public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
  14     </p><p>
  15       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  16     </p><p>
  17       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  18     </p><p>
  19       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  20     </p><p>
  21       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  22     </p><p>
  23       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  24     </p><p>
  25       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  26 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  27 avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer info om lisensen, besøk
  28 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  29     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  30 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  31     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  32 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  33 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  34 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  35 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  36   </p><p>
  37     I dag, henger derimot grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt
  38 nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om det lite
  39 eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det kreves
  40 heroisk innsats for å beholde sin tro på en flat jord.
  41   </p><p>
  42     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  43 du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
  44 munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
  45 beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
  46 å avvise.
  47   </p><p>
  48     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
  49 fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
  50 til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  51   </p><p>
  52     Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
  53 kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
  54 formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
  55 fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
  56 klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
  57 velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
  58 sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
  59 lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
  60 deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
  61 det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
  62   </p><p>
  63     De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
  64 blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
  65 folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
  66   </p><p>
  67     Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
  68 første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
  69 selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
  70 heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
  71 mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
  72 mye vanskeligere jobb.
  73   </p><p>
  74     Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
  75 argumenter?
  76   </p><p>
  77     Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
  78 overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
  79 trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
  80 dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  81 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
  82 i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
  83 bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
  84 og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
  85   </p><p>
  86     I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
  87 <span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
  88   </p><p>
  89     Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
  90 utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
  91 konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
  92 i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
  93 på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
  94 sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
  95   </p><p>
  96     Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
  97 som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
  98 mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
  99 datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
 100 spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
 101 ekstreme ideer og lokalsamfunn.
 102   </p><p>
 103     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 104 planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 105 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
 106 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
 107 forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
 108 derfor må vi slukke brannene — for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 109 å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
 110   </p><p>
 111     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 112 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 113 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 114   </p><p>
 115     Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
 116 krever at plattformer håndhever og fjerner
 117 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 118 teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
 119 ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
 120 brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
 121 tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
 122   </p><p>
 123     Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
 124 teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
 125 er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
 126 mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
 127 forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
 128 storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
 129 systemene disse lovene krever.
 130   </p><p>
 131     Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
 132 komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
 133 tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
 134 fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
 135 klamt for hånden.
 136   </p><p>
 137     Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
 138 Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
 139   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 140     Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
 141 1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
 142 eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
 143 irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
 144 skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 145 snudde kjærringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
 146 aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
 147 <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 148 for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
 149 kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
 150 sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
 151 kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
 152 kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
 153 en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
 154 tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
 155 destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
 156 alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
 157 ubønnhørlig tar grep.
 158   </p><p>
 159     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 160 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 161 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
 162 overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
 163 frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
 164 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 165 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 166 kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 167 uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 168 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 169 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 170 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 171 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 172 og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
 173 og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
 174 eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
 175 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
 176 og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
 177 hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
 178   </p><p>
 179     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
 180 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
 181 avsporing av problemet.
 182   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 183     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
 184 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 185 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 186 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
 187 aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
 188 tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
 189 ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
 190 at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
 191 av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
 192 ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
 193 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
 194 Mandela.
 195   </p><p>
 196     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 197 <span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 198 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 199 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 200 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 201 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 202 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 203   </p><p>
 204     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 205 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 206 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 207 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 208 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 209 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 210 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 211   </p><p>
 212     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 213 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 214 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 215 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 216 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 217 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 218 teknologikamp.
 219   </p><p>
 220     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 221   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 222     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 223 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 224 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 225 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 226 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 227 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
 228 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
 229 overbeviselse.
 230   </p><p>
 231     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 232 at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 233 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
 234 med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 235 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 236 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 237 Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 238 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 239 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 240 gjennomføringsevne.
 241   </p><p>
 242     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 243 Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
 244 enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 245 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 246 over kommunikasjonen og handelen vår.
 247   </p><p>
 248     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 249 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 250 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 251 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 252 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 253 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 254 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 255 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 256 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 257 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 258   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 259     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 260 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 261 <span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 262 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 263   </p><p>
 264     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 265 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 266 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 267 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 268 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 269 andre ønskede resultater.
 270   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 271       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 272 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 273 midler vi går for.
 274     </p></blockquote></div><p>
 275     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 276 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 277 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 278 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 279 flere av tre ting:
 280   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 281       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 282 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 283 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 284 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 285 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 286 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 287 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 288 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 289     </p><p>
 290       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 291 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 292 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 293 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 294 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 295 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 296 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 297 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 298 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 299 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 300 at dette ikke gjøres — ennå).
 301     </p><p>
 302       Dette er veldig ekkelt.
 303     </p><p>
 304       Men det er ikke tankekontroll.
 305     </p><p>
 306       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 307     </p><p>
 308       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
 309 Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
 310 spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
 311 kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
 312 med gjeld.  Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
 313 rasister.  Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
 314 intensjonene var hederlige eller ikke.  De som danner fagforeninger sprer
 315 budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
 316 ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
 317     </p><p>
 318       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
 319 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 320 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 321 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
 322 Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
 323 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 324 landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 325     </p><p>
 326       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 327 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 328 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 329 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 330 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 331 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 332 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 333 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 334     </p><p>
 335       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 336 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 337 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 338 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 339 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 340 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 341 tiden.
 342     </p><p>
 343       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 344 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 345 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 346 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 347 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 348 om deres ideer.
 349     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 350       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 351 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 352 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 353 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 354 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 355 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 356 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 357 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 358 som resultat av dårlig rådgiving.
 359     </p><p>
 360       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 361 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 362 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 363 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 364 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 365 produktet.
 366     </p><p>
 367       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 368 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 369 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 370 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 371     </p><p>
 372       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 373 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 374 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 375 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 376 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 377 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 378 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 379 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 380     </p><p>
 381       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 382 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 383 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 384 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 385 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 386 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 387 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 388 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 389 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 390 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 391 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 392 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 393 sofistikert overtalelse.
 394     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 395       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 396 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
 397 monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 398 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
 399 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 400 sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
 401 vertikalt.
 402     </p><p>
 403       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 404 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 405 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 406 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 407 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 408 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 409 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 410 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 411 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 412 mennesker vil bli ført bak lyset.
 413     </p><p>
 414       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 415 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 416 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 417 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 418 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 419 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
 420 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 421 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 422 et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
 423 biter.
 424     </p><p>
 425       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
 426 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
 427 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
 428 eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
 429 og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
 430 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
 431 kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
 432 over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
 433 foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
 434 egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 435 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 436 går for.
 437     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 438       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 439 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
 440 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 441 fornuft. Dette er tankekontroll.
 442     </p><p>
 443       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 444 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 445 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 446 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 447 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 448 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 449 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 450 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 451 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 452 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 453     </p><p>
 454       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
 455 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 456 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 457 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 458 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 459 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 460 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 461 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 462     </p><p>
 463       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 464 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 465 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 466 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 467 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 468 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 469 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 470     </p><p>
 471       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 472 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 473 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 474 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 475 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 476 ville gjøre det kjedelig.
 477     </p><p>
 478       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 479 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 480 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 481 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 482 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 483 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 484 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 485 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 486 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
 487 din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
 488 hver enkelt app og nettsted arbeider.
 489     </p><p>
 490       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 491 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 492 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 493 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 494 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 495 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 496 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 497 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 498 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 499 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 500 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 501     </p><p>
 502       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 503 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 504 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
 505 dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 506 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksene,
 507 og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 508     </p><p>
 509       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 510 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 511 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 512 hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
 513 bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
 514 uendelige brøkerdeler av mynter.
 515     </p><p>
 516       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 517 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 518 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 519 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
 520 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 521 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 522 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 523 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 524 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 525 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 526 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 527 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 528 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
 529 feil for hver suksess.
 530     </p><p>
 531       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 532 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 533 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 534     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 535     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 536 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 537 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 538 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 539 tredjeparter.
 540   </p><p>
 541     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 542 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 543 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 544 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 545 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 546 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 547 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 548 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 549 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 550 glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
 551 stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
 552   </p><p>
 553     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 554 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 555 lureri.
 556   </p><p>
 557     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 558 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 559 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 560 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 561 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 562 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 563 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 564 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 565 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 566 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 567 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 568   </p><p>
 569     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
 570 jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 571 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 572 garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
 573 skatterabatt i april.
 574   </p><p>
 575     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 576 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 577 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
 578 stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
 579 demografi</span>»</span> og lignende.
 580   </p><p>
 581     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
 582 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 583 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
 584 Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
 585 ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
 586 udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
 587 deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 588   </p><p>
 589     Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
 590 fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
 591 et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
 592 rasister — samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
 593 potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
 594 du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
 595 kjøleskapskunder.  Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
 596 være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
 597 avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
 598 reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
 599 som gir store unødvendige kostnader.
 600   </p><p>
 601     Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
 602 eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
 603 med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
 604 er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
 605 (boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
 606   </p><p>
 607     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
 608 forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
 609 kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
 610 som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 611 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
 612 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 613 offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
 614 reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
 615 tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
 616 nazi-reklame.
 617   </p><p>
 618     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
 619 økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
 620 gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
 621 favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
 622 men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
 623 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
 624 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 625 men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
 626 rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
 627 større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
 628 reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
 629 reklamerer hos dem.
 630   </p><p>
 631     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 632 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 633 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 634 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
 635 takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
 636 organisere sin bevegelse.
 637   </p><p>
 638     Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
 639 kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
 640 deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
 641   </p><p>
 642     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 643 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
 644 vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
 645 vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 646 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 647 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 648   </p><p>
 649     Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
 650 bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
 651 dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
 652 trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
 653 stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
 654 til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
 655 søkeresultater.
 656   </p><p>
 657     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 658 ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
 659 ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
 660 bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
 661 memorering for å gjøre deg forbløffet.
 662   </p><p>
 663     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 664 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 665 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 666 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 667 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
 668 selvtillit og fange deres interesse.
 669   </p><p>
 670     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 671 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
 672 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 673 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 674 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 675 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 676 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 677 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 678   </p><p>
 679     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
 680 bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
 681 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 682 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 683 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 684 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 685 tapere.
 686   </p><p>
 687     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 688 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 689 utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
 690 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 691 999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
 692 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 693 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 694 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
 695 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 696 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 697 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 698 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 699 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 700 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 701 sjekkekunstens hemmeligheter.
 702   </p><p>
 703     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 704 <span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 705 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 706 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 707 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 708 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 709 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 710 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 711   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 712     Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
 713 å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
 714 mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 715 programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
 716 på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
 717 fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
 718 hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 719 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 720 bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 721 samtidig</em></span> spionere på dem.
 722   </p><p>
 723     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 724 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
 725 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
 726 mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
 727 fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
 728 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
 729 nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
 730 biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 731 nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
 732 brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 733 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 734   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 735       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
 736 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 737     </p></blockquote></div><p>
 738     Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
 739 bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
 740 holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
 741 du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
 742 ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
 743 kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
 744 bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
 745 og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
 746 Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
 747   </p><p>
 748     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 749 nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
 750 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 751 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 752 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 753 Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
 754 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 755 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 756 tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 757 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 758   </p><p>
 759     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 760 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 761 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 762 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 763 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 764 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 765 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 766 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
 767 bruke på det.
