Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
-selger 1 markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
+selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
alternativer til eller benyttes sammen med
lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om
forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for
konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
utgangspunkt.
-Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet 1 utredningen
+Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering»
Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale
funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]:
alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller
-til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå 1 oppgavestrukturen
+til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen
er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være
avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
-bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken 1 samfunnsfagene
+bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
gir.
-De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått 1 avsnitt 3.2. I
+De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I
avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
selgerfirmaene for forbrukerne.
1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.].
I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
-grunngitte spørsmål 1 Stortingets
+grunngitte spørsmål i Stortinget:
[quote]
-«Vil en kunne vente å få en endring 1 de regler som nå gjelder for
+«Vil en kunne vente å få en endring i de regler som nå gjelder for
omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en
avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
«Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til
kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet
-betenkningstid medvirker 1 så fall til en ytterligere sanering av hele
+betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele
dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets
kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
-forsiktighet 1 valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling
+forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling
Side 17]
Følgende konkrete mål kan stilles opp:
Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta
skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5)
-Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger 1 at Mål 9 kan oppfylles
+Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles
uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
loven aktivt.
* kjøpsatferd og
* kjøpserfaringer
-Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med 1 en
+Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med i en
undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere.
.Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem
mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
-avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre
+avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
mulige faktorer.
Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en
velkommen konkurranse til de stedlige
-forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene
+forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg i disse områdene
ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1
undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
-av forbrukere 1 spredtbygde områder.
+av forbrukere i spredtbygde områder.
For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra
foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel 4. Vi
kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og
-det er gjort for de tabellene som presenteres 1 dette kapittel
+det er gjort for de tabellene som presenteres i dette kapittel
også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er
helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi
ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av
tidsskrifter og radio/TV.
Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En
-MCA-analyse avkrefter at svarene 1 tabell 7.10 samlet ikke kan
+MCA-analyse avkrefter at svarene i tabell 7.10 samlet ikke kan
forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller
ikke-kjøper-utvalget.
Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha
et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av
-angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert 1 Mål 7
+angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert i Mål 7
og 8. Tabell 7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for
kjøpsmisnøye:
etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte «vet ikke».
Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
-innholdet 1 avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
+innholdet i avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker
her både selve avtalen eller bestillingen og
angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren
=== Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
-Ulikheter 1 ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
+Ulikheter i ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene
viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og
kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte
og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
-familier og boligproblemer 1 Oslo - teforier om boligmarkedet, søking
+familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking
etter bolig, faktisk boligsituasjon. Institutt for statsvitenskap
Oslo 1975.].
ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15).
Bare skriftlig og muntlige selgeropplysninger viser økning i
-lovkunnskapsnivået. Økningen 1 feilkunnskapsnivået følger denne
+lovkunnskapsnivået. Økningen i feilkunnskapsnivået følger denne
økningen, samtidig som mange forbrukere synes det blir lettere å
avbestille med en angrefrist.
samlet seg til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På
det tidspunktet blir det i alminnelighet klart for klagerne hva de har
kjøpt eller hvilken økonomisk forpliktelse de har gått inn på. Bare 9
-pst. klager først opp til 1 måned etter varens mottakelse. Dette
+pst. klager først opp til i måned etter varens mottakelse. Dette
forhold kommenteres på følgende måte:
[quote]
Muligheten til å betale tidlig er kanskje heller knyttet til det
inntektsnivå husstanden har: Med høyere inntekt, jo enklere å betale
kontant. Andelen som betalte innen 10 dager steg fra 38 pst. i gruppen
-med inntekt under 40 000 kr til 51 pst. 1 gruppen medinntekt over 80
+med inntekt under 40 000 kr til 51 pst. i gruppen med inntekt over 80
000 kr i året.
=== Kontakt med selger
Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan vise hvordan situasjonen
har utviklet seg før og etter loven ble vedtatt på dette
-område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt 1 kapittel 4.
+område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt i kapittel 4.
Mål 4, Utlevering av formularer
konkludere med at mål 4 om utlevering av formular bare i liten grad er
oppfylt.
-Vi har ikke formulert økt lovkunnskap 1 selgerfirmaene med et eget
+Vi har ikke formulert økt lovkunnskap i selgerfirmaene med et eget
mål. - Utlevering av angrefristskjemaer må sees som ett uttrykk for at
selgerne kjenner loven og er innstilt på å følge de bestemmelser som
er gitt. Den lave utleveringsandelen kan være et uttrykk for at
Mål 5, Heving av avtale eller ordre
Om kjøperne vender seg til selgerne, får de da gå tilbake på avtalen
-eller bestillingen som forutsatt 1 Mål 5? Undersøkelsen har et
+eller bestillingen som forutsatt i Mål 5? Undersøkelsen har et
tallmessig begrenset materiale om dette, jevnfør punkt 8.4. Materialet
indikerer at selgerne kan opptre noe mer liberalt enn det loven
tilsier. Imidlertid er det meget få kjøpere som vender seg til selger.
kravene.
Skal et kjøp heves, kreves det at praktisk talt alle betingelsene i
-begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn 1 begge regneeksempler
+begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn i begge regneeksempler
inngår imidlertid som deler av en og samme prosess. Vi kan derfor ikke
uten videre regne oss frem til sannsynligheten for at et kjøp vil bli
hevet. I tillegg er trinnene basert på ulike og tildels små
=== Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden
Går vi tilbake til figur 3.2 i kapittel 3, ser vi at kjøpserfaringene
-kan gi ulike utslag, både 1 retning av holdningsendring, av økt
+kan gi ulike utslag, både i retning av holdningsendring, av økt
lovkunnskap og henvendelse til selger. I dette avsnitt drøftes tre
mulige forløp.
selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om
eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik
bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen
-begrenser arbeidsmulighetene 1 forhold til tidligere f.eks. ved at de
-forventer høye hevingsandeler 1 salgsvirksomheten. Også innføringen av
+begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere f.eks. ved at de
+forventer høye hevingsandeler i salgsvirksomheten. Også innføringen av
en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til
forbrukerne blir fulgt opp.
fragåelsesretten kun i begrenset omfang når fram til den enkelte
kjøper.
-Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres 1 falgende
+Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres i følgende
punkter:
1. At det er dårlig samsvar mellom forbrukernes rettsoppfatninger på
projects / text-angrefrist.git / commitdiff