markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
-og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
-og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer
-en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens
-kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir
-unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i
-på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
-eksistens.
- </p><p>
- En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
-avsporing av problemet.
+og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår
+mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer en
+eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens kapitalisme
+truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir unike
+utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i på
+hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår eksistens.
+ </p><p>
+ Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
+som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet stoppe storteknologien, og
+for å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
mindre biter.
</p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
-oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
-liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
-har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk,
-betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
-kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan
-selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og
-bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt
-virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle
-utbedringer vi går for.
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
+hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
+vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
+overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
+monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
+effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
+tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
+hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
+muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen fremtid,
+så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av manipulasjon
+og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi går for.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
<span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
-nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
-<span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
-nettsteder for å fremme sine egne Facebook-profiler. Facebook gjør også
-ulike biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som
-publiserer nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder
-der de blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene —
-aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
+Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
+Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
+kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
+overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
+om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
+Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
</p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme
-</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer informasjon om
-forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper effektive
-markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede innflytelseskampanjer
-betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra overvåkingskapitalismens
-tankekontrollstråler.
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
+<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
+informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
+effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
+seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
+innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
+beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
+overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
</p><p>
Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
-til en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner
-forbrukernes makt til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk
-håndhevet uvitenhet om produktfarer monopoler til en større
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens
-lobbyvirksomhetskampanjer.
+til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
+til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
+produktfarer monopoler til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> enn
+overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
</p><p>
Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
</p><p>
Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder
-ikke ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
+ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
</p><p>
publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
</p><p>
- In other words, while surveillance doesn’t cause monopolies, monopolies
-certainly abet surveillance.
+ Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
+absolutt til overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</h2></div></div></div><p>
Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
elsker.
</p><p>
- Mass state surveillance is only feasible because of surveillance capitalism
-and its extremely low-yield ad-targeting systems, which require a constant
-feed of personal data to remain barely viable. Surveillance capitalism’s
-primary failure mode is mistargeted ads while mass state surveillance’s
-primary failure mode is grotesque human rights abuses, tending toward
-totalitarianism.
+ Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
+dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
+konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
+gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
+ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
+feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
+samfunn.
</p><p>
Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
</p><p>
- Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> fristilt
+ Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fristilt
tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
-Facebook-sider — som et personvernfremmende tiltak som beskyttet brukerne
-mot de overvåkings-glade vinnerne av krigene rundt sosiale medier, som
-Myspace.
+Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
+mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
</p><p>
Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
</p><p>
- Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook — og andre dominerende
-plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">døsdssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
-finansiere nye deltakere.
+ All of this has conspired to make Facebook — and other dominant platforms —
+into <span class="quote">«<span class="quote">kill zones</span>»</span> that investors will not fund new entrants
+for.
</p><p>
Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
-skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
+skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Vår arts vanskelige problemet er koordinering.
+ Vår arts vanskelige problem er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
-sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæren din og brød som kan
-ristes i brødristeren din.
+sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød
+som kan ristes i brødristeren din.
</p><p>
Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
</p><p>
I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
-Facebook-konkurrent. Men angripende samvirke reverserer
+Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
hvor de kunne forvente bedre behandling.
</p><p>
- Angripende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
+ Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
-med angripende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende regler
-betyr at en som ønsker å konkurre basert på angripende samvirke, må styre
-unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår, forretningshemmeligheter,
-skadelig innblanding, og patenter.
+med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
+regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
+må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår,
+forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
</p><p>
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
</p><p>
Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
-å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale angripende
+å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
-maktmidler til å forby og straffe forsøk på angripende samvirke.
+maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
</p><p>
Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
-protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer angripende
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
også er resultatet av en annen konspirasjon.
</p><p>
- Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
-opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
-erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
-systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
-av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
-våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+ Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
+og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
+gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
+reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
+slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
+hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
</p><p>
Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
-meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
-statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
-vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
-riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
-diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
-statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
-medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
-livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
-tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
-kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
-legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
-<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
-skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
+statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
+gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
+statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
+statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
+forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
+mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
+uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
+kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle
+de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
+som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
</p><p>
Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
-tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
-stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
-enda rikere.
+tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
+trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
+de superrike enda rikere.
</p><p>
- Falske nyheter â\80\93 konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
-fornektelse â\80\93 har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+ Falske nyheter â\80\94 konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse â\80\94 har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
alt annet som er stort.
</p><p>
- Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
-er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
-har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
+forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
+konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
grunn av materielle forhold i verden).
</p><p>
Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
-argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
kvaliteten på disse argumentene.
</p><p>
- Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
-faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
-plausibilitet.
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
+konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
</p><p>
Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
-pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
-hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
-utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
-for å holde lysene tent).
+betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
+hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
+til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
+bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
</p><p>
- MÃ¥lretting â\80\93 overvÃ¥kingskapitalisme â\80\93 gjør det lettere å finne folk som
+ MÃ¥lretting â\80\94 overvÃ¥kingskapitalisme â\80\94 gjør det lettere å finne folk som
gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
-det, må du se i retning korrupsjon.
+å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
</p><p>
Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
-bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
-sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
+bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen
+plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
-at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
-verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
-er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
-klandres for sin nåværende monopolistiske status.
- </p><p>
- Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
-fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
-ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
- </p><p>
- Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
-tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
-mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
-kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
-faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
-kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
-erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
-stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
- </p><p>
- Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
-klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
-familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
+ Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
+eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
+teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
+ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
+ </p><p>
+ Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
+fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
+er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
+ </p><p>
+ Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
+område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
+problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
+klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
+kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
+folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
+deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
+rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
+oppnå disse tingene.
+ </p><p>
+ The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
+change to social change to running a business to making a family work can be
+viewed as a collective action problem.
</p><p>
Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
-i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
-kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
-noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
- </p><p>
- Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
-kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
-å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
-protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
-har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
-komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
-symbolsk logikk.
+sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
+folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
+å koordinere det du driver med.
+ </p><p>
+ Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
+egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
+kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
+protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
+de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
+<span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
+hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
</p><p>
Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
-mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
-Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
-spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
-billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
-potensiell mottaker av dette arbeidet.
- </p><p>
- På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
-i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
+mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
+bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
+spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
+potensielt glede av denne innsatsen.
+ </p><p>
+ På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
+Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
datamaskin i en stilig boks.
</p><p>
- Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
+ Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
på svært mange andre områder.
</p><p>
- I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
-koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
-rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
-rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
-og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
-problemer i andre domener.
+ På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
+klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
+teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
+å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
+hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
+områder.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
- Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
+ Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
-private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
-ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
- </p><p>
- Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â\80\93 ved å bruke et verktøy
-som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
-sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
-angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
-at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
-dem.
- </p><p>
- Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
-privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
-kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
-avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
-selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
- </p><p>
- Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
-klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
-adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
-grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
- </p><p>
- Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
-ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
-heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
-tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
-millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
-sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
+private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
+de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
+ </p><p>
+ Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â\80\94 ved å bruke et verktøy
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra
+et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
+å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
+systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
+stjeler fra dem.
+ </p><p>
+ Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
+eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
+gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
+klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
+faktisk kan kjøpes og selges.
+ </p><p>
+ Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer
+og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+ </p><p>
+ Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
+<span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
+ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
+er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
+steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
+sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
</p><p>
Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
-offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
+offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som
huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
-Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller
+Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
som kjenner disse fakta?
</p><p>
- Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
+ Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
-Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
-hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
-nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
-håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
-respektere.
+Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslører et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
+en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
</p><p>
Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
-undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
-hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
-selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
+hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
+selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
</p><p>
Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
</p><p>
- I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
+ I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
-en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
+en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
-dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
-klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
-de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
-ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
-skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
-juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
+dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
+rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
+som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
+uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
+gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
+oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
+lisenser før de kan komme i gang.
</p><p>
Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
-fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
-la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
-offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
-nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
-misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
-er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
-rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
-levekår, og mer.
- </p><p>
- Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
-utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
-storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
-fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
-endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
-diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
-analysert.
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
+dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
+sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
+for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
+brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
+levekår med mer.
+ </p><p>
+ Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
+er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
+utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
+å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
+språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt
+dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
- Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
-overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
-brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
-tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
-effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
-klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
- </p><p>
- Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
-år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
-men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
-endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
-obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
-drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
-forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
-verdensbilde.
- </p><p>
- Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
-stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
-program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
-ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
-ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
-Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
-nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
+tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private
+området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
+mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
+at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
+ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+ </p><p>
+ The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
+years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
+process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
+permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
+mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
+dissidents, and to seize full control over their children’s education while
+banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
+worldview.
+ </p><p>
+ På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
+naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
+erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
+autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
+flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
+nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
+at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
+enn nazismen selv.
</p><p>
Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
-gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
-for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
-pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
-presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
+sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
+for å si at disse ideene blir bedre presentert i dag. Den samme
+pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
+presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
</p><p>
Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
-det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
-den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
-av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
-redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
-beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
-regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
-informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
-musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
-for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
-frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
-feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
-bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
-konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
-overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
-konspirasjonsorienterte.
+det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
+den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
+idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å
+fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra
+forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler
+for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
+der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
+rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
+monopoler som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
+desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar
+til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
+betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
+deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
+er redde og de konspirasjonsorienterte.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
er du produktet</span>»</span>.
</p><p>
- I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
-opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
+ I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
+var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
-gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
-deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
-forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
-mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
-vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
-en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
- </p><p>
- Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
-annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
-antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
-og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
-journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
-leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
-og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
-bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
-å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
-som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
-var monopolisme.
+gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
+deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å
+sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
+de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på
+reklamene. Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene,
+så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
+ville være bedre for demokratiet.
+ </p><p>
+ But the degradation of news products long precedes the advent of
+ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
+enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
+roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
+staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
+companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
+profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in
+the classified advertising market, which was long held to be the primary
+driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
+unable to adapt to the internet — it was monopolism.
</p><p>
Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
</p><p>
Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
-og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
-overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
-fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
-de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
-monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
-forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme.</span>»</span>
+og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker
+forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som fører til feilaktige
+signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir
+lurt til å foretrekke. Det følger at den monopolistiske praksisen med
+innelåsing, som gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er
+enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme.</span>»</span>
</p><p>
Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
i en monopolverden.
</p><p>
- Overvåkningen gjør ikke kapitalismen ukontrollert. Kapitalismens
-ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
-fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
-til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
-hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
-å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
+styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
+manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
+sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
+vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
+diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
kommer seg til trelastforhandleren.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff