analysert.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
-tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private
+tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
-barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
-i tråd med hans verdensbilde.
+barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
+var i tråd med hans verdensbilde.
</p><p>
På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
-redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å
-fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra
-forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler
-for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
-der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
-rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
-monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
-desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
-til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
-betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
-deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
-er redde og de konspirasjonsorienterte.
+redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
+rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
+forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
+fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
+verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
+sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
+bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
+derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
+praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
+forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
+voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
+opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
- Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
-er du produktet</span>»</span>.
+ Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
+produktet</span>»</span>.
</p><p>
I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
-gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
-deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å
-sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
-de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på
-reklamene. Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene,
-så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
-ville være bedre for demokratiet.
+gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. Deres reklamefinansierte
+konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
+å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
+de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
+reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
+tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
+offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
</p><p>
Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff