public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
  14 Langeland.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
  35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
  36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
  37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
  38     </p><p>
  39       Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt.  Dette
  40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
  41 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
  42 monopolisme og overgrepene det fører til.  Det er systemet som virker som
  43 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
  44 Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
  45 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
  46 bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
  47     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  49     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  50 det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  54   </p><p>
  55     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  58 flat jord.
  59   </p><p>
  60     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
  63 genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
  64   </p><p>
  65     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  66 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  67 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  68   </p><p>
  69     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  70 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  71 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  72 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  73 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  74 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  75 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  76 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  77 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  78 å overbevise oss.
  79   </p><p>
  80     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  81 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  82 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
  83 fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
  84   </p><p>
  85     Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
  86 presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
  87 til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
  88 storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
  89 kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
  90 har en mye vanskeligere jobb.
  91   </p><p>
  92     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  93 fordi de har bedre argumenter?
  94   </p><p>
  95     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  96 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  97 taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
  98 oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet
  99 deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
 100 eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 101 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
 102 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 103 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
 104 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
 105 oppfattelse av hva som er sant.
 106   </p><p>
 107     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 108 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 109 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 110   </p><p>
 111     Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 112 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 113 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 114 slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
 115 lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 116 ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
 117 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 118   </p><p>
 119     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 120 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 121 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 122 våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 123 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 124 grupper som målbærer dem.
 125   </p><p>
 126     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 127 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 128 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
 129 oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
 130 forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
 131 brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
 132 hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
 133 ulike konspirasjonsteorier.
 134   </p><p>
 135     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 136 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 137 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 138   </p><p>
 139     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
 140 forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
 141 det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
 142 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 143 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 144 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 145 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 146 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 147   </p><p>
 148     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 149 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 150 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 151 differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
 152 <span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
 153 storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
 154 implementere systemene disse lovene krever.
 155   </p><p>
 156     For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
 157 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 158 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 159 vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
 160 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 161   </p><p>
 162     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 163 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
 164 for digitale rettigheter.
 165   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 166     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 167 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
 168 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 169 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 170 fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 171 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 172 menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 173 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 174 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 175 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 176 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 177 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
 178 jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
 179 manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
 180 teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>.  Men digital
 181 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 182 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 183   </p><p>
 184     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 185 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 186 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 187 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 188 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 189 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 190 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 191 kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 192 uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 193 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 194 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 195 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 196 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 197 og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
 198 og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer
 199 en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens
 200 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir
 201 unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i
 202 på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 203 eksistens.
 204   </p><p>
 205     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
 206 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
 207 avsporing av problemet.
 208   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 209     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
 210 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 211 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 212 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble
 213 kalt aktivister for å praktisere
 214 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 215 mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den
 216 <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at teknologiregler hadde
 217 innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren,
 218 ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
 219 latterlige å være, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
 220 Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
 221   </p><p>
 222     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 223 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 224 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 225 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 226 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 227 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 228 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 229   </p><p>
 230     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 231 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 232 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 233 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 234 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 235 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 236 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 237   </p><p>
 238     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 239 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 240 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 241 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 242 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 243 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 244 teknologikamp.
 245   </p><p>
 246     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 247   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 248     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 249 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 250 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 251 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 252 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 253 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
 254 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
 255 overbeviselse.
 256   </p><p>
 257     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 258 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 259 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 260 med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 261 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 262 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 263 storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 264 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 265 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 266 gjennomføringsevne.
 267   </p><p>
 268     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 269 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 270 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 271 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 272 over kommunikasjonen og handelen vår.
 273   </p><p>
 274     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 275 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 276 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 277 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 278 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 279 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 280 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 281 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 282 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 283 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 284   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 285     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 286 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 287 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 288 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 289   </p><p>
 290     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 291 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 292 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 293 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 294 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 295 andre ønskede resultater.
 296   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 297       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 298 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 299 midler vi går for.
 300     </p></blockquote></div><p>
 301     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 302 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 303 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 304 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 305 flere av tre ting:
 306   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 307       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 308 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 309 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 310 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 311 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 312 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 313 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 314 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 315     </p><p>
 316       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 317 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 318 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 319 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 320 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 321 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 322 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 323 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 324 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 325 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 326 at dette ikke gjøres — ennå).
 327     </p><p>
 328       Dette er veldig ekkelt.
 329     </p><p>
 330       Men det er ikke tankekontroll.
 331     </p><p>
 332       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 333     </p><p>
 334       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 335 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
 336 evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
 337 argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
 338 leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 339 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
 340 budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 341 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 342 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 343 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 344     </p><p>
 345       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
 346 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 347 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 348 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 349 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 350 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 351 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 352     </p><p>
 353       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 354 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 355 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 356 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 357 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 358 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 359 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 360 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 361     </p><p>
 362       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 363 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 364 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 365 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 366 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 367 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 368 tiden.
 369     </p><p>
 370       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 371 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 372 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 373 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 374 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 375 om deres ideer.
 376     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 377       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 378 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 379 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 380 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 381 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 382 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 383 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 384 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 385 som resultat av dårlig rådgiving.
 386     </p><p>
 387       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 388 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 389 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 390 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 391 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 392 produktet.
 393     </p><p>
 394       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 395 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 396 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 397 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 398     </p><p>
 399       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 400 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 401 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 402 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 403 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 404 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 405 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 406 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 407     </p><p>
 408       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 409 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 410 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 411 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 412 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 413 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 414 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 415 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 416 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 417 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 418 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 419 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 420 sofistikert overtalelse.
 421     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 422       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 423 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
 424 monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 425 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
 426 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 427 konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra
 428 topp til bunn.
 429     </p><p>
 430       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 431 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 432 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 433 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 434 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 435 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 436 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 437 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 438 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 439 mennesker vil bli ført bak lyset.
 440     </p><p>
 441       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 442 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 443 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 444 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 445 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 446 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
 447 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 448 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 449 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 450 mindre biter.
 451     </p><p>
 452       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
 453 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
 454 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
 455 eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
 456 liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
 457 har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk,
 458 betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
 459 kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan
 460 selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og
 461 bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt
 462 virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle
 463 utbedringer vi går for.
 464     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 465       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 466 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
 467 for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 468 fornuft. Dette er tankekontroll.
 469     </p><p>
 470       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 471 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 472 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 473 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 474 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 475 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 476 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 477 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 478 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 479 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 480     </p><p>
 481       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
 482 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 483 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 484 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 485 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 486 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 487 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 488 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 489     </p><p>
 490       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 491 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 492 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 493 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 494 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 495 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 496 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 497     </p><p>
 498       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 499 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 500 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 501 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 502 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 503 ville gjøre det kjedelig.
 504     </p><p>
 505       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 506 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 507 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 508 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 509 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 510 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 511 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 512 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 513 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn
 514 fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg
 515 når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer.
 516     </p><p>
 517       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 518 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 519 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 520 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 521 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 522 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 523 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 524 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 525 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 526 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 527 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 528     </p><p>
 529       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 530 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 531 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
 532 dem  en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 533 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
 534 stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 535     </p><p>
 536       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 537 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 538 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 539 hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
 540 mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige
 541 brøkdeler av én krone.
 542     </p><p>
 543       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 544 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 545 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 546 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
 547 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 548 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 549 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 550 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 551 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 552 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 553 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 554 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 555 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
 556 bortkastede feil for hver suksess.
 557     </p><p>
 558       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 559 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 560 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 561     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 562     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 563 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 564 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 565 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 566 tredjeparter.
 567   </p><p>
 568     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 569 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 570 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 571 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 572 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 573 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 574 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 575 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 576 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 577 glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
 578 i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
 579 data — bare for å holde seg på samme sted?
 580   </p><p>
 581     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 582 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 583 lureri.
 584   </p><p>
 585     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 586 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 587 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 588 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 589 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 590 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 591 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 592 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 593 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 594 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 595 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 596   </p><p>
 597     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 598 har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 599 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 600 garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
 601 penger på skatten i april.
 602   </p><p>
 603     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 604 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 605 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 606 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 607 <span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
 608   </p><p>
 609     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 610 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 611 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 612 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 613 ønsker å bli med i militsen din og kan dra sammen med til grensen for å lete
 614 etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
 615 folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 616   </p><p>
 617     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
 618 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 619 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 620 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 621 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 622 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder.  Kjøp
 623 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
 624 ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 625 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 626 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 627 unødvendige kostnader.
 628   </p><p>
 629     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 630 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 631 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 632 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 633 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 634 andre folk som er uenige med deg.
 635   </p><p>
 636     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 637 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 638 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 639 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 640 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 641 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 642 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 643 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 644 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 645   </p><p>
 646     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 647 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 648 gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
 649 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
 650 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 651 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
 652 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 653 men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
 654 en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
 655 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
 656 sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
 657 publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
 658   </p><p>
 659     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 660 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 661 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
 662 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
 663 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 664 organisere bevegelsen sin.
 665   </p><p>
 666     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 667 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 668 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 669 neste runde.
 670   </p><p>
 671     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 672 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
 673 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
 674 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 675 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 676 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 677   </p><p>
 678     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
 679 og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
 680 oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
 681 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 682 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 683 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
 684 annen gruppe søkeresultater.
 685   </p><p>
 686     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 687 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 688 skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
 689 fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
 690 for å gjøre deg forbløffet.
 691   </p><p>
 692     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 693 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 694 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 695 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 696 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 697 selvtilliten og fange interessen deres.
 698   </p><p>
 699     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 700 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 701 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 702 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 703 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 704 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 705 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 706 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 707   </p><p>
 708     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 709 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 710 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 711 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 712 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 713 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 714 tapere.
 715   </p><p>
 716     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 717 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 718 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 719 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 720 999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
 721 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 722 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 723 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 724 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 725 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 726 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 727 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 728 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 729 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 730 sjekkekunstens hemmeligheter.
 731   </p><p>
 732     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 733 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 734 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 735 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 736 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 737 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 738 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 739 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 740   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 741     Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 742 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 743 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 744 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 745 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 746 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 747 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 748 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 749 bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 750 samtidig</em></span> spionere på dem.
 751   </p><p>
 752     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 753 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 754 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
 755 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 756 nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
 757 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
 758 nettsteder for å fremme sine egne Facebook-profiler. Facebook gjør også
 759 ulike biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som
 760 publiserer nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder
 761 der de blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene —
 762 aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 763   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 764       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 765 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 766     </p></blockquote></div><p>
 767     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 768 du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
 769 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
 770 om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
 771 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 772 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 773 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 774 transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
 775 på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
 776   </p><p>
 777     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 778 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
 779 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 780 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 781 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 782 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 783 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 784 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 785 tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 786 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 787   </p><p>
 788     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 789 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 790 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 791 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 792 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 793 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 794 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 795 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
 796 til overs.
 797   </p><p>
 798     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 799 antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
 800   </p><p>
 801     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 802 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 803 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 804 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 805 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 806 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 807 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 808 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 809 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 810 kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
 811 desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
 812 etter et nytt kjøleskap.
 813   </p><p>
 814     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 815 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 816 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 817 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 818 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 819 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 820 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 821 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 822 markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
 823 av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 824 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
 825 kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
 826 fysiske verden.
 827   </p><p>
 828     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 829 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 830 samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
 831 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 832 flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
 833 alle vinder.
 834   </p><p>
 835     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 836 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 837 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 838 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 839 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 840 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 841 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 842 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 843 bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
 844 deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
 845 ditt.
 846   </p><p>
 847     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 848 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 849 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 850 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 851 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 852 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 853 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 854 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 855 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 856   </p><p>
 857     For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
 858 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 859 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 860 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 861 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 862   </p><p>
 863     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
 864 Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 865 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 866 konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
 867 investorer.
 868   </p><p>
 869     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 870 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 871 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 872 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 873 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 874 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 875 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 876 som folk vil bli sinte over.
 877   </p><p>
 878     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 879 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 880 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 881 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 882 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 883 oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 884 vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
 885 dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
 886 virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 887   </p><p>
 888     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 889 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 890 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 891 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 892 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 893 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 894 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 895 Donald Trump.
 896   </p><p>
 897     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 898 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 899 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 900 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 901 funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 902 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 903 det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 904 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 905 elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 906 minst én annonse som treffer deg.
 907   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 908     Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
 909 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 910 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
 911 til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 912   </p><p>
 913     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 914 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 915 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 916 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 917 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
 918 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 919 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 920 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 921 spekulativ.
 922   </p><p>
 923     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 924 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 925 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 926 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 927 skjermbilder fra de fire andre.
 928   </p><p>
 929     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 930 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 931 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 932   </p><p>
 933     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 934 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 935 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 936 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 937   </p><p>
 938     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 939 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 940 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 941 opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 942 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 943 produsentenes kommersielle planer.
 944   </p><p>
 945     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 946 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 947 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 948 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 949 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 950 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 951 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 952 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 953 motsatt fall ville den avvise platen.
 954   </p><p>
 955     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 956 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 957 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 958 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 959 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 960 åndsverksloven.
 961   </p><p>
 962     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 963 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 964 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 965 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 966 deg.
 967   </p><p>
 968     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
 969 beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 970 for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
 971 strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
 972 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 973 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 974   </p><p>
 975     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 976 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 977 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 978 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 979 dette tilfellet regionfrie spillere).
 980   </p><p>
 981     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 982 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 983 tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
 984   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 985         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 986 verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
 987       </p></li><li class="listitem"><p>
 988         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 989 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 990 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 991       </p></li><li class="listitem"><p>
 992         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
 993 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
 994 bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
 995       </p></li></ul></div><p>
 996     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
 997 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
 998 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
 999   </p><p>
1000     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
1001 med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1002 uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
1003 uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
1004 tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
1005 inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
1006   </p><p>
1007     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1008 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1009 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1010 deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
1011 notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
1012 elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
1013 nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
1014 i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
1015 kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
1016 dem.
1017   </p><p>
1018     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1019 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1020 til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1021 programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
1022 et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
1023 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
1024 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1025 fortjeneste for sine produkter.
1026   </p><p>
1027     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
1028 den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
1029 kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1030 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1031 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1032 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1033 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1034 mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1035   </p><p>
1036     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1037 sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
1038 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1039 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1040 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1041 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1042 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1043 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1044 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1045 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1046 VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1047   </p><p>
1048     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme
1049 </span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer informasjon om
1050 forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper effektive
1051 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1052 ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede innflytelseskampanjer
1053 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1054 kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra overvåkingskapitalismens
1055 tankekontrollstråler.
1056   </p><p>
1057     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1058 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1059 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1060 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1061 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1062 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1063 med den i stedet for å fikse den.
1064   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1065     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1066 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1067 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
1068 effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1069 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1070 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1071 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1072 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1073 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1074   </p><p>
1075     Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
1076 søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
1077 resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
1078 til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
1079 <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1080 anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære
1081 at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1082 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
1083 av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
1084   </p><p>
1085     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1086 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1087 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1088 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1089   </p><p>
1090     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1091 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1092 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1093 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1094 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1095 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1096 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1097 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1098   </p><p>
1099     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1100 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1101 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1102 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1103 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1104 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1105 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1106 vi alle våre svar fra samme sted.
1107   </p><p>
1108     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1109 har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1110 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
1111 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1112 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
1113 suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1114 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1115 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1116 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1117 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1118 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1119 fraktselskapene de fraktet gods for.
1120   </p><p>
1121     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1122 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1123 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1124 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1125 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1126 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1127 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1128 forbrukernes valg.
1129   </p><p>
1130     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1131 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1132 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1133 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1134 at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1135 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1136 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
1137 det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
1138 utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
1139 rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
1140 kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
1141 evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1142   </p><p>
1143     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1144 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1145 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1146 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1147 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1148 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1149 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1150 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1151 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1152 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1153 lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1154 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1155 oppdager.
1156   </p><p>
1157     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1158 å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1159 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1160 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1161 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1162 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1163 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1164 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1165 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1166   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1167     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1168 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1169 andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når
1170 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1171 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1172 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
1173 ansvarlige.
1174   </p><p>
1175     Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
1176 sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
1177 enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
1178 forskrifter som tjener sine formål.
1179   </p><p>
1180     Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
1181 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1182 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1183 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1184 forretningsmodell mulig.
1185   </p><p>
1186     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1187 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke
1188 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1189 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1190 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
1191 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1192   </p><p>
1193     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
1194 lagre det for lenge:
1195   </p><p>
1196     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1197 våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
1198 oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1199 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1200 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1201 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
1202 ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1203 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1204 den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1205 immune mot metoden.
