har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen.
Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer.
-Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at "de i løpet av
+Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av
siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer,
-ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen."
+ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen.»
FIXME Lag Tabell 6.1 Varer kjøpt ved direktesalg side 63
Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste
tredjedelen av kjøpene er delt likt mellom støvsugere, tekstiler/sko,
kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er
-delt mellom flere varegrupper, der "andre varer"" utgjør hoveddelen.
+delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen.
Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60 prosent av
kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en
overrepresentasjonen på 5 prosent kan skyldes at kvinner er mer
tilstedværende i husholdningene enn menn og møter
direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret
-avspeiles i at andelen ""hovedforsørgere"" blant kjøperne bare er 39
+avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39
prosent, mens den er 48 prosent i det representative utvalget. Kjøpesummene
er noe høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57 prosent av
mennene og ca. 48 prosent av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.
=== Anger og misnøye
-Lovutvalget tok både sikte på "situasjoner selgeren har opptrådt med
+Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med
utilbørlig press og overrumplingsmetoder og der hvor selgeren ikke så
mye er å bebreide, men hvor salget hovedsaklig skyldes en uoverveiet
-innskytelse hos kjøperen".
+innskytelse hos kjøperen».
-Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en "angrefrist" må det
+Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en «angrefrist» må det
foreligge et ønske om å gå tilbake på en bestilling eller et
-kjøp. Denne "anger" er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger
+kjøp. Denne «anger» er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger
på. Ved passivitet fra kjøperens side blir avtalen bindende.
Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var,
kjøp. En rekke utenforliggende faktorer påvirker de svar en får om
dette. Da vi spør om tidligere kjøp kan problemstillingen være
uaktuell - forhold ved kjøpet hører fortiden til. Videre kan det være
-vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som "en
-uoverveiet innskytelse", selv overfor en nøytral
-intervjuer. Avslutningsvis kan en "anger" ha liten betydning for
+vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som «en
+uoverveiet innskytelse», selv overfor en nøytral
+intervjuer. Avslutningsvis kan en «anger» ha liten betydning for
intervjupersoner fordi kjøpesummen var lav. Slike forhold må tas med i
betraktningen når spørsmålene formuleres.
intervjuundersøkelser bekrefter at opplysninger om tidligere atferd
kan væra mindre avhengige av slike utenforliggende forhold som svar på
vurderings/holdningsspørsmål. Spørsmål av begge kategorier er derfor
-benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av "anger". Tre
+benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av «anger». Tre
spørsmål registrerer tidligere atferdsuttrykk for mulig misnøye - og
kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet:
1. Hvis man bekrefter at man ville kjøpe samme vare igjen på samme
måte, burde det være et uttrykk for at man var fornøyd med kjøpet
- og ikke "angret". Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
+ og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da
kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje
utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54 prosent av utvalget ville ha
3. Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne
gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15
- prosent av utvalget bekreftet at de "ikke var helt fornøyd med et
- slikt kjøp" siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9
- prosent "ikke helt fornøyd".
+ prosent av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et
+ slikt kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9
+ prosent «ikke helt fornøyd».
I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er
foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og
FIXME Lag Tabell 6.4 Kjøpsvurdering siste kjøp side 66
-Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som "ikke er helt
-fornøyd" og har gjort en "dårlig handel" er nesten identiske, 8 og 9
-pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere "vet ikke"- prosent som
+Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som «ikke er helt
+fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8 og 9
+pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som
dels kan skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en
positiv eller nøytral kjøpsvurdering.
For å få et samlet mål på hvor fornøyd man er med varen er svarene
regnet sammen. De som ikke ville kjøpe varen igjen på samme måten -
-som vurderte avbestilling samen med andre eller "ikke har vært helt
-fornøyd" med kjøpet er betegnet som "misfornøyde". De som har svart at
+som vurderte avbestilling samen med andre eller «ikke har vært helt
+fornøyd» med kjøpet er betegnet som «misfornøyde». De som har svart at
de ville kjøpe igjen, at de ikke vurderte avbestilling og avkrefter at
-de "ikke er helt fornøyde" klassifiseres i gruppen "positive". Andre
+de «ikke er helt fornøyde» klassifiseres i gruppen «positive». Andre
svarkombinasjoner kommer da mellom disse ytterpunktene, slik det
fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i
denne indeksen.
mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette
punkt noen forskjell etter husstandens inntekt.
