public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen og Lorentz Even Hermansen.
  14     </p><p>
  15       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  16     </p><p>
  17       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  18     </p><p>
  19       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  20     </p><p>
  21       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  22     </p><p>
  23       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  24 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  25     </p><p>
  26       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  27     </p><p>
  28       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  29 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  30 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  31 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  32     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  33 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  34     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  35 det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  36 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  37 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  38 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  39   </p><p>
  40     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  41 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  42 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  43 flat jord.
  44   </p><p>
  45     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  46 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  47 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
  48 genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
  49   </p><p>
  50     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  51 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  52 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  53   </p><p>
  54     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  55 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  56 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  57 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  58 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  59 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  60 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  61 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  62 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  63 å overbevise oss.
  64   </p><p>
  65     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  66 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  67 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
  68 fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
  69   </p><p>
  70     Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. Den
  71 ble presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De
  72 hadde til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet
  73 og storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere er mer kunnskapsrike enn
  74 tidligere tiders religiøse talsmenn, og de har en mye vanskeligere jobb.
  75   </p><p>
  76     Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
  77 argumenter?
  78   </p><p>
  79     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  80 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  81 taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
  82 og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
  83 av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
  84 og med nazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  85 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
  86 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
  87 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
  88 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
  89 oppfattelse av hva som er sant.
  90   </p><p>
  91     I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
  92 <span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
  93   </p><p>
  94     Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
  95 utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
  96 konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
  97 i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
  98 på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
  99 sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
 100   </p><p>
 101     Hvis det er skade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi – som
 102 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 103 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene vår
 104 ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 105 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 106 grupper som målbærer dem.
 107   </p><p>
 108     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 109 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 110 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
 111 oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
 112 forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
 113 brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
 114 hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
 115 ulike konspirasjonsteorier.
 116   </p><p>
 117     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 118 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 119 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 120   </p><p>
 121     Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
 122 krever at plattformer håndhever og fjerner
 123 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 124 teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
 125 ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
 126 brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
 127 tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
 128   </p><p>
 129     Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
 130 teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
 131 er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
 132 mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
 133 forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
 134 storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
 135 systemene disse lovene krever.
 136   </p><p>
 137     Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
 138 komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
 139 tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
 140 fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
 141 klamt for hånden.
 142   </p><p>
 143     Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
 144 Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
 145   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 146     Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
 147 1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
 148 eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
 149 irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
 150 skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 151 snudde kjærringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
 152 aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
 153 <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 154 for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
 155 kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
 156 sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
 157 kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
 158 kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
 159 en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
 160 tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
 161 destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
 162 alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
 163 ubønnhørlig tar grep.
 164   </p><p>
 165     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 166 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 167 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
 168 overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
 169 frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
 170 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 171 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 172 kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 173 uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 174 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 175 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 176 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 177 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 178 og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
 179 og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
 180 eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
 181 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
 182 og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
 183 hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
 184   </p><p>
 185     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
 186 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
 187 avsporing av problemet.
 188   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 189     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
 190 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 191 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 192 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
 193 aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
 194 tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
 195 ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
 196 at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
 197 av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
 198 ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
 199 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
 200 Mandela.
 201   </p><p>
 202     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 203 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 204 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 205 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 206 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 207 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 208 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 209   </p><p>
 210     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 211 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 212 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 213 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 214 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 215 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 216 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 217   </p><p>
 218     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 219 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 220 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 221 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 222 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 223 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 224 teknologikamp.
 225   </p><p>
 226     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 227   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 228     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 229 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 230 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 231 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 232 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 233 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
 234 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
 235 overbeviselse.
 236   </p><p>
 237     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 238 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 239 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 240 med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 241 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 242 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 243 storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 244 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 245 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 246 gjennomføringsevne.
 247   </p><p>
 248     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 249 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 250 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 251 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 252 over kommunikasjonen og handelen vår.
 253   </p><p>
 254     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 255 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 256 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 257 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 258 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 259 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 260 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 261 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 262 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 263 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 264   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 265     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 266 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 267 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 268 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 269   </p><p>
 270     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 271 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 272 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 273 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 274 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 275 andre ønskede resultater.
 276   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 277       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 278 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 279 midler vi går for.
 280     </p></blockquote></div><p>
 281     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 282 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 283 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 284 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 285 flere av tre ting:
 286   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 287       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 288 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 289 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 290 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 291 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 292 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 293 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 294 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 295     </p><p>
 296       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 297 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 298 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 299 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 300 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 301 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 302 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 303 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 304 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 305 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 306 at dette ikke gjøres — ennå).
 307     </p><p>
 308       Dette er veldig ekkelt.
 309     </p><p>
 310       Men det er ikke tankekontroll.
 311     </p><p>
 312       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 313     </p><p>
 314       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 315 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
 316 evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
 317 argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
 318 leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 319 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
 320 budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 321 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 322 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 323 Society<a href="#ftn.idm128" class="footnote" name="idm128"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 324     </p><p>
 325       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
 326 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 327 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 328 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 329 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 330 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 331 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 332     </p><p>
 333       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 334 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 335 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 336 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 337 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 338 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 339 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 340 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 341     </p><p>
 342       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 343 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 344 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 345 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 346 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 347 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 348 tiden.
 349     </p><p>
 350       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 351 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 352 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 353 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 354 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 355 om deres ideer.
 356     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 357       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 358 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 359 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 360 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 361 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 362 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 363 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 364 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 365 som resultat av dårlig rådgiving.
 366     </p><p>
 367       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 368 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 369 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 370 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 371 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 372 produktet.
 373     </p><p>
 374       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 375 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 376 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 377 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 378     </p><p>
 379       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 380 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 381 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 382 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 383 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 384 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 385 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 386 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 387     </p><p>
 388       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 389 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 390 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 391 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 392 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 393 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 394 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 395 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 396 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 397 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 398 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 399 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 400 sofistikert overtalelse.
 401     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 402       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 403 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
 404 monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 405 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
 406 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 407 sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
 408 vertikalt.
 409     </p><p>
 410       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 411 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 412 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 413 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 414 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 415 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 416 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 417 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 418 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 419 mennesker vil bli ført bak lyset.
 420     </p><p>
 421       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 422 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 423 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 424 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 425 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 426 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
 427 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 428 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 429 et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
 430 biter.
 431     </p><p>
 432       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
 433 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
 434 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
 435 eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
 436 og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
 437 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
 438 kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
 439 over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
 440 foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
 441 egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 442 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 443 går for.
 444     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 445       <span class="emphasis"><em>This</em></span> is the good stuff: using machine learning,
 446 <span class="quote">«<span class="quote">dark patterns,</span>»</span> engagement hacking, and other techniques to
 447 get us to do things that run counter to our better judgment. This is mind
 448 control.
 449     </p><p>
 450       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 451 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 452 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 453 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 454 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 455 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 456 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 457 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 458 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 459 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 460     </p><p>
 461       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
 462 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 463 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 464 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 465 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 466 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 467 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 468 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 469     </p><p>
 470       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 471 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 472 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 473 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 474 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 475 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 476 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 477     </p><p>
 478       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 479 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 480 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 481 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 482 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 483 ville gjøre det kjedelig.
 484     </p><p>
 485       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 486 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 487 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 488 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 489 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 490 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 491 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 492 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 493 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
 494 din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
 495 hver enkelt app og nettsted arbeider.
 496     </p><p>
 497       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 498 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 499 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 500 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 501 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 502 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 503 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 504 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 505 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 506 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 507 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 508     </p><p>
 509       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 510 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 511 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
 512 dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 513 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksene,
 514 og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 515     </p><p>
 516       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 517 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 518 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 519 hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
 520 bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
 521 uendelige brøkerdeler av mynter.
 522     </p><p>
 523       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 524 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 525 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 526 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
 527 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 528 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 529 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 530 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 531 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 532 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 533 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 534 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 535 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
 536 feil for hver suksess.
 537     </p><p>
 538       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 539 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 540 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 541     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 542     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 543 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 544 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 545 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 546 tredjeparter.
 547   </p><p>
 548     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 549 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 550 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 551 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 552 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 553 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 554 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 555 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 556 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 557 glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
 558 stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
 559   </p><p>
 560     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 561 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 562 lureri.
 563   </p><p>
 564     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 565 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 566 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 567 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 568 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 569 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 570 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 571 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 572 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 573 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 574 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 575   </p><p>
 576     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
 577 jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 578 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 579 garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
 580 skatterabatt i april.
 581   </p><p>
 582     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 583 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 584 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
 585 stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
 586 demografi</span>»</span> og lignende.
 587   </p><p>
 588     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
 589 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 590 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
 591 Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
 592 ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
 593 udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
 594 deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 595   </p><p>
 596     Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
 597 fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
 598 et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
 599 rasister — samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
 600 potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
 601 du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
 602 kjøleskapskunder.  Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
 603 være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
 604 avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
 605 reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
 606 som gir store unødvendige kostnader.
 607   </p><p>
 608     Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
 609 eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
 610 med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
 611 er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
 612 (boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
 613   </p><p>
 614     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
 615 forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
 616 kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
 617 som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 618 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
 619 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 620 offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
 621 reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
 622 tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
 623 nazi-reklame.
 624   </p><p>
 625     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
 626 økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
 627 gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
 628 favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
 629 men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
 630 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
 631 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 632 men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
 633 rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
 634 større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
 635 reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
 636 reklamerer hos dem.
 637   </p><p>
 638     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 639 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 640 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 641 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
 642 takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
 643 organisere sin bevegelse.
 644   </p><p>
 645     Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
 646 kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
 647 deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
 648   </p><p>
 649     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 650 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
 651 vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
 652 vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 653 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 654 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 655   </p><p>
 656     Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
 657 bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
 658 dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
 659 trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
 660 stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
 661 til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
 662 søkeresultater.
 663   </p><p>
 664     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 665 ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
 666 ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
 667 bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
 668 memorering for å gjøre deg forbløffet.
 669   </p><p>
 670     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 671 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 672 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 673 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 674 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
 675 selvtillit og fange deres interesse.
 676   </p><p>
 677     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 678 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
 679 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 680 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 681 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 682 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 683 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 684 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 685   </p><p>
 686     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
 687 bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
 688 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 689 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 690 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 691 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 692 tapere.
 693   </p><p>
 694     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 695 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 696 utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
 697 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 698 999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
 699 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 700 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 701 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
 702 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 703 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 704 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 705 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 706 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 707 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 708 sjekkekunstens hemmeligheter.
 709   </p><p>
 710     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 711 <span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 712 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 713 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 714 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 715 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 716 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 717 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 718   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 719     Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
 720 å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
 721 mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 722 programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
 723 på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
 724 fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
 725 hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 726 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 727 bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 728 samtidig</em></span> spionere på dem.