1206   </p><p>
1207     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1208 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1209 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1210 ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1211 utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
1212 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1213 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1214 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1215 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
1216 til noen andre til en enda høyere pris.
1217   </p><p>
1218     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1219 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1220 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1221 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1222 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1223 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1224 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1225 til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1226   </p><p>
1227     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1228 som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1229 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1230 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1231 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1232 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1233 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
1234 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1235 tap.
1236   </p><p>
1237     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1238 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1239 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
1240 straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
1241 regulatorene.
1242   </p><p>
1243     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1244 og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
1245 lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
1246 summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
1247 tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
1248 har.
1249   </p><p>
1250     I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1251 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1252 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1253 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1254   </p><p>
1255     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1256 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1257 samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
1258 gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
1259 moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
1260 bruk kommersielle tjenester.
1261   </p><p>
1262     Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
1263 lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
1264 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1265 om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
1266 familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
1267 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1268 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1269 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1270 ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
1271 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1272 kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
1273 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1274 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1275 forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1276 masseovervåking.
1277   </p><p>
1278     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
1279 at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
1280 store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
1281 beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
1282 systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
1283 beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
1284 og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
1285   </p><p>
1286     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1287 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1288 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1289 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1290 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1291 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1292 byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
1293 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1294 Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
1295 roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1296 stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
1297 hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1298 Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
1299 myndighetsrelasjoner.
1300   </p><p>
1301     Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
1302 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1303 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1304 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1305 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1306 definisjon hos en av de andre.
1307   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1308       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1309 med overvåking.
1310     </p></blockquote></div><p>
1311     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1312 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1313 tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
1314 mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
1315 mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
1316 til fordel for bransjen som helhet.
1317   </p><p>
1318     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1319 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1320 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1321 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1322 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1323   </p><p>
1324     Men den trusselen vokser ut av monopoler.
1325   </p><p>
1326     En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
1327 kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
1328 og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
1329 å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
1330 å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
1331 uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1332   </p><p>
1333     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1334 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1335 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1336 til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
1337 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1338 sensitive steder.
1339   </p><p>
1340     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1341 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
1342 utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
1343 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
1344 årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1345 som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1346 dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1347   </p><p>
1348     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
1349 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1350 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1351 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1352 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1353 din lovlig innkjøpte eiendel.
1354   </p><p>
1355     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1356 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1357 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1358 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1359 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1360   </p><p>
1361     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1362 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1363 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1364 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1365 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
1366   </p><p>
1367     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1368 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1369 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1370 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1371 til en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner
1372 forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk
1373 håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større
1374 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens
1375 lobbyvirksomhetskampanjer.
1376   </p><p>
1377     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1378 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1379 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1380 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1381 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1382 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1383 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1384   </p><p>
1385     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1386 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
1387 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1388 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1389 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1390 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1391 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1392 sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1393 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1394 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1395 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1396 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1397 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1398 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1399 en gang for alle.
1400   </p><p>
1401     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1402 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1403 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1404 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1405 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1406 tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
1407 er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
1408 konkurs er skremmende og traumatisk.
1409   </p><p>
1410     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1411 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1412 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1413 – når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1414 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1415 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1416 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1417 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1418 eksistensiell risiko.
1419   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1420     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1421 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1422 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1423 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1424 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1425 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1426 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1427 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1428 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1429   </p><p>
1430     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1431 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1432 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1433 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1434 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1435 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1436 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1437 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1438 diskrediterte næringer.
1439   </p><p>
1440     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1441 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1442 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1443 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1444   </p><p>
1445     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1446 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder
1447 ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
1448 korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
1449 vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1450   </p><p>
1451     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1452 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1453 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1454 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1455 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1456 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1457 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1458 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1459 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1460 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1461 ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
1462 2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
1463 beløp enn da.
1464   </p><p>
1465     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1466 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1467 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1468 er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
1469 hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
1470 en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
1471 osv.).
1472   </p><p>
1473     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1474 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1475 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
1476 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1477 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1478 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1479   </p><p>
1480     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1481 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1482 teknologiindustrien.
1483   </p><p>
1484     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1485 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1486 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
1487 de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1488   </p><p>
1489     Konkurranseutsatte markeder ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å
1490 redusere fortjenesten og sette dem opp mot hverandre når reguleringer
1491 diskuteres. Det ville gitt kundene alternativer for å få sine elektroniske
1492 tjenester. Det ville gjøre selskapene så små at de kunne reguleres og bane
1493 vei for meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville la ingeniører med
1494 ideer som utfordret overvåkingsortodoksien få tak i kapital for å konkurrere
1495 med de etablerte. Det ville gi utgivere på nettet flere måter å nå publikum
1496 på, og gi dem mulighet til å argumentere for å ikke bake Facebook- og
1497 Google- og Twitter inn i sine tjenester.
1498   </p><p>
1499     Med andre ord, selv om overvåking ikke skaper monopoler, medvirker monopoler
1500 absolutt til overvåking.
1501   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1502     Technology exceptionalism is a sin, whether it’s practiced by technology’s
1503 blind proponents or by its critics. Both of these camps are prone to
1504 explaining away monopolistic concentration by citing some special
1505 characteristic of the tech industry, like network effects or first-mover
1506 advantage. The only real difference between these two groups is that the
1507 tech apologists say monopoly is inevitable so we should just let tech get
1508 away with its abuses while competition regulators in the U.S. and the EU say
1509 monopoly is inevitable so we should punish tech for its abuses but not try
1510 to break up the monopolies.
