public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
  14 med flere.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
  35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
  36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
  37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
  38     </p><p>
  39       Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt.  Dette
  40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
  41 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
  42 monopolpraksis og overgrepene den fører til.  Det er systemet som virker som
  43 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
  44 Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
  45 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
  46 bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
  47     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  49     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  50 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  54   </p><p>
  55     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  58 flat jord.
  59   </p><p>
  60     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
  63 undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
  64 avvise.
  65   </p><p>
  66     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  67 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  68 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  69   </p><p>
  70     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  71 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  72 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  73 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  74 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  75 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  76 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  77 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  78 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  79 å overbevise oss.
  80   </p><p>
  81     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  82 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  83 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
  84 dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
  85 fornekte dem.
  86   </p><p>
  87     Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
  88 de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
  89 å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
  90 disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
  91 polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
  92 enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
  93   </p><p>
  94     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  95 fordi de har bedre argumenter?
  96   </p><p>
  97     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  98 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  99 talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
 100 oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
 101 vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
 102 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 103 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
 104 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 105 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
 106 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
 107 oppfattelse av hva som er sant.
 108   </p><p>
 109     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 110 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 111 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 112   </p><p>
 113     Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 114 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 115 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 116 slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
 117 og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 118 ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
 119 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 120   </p><p>
 121     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 122 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 123 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 124 våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 125 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
 126 gruppene som målbærer dem.
 127   </p><p>
 128     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 129 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 130 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 131 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
 132 blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
 133 derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 134 å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 135 konspirasjonsteorier.
 136   </p><p>
 137     Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
 138 må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
 139 for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle.
 140   </p><p>
 141     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
 142 fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
 143 innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
 144 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 145 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 146 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 147 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 148 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 149   </p><p>
 150     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 151 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 152 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 153 spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
 154 <span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 155 forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
 156 systemene disse lovene krever.
 157   </p><p>
 158     For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
 159 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 160 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 161 vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
 162 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 163   </p><p>
 164     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 165 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
 166 rettighetsaktivisme.
 167   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
 168     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 169 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
 170 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 171 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 172 rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 173 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 174 menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 175 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 176 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 177 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 178 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 179 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
 180 <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
 181 for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
 182 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
 183 kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
 184 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 185 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 186   </p><p>
 187     Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 188 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 189 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 190 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 191 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 192 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
 193 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
 194 geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
 195 uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
 196 effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
 197 forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
 198 demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
 199 sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
 200 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
 201 evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
 202 har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
 203 at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
 204 virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 205 eksistens.
 206   </p><p>
 207     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 208 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
 209 å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 210   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 211     Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
 212 representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 213 forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
 214 forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
 215 beskyldte aktivistene for å praktisere
 216 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 217 mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
 218 virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
 219 assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
 220 grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
 221 betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
 222 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
 223 på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
 224   </p><p>
 225     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 226 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 227 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 228 og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
 229 monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
 230 storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
 231 (eller verre, skumle sammensvergelser).
 232   </p><p>
 233     Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
 234 stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
 235 tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
 236 fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
 237 grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
 238 interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
 239 rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
 240 kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
 241 rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
 242   </p><p>
 243     Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisem</span>»</span> kommer så med en ny
 244 vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
 245 som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 246 håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
 247 innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
 248 som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
 249   </p><p>
 250     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 251   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 252     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
 253 som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 254 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 255 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 256 Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
 257 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
 258 salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart,
 259 meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
 260   </p><p>
 261     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 262 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 263 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 264 med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 265 salgsfremstøtene mot potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 266 reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene.  Den antar at
 267 storteknologien er så god til å påvirke oss som de hevder når de selger
 268 påvirkningsprodukter til godtroende kunder.  Dette er en tabbe, da
 269 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 270 gjennomføringsevne.
 271   </p><p>
 272     Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som
 273 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 274 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 275 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 276 over kommunikasjonen og handelen vår.
 277   </p><p>
 278     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 279 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 280 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 281 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 282 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 283 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 284 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 285 tilpasser nyhetsstrømmen din slik at du kjøper ting. Det er en
 286 tankekontrollstråle som hentet rett ut av en femtitallstegneserie, der brukt
 287 av gale forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
 288 verdensherredømme.
 289   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 290     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 291 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 292 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 293 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 294   </p><p>
 295     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 296 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 297 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 298 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 299 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 300 andre ønskede resultater.
 301   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 302       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 303 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 304 midler vi går for.
 305     </p></blockquote></div><p>
 306     Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale
 307 evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
 308 leverer til sine kunder mye mindre imponerende. I stedet for å finne måter å
 309 omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
 310 Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
 311   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 312       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 313 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 314 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 315 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 316 er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 317 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 318 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 319 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 320     </p><p>
 321       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter
 322 kan gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan
 323 gjøre slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
 324 reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 325 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
 326 nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert på
 327 artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser på det du
 328 nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
 329 epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
 330 snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
 331 dette ikke gjøres — ennå).
 332     </p><p>
 333       Dette er veldig ekkelt.
 334     </p><p>
 335       Men det er ikke tankekontroll.
 336     </p><p>
 337       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 338     </p><p>
 339       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 340 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger evnen til å spore opp
 341 folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske
 342 aktører. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
 343 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 344 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
 345 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 346 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 347 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 348 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 349     </p><p>
 350       Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 351 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 352 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 353 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 354 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 355 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 356 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 357     </p><p>
 358       I og med atmålretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
 359 det øke farten på en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 360 hemmelighet ønsket å velte en autokrat — eller bare en politiker som har
 361 sittet i elleve perioder — i å finne alle andre som mener det samme, og til
 362 en svært lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske
 363 utkrystalliseringen av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives
 364 Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som bevegelser
 365 for hvite nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i Charlottesville.
 366     </p><p>
 367       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 368 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 369 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 370 fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
 371 ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av hjernevaskingskampanjer på
 372 nettet som overbeviser påvirkbare mennesker at de i hemmelighet har vært
 373 skeive hele tiden.
 374     </p><p>
 375       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 376 historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
 377 av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
 378 andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
 379 riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
 380 deres idéer.
 381     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 382       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
 383 kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
 384 eller et dårlig sikret boliglån, da kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
 385 finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for
 386 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 387 flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 388 inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved
 389 å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån som
 390 resultat av dårlig rådgiving.
 391     </p><p>
 392       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 393 andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
 394 mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 395 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 396 utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
 397     </p><p>
 398       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 399 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 400 i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
 401 plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
 402 skadelige.
 403     </p><p>
 404       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 405 fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 406 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 407 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 408 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 409 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
 410 tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
 411 når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 412     </p><p>
 413       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 414 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
 415 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 416 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 417 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 418 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 419 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 420 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
 421 at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
 422 det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
 423 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
 424 vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
 425 ved hjelp av sofistikert overtalelse.
 426     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 427       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 428 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
 429 monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 430 teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
 431 tillatt selskaper å vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjøp av
 432 konkurrenter som vokser frem, og å utvide virksomheten til de kontrollerer
 433 hele markedet fra topp til bunn.
 434     </p><p>
 435       Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
 436 gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
 437 som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 438 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 439 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 440 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
 441 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
 442 de første par resultatene — enn si resultatene på den første
 443 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
 444 mennesker vil bli ført bak lyset.
 445     </p><p>
 446       Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
 447 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 448 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 449 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
 450 gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
 451 hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
 452 oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 453 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 454 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 455 mindre biter.
 456     </p><p>
 457       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 458 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 459 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 460 overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
 461 monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
 462 effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
 463 tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
 464 hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
 465 muligheter å gjøre oss opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen
 466 fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 467 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 468 går for.
 469     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 470       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 471 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 472 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 473 fornuft. Dette er tankekontroll.
 474     </p><p>
 475       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på
 476 kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan
 477 skape en følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende
 478 interne stemmen som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller
 479 sove på avgjørelsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i
 480 annonser kan gi <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å
 481 gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille
 482 på våre kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi
 483 <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å
 484 by igjen, når vi blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting
 485 forblir våre.
 486     </p><p>
 487       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
 488 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 489 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 490 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 491 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 492 til noen sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt
 493 vennene dine klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 494 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 495     </p><p>
 496       Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de
 497 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 498 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 499 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 500 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 501 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 502 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 503     </p><p>
 504       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 505 forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 506 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 507 belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
 508 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 509 ville gjøre det kjedelig.
 510     </p><p>
 511       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
 512 også et kollektivt handlingsproblem for
 513 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 514 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 515 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 516 stimuli i utformingen av en tjeneste — som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 517 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller
 518 side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i
 519 et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
 520 dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir
 521 til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som
 522 fremdeles fungerer.
 523     </p><p>
 524       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 525 skadelig bakterie som frarøver den matkilden — hvilket er vår oppmerksomhet
 526 — og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er som ny antibiotika
 527 som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og
 528 det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 529 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 530 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 531 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så brukes så
 532 ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon utvikler
 533 nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene — slik at innen
 534 2013, to år etter Zynga var på topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 535     </p><p>
 536       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 537 stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
 538 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 539 spilleautomater spiller dem  en stund og deretter går videre mens en liten
 540 og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
 541 kjøper bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
 542 kollapser.
 543     </p><p>
 544       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 545 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 546 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 547 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
 548 raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.
 549     </p><p>
 550       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 551 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 552 sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 553 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
 554 bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
 555 endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 556 ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 557 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som
 558 har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
 559 millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge
 560 gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det
 561 lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
 562 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
 563 sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
 564     </p><p>
 565       Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk,
 566 effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
 567 vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
 568 samfunnet.
 569     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 570     Denne tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 571 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 572 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 573 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 574 tredjeparter.
 575   </p><p>
 576     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 577 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
 578 ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
 579 intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og
 580 deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
 581 for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>) Men hva om
 582 den grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid
 583 — fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at
 584 selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det
 585 hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor
 586 de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på
 587 samme sted?
 588   </p><p>
 589     Selvfølgelig virker alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker i samarbeid
 590 med hverandre, og innsamling av data er nyttig ut over atferdsmessig lureri.
 591   </p><p>
 592     Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
 593 pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 594 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 595 villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 596 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 597 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 598 hærer av falske anmeldere og kommentatorer og/eller betalt plassering for å
 599 dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon tar
 600 deg tilbake til deres meldingene. Og til slutt kan de finpusse de
 601 forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å
 602 finne ut hva slags argumenter som fungerer best på noen som deg.
 603   </p><p>
 604     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 605 har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
 606 bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
 607 visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
 608 utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
 609   </p><p>
 610     Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
 611 jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
 612 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 613 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 614 <span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
 615   </p><p>
 616     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 617 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 618 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 619 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 620 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
 621 etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
 622 folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 623   </p><p>
 624     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
 625 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 626 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 627 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 628 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 629 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder.  Kjøp
 630 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
 631 ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 632 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 633 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 634 unødvendige kostnader.
 635   </p><p>
 636     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 637 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 638 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 639 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 640 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 641 andre folk som er uenige med deg.
 642   </p><p>
 643     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 644 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 645 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 646 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 647 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 648 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 649 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 650 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 651 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 652   </p><p>
 653     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 654 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 655 gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
 656 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
 657 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 658 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
 659 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 660 men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
 661 en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
 662 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
 663 sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
 664 publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
 665   </p><p>
 666     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 667 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 668 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
 669 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
 670 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 671 organisere bevegelsen sin.
 672   </p><p>
 673     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 674 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 675 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 676 neste runde.
 677   </p><p>
 678     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 679 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
 680 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
 681 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 682 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 683 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 684   </p><p>
 685     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
 686 og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
 687 oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
 688 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 689 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 690 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
 691 annen gruppe søkeresultater.
 692   </p><p>
 693     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 694 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 695 skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
 696 fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
 697 for å gjøre deg forbløffet.
 698   </p><p>
 699     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 700 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 701 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 702 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 703 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 704 selvtilliten og fange interessen deres.
 705   </p><p>
 706     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 707 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 708 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 709 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 710 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 711 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 712 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 713 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 714   </p><p>
 715     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 716 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 717 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 718 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 719 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 720 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 721 tapere.
 722   </p><p>
 723     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 724 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 725 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 726 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 727 999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
 728 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 729 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 730 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 731 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 732 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 733 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 734 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 735 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 736 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 737 sjekkekunstens hemmeligheter.
 738   </p><p>
 739     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 740 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 741 bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 742 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 743 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 744 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 745 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 746 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 747   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 748     Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 749 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 750 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 751 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 752 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 753 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 754 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 755 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 756 bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 757 samtidig</em></span> spionere på dem.
 758   </p><p>
 759     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 760 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 761 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
 762 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 763 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
 764 Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
 765 Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
 766 kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
 767 overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
 768 om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
 769 Facebook.
 770   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 771       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 772 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 773     </p></blockquote></div><p>
 774     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 775 du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
 776 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
 777 om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
 778 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 779 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 780 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 781 transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
 782 på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
 783   </p><p>
 784     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 785 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
 786 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 787 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 788 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 789 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 790 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 791 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 792 tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 793 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 794   </p><p>
 795     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 796 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 797 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 798 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 799 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 800 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 801 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 802 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
 803 til overs.
 804   </p><p>
 805     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 806 antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
 807   </p><p>
 808     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 809 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 810 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 811 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 812 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 813 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 814 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 815 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 816 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 817 kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
 818 desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
 819 etter et nytt kjøleskap.
 820   </p><p>
 821     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 822 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 823 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 824 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 825 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 826 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 827 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 828 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 829 markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
 830 av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 831 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
 832 kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
 833 fysiske verden.
 834   </p><p>
 835     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 836 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 837 samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
 838 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 839 flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
 840 alle vinder.
 841   </p><p>
 842     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 843 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 844 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 845 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 846 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 847 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 848 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 849 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 850 bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
 851 deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
 852 ditt.
 853   </p><p>
 854     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 855 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 856 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 857 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 858 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 859 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 860 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 861 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 862 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 863   </p><p>
 864     For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
 865 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 866 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 867 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 868 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 869   </p><p>
 870     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
 871 Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 872 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 873 konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
 874 investorer.
 875   </p><p>
 876     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 877 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 878 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 879 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 880 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 881 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 882 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 883 som folk vil bli sinte over.
 884   </p><p>
 885     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 886 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 887 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 888 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 889 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 890 oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 891 vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
 892 dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
 893 virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 894   </p><p>
 895     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 896 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 897 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 898 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 899 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 900 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 901 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 902 Donald Trump.
 903   </p><p>
 904     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 905 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 906 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 907 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 908 funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 909 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 910 det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 911 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 912 elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 913 minst én annonse som treffer deg.
 914   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 915     Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
 916 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 917 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
 918 til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 919   </p><p>
 920     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 921 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 922 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 923 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 924 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
 925 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 926 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 927 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 928 spekulativ.
 929   </p><p>
 930     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 931 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 932 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 933 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 934 skjermbilder fra de fire andre.
 935   </p><p>
 936     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 937 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 938 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 939   </p><p>
 940     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 941 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 942 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 943 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 944   </p><p>
 945     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 946 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 947 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 948 opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 949 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 950 produsentenes kommersielle planer.
 951   </p><p>
 952     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 953 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 954 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 955 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 956 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 957 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 958 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 959 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 960 motsatt fall ville den avvise platen.
 961   </p><p>
 962     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 963 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 964 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 965 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 966 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 967 åndsverksloven.
 968   </p><p>
 969     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 970 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 971 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 972 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 973 deg.
 974   </p><p>
 975     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
 976 beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 977 for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
 978 strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
 979 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 980 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 981   </p><p>
 982     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 983 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 984 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 985 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 986 dette tilfellet regionfrie spillere).
 987   </p><p>
 988     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 989 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 990 tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
 991   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 992         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 993 verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
 994       </p></li><li class="listitem"><p>
 995         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 996 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 997 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 998       </p></li><li class="listitem"><p>
 999         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
1000 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
1001 bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
1002       </p></li></ul></div><p>
1003     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
1004 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
1005 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
1006   </p><p>
1007     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
1008 med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1009 uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
1010 uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
1011 tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
1012 inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
1013   </p><p>
1014     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1015 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1016 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1017 deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
1018 notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
1019 elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
1020 nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
1021 i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
1022 kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
1023 dem.
1024   </p><p>
1025     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1026 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1027 på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1028 programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
1029 et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
1030 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
1031 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1032 fortjeneste for sine produkter.
1033   </p><p>
1034     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
1035 den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
1036 kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1037 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1038 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1039 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1040 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1041 mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1042   </p><p>
1043     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1044 sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
1045 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1046 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1047 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1048 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1049 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1050 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1051 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1052 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1053 VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1054   </p><p>
1055     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1056 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1057 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1058 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1059 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1060 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1061 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1062 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1063 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1064   </p><p>
1065     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1066 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1067 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1068 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1069 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1070 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1071 med den i stedet for å fikse den.
1072   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1073     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1074 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1075 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
1076 effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1077 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1078 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1079 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1080 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1081 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1082   </p><p>
1083     Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
1084 søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
1085 resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
1086 til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
1087 <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1088 vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
1089 lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
1090 et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjonene, vil en
1091 betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
1092 vaksiner er farlige.
1093   </p><p>
1094     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1095 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1096 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1097 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1098   </p><p>
1099     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1100 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1101 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1102 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1103 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1104 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1105 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1106 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1107   </p><p>
1108     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1109 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1110 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1111 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1112 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1113 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1114 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1115 vi alle våre svar fra samme sted.
