte. + +Hun nevnte aldri barnet. Bestevenninnen til Nurket, barnet hun var +filletante til. Ville ikke ødelegge med skår i gleden. Hun lot løfte om +forelskelse like rundt hjørnet boltre seg i fred. Det var sikkert. Etter +Insane ble forelsket i en alenemor stoppet effektivt all flørt dem +imellom. Vesenet hun skrev til ropte etter endorfiner, opplevelser, håp +om en framtid. De var like sånn. Svært kompatible. Synd. Hun tenkte +mange tanker og lot kvinnen gå videre til beste for dem begge. Smerten +etter Dark Horse lå latent og blokkerte. + +“Jeg ville elske en coladeit når jeg er klar. Ikke nå. Jeg er hengt opp +i en annen her på Gaysir. Dessuten, jeg utvider aldri søket ut av Oslo.” + +Sa hun. + +Tankene ville ikke slippe tak i Dark Horse, og det ville være egoistisk +å stjele en kortvarig opplevelse fra noe sannferdig og ekte. Siste +setning sa hun mest på fleip. Minnene om kriterier og regler, deres +disiplinerende effekt var nettopp hva de trengte. Insane lot sparkingen +skje, viste ingen tegn til overraskelse. Samtalene var om dem. Smilene +lå bredt. Hun visste Insane skulle besøke Oslo, og da ville hun komme +bakerst i køen. + +“Vi kan ta coladeiten senere. Må bare komme i buksene på søte, +omgjengelige Hilde først.” + +Nå ertet Insane. + +Hun kunne gjøre en forskjell, kjempe, men følelsene lå kaotisk og +skvulpet på overflaten og hun ville ikke snu alt på hode når kriteriene +var feil. Tilværelsen truet selvet, eksistensen hun kjente var trygg og +varm. Hun måtte avklare ting med Dark Horse, lukke galskapen, snakke med +kvinnekroppen bak enavnet og unnskylde et turbulent følelsesliv søkte en +katalysator uskyldig fanget på hovedtavlen. Hun tenkte på samboeren. +Usikker følte hun på normalitet og lurte om det var noe som helst sant i +livene deres. Var hun noensinne normal? De håndgripelige tegn på fornuft +og rasjonalitet kastet hun opp i luften på det minste løfte om +forelskelse og straks hun sniffet sex. De lo sammen. Nå også om Hilde. +Venninnen de begge kjente, fremmed for dem begge, en person de visste +ingenting om. + +Når de avsluttet for kvelden ante hun ting hadde endret seg. Neste dag +var begge innlogget, hun stirret på den grønne prikken inntil enavnet og +blikket sklei til den tomme meldingspostkassen. De var der alle sammen, +og enda et enavn haket av henne på mottakslisten. + +Rachel stoppet og lente seg forsiktig fram, snakket i lav rolig tone og +krevde med blikk og kropp full oppmerksomhet. Hun visste bedre enn å +ignorere venninnen. Første dag tilbake på jobb var det mange epost å +lese, enkelte meldinger måtte besvares og andre lå i dager. Flere +meldinger var orienteringer fra kolleger og fikk fint å arkivere. Hun +satt i ro og mak, kontorlandskapet var halvfullt og Rachel talte lavt +når normal stemmeleie fungerte. De få rundt i kontorlandskapet ble mer +forstyrret av visking. + +“Kan jeg spørre deg om noe privat?” + +Sa Rachel. + +Hun tenkte en stund hvilket dumt spørsmål, egnet kun til å fylle tid og +varsle om neste ledd i setningen, en invitasjon til blindedeit. Rachel +møtte vennene til Benjamin, flere av dem bekjente fra studiedagene knapt +minner i Outlook. Hun hadde presentert dem for Benjamin, og de snakket +over middag, delte bekymringsmeldinger og ga venninnen en idé. Rachel +skrøt på seg kjennskap til en singel mellomleder i Legemiddelsentralen +viss sladder i synagogen mente var lesbisk. Den klassiske historien der +venner kobler de eneste lesbiske de kjente smøg fram. Rachel sto ved +pulten såre fornøyd, tenkte forslaget var mer revolusjonerende enn hva +var tilfelle. + +“Dette er en utmerket idé. Alle synes det.” + +Sa Rachel og tenkte på Benjamin. + +Hun følte seg beæret. Alle i venneflokken var enig om at de to lesbiske +i kretsen var sporty damer og verdt å matche. Vennene ropte i kor. + +“Ja.” + +Var alt hun måtte si før Rachel forklarte hvorfor en deit var velkommen. + +Hun forsto ikke hvilken interesse og energi Rachel la i planene, +erkjente imidlertid venninnen meget mulig satt med riktig medisin på +tresket i livet. + +“Ja, jeg vil gå på deits igjen.” + +Sa hun. + +Klarere kunne hun ikke melde en interesse. Venninnene smilte fornøyd, +klappet henne på skulderen og lovte å komme tilbake. Rachel løp videre +og ga ingen nærmere forklaring. Hun merket nysgjerrig rykninger i +kroppen. To invitasjoner på deit i løpet av en uke, og ikke et konkret +tidspunkt, avtale, løfte om noe deit faktisk vil finne sted. Hun håpet +på to deits, coladeit med Insane og den mystiske sjefslesben Rachel +trakk fra hatten. Hennes oppdrag i det hele synes å være kjølig +distanse, spille for galleriet. Nonsjalante betraktninger av +invitasjonene falt inn i oppgaven, hun var positivt imøtekommende, men +også, fullt i stand til å avvise hva som helst venninnene kom rekende +med. + +Oppdraget føltes vanskelig. Hun forsto en ting etter måneder i +skjebnekamp på Gaysir, nemlig at tilværelsen som singel taklet hun +dårligere enn de fleste. En iboende redsel for å dø alene, aldri å bli +elsket og elske tilbake lammet hjerneflimmeret, tok fra den siste rest +av selvrespekt og beskyttelseslaget med fantasi rundt selvet gikk i +høyspenn. + +“Jeg går gjerne på blindedeit.” + +Sa hun. + +Først da Rachel gikk lurte hun på hvem og hvor, detaljer i planene; hun +ville vite hvordan deiten skulle avtales? Hun trengte et punkt å +fokusere energi mot. Slå fra seg alle håp om å treffe Dark Horse sto +øverst på listen over ting hun måtte gjøre. Hvordan slå opp med noen du +aldri har truffet, et menneske som blokkerte henne på Gaysir? +Hovedtavlen lå foran henne hver dag. Blikket sklei mot magneten på +brettet. Premien hang høyere enn å vinne millioner i lotto. På denne +tiden fikk hun tre rette i lotto. Gevinsten lå innenfor hva var mulig, +og hun brukte femtilappen til å satse på nye rekker. Dark Horse endret +statusmeldinger og det føltes på samme måte som minsteloddet i Flax, en +midlertidig beskjed, signalet for å satse en siste gang. Alle visste +godt oddsene, milliongevinster kommer aldri, og likevel vant noen de +store lottopremiene hver uke. + +Hun ønsket deits, sa ja til invitasjoner fra kolleger, venner, familie +og hvem som helst som inviterte. Valgte hun livet ville det krones med +seier. Svaret var derfor ja—alltid ja. + +Sent den første kvelden var stillheten øredøvende. Insane sendte ingen +meldinger, Hilde dukket sjelden opp på hovedtavlen, aldri mer enn to +ganger om dagen, og likevel holdt enavnet fra Sørlandet og hånte med +grønne og oransje prikker. Hun fikk aldri meldinger. I sedvanlig stil +søkte hun på Dark Horse, Player, Snushøna, Britt75 og en sjelden gang +Fab hadde en inaktiv profil. Jevnlig dukket de opp, bare for å forsvinne +etter minutter. Postboksen forble tom, hun håpet på Insane, ville gi hva +som helst for å ta opp tonen. Det hadde vært den beste underholdning. +Hun delte gjerne med Hilde, i alle fall på Gaysir. + +“Jeg kjeder meg. Kan vi ikke snakke sammen lenger når du satser på +Hilde, så trist, du som er det eneste morsomme her inne.” + +Sa hun. + +Stillheten skar sjelen, følelsen av savn etter at hun sendte Insane i +armene til Hilde. Hun ville ikke gjort ting annerledes. Kaoset gjorde +det umulig å innby til mer enn flørt på hovedtavlen med de åpenbare +begrensningene en skjerm og avstumpede meldinger mellom anonyme enavn +lovte. Hun erkjente meldinger fra Sandnes var det eneste hun gledet seg +over. Pulsen gikk i hvilemodus hver gang hun søkte på Dark Horse og +skuet profilbilde, og lyste en grønn prikk inntil gikk pulsen raskere. +Deretter følte hun ingenting. Hun rettet fokus en annen retning og følte +ordene lege sår for hvert smil de delte. + +Svaret kom i dagboken, og i likhet med Dark Horse fikk hun et stykke +musikk å analysere, sangtekst hun ville lytte til om og om igjen for å +være trygg på at budskapet ble forstått. YouTube chillout i en Stella +Polaris Remikset med stemmeprakten til Tina Dico vekket skarp melankoli. + + *Lying back to back at 10 to 1 + You’re awake, like me + Trying to conceive that done is done + You made a mistake, I see + But I’m a little too tired, baby + It’s a little too late + To bring it up + In the weary dark of night + Between black and white + Is a thousand shades of gray + I’m not giving up but I need a little light + Oh – save it for the break of day* + +Lett beat med tynn stemme akkommodert av en blondine i sorthvitbilde +spilte et halvt dusin ganger før hun logget ut og gikk til Grünerløkka +for å treffe Else. Venninnen leste utvalgte aviser på kafé Edvards, og +drakk en kaffelatte på vindusplass mot Thorvald Meyersgate. Nurket satt +ved siden av moren og dinglet med bena på den høye stolen. Hvis det +passet slik tok hun gjerne turen og snakket med dem på +lørdagsformiddager. Tiåringen var løkkas mest utelivstrente. Høsten beit +og skjerfet i halsen lå tynt på for å skjerme for iskald vind på +bryståpningen i jakkeslaget. Gadd hun å lukke jakken ville det hjulpet +sånn passe. Klærne i det ene laget vitnet om at hun ennå ikke tok den +framskredne vinteren alvorlig. Klokkeslaget i døren overdøvet barnets +glade tilrop når Nurket løp henne i møte på Edvards. + +Hun kom sent. + +Barnet var ferdig med å spise, drakk te og tegnet. Moren leste de siste +sidene i Dagens Næringsliv og gledet seg til Magasinet. Artikler i +Morgenbladet analyserte psykiatrisk helsevesen i Norge og +næringslivavisen var ikke dårligere. Kakao med krem rakk hun å bestille +før barnet var i gang med et skytespill på lesebrettet hun kjøpte straks +det ble lanserte et alternativ til ipad-tyranniet. Siden sist øvde hun +annenhver dag. Nurket lå bak på poengjakten og ble rastløs. Barnet ville +hjem. Hvis det ikke var for at hun kom ville Else avsluttet avisen og +tatt Nurket