1511   </p><p>
1512     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1513 starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1514 lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er også året
1515 da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — en valgkamp
1516 han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrustbekymringer
1517 håndteres i USA. Reagans kohort av politikere — inkludert Margaret Thatcher
1518 i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1519 Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1520 spredte seg over hele verden.
1521   </p><p>
1522     Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1523 Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1524 monopoler var dårlige i seg selv — de presser ut konkurrenter, og skapte
1525 <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span> (når et selskap er så
1526 stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av
1527 stand til å løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik
1528 grad at selskapene kan komme unna med mye djevelskap.
1529   </p><p>
1530     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1531 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1532 D.C. Circuit. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
1533 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1534 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1535 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1536 lovene), men heller at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1537 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1538   </p><p>
1539     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1540 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1541 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1542 ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
1543 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1544 leverandører, miljø og arbeidere.
1545   </p><p>
1546     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1547 Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
1548 antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
1549 Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
1550 senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1551 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1552 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1553   </p><p>
1554     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1555 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1556 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1557 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1558 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok tak, jo mer
1559 penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
1560 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1561   </p><p>
1562     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1563 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1564 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1565 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1566 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1567 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1568 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1569 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1570 teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
1571 ulikhet til en dyd.
1572   </p><p>
1573     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1574 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, til
1575 internetthastigheter, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap for
1576 å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger
1577 uten å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1578 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1579 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er gjennomførbart, selv om
1580 jeg er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å
1581 selge. De lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1582 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1583   </p><p>
1584     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1585 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1586 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1587 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1588 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1589 detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
1590 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1591 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1592 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1593 måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1594   </p><p>
1595     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1596 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1597 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1598 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1599 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1600 bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn, og at
1601 dette har større makt enn selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL,
1602 MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte denne leksjonen på den harde
1603 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven, og tilbød
1604 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1605 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1606 inn i den offentlige verdensveven.
1607   </p><p>
1608     Yes, tech is heavily monopolized and is now closely associated with industry
1609 concentration, but this has more to do with a matter of timing than its
1610 intrinsically monopolistic tendencies. Tech was born at the moment that
1611 antitrust enforcement was being dismantled, and tech fell into exactly the
1612 same pathologies that antitrust was supposed to guard against. To a first
1613 approximation, it is reasonable to assume that tech’s monopolies are the
1614 result of a lack of anti-monopoly action and not the much-touted unique
1615 characteristics of tech, such as network effects, first-mover advantage, and
1616 so on.
1617   </p><p>
1618     In support of this thesis, I offer the concentration that every
1619 <span class="emphasis"><em>other</em></span> industry has undergone over the same period. From
1620 professional wrestling to consumer packaged goods to commercial property
1621 leasing to banking to sea freight to oil to record labels to newspaper
1622 ownership to theme parks, <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry has undergone
1623 a massive shift toward concentration. There’s no obvious network effects or
1624 first-mover advantage at play in these industries. However, in every case,
1625 these industries attained their concentrated status through tactics that
1626 were prohibited before Bork’s triumph: merging with major competitors,
1627 buying out innovative new market entrants, horizontal and vertical
1628 integration, and a suite of anti-competitive tactics that were once illegal
1629 but are not any longer.
1630   </p><p>
1631     Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1632 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1633 å anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
1634 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1635 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1636 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1637 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1638 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1639 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1640 kapitalismen intakt.
1641   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1642     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1643 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1644 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1645 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1646 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1647 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1648 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1649   </p><p>
1650     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1651 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1652 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1653 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1654 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1655   </p><p>
1656     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1657 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1658 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1659 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1660 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1661 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1662 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1663   </p><p>
1664     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1665 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1666 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1667 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1668 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1669 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1670 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1671   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1672     Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking.  Overvåkning
1673 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1674 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1675 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1676   </p><p>
1677     Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1678 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1679 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1680 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1681   </p><p>
1682     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1683 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1684 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1685 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1686 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1687 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1688   </p><p>
1689     Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1690 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
1691 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1692 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1693 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1694 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1695 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1696 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1697 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1698 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1699 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1700 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1701 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1702 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1703 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1704 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1705 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1706 positive.
1707   </p><p>
1708     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1709 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1710 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1711 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1712 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1713   </p><p>
1714     I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1715 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1716 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1717 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1718 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1719 elsker.
1720   </p><p>
1721     Statlig masseovervåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1722 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1723 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1724 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1725 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1726 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1727   </p><p>
1728     Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
1729 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1730 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1731 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1732 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1733 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1734 hverandre.
1735   </p><p>
1736     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1737 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1738 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1739 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1740 til mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett
1741 for hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1742 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1743 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1744 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1745 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1746 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1747   </p><p>
1748     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1749 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1750 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1751 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1752 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1753 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1754 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1755 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1756 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1757 utlevert.
1758   </p><p>
1759     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1760 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1761 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1762 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1763 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1764 at det trengs.
1765   </p><p>
1766     Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1767 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1768 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1769 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1770 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1771 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1772 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1773   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1774     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1775 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1776 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1777   </p><p>
1778     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1779 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1780 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1781   </p><p>
1782     Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1783 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1784 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1785 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1786 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1787 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1788 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1789 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1790 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1791 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1792 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1793 et barn stoler på sine foreldre.
1794   </p><p>
1795     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1796 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1797 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1798 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1799 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1800   </p><p>
1801     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1802 jeg.
1803   </p><p>
1804     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1805 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1806 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1807 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1808 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1809 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1810 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1811 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1812   </p><p>
1813     Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1814 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1815 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1816 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1817 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1818 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1819 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1820 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra
1821 nynazister.
1822   </p><p>
1823     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1824 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1825 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1826 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1827 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1828 Geneve-konvensjonen</a>.
1829   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1830     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1831 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1832 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1833 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1834   </p><p>
1835     Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1836 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1837 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1838 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1839 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1840 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1841 sin egen, eller for å røyke gras.
1842   </p><p>
1843     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1844 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1845 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1846   </p><p>
1847     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1848 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1849 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1850 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1851 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1852 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1853 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1854 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1855 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1856 inn på sin side, en samtale av gangen.
1857   </p><p>
1858     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1859 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1860 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1861 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1862 scene.
1863   </p><p>
1864     Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1865 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1866 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1867 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1868 glade i.
1869   </p><p>
1870     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1871 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1872 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1873 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1874 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1875 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1876 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1877 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1878 falskheten i deres forhold til deg.
1879   </p><p>
1880     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1881   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1882     Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1883 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1884 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1885 kriminalitet.
1886   </p><p>
1887     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1888 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1889 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1890 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1891 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1892   </p><p>
1893     Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1894 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1895 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1896 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1897 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1898 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1899 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1900 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1901 kriminelle formål.
1902   </p><p>
1903     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1904 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1905 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1906 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1907 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1908 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1909 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1910 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1911   </p><p>
1912     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1913 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1914 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1915   </p><p>
1916     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1917 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1918 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1919 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1920 selskapenes databaser</a>.
1921   </p><p>
1922     Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1923 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1924 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1925 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1926 minste problem.
1927   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1928     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1929 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1930 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1931 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1932 retorikk.
1933   </p><p>
1934     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1935 plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1936   </p><p>
1937     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1938 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1939 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1940 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1941 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1942 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1943 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1944 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1945 av vår gamle verktøykasse.
1946   </p><p>
1947     Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1948 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1949 bedro svindlere seg selv.
1950   </p><p>
1951     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1952 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1953 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1954 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1955 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1956 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1957 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1958   </p><p>
1959     Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1960 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1961 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1962 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1963 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1964 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1965 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1966 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1967 underlevering.
1968   </p><p>
1969     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1970 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1971 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1972 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1973 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1974 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1975 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1976 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1977 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1978 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1979 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1980   </p><p>
1981     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1982 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1983 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1984 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1985 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1986 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1987 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1988   </p><p>
1989     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1990 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1991 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1992 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1993 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1994 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1995 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1996 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1997 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1998   </p><p>
1999     Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2000 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2001 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2002 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2003 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
2004 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
2005 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
2006 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
2007 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
2008 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2009   </p><p>
2010     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2011 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
2012 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
2013 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2014 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
2015 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
2016 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
2017   </p><p>
2018     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
2019 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
2020 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
2021 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
2022 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
2023 gjenstand.  Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
2024 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
2025 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
2026 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
2027 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
2028 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de påstandene i stedet for å
2029 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
2030   </p><p>
2031     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2032 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2033 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2034 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2035   </p><p>
2036     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
2037 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2038 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2039 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2040   </p><p>
2041     Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
2042 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2043 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
2044 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
2045 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
2046 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
2047 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2048 faks-til-faks-koblinger.
2049   </p><p>
2050     Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2051 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2052 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2053 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2054 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2055 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2056 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2057 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2058   </p><p>
2059     Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2060 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2061 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2062 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2063 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2064 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2065 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2066   </p><p>
2067     Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2068 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2069 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2070 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2071 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2072 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2073 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2074 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2075 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2076 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2077 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2078   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2079 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2080     Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2081 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2082 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2083 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2084 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2085 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2086 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2087   </p><p>
2088     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2089 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2090 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2091 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2092 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2093 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2094 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2095 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2096 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2097 tjenesten.
2098   </p><p>
2099     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2100 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2101 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2102 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2103 verre</a>.
2104   </p><p>
2105     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2106 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2107 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2108 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2109 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2110   </p><p>
2111     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2112 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2113 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2114 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2115 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2116 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2117 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2118 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2119 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2120   </p><p>
2121     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2122 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2123 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2124 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2125 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2126 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2127 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2128 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2129 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2130 personvernfunksjoner.
2131   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2132     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2133 og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2134 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2135 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2136 på ingen måte tatt av.
2137   </p><p>
2138     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2139 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2140 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2141 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2142 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2143 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2144 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2145   </p><p>
2146     Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2147 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2148 finansiere nye deltakere.
2149   </p><p>
2150     Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2151 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2152 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2153   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2154       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2155     </p></blockquote></div><p>
2156     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2157 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2158 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2159 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2160 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2161 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2162 brød som kan ristes i brødristeren din.
2163   </p><p>
2164     Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2165 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2166 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2167 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2168 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2169 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2170 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2171 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2172 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2173 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2174 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2175 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2176   </p><p>
2177     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2178 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2179 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2180 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2181 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2182 tolker.
2183   </p><p>
2184     Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2185 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2186 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2187 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2188 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2189 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2190 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2191 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2192   </p><p>
2193     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2194 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2195 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2196 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2197 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2198 interoperabilitet</em></span>.
2199   </p><p>
2200     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2201 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2202 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2203 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2204 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2205 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2206 etterfylte og tredjepartskassetter.
2207   </p><p>
2208     Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2209 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2210 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2211 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2212 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2213 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2214 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2215 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2216 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2217 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2218 skriverselskapene?
2219   </p><p>
2220     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2221 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2222 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2223 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2224 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2225 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2226 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2227 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2228 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2229 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2230   </p><p>
2231     I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2232 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2233 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2234 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2235 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2236 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2237 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2238 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2239 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2240 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2241 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2242 behandling.
2243   </p><p>
2244     Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2245 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2246 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2247 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2248 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2249 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2250   </p><p>
2251     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2252 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2253 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2254 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2255 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2256   </p><p>
2257     Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
2258 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2259 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2260   </p><p>
2261     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2262 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2263 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2264 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2265 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2266 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2267 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2268 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2269 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2270 trakasserer).
2271   </p><p>
2272     I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
2273 stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2274 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2275 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2276 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2277 storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2278 storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2279 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2280   </p><p>
2281     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2282 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2283 Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2284 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2285 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
2286 interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2287 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2288 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2289 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2290 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
2291 globale, åpne nettet.
2292   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2293     Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2294 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2295 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2296 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2297   </p><p>
2298     Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2299 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2300 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2301 teknologi.
2302   </p><p>
2303     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2304 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2305 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2306 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2307 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2308   </p><p>
2309     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2310 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2311 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2312 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2313 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2314 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2315 dem så velstående.
2316   </p><p>
2317     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2318 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2319 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2320 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2321 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2322 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2323   </p><p>
2324     Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2325 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2326 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2327 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2328 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2329 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2330   </p><p>
2331     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2332 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2333 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2334 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2335 regulering.
2336   </p><p>
2337     Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2338 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2339 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2340 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2341 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2342 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2343 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2344 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2345 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2346   </p><p>
2347     Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2348 vanskeligheter.  Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2349 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2350 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2351 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2352 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2353 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2354 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2355   </p><p>
2356     Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2357 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte industrier, gir disse
2358 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet
2359 av.
2360   </p><p>
2361     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2362 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2363 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2364 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2365 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2366 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2367 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2368 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2369 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2370 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2371   </p><p>
2372     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2373 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2374 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2375 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2376 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2377 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2378 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2379 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2380 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2381 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2382 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2383 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2384 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2385 middagen.
2386   </p><p>
2387     I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2388 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2389 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2390 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2391 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2392 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2393   </p><p>
2394     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2395   </p><p>
2396     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2397 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2398 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2399 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2400 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2401 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2402   </p><p>
2403     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2404 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2405 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2406 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2407 offentlige tjenestemenn.  Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2408 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2409 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2410 resultatet av en annen konspirasjon.
2411   </p><p>
2412     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2413 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2414 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2415 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2416 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2417 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2418   </p><p>
2419     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2420 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2421 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2422 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2423 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2424 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2425 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2426 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2427 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2428 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2429 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2430 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2431 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2432 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2433   </p><p>
2434     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2435 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2436 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2437 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2438 enda rikere.
2439   </p><p>
2440     Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2441 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2442 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2443 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2444 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2445 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2446 alt annet som er stort.
2447   </p><p>
2448     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2449 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2450 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2451 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2452 grunn av materielle forhold i verden).
2453   </p><p>
2454     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2455 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2456 kvaliteten på disse argumentene.
2457   </p><p>
2458     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2459 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2460 plausibilitet.
2461   </p><p>
2462     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2463 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2464 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2465 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2466 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2467 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2468 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2469 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2470 for å holde lysene tent).
2471   </p><p>
2472     Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2473 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2474 det, må du se i retning korrupsjon.
2475   </p><p>
2476     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2477 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2478 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2479 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2480 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2481 kommersiell overvåking.
2482   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2483     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
2484 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2485 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
2486 er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
2487 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2488   </p><p>
2489     Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2490 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2491 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2492   </p><p>
2493     Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2494 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2495 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2496 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2497 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2498 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2499 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2500 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2501   </p><p>
2502     Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2503 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2504 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2505   </p><p>
2506     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2507 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2508 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2509 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2510   </p><p>
2511     Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2512 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2513 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2514 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2515 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2516 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2517 symbolsk logikk.
2518   </p><p>
2519     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2520 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2521 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2522 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2523 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2524 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2525 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2526   </p><p>
2527     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2528 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2529 datamaskin i en stilig boks.
2530   </p><p>
2531     Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2532 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2533 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2534 på svært mange andre områder.
2535   </p><p>
2536     I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2537 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2538 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2539 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2540 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2541 problemer i andre domener.
2542   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2543     Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2544 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2545 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
2546 ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2547   </p><p>
2548     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2549 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2550 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2551 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2552 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2553 dem.
2554   </p><p>
2555     Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2556 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2557 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2558 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2559 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2560   </p><p>
2561     Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2562 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2563 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2564 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2565   </p><p>
2566     Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2567 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2568 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2569 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2570 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2571 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2572   </p><p>
2573     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2574 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2575 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2576 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2577 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2578 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2579 Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller
2580 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2581 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2582 som kjenner disse fakta?
2583   </p><p>
2584     Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2585 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2586 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2587 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2588 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2589 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2590 respektere.
2591   </p><p>
2592     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2593 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2594 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2595 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2596 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2597 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2598   </p><p>
2599     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2600 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2601 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2602 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2603 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2604 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2605 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2606 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2607   </p><p>
2608     I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2609 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2610 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2611 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2612 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2613 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2614 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2615 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2616 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2617 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2618 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2619   </p><p>
2620     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2621 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2622 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2623 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2624 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2625 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2626 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2627 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2628 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2629 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2630 levekår, og mer.
2631   </p><p>
2632     Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2633 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
2634 storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
2635 fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
2636 endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
2637 diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2638 analysert.
2639   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2640     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2641 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2642 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2643 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2644 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2645 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2646   </p><p>
2647     Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2648 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2649 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2650 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2651 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2652 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2653 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2654 verdensbilde.
2655   </p><p>
2656     Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2657 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2658 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2659 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2660 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2661 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2662 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2663   </p><p>
2664     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2665 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2666 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2667 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2668 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2669 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2670   </p><p>
2671     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2672 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2673 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2674 av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2675 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2676 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2677 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2678 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2679 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2680 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2681 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2682 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2683 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2684 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2685 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2686 konspirasjonsorienterte.
2687   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2688     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2689 er du produktet</span>»</span>.
2690   </p><p>
2691     I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2692 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2693 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2694 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2695 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2696 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2697 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2698 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2699 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2700   </p><p>
2701     Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2702 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2703 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2704 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2705 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2706 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2707 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2708 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2709 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2710 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2711 var monopolisme.
2712   </p><p>
2713     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2714 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2715 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2716 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2717 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2718 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2719 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2720 med Facebook og Google som portvoktere.
2721   </p><p>
2722     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2723 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2724 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2725 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2726 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2727 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2728 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2729 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2730 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2731 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2732 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2733 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2734 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2735 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2736 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2737   </p><p>
2738     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
2739 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2740 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2741 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote">å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2742 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2743 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2744 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2745 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2746 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2747   </p><p>
2748     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2749 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2750 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2751 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2752 sant?
2753   </p><p>
2754     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2755 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2756 å vokse seg så dominerende.
2757   </p><p>
2758     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2759 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2760 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2761 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2762 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2763 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2764 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2765 teknologi-sjokk.
2766   </p><p>
2767     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2768 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2769 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2770   </p><p>
2771     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2772 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2773 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2774 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2775 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2776 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2777 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2778 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2779 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2780 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2781   </p><p>
2782     Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2783 opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2784 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2785 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2786 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2787 programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
2788 for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
2789 til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
2790 deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
2791 vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2792   </p><p>
2793     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2794 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2795 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2796 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2797 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2798 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2799 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2800 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2801 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2802 kapitalisme.</span>»</span>
2803   </p><p>
2804     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2805 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2806 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan ufarliggjøre sine
2807 tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv,
2808 og gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av
2809 om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2810 alternativ.
2811   </p><p>
2812     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2813 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2814 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2815 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2816 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2817 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2818 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2819 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2820 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2821 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2822 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2823   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2824     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2825 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2826 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2827 automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
2828 kyberpunk-roman.
2829   </p><p>
2830     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2831 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2832 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2833 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2834 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2835 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2836   </p><p>
2837     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2838 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2839 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2840 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2841 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2842   </p><p>
2843     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2844   </p><p>
2845     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2846 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2847 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2848 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2849 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2850   </p><p>
2851     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2852 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2853 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2854 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2855 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2856 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2857 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2858 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2859 alle mennesker.
2860   </p><p>
2861     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2862 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2863 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2864 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2865   </p><p>
2866     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2867 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2868 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2869 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2870 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
2871 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2872 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2873   </p><p>
2874     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2875 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2876 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2877 AT&amp;T/WarnerMedia.
2878   </p><p>
2879     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2880 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2881 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2882   </p><p>
2883     Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2884 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2885 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2886 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2887 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2888 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2889 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2890 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2891 opp.
2892   </p><p>
2893     Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2894 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2895 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2896 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2897 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2898 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2899 disse kompliserte systemene.
2900   </p><p>
2901     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2902 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2903 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
2904 storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
2905 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2906 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2907   </p><p>
2908     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2909 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2910 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2911 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2912 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2913 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2914 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2915 akterut.
2916   </p><p>
2917     Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2918 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2919 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2920 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2921 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2922 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2923   </p><p>
2924     Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2925 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2926 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2927 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2928 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2929 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2930   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2931     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2932 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2933 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2934 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2935 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2936 ble erstattet av PC-er.
2937   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2938       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2939 håndheve loven slik den er skrevet.
2940     </p></blockquote></div><p>
2941     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2942 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2943 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2944 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2945 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2946 som avhenger av nevnte plattformer.
2947   </p><p>
2948     Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2949 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2950 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2951 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2952 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2953 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2954   </p><p>
2955     Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2956 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2957 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
2958 vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
2959 fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2960 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2961 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2962 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2963 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2964 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2965 andre monopoler også</em></span>.
2966   </p><p>
2967     Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2968 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2969 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2970 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2971 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2972 og produksjon av briller.
2973   </p><p>
2974     Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2975 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2976 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2977 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2978 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2979 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2980 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2981 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2982 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2983 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2984 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2985 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2986 årene.</span>»</span>
2987   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2988     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2989 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2990 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2991 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2992 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2993 seg).
2994   </p><p>
2995     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2996 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2997 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2998 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2999 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
3000   </p><p>
3001     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3002 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
3003   </p><p>
3004     Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
3005 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
3006 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
3007 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
3008 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
3009 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
3010 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
3011 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
3012   </p><p>
3013     Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
3014 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
3015 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
3016 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
3017 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
3018 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
3019 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
3020 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
3021 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
3022 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
3023 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
3024   </p><p>
3025     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
3026 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
3027 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3028 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
3029 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
3030 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
3031 posisjon.
3032   </p><p>
3033     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
3034 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
3035 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
3036 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
3037 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
3038 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
3039 i en monopolverden.
3040   </p><p>
3041     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen ukontrollert. Kapitalismens
3042 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
3043 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
3044 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
3045 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
3046 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3047 kommer seg til trelastforhandleren.
3048   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3049     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3050 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3051 teknologi. Ikke la deg friste.
3052   </p><p>
3053     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
3054 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3055 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3056 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3057 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3058 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3059 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3060 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3061   </p><p>
3062     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3063 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3064 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3065 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3066 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3067 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3068 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3069   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3070 på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
3071 mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>