1116   </p><p>
1117     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1118 har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1119 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
1120 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1121 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
1122 suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1123 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1124 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1125 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1126 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1127 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1128 fraktselskapene de fraktet gods for.
1129   </p><p>
1130     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1131 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1132 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1133 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1134 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1135 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1136 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1137 forbrukernes valg.
1138   </p><p>
1139     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1140 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1141 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1142 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1143 at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1144 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1145 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
1146 det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
1147 utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
1148 rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
1149 kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
1150 evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1151   </p><p>
1152     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1153 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1154 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1155 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1156 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1157 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1158 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1159 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1160 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1161 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1162 lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1163 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1164 oppdager.
1165   </p><p>
1166     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1167 å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1168 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1169 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1170 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1171 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1172 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1173 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1174 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1175   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1176     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1177 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1178 andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når
1179 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1180 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1181 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
1182 ansvarlige.
1183   </p><p>
1184     Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
1185 sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
1186 enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
1187 forskrifter som tjener sine formål.
1188   </p><p>
1189     Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
1190 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1191 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1192 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1193 forretningsmodell mulig.
1194   </p><p>
1195     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1196 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke
1197 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1198 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1199 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
1200 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1201   </p><p>
1202     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
1203 lagre det for lenge:
1204   </p><p>
1205     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1206 våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
1207 oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1208 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1209 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1210 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
1211 ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1212 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1213 den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1214 immune mot metoden.
1215   </p><p>
1216     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1217 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1218 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1219 ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1220 utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
1221 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1222 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1223 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1224 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
1225 til noen andre til en enda høyere pris.
1226   </p><p>
1227     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1228 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1229 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1230 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1231 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1232 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1233 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1234 til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1235   </p><p>
1236     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1237 som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1238 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1239 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1240 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1241 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1242 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
1243 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1244 tap.
1245   </p><p>
1246     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1247 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1248 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
1249 straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
1250 regulatorene.
1251   </p><p>
1252     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1253 og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
1254 lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
1255 summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
1256 tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
1257 har.
1258   </p><p>
1259     I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1260 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1261 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1262 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1263   </p><p>
1264     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1265 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1266 samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
1267 gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
1268 moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
1269 bruk kommersielle tjenester.
1270   </p><p>
1271     Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
1272 lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
1273 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1274 om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
1275 familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
1276 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1277 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1278 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1279 ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
1280 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1281 kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
1282 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1283 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1284 forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1285 masseovervåking.
1286   </p><p>
1287     Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
1288 sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
1289 enn store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
1290 beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
1291 systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
1292 beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
1293 og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
1294   </p><p>
1295     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1296 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1297 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1298 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1299 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1300 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1301 byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
1302 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1303 Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
1304 roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1305 stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
1306 hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1307 Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
1308 myndighetsrelasjoner.
1309   </p><p>
1310     Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
1311 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1312 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1313 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1314 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1315 definisjon hos en av de andre.
1316   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1317       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1318 med overvåking.
1319     </p></blockquote></div><p>
1320     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1321 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1322 tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
1323 mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
1324 mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
1325 til fordel for bransjen som helhet.
1326   </p><p>
1327     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1328 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1329 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1330 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1331 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1332   </p><p>
1333     Men den trusselen vokser ut av monopoler.
1334   </p><p>
1335     En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
1336 kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
1337 og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
1338 å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
1339 å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
1340 uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1341   </p><p>
1342     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1343 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1344 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1345 til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
1346 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1347 sensitive steder.
1348   </p><p>
1349     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1350 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
1351 utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
1352 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
1353 årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1354 som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1355 dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1356   </p><p>
1357     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
1358 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1359 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1360 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1361 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1362 din lovlig innkjøpte eiendel.
1363   </p><p>
1364     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1365 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1366 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1367 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1368 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1369   </p><p>
1370     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1371 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1372 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1373 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1374 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
1375   </p><p>
1376     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1377 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1378 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1379 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1380 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1381 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1382 farene med produkter monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1383 kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
1384   </p><p>
1385     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1386 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1387 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1388 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1389 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1390 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1391 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1392   </p><p>
1393     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1394 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
1395 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1396 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1397 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1398 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1399 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1400 sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1401 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1402 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1403 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1404 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1405 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1406 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1407 en gang for alle.
1408   </p><p>
1409     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1410 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1411 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1412 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1413 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1414 tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
1415 er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
1416 konkurs er skremmende og traumatisk.
1417   </p><p>
1418     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1419 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1420 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1421 – når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1422 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1423 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1424 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1425 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1426 eksistensiell risiko.
1427   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1428     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1429 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1430 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1431 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1432 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1433 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1434 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1435 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1436 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1437   </p><p>
1438     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1439 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1440 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1441 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1442 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1443 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1444 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1445 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1446 diskrediterte næringer.
1447   </p><p>
1448     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1449 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1450 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1451 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1452   </p><p>
1453     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1454 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
1455 ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
1456 korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
1457 vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1458   </p><p>
1459     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1460 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1461 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1462 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1463 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1464 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1465 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1466 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1467 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1468 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1469 ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
1470 2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
1471 beløp enn da.
1472   </p><p>
1473     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1474 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1475 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1476 er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
1477 hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
1478 en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
1479 osv.).
1480   </p><p>
1481     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1482 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1483 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
1484 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1485 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1486 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1487   </p><p>
1488     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1489 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1490 teknologiindustrien.
1491   </p><p>
1492     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1493 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1494 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
1495 de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1496   </p><p>
1497     Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å
1498 redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
1499 reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å
1500 velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle
1501 straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring
1502 av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse
1503 med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå
1504 publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
1505 Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
1506   </p><p>
1507     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1508 absolutt til overvåking.
1509   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</h2></div></div></div><p>
1510     Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
1511 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1512 bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
1513 teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være
1514 først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
1515 at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi
1516 bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
1517 konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1518 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1519 monopolene.