 768   </p><p>
 769     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 770 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
 771   </p><p>
 772     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 773 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 774 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 775 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 776 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 777 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
 778 i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 779 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 780 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 781 kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
 782 etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
 783 ett nytt kjøleskap.
 784   </p><p>
 785     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 786 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 787 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 788 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 789 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
 790 kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
 791 komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
 792 aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
 793 nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
 794 <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
 795 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
 796 tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
 797   </p><p>
 798     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 799 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
 800 lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
 801 finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
 802 er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
 803 verdenshjørner.
 804   </p><p>
 805     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 806 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 807 dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
 808 skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 809 andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 810 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 811 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 812 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 813 bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
 814 deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
 815   </p><p>
 816     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 817 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 818 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 819 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 820 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 821 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 822 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 823 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
 824 svært lav i nesten alle tilfeller.
 825   </p><p>
 826     For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
 827 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 828 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 829 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 830 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 831   </p><p>
 832     Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
 833 ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
 834 pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
 835 konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
 836   </p><p>
 837     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 838 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 839 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 840 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 841 diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 842 uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
 843 lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
 844 finne ting som folk vil bli sinte over.
 845   </p><p>
 846     Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
 847 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 848 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 849 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 850 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 851 oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
 852 å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
 853 begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
 854 oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 855   </p><p>
 856     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
 857 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 858 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 859 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 860 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 861 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 862 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 863 Donald Trump.
 864   </p><p>
 865     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 866 deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
 867 at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
 868 på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
 869 hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
 870 måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
 871 selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
 872 endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
 873 bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
 874 du reagerer på.
 875   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
 876     Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
 877 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 878 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
 879 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 880   </p><p>
 881     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 882 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 883 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
 884 den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
 885 fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
 886 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 887 raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 888 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 889 spekulativ.
 890   </p><p>
 891     Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
 892 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 893 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 894 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 895 skjermbilder fra de fire andre.
 896   </p><p>
 897     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 898 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 899 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 900   </p><p>
 901     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 902 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 903 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 904 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
 905   </p><p>
 906     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
 907 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
 908 det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 909 opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
 910 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
 911 produsentenes kommersielle planer.
 912   </p><p>
 913     For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
 914 en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 915 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 916 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 917 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 918 i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
 919 USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 920 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
 921 Ellers ville den avvise den.
 922   </p><p>
 923     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 924 den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
 925 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 926 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 927 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
 928 usnakket.
 929   </p><p>
 930     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 931 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
 932 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 933 ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
 934   </p><p>
 935     Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
 936 beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
 937 ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
 938 region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
 939 disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
 940 som lot deg gjøre dette.
 941   </p><p>
 942     Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
 943 <span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
 944 grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
 945 lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
 946 spillere).
 947   </p><p>
 948     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 949 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 950 tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
 951   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 952         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 953 verk</span>»</span> – det vil si programvaren.
 954       </p></li><li class="listitem"><p>
 955         Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
 956 omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>»</span> som
 957 er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 958       </p></li><li class="listitem"><p>
 959         Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
 960 seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
 961 krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
 962       </p></li></ul></div><p>
 963     Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
 964 tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
 965 aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
 966   </p><p>
 967     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
 968 som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
 969 uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
 970 tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
 971 ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
 972 opprinnelige produsentens opplåsingskode.
 973   </p><p>
 974     Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
 975 tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
 976 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
 977 deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
 978 sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
 979 tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
 980 at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
 981 selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
 982 telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
 983   </p><p>
 984     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
 985 programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
 986 garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
 987 der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
 988 deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
 989 appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
 990 mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
 991   </p><p>
 992     Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
 993 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
 994 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
 995 ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
 996 politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
 997 politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
 998 drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
 999 innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1000   </p><p>
1001     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
1002 sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
1003 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1004 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1005 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1006 til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
1007 som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
1008 på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
1009 beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
1010 ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
1011 beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1012   </p><p>
1013     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1014 kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1015 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1016 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
1017 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1018 ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
1019 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1020 kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
1021 tankekontrollstråler.
1022   </p><p>
1023     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1024 lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1025 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
1026 påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1027 opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
1028 reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
1029 i stedet for å fikse den.
1030   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
1031     Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1032 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1033 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
1034 gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
1035 beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
1036 én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
1037 utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1038 velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
1039 er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
1040   </p><p>
1041     Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
1042 søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
1043 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
1044 bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
1045 svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1046 anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
1047 vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1048 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
1049 disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
1050   </p><p>
1051     Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
1052 søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
1053 ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
1054 har noen grunn til å trekke det i tvil.
1055   </p><p>
1056     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1057 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
1058 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
1059 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
1060 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1061 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1062 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1063 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1064   </p><p>
1065     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1066 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1067 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1068 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1069 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1070 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1071 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1072 vi alle våre svar fra samme sted.
1073   </p><p>
1074     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
1075 utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1076 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
1077 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1078 En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
1079 suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
1080 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1081 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1082 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1083 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1084 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1085 avsenderne de fraktet for.
1086   </p><p>
1087     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1088 å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1089 antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
1090 til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
1091 det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
1092 yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
1093 søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
1094   </p><p>
1095     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1096 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1097 Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1098 og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk.  Det betyr
1099 at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
1100 varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
1101 yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
1102 Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
1103 siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
1104 konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
1105 monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
1106 evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1107   </p><p>
1108     Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1109 ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
1110 Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
1111 prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
1112 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1113 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
1114 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1115 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1116 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1117 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1118 lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
1119 utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
1120   </p><p>
1121     Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
1122 sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
1123 er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
1124 resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
1125 apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
1126 installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
1127 søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
1128 kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
1129   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1130     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1131 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1132 andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
1133 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1134 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1135 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
1136 ansvarlige.
1137   </p><p>
1138     Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
1139 sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
1140 enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
1141 forskrifter som tjener sine formål.
1142   </p><p>
1143     Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
1144 manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
1145 monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1146 reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
1147 forretningsmodell mulig.
1148   </p><p>
1149     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1150 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
1151 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1152 dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
1153 en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
1154 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1155   </p><p>
1156     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
1157 våre data:
1158   </p><p>
1159     <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
1160 våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
1161 forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
1162 De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
1163 måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
1164 sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
1165 potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
1166 taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
1167 potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
1168   </p><p>
1169     <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
1170 historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
1171 motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
1172 produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
1173 trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
1174 aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
1175 tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
1176 økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
1177 kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
1178 andre til en enda høyere pris.
1179   </p><p>
1180     <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
1181 ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
1182 tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
1183 til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
1184 de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1185 avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
1186 $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
1187 dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1188   </p><p>
1189     Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
1190 reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1191 oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
1192 rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
1193 ofre på når dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
1194 teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
1195 til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
1196 fremtidige tap.
1197   </p><p>
1198     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
1199 fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
1200 uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
1201 forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
1202   </p><p>
1203     Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
1204 overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
1205 er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
1206 å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
1207 til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
1208   </p><p>
1209     Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
1210 overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
1211 store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
1212 vilje strippet bort med maskinlæring.
1213   </p><p>
1214     Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
1215 innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
1216 statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
1217 å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
1218 både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
1219 tjenester.
1220   </p><p>
1221     Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
1222 politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
1223 Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
1224 mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
1225 mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
1226 overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
1227 teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
1228 spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
1229 innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
1230 være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
1231 og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
1232 minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
1233 overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
1234 masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
1235   </p><p>
1236     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
1237 sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
1238 forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
1239 sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
1240 mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
1241 færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
1242 til et og et om gangen hos statlige aktører.
1243   </p><p>
1244     En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
1245 kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
1246 en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
1247 teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
1248 enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
1249 innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
1250 $ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
1251 likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
1252 nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
1253 Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
1254 Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
1255 for regjeringsrelasjoner.
1256   </p><p>
1257     De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
1258 bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
1259 kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
1260 par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
1261 bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
1262 arbeider per definisjon hos en av de andre.
1263   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1264       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
1265 overvåking.
1266     </p></blockquote></div><p>
1267     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1268 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1269 tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
1270 begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
1271 vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
1272 til fordel for bransjen som helhet.
1273   </p><p>
1274     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1275 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1276 skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1277 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1278 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1279   </p><p>
1280     Men den trusselen vokser frem fra monopol.
1281   </p><p>
1282     En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
1283 flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
1284 samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
1285 arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
1286 å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
1287 produktene.
1288   </p><p>
1289     DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
1290 eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
1291 brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
1292 praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
1293 omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
1294 utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
1295   </p><p>
1296     Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
1297 sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
1298 som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
1299 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
1300 Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1301 som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1302 dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
1303   </p><p>
1304     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
1305 opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
1306 forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
1307 forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
1308 insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
1309   </p><p>
1310     Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
1311 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1312 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1313 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1314 sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
1315   </p><p>
1316     Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
1317 kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
1318 søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
1319 klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
1320 gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
1321 lobbystyrke.
1322   </p><p>
1323     Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
1324 hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
1325 maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
1326 tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1327 kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
1328 beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
1329 til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
1330 enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
1331   </p><p>
1332     Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
1333 et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
1334 eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
1335 av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
1336 disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
1337 styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
1338 teknologiskyld.
1339   </p><p>
1340     I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
1341 innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
1342 utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
1343 av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
1344 fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
1345 produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
1346 omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
1347 Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
1348 kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
1349 dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
1350 håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
1351 opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
1352 å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
1353 gjelden</span>»</span> en gang for alle.
1354   </p><p>
1355     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1356 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1357 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1358 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1359 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1360 tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
1361 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1362 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1363   </p><p>
1364     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1365 gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
1366 som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
1367 overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
1368 logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
1369 og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
1370 av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
1371 opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
1372   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1373     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1374 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1375 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1376 data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
1377 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1378 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1379 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1380 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1381 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1382   </p><p>
1383     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1384 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1385 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1386 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1387 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1388 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
1389 ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
1390 <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
1391 respektable titaner i diskrediterte næringer.
1392   </p><p>
1393     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
1394 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1395 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1396 <span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
1397   </p><p>
1398     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1399 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
1400 ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
1401 oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
1402 konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1403   </p><p>
1404     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1405 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1406 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1407 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1408 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1409 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1410 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1411 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1412 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1413 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1414 ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
1415 brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
1416   </p><p>
1417     Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
1418 men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
1419 bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
1420 Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
1421 <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
1422 dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
1423   </p><p>
1424     Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
1425 straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
1426 store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
1427 Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
1428 til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
1429 lobbyvirksomheten.
1430   </p><p>
1431     Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1432 Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
1433 teknologiindustrien.
1434   </p><p>
1435     Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1436 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1437 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
1438 de lokale kjøpmennene ut av drift.
1439   </p><p>
1440     Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
1441 fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
1442 gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
1443 ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
1444 meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
1445 utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
1446 etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
1447 stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
1448   </p><p>
1449     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
1450 monopoler absolutt til overvåking.
1451   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1452     Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
1453 teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
1454 tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
1455 noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
1456 eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
1457 to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
1458 bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
1459 konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1460 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1461 monopolene.
1462   </p><p>
1463     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1464 begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1465 lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
1466 Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
1467 vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
1468 på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
1469 Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1470 Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1471 spredte seg over hele verden.
1472   </p><p>
1473     Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1474 Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1475 monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
1476 <span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
1477 bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
1478 og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
1479 skade.
1480   </p><p>
1481     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
1482 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1483 D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
1484 lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
1485 at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1486 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
1487 forfattere), men heller at de var ment å forhindre
1488 <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
1489   </p><p>
1490     Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
1491 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1492 tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
1493 fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
1494 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1495 leverandører, miljø og arbeidere.
1496   </p><p>
1497     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
1498 støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
1499 inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
1500 foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
1501 ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
1502 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1503 referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1504   </p><p>
1505     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1506 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
1507 tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
1508 overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
1509 indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
1510 tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
1511 de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
1512 antitrust-innflytelseskampanjer.
1513   </p><p>
1514     Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
1515 skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
1516 ideer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
1517 verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
1518 generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
1519 oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
1520 skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
1521 rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
1522 for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
1523   </p><p>
1524     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1525 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
1526 internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
1527 konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
1528 å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1529 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1530 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
1531 er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
1532 lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1533 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1534   </p><p>
1535     Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1536 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1537 monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
1538 langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
1539 egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
1540 til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
1541 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1542 datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
1543 (fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
1544 fremdrift med en begravelse om gangen).
1545   </p><p>
1546     Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
1547 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
1548 kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
1549 virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1550 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
1551 som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
1552 oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
1553 andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
1554 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
1555 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1556 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1557 inn i det offentlige nettet.
1558   </p><p>
1559     Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
1560 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
1561 monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
1562 antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
1563 samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
1564 tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
1565 mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
1566 teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
1567   </p><p>
1568     Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
1569 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1570 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
1571 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1572 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1573 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1574 nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
1575 bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
1576 taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
1577 kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
1578 integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
1579 ulovlig, men ikke lenger.
1580   </p><p>
1581     Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1582 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1583 å anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
1584 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1585 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1586 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1587 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1588 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1589 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1590 kapitalismen intakt.
1591   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1592     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1593 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1594 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1595 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1596 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1597 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1598 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1599   </p><p>
1600     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1601 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1602 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1603 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1604 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1605   </p><p>
1606     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1607 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1608 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1609 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1610 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1611 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1612 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1613   </p><p>
1614     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1615 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
1616 stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
1617 stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1618 lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
1619 med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
1620 tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1621   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1622     Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking.  Overvåkning
1623 betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1624 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1625 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1626   </p><p>
1627     Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1628 Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
1629 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1630 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1631   </p><p>
1632     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
1633 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1634 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1635 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1636 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1637 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1638   </p><p>
1639     Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1640 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
1641 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1642 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1643 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1644 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1645 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1646 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1647 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1648 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1649 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1650 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1651 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1652 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1653 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1654 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1655 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1656 positive.
1657   </p><p>
1658     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1659 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1660 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1661 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1662 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1663   </p><p>
1664     I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1665 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1666 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1667 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1668 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1669 elsker.
1670   </p><p>
1671     Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1672 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1673 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1674 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1675 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1676 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1677   </p><p>
1678     Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
1679 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1680 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1681 at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1682 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1683 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1684 hverandre.
1685   </p><p>
1686     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1687 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1688 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1689 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1690 til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
1691 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1692 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1693 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1694 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1695 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1696 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1697   </p><p>
1698     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1699 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1700 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1701 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1702 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1703 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1704 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1705 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1706 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1707 utlevert.
1708   </p><p>
1709     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1710 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1711 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1712 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1713 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1714 at det trengs.
1715   </p><p>
1716     Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1717 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1718 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1719 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1720 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1721 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1722 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1723   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1724     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1725 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1726 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1727   </p><p>
1728     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1729 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1730 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1731   </p><p>
1732     Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1733 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1734 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1735 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1736 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1737 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1738 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1739 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1740 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1741 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1742 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1743 et barn stoler på sine foreldre.
1744   </p><p>
1745     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1746 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1747 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1748 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1749 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1750   </p><p>
1751     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1752 jeg.
1753   </p><p>
1754     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1755 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1756 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1757 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1758 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1759 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1760 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1761 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1762   </p><p>
1763     Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1764 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1765 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1766 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1767 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1768 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1769 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1770 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
1771   </p><p>
1772     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1773 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1774 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1775 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1776 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1777 Geneve-konvensjonen</a>.
1778   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1779     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1780 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1781 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1782 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1783   </p><p>
1784     Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1785 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1786 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1787 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1788 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1789 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1790 sin egen, eller for å røyke gras.
1791   </p><p>
1792     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1793 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1794 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1795   </p><p>
1796     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1797 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1798 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1799 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1800 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1801 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1802 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1803 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1804 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1805 inn på sin side, en samtale av gangen.
1806   </p><p>
1807     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1808 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1809 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1810 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1811 scene.
1812   </p><p>
1813     Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1814 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1815 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1816 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1817 glade i.
1818   </p><p>
1819     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1820 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1821 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1822 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1823 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1824 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1825 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1826 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1827 falskheten i deres forhold til deg.
1828   </p><p>
1829     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1830   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1831     Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1832 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1833 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1834 kriminalitet.
1835   </p><p>
1836     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1837 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1838 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1839 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1840 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1841   </p><p>
1842     Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1843 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1844 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1845 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1846 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1847 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1848 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1849 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1850 kriminelle formål.
1851   </p><p>
1852     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1853 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1854 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1855 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1856 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1857 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1858 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1859 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1860   </p><p>
1861     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1862 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1863 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1864   </p><p>
1865     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1866 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1867 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1868 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1869 selskapenes databaser</a>.
1870   </p><p>
1871     Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1872 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1873 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1874 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1875 minste problem.
1876   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1877     Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at
1878 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1879 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1880 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1881 retorikk.
1882   </p><p>
1883     Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1884 plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1885   </p><p>
1886     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1887 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1888 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1889 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1890 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1891 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1892 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1893 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1894 av vår gamle verktøykasse.
1895   </p><p>
1896     Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1897 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1898 bedro svindlere seg selv.
1899   </p><p>
1900     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1901 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1902 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1903 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1904 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1905 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1906 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1907   </p><p>
1908     Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1909 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1910 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1911 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1912 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1913 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens
1914 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1915 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1916 underlevering.
1917   </p><p>
1918     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1919 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1920 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1921 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1922 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1923 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1924 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1925 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1926 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1927 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1928 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1929   </p><p>
1930     Påstandene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1931 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1932 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1933 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1934 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1935 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1936 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1937   </p><p>
1938     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1939 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1940 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1941 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1942 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1943 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1944 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1945 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1946 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1947   </p><p>
1948     Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1949 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1950 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1951 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1952 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin
1953 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
1954 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens
1955 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
1956 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
1957 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
1958   </p><p>
1959     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av Storteknologien og
1960 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
1961 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
1962 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
1963 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
1964 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
1965 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
1966   </p><p>
1967     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
1968 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
1969 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
1970 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
1971 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
1972 gjenstand.  Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
1973 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
1974 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
1975 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
1976 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
1977 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de påstandene i stedet for å
1978 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
1979   </p><p>
1980     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
1981 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
1982 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
1983 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
1984   </p><p>
1985     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
1986 Storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
1987 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
1988 Storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
1989   </p><p>
1990     Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
1991 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
1992 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
1993 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
1994 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
1995 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
1996 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
1997 faks-til-faks-koblinger.
1998   </p><p>
1999     Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2000 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2001 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2002 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2003 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2004 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2005 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2006 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2007   </p><p>
2008     Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2009 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2010 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en Storteknologi-gigant eller
2011 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2012 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2013 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2014 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2015   </p><p>
2016     Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2017 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2018 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2019 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2020 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2021 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2022 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2023 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2024 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2025 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2026 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2027   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2028 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2029     Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2030 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2031 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2032 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2033 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2034 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2035 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2036   </p><p>
2037     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2038 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2039 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2040 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2041 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2042 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2043 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2044 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2045 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2046 tjenesten.
2047   </p><p>
2048     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2049 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2050 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2051 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2052 verre</a>.
2053   </p><p>
2054     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2055 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2056 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2057 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2058 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2059   </p><p>
2060     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2061 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2062 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2063 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2064 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2065 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2066 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2067 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2068 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2069   </p><p>
2070     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2071 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2072 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2073 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2074 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2075 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2076 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2077 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2078 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2079 personvernfunksjoner.
2080   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2081     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2082 og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2083 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2084 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2085 på ingen måte tatt av.
2086   </p><p>
2087     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2088 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2089 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2090 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2091 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2092 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2093 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2094   </p><p>
2095     Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2096 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2097 finansiere nye deltakere.
2098   </p><p>
2099     Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2100 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2101 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2102   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2103       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2104     </p></blockquote></div><p>
2105     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2106 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2107 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2108 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2109 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2110 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2111 brød som kan ristes i brødristeren din.
2112   </p><p>
2113     Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2114 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2115 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2116 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2117 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2118 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2119 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2120 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2121 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2122 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2123 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2124 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2125   </p><p>
2126     <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2127 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2128 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2129 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2130 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2131 tolker.
2132   </p><p>
2133     Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2134 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2135 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2136 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2137 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2138 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2139 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2140 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2141   </p><p>
2142     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2143 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2144 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2145 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2146 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2147 interoperabilitet</em></span>.
2148   </p><p>
2149     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2150 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2151 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2152 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2153 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2154 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2155 etterfylte og tredjepartskassetter.
2156   </p><p>
2157     Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2158 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2159 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2160 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2161 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2162 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2163 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2164 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2165 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2166 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2167 skriverselskapene?
2168   </p><p>
2169     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2170 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2171 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2172 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2173 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2174 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2175 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2176 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2177 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2178 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2179   </p><p>
2180     I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2181 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2182 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2183 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2184 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2185 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2186 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2187 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2188 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2189 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2190 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2191 behandling.
2192   </p><p>
2193     Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2194 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2195 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2196 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2197 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2198 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2199   </p><p>
2200     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2201 dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel
2202 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2203 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2204 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2205   </p><p>
2206     Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage Storteknologien
2207 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2208 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2209   </p><p>
2210     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2211 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2212 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2213 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2214 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2215 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2216 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2217 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2218 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2219 trakasserer).
2220   </p><p>
2221     I den grad vi er villige til å la Storteknologien overvåke seg selv - i
2222 stedet for å gjøre Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2223 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2224 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2225 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2226 Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2227 Storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2228 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2229   </p><p>
2230     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse Storteknologien ved å gjøre dem
2231 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2232 Internettet ved å kutte Storteknologien ned i størrelse. Men vi kan ikke
2233 gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med
2234 pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer
2235 motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2236 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2237 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2238 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2239 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unslippe til det
2240 globale, åpne nettet.
2241   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2242     Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2243 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2244 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2245 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2246   </p><p>
2247     Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2248 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2249 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2250 teknologi.
2251   </p><p>
2252     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2253 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2254 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2255 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2256 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2257   </p><p>
2258     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2259 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2260 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2261 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2262 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2263 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2264 dem så velstående.
2265   </p><p>
2266     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2267 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2268 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2269 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2270 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2271 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2272   </p><p>
2273     Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2274 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2275 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2276 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2277 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2278 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2279   </p><p>
2280     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2281 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2282 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2283 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2284 regulering.
2285   </p><p>
2286     Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2287 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2288 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2289 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2290 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2291 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2292 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2293 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2294 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2295   </p><p>
2296     Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2297 vanskeligheter.  Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2298 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2299 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2300 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2301 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2302 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2303 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2304   </p><p>
2305     Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2306 regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
2307 makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
2308   </p><p>
2309     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2310 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2311 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2312 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2313 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2314 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2315 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2316 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2317 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2318 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2319   </p><p>
2320     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2321 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2322 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2323 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2324 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2325 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2326 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2327 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2328 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2329 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2330 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2331 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2332 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2333 middagen.
2334   </p><p>
2335     I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2336 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2337 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2338 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2339 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2340 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2341   </p><p>
2342     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2343   </p><p>
2344     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2345 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2346 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2347 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2348 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2349 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2350   </p><p>
2351     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2352 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2353 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2354 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2355 offentlige tjenestemenn.  Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2356 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2357 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2358 resultatet av en annen konspirasjon.
2359   </p><p>
2360     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2361 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2362 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2363 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2364 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2365 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2366   </p><p>
2367     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2368 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2369 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2370 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2371 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2372 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2373 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2374 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2375 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2376 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2377 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2378 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2379 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2380 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2381   </p><p>
2382     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2383 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2384 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2385 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2386 enda rikere.
2387   </p><p>
2388     Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2389 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2390 blandingen av ideer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2391 verste ideene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2392 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2393 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2394 alt annet som er stort.
2395   </p><p>
2396     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2397 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2398 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2399 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (ideene har blitt mer attraktive på
2400 grunn av materielle forhold i verden).
2401   </p><p>
2402     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2403 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2404 kvaliteten på disse argumentene.
2405   </p><p>
2406     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2407 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2408 plausibilitet.
2409   </p><p>
2410     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2411 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2412 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2413 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2414 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2415 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2416 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2417 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2418 for å holde lysene tent).
2419   </p><p>
2420     Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2421 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2422 det, må du se i retning korrupsjon.
2423   </p><p>
2424     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2425 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2426 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2427 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2428 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2429 kommersiell overvåking.
2430   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2431     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser ideen om
2432 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2433 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser ideen om at teknologien
2434 er så god - eller så iboende utsatt for konsentrasjon - at den ikke kan
2435 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2436   </p><p>
2437     Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2438 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2439 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2440   </p><p>
2441     Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2442 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2443 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2444 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2445 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2446 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2447 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2448 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2449   </p><p>
2450     Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2451 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2452 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2453   </p><p>
2454     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2455 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2456 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2457 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2458   </p><p>
2459     Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2460 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2461 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2462 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2463 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2464 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2465 symbolsk logikk.
2466   </p><p>
2467     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2468 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2469 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2470 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2471 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2472 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2473 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2474   </p><p>
2475     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2476 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2477 datamaskin i en stilig boks.
2478   </p><p>
2479     Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2480 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2481 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2482 på svært mange andre områder.
2483   </p><p>
2484     I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2485 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2486 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2487 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2488 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2489 problemer i andre domener.
2490   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2491     Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2492 informasjon – alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2493 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk – hevder de å
2494 ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2495   </p><p>
2496     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2497 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2498 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2499 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2500 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2501 dem.
2502   </p><p>
2503     Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2504 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2505 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2506 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2507 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2508   </p><p>
2509     Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2510 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2511 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2512 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2513   </p><p>
2514     Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2515 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2516 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2517 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2518 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2519 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2520   </p><p>
2521     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2522 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2523 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2524 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2525 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
2526 iboende gjørmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du
2527 det? Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også,
2528 eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
2529 for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
2530 mennesker som kjenner disse fakta?
2531   </p><p>
2532     Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2533 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2534 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2535 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2536 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2537 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2538 respektere.
2539   </p><p>
2540     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2541 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2542 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2543 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2544 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2545 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2546   </p><p>
2547     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når Storteknologien
2548 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden Storteknologien
2549 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2550 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2551 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2552 selgere i kjøpers marked, der Storteknologien fastsetter prisen på våre data
2553 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2554 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2555   </p><p>
2556     I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2557 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2558 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2559 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2560 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2561 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2562 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2563 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2564 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2565 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2566 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2567   </p><p>
2568     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2569 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2570 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2571 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2572 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2573 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2574 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2575 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2576 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2577 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2578 levekår, og mer.
2579   </p><p>
2580     Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2581 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
2582 Storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
2583 fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
2584 endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
2585 diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2586 analysert.
2587   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2588     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2589 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2590 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2591 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2592 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2593 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2594   </p><p>
2595     Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2596 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2597 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2598 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2599 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2600 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2601 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2602 verdensbilde.
2603   </p><p>
2604     Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2605 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2606 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2607 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2608 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2609 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2610 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2611   </p><p>
2612     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2613 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2614 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2615 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2616 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2617 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2618   </p><p>
2619     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2620 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2621 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2622 av ideer. Ideene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2623 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2624 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2625 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2626 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2627 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2628 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2629 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2630 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2631 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2632 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2633 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2634 konspirasjonsorienterte.
2635   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2636     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2637 er du produktet</span>»</span>.