-De 110 som "ikke var helt fornøyde" med sitt kjøp ble bedt om å oppgi
+De 110 som «ikke var helt fornøyde» med sitt kjøp ble bedt om å oppgi
årsakene til sin misnøye. 20 oppgir at varen ved nærmere ettertanke
var for dyr, 39 at varen ikke holdt hva den lovet, 13 at de kunne
kjøpt bedre/ billigere et annet sted, 13 at de ikke hadde bruk for
opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi godtar at
de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller utilfredshet,
kan det fortsatt være problemer med å tolke eller vurdere slike
-data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen "Skal formålet
+data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen «Skal formålet
for forbrugerpolitikken være en tilfreds
-forbruger?"footnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for
-forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger" i Rask-Jensen og
-Øhlander. "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk". Abertslund
+forbruger?»footnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
+forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og
+Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk». Abertslund
1977. Særlig side 268-831.]. Vanskelighetene med å fortolke og å bruke
tilfredshetsmålinger til forbrukerpolitiske formål summeres opp i
følgende punkter:
vurderingsmessig positive ord oftere og i flere sammenhenger enn
vurderingsmessig negative ord.
* Forventningseffekter: At de intervjuede muligens vil avgi svar, som
- ikke antyder noe om deres "sanne" tilfredshet, enten fordi de
+ ikke antyder noe om deres «sanne» tilfredshet, enten fordi de
ønsker å glede undersøkeren - gir de svar de tro er ønsket - eller
fordi de tror at det er i deres egen interesse å fremstille sine
synspunkter uriktig.
kravet til validitet og også reabilitet bli oppfyltfootnote:[HELLEVIK,
0. side 259.]. Når det samles data om kjøpsmisnøye, er det ikke for å
gi bedre underlag for å oppnå forbrukerpolitiske eller
-bedriftsøkonomiske ønskemål om "en så høj grad av tilfredsstillelse
-som muligt for forbrukerne"footnote:[ØHLANDER, Folke. side
+bedriftsøkonomiske ønskemål om «en så høj grad av tilfredsstillelse
+som muligt for forbrukerne»footnote:[ØHLANDER, Folke. side
265.]. Hensikten her er å belyse i hvilken grad subjektiv kjøpsmisnøye
-eller "anger" utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet
+eller «anger» utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet
forutsetter (Mål 7 og 8). Manglende kunnskap om alternative
valgmuligheter (reell valgfrihet) og hensyn til langsiktige og
samfunnsmessige betraktninger blir drøftet i kapittel 10.
forhånd, men på den annen side likevel kanskje vanskelig kan avslå en
invitasjon. For dyrere varer, vil ofte flere besøk være nødvendige,
slik at salgsprosessen skjer trinnvis. For støvsugere kan man først
-sikre seg en avtale om demonstrasjon "når ektefellen er til stede".
+sikre seg en avtale om demonstrasjon «når ektefellen er til stede».
Bestillingen blir først opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike
salgsopplegg er nok ikke vanlig for bøker og matvarer.
denne andelen til 19 pst. 36.
En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at
-"kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
-sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter". Nå må nok
+«kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
+sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter». Nå må nok
denne formuleringen modereres noe selv om en kan konkludere med at
planleggingsnivået i de fleste hushold synes lavt.
Denne tabellen viser at dat ikke er noen lineær sammenheng mellom
antall kjøp og holdning til direktesalg. Imidlertid er gruppen
-"skeptiske" noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
+«skeptiske» noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp
foran.
==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)
-Nå kan det være at "der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
-udnytter uerfarne forbrugere", for å sitere fra medlemsiorslaget fra
+Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
+udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsiorslaget fra
Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å 9i grunnlag for å
vurdere om økt salasutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
disse to variablene er gitt i tabell 6.10.
er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes
at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om
kjøpsmisnøyen har forårsaket en noe mer negativ holdning. Det vil bare
-en "før- og etter"-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta
+en «før- og etter»-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta
det utgangspunkt at både de gode og de dårlige kjøpserfaringer
utligner hverandre i sin virkning. Med det utgangspunkt vil
prosentforskjellene ovenfor fremtre som nettovirkninger, med andre ord
holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg
i tabell 5.8. Over 40 pst. i A-utvalget avga svar i gruppene
-"uoverlagte impulskjøp" og "vanskelia å si nei".
+«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelia å si nei».
En annen mulighet er selvfølgelia at de holdninger folk har gitt
-uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en "mening" folk har
-enn en "holdning". Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
+uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har
+enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at
forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på
-salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt "bør
-forbys" som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget
+salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør
+forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget
karakteriseres som motstandere av disse salgsformene. Et uttrykk for
at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har
anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg.
== Lovkunnskap
[quote]
-"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
+«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen
-inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist)." (prg. 2).
+inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist).» (prg. 2).
=== Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
-Lovutvalget anså "det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
+Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som
-mulig...". For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
+mulig...». For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt.
I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var
==== Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist
-("angrefristloven"), får en følgende fordeling!
+(«angrefristloven»), får en følgende fordeling!
FIXME Lag tabell 7.1 Kjennskap til loven
Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens
lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for
fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet
-"returrett" med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
+«returrett» med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på
folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven.