tjue meter lenger opp i gaten der de bodde i en liten +leilighet. Moren gjorde i stedet en avtale med barnet, som løp av sted +alene. + +“Jeg har gjort noe dumt. Kanskje. Nei. Men jeg angrer.” + +Sa hun. + +Else lyttet. + +Hun fortalte om Insane og flørten de siste ukene, toneleie, gleden og +smerten etter å finne en kontakt for deretter å miste alt. Hun sendte +enavnet fra Sørlandet i retning en annen. Hilde, Elses venninne. + +“Har du snakket med Hilde?” + +“Nei, ikke på en stund.” + +Sa Else. + +Hun var først, og fortalte Else hvordan sjansen glapp. Snart ville Hilde +ha ny kjærester. Flørten var for sterk til å stoppe, eskalert av en +ubetenksom kommentar ville den løpe til full forløsning. Else forsto +situasjonen, visste Hilde var singel og vanskelig å motstå. Forsøkene å +matche Hilde med henne lå i bakhode. Hun ble minnet om den andres +eksistens i en vennlig gest hver gang de begge ble single. Måneder +senere og det var nesten glemt. Psykologen sa noe hun valgte å ignorere. + +“Hilde er søt.” + +Sa Else. + +“Jeg lot Insane slippe unna.” + +De lo når hun fortalte hvordan Insane vitset med å kreve coladeiten +lovet. Straks hun rakk å komme i buksene på Hilde kunne de ta opp +tråden, fleipet sørlendingen. Hun planla ikke å fortelle den siste +kommentaren, morsom, skeiv humor i full åpenhet. + +“Insane mente ingenting med det. Kun humor. Vi har en flott tone.” + +Sa hun. + +“Der gjorde du tabben. I stedet for å si hun burde konsentrere seg om +Hilde, kunne hun komme i buksene dine først, for deretter og deite +Hilde.” + +Sa Else, leken. + +God latter løsnet samtalene om det samme—alltid var det om henne og en +håpløs jakt på kjærlighet, eller Elses faglige ambisjoner og +frustrasjoner. Hvilken venninne ville få størst lojalitet; tanken slo +dem? Else kjente begge. Insane flørtet med to av venninnene, og Else +visste alt, kjente galskapen som ridde, fasetter i Hildes skilsmisse, +gjensynet med hovedtavlen, Dark Horse og slitasjen illusjonen hadde på +forholdet til Player. Kompromissløs angrep hun livets målsetning, +kjærligheten. Aldri ga hun opp det viktigste, det opphøyde ideal for +framtiden. Pensjonistliv sammen. Tosomhet. Insane var usannsynlig i +rollen, først og fremst fordi forholdet kom uventet på dem begge og +skremte. Potensiale for å grave mer og lære Sørlandskvinnen å kjenne +ville aldri fungere. Deres flørt fungerte som pauseinnslag i beste fall, +hun skjøv i et ærlig øyeblikk flørten videre og reddet dem. Hun hjalp +til å velge riktig. + +Deretter angret hun. Else mente beslutningen fikk være som den ble. Hvis +hun svermet for Dark Horse kunne hun like godt la andre prelle og dytte +dem i en annen retning. Ingen protesterte; ikke Else, ikke Insane. + +To dager uten morsomme meldinger, og hun var sjalu på Hilde. Player. +Alle. + +Tilpass for henne. + +Else stilte seg nøytral mellom henne og Hilde, og frigjorde skruplene. +Hun dro hjem og sendte en melding. Tina Dicos stemme til remiksrytmene i +sangen *Break of Day* surret i bakhode. + +“Slår du opp? “ + +Hun sa det med et smil, ikonene sto i kø og demonstrerte anger for +valget de gjorde. Insane beit på kroken og svarte, de var på talefot. +Flere runder piplet til overflaten fra nød, et dyrisk ønske om og +utforske hverandre. Hun nekter å slippe tak. + +Mye snakk om kvinner, hun fikk ustanselig små spørsmål om Hilde, og hun +terpet på fragmenter i bruddet med Player. De siste ukene søkte hun +mindre på ekskjæresten og de fiktive fantasiene om Dark Horse vokste i +betydning. Virkeligheten skjøv hun bort, fantasien holdt hun fast mer +innbitt enn noensinne. Enten det var kulturbegivenheter, allmennquiz +eller konsert var So stedet hun avsluttet kveldene. Lørdag gikk hun i +flokk med en sammensatt gjeng venninner. Omgangsvennene til panneluggen +var der, og senere kom Player i egen person. Situasjonen føltes klam for +flere. Player kom bort og de ga hverandre en klem til ære for vennene i +sirkel rundt. Skuespill for voksne. Panneluggen luktet godt, lyste opp i +lokalet, nyforelsket. Hun skimtet dem bak i det trange lokalet, måtte +bruke all energi på egen vennegruppe. Lenger inn sto blondinen som +deitet Player før henne, før Ingebjørg. Paradokset å stå midt i den +trange halsen, inneklemt mellom forrige og nåværende kjæreste unnslapp +ikke. Hun var relegert nedover gulvet til gruppen ekskjærester—søte +damer, for så vidt, og alle visste livet rullet brutalt videre. + +Helgetur til Oslo kom opp i samtale med sørlendingen. Insane hadde +avtalt deit med Hilde og de unngikk tema, utforsket ikke om det fantes +tid for dem. Hemmelig ønsket hun det skulle gå dårlig, kjemien de følte +den første halvtimen og pleide i tekstmeldinger ville koke bort i intet +på null tid. Det var bare hun som sutret. Hun gjorde mye av det den +seneste tiden. + +“Heldigvis var jeg kledd til fest på So lørdag.” + +Sa hun. + +Hvordan forklare bedre frustrasjonen ved å henge igjen ved bardisken på +So og se framtiden forvitre i andres lykke uten å vite hva og hvem ville +redde situasjonen. Det fantes en kur, et menneske for kjærlighet. Hun +var håpløs romantiker. Selvforsvaret fungerte, kledd i skjørt og sort +skjorte, og en sjelden gang sminket hun seg med dekkmaske, strek og +leppestift for kontraster i det solbrune fjeset. Hun trakk blikk, +selvtillit, styrke på tvers i motgang. Player smilte medlidenhet, hun +rettet ryggen og gikk tilbake til bordet trygg på øyene som fulgte hvert +skritt. + +Sent hjem, inn i natten, fredag ble til lørdag. Hjemme spanet hun på +hovedtavlen for å slippe tankene fra kveldens prøvelser. Enavnet fra +Sørlandet var ute, og hun visste deiten med Hilde sprengte tidsrammer og +hemmelige forhåpninger. Insane var dømt til å klaffe hos Hilde. Hun +ville høre fra enavnet etter helgen, straks reisen hjemover gikk i boks. +Gaysir tok over søndagen, når begge lente seg tilbake i sofaen å gjorde +opp status. Kvinnen måtte legge bak seg timer på bussen sørover utstyrt +med to motemagasiner og snack til å døyve sulten før de igjen fant et +rom alene. + +De slo opp, vennskap lå trygt og fortrolig i tonen. Nettvenner i +singelliv, jakten fortsatte og Insane lå foran i løpet, hodestup +forelsket i Hilde. Deit og sex, forelskelse fra start, og de lovet +hverandre troskap over en god middag. To mennesker forelsket. + +Fredag sto hun i på So og spanet, spilte tøff og ignorerte Player. De to +elskede lå i sengen og lo av tanken på at de gikk raskt fram. De var i +en kjærlighetssone. Paret skilte lag neste morgen for å møte senere på +kino med datteren til Hilde. Akutt sykdom avgjorde da barnet fikk feber, +og Hilde avlyste, sendte Insane ned en spiral med alvorstunge tanker +egnet til å ødelegge det beste humør. Oppsamlet inntrykk fra helgen +leste hun samme kveld, vemod, tristesse mellom linjene og hodestup +forelskelse. Hun kunne ingenting beklage. De var et par og Hilde lovte +bedring. Neste helg besøkte Elses venninne Sørlandet. + +Hun spilte *Cupido* og hadde tapt. + +.. _section-27: + +28 +== + +Uteliv sneik seg inn lik vannet som renner fra springen når du vrir +håndtaket. Først piplet noen dråper, deretter kommer hele fossekraften +straks beslutningen var tatt. Hun satt hjemme og ventet på et push, et +skurr i hypotenusen som indikerte hun var klar for å romstere i +kjønnslivet. Straks hun satset ville galskapen ta slutt, hun ville føle +den varme luften, pust, smaker der landskapet umulig lot seg planlegge, +knapt lot seg kartlegge. Smaken av overraskelse var lærdom, tanker, liv +og glede. Hun møtte verden optimistisk anlagt. + +Uteliv og kjønnsliv hørte sammen i singlelivet. Søk på hovedtavlen ble +monotont. Gaysir var luktfri. Energi samlet opp viljen til å gå ut, +mikse blant folk og gjøre en innsats, hengi seg til dunkelyder i full +fart mot ekstase. Lengselen etter svette trakk kroppen mot døra. +Virkelighetens Gaysir tilhørte barer og dansegulv. De grønne prikkene +var gjestene i baren, køen i garderoben, på vei ut fra do og samling +foran speilet med en leppestift var de oransje prikkene. Klorstank fra +en toalettrenne gjør alt virkelig. + +Offisielt var suksessmålet å skåre. Alltid. Ta en kvinne, smak og lukt, +helhjertet åpne for muligheter til mer. Hun søkte i lengsel, mente det +var like viktig å være, flagge tilstedeværelse og kjenne modning i +sjelen. Annonserte sjel fri og frank—her og nå. Hun mobiliserte. Vennene +måtte feste i hopetall, en dag i uken, pliktfølelse og klare instrukser +skulle sikre oppslutning. Flokken hang i baren, de spanet på damer. + +Ambisjonene var langt mer ambisiøs enn da hun inviterte tre på Gaysir +til deit. Cola og et bord i trekk holdt ikke. Kontakt via nettet var nok +for deits og bevis var berøring gjør mulig. Uteliv var fylt med kontakt, +dult og skubb. Blant folk satset hun til siste minutt, alt eller +ingenting, investerte for sansene. Vennene krevde substans, de gikk i +samlet flokk, støttespillere til hverandre hang de i baren og heiet fram +smilene. Åpne lepper førte til nikk. Skuldrene sveivet borti kropper på +vei til toalettet, kollisjonskraften i de seksuelle undertonene vibrerte +og skapte resonans fra stram maske til rykk i mellomgulvet. +Fem-på-tre-deiten ventet i baren, dro med hjem og slapp svettekjertlene +fri. + +Hun visste suksess krevde mye. Hun var aldri en måljeger, noen som +puttet ballen i nettet hver gang og gjorde det med presisjon. Passerte +hun keeperen ville uten unntak målet for sjekkingen ta initiativet; +smile til henne og si hei. Hun gikk raskt til verk når tryggheten satt +seg og det som gjensto var en avtale om hvor natten sluttet. Regelen +tilsa det var sent før hun visste sikkert hvor ting bar. Hun ventet. +Utfordringen hver gang var å drikke nok til å holde stand, sitte +oppreist og lydhør svare på henvendelser. + +Sårene lå åpne, men hun hadde visdom nok til å forstå tiden ville skyve +minnene bort. Hjemme fra byen midt på natten logget hun en gang på +Gaysir for å få med et blunk fra Hundjevel. Profilbilde avslørte en +vakker blond kvinne, yngre på vennelisten til Insane. Hun var smått +beæret. + +“Hva søker du her?” + +Forespørsel var enkelt nok. Klokken var snart halvtre og hun var i ferd +med å forlate denne verden, forlate bits og sittekrampe for drømmene—de +faktisk fysiske manifestasjoner av hennes fantasi og evne til +innlevelse. Hun tenkte ikke mye over svaret som var enkelt: + +“Jeg skal få meg litt søvn.” + +Sa hun. + +“Er du i nærheten av Frogner? Kanskje du vil gjøre noe annet enn å +sove?” + +Besluttsom dame dukket opp fra intet. Hun satt et par minutter og skuet +på formuleringen, spekulerte om det var en invitasjon, tenkte det var en +feiltakelse. Nærgående. Hun stirret på bildet, leste den tilforlatelige +profilen. Hun var trøtt, ikke så lite oppgitt og skulle logge av for +natten. Hovedtavlen framsto mer som en lekeplass der det var lettere å +få sextreff enn gode gammeldagse deits, og Hundjevel bekreftet alle +fordommer. Hun var ingen forfører, snarere en sirene som lokket til lek, +fritt vilt, ute på vift sto hun i baren og gamene kom. Panneluggen sklei +over til å bli et minne hun ikke lenger søkte. Hun spanet på So, og ble +spanet på nettet. Hun sto i baren og hver gang registrerte hun, og lurte +på om ekskjæresten ville vise seg den kvelden. Rakrygget var hun ikke +redd. Tilværelsen i singellivet lovte mye, og hun trivdes for første +gang på lenge i rollen. So-kjelleren tok hun over med den største +selvfølge. + +Dunkelydene på dansegulvet overdøvet alt bortsett fra smilene. Hun var +lav, håret langt og lyst, og smilet fylte ansiktet. Hun smilte tilbake. +Smilene gikk alle veier. Humøret dunket, i takt med musikken, i hurtig +og oppstemt tempo. Slik gikk det til når hun lot seg sjekke på So. + +Venninnene satt i baren, de kom tre i flokk og kjøpte øl, lo og gapte. +Gjentok gamle historier som fikk dem til å le, minner knyttet et eget +vev og dekket over sårbarheten i situasjonen. De nøyde seg med to +barstoler og vekslet på å sitte og bane vei gjennom lokalet på vei til +doen. Hvis So var tettpakket observerte den sist på toalettet stemningen +ved dansepålen innerst i lokalet, og til de andre på veien tilbake. +Trioen satt bak lengst mulig. Hun likte ytterste post, stående mellom de +to. I bevegelse følte hun seg friere, og smilene var enklere å fordele +til alle som strøyk forbi. Av de tre var hun minst sjenert, tryggest, +godt vant med keitete tilnærminger og fornøyd med hvordan ting endte. +Hun var heldig stilt, ofte suksessfylt når det knep til og hun følte +klart det var i ferd med å skje noe. Ønsket hun deits, smake beruselse +og nippe borti følelsen å være forelsket skapte turer i byens uteliv +alltid en åpning. Spørsmålet var om hun ville ta sjansene, hvorvidt hun +følte seg tøff nok til enda en runde skuffelse. Hvor var potensialet, +enten til en kvikk retrett, eller lange netter i eufori, byggesteinen +for framtid. Optimisme. Glede. Attraksjon—alltid, smaken for kropp var +en del av det hele. + +Hun la altfor mye lykke i tosomhet. Krevde for mye fra livet, +kompromissløs til et punkt, og pragmatisk når det passet. Kvelder som +denne eksponerte spriket. Hun smilte seg gjennom natten, takknemlig for +alt. + +Friskmeldt, endelig! + +Tiden det tok å komme over panneluggen overrasket. Noen måneder etter at +det lyse smilet slakket, mange uker etter de satt på plenen i +Frognerparken og nuppet i gresset, resonnerte fritt rundt samlivskrisen. + +“Jeg vil ikke slutte her.” + +Egentlig sa de ingenting nytt; de fant enighet om tingenes tilstand, og +var uenige i konklusjonen. Hun ville samtale om problemene, men tankene +hopet seg opp og det var umulig å slippe Player inn i hemmelige rom. Hun +skrev, sendte epost, tekstmeldte og forklarte alt hun følte. Hun brukte +postkassen på Gaysir framfor de på jobb. Player leste bønnen fire dager +etter den ble sendt og ristet oppgitt på hode. Deretter gikk +ekskjæresten på byen og plukket en drømmekvinne, et smil mindre +komplisert, lettvint tilgjengelig kollega fra fotballbanen. Panneluggen +forelsket seg. + +Smerten stilnet. Hun tok aldri kontakt, lot avstanden vokse og blikket +hang på hovedtavlen der alle bortsett fra panneluggen viste seg hyppig. +Slik voksne gjør. Fab søkte hun forgjeves, men fant bare Dark Horse, +Insane, Fullklaff og Sexdyret lyse i grønt. Enavn der hun henholdsvis +var blokkert, forvist, avvist og sperret ute. Britt75 puslet i +bakgrunnen, og hun studerte enavnet hun mistenkte var Dark Horse, og +Snushøna hun mente å vite var Dark Horse. Viten hun aldri slapp løs, for +alt føltes utrygt. Spesielt etter søndagsettermiddagen der tilliten til +intuisjonene hun trengte for å overleve kjedsommelighet knakk. Hun og +Snushøna sendte tekstmeldinger til hverandre. Stiv dialog, kontrollert, +slik samtaler mellom vilt fremmede må være. Hun fikk et navn, og +Snushøna korrigerte både hvilken by hun bodde og alder. De kom ikke +lenger fra samme sted, eller fylke—Snushøna og Dark Horse het +forskjellige ting. Mistankene svekket, mer fordi Sexdyret ringte og +snakket med en dyp maskulin stemme, delvis fordi hun må tro folk. Hun +valgte tillit. Linjen til Snushøna var åpen. Hun bestemte seg for å +behandle enavnet som om det var en forlengelse av besettelsen hun kalte +Dogtooth. Høflig og bestemt. De paranoide vrangforestillingene tok henne +til et punkt, til slutt trengte hun fornuft. + +“Du er innbitt fornuftig.” + +Sa Else. + +De fablet om smerten ved å være alene, utrygg, og styrken du finner når +det er nødvendig. Begge skjønt enig om at problemene ville hun vært +foruten hvis ikke for faktum hun var sterkt tynget av det romantiske +ideal. Forbannelsen hvilte på kulturen, klamt klistret på membran av +film og teve gjennom et langt liv. + +Hun burde visst bedre, ristet på hode over siste påfunn og klaget til +Else. Sexdyret fjernet mye angst, Insane satte tilstedeværelse på Gaysir +i perspektiv når hun valgte å steppe til side for Hilde. Tid for farvel, +konfronter smerten og lukke dører!? + +Fraværet av kamp for å vinne Insane, den morsomste og mest flørtende +profilen hun traff på Gaysir, gjorde kontakt med Dark Horse mindre +skummelt. Hun søkte på de gule sider og fant telefonnummeret, deretter +skrev hun en kort tekstmelding og ba om en samtale. Kort, +forretningsmessig. Suksessmålet var et svar, hun ville vite hva som +gjensto. Fantasier om et møte lå gruset, stemmen ville hjelpe, være nok +til at hun kunne vite hvorvidt alt var galskap. + +“Får jeg ringe deg.” + +Ivrig glemte hun å signere, forklare, og tenkte med seg selv at det var +et feilgrep for mobiltelefonen sto registrert på arbeidsgiveren og hun +lå gjemt bak et firmanavn. + +“Hvem er du?” + +Fullstendig unødvendig, hun visste arbeidsgiveren avslørte og hun var +identifisert. Dark Horse sikret seg, tok ingen sjanser og hun svarte med +både navn og enavn og ga en forklaring. + +“Glemte å signere og du har blokkert meg.” + +Sa hun. + +Stillhet. + +Bryte forbannelsen, å bringe tvangstankene inn i det virkelige rom, bort +fra Gaysir var den siste desperate handling på grense til et overgrep. +Alle samtaler på Gaysir det siste året var med Dark Horse, lange tråder +fri fantasi som skapte problemer i forholdet til Player. Debattene tok +henne fra himmelsk lykke til dyp frustrasjon, og hun kokte over med +aggresjon og fremmedgjøring. Profilene i rommet måtte tåle bivirkningene +av anstrengt paranoia utviklet i møte med en rødtopp. +Vrangforestillingene gikk så langt at hun ikke lenger visste hvem ståket +hvem. Bak hver uskyldig henvendelse ante hun konturene av Dogtooth. + +Hun forsvarte for seg selv den siste akt med ståking. Etter +søndagsettermiddagen der hun veddet sex med en mann på Gaysir og tapte +gjorde neste skritt enkelt. Skam fantes ikke lenger. Insane avgjorde. +Den vakre kvinnen fra Sørlandet ville på coladeit og hun sendte kvinnen +strake veien, rett inn i armene på en annen. De ble et par, takket være +henne. Håpløst. Hvis ikke for romantikkens dans ville problemer på +Gaysir aldri oppstå. Nysgjerrighet, flørt, utlegg av følelser og håp +skapte en søt stank av desperasjon. Gaysir utartet og vridde +perversiteten til galimatias. Hun ville sette strek en gang for alle. +Trådde hun utenfor nettkanalen måtte i det minste dialogen være voksen, +presis, og hun bannet fordi det ble nødvendig å forklare hvem hun var. +Hun skulle signert. Ivrig knotet hun ned spørsmålet, svarte på impuls, +et ørlite signal hun knapt visste hvor oppsto trigget en spore. + +Direkte kontakt med kvinnen hun kalte Dogtooth til nære venner trådde +over en grense. Vennene visste ikke hvor galt av sted det gikk. Else +mistenkte, utvilsomt. Knapt ville hun vedkjenne seg sykdommen. Innbitt +grep hun alle sanser foret med observasjoner fra virkeligheten og søkte +konstruktive drømmer. Hva gjorde siste triks når hver pålogging på +hovedtavlen dro blikket til den samme kvinnen. Menneske blokkerte henne. + +“Jeg er ute med en venninne og det passer dårlig.” + +Sa Dark Horse og kjøpte tid. + +Singellivet stjal krefter i rykk og napp. Tilstanden var stabil, Player +lekte og hun fant trøst i det når hun sleit med grums fra fortiden. +Kyberlivet fløt over i virkelighet, og gapet mellom hva hun burde ha +følt og det hun slapp løs ble skeivt. Hun ville konfrontere følelsene og +kjenne de små ripsene fra likegyldighetens snert. Piske skinnet med +stemmeprakten til Dark Horse i ledende solistrolle, tvinge fram svar. +Fram til panneluggens nye kjæreste sluttet å være hemmelig ville hun +aldri erkjenne desperasjonen. + +Innsikten sank inn over tid. Tredje mur kalte filmbransjen øvelsen der +skuespillere ser inn i kameraet og sier replikkene til publikum foran +lerretet. Hun brøyt den tredje muren i en desperat handling. Fornuften +tilsa en slutt måtte komme, og planen var å forsere, tvinge Dark Horse +inn i et hjørne. + +Se meg! Smerteskriket lot seg ikke lenger stoppe. + +“Jeg ønsker en samtale med deg. Kort. Ryddig. Saklig. Gjerne. Men en +samtale. Ikke Gaysir. Beklager at jeg bryter form. Vil det være mulig?” + +Sa hun. + +Timer ventet hun og tvang svaret fram. + +“Nei, jeg har ikke lyst til å møte deg.” + +Sa Dark Horse. + +Hvem ville møte, hun visste det var utopisk. Skulle de avtale et møte, +finne sted og utveksle høfligheter ville det være suksessmålet hun ble +nektet. Sykt. Hun våget ikke drømme. Stemmen var tilstrekkelig, et snev +av medlidenhet, forakt, nok til at hun kunne slette alle drømmer og +fokusere realistisk. Kutte følelser. + +“Jeg ville bare vite hva jeg skulle gjøre. Høre det når jeg ikke vil +høre. Takk.” + +Hun bukket og neide seg ut av rommet, lik narren i gamle slottshaller +foran hoffet etter at kongen godlynnet sparte livet for den ubetenksomme +kommentar. Elskverdig og kort, ingen tvil, diffus beskjed. Budskapet +gikk mellom dem, to personer på hver linje, og tvilen kom henne ikke til +gode. Sagaen med Dark Horse var slutt. *Finito!* Brystkassen slukte all +luft i korte gisp, sort ubeskrivelig angst trakk sammen lungene og hun +knyttet neven i smerte. Kontakten var nødvendig, avslutningen, veien ut +av den mørke tunnelen. Gamle vitser unnslapp, det var ingen latter. +Lyset var i den andre tunnelen, virkelighetens møteplasser, barer og +dansegulv der kvinnene strutter i all prakt. + +Hun slettet nummeret til Dark Horse og synkroniserte for å slette alle +spor, også de i den bærbare datamaskinen. Dark Horse var ikke lenger et +begrep i hennes verden. Nyeste kontakt på epostlistene ble siste +kontakt, slettet for alles beste. + +Hun sleit med å sette fingeren på hva det var med kvinnen på dansegulvet +som trakk blikket, manet fram smilet og vekket nysgjerrighet. + +Speilet hun? Hun hastet ikke, snudde seg etter mange, snakket med +vennene og lo høyt for hver slurk i pilsglasset. + +“Jeg har sjanse på den lave med det lange lyse håret ved enden.” + +Sa hun. + +Kunsten å snu seg ubemerket, stirre gjennom fingrene og under armen +klarte Ingebjørg å perfeksjonere på en barstol en sen fredag i +So-kjelleren. Nikket bekreftet hun fikk tillatelse til å forsøke, og hun +koste seg med frihet til å drømme. Hun hastet ikke. Kvelden var ung og +det var usikkert om hun ville legge året bak seg—hvorvidt hun klarte å +gå videre. Måneden før gikk hun hjem alene, fornøyd med å lufte fjær +rundt dansepålen. Blunk fra Hundjevel og invitasjon til å treffes midt i +natten avviste hun bastant. Livet trenger lukter, og hun hadde bestemt +seg for at det er dører best å lukke. Livet var godt. Vennene fylte +månedene, og hun kunne stirre på hovedtavlen avstumpet det sterke +engasjementet. Tilbakeskuende søkte hun av og til ekskjæresten Player, +diverse fremmede enavn vekket nysgjerrighet, galskapen var en studie i +selvet—innadvendt psykoanalyse for spesielt interesserte, hvilket umulig +kan være mange. Hun skrev tanker. Og gikk på byen. Her sto de i baren og +lurte, snuste på mulighetene og lo mye hvis mulig. Livet var best når +smilet satt. + +Hun sto i en fri posisjon. Venninnene lente seg mot bardisken og stirret +stadig dypere ned i pilsglasset, og hun tok hyppigere runden forbi +dansepålen, toalettet og tilbake. Midt i lokalet stoppet kvinnen med det +lange lyse håret henne med et tydelig ord. + +“Hei.” + +Hun så ned og smilte tilbake. + +De kjente ikke hverandre og hun enset straks dialekten fra et sted på +Vestlandet. + +“Bergenser, jeg er her på turistvisum.” + +Smilet inviterte til alt. Hun likte kvinnen foran med et løfte i seg at +de kunne prøve en samtale og stoppe der. Med galskap skal galskap +fordrives, tenkte hun. Samtidig kjente hun ikke for de store +prosjektene. Brent nære solen. En ting sto igjen etter året og fraværet +av fornuft kostet for mye, hun burde taklet singellivet bedre. Hun +gjorde et forsøk og slappet av, lærte å se perspektiver i kortere +tidsløp. Aksen til pensjonistene sklei inn i diffus masse forbeholdt +andre enn henne. + +De sto på gulvet og trakk bakover, inntil veggen sto de skjermet fra +strømmen av mennesker som gikk fram og tilbake fra bakrommet til +utgangen for å trekke luft. Smilene sa det meste, de trengte ikke si +mer. Hun fikk et navn, og ga sitt eget. Det lange håret kastet hun rundt +og skimmer fra minst fire ulike nyanser blond lekte i mørke. Samspillet +med diskoteklyset la et lag av skygge over øynene og det var umulig å se +hvorvidt fargen lå mer mot grønn enn blågrå. Flaskeslurpen lå lunken på +bunnen og hun måtte til baren for å kjøpe mer. + +“Skal jeg kjøpe en øl til deg?” + +“Ja.” + +Sa kvinnen. + +Hun kastet seg fram ved nærmeste åpning i baren og bestilte to flasker. +Tidsnok fikk hun oppdatere de andre, hun fortet seg tilbake. Kvinnen +foreslo de skulle danse. Hun nikket. Inntil dansegulvet satte hun +flasken på den tynne hyllen og kastet seg rundt til musikken. Der det +var naturlig grep de etter hender og snurret rundt i et ubehjelpelig +forsøk på pardans. + +“Beklager, jeg sluttet på danseskolen etter bare tre uker.” + +Sa hun. + +De lo alltid når hun la ut om de keitete små skritt i ungdommen, for +sannheten var etter noen feilskjær svingte de godt sammen. Hun ledet. +Danseglede lærte cha-cha-cha trinnene i rekordfart, om enn haltende, og +enkel rock tok hun på strak arm. Hendene rykket under armen og klappet +øvre rumpesprekk. Gledestråler velkommen, framskredet språk fra +danseuniverset slår aldri feil. Hun trakk seg bort for å drikke mer. +Alkoholen traff, søvndrukken var neste fase hvis hun fortsatte å drikke. +Hun trakk kvinnen til side. + +“Du drikker raskere enn meg.” + +Hun kom knapt ned til etiketten, under en tredjedel av ølen lå tilbake i +flasken til kvinnen fra Bergen. Humoristisk sans hørte med, for +blondinen sverget det fantes ingenting bedre enn fyllesjuke. De fikk +forskjellig typer migrene. + +“Jeg er dårlig på alkohol.” + +Sa hun. + +Hun ville fortelle at det var riktig å slutte, for hun var mildt +beruset, musikken gikk i hode og det var viktig at kroppen gikk +framover. + +“Du er søt.” + +Hun trengte ikke å si mer. Det lange lyse håret falt inn i sprekken +mellom pannene deres når de kysset. Turisten fra Bergen bodde hos en +venninne på Sagene, hun skulle samme vei. Det var best om de dro hjem +til henne. Nattbussene gikk hele natten og stoppet utenfor døren. Det +var raskere enn å finne en taxi, forklarte hun, og de gikk til +bussholdeplassen. + +Begge rablet om ting som falt dem inn. Smilene avdekket at ingen skiftet +mening, de sto utenfor på gaten i Oslo og alt var i henhold til alles +planer. Kjølige vinder utløste impulsen å trekke sammen kroppen i +jakkeslaget og hun hørte dårligere. Dialekten irriterte. Hun forsto +sjelden mål med bred fremmed klang, og senere skulle de begynne en +vedvarende krangel om hva som er pent bergensk. Mye informasjon enset +hun knapt da de ventet på bussen, for hun stirret på taxilysene og søkte +åpning til å dytte dem begge ned i et varmt sete i sky. Taxibiler ville +korte reisetiden, men skiltene på taket nektet å lyse. + +Skulle hun sverget utvekslet de anekdoter fra korpsleir, tanker om ufoer +og fortalte minner fra virkeligheten, sporadiske dykk inn i tanker om de +første lesbiske erfaringer. De kunne like godt ha utvekslet +kakeoppskrifter. Hun forsto ikke dialekten, bare smilet, en rekke med +hvite tenner lyste og fjernet redsler. Fantes det tvil kunne hun sagt +stopp-en-halv på Sagene bussholdeplass der de gikk av samtidig, men det +føltes naturlig å gå videre. De kysset, mildvær til tross for sur kuling +fra øst, enden var forutsigbar. Hun tenkte fint lite på ting, visste +godt det dårlige utgangspunktet for opplegg for natten som hun beviselig +feilet hver gang. Hun var ikke bygd for enkle løsninger, og likevel var +kvelden plankekjøring. Alle kjente rollene sine, hun våknet av den +friske vinden og kunne snakket til neste morgen. Latteren hang løs. +Hodene var kvikke i oppfatningen og ertesugne. Flørt på høygir. + +“Jeg er kunstner.” + +Hun stoppet aldri, nølte ikke etter det overraskende svaret. + +Hun jobbet i et langt mer tradisjonelt firma, innenfor regulerte rammer +i en etablert bedriftskultur. Frie yrkesgrupper tilhørte sjeldenhetene +der hun hevet månedslønn. Folkene hun omgikk levde kjedelige liv, bar +uniform, eller fylte dagene med møter og epost. Virkeligheten var for +kjedelig. Skrev hun en roman om livene deres ville alt være løgner, slik +denne romanen bygger på fri fantasi. Ingen gjenlevende, eller døde +personer som mener å gjenkjenne handlinger vil ha rett, for fortellingen +du leser er fiksjon fra ende til annen. + +“Jeg håper ikke natten vi skal ha sammen dukker opp i et kunstprosjekt?” + +“Nja. Eg veit ikkje. Kan hende det?” + +Latter ville bringe dem langt. Klingene lattertoner vitnet om en sans +for humor, og hun tenkte dette ville bli bra. + +.. |image0| image:: media/image2.jpg + :width: 11.57431in + :height: 7.35417in +.. |image1| image:: media/image3.png + :width: 1.07307in + :height: 0.72927in +.. |image2| image:: media/image3.png + :width: 1.07292in + :height: 0.72917in +.. |image3| image:: media/image3.png + :width: 1.07292in + :height: 0.72917in +.. |image4| image:: media/image1.png + :width: 1.13611in + :height: 0.88611in +.. |image5| image:: media/image1.png + :width: 1.13611in + :height: 0.88611in +.. |image6| image:: media/image1.png + :width: 1.13611in + :height: 0.88611in