From 842cb5db6566967dde2693ddf39bd5b4a00d0845 Mon Sep 17 00:00:00 2001 From: Petter Reinholdtsen Date: Sat, 14 Oct 2023 08:49:37 +0200 Subject: [PATCH] Korriger OCR-feil (1->i). --- rapport-kap03.adoc | 22 +++++++++++----------- rapport-kap04.adoc | 2 +- rapport-kap05.adoc | 4 ++-- rapport-kap07.adoc | 14 +++++++------- rapport-kap08.adoc | 4 ++-- rapport-kap09.adoc | 16 ++++++++-------- 6 files changed, 31 insertions(+), 31 deletions(-) diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc index 6cfbc2c..de0455a 100644 --- a/rapport-kap03.adoc +++ b/rapport-kap03.adoc @@ -4,7 +4,7 @@ Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og -selger 1 markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være +selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være alternativer til eller benyttes sammen med lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for @@ -33,7 +33,7 @@ for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette utgangspunkt. -Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet 1 utredningen +Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering» Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]: @@ -71,7 +71,7 @@ hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller -til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå 1 oppgavestrukturen +til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28] @@ -107,10 +107,10 @@ eller knyttes til de eksplisitte formuleringer. Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan -bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken 1 samfunnsfagene +bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene gir. -De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått 1 avsnitt 3.2. I +De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i selgerfirmaene for forbrukerne. @@ -169,10 +169,10 @@ Johan. Theory and Methods of Social Research. Oslo 1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.]. I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende -grunngitte spørsmål 1 Stortingets +grunngitte spørsmål i Stortinget: [quote] -«Vil en kunne vente å få en endring 1 de regler som nå gjelder for +«Vil en kunne vente å få en endring i de regler som nå gjelder for omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik @@ -203,7 +203,7 @@ en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene: «Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet -betenkningstid medvirker 1 så fall til en ytterligere sanering av hele +betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets @@ -254,7 +254,7 @@ kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større -forsiktighet 1 valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling +forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side 17] Følgende konkrete mål kan stilles opp: @@ -314,7 +314,7 @@ og at Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5) -Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger 1 at Mål 9 kan oppfylles +Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte loven aktivt. @@ -328,7 +328,7 @@ lovvirkningene. En kan få kunnskap om * kjøpsatferd og * kjøpserfaringer -Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med 1 en +Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med i en undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere. .Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc index c6f91a8..f8f128b 100644 --- a/rapport-kap04.adoc +++ b/rapport-kap04.adoc @@ -192,7 +192,7 @@ enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en -avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og 1 forhold til andre +avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre mulige faktorer. Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til diff --git a/rapport-kap05.adoc b/rapport-kap05.adoc index af7cbc7..c355957 100644 --- a/rapport-kap05.adoc +++ b/rapport-kap05.adoc @@ -307,13 +307,13 @@ Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i 1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en velkommen konkurranse til de stedlige -forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene +forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg i disse områdene ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen. Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1 undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt -av forbrukere 1 spredtbygde områder. +av forbrukere i spredtbygde områder. For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc index 6169951..4b4482d 100644 --- a/rapport-kap07.adoc +++ b/rapport-kap07.adoc @@ -38,7 +38,7 @@ utvalg ikke-kjøpere. Differansen mellom disse to gruppene kan med visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel 4. Vi kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og -det er gjort for de tabellene som presenteres 1 dette kapittel +det er gjort for de tabellene som presenteres i dette kapittel også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av @@ -378,7 +378,7 @@ selger den oppgis av 25 pst. av kjøperne, og kommer etter aviser og tidsskrifter og radio/TV. Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En -MCA-analyse avkrefter at svarene 1 tabell 7.10 samlet ikke kan +MCA-analyse avkrefter at svarene i tabell 7.10 samlet ikke kan forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller ikke-kjøper-utvalget. @@ -416,7 +416,7 @@ klart nei til at de har mottatt opplysningene. Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av -angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert 1 Mål 7 +angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert i Mål 7 og 8. Tabell 7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for kjøpsmisnøye: @@ -451,7 +451,7 @@ tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57 pst. sa da at de så etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte «vet ikke». Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for -innholdet 1 avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om +innholdet i avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker her både selve avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren @@ -635,7 +635,7 @@ mottas. === Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper? -Ulikheter 1 ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik +Ulikheter i ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte @@ -649,7 +649,7 @@ holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge -familier og boligproblemer 1 Oslo - teforier om boligmarkedet, søking +familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon. Institutt for statsvitenskap Oslo 1975.]. @@ -752,6 +752,6 @@ Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). Bare skriftlig og muntlige selgeropplysninger viser økning i -lovkunnskapsnivået. Økningen 1 feilkunnskapsnivået følger denne +lovkunnskapsnivået. Økningen i feilkunnskapsnivået følger denne økningen, samtidig som mange forbrukere synes det blir lettere å avbestille med en angrefrist. diff --git a/rapport-kap08.adoc b/rapport-kap08.adoc index a1555f3..83ab8f4 100644 --- a/rapport-kap08.adoc +++ b/rapport-kap08.adoc @@ -109,7 +109,7 @@ blitt frigjort fra kontrakten. Halvdelen av klagene til forlagene samlet seg til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På det tidspunktet blir det i alminnelighet klart for klagerne hva de har kjøpt eller hvilken økonomisk forpliktelse de har gått inn på. Bare 9 -pst. klager først opp til 1 måned etter varens mottakelse. Dette +pst. klager først opp til i måned etter varens mottakelse. Dette forhold kommenteres på følgende måte: [quote] @@ -219,7 +219,7 @@ avbestilling men har ikke planlagt kjøpet bedre. Muligheten til å betale tidlig er kanskje heller knyttet til det inntektsnivå husstanden har: Med høyere inntekt, jo enklere å betale kontant. Andelen som betalte innen 10 dager steg fra 38 pst. i gruppen -med inntekt under 40 000 kr til 51 pst. 1 gruppen medinntekt over 80 +med inntekt under 40 000 kr til 51 pst. i gruppen med inntekt over 80 000 kr i året. === Kontakt med selger diff --git a/rapport-kap09.adoc b/rapport-kap09.adoc index a5adf89..c301fb9 100644 --- a/rapport-kap09.adoc +++ b/rapport-kap09.adoc @@ -21,7 +21,7 @@ Mål 3, Redusert omfang av utilbørlig salgsvirksomhet. Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan vise hvordan situasjonen har utviklet seg før og etter loven ble vedtatt på dette -område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt 1 kapittel 4. +område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt i kapittel 4. Mål 4, Utlevering av formularer @@ -34,7 +34,7 @@ har mottatt skjema stiger ikke ved økende kjøpsmisnøye. En må kunne konkludere med at mål 4 om utlevering av formular bare i liten grad er oppfylt. -Vi har ikke formulert økt lovkunnskap 1 selgerfirmaene med et eget +Vi har ikke formulert økt lovkunnskap i selgerfirmaene med et eget mål. - Utlevering av angrefristskjemaer må sees som ett uttrykk for at selgerne kjenner loven og er innstilt på å følge de bestemmelser som er gitt. Den lave utleveringsandelen kan være et uttrykk for at @@ -47,7 +47,7 @@ kapittel 40. Mål 5, Heving av avtale eller ordre Om kjøperne vender seg til selgerne, får de da gå tilbake på avtalen -eller bestillingen som forutsatt 1 Mål 5? Undersøkelsen har et +eller bestillingen som forutsatt i Mål 5? Undersøkelsen har et tallmessig begrenset materiale om dette, jevnfør punkt 8.4. Materialet indikerer at selgerne kan opptre noe mer liberalt enn det loven tilsier. Imidlertid er det meget få kjøpere som vender seg til selger. @@ -223,7 +223,7 @@ fullt ut. 29 pst. av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse kravene. Skal et kjøp heves, kreves det at praktisk talt alle betingelsene i -begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn 1 begge regneeksempler +begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn i begge regneeksempler inngår imidlertid som deler av en og samme prosess. Vi kan derfor ikke uten videre regne oss frem til sannsynligheten for at et kjøp vil bli hevet. I tillegg er trinnene basert på ulike og tildels små @@ -291,7 +291,7 @@ det kan bli lettere å bestille den varen som tilbys. === Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden Går vi tilbake til figur 3.2 i kapittel 3, ser vi at kjøpserfaringene -kan gi ulike utslag, både 1 retning av holdningsendring, av økt +kan gi ulike utslag, både i retning av holdningsendring, av økt lovkunnskap og henvendelse til selger. I dette avsnitt drøftes tre mulige forløp. @@ -426,8 +426,8 @@ salgsmetoder selv om angrefristsystemet bare gir få fragåelser for selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen -begrenser arbeidsmulighetene 1 forhold til tidligere f.eks. ved at de -forventer høye hevingsandeler 1 salgsvirksomheten. Også innføringen av +begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere f.eks. ved at de +forventer høye hevingsandeler i salgsvirksomheten. Også innføringen av en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til forbrukerne blir fulgt opp. @@ -455,7 +455,7 @@ kjøp og avbestillinger, - må man kunne konkludere med at fragåelsesretten kun i begrenset omfang når fram til den enkelte kjøper. -Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres 1 falgende +Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres i følgende punkter: 1. At det er dårlig samsvar mellom forbrukernes rettsoppfatninger på -- 2.47.2