2638   </p><p>
2639     I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2640 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2641 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2642 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2643 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2644 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2645 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2646 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2647 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2648   </p><p>
2649     Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2650 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2651 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2652 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2653 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2654 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2655 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2656 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2657 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2658 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2659 var monopolisme.
2660   </p><p>
2661     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2662 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2663 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2664 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2665 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2666 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2667 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2668 med Facebook og Google som portvoktere.
2669   </p><p>
2670     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2671 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2672 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2673 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2674 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2675 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2676 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2677 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2678 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2679 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2680 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2681 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2682 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2683 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2684 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2685   </p><p>
2686     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Ideen om at
2687 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2688 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2689 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2690 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2691 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2692 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2693 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2694 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2695   </p><p>
2696     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2697 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2698 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2699 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2700 sant?
2701   </p><p>
2702     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2703 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2704 å vokse seg så dominerende.
2705   </p><p>
2706     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2707 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2708 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2709 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2710 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2711 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2712 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2713 teknologi-sjokk.
2714   </p><p>
2715     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2716 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2717 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2718   </p><p>
2719     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2720 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2721 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2722 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2723 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2724 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2725 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2726 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2727 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2728 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2729   </p><p>
2730     Bak ideen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2731 opp Storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2732 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2733 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2734 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apples App
2735 Store virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak for å
2736 hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen til at
2737 disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at deres
2738 kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine vilkår, og
2739 de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2740   </p><p>
2741     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2742 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2743 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2744 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2745 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2746 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2747 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2748 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2749 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2750 kapitalisme.</span>»</span>
2751   </p><p>
2752     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2753 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2754 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan fange inn sine
2755 regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
2756 gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
2757 folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2758 alternativ.
2759   </p><p>
2760     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2761 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2762 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2763 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2764 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2765 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2766 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2767 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2768 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2769 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2770 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2771   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2772     Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2773 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2774 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2775 automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
2776 cyberpunk-roman.
2777   </p><p>
2778     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2779 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2780 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2781 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2782 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2783 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2784   </p><p>
2785     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2786 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2787 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2788 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2789 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2790   </p><p>
2791     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2792   </p><p>
2793     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2794 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2795 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2796 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2797 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2798   </p><p>
2799     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2800 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2801 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2802 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2803 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2804 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2805 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2806 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2807 alle mennesker.
2808   </p><p>
2809     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2810 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2811 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2812 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2813   </p><p>
2814     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2815 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2816 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2817 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2818 med folkene som ønsker å dele opp Storteknologien, og de samme fiendene.
2819 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2820 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2821   </p><p>
2822     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2823 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp Storteknologien samt alle de
2824 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2825 AT&amp;T/WarnerMedia.
2826   </p><p>
2827     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2828 Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2829 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2830   </p><p>
2831     Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2832 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2833 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2834 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2835 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2836 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2837 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2838 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2839 opp.
2840   </p><p>
2841     Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2842 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2843 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2844 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2845 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2846 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2847 disse kompliserte systemene.
2848   </p><p>
2849     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2850 USAs FOSTA/SESTA-lov om sexhandel og flere andre — er ikke bare dødsdommer
2851 for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre Storteknologiens
2852 dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har for å betale for
2853 disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse reglene begrenser
2854 hvor små vi kan håpe å gjøre Storteknologien.
2855   </p><p>
2856     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2857 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2858 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2859 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2860 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2861 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2862 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2863 akterut.
2864   </p><p>
2865     Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2866 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2867 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2868 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2869 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2870 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2871   </p><p>
2872     Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2873 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2874 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2875 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2876 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2877 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2878   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2879     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2880 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2881 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2882 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2883 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2884 ble erstattet av PC-er.
2885   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2886       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2887 håndheve loven slik den er skrevet.
2888     </p></blockquote></div><p>
2889     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2890 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2891 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2892 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2893 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2894 som avhenger av nevnte plattformer.
2895   </p><p>
2896     Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2897 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2898 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2899 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2900 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2901 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2902   </p><p>
2903     Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2904 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2905 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
2906 vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
2907 fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2908 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2909 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2910 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2911 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2912 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2913 andre monopoler også</em></span>.
2914   </p><p>
2915     Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2916 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2917 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2918 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2919 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2920 og produksjon av briller.
2921   </p><p>
2922     Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2923 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2924 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2925 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2926 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2927 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2928 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2929 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2930 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2931 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2932 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2933 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2934 årene.</span>»</span>
2935   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2936     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2937 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2938 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2939 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2940 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2941 seg).
2942   </p><p>
2943     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2944 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2945 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2946 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2947 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
2948   </p><p>
2949     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
2950 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
2951   </p><p>
2952     Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
2953 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
2954 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
2955 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
2956 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
2957 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
2958 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
2959 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
2960   </p><p>
2961     Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
2962 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
2963 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
2964 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
2965 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
2966 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
2967 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
2968 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
2969 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
2970 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
2971 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
2972   </p><p>
2973     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
2974 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
2975 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
2976 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
2977 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
2978 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
2979 posisjon.
2980   </p><p>
2981     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
2982 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
2983 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
2984 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
2985 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
2986 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
2987 i en monopolverden.
2988   </p><p>
2989     Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
2990 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
2991 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
2992 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
2993 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
2994 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
2995 kommer seg til trelastforhandleren.
2996   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
2997     Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
2998 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
2999 teknologi. Ikke la deg friste.
3000   </p><p>
3001     Den eneste veien ut av vår problemer med Storteknologien er å bevege seg
3002 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3003 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3004 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3005 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3006 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3007 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3008 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3009   </p><p>
3010     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3011 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3012 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3013 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3014 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3015 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3016 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3017   </p></div></div></body></html>