Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
</p><p>
Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og
-Jarle Langeland.
+Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
+Langeland.
</p><p>
ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
</p><p>
aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
ansvarlige.
</p><p>
- Men denne typen regulatoriske seire koster dyrt. I konkurranseutsatte
+ Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
forskrifter som tjener sine formål.
Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
-straffer de gir mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av regulatorene.
+straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
+regulatorene.
</p><p>
Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
-lobbieringsvirksomhet. Lobbieringen er så lønnsomme at de enkelt har råd til
-å kanalisere gigantiske summer for å stå i mot enhver reell endring — det
-vil si endring som ville tvinge dem til å regnskapsføre kostnadene som
-overvåkingsaktivitetene deres har.
+lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
+summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
+tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
+har.
</p><p>
I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
</p><p>
Men den trusselen vokser ut av monopoler.
</p><p>
- En av konsekvensene av teknologbransjens styring av reguleringene, er at den
+ En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
til en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner
-forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et opplegg med juridisk
+forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk
håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større
<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens
-lobbieringskampanjer.
+lobbyvirksomhetskampanjer.
</p><p>
Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
osv.).
</p><p>
- Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
-straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
-store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
-storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
-til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
-lobbyvirksomheten.
+ Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
+meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
+straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
</p><p>
- Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
+ Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
teknologiindustrien.
</p><p>
- Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+ Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
-de lokale kjøpmennene ut av drift.
- </p><p>
- Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
-fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
-gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
-ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
-meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
-utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
-etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
-stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
- </p><p>
- Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
-monopoler absolutt til overvåking.
+vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
+de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
+ </p><p>
+ Konkurranseutsatte markeder ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å
+redusere fortjenesten og sette dem opp mot hverandre når reguleringer
+diskuteres. Det ville gitt kundene alternativer for å få sine elektroniske
+tjenester. Det ville gjøre selskapene så små at de kunne reguleres og bane
+vei for meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville la ingeniører med
+ideer som utfordret overvåkingsortodoksien få tak i kapital for å konkurrere
+med de etablerte. Det ville gi utgivere på nettet flere måter å nå publikum
+på, og gi dem mulighet til å argumentere for å ikke bake Facebook- og
+Google- og Twitter inn i sine tjenester.
+ </p><p>
+ Med andre ord, selv om overvåking ikke skaper monopoler, medvirker monopoler
+absolutt til overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
- Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
-teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
-tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
-noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
-eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
-to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
-bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
-konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
-straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
-monopolene.
+ Technology exceptionalism is a sin, whether it’s practiced by technology’s
+blind proponents or by its critics. Both of these camps are prone to
+explaining away monopolistic concentration by citing some special
+characteristic of the tech industry, like network effects or first-mover
+advantage. The only real difference between these two groups is that the
+tech apologists say monopoly is inevitable so we should just let tech get
+away with its abuses while competition regulators in the U.S. and the EU say
+monopoly is inevitable so we should punish tech for its abuses but not try
+to break up the monopolies.
</p><p>
For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
-begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
-lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
-Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
-vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
-på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
-Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
-Pinochet i Chile â\80\93 fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
+starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
+lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er også året
+da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — en valgkamp
+han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrustbekymringer
+håndteres i USA. Reagans kohort av politikere — inkludert Margaret Thatcher
+i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
+Pinochet i Chile â\80\94 fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
spredte seg over hele verden.
</p><p>
Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
-Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
-monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
-<span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
-bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
-og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
-skade.
- </p><p>
- Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
+Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
+monopoler var dårlige i seg selv — de presser ut konkurrenter, og skapte
+<span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span> (når et selskap er så
+stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av
+stand til å løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik
+grad at selskapene kan komme unna med mye djevelskap.
+ </p><p>
+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
-D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
-lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
-at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
-bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
-forfattere), men heller at de var ment å forhindre
-<span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
- </p><p>
- Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
+D.C. Circuit. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
+på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men heller at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
+ </p><p>
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
-tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
-fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
+la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
+ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
leverandører, miljø og arbeidere.
</p><p>
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
-støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
-inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
-foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
-ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
+ Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
+Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
+senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
-referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
+referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
</p><p>
Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
-støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
-tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
-overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
-indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
-tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
-de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
-antitrust-innflytelseskampanjer.
- </p><p>
- Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
-skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
-verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
-generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
-oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
-rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
-for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
+støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
+rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
+utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
+forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok tak, jo mer
+penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
+rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
+ </p><p>
+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
+prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
+teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
+ulikhet til en dyd.
</p><p>
I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
-overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
-internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
-konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
-å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
+overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, til
+internetthastigheter, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap for
+å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger
+uten å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
-og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
-er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
-lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
+og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er gjennomførbart, selv om
+jeg er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å
+selge. De lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
</p><p>
Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
-langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
-egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
-til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
+monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
+detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
-datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
-(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
-fremdrift med en begravelse om gangen).
- </p><p>
- Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
-eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
-kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
-virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
-protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
-som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
-oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
-andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
-måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
+datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
+måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+ </p><p>
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn, og at
+dette har større makt enn selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL,
+MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte denne leksjonen på den harde
+måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven, og tilbød
<span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
-inn i det offentlige nettet.
- </p><p>
- Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
-industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
-monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
-antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
-samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
-tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
-mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
-teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
- </p><p>
- Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
-<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
-profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
-næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
-aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
-gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
-nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
-bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
-taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
-kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
-integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
-ulovlig, men ikke lenger.
+inn i den offentlige verdensveven.
+ </p><p>
+ Yes, tech is heavily monopolized and is now closely associated with industry
+concentration, but this has more to do with a matter of timing than its
+intrinsically monopolistic tendencies. Tech was born at the moment that
+antitrust enforcement was being dismantled, and tech fell into exactly the
+same pathologies that antitrust was supposed to guard against. To a first
+approximation, it is reasonable to assume that tech’s monopolies are the
+result of a lack of anti-monopoly action and not the much-touted unique
+characteristics of tech, such as network effects, first-mover advantage, and
+so on.
+ </p><p>
+ In support of this thesis, I offer the concentration that every
+<span class="emphasis"><em>other</em></span> industry has undergone over the same period. From
+professional wrestling to consumer packaged goods to commercial property
+leasing to banking to sea freight to oil to record labels to newspaper
+ownership to theme parks, <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry has undergone
+a massive shift toward concentration. There’s no obvious network effects or
+first-mover advantage at play in these industries. However, in every case,
+these industries attained their concentrated status through tactics that
+were prohibited before Bork’s triumph: merging with major competitors,
+buying out innovative new market entrants, horizontal and vertical
+integration, and a suite of anti-competitive tactics that were once illegal
+but are not any longer.
</p><p>
Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
direktører når deres tjenestetid er utløpt.
</p><p>
Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
-regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
-makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
+ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte industrier, gir disse
+selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet
+av.
</p><p>
Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
</p><p>
Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
-anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan fange inn sine
-regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
-gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
-folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
+anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan ufarliggjøre sine
+tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv,
+og gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av
+om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
alternativ.
</p><p>
Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff