- When you are watched, something changes. Anyone who has ever raised a child
-knows this. You might look up from your book (or more realistically, from
-your phone) and catch your child in a moment of profound realization and
-growth, a moment where they are learning something that is right at the edge
-of their abilities, requiring their entire ferocious concentration. For a
-moment, you’re transfixed, watching that rare and beautiful moment of focus
-playing out before your eyes, and then your child looks up and sees you
-seeing them, and the moment collapses. To grow, you need to be and expose
-your authentic self, and in that moment, you are vulnerable like a hermit
-crab scuttling from one shell to the next. The tender, unprotected tissues
-you expose in that moment are too delicate to reveal in the presence of
-another, even someone you trust as implicitly as a child trusts their
-parent.
+ Når du blir overvåket, blir noe endret.. Alle som har oppdratt et barn vet
+dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
+fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
+hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
+fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
+sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
+ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
+trenger du å være og vise ditt autentiske selv, og i det øyeblikket er du
+sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den
+ømme, ubeskyttede veven du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
+avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
+et barn stoler på sine foreldre.
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff