public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
  14 Langeland.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
  35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
  36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
  37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
  38     </p><p>
  39       Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt.  Dette
  40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
  41 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
  42 monopolisme og overgrepene det fører til.  Det er systemet som virker som
  43 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
  44 Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
  45 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
  46 bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
  47     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  49     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  50 det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  54   </p><p>
  55     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  58 flat jord.
  59   </p><p>
  60     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
  63 genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
  64   </p><p>
  65     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  66 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  67 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  68   </p><p>
  69     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  70 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  71 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  72 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  73 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  74 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  75 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  76 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  77 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  78 å overbevise oss.
  79   </p><p>
  80     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  81 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  82 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
  83 fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
  84   </p><p>
  85     Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
  86 presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
  87 til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
  88 storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
  89 kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
  90 har en mye vanskeligere jobb.
  91   </p><p>
  92     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  93 fordi de har bedre argumenter?
  94   </p><p>
  95     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  96 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  97 taleevner til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
  98 oss og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter som setter vettet
  99 deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
 100 eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 101 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
 102 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 103 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
 104 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
 105 oppfattelse av hva som er sant.
 106   </p><p>
 107     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 108 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 109 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 110   </p><p>
 111     Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 112 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 113 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 114 slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
 115 lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 116 ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
 117 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 118   </p><p>
 119     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 120 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 121 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 122 våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 123 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 124 grupper som målbærer dem.
 125   </p><p>
 126     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 127 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 128 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
 129 oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
 130 forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
 131 brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
 132 hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
 133 ulike konspirasjonsteorier.
 134   </p><p>
 135     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 136 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 137 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 138   </p><p>
 139     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
 140 forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
 141 det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
 142 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 143 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 144 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 145 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 146 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 147   </p><p>
 148     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 149 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 150 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 151 differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
 152 <span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
 153 storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
 154 implementere systemene disse lovene krever.
 155   </p><p>
 156     For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
 157 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 158 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 159 vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
 160 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 161   </p><p>
 162     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 163 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
 164 for digitale rettigheter.
 165   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 166     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 167 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
 168 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 169 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 170 fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 171 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 172 menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 173 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 174 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 175 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 176 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 177 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
 178 jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
 179 manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
 180 teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>.  Men digital
 181 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 182 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 183   </p><p>
 184     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 185 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 186 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 187 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 188 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 189 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 190 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 191 kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 192 uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 193 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 194 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 195 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 196 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 197 og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår
 198 mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer en
 199 eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens kapitalisme
 200 truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir unike
 201 utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i på
 202 hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår eksistens.
 203   </p><p>
 204     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 205 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet stoppe storteknologien, og
 206 for å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 207   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 208     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
 209 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 210 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 211 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble
 212 kalt aktivister for å praktisere
 213 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 214 mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den
 215 <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at teknologiregler hadde
 216 innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren,
 217 ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
 218 latterlige å være, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
 219 Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
 220   </p><p>
 221     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 222 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 223 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 224 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 225 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 226 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 227 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 228   </p><p>
 229     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 230 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 231 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 232 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 233 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 234 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 235 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 236   </p><p>
 237     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 238 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 239 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 240 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 241 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 242 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 243 teknologikamp.
 244   </p><p>
 245     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 246   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 247     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 248 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 249 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 250 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 251 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 252 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
 253 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
 254 overbeviselse.
 255   </p><p>
 256     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 257 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 258 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 259 med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 260 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 261 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 262 storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 263 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 264 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 265 gjennomføringsevne.
 266   </p><p>
 267     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 268 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 269 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 270 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 271 over kommunikasjonen og handelen vår.
 272   </p><p>
 273     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 274 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 275 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 276 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 277 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 278 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 279 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 280 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 281 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 282 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 283   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 284     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 285 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 286 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 287 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 288   </p><p>
 289     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 290 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 291 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 292 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 293 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 294 andre ønskede resultater.
 295   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 296       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 297 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 298 midler vi går for.
 299     </p></blockquote></div><p>
 300     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 301 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 302 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 303 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 304 flere av tre ting:
 305   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 306       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 307 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 308 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 309 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 310 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 311 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 312 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 313 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 314     </p><p>
 315       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 316 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 317 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 318 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 319 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 320 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 321 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 322 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 323 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 324 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 325 at dette ikke gjøres — ennå).
 326     </p><p>
 327       Dette er veldig ekkelt.
 328     </p><p>
 329       Men det er ikke tankekontroll.
 330     </p><p>
 331       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 332     </p><p>
 333       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 334 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
 335 evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
 336 argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
 337 leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 338 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
 339 budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 340 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 341 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 342 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 343     </p><p>
 344       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
 345 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 346 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 347 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 348 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 349 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 350 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 351     </p><p>
 352       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 353 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 354 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 355 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 356 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 357 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 358 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 359 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 360     </p><p>
 361       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 362 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 363 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 364 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 365 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 366 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 367 tiden.
 368     </p><p>
 369       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 370 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 371 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 372 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 373 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 374 om deres ideer.
 375     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 376       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 377 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 378 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 379 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 380 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 381 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 382 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 383 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 384 som resultat av dårlig rådgiving.
 385     </p><p>
 386       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 387 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 388 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 389 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 390 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 391 produktet.
 392     </p><p>
 393       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 394 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 395 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 396 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 397     </p><p>
 398       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 399 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 400 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 401 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 402 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 403 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 404 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 405 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 406     </p><p>
 407       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 408 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 409 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 410 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 411 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 412 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 413 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 414 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 415 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 416 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 417 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 418 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 419 sofistikert overtalelse.
 420     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 421       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 422 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
 423 monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 424 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
 425 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 426 konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra
 427 topp til bunn.
 428     </p><p>
 429       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 430 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 431 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 432 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 433 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 434 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 435 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 436 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 437 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 438 mennesker vil bli ført bak lyset.
 439     </p><p>
 440       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 441 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 442 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 443 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 444 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 445 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
 446 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 447 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 448 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 449 mindre biter.
 450     </p><p>
 451       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 452 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 453 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 454 overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
 455 monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
 456 effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
 457 tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
 458 hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
 459 muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen fremtid,
 460 så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av manipulasjon
 461 og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi går for.
 462     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 463       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 464 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
 465 for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 466 fornuft. Dette er tankekontroll.
 467     </p><p>
 468       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 469 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 470 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 471 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 472 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 473 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 474 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 475 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 476 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 477 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 478     </p><p>
 479       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
 480 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 481 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 482 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 483 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 484 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 485 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 486 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 487     </p><p>
 488       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 489 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 490 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 491 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 492 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 493 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 494 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 495     </p><p>
 496       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 497 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 498 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 499 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 500 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 501 ville gjøre det kjedelig.
 502     </p><p>
 503       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 504 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 505 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 506 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 507 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 508 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 509 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 510 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 511 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene inn
 512 fra din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grålydsvegg
 513 når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som fremdeles fungerer.
 514     </p><p>
 515       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 516 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 517 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 518 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 519 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 520 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 521 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 522 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 523 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 524 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 525 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 526     </p><p>
 527       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 528 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 529 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
 530 dem  en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 531 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
 532 stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 533     </p><p>
 534       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 535 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 536 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 537 hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
 538 mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige
 539 brøkdeler av én krone.
 540     </p><p>
 541       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 542 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 543 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 544 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
 545 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 546 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 547 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 548 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 549 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 550 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 551 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 552 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 553 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
 554 bortkastede feil for hver suksess.
 555     </p><p>
 556       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 557 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 558 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 559     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 560     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 561 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 562 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 563 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 564 tredjeparter.
 565   </p><p>
 566     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 567 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 568 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 569 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 570 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 571 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 572 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 573 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 574 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 575 glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
 576 i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
 577 data — bare for å holde seg på samme sted?
 578   </p><p>
 579     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 580 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 581 lureri.
 582   </p><p>
 583     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 584 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 585 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 586 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 587 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 588 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 589 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 590 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 591 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 592 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 593 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 594   </p><p>
 595     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 596 har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 597 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 598 garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
 599 penger på skatten i april.
 600   </p><p>
 601     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 602 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 603 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 604 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 605 <span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
 606   </p><p>
 607     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 608 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 609 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 610 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 611 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
 612 etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
 613 folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 614   </p><p>
 615     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
 616 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 617 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 618 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 619 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 620 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder.  Kjøp
 621 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
 622 ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 623 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 624 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 625 unødvendige kostnader.
 626   </p><p>
 627     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 628 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 629 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 630 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 631 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 632 andre folk som er uenige med deg.
 633   </p><p>
 634     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 635 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 636 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 637 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 638 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 639 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 640 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 641 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 642 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 643   </p><p>
 644     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 645 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 646 gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
 647 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
 648 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 649 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
 650 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 651 men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
 652 en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
 653 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
 654 sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
 655 publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
 656   </p><p>
 657     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 658 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 659 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
 660 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
 661 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 662 organisere bevegelsen sin.
 663   </p><p>
 664     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 665 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 666 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 667 neste runde.
 668   </p><p>
 669     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 670 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
 671 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
 672 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 673 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 674 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 675   </p><p>
 676     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
 677 og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
 678 oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
 679 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 680 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 681 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
 682 annen gruppe søkeresultater.
 683   </p><p>
 684     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 685 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 686 skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
 687 fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
 688 for å gjøre deg forbløffet.
 689   </p><p>
 690     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 691 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 692 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 693 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 694 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 695 selvtilliten og fange interessen deres.
 696   </p><p>
 697     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 698 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 699 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 700 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 701 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 702 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 703 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 704 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 705   </p><p>
 706     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 707 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 708 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 709 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 710 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 711 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 712 tapere.
 713   </p><p>
 714     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 715 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 716 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 717 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 718 999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
 719 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 720 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 721 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 722 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 723 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 724 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 725 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 726 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 727 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 728 sjekkekunstens hemmeligheter.
 729   </p><p>
 730     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 731 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 732 bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 733 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 734 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 735 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 736 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 737 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 738   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 739     Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 740 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 741 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 742 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 743 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 744 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 745 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 746 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 747 bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 748 samtidig</em></span> spionere på dem.
 749   </p><p>
 750     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 751 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 752 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
 753 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 754 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
 755 Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
 756 Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
 757 kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
 758 overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
 759 om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
 760 Facebook.
 761   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 762       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 763 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 764     </p></blockquote></div><p>
 765     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 766 du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
 767 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
 768 om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
 769 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 770 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 771 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 772 transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
 773 på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
 774   </p><p>
 775     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 776 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
 777 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 778 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 779 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 780 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 781 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 782 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 783 tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 784 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 785   </p><p>
 786     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 787 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 788 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 789 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 790 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 791 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 792 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 793 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
 794 til overs.
 795   </p><p>
 796     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 797 antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
 798   </p><p>
 799     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 800 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 801 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 802 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 803 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 804 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 805 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 806 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 807 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 808 kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
 809 desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
 810 etter et nytt kjøleskap.
 811   </p><p>
 812     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 813 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 814 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 815 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 816 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 817 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 818 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 819 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 820 markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
 821 av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 822 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
 823 kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
 824 fysiske verden.
 825   </p><p>
 826     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 827 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 828 samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
 829 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 830 flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
 831 alle vinder.
 832   </p><p>
 833     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 834 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 835 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 836 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 837 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 838 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 839 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 840 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 841 bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
 842 deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
 843 ditt.
 844   </p><p>
 845     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 846 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 847 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 848 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 849 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 850 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 851 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 852 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 853 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 854   </p><p>
 855     For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
 856 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 857 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 858 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 859 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 860   </p><p>
 861     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
 862 Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 863 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 864 konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
 865 investorer.
 866   </p><p>
 867     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 868 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 869 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 870 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 871 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 872 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 873 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 874 som folk vil bli sinte over.
 875   </p><p>
 876     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 877 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 878 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 879 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 880 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 881 oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 882 vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
 883 dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
 884 virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 885   </p><p>
 886     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 887 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 888 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 889 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 890 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 891 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 892 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 893 Donald Trump.
 894   </p><p>
 895     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 896 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 897 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 898 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 899 funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 900 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 901 det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 902 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 903 elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 904 minst én annonse som treffer deg.
 905   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 906     Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
 907 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 908 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
 909 til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 910   </p><p>
 911     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 912 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 913 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 914 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 915 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
 916 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 917 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 918 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 919 spekulativ.
 920   </p><p>
 921     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 922 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 923 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 924 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 925 skjermbilder fra de fire andre.
 926   </p><p>
 927     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 928 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 929 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 930   </p><p>
 931     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 932 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 933 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 934 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 935   </p><p>
 936     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 937 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 938 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 939 opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 940 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 941 produsentenes kommersielle planer.
 942   </p><p>
 943     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 944 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 945 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 946 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 947 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 948 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 949 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 950 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 951 motsatt fall ville den avvise platen.
 952   </p><p>
 953     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 954 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 955 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 956 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 957 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 958 åndsverksloven.
 959   </p><p>
 960     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 961 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 962 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 963 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 964 deg.
 965   </p><p>
 966     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
 967 beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 968 for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
 969 strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
 970 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 971 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 972   </p><p>
 973     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 974 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 975 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 976 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 977 dette tilfellet regionfrie spillere).
 978   </p><p>
 979     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 980 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 981 tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
 982   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 983         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 984 verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
 985       </p></li><li class="listitem"><p>
 986         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 987 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 988 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 989       </p></li><li class="listitem"><p>
 990         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
 991 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
 992 bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
 993       </p></li></ul></div><p>
 994     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
 995 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
 996 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
 997   </p><p>
 998     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
 999 med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1000 uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
1001 uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
1002 tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
1003 inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
1004   </p><p>
1005     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1006 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1007 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1008 deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
1009 notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
1010 elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
1011 nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
1012 i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
1013 kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
1014 dem.
1015   </p><p>
1016     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1017 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1018 til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1019 programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
1020 et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
1021 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
1022 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1023 fortjeneste for sine produkter.
1024   </p><p>
1025     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
1026 den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
1027 kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1028 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1029 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1030 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1031 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1032 mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1033   </p><p>
1034     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1035 sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
1036 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1037 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1038 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1039 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1040 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1041 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1042 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1043 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1044 VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1045   </p><p>
1046     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1047 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1048 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1049 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1050 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1051 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1052 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1053 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1054 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1055   </p><p>
1056     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1057 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1058 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1059 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1060 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1061 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1062 med den i stedet for å fikse den.
1063   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1064     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1065 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1066 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
1067 effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1068 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1069 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1070 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1071 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1072 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1073   </p><p>
1074     Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
1075 søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
1076 resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
1077 til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
1078 <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1079 anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære
1080 at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1081 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
1082 av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
1083   </p><p>
1084     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1085 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1086 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1087 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1088   </p><p>
1089     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1090 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1091 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1092 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1093 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1094 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1095 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1096 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1097   </p><p>
1098     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1099 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1100 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1101 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1102 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1103 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1104 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1105 vi alle våre svar fra samme sted.
1106   </p><p>
1107     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1108 har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1109 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
1110 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1111 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
1112 suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1113 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1114 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1115 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1116 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1117 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1118 fraktselskapene de fraktet gods for.
1119   </p><p>
1120     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1121 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1122 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1123 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1124 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1125 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1126 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1127 forbrukernes valg.
1128   </p><p>
1129     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1130 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1131 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1132 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1133 at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1134 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1135 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
1136 det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
1137 utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
1138 rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
1139 kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
1140 evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1141   </p><p>
1142     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1143 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1144 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1145 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1146 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1147 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1148 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1149 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1150 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1151 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1152 lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1153 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1154 oppdager.
1155   </p><p>
1156     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1157 å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1158 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1159 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1160 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1161 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1162 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1163 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1164 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1165   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1166     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1167 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1168 andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når
1169 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1170 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1171 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
1172 ansvarlige.
1173   </p><p>
1174     Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
1175 sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
1176 enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
1177 forskrifter som tjener sine formål.
1178   </p><p>
1179     Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
1180 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1181 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1182 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1183 forretningsmodell mulig.
1184   </p><p>
1185     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1186 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke
1187 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1188 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1189 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
1190 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1191   </p><p>
1192     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
1193 lagre det for lenge:
1194   </p><p>
1195     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1196 våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
1197 oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1198 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1199 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1200 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
1201 ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1202 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1203 den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1204 immune mot metoden.
1205   </p><p>
1206     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1207 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1208 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1209 ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1210 utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
1211 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1212 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1213 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1214 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
1215 til noen andre til en enda høyere pris.
1216   </p><p>
1217     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1218 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1219 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1220 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1221 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1222 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1223 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1224 til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1225   </p><p>
1226     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1227 som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1228 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1229 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1230 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1231 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1232 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
1233 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1234 tap.
1235   </p><p>
1236     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1237 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1238 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
1239 straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
1240 regulatorene.
1241   </p><p>
1242     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1243 og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
1244 lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
1245 summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
1246 tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
1247 har.
1248   </p><p>
1249     I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1250 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1251 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1252 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1253   </p><p>
1254     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1255 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1256 samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
1257 gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
1258 moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
1259 bruk kommersielle tjenester.
1260   </p><p>
1261     Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
1262 lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
1263 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1264 om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
1265 familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
1266 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1267 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1268 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1269 ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
1270 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1271 kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
1272 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1273 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1274 forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1275 masseovervåking.
1276   </p><p>
1277     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
1278 at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
1279 store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
1280 beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
1281 systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
1282 beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
1283 og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
1284   </p><p>
1285     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1286 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1287 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1288 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1289 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1290 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1291 byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
1292 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1293 Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
1294 roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1295 stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
1296 hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1297 Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
1298 myndighetsrelasjoner.
1299   </p><p>
1300     Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
1301 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1302 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1303 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1304 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1305 definisjon hos en av de andre.
1306   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1307       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1308 med overvåking.
1309     </p></blockquote></div><p>
1310     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1311 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1312 tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
1313 mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
1314 mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
1315 til fordel for bransjen som helhet.
1316   </p><p>
1317     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1318 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1319 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1320 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1321 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1322   </p><p>
1323     Men den trusselen vokser ut av monopoler.
1324   </p><p>
1325     En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
1326 kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
1327 og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
1328 å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
1329 å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
1330 uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1331   </p><p>
1332     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1333 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1334 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1335 til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
1336 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1337 sensitive steder.
1338   </p><p>
1339     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1340 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
1341 utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
1342 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
1343 årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1344 som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1345 dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1346   </p><p>
1347     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
1348 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1349 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1350 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1351 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1352 din lovlig innkjøpte eiendel.
1353   </p><p>
1354     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1355 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1356 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1357 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1358 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1359   </p><p>
1360     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1361 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1362 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1363 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1364 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
1365   </p><p>
1366     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1367 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1368 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1369 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1370 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1371 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1372 produktfarer monopoler til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> enn
1373 overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
1374   </p><p>
1375     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1376 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1377 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1378 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1379 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1380 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1381 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1382   </p><p>
1383     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1384 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
1385 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1386 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1387 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1388 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1389 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1390 sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1391 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1392 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1393 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1394 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1395 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1396 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1397 en gang for alle.
1398   </p><p>
1399     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1400 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1401 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1402 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1403 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1404 tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
1405 er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
1406 konkurs er skremmende og traumatisk.
1407   </p><p>
1408     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1409 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1410 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1411 – når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1412 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1413 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1414 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1415 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1416 eksistensiell risiko.
1417   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1418     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1419 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1420 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1421 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1422 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1423 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1424 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1425 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1426 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1427   </p><p>
1428     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1429 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1430 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1431 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1432 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1433 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1434 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1435 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1436 diskrediterte næringer.
1437   </p><p>
1438     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1439 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1440 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1441 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1442   </p><p>
1443     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1444 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
1445 ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
1446 korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
1447 vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1448   </p><p>
1449     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1450 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1451 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1452 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1453 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1454 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1455 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1456 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1457 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1458 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1459 ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
1460 2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
1461 beløp enn da.
1462   </p><p>
1463     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1464 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1465 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1466 er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
1467 hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
1468 en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
1469 osv.).
1470   </p><p>
1471     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1472 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1473 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
1474 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1475 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1476 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1477   </p><p>
1478     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1479 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1480 teknologiindustrien.
1481   </p><p>
1482     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1483 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1484 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
1485 de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1486   </p><p>
1487     Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å
1488 redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
1489 reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å
1490 velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle
1491 straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring
1492 av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse
1493 med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå
1494 publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
1495 Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
1496   </p><p>
1497     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1498 absolutt til overvåking.
1499   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</h2></div></div></div><p>
1500     Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
1501 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1502 bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
1503 teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være
1504 først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
1505 at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi
1506 bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
1507 konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1508 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1509 monopolene.
1510   </p><p>
1511     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1512 tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
1513 Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
1514 også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
1515 en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1516 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1517 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1518 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
1519 fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
1520   </p><p>
1521     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
1522 med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
1523 begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
1524 konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
1525 (når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
1526 tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
1527 sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
1528 ondskap.
1529   </p><p>
1530     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1531 Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
1532 of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
1533 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1534 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1535 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1536 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1537 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1538   </p><p>
1539     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1540 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1541 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1542 ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
1543 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1544 leverandører, miljø og arbeidere.
1545   </p><p>
1546     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1547 Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
1548 antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
1549 Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
1550 senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1551 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1552 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1553   </p><p>
1554     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1555 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1556 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1557 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1558 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1559 penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
1560 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1561   </p><p>
1562     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1563 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1564 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1565 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1566 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1567 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1568 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1569 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1570 teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
1571 ulikhet til en dyd.
1572   </p><p>
1573     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1574 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1575 like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
1576 for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
1577 holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
1578 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1579 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1580 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1581 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1582 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1583 sitt salgsmateriale.
1584   </p><p>
1585     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1586 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1587 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1588 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1589 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1590 detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
1591 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1592 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1593 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1594 måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1595   </p><p>
1596     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1597 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1598 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1599 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1600 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1601 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1602 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1603 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1604 på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
1605 og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
1606 stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
1607 absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1608   </p><p>
1609     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1610 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1611 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1612 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1613 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1614 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1615 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1616 opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
1617 fordelen av å være først på markedet, og så videre.
1618   </p><p>
1619     Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
1620 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1621 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1622 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1623 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1624 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1625 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1626 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1627 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1628 konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
1629 vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
1630 var ulovlig, men ikke lenger er det.
1631   </p><p>
1632     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
1633 deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
1634 det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.  Teknologikonsentrasjon kan
1635 lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
1636 bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
1637 mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1638 røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
1639 skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
1640 overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
1641 fortsatt tro på kapitalismen.
1642   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1643     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1644 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1645 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1646 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1647 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1648 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1649 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1650   </p><p>
1651     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1652 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1653 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
1654 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at
1655 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1656 selskap i retten.
1657   </p><p>
1658     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1659 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1660 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1661 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1662 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1663 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1664 retning før vi raser over kanten.
1665   </p><p>
1666     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1667 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1668 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1669 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1670 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1671 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1672 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1673   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1674     Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1675 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1676 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1677 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1678   </p><p>
1679     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1680 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1681 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1682 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1683   </p><p>
1684     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1685 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1686 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1687 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
1688 vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
1689 NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1690   </p><p>
1691     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1692 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1693 dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1694 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
1695 til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
1696 av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1697 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1698 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1699 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1700 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1701 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1702 effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1703 overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
1704 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å
1705 kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen
1706 hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en
1707 nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999
1708 falske positiver.
1709   </p><p>
1710     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1711 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1712 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1713 identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
1714 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1715 positive.
1716   </p><p>
1717     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1718 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1719 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1720 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1721 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1722 elsker.
1723   </p><p>
1724     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1725 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1726 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1727 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1728 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1729 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1730 samfunn.
1731   </p><p>
1732     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
1733 til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1734 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1735 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1736 ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
1737 statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
1738   </p><p>
1739     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1740 Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1741 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1742 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1743 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1744 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1745 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1746 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1747 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1748 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1749 forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
1750   </p><p>
1751     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1752 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1753 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1754 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1755 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1756 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1757 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1758 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1759 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1760 utlevert.
1761   </p><p>
1762     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1763 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1764 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1765 kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som
1766 vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
1767 deres er så farlig at det trengs.
1768   </p><p>
1769     Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1770 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1771 for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
1772 av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
1773 lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
1774 overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
1775 vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres
1776 favør, jo mer vil politiet stole på dem.
1777   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1778     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1779 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1780 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1781   </p><p>
1782     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1783 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1784 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1785   </p><p>
1786     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
1787 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1788 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1789 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1790 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1791 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1792 dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1793 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1794 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1795 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1796 er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
1797 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1798   </p><p>
1799     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1800 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1801 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1802 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1803 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1804   </p><p>
1805     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1806 jeg.
1807   </p><p>
1808     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1809 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1810 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1811 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1812 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1813 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1814 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1815 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1816   </p><p>
1817     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
1818 kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
1819 helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1820 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1821 øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske
1822 meldinger fra dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til
1823 <span class="quote">«<span class="quote">legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN
1824 GANG</span>»</span>) i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt
1825 fra nynazister.
1826   </p><p>
1827     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1828 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1829 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1830 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1831 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1832 Geneve-konvensjonen</a>.
1833   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1834     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1835 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1836 sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte
1837 og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1838   </p><p>
1839     Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1840 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1841 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1842 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1843 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1844 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
1845 eller for å røyke hasj.
1846   </p><p>
1847     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1848 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1849 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1850   </p><p>
1851     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1852 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1853 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1854 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1855 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1856 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1857 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1858 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1859 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1860 inn på sin side, en samtale av gangen.
1861   </p><p>
1862     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1863 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1864 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1865 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1866 scene.
1867   </p><p>
1868     Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
1869 skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
1870 sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
1871 aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
1872 i.
1873   </p><p>
1874     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1875 sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
1876 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1877 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1878 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1879 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1880 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1881 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1882 falskheten i forholdet deres til deg.
1883   </p><p>
1884     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1885   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1886     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1887 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1888 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1889 hemmelighet: kriminalitet.
1890   </p><p>
1891     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1892 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1893 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1894 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1895 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare — koser
1896 seg med den.
1897   </p><p>
1898     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1899 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1900 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1901 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1902 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1903 litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1904 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1905 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1906 datasettet til ulike kriminelle formål.
1907   </p><p>
1908     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1909 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
1910 blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller å
1911 kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1912 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1913 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter
1914 fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post,
1915 bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1916   </p><p>
1917     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1918 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1919 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1920   </p><p>
1921     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
1922 for mye og beholder våre data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
1923 selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til å oppgi
1924 dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1925 fra selskapenes databaser</a>.
1926   </p><p>
1927     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1928 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1929 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1930 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1931 minste problem.
1932   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1933     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1934 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1935 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1936 things</span>»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
1937 bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
1938   </p><p>
1939     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1940 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1941   </p><p>
1942     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fristilt
1943 tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
1944 konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1945 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1946 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1947 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1948 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1949 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1950   </p><p>
1951     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1952 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1953 bedro svindlerne også seg selv.
1954   </p><p>
1955     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1956 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1957 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1958 kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
1959 bruker på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
1960 halvpart</span>»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
1961 <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
1962 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1963   </p><p>
1964     Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
1965 er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1966 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
1967 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1968 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
1969 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1970 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1971 teknisk forståelse for å komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
1972 pusten fra deg.
1973   </p><p>
1974     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1975 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1976 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1977 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1978 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1979 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1980 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1981 markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
1982 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1983 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
1984 rikdom, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1985   </p><p>
1986     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1987 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1988 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1989 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
1990 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1991 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1992 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1993   </p><p>
1994     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1995 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1996 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
1997 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
1998 er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
1999 de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
2000 tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å
2001 oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
2002 vist</a> å treffe dårligere enn med terningkast.
2003   </p><p>
2004     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2005 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2006 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2007 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2008 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
2009 håndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er
2010 helt rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
2011 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
2012 nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
2013 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2014   </p><p>
2015     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2016 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
2017 tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google
2018 påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2019 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2020 første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
2021 selv er en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
2022   </p><p>
2023     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
2024 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
2025 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
2026 med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende stadier til
2027 vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets egentlige
2028 tema.  Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2029 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2030 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
2031 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
2032 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
2033 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av desse påstandene i stedet
2034 for å påføre seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med å bestride
2035 patentet.
2036   </p><p>
2037     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2038 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2039 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2040 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2041   </p><p>
2042     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
2043 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2044 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2045 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2046   </p><p>
2047     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2048 medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2049 teknologiselskaper samler også inn data basert på en ekstraordinær teknisk
2050 tro på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny
2051 bruker i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
2052 enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
2053 men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2054 faks-til-faks-forbindelser.
2055   </p><p>
2056     Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
2057 gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
2058 en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2059 data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
2060 første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
2061 minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
2062 antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
2063 data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
2064   </p><p>
2065     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2066 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2067 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2068 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
2069 som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2070 avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2071 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2072   </p><p>
2073     Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
2074 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2075 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
2076 beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
2077 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2078 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
2079 utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
2080 ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2081 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2082 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
2083 til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
2084 datasettene.
2085   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2086 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2087     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
2088 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2089 alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2090 siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2091 nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
2092 Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
2093 mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2094   </p><p>
2095     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2096 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
2097 som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
2098 beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
2099 offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
2100 dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2101 overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
2102 Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
2103 overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
2104   </p><p>
2105     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2106 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2107 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2108 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2109 verre</a>.
2110   </p><p>
2111     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2112 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2113 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2114 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2115 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2116   </p><p>
2117     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2118 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2119 personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2120 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2121 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2122 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2123 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2124 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2125 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2126 Orkut.
2127   </p><p>
2128     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2129 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2130 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2131 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2132 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2133 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2134 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2135 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2136 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2137 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2138   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2139     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2140 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2141 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2142 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2143 på ingen måte tatt av.
2144   </p><p>
2145     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2146 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2147 alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2148 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2149 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2150 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2151 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2152   </p><p>
2153     All of this has conspired to make Facebook — and other dominant platforms —
2154 into <span class="quote">«<span class="quote">kill zones</span>»</span> that investors will not fund new entrants
2155 for.
2156   </p><p>
2157     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
2158 befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
2159 skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2160   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2161       Vår arts vanskelige problem er koordinering.
2162     </p></blockquote></div><p>
2163     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
2164 med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
2165 hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
2166 avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
2167 sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød
2168 som kan ristes i brødristeren din.
2169   </p><p>
2170     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2171 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2172 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2173 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2174 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2175 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2176 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2177 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2178 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2179 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2180 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2181 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2182 Internett-revolusjonen.
2183   </p><p>
2184     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2185 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2186 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2187 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2188 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2189 tolker.
2190   </p><p>
2191     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2192 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2193 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2194 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
2195 sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2196 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2197 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2198 produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2199   </p><p>
2200     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2201 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2202 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2203 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2204 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2205   </p><p>
2206     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2207 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2208 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2209 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
2210 skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
2211 med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2212 etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
2213   </p><p>
2214     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
2215 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
2216 hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
2217 tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2218 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2219 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2220 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
2221 skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
2222 av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
2223 økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
2224   </p><p>
2225     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2226 historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
2227 startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
2228 til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
2229 Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
2230 nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
2231 særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
2232 sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
2233 fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
2234 fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
2235 Facebook-basert Myspace-leser).
2236   </p><p>
2237     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2238 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2239 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2240 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2241 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2242 til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
2243 eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2244 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2245 tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
2246 Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
2247 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2248 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2249   </p><p>
2250     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2251 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2252 lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
2253 med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2254 regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
2255 må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår,
2256 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2257   </p><p>
2258     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2259 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2260 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2261 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2262 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2263   </p><p>
2264     Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
2265 bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
2266 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2267   </p><p>
2268     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2269 får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
2270 å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
2271 samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
2272 eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
2273 sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
2274 fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
2275 (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
2276 til å gjette om noen er en som trakasserer).
2277   </p><p>
2278     I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2279 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2280 forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
2281 bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2282 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
2283 seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
2284 konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2285 maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
2286   </p><p>
2287     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2288 ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2289 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2290 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2291 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2292 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
2293 forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
2294 produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
2295 ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
2296 brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2297   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2298     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2299 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje
2300 til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
2301 et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2302   </p><p>
2303     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2304 datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
2305 analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2306   </p><p>
2307     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2308 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2309 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
2310 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
2311 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2312   </p><p>
2313     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2314 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2315 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2316 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2317 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2318 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2319 velstående.
2320   </p><p>
2321     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2322 grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2323 eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
2324 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2325 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2326 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2327   </p><p>
2328     Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2329 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2330 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2331 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
2332 måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
2333 kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2334   </p><p>
2335     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2336 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2337 kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
2338 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
2339 det gjelder regulering.
2340   </p><p>
2341     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2342 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2343 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2344 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2345 rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2346 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2347 kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
2348 styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
2349 sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2350   </p><p>
2351     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer.  Når en bransje
2352 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2353 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2354 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2355 skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
2356 forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
2357 ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2358 tjenestetid er utløpt.
2359   </p><p>
2360     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2361 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2362 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2363 begrenser dem.
2364   </p><p>
2365     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2366 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2367 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2368 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2369 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2370 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2371 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2372 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2373 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2374 høyeste budgiveren.
2375   </p><p>
2376     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2377 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2378 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2379 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2380 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2381 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2382 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2383 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2384 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2385 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2386 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2387 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2388 er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen.
2389   </p><p>
2390     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2391 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2392 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2393 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2394 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2395 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2396   </p><p>
2397     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2398   </p><p>
2399     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2400 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2401 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2402 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
2403 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2404 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2405   </p><p>
2406     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2407 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2408 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2409 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2410 offentlige tjenestemenn.  Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
2411 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2412 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
2413 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2414   </p><p>
2415     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
2416 og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
2417 gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2418 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2419 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2420 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2421   </p><p>
2422     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2423 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2424 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2425 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2426 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2427 statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
2428 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2429 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
2430 mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2431 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
2432 kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle
2433 de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2434 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
2435 som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2436   </p><p>
2437     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2438 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2439 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
2440 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
2441 de superrike enda rikere.
2442   </p><p>
2443     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2444 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2445 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2446 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2447 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2448 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2449 alt annet som er stort.
2450   </p><p>
2451     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2452 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2453 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2454 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2455 grunn av materielle forhold i verden).
2456   </p><p>
2457     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2458 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2459 kvaliteten på disse argumentene.
2460   </p><p>
2461     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2462 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
2463   </p><p>
2464     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2465 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2466 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2467 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2468 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2469 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2470 hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2471 til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2472 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2473   </p><p>
2474     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2475 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2476 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2477   </p><p>
2478     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2479 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2480 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2481 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen
2482 plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2483 kommersiell overvåking.
2484   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2485     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2486 idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
2487 eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2488 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2489 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2490   </p><p>
2491     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2492 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2493 er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2494   </p><p>
2495     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2496 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2497 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
2498 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2499 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
2500 folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
2501 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2502 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2503 oppnå disse tingene.
2504   </p><p>
2505     The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
2506 change to social change to running a business to making a family work can be
2507 viewed as a collective action problem.
2508   </p><p>
2509     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2510 sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
2511 folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2512 å koordinere det du driver med.
2513   </p><p>
2514     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2515 egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2516 kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
2517 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
2518 de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2519 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
2520 hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2521   </p><p>
2522     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2523 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2524 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2525 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2526 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2527 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2528 potensielt glede av denne innsatsen.
2529   </p><p>
2530     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2531 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2532 datamaskin i en stilig boks.
2533   </p><p>
2534     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2535 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2536 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2537 på svært mange andre områder.
2538   </p><p>
2539     På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
2540 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2541 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2542 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
2543 hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2544 områder.
2545   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2546     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2547 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2548 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2549 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2550   </p><p>
2551     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2552 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra
2553 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2554 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2555 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2556 stjeler fra dem.
2557   </p><p>
2558     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2559 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2560 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2561 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2562 faktisk kan kjøpes og selges.
2563   </p><p>
2564     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2565 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2566 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer
2567 og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2568   </p><p>
2569     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2570 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2571 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2572 er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
2573 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
2574 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2575   </p><p>
2576     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2577 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2578 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2579 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som
2580 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2581 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2582 Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
2583 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2584 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2585 som kjenner disse fakta?
2586   </p><p>
2587     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2588 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2589 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2590 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslører et
2591 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2592 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2593   </p><p>
2594     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2595 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2596 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2597 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2598 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2599 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2600   </p><p>
2601     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2602 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2603 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2604 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2605 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2606 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2607 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2608 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2609   </p><p>
2610     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2611 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2612 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2613 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2614 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2615 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2616 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2617 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2618 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2619 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2620 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2621 lisenser før de kan komme i gang.
2622   </p><p>
2623     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2624 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2625 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2626 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2627 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2628 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2629 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2630 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2631 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2632 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
2633 levekår med mer.
2634   </p><p>
2635     Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
2636 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2637 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2638 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2639 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt
2640 dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
2641   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2642     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2643 tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private
2644 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2645 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2646 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2647 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2648 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2649   </p><p>
2650     The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
2651 years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
2652 process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
2653 permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
2654 mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
2655 dissidents, and to seize full control over their children’s education while
2656 banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
2657 worldview.
2658   </p><p>
2659     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2660 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2661 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2662 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2663 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2664 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2665 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2666 enn nazismen selv.
2667   </p><p>
2668     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2669 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2670 for å si at disse ideene blir bedre presentert i dag. Den samme
2671 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2672 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2673 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2674   </p><p>
2675     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2676 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2677 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2678 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2679 redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å
2680 fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra
2681 forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler
2682 for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
2683 der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
2684 rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
2685 monopoler som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
2686 desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar
2687 til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
2688 betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
2689 deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
2690 er redde og de konspirasjonsorienterte.
2691   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2692     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2693 er du produktet</span>»</span>.
2694   </p><p>
2695     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2696 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2697 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2698 gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
2699 deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å
2700 sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
2701 de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på
2702 reklamene.  Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene,
2703 så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
2704 ville være bedre for demokratiet.
2705   </p><p>
2706     But the degradation of news products long precedes the advent of
2707 ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
2708 enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
2709 roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
2710 staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
2711 companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
2712 profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in
2713 the classified advertising market, which was long held to be the primary
2714 driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
2715 unable to adapt to the internet — it was monopolism.
2716   </p><p>
2717     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2718 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2719 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2720 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2721 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2722 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2723 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2724 med Facebook og Google som portvoktere.
2725   </p><p>
2726     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2727 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2728 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2729 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2730 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2731 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2732 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2733 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2734 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2735 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2736 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2737 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2738 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2739 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2740 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2741   </p><p>
2742     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
2743 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2744 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2745 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote">å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2746 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2747 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2748 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2749 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2750 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2751   </p><p>
2752     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2753 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2754 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2755 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2756 sant?
2757   </p><p>
2758     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2759 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2760 å vokse seg så dominerende.
2761   </p><p>
2762     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2763 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2764 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2765 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2766 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2767 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2768 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2769 teknologi-sjokk.
2770   </p><p>
2771     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2772 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2773 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2774   </p><p>
2775     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2776 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2777 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2778 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2779 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2780 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2781 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2782 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2783 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2784 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2785   </p><p>
2786     Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2787 opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2788 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2789 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2790 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2791 programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
2792 for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
2793 til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
2794 deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
2795 vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2796   </p><p>
2797     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2798 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2799 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
2800 kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker
2801 forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som fører til feilaktige
2802 signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir
2803 lurt til å foretrekke. Det følger at den monopolistiske praksisen med
2804 innelåsing, som gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er
2805 enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme.</span>»</span>
2806   </p><p>
2807     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2808 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2809 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan ufarliggjøre sine
2810 tilsynsmyndigheter, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv,
2811 og gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av
2812 om folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2813 alternativ.
2814   </p><p>
2815     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2816 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2817 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2818 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2819 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2820 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2821 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2822 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2823 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2824 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2825 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2826   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2827     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2828 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2829 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2830 automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
2831 kyberpunk-roman.
2832   </p><p>
2833     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2834 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2835 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2836 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2837 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2838 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2839   </p><p>
2840     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2841 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2842 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2843 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2844 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2845   </p><p>
2846     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2847   </p><p>
2848     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2849 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2850 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2851 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2852 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2853   </p><p>
2854     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2855 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2856 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2857 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2858 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2859 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2860 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2861 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2862 alle mennesker.
2863   </p><p>
2864     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2865 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2866 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2867 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2868   </p><p>
2869     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2870 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2871 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2872 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2873 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
2874 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2875 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2876   </p><p>
2877     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2878 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2879 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2880 AT&amp;T/WarnerMedia.
2881   </p><p>
2882     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2883 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2884 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2885   </p><p>
2886     Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2887 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2888 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2889 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2890 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2891 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2892 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2893 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2894 opp.
2895   </p><p>
2896     Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2897 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2898 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2899 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2900 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2901 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2902 disse kompliserte systemene.
2903   </p><p>
2904     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2905 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2906 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
2907 storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
2908 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2909 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2910   </p><p>
2911     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2912 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2913 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2914 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2915 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2916 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2917 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2918 akterut.
2919   </p><p>
2920     Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2921 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2922 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2923 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2924 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2925 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2926   </p><p>
2927     Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2928 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2929 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2930 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2931 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2932 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2933   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2934     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2935 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2936 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2937 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2938 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2939 ble erstattet av PC-er.
2940   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2941       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2942 håndheve loven slik den er skrevet.
2943     </p></blockquote></div><p>
2944     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2945 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2946 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2947 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2948 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2949 som avhenger av nevnte plattformer.
2950   </p><p>
2951     Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2952 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2953 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2954 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2955 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2956 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2957   </p><p>
2958     Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2959 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2960 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny lov som sier,
2961 <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå, vi vet alle hva Sherman-loven sier. Robert Bork var en
2962 forvirringens fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2963 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2964 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2965 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2966 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2967 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2968 andre monopoler også</em></span>.
2969   </p><p>
2970     Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2971 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2972 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2973 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2974 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2975 og produksjon av briller.
2976   </p><p>
2977     Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2978 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2979 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2980 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2981 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2982 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2983 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2984 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2985 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2986 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2987 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2988 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2989 årene.</span>»</span>
2990   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2991     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2992 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2993 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2994 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2995 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2996 seg).
2997   </p><p>
2998     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2999 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
3000 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
3001 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
3002 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
3003   </p><p>
3004     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3005 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
3006   </p><p>
3007     Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
3008 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
3009 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
3010 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
3011 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
3012 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
3013 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
3014 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
3015   </p><p>
3016     Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
3017 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
3018 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
3019 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
3020 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
3021 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
3022 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
3023 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
3024 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
3025 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
3026 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
3027   </p><p>
3028     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
3029 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
3030 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3031 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
3032 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
3033 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
3034 posisjon.
3035   </p><p>
3036     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
3037 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
3038 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
3039 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
3040 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
3041 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
3042 i en monopolverden.
3043   </p><p>
3044     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
3045 styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3046 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3047 sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3048 vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
3049 diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3050 kommer seg til trelastforhandleren.
3051   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3052     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3053 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3054 teknologi. Ikke la deg friste.
3055   </p><p>
3056     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
3057 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3058 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3059 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3060 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3061 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3062 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3063 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3064   </p><p>
3065     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3066 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3067 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3068 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3069 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3070 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3071 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3072   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3073 på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
3074 mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>