1520   </p><p>
1521     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1522 tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
1523 Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
1524 også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
1525 en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1526 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1527 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1528 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
1529 fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
1530   </p><p>
1531     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
1532 med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
1533 begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
1534 konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
1535 (når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
1536 tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
1537 sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
1538 ondskap.
1539   </p><p>
1540     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1541 Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
1542 of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
1543 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1544 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1545 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1546 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1547 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1548   </p><p>
1549     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1550 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1551 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1552 ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
1553 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1554 leverandører, miljø og arbeidere.
1555   </p><p>
1556     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1557 Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
1558 antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
1559 Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
1560 senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1561 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1562 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1563   </p><p>
1564     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1565 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1566 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1567 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1568 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1569 penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
1570 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1571   </p><p>
1572     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1573 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1574 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1575 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1576 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1577 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1578 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1579 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1580 teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
1581 ulikhet til en dyd.
1582   </p><p>
1583     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1584 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1585 like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
1586 for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
1587 holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
1588 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1589 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1590 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1591 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1592 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1593 sitt salgsmateriale.
1594   </p><p>
1595     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1596 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1597 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1598 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1599 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1600 detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
1601 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1602 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1603 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1604 måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1605   </p><p>
1606     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1607 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1608 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1609 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1610 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1611 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1612 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1613 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1614 på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
1615 og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
1616 stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
1617 absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1618   </p><p>
1619     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1620 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1621 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1622 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1623 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1624 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1625 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1626 opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
1627 fordelen av å være først på markedet, og så videre.
1628   </p><p>
1629     Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
1630 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1631 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1632 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1633 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1634 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1635 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1636 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1637 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1638 konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
1639 vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
1640 var ulovlig, men ikke lenger er det.
1641   </p><p>
1642     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
1643 deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
1644 det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.  Teknologikonsentrasjon kan
1645 lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
1646 bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
1647 mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1648 røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
1649 skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
1650 overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
1651 fortsatt tro på kapitalismen.
1652   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1653     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1654 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1655 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1656 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1657 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1658 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1659 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1660   </p><p>
1661     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1662 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1663 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
1664 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at
1665 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1666 selskap i retten.
1667   </p><p>
1668     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1669 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1670 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1671 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1672 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1673 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1674 retning før vi raser over kanten.
1675   </p><p>
1676     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1677 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1678 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1679 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1680 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1681 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1682 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1683   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1684     Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1685 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1686 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1687 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1688   </p><p>
1689     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1690 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1691 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1692 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1693   </p><p>
1694     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1695 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1696 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1697 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
1698 vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
1699 NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1700   </p><p>
1701     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1702 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1703 dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1704 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
1705 til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
1706 av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1707 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1708 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1709 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1710 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1711 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1712 effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1713 overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
1714 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å
1715 kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen
1716 hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en
1717 nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999
1718 falske positiver.
1719   </p><p>
1720     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1721 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1722 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1723 identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
1724 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1725 positive.
1726   </p><p>
1727     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1728 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1729 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1730 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1731 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1732 elsker.
1733   </p><p>
1734     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1735 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1736 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1737 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1738 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1739 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1740 samfunn.
1741   </p><p>
1742     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
1743 til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1744 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1745 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1746 ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
1747 statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
1748   </p><p>
1749     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1750 Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1751 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1752 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1753 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1754 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1755 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1756 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1757 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1758 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1759 forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
1760   </p><p>
1761     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1762 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1763 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1764 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1765 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1766 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1767 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1768 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1769 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1770 utlevert.
1771   </p><p>
1772     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1773 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1774 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1775 kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som
1776 vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
1777 deres er så farlig at det trengs.
1778   </p><p>
1779     Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1780 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1781 for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
1782 av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
1783 lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
1784 overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
1785 vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres
1786 favør, jo mer vil politiet stole på dem.
1787   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1788     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1789 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1790 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1791   </p><p>
1792     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1793 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1794 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1795   </p><p>
1796     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
1797 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1798 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1799 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1800 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1801 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1802 dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1803 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1804 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1805 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1806 er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
1807 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1808   </p><p>
1809     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1810 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1811 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1812 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1813 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1814   </p><p>
1815     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1816 jeg.
1817   </p><p>
1818     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1819 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1820 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1821 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1822 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1823 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1824 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1825 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1826   </p><p>
1827     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
1828 kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
1829 helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1830 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1831 øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske
1832 meldinger fra dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til
1833 <span class="quote">«<span class="quote">legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN
1834 GANG</span>»</span>) i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt
1835 fra nynazister.
1836   </p><p>
1837     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1838 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1839 tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1840 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1841 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1842 Geneve-konvensjonen</a>.
1843   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1844     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1845 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1846 sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte
1847 og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1848   </p><p>
1849     Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1850 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1851 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1852 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1853 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1854 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
1855 eller for å røyke hasj.
1856   </p><p>
1857     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1858 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1859 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1860   </p><p>
1861     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1862 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1863 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1864 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1865 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1866 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1867 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1868 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1869 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1870 inn på sin side, en samtale av gangen.
1871   </p><p>
1872     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1873 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1874 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1875 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1876 scene.
1877   </p><p>
1878     Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
1879 skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
1880 sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
1881 aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
1882 i.
1883   </p><p>
1884     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1885 sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
1886 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1887 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1888 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1889 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1890 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1891 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1892 falskheten i forholdet deres til deg.
1893   </p><p>
1894     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1895   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1896     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1897 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1898 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1899 hemmelighet: kriminalitet.
1900   </p><p>
1901     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1902 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1903 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1904 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1905 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare — koser
1906 seg med den.
1907   </p><p>
1908     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1909 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1910 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1911 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1912 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1913 litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1914 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1915 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1916 datasettet til ulike kriminelle formål.
1917   </p><p>
1918     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1919 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
1920 blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller å
1921 kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1922 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1923 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter
1924 fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post,
1925 bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1926   </p><p>
1927     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1928 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1929 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1930   </p><p>
1931     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
1932 for mye og beholder våre data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
1933 selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til å oppgi
1934 dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1935 fra selskapenes databaser</a>.
1936   </p><p>
1937     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1938 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1939 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1940 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1941 minste problem.
1942   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1943     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1944 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1945 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1946 things</span>»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
1947 bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
1948   </p><p>
1949     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1950 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1951   </p><p>
1952     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fristilt
1953 tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
1954 konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1955 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1956 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1957 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1958 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1959 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1960   </p><p>
1961     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1962 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1963 bedro svindlerne også seg selv.
1964   </p><p>
1965     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1966 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1967 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1968 kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
1969 bruker på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
1970 halvpart</span>»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
1971 <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
1972 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1973   </p><p>
1974     Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
1975 er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1976 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
1977 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1978 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
1979 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1980 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1981 teknisk forståelse for å komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
1982 pusten fra deg.
1983   </p><p>
1984     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1985 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1986 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1987 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1988 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1989 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1990 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1991 markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
1992 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1993 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
1994 rikdom, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1995   </p><p>
1996     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1997 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1998 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1999 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
2000 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
2001 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
2002 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
2003   </p><p>
2004     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
2005 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
2006 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
2007 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
2008 er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
2009 de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
2010 tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å
2011 oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
2012 vist</a> å treffe dårligere enn med terningkast.
2013   </p><p>
2014     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2015 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2016 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2017 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2018 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
2019 håndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er
2020 helt rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
2021 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
2022 nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
2023 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2024   </p><p>
2025     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2026 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
2027 tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google
2028 påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2029 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2030 første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
2031 selv er en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
2032   </p><p>
2033     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
2034 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
2035 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
2036 med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende stadier til
2037 vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets egentlige
2038 tema.  Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2039 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2040 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
2041 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
2042 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
2043 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av desse påstandene i stedet
2044 for å påføre seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med å bestride
2045 patentet.
2046   </p><p>
2047     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2048 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2049 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2050 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2051   </p><p>
2052     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
2053 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2054 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2055 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2056   </p><p>
2057     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2058 medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2059 teknologiselskaper samler også inn data basert på en ekstraordinær teknisk
2060 tro på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny
2061 bruker i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
2062 enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
2063 men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2064 faks-til-faks-forbindelser.
2065   </p><p>
2066     Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
2067 gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
2068 en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2069 data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
2070 første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
2071 minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
2072 antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
2073 data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
2074   </p><p>
2075     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2076 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2077 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2078 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
2079 som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2080 avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2081 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2082   </p><p>
2083     Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
2084 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2085 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
2086 beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
2087 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2088 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
2089 utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
2090 ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2091 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2092 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
2093 til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
2094 datasettene.
2095   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2096 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2097     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
2098 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2099 alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2100 siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2101 nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
2102 Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
2103 mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2104   </p><p>
2105     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2106 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
2107 som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
2108 beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
2109 offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
2110 dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2111 overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
2112 Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
2113 overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
2114   </p><p>
2115     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2116 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2117 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2118 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2119 verre</a>.
2120   </p><p>
2121     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2122 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2123 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2124 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2125 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2126   </p><p>
2127     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2128 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2129 personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2130 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2131 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2132 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2133 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2134 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2135 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2136 Orkut.
2137   </p><p>
2138     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2139 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2140 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2141 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2142 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2143 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2144 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2145 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2146 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2147 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2148   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2149     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2150 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2151 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2152 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2153 på ingen måte tatt av.
2154   </p><p>
2155     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2156 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2157 alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2158 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2159 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2160 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2161 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2162   </p><p>
2163     Alt dette har godt sammen til å gjøre Facebook — og andre dominerende
2164 plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere
2165 nye deltakere.
2166   </p><p>
2167     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
2168 befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
2169 skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2170   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2171       Vår arts vanskelige problem er koordinering.
2172     </p></blockquote></div><p>
2173     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
2174 med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
2175 hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
2176 avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
2177 sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød
2178 som kan ristes i brødristeren din.
2179   </p><p>
2180     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2181 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2182 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2183 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2184 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2185 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2186 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2187 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2188 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2189 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2190 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2191 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2192 Internett-revolusjonen.
2193   </p><p>
2194     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2195 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2196 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2197 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2198 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2199 tolker.
2200   </p><p>
2201     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2202 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2203 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2204 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
2205 sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2206 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2207 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2208 produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2209   </p><p>
2210     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2211 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2212 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2213 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2214 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2215   </p><p>
2216     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2217 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2218 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2219 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
2220 skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
2221 med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2222 etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
2223   </p><p>
2224     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
2225 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
2226 hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
2227 tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2228 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2229 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2230 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
2231 skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
2232 av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
2233 økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
2234   </p><p>
2235     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2236 historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
2237 startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
2238 til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
2239 Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
2240 nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
2241 særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
2242 sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
2243 fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
2244 fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
2245 Facebook-basert Myspace-leser).
2246   </p><p>
2247     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2248 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2249 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2250 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2251 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2252 til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
2253 eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2254 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2255 tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
2256 Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
2257 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2258 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2259   </p><p>
2260     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2261 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2262 lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
2263 med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2264 regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
2265 må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår,
2266 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2267   </p><p>
2268     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2269 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2270 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2271 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2272 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2273   </p><p>
2274     Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
2275 bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
2276 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2277   </p><p>
2278     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2279 får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
2280 å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
2281 samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
2282 eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
2283 sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
2284 fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
2285 (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
2286 til å gjette om noen er en som trakasserer).
2287   </p><p>
2288     I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2289 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2290 forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
2291 bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2292 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
2293 seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
2294 konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2295 maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
2296   </p><p>
2297     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2298 ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2299 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2300 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2301 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2302 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
2303 forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
2304 produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
2305 ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
2306 brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2307   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2308     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2309 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje
2310 til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
2311 et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2312   </p><p>
2313     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2314 datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
2315 analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2316   </p><p>
2317     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2318 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2319 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
2320 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
2321 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2322   </p><p>
2323     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2324 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2325 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2326 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2327 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2328 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2329 velstående.
2330   </p><p>
2331     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2332 grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2333 eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
2334 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2335 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2336 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2337   </p><p>
2338     Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2339 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2340 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2341 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
2342 måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
2343 kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2344   </p><p>
2345     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2346 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2347 kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
2348 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
2349 det gjelder regulering.
2350   </p><p>
2351     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2352 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2353 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2354 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2355 rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2356 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2357 kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
2358 styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
2359 sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2360   </p><p>
2361     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer.  Når en bransje
2362 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2363 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2364 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2365 skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
2366 forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
2367 ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2368 tjenestetid er utløpt.
2369   </p><p>
2370     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2371 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2372 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2373 begrenser dem.
2374   </p><p>
2375     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2376 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2377 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2378 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2379 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2380 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2381 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2382 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2383 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2384 høyeste budgiveren.
2385   </p><p>
2386     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2387 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2388 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2389 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2390 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2391 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2392 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2393 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2394 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2395 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2396 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2397 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2398 er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen.
2399   </p><p>
2400     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2401 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2402 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2403 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2404 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2405 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2406   </p><p>
2407     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2408   </p><p>
2409     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2410 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2411 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2412 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
2413 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2414 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2415   </p><p>
2416     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2417 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2418 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2419 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2420 offentlige tjenestemenn.  Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
2421 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2422 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
2423 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2424   </p><p>
2425     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
2426 og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
2427 gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2428 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2429 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2430 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2431   </p><p>
2432     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2433 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2434 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2435 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2436 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2437 statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
2438 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2439 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
2440 mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2441 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
2442 kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle
2443 de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2444 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
2445 som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2446   </p><p>
2447     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2448 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2449 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
2450 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
2451 de superrike enda rikere.
2452   </p><p>
2453     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2454 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2455 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2456 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2457 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2458 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2459 alt annet som er stort.
2460   </p><p>
2461     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2462 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2463 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2464 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2465 grunn av materielle forhold i verden).
2466   </p><p>
2467     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2468 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2469 kvaliteten på disse argumentene.
2470   </p><p>
2471     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2472 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
2473   </p><p>
2474     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2475 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2476 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2477 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2478 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2479 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2480 hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2481 til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2482 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2483   </p><p>
2484     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2485 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2486 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2487   </p><p>
2488     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2489 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2490 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2491 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen
2492 plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2493 kommersiell overvåking.
2494   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2495     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2496 idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
2497 eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2498 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2499 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2500   </p><p>
2501     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2502 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2503 er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2504   </p><p>
2505     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2506 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2507 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
2508 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2509 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
2510 folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
2511 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2512 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2513 oppnå disse tingene.
2514   </p><p>
2515     Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
2516 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2517 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført
2518 noe.
2519   </p><p>
2520     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2521 sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
2522 folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2523 å koordinere det du driver med.
2524   </p><p>
2525     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2526 egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2527 kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
2528 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
2529 de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2530 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
2531 hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2532   </p><p>
2533     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2534 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2535 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2536 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2537 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2538 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2539 potensielt glede av denne innsatsen.
2540   </p><p>
2541     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2542 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2543 datamaskin i en stilig boks.
2544   </p><p>
2545     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2546 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2547 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2548 på svært mange andre områder.
2549   </p><p>
2550     På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
2551 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2552 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2553 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
2554 hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2555 områder.
2556   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2557     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2558 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2559 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2560 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2561   </p><p>
2562     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2563 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra
2564 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2565 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2566 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2567 stjeler fra dem.
2568   </p><p>
2569     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2570 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2571 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2572 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2573 faktisk kan kjøpes og selges.
2574   </p><p>
2575     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2576 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2577 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer
2578 og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2579   </p><p>
2580     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2581 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2582 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2583 er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
2584 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
2585 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2586   </p><p>
2587     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2588 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2589 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2590 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som
2591 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2592 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2593 Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
2594 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2595 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2596 som kjenner disse fakta?
2597   </p><p>
2598     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2599 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2600 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2601 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslører et
2602 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2603 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2604   </p><p>
2605     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2606 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2607 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2608 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2609 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2610 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2611   </p><p>
2612     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2613 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2614 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2615 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2616 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2617 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2618 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2619 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2620   </p><p>
2621     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2622 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2623 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2624 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2625 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2626 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2627 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2628 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2629 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2630 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2631 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2632 lisenser før de kan komme i gang.
2633   </p><p>
2634     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2635 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2636 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2637 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2638 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2639 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2640 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2641 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2642 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2643 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
2644 levekår med mer.
2645   </p><p>
2646     Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
2647 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2648 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2649 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2650 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt
2651 dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
2652   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2653     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2654 tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private
2655 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2656 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2657 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2658 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2659 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2660   </p><p>
2661     Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
2662 innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
2663 påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
2664 propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
2665 i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
2666 radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
2667 barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
2668 i tråd med hans verdensbilde.
2669   </p><p>
2670     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2671 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2672 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2673 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2674 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2675 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2676 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2677 enn nazismen selv.
2678   </p><p>
2679     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2680 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2681 for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
2682 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2683 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2684 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2685   </p><p>
2686     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2687 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2688 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2689 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2690 redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å
2691 fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra
2692 forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler
2693 for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
2694 der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
2695 rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
2696 monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
2697 desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
2698 til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
2699 betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
2700 deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
2701 er redde og de konspirasjonsorienterte.
2702   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2703     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2704 er du produktet</span>»</span>.
2705   </p><p>
2706     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2707 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2708 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2709 gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
2710 deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å
2711 sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
2712 de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på
2713 reklamene.  Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene,
2714 så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
2715 ville være bedre for demokratiet.
2716   </p><p>
2717     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
2718 nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2719 antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og
2720 sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen,
2721 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2722 leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp
2723 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2724 bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være
2725 hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
2726 nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var
2727 monopolpraksisen.
2728   </p><p>
2729     Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
2730 annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
2731 dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
2732 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
2733 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
2734 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
2735 omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
2736 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
2737   </p><p>
2738     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
2739 disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres
2740 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver
2741 mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
2742 tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine
2743 ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
2744 godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2745 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2746 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2747 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2748 reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke
2749 overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til
2750 siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen
2751 et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
2752 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2753   </p><p>
2754     Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
2755 vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
2756 suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
2757 til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
2758 sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
2759 engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
2760 hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
2761 skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
2762 hate-klikke og krangle med folk.
2763   </p><p>
2764     Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
2765 levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
2766 sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
2767 algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
2768   </p><p>
2769     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2770 økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
2771 dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
2772   </p><p>
2773     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2774 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2775 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2776 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
2777 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
2778 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon,
2779 underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
2780 og teknologisjokk.
2781   </p><p>
2782     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
2783 samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å
2784 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2785   </p><p>
2786     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
2787 tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende
2788 athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle
2789 andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som
2790 nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span>
2791 forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
2792 forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger
2793 til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som
2794 tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
2795 bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av
2796 Internett.
2797   </p><p>
2798     Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
2799 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
2800 overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2801 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2802 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2803 programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
2804 tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
2805 grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
2806 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
2807 selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
2808   </p><p>
2809     Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
2810 kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
2811 signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
2812 overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
2813 maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
2814 beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
2815 kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
2816 foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
2817 innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
2818 enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
2819   </p><p>
2820     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2821 vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper
2822 som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter
2823 tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
2824 folk til å <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
2825 dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
2826   </p><p>
2827     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2828 forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som
2829 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2830 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2831 programvarepakke.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
2832 å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2833 myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
2834 markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
2835 institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
2836 med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2837 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2838   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2839     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2840 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2841 som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
2842 automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
2843 kyberpunk-roman.
2844   </p><p>
2845     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2846 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2847 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2848 opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
2849 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> fra
2850 de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2851   </p><p>
2852     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2853 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2854 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2855 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2856 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2857   </p><p>
2858     Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
2859   </p><p>
2860     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2861 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2862 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2863 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2864 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2865   </p><p>
2866     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2867 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2868 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2869 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2870 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2871 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2872 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2873 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2874 alle mennesker.
2875   </p><p>
2876     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
2877 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2878 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
2879 sentralstyrte bransjen.
2880   </p><p>
2881     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
2882 sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister
2883 som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til
2884 folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å
2885 dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens
2886 formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort
2887 selskap deler eiere.
2888   </p><p>
2889     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
2890 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2891 andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
2892 AT&amp;T/WarnerMedia.
2893   </p><p>
2894     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2895 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2896 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2897   </p><p>
2898     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
2899 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
2900 delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
2901 vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
2902 slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
2903 seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
2904 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
2905 betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
2906 virke går opp.
2907   </p><p>
2908     Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2909 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
2910 ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien
2911 til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav
2912 og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må
2913 sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte
2914 systemene i gang.
2915   </p><p>
2916     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2917 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2918 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
2919 storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har
2920 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2921 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2922   </p><p>
2923     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2924 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
2925 <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
2926 overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
2927 tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
2928 tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
2929 kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
2930 fremdriften akterut.
2931   </p><p>
2932     Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
2933 dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
2934 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
2935 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
2936 de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
2937 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
2938 gjøre dem enda større.
2939   </p><p>
2940     Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
2941 dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
2942 tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
2943 begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
2944 dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
2945 stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2946   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2947     Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
2948 mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er
2949 ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra
2950 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
2951 dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at
2952 stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
2953   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2954       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2955 håndheve loven slik den er skrevet.
2956     </p></blockquote></div><p>
2957     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2958 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
2959 for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av
2960 store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
2961 forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
2962 avhenger av plattformen.
2963   </p><p>
2964     Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i
2965 teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
2966 håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
2967 <span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2968 administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
2969 personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
2970 grep løsner grepet.
2971   </p><p>
2972     Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
2973 neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
2974 tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
2975 lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
2976 sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
2977 <span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
2978 monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
2979 på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
2980 monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
2981 monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
2982 men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
2983   </p><p>
2984     Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
2985 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
2986 uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot
2987 eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
2988 strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
2989 brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
2990 briller.
2991   </p><p>
2992     Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
2993 i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne å bli
2994 mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes,
2995 vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
2996 monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2997 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før,
2998 vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt
2999 utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den
3000 sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
3001 selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
3002 mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
3003 ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
3004   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
3005     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
3006 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
3007 <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
3008 av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
3009 teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
3010 som lønner seg).
3011   </p><p>
3012     Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
3013 Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
3014 oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
3015 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
3016 utkanten etter at de store ble gjort mindre.
3017   </p><p>
3018     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3019 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp.
3020   </p><p>
3021     For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
3022 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
3023 noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
3024 som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
3025 deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale
3026 media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
3027 avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk
3028 om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som
3029 ikke finnes enda.
3030   </p><p>
3031     Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
3032 til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
3033 juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage
3034 et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
3035 pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og
3036 selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk
3037 reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du
3038 kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for
3039 storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
3040 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen,
3041 og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien
3042 ytterligere.
3043   </p><p>
3044     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
3045 de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
3046 håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3047 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og
3048 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
3049 selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og
3050 mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
3051   </p><p>
3052     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
3053 monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
3054 monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
3055 ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
3056 det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
3057 slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
3058 at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
3059   </p><p>
3060     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
3061 styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3062 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3063 sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3064 vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
3065 diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3066 kommer seg til trelastforhandleren.
3067   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3068     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3069 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3070 teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
3071   </p><p>
3072     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss
3073 videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det
3074 fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3075 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3076 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3077 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
3078 opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
3079 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3080   </p><p>
3081     Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3082 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3083 lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3084 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3085 det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
3086 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3087 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3088   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3089 på høyresiden i USAs politikk som ble stiftet for å kjempe for mindre
3090 myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>