 729   </p><p>
 730     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 731 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
 732 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
 733 mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
 734 fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
 735 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
 736 nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
 737 biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 738 nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
 739 brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 740 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 741   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 742       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 743 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 744     </p></blockquote></div><p>
 745     Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
 746 bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
 747 holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
 748 du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
 749 ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
 750 kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
 751 bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
 752 og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
 753 Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
 754   </p><p>
 755     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 756 nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
 757 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 758 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 759 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 760 Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
 761 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 762 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 763 tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 764 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 765   </p><p>
 766     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 767 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 768 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 769 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 770 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 771 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 772 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 773 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
 774 bruke på det.
 775   </p><p>
 776     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 777 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
 778   </p><p>
 779     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 780 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 781 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 782 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 783 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 784 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
 785 i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 786 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 787 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 788 kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
 789 etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
 790 ett nytt kjøleskap.
 791   </p><p>
 792     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 793 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 794 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 795 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 796 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
 797 kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
 798 komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
 799 aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
 800 nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
 801 <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
 802 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
 803 tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
 804   </p><p>
 805     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 806 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
 807 lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
 808 finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
 809 er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
 810 verdenshjørner.
 811   </p><p>
 812     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 813 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 814 dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
 815 skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 816 andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 817 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 818 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 819 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 820 bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
 821 deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
 822   </p><p>
 823     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 824 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 825 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 826 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 827 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 828 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 829 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 830 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
 831 svært lav i nesten alle tilfeller.
 832   </p><p>
 833     For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
 834 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 835 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 836 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 837 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 838   </p><p>
 839     Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
 840 ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
 841 pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
 842 konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
 843   </p><p>
 844     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 845 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 846 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 847 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 848 diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 849 uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
 850 lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
 851 finne ting som folk vil bli sinte over.
 852   </p><p>
 853     Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
 854 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 855 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 856 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 857 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 858 oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
 859 å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
 860 begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
 861 oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 862   </p><p>
 863     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
 864 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 865 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 866 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 867 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 868 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 869 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 870 Donald Trump.
 871   </p><p>
 872     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 873 deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
 874 at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
 875 på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
 876 hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
 877 måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
 878 selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
 879 endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
 880 bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
 881 du reagerer på.
 882   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
 883     Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
 884 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 885 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
 886 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 887   </p><p>
 888     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 889 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 890 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
 891 den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
 892 fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
 893 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 894 raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 895 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 896 spekulativ.
 897   </p><p>
 898     Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
 899 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 900 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 901 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 902 skjermbilder fra de fire andre.
 903   </p><p>
 904     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 905 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 906 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 907   </p><p>
 908     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 909 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 910 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 911 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
 912   </p><p>
 913     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
 914 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
 915 det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 916 opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
 917 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
 918 produsentenes kommersielle planer.
 919   </p><p>
 920     For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
 921 en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 922 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 923 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 924 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 925 i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
 926 USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 927 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
 928 Ellers ville den avvise den.
 929   </p><p>
 930     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 931 den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
 932 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 933 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 934 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
 935 usnakket.
 936   </p><p>
 937     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 938 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
 939 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 940 ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
 941   </p><p>
 942     Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
 943 beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
 944 ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
 945 region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
 946 disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
 947 som lot deg gjøre dette.
 948   </p><p>
 949     Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
 950 <span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
 951 grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
 952 lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
 953 spillere).
 954   </p><p>
 955     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 956 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 957 tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
 958   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 959         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 960 verk</span>»</span> – det vil si programvaren.
 961       </p></li><li class="listitem"><p>
 962         Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
 963 omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>»</span> som
 964 er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 965       </p></li><li class="listitem"><p>
 966         Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
 967 seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
 968 krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
 969       </p></li></ul></div><p>
 970     Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
 971 tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
 972 aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
 973   </p><p>
 974     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
 975 som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
 976 uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
 977 tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
 978 ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
 979 opprinnelige produsentens opplåsingskode.
 980   </p><p>
 981     Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
 982 tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
 983 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
 984 deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
 985 sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
 986 tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
 987 at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
 988 selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
 989 telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
 990   </p><p>
 991     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
 992 programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
 993 garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
 994 der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
 995 deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
 996 appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
 997 mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
 998   </p><p>
 999     Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
1000 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1001 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
1002 ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1003 politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
1004 politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
1005 drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
1006 innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1007   </p><p>
1008     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
1009 sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
1010 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1011 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1012 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1013 til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
1014 som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
1015 på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
1016 beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
1017 ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
1018 beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1019   </p><p>
1020     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1021 kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1022 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1023 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
1024 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1025 ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
1026 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1027 kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
1028 tankekontrollstråler.
1029   </p><p>
1030     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1031 lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1032 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
1033 påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1034 opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
1035 reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
1036 i stedet for å fikse den.
1037   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
1038     Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1039 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1040 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
1041 gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
1042 beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
1043 én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
1044 utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1045 velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
1046 er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
1047   </p><p>
1048     Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
1049 søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
1050 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
1051 bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
1052 svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1053 anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
1054 vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1055 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
1056 disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
1057   </p><p>
1058     Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
1059 søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
1060 ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
1061 har noen grunn til å trekke det i tvil.
1062   </p><p>
1063     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1064 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
1065 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
1066 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
1067 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1068 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1069 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1070 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1071   </p><p>
1072     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1073 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1074 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1075 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1076 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1077 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1078 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1079 vi alle våre svar fra samme sted.
1080   </p><p>
1081     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
1082 utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1083 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
1084 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1085 En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
1086 suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
1087 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1088 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1089 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1090 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1091 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1092 avsenderne de fraktet for.
1093   </p><p>
1094     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1095 å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1096 antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
1097 til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
1098 det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
1099 yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
1100 søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
1101   </p><p>
1102     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1103 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1104 Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1105 og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk.  Det betyr
1106 at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
1107 varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
1108 yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
1109 Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
1110 siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
1111 konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
1112 monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
1113 evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1114   </p><p>
1115     Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1116 ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
1117 Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
1118 prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
1119 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1120 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
1121 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1122 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1123 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1124 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1125 lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
1126 utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
1127   </p><p>
1128     Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
1129 sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
1130 er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
1131 resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
1132 apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
1133 installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
1134 søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
1135 kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
1136   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1137     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1138 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1139 andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
1140 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1141 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1142 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
1143 ansvarlige.
1144   </p><p>
1145     Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
1146 sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
1147 enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
1148 forskrifter som tjener sine formål.
1149   </p><p>
1150     Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
1151 manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
1152 monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1153 reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
1154 forretningsmodell mulig.
1155   </p><p>
1156     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1157 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
1158 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1159 dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
1160 en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
1161 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1162   </p><p>
1163     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
1164 våre data:
1165   </p><p>
1166     <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
1167 våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
1168 forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
1169 De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
1170 måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
1171 sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
1172 potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
1173 taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
1174 potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
1175   </p><p>
1176     <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
1177 historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
1178 motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
1179 produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
1180 trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
1181 aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
1182 tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
1183 økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
1184 kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
1185 andre til en enda høyere pris.
1186   </p><p>
1187     <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
1188 ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
1189 tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
1190 til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
1191 de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1192 avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
1193 $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
1194 dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1195   </p><p>
1196     Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
1197 reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1198 oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
1199 rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
1200 ofre på når dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
1201 teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
1202 til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
1203 fremtidige tap.
1204   </p><p>
1205     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
1206 fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
1207 uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
1208 forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
1209   </p><p>
1210     Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
1211 overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
1212 er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
1213 å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
1214 til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
1215   </p><p>
1216     Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
1217 overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
1218 store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
1219 vilje strippet bort med maskinlæring.
1220   </p><p>
1221     Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
1222 innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
1223 statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
1224 å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
1225 både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
1226 tjenester.
1227   </p><p>
1228     Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
1229 politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
1230 Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
1231 mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
1232 mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
1233 overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
1234 teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
1235 spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
1236 innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
1237 være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
1238 og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
1239 minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
1240 overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
1241 masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
1242   </p><p>
1243     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
1244 sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
1245 forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
1246 sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
1247 mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
1248 færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
1249 til et og et om gangen hos statlige aktører.
1250   </p><p>
1251     En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
1252 kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
1253 en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
1254 teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
1255 enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
1256 innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
1257 $ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
1258 likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
1259 nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
1260 Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
1261 Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
1262 for regjeringsrelasjoner.
1263   </p><p>
1264     De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
1265 bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
1266 kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
1267 par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
1268 bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
1269 arbeider per definisjon hos en av de andre.
1270   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1271       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
1272 overvåking.
1273     </p></blockquote></div><p>
1274     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1275 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1276 tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
1277 begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
1278 vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
1279 til fordel for bransjen som helhet.
1280   </p><p>
1281     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1282 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1283 skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1284 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1285 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1286   </p><p>
1287     Men den trusselen vokser frem fra monopol.
1288   </p><p>
1289     En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
1290 flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
1291 samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
1292 arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
1293 å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
1294 produktene.
1295   </p><p>
1296     DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
1297 eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
1298 brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
1299 praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
1300 omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
1301 utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
1302   </p><p>
1303     Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
1304 sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
1305 som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
1306 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
1307 Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1308 som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1309 dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
1310   </p><p>
1311     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
1312 opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
1313 forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
1314 forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
1315 insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
1316   </p><p>
1317     Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
1318 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1319 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1320 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1321 sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
1322   </p><p>
1323     Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
1324 kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
1325 søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
1326 klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
1327 gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
1328 lobbystyrke.
1329   </p><p>
1330     Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
1331 hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
1332 maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
1333 tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1334 kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
1335 beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
1336 til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
1337 enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
1338   </p><p>
1339     Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
1340 et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
1341 eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
1342 av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
1343 disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
1344 styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
1345 teknologiskyld.
1346   </p><p>
1347     I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
1348 innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
1349 utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
1350 av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
1351 fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
1352 produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
1353 omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
1354 Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
1355 kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
1356 dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
1357 håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
1358 opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
1359 å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
1360 gjelden</span>»</span> en gang for alle.
1361   </p><p>
1362     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1363 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1364 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1365 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1366 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1367 tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
1368 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1369 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1370   </p><p>
1371     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1372 gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
1373 som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
1374 overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
1375 logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
1376 og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
1377 av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
1378 opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
1379   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1380     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1381 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1382 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1383 data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
1384 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1385 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1386 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1387 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1388 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1389   </p><p>
1390     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1391 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1392 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1393 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1394 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1395 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
1396 ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
1397 <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
1398 respektable titaner i diskrediterte næringer.
1399   </p><p>
1400     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1401 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1402 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1403 <span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
1404   </p><p>
1405     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1406 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
1407 ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
1408 oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
1409 konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1410   </p><p>
1411     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1412 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1413 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1414 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1415 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1416 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1417 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1418 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1419 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1420 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1421 ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
1422 brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
1423   </p><p>
1424     Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
1425 men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
1426 bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
1427 Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
1428 <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
1429 dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
1430   </p><p>
1431     Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
1432 straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
1433 store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
1434 storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
1435 til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
1436 lobbyvirksomheten.
1437   </p><p>
1438     Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1439 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1440 teknologiindustrien.
1441   </p><p>
1442     Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1443 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1444 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
1445 de lokale kjøpmennene ut av drift.
1446   </p><p>
1447     Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
1448 fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
1449 gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
1450 ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
1451 meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
1452 utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
1453 etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
1454 stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
1455   </p><p>
1456     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
1457 monopoler absolutt til overvåking.
1458   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1459     Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
1460 teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
1461 tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
1462 noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
1463 eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
1464 to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
1465 bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
1466 konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1467 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1468 monopolene.
1469   </p><p>
1470     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1471 begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1472 lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
1473 Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
1474 vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
1475 på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
1476 Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1477 Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1478 spredte seg over hele verden.
1479   </p><p>
1480     Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1481 Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1482 monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
1483 <span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
1484 bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
1485 og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
1486 skade.
1487   </p><p>
1488     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
1489 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1490 D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
1491 lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
1492 at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1493 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
1494 forfattere), men heller at de var ment å forhindre
1495 <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
1496   </p><p>
1497     Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
1498 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1499 tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
1500 fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
1501 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1502 leverandører, miljø og arbeidere.
1503   </p><p>
1504     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
1505 støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
1506 inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
1507 foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
1508 ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
1509 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1510 referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1511   </p><p>
1512     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1513 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
1514 tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
1515 overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
1516 indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
1517 tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
1518 de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
1519 antitrust-innflytelseskampanjer.
1520   </p><p>
1521     Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
1522 skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
1523 idéer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
1524 verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
1525 generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
1526 oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
1527 skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
1528 rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
1529 for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
1530   </p><p>
1531     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1532 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
1533 internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
1534 konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
1535 å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1536 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1537 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
1538 er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
1539 lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1540 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1541   </p><p>
1542     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1543 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1544 monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
1545 langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
1546 egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
1547 til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
1548 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1549 datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
1550 (fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
1551 fremdrift med en begravelse om gangen).
1552   </p><p>
1553     Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
1554 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
1555 kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
1556 virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1557 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
1558 som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
1559 oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
1560 andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
1561 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
1562 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1563 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1564 inn i det offentlige nettet.
1565   </p><p>
1566     Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
1567 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
1568 monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
1569 antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
1570 samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
1571 tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
1572 mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
1573 teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
1574   </p><p>
1575     Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
1576 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1577 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
1578 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1579 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1580 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1581 nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
1582 bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
1583 taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
1584 kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
1585 integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
1586 ulovlig, men ikke lenger.
1587   </p><p>
1588     Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1589 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1590 å anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
1591 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1592 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1593 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1594 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1595 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1596 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1597 kapitalismen intakt.
1598   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1599     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1600 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1601 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1602 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1603 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1604 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1605 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1606   </p><p>
1607     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1608 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1609 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1610 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1611 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1612   </p><p>
1613     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1614 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1615 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1616 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1617 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1618 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1619 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1620   </p><p>
1621     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1622 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1623 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1624 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1625 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1626 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1627 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1628   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1629     Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking.  Overvåkning
1630 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1631 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1632 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1633   </p><p>
1634     Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1635 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1636 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1637 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1638   </p><p>
1639     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1640 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1641 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1642 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1643 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1644 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1645   </p><p>
1646     Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1647 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
1648 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1649 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1650 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1651 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1652 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1653 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1654 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1655 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1656 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1657 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1658 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1659 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1660 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1661 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1662 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1663 positive.
1664   </p><p>
1665     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1666 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1667 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1668 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1669 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1670   </p><p>
1671     I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1672 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1673 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1674 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1675 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1676 elsker.
1677   </p><p>
1678     Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1679 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1680 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1681 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1682 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1683 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1684   </p><p>
1685     Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
1686 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1687 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1688 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1689 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1690 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1691 hverandre.
1692   </p><p>
1693     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1694 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1695 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1696 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1697 til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
1698 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1699 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1700 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1701 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1702 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1703 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1704   </p><p>
1705     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1706 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1707 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1708 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1709 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1710 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1711 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1712 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1713 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1714 utlevert.
1715   </p><p>
1716     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1717 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1718 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1719 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1720 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1721 at det trengs.
1722   </p><p>
1723     Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1724 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1725 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1726 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1727 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1728 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1729 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1730   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1731     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1732 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1733 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1734   </p><p>
1735     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1736 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1737 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1738   </p><p>
1739     Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1740 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1741 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1742 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1743 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1744 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1745 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1746 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1747 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1748 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1749 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1750 et barn stoler på sine foreldre.
1751   </p><p>
1752     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1753 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1754 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1755 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1756 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1757   </p><p>
1758     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1759 jeg.
1760   </p><p>
1761     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1762 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1763 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1764 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1765 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1766 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1767 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1768 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1769   </p><p>
1770     Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1771 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1772 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1773 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1774 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1775 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1776 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1777 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
1778   </p><p>
1779     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1780 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1781 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1782 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1783 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1784 Geneve-konvensjonen</a>.
1785   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1786     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1787 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1788 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1789 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1790   </p><p>
1791     Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1792 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1793 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1794 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1795 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1796 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1797 sin egen, eller for å røyke gras.
1798   </p><p>
1799     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1800 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1801 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1802   </p><p>
1803     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1804 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1805 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1806 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1807 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1808 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1809 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1810 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1811 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1812 inn på sin side, en samtale av gangen.
1813   </p><p>
1814     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1815 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1816 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1817 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1818 scene.
1819   </p><p>
1820     Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1821 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1822 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1823 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1824 glade i.
1825   </p><p>
1826     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1827 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1828 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1829 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1830 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1831 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1832 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1833 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1834 falskheten i deres forhold til deg.
1835   </p><p>
1836     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1837   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1838     Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1839 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1840 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1841 kriminalitet.
1842   </p><p>
1843     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1844 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1845 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1846 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1847 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1848   </p><p>
1849     Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1850 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1851 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1852 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1853 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1854 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1855 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1856 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1857 kriminelle formål.
1858   </p><p>
1859     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1860 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1861 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1862 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1863 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1864 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1865 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1866 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1867   </p><p>
1868     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1869 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1870 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1871   </p><p>
1872     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1873 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1874 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1875 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1876 selskapenes databaser</a>.
1877   </p><p>
1878     Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1879 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1880 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1881 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1882 minste problem.
1883   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1884     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1885 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1886 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1887 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1888 retorikk.
1889   </p><p>
1890     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1891 plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1892   </p><p>
1893     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1894 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1895 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1896 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1897 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1898 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1899 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1900 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1901 av vår gamle verktøykasse.
1902   </p><p>
1903     Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1904 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1905 bedro svindlere seg selv.
1906   </p><p>
1907     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1908 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1909 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1910 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1911 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1912 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1913 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1914   </p><p>
1915     Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1916 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1917 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1918 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1919 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1920 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1921 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1922 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1923 underlevering.
1924   </p><p>
1925     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1926 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1927 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1928 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1929 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1930 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1931 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1932 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1933 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1934 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1935 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1936   </p><p>
1937     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1938 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1939 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1940 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1941 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1942 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1943 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1944   </p><p>
1945     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1946 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1947 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1948 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1949 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1950 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1951 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1952 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1953 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1954   </p><p>
1955     Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1956 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1957 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1958 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1959 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
1960 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
1961 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
1962 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
1963 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
1964 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
1965   </p><p>
1966     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
1967 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
1968 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
1969 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
1970 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
1971 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
1972 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
1973   </p><p>
1974     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
1975 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
1976 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
1977 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
1978 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
1979 gjenstand.  Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
1980 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
1981 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
1982 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
1983 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
1984 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de påstandene i stedet for å
1985 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
1986   </p><p>
1987     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
1988 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
1989 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
1990 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
1991   </p><p>
1992     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
1993 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
1994 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
1995 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
1996   </p><p>
1997     Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
1998 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
1999 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
2000 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
2001 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
2002 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
2003 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2004 faks-til-faks-koblinger.
2005   </p><p>
2006     Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2007 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2008 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2009 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2010 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2011 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2012 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2013 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2014   </p><p>
2015     Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2016 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2017 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2018 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2019 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2020 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2021 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2022   </p><p>
2023     Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2024 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2025 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2026 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2027 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2028 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2029 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2030 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2031 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2032 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2033 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2034   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2035 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2036     Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2037 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2038 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2039 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2040 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2041 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2042 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2043   </p><p>
2044     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2045 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2046 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2047 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2048 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2049 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2050 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2051 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2052 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2053 tjenesten.
2054   </p><p>
2055     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2056 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2057 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2058 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2059 verre</a>.
2060   </p><p>
2061     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2062 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2063 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2064 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2065 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2066   </p><p>
2067     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2068 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2069 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2070 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2071 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2072 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2073 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2074 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2075 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2076   </p><p>
2077     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2078 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2079 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2080 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2081 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2082 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2083 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2084 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2085 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2086 personvernfunksjoner.
2087   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2088     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2089 og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2090 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2091 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2092 på ingen måte tatt av.
2093   </p><p>
2094     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2095 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2096 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2097 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2098 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2099 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2100 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2101   </p><p>
2102     Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2103 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2104 finansiere nye deltakere.
2105   </p><p>
2106     Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2107 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2108 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2109   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2110       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2111     </p></blockquote></div><p>
2112     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2113 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2114 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2115 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2116 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2117 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2118 brød som kan ristes i brødristeren din.
2119   </p><p>
2120     Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2121 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2122 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2123 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2124 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2125 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2126 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2127 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2128 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2129 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2130 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2131 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2132   </p><p>
2133     <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2134 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2135 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2136 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2137 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2138 tolker.
2139   </p><p>
2140     Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2141 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2142 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2143 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2144 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2145 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2146 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2147 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2148   </p><p>
2149     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2150 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2151 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2152 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2153 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2154 interoperabilitet</em></span>.
2155   </p><p>
2156     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2157 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2158 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2159 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2160 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2161 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2162 etterfylte og tredjepartskassetter.
2163   </p><p>
2164     Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2165 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2166 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2167 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2168 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2169 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2170 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2171 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2172 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2173 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2174 skriverselskapene?
2175   </p><p>
2176     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2177 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2178 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2179 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2180 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2181 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2182 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2183 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2184 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2185 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2186   </p><p>
2187     I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2188 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2189 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2190 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2191 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2192 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2193 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2194 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2195 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2196 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2197 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2198 behandling.
2199   </p><p>
2200     Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2201 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2202 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2203 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2204 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2205 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2206   </p><p>
2207     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2208 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2209 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2210 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2211 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2212   </p><p>
2213     Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
2214 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2215 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2216   </p><p>
2217     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2218 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2219 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2220 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2221 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2222 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2223 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2224 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2225 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2226 trakasserer).
2227   </p><p>
2228     I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
2229 stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2230 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2231 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2232 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2233 storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2234 storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2235 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2236   </p><p>
2237     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2238 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2239 Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2240 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2241 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
2242 interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2243 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2244 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2245 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2246 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
2247 globale, åpne nettet.
2248   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2249     Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2250 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2251 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2252 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2253   </p><p>
2254     Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2255 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2256 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2257 teknologi.
2258   </p><p>
2259     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2260 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2261 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2262 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2263 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2264   </p><p>
2265     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2266 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2267 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2268 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2269 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2270 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2271 dem så velstående.
2272   </p><p>
2273     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2274 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2275 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2276 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2277 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2278 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2279   </p><p>
2280     Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2281 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2282 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2283 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2284 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2285 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2286   </p><p>
2287     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2288 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2289 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2290 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2291 regulering.
2292   </p><p>
2293     Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2294 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2295 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2296 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2297 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2298 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2299 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2300 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2301 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2302   </p><p>
2303     Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2304 vanskeligheter.  Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2305 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2306 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2307 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2308 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2309 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2310 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2311   </p><p>
2312     Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2313 regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
2314 makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
2315   </p><p>
2316     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2317 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2318 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2319 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2320 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2321 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2322 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2323 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2324 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2325 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2326   </p><p>
2327     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2328 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2329 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2330 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2331 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2332 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2333 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2334 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2335 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2336 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2337 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2338 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2339 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2340 middagen.
2341   </p><p>
2342     I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2343 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2344 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2345 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2346 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2347 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2348   </p><p>
2349     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2350   </p><p>
2351     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2352 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2353 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2354 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2355 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2356 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2357   </p><p>
2358     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2359 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2360 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2361 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2362 offentlige tjenestemenn.  Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2363 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2364 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2365 resultatet av en annen konspirasjon.
2366   </p><p>
2367     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2368 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2369 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2370 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2371 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2372 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2373   </p><p>
2374     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2375 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2376 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2377 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2378 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2379 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2380 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2381 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2382 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2383 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2384 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2385 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2386 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2387 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2388   </p><p>
2389     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2390 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2391 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2392 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2393 enda rikere.
2394   </p><p>
2395     Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2396 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2397 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2398 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2399 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2400 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2401 alt annet som er stort.
2402   </p><p>
2403     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2404 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2405 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2406 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2407 grunn av materielle forhold i verden).
2408   </p><p>
2409     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2410 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2411 kvaliteten på disse argumentene.
2412   </p><p>
2413     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2414 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2415 plausibilitet.
2416   </p><p>
2417     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2418 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2419 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2420 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2421 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2422 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2423 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2424 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2425 for å holde lysene tent).
2426   </p><p>
2427     Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2428 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2429 det, må du se i retning korrupsjon.
2430   </p><p>
2431     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2432 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2433 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2434 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2435 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2436 kommersiell overvåking.
2437   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2438     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
2439 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2440 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
2441 er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
2442 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2443   </p><p>
2444     Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2445 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2446 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2447   </p><p>
2448     Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2449 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2450 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2451 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2452 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2453 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2454 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2455 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2456   </p><p>
2457     Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2458 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2459 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2460   </p><p>
2461     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2462 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2463 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2464 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2465   </p><p>
2466     Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2467 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2468 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2469 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2470 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2471 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2472 symbolsk logikk.
2473   </p><p>
2474     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2475 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2476 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2477 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2478 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2479 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2480 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2481   </p><p>
2482     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2483 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2484 datamaskin i en stilig boks.
2485   </p><p>
2486     Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2487 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2488 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2489 på svært mange andre områder.
2490   </p><p>
2491     I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2492 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2493 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2494 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2495 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2496 problemer i andre domener.
2497   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2498     Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2499 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2500 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
2501 ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2502   </p><p>
2503     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2504 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2505 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2506 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2507 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2508 dem.
2509   </p><p>
2510     Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2511 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2512 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2513 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2514 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2515   </p><p>
2516     Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2517 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2518 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2519 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2520   </p><p>
2521     Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2522 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2523 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2524 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2525 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2526 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2527   </p><p>
2528     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2529 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2530 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2531 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2532 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
2533 iboende gjørmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du
2534 det? Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også,
2535 eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
2536 for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
2537 mennesker som kjenner disse fakta?
2538   </p><p>
2539     Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2540 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2541 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2542 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2543 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2544 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2545 respektere.
2546   </p><p>
2547     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2548 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2549 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2550 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2551 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2552 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2553   </p><p>
2554     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2555 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2556 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2557 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2558 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2559 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2560 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2561 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2562   </p><p>
2563     I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2564 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2565 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2566 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2567 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2568 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2569 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2570 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2571 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2572 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2573 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2574   </p><p>
2575     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2576 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2577 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2578 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2579 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2580 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2581 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2582 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2583 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2584 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2585 levekår, og mer.
2586   </p><p>
2587     Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2588 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
2589 storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
2590 fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
2591 endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
2592 diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2593 analysert.
2594   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2595     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2596 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2597 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2598 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2599 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2600 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2601   </p><p>
2602     Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2603 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2604 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2605 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2606 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2607 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2608 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2609 verdensbilde.
2610   </p><p>
2611     Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2612 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2613 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2614 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2615 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2616 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2617 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2618   </p><p>
2619     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2620 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2621 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2622 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2623 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2624 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2625   </p><p>
2626     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2627 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2628 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2629 av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2630 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2631 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2632 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2633 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2634 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2635 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2636 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2637 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2638 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2639 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2640 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2641 konspirasjonsorienterte.
2642   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2643     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2644 er du produktet</span>»</span>.
2645   </p><p>
2646     I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2647 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2648 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2649 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2650 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2651 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2652 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2653 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2654 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2655   </p><p>
2656     Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2657 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2658 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2659 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2660 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2661 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2662 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2663 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2664 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2665 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2666 var monopolisme.
2667   </p><p>
2668     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2669 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2670 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2671 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2672 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2673 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2674 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2675 med Facebook og Google som portvoktere.
2676   </p><p>
2677     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2678 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2679 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2680 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2681 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2682 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2683 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2684 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2685 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2686 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2687 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2688 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2689 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2690 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2691 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2692   </p><p>
2693     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
2694 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2695 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2696 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2697 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2698 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2699 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2700 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2701 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2702   </p><p>
2703     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2704 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2705 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2706 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2707 sant?
2708   </p><p>
2709     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2710 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2711 å vokse seg så dominerende.
2712   </p><p>
2713     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2714 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2715 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2716 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2717 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2718 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2719 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2720 teknologi-sjokk.
2721   </p><p>
2722     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2723 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2724 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2725   </p><p>
2726     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2727 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2728 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2729 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2730 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2731 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2732 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2733 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2734 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2735 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2736   </p><p>
2737     Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2738 opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2739 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2740 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2741 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2742 programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
2743 for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
2744 til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
2745 deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
2746 vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2747   </p><p>
2748     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2749 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2750 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2751 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2752 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2753 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2754 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2755 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2756 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2757 kapitalisme.</span>»</span>
2758   </p><p>
2759     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2760 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2761 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan fange inn sine
2762 regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
2763 gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
2764 folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2765 alternativ.
2766   </p><p>
2767     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2768 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2769 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2770 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2771 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2772 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2773 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2774 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2775 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2776 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2777 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2778   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2779     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2780 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2781 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2782 automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
2783 kyberpunk-roman.
2784   </p><p>
2785     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2786 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2787 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2788 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2789 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2790 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2791   </p><p>
2792     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2793 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2794 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2795 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2796 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2797   </p><p>
2798     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2799   </p><p>
2800     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2801 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2802 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2803 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2804 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2805   </p><p>
2806     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2807 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2808 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2809 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2810 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2811 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2812 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2813 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2814 alle mennesker.
2815   </p><p>
2816     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2817 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2818 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2819 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2820   </p><p>
2821     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2822 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2823 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2824 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2825 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
2826 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2827 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2828   </p><p>
2829     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2830 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2831 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2832 AT&amp;T/WarnerMedia.
2833   </p><p>
2834     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2835 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2836 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2837   </p><p>
2838     Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2839 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2840 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2841 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2842 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2843 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2844 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2845 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2846 opp.
2847   </p><p>
2848     Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2849 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2850 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2851 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2852 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2853 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2854 disse kompliserte systemene.
2855   </p><p>
2856     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2857 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2858 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
2859 storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
2860 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2861 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2862   </p><p>
2863     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2864 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2865 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2866 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2867 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2868 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2869 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2870 akterut.
2871   </p><p>
2872     Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2873 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2874 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2875 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2876 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2877 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2878   </p><p>
2879     Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2880 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2881 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2882 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2883 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2884 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2885   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2886     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2887 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2888 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2889 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2890 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2891 ble erstattet av PC-er.
2892   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2893       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2894 håndheve loven slik den er skrevet.
2895     </p></blockquote></div><p>
2896     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2897 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2898 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2899 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2900 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2901 som avhenger av nevnte plattformer.
2902   </p><p>
2903     Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2904 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2905 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2906 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2907 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2908 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2909   </p><p>
2910     Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2911 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2912 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
2913 vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
2914 fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2915 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2916 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2917 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2918 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2919 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2920 andre monopoler også</em></span>.
2921   </p><p>
2922     Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2923 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2924 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2925 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2926 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2927 og produksjon av briller.
2928   </p><p>
2929     Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2930 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2931 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2932 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2933 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2934 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2935 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2936 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2937 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2938 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2939 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2940 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2941 årene.</span>»</span>
2942   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2943     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2944 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2945 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2946 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2947 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2948 seg).
2949   </p><p>
2950     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2951 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2952 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2953 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2954 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
2955   </p><p>
2956     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
2957 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
2958   </p><p>
2959     Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
2960 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
2961 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
2962 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
2963 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
2964 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
2965 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
2966 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
2967   </p><p>
2968     Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
2969 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
2970 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
2971 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
2972 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
2973 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
2974 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
2975 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
2976 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
2977 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
2978 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
2979   </p><p>
2980     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
2981 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
2982 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
2983 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
2984 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
2985 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
2986 posisjon.
2987   </p><p>
2988     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
2989 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
2990 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
2991 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
2992 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
2993 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
2994 i en monopolverden.
2995   </p><p>
2996     Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
2997 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
2998 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
2999 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
3000 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
3001 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3002 kommer seg til trelastforhandleren.
3003   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3004     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3005 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3006 teknologi. Ikke la deg friste.
3007   </p><p>
3008     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
3009 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3010 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3011 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3012 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3013 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3014 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3015 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3016   </p><p>
3017     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3018 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3019 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3020 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3021 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3022 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3023 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3024   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm128" class="footnote"><p><a href="#idm128" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3025 på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
3026 mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>