==== Salgsformer som omfattes av fristen
-Avtalen eller ordren må inngås "på annet sted enn fast salgssted for
-selgeren eller representanten" om den skal gjelde. Vi har spurt om
+Avtalen eller ordren må inngås «på annet sted enn fast salgssted for
+selgeren eller representanten» om den skal gjelde. Vi har spurt om
ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å
avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum.
det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre
kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved
loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i
-A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller "ved
-alle salg".
+A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller «ved
+alle salg».
==== Om fristen. omfatter varer og tjenester
-Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som "kjøp fra en yrkesselger i
+Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som «kjøp fra en yrkesselger i
denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til
personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller
-til personlige formål ellers". Loven omfatter ikke tjenester.
+til personlige formål ellers». Loven omfatter ikke tjenester.
Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder
abonnementer, forsikringer og andre tjenester.
FIXME Lag Tabell 7.5 Om fristen omfatter varer og tjenester side 86
Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av
-kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet "varer" benyttet
-alene, og ikke "varer og tjenester". Antall korrekte svar kan da muligens øke
+kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet «varer» benyttet
+alene, og ikke «varer og tjenester». Antall korrekte svar kan da muligens øke
noe av den grunn, men antakelig ikke så meget.
==== Betalingens betydning
-I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder "etter at
-kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....". Med andre
+I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder «etter at
+kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....». Med andre
ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen,
uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet
fikk følgende formulering:
Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene?
Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som
-intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for "vet ikke"-svar, samtidig
-som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som "har hørt om en
-lovbestemt angrefrist". Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
+intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for «vet ikke»-svar, samtidig
+som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som «har hørt om en
+lovbestemt angrefrist». Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som
-velger "vet-ikke"-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
-"vet ikke"-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
+velger «vet-ikke»-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
+«vet ikke»-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
en viss oppfatning av loven.
En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er
Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de
oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved
-tvil om riktig svar, motiverte svaret med at "om det ikke er sånn, så burde det
-være det ".
+tvil om riktig svar, motiverte svaret med at «om det ikke er sånn, så burde det
+være det ».
[quote]
- Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter
Avbestillingsvurdering Ja Nei Vet ikke Pst. Pst. Pst. Alle Tee
Andel riktige lovkunnskaps- 42.16 44,1 43,6 svar N 915 332 7 564 xx)
-*) "Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
-av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?"
+*) «Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
+av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?»
**) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i denne
tabellen.
forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller
ikke-kjøper-utvalget.
-Vi har spurt kjøperne om de "fikk et skjema med opplysninger om
-angrefristen overlevert ved bestillingene". Spørsmålet er ment å dekke
+Vi har spurt kjøperne om de «fikk et skjema med opplysninger om
+angrefristen overlevert ved bestillingene». Spørsmålet er ment å dekke
både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så
vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som
avtaleteksten.
Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de
skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme
-med i kjøpergruppen er at en har "betalt en tid etter
-bestillinger". Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
+med i kjøpergruppen er at en har «betalt en tid etter
+bestillinger». Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
dette utvalget.
En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke
Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens
utløp. Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før
-fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte "har ikke lest" og
-4 "vet ikke".
+fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte «har ikke lest» og
+4 «vet ikke».
Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av
selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter
angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var
tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57 pst. sa da at de så
-etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte "vet ikke".
+etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte «vet ikke».
Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
innholdet 1 avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
-selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet "skjema" dekker
+selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker
her både selve avtalen eller bestillingen og
angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren
redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om selgeren la
=== Angrefristen. et ekstra salgsargument?
I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det
-påpekt at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
+påpekt at «det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
-"angrefrist" for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem." Ut fra
+«angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem.» Ut fra
denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet
fristen som et salgsargument.
En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i
ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
-I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: "Har De inntrykk
-av at angrefristen blir brukt som salgsargument?" Imidlertid ville
+I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: «Har De inntrykk
+av at angrefristen blir brukt som salgsargument?» Imidlertid ville
svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for
å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad
være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst
av selgerens personlige fremtreden.
-I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de "synes det
+I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de «synes det
var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om
-fristen betød lite fra eller til".
+fristen betød lite fra eller til».
Vi har i tabell 7.15
satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
avkreftes ut fra tabell 7.15.
Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at
-dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
-om "angrefrist"". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
+dørsalg «kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
+om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
eksistere på forhånd.
I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for
-statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange synes
+statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at «mange synes
å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
-tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk
-holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente
-og håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
-vært i en "prøv å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere
+tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
+holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
+og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
+vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
familier og boligproblemer 1 Oslo - teforier om boligmarkedet, søking
etter bolig, faktisk boligsituasjon. Institutt for statsvitenskap
kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
lovkunnskapsnivå.
-Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
+Testing av målformuleringene i kapittel 3 har fått
følgende utfall:
Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
=== Innledning
[quote]
-"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
-om dette ...." (fra pro. 2)
+«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
+om dette ....» (fra pro. 2)
I loven er det gitt flere betingelser som må være oppfylt for at
kjøpet skal kunne heves. To av betingelsene skal drøftes i dette
Forliksråd:
[quote]
-"Komiteen gir i kommentarene til de forskjellige paragrafer nokså
+«Komiteen gir i kommentarene til de forskjellige paragrafer nokså
klart uttrykk for at selgeren kan unnlate å sende varene inntil
situasjonen er avklaret dvs. inntil 7-dagersfristen er utløpet.
-Ulempen ved dette synes å være at kjøperen da ikke får se varen."
+Ulempen ved dette synes å være at kjøperen da ikke får se varen.»
Uttalelsen fra Svein Museum A/S, Teppeimport og agentur, ga blant
annet uttrykk for følgende vurdering:
[quote]
-"Når en "angrefrist" lovfestes må vi slutte med å ekspedere varer som
+«Når en «angrefrist» lovfestes må vi slutte med å ekspedere varer som
er kontraktet for omgående levering. Vi må vente til 7 dagersfristen
er oversittet. Vi kan hverken tilvirke eller sende spesialbestilte
-varer før "angrefristen*" er utløpet. Dette vil bety minst 10 dagers
+varer _før_ «angrefristen» er utløpet. Dette vil bety minst 10 dagers
forsinkelse. (dette rammer 97-98 pst. av kundene til fordel for de 2-3
-pst. som "angrer")."
+pst. som «angrer»).»
I tabell 8.1 er det gitt en samlet oversikt over betalings- og
leveringstidspunktet samlet og sett i forhold til hverandre. I
-utvalget er det bare med kjøpere som sier seg å ha "betalt en tid
-etter bestillingen".
+utvalget er det bare med kjøpere som sier seg å ha «betalt en tid
+etter bestillingen».
FIXME Lag Tabell 8.1 Betalings- og leveringstidspunkt*) side 104
De 38 som oppga at de hadde kontaktet selger for å avbestille fikk
spørsmål om hvor lang tid etter bestillingen de kontaktet selger. 12
-svarte "10 dager eller kortere” og 17 anga "mer enn 10 dager". I dette
+svarte «10 dager eller kortere» og 17 anga «mer enn 10 dager». I dette
materialet er det da flere som kontakter selger etter at fristen er
utløpt enn før. Antallet intervjupersoner er på dette punkt for få til
å gi grunnlag for sikre slutninger. På dette punkt må en bygge på
Erfaringer fra Danmark tyder i samme retning. I årsmeldingen fra 1975
summerer Forbrukerklagenævnet opp blant amet erfaringene ved 348
klager ved dørsalg av bøkerfootnote:[1) Forbrugerklagenævnet,
-Årsberetning 1975 side 25-26]. En "angrefrist"" på 14 dager fra
+Årsberetning 1975 side 25-26]. En «angrefrist» på 14 dager fra
avtaleinngåelsen ville ha medført at 36 pst. av klagerne ville ha
blitt frigjort fra kontrakten. Halvdelen av klagene til forlagene
samlet seg til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På
forhold kommenteres på følgende måte:
[quote]
-"Når der i ca. 50 pst. av samtlige klagesager ikke er reklamert inden
+«Når der i ca. 50 pst. av samtlige klagesager ikke er reklamert inden
for det i tabellen angivne tidsrum*), skyldes det i almindelighed, at
klagerne efter aftalens indgåelse helt har undlagt at reagere på
sælgerens henvendelser. Undertiden har også sælgeren forholdt sig
gennemgang af sagerne efterlader det indtryk, at mange af klagerne i
disse sager ikke vil magte at drage nytte af en fortrydelsesret, der
forutsætter, at de skal reagere aktivt forfor sælgeren inden for en
-vis frist og eventuelt sikre sig bevis herfor."
+vis frist og eventuelt sikre sig bevis herfor.»
[quote]
*) 14 dage
Vi har ikke materiale som viser om varelevering og betalingskrav
kommer senere nå enn før angrefristloven ble satt i kraft. Vi kan
-derfor ikke bekrefte en hypotese om at selgere har *sluttet med å
-ekspedere varer som er kontraktet for omgående levering". Tabell 8.1
+derfor ikke bekrefte en hypotese om at selgere har «sluttet med å
+ekspedere varer som er kontraktet for omgående levering». Tabell 8.1
viser at det etter at loven er trådt i kraft er et flertall av
selgerne som leverer varene før det er gått 10 dager. 32 pst. av
kjøperne betalte og mottok varen innen 10 dager. I tillegg betalte 7
I odelstingsproposisjonen ga Justisdepartementet følgende
hovedbegrunnelse for å unnta kjøp som var betalt fullt ut fra
-angrefristent "når vederlaget fullt ut er betalt av kjøperen før
+angrefristent «når vederlaget fullt ut er betalt av kjøperen før
angrefristen utløper, må dette i alminnelighet sees som et
tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
-hos kjøperen."footnote:[Ot.prp. nr. 14 (1971-72) Side 14]
+hos kjøperen.»footnote:[Ot.prp. nr. 14 (1971-72) Side 14]
Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til lovutvalgets forslag
-om at "Loven ikke skulle gjelde når hele kjøpesummen betales kontant
-ved besøket".. Videre fastslo komiteen at "angrefristen ikke skal
+om at «Loven ikke skulle gjelde når hele kjøpesummen betales kontant
+ved besøket».. Videre fastslo komiteen at «angrefristen ikke skal
gjelde når varen er betalt ut fra den begrunnelse at kjøperen da ville
være klar over rekkevidden av sin disposisjon på en helt annen måte
enn der hvor det for eksempel dreier seg om en
-avbetalingskontrakt”footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 3].
+avbetalingskontrakt»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 3].
Det kan også fremføres andre argumenter for å trekke en grense ved
kontantkjøp. Ett argument er at kontant betaling indikerer at kjøperen
over rekkevidden av sin disposisjon enn kjøpere som fikke betaler
kontant.
-Begrepet "på en helt annen måte" i hypotesen gir grumlag for følgende
+Begrepet «på en helt annen måte» i hypotesen gir grumlag for følgende
presiseringer
-M a:: "vurderer sjeldnere avbestilling"
+M a:: «vurderer sjeldnere avbestilling»
-M b:: "har planlagt kjøpet bedre"
+M b:: «har planlagt kjøpet bedre»
I tabell 8.3 er det foretatt en sammenligning mellom dem som betalte
innen 10 dager etter bestillingen og den som betalte senere ut fra
kjøpet.
Ut fra dette materialet kan en vanskelig bekrefte en hypotese om at
-kjøpere som betalte tidlig "på en helt annen måte" er klar over
+kjøpere som betalte tidlig «på en helt annen måte» er klar over
rekkevidden av sin disposisjon. Disse kjøperne vurderer noe sjeldnere
avbestilling men har ikke planlagt kjøpet bedre.
=== Kontakt med selger
-For å heve kjøpet eller bestillingen må selgeren
-kontaktes. I undersøkelsen ble tilsammen |10 "ikke helt fornøyd"-kjøpere spurt
-om de "kontaktet selger for å få omgjort kjøpet. Formuleringen "ikke helt
-fornøyd" skulle dekke de kjøpere som kunne ha ønske om å henvende seg til
-selger for å få hevet kjøpet. Imidlertid viser undersøkelsen at betydelig flere
-av kjøperne "vurderte avbestilling" sammen med andre og avkrefter at de ville
-"kjøpt varen på denne måten" om de "fikk tilbudet en gang til". Ved eventuelle
-senere undersøkelser bør spørsmålet om kontakt med selger stilles til alle
-kjøpere.
+FIXME Hva gjør " foran 'kontaktet selger'?
+
+For å heve kjøpet eller bestillingen må selgeren kontaktes. I
+undersøkelsen ble tilsammen 110 «ikke helt fornøyd»-kjøpere spurt om
+de "kontaktet selger for å få omgjort kjøpet. Formuleringen «ikke helt
+fornøyd» skulle dekke de kjøpere som kunne ha ønske om å henvende seg
+til selger for å få hevet kjøpet. Imidlertid viser undersøkelsen at
+betydelig flere av kjøperne «vurderte avbestilling» sammen med andre
+og avkrefter at de ville «kjøpt varen på denne måten» om de «fikk
+tilbudet en gang til». Ved eventuelle senere undersøkelser bør
+spørsmålet om kontakt med selger stilles til alle kjøpere.
Av de 110 kjøperne kontaktet 38 selgeren for å få omgjort salget. 20
fikk hevet kjøpet, 4 fikk varen byttet eller reparert og l4 fikk ikke
få hevet kjøpet i begrenset grad bekreftes.
74 anga en grunn til at de ikke kontaktet selger. De største
-svargruppene var "komplisert og å tidkrevende" (16 kjøpere), at de
-hadde "ombestemt seg for sent" (16), at de "ikke kjente.angrefristen"
-(13) og at det var "ubehagelig eller flaut" (11). Tilsammen 21 ga
+svargruppene var «komplisert og å tidkrevende» (16 kjøpere), at de
+hadde «ombestemt seg for sent» (16), at de «ikke kjente angrefristen»
+(13) og at det var «ubehagelig eller flaut» (11). Tilsammen 21 ga
opplysninger om hvordan de kontaktet selgerens 12 brev, 5 benyttet
telefon og 4 oppsøkte selgeren.
avgrensede underlagsmateriale kan ikke Mål 5 om at selgeren lar
kjøperne gå fra ordren eller avtalen forkortes.
-Ved heving av kjøpet må "selgeren finne seg i å hente tingen selv og
-bære kostnadene med å frakte den tilbake" slik det er formulert av
-lovutvalget i begrunnelsen for $ 5. 10 av kjøperne sørget for å sende
+Ved heving av kjøpet må «selgeren finne seg i å hente tingen selv og
+bære kostnadene med å frakte den tilbake» slik det er formulert av
+lovutvalget i begrunnelsen for § 5. 10 av kjøperne sørget for å sende
tilbake varen selv, mens i 8 tilfelle tok selgeren seg av dette.
Tilbakesendelsen ble betalt av kjøperen i 8 av de 16 tilfelle vi har
data for. Vi har data for 11 kjøpere på punktet om kjøperen fikk
tilbake hva selgeren har mottatt av vederlaget. 8 kjøpere fikk
tilbakebetalt hele det innbetalte beløp.
-Antallet på henholdsvis 20 og 34 kjøpere er fikke grunnlag
-for en nærmere analyse av for eksempel leverings- og betalingstidspunkter,
-lovkunnskap og selgers argumentasjon ved henvendelse om heving av kjøp. Her vil
-Forbrukerrådets klagesaksmateriale gi et bedre underlag.
+Antallet på henholdsvis 20 og 34 kjøpere er fikke grunnlag for en
+nærmere analyse av for eksempel leverings- og betalingstidspunkter,
+lovkunnskap og selgers argumentasjon ved henvendelse om heving av
+kjøp. Her vil Forbrukerrådets klagesaksmateriale gi et bedre underlag.
=== Oppsummering
pst. før fristen utløp.
Undersøkelsen gir fikke grunnlag for å vurdere hvor stor andel av
-kjøperutvalget som kontaktet selger. Blant de 110 som *ikke var helt
-fornøyde" med sitt kjøp kontaktet 34 pst. selgeren for å få det
+kjøperutvalget som kontaktet selger. Blant de 110 som «ikke var helt
+fornøyde» med sitt kjøp kontaktet 34 pst. selgeren for å få det
omgjort.
Det synes ikke som om kontantkjøperne på en helt amen måte er klar
* heving av bestilling/kjøp (mål 5)
-Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 "Mulige virkninger av
-loven". I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt?
+Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 «Mulige virkninger av
+loven». I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt?
Mål 3, Redusert omfang av utilbørlig salgsvirksomhet.
ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36 pst. av kjøperne vurderte
avbestilling i løpet av angrefristperioden, (Trim 1).
-De kjøperne som erklærte seg "ikke helt fornøyde" med sitt kjøp for
+De kjøperne som erklærte seg «ikke helt fornøyde» med sitt kjøp for
inndelingen i trinn 2 og 3. Omregnet til andeler av det samlede utvalg
gir denne misnøyegruppen 11 pst. som kontaktet selger, hvorav 6
pst. fikk hevet kjøpet.
FIXME Lag Fig. 9.2 Regneksempel 1, Atferd.etter kjøpet side 117
-Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen "som
-vurderte avbestillinger". (36 pst. av kjøperne) som vi finner i
-gruppen som "ikke var fornøyde" (9 pst.). Det er god dekning for å si
+Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen «som
+vurderte avbestillinger». (36 pst. av kjøperne) som vi finner i
+gruppen som «ikke var fornøyde» (9 pst.). Det er god dekning for å si
at andelene som kontaktet selger ikke er høyere i avbestillingsgruppen
enn blant dem som ikke var helt fornøyde. Andelene på trinn 2, 3 og 4
må betraktes som maksimaltall.
+) I tillegg kommer 25 pst. som betalte fm en 10 dager, men som falt
fra på trinn 1 og 2.
-++) Kjøpere som "ikke var helt fornøyd".
-+++) Kjøpere som "vurderte avbestilling”.
+++) Kjøpere som «ikke var helt fornøyd».
++++) Kjøpere som «vurderte avbestilling».
På trinn 4 gjenstår andelen som kontaktet selgeren etter at fristen
var utløpt. Delingen i 17 og 14 pst. er foretatt ut fra andelene i
-gruppen som "ikke var helt fornøyd" med kjøpet.
+gruppen som «ikke var helt fornøyd» med kjøpet.
Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14 pst. av
dem som vurderte avbestilling før fristen utløp, oppfylte intensjonene
begrenset utstrekning? Om vi er misnøyde er det jo naturlig at vi går
tilbake til de skriftlige dokumentene selgerne har etterlatt seg for å
sjekke mulige hevingsrettigheter - som forbruker skal vi opptre
-"rasjonelt". Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling,
+«rasjonelt». Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling,
dokumenter og avtaler opptre. Hvorfor reagerer ikke de fleste
forbrukere slik?
En tredje mulighet er at man *revurderer eller reduserer sin misnøye
eller usikkerhet ved å innta en nøytral eller positiv vurdering av
-kjøpet*. "Aldri så galt så god: for noe" er et ordtak som godt kan
+kjøpet*. «Aldri så galt så god: for noe» er et ordtak som godt kan
benyttes for å karakterisere dette forløp. Proargumentene tillegges
økt vekt og man forsoner seg med kjøpet. Denne prosessen kan kreve en
viss tid. I undersøkelsen har vi bare spurt om kjøp foretatt i løpet
Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER,
L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964
s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New
-York 1958] viser til en rekke "eksempler på at en person forandrer sin
+York 1958] viser til en rekke «eksempler på at en person forandrer sin
egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin
atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til
å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er
-holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt." "Etter
+holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt.» «Etter
Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller
-psykologisk "dissonans" sterkere jo sterkere inkonsistensen er."
-Øhlander gir i "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" blant annet en
+psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere inkonsistensen er.»
+Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» blant annet en
oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans
-på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for
-forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?" i Jensen og Øhlander,
-"Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" Albertslund 1977. Særlig side
+på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
+forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander,
+«Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side
278-280].
Konklusjon:
=== Forbud mot direkte salg
-Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke
+Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget «undersøke
behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir
-kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere
-frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for
+kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
+frist».1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for
kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et
forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote}
[quote]
om det i lys av den senere tids utvikling blant annet på bakgrunn av
den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
-adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote}
+adgangen til borttinging og oppførsel.3){footnote}
-Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å
+Handelsdepartementet konkluderte med «at det ikke lar seg gjøre å
finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en
-begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen
-(handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes
-i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
-lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg
-i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som
+begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen (handelsloven).
+Spørsmålet om lovbestemmelser om en «angrefrist» synes i det hele å
+måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
+lovgivning.»4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg
+i det vesentlige til Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som
konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote}
-Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny handelslov.6){footnote}
-Hovedendringene i forhold til nåværende handelslov er at ordningen med
-handelsbrev som vilkar for å drive handel foreslås sløyfet. Videre
-forslås at adgangen til å drive handel utenom fast utsalgssted
-(omførselshandel og bor tinging) innskrenkes og som hovedregel gjøres
-avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal
-foregå.
+Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
+handelslov.6){footnote} Hovedendringene i forhold til nåværende
+handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive
+handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive handel
+utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging) innskrenkes
+og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune
+hvor hendelen skal foregå.
Fragåelsesrett og forbud er to hovedalternativer for å løse eller
lette de problemer forbrukerne møter på direktesalgsområdet. En
==== Argumenter for innføring av et forbud
I stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmålet for den
-husholdsrettede del av forbrukspolitikken "å sette husholdet i stand
-til å bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre
+husholdsrettede del av forbrukspolitikken «å sette husholdet i stand
+til å bruke sine ressurser bedre». Det tas «sikte på å sikre
husholdsmedlemmene:
* økt mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i
* økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og måter å løse den på.
* økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk,
- forbruksmønster og forbruk på sikt."
+ forbruksmønster og forbruk på sikt.»
Ve behandlingen av meldingen7){footnote} ble valgfrihet sett som et
viktig mål av også de ikke-sosialistiske i Stortingets
administrasjonskomite:
[quote]
-"Med forbrukerpolitikk menes:
+«Med forbrukerpolitikk menes:
[quote]
Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette den enkelte
behovene fra samfunnets side kan imidlertid variere. Det kan være
forbuds- og påbudsbestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
stimulering av informasjon av varer og tjenester og bruk av
-konfliktsløsende og klagebehandlende organer."
+konfliktsløsende og klagebehandlende organer.»
Skal forbrukerne få mulighet til å analysere og prioritere egne behov
og ønskemål og til å fatte velbegrunnede beslutninger, må
å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.8){footnote} Det kan
være spørsmål om en
- * "**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
+ * «**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
(f.eks. dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
butikk) med liten eller ingen konkurranse,
* **skinn**-innskrenkning ved å begrense antallet opplevde
kjøpealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket
til å skape en tilstrekkelig stor innbilt forskjell mellom sitt
- eget og andre varemerker."
+ eget og andre varemerker.»
Når alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker
vanskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktig grunn for
-å innføre angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en
+å innføre angrefristsystemet var at «kjøperne befinner seg i en
uforberedt situasjon uten mulighet til å sammenligne pris og kvalitet
-ved konkurrerende produkter". Stortingets administrasjonskomite ga
+ved konkurrerende produkter». Stortingets administrasjonskomite ga
sin tilslutning til denne begrunnelse i innstillingen om
lovforslaget.9){footnote}
ikke bedt om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer
at tiltak mot uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være
strengere enn for andre salgsformer som omfattes av definisjonen
-"utenfor fast salgssted". Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for
+«utenfor fast salgssted». Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for
slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet forsterkes av at den
alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er skeptiske eller
meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.
konkurransefaktorene. Slik bruk begrenser forbrukernes suverenitet og
må sies å være i strid med viktige premisser for fri konkurranse, at
pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorer.
-Forbrukerombudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige
+Forbrukerombudsmannen har tatt «forbehold om at dersom den fremtidige
utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt
-opp på nytt i hele sin bredde."12){footnote}
+opp på nytt i hele sin bredde.»12){footnote}
Oppsøkende personlig salg krever vanligvis mange kontakter før en
finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper blir
En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for
forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
-for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte "imidlertid på at behovet
+for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at
dørsalgsvirksomheten av lønnsomhetshensyn kanskje er nest utbredt der
-behovet skulle være minst, nemlig i byer og tettsteder."13){footnote}
+behovet skulle være minst, nemlig i byer og tettsteder.»13){footnote}
Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske
til dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er
høyest i blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og
pekes særlig på hensynet til
* forbrukernes interesser knyttet til selve salgsvirksomheten
-
* forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde
en stabil butikkstruktur
-
* produsenter og andre omførselshandlende
* generelle samfunnsinteresser for øvrig
Hovedkonklusjonen er at
[quote]
-"vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
+«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
sårt kunne trenge.
[quote]
-I sin hovedutredning - NOU 1977:9 "Varehandelen, forbrukerne o
-samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede
+I sin hovedutredning - NOU 1977:9 «Varehandelen, forbrukerne o
+samfunnet» - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede
konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen) innskrenkninger
og nærmere regulering av omførselshandelen. Premissene den gangen var
de samme som de ovennevnte. Standpunktet ble fulgt opp i St.meld.
-nr. 70 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinget våren 1979 ga
+nr. 70 (1977-78) «Om dagligvarehandelen» som Stortinget våren 1979 ga
sin tilslutning til.
[quote]
forbrukerne burde innskrenkes.
I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det
-tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilganag til et
+tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer
-foretrekkes."15){footnote}
+foretrekkes.»15){footnote}
-En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i
+En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med
-usmakelige forretningsmetoder".16){footnote} Sammenstillingen av
+usmakelige forretningsmetoder».16){footnote} Sammenstillingen av
undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens angrefristsystem i
liten grad direkte kan bidra til en sanering av direktesalgsbransjen.
-Dette systemet garanterer ikke at "de selgere som ikke klarer seg i
+Dette systemet garanterer ikke at «de selgere som ikke klarer seg i
konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille
-sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Særlig vil
+sin virksomhet eller slå inn på endre veier» (Mål 3). Særlig vil
betydningen være minimal for firmaer eller selgere som bare er i
virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved
et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning for firmaer og selgere
utenfor fast salgsted. Ettersom salgsformen foreløbig har et helt
begrenset omfang vil skadevirkningene av et forbud bli begrenset.
-Med forslaget om "kjøpefred" reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
+Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk
fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.17){footnote}
I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle
vi at hele 40 pst. av forbrukerne i hovedsak var for at
direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg
selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til
-Adler-Karlssons "kjøpefred". I diskusjonen om forbud hører imidlertid
+Adler-Karlssons «kjøpefred». I diskusjonen om forbud hører imidlertid
også samfunnspolitiske argumenter med.
Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
forskjellige utstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg
og lignende salgsformer kan dessuten by på praktiske fordeler; man
slipper å oppsøke butikk, får varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
-demonstrert, og oppnår levering "på døra".20){footnote}
+demonstrert, og oppnår levering «på døra».20){footnote}
I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel utenom
fast salgssted er avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor
==== Bedre informasjon via selger
For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
-skal overlate "et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter
-etter denne lov. I boka "Angrefristlov og forbrukerkjøp" har Kristen
+skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter
+etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
informasjonsplikten slik:
Opplysningene kan være godt gjemt i slike blanketter.
En tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens
-bestemmelse om "utilstrekkelig fremstilling". Finner
-Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er "utilstrekkelig
-fremstilling", vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne
+bestemmelse om «utilstrekkelig fremstilling». Finner
+Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er «utilstrekkelig
+fremstilling», vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne
benyttes. Risikoen ved å unnlate å gi rettighetsopplysningene vil ikke
lenger kunne betegnes som liten.
side. Radio, aviser og tidsskrifter har omtalt angrefristen og
forbrukerrådet har utgitt en egen brosjyre. Kapittel 7 bekrefter at
mange forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De fleste
-mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde
+mener også at «aviser og tidsskrifter» og «radio og fjernsyn» gjorde
dem oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i
samme omfang som lovkunnskap.
kjøperne.
I en vurdering av en eventuell offentlig informasjonsinnsats som
-suplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra
+supplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra
kapittel 7 med: - Er det mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning
-av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettiaheter
+av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter
loven gir er for snevre ut fra det som svært mange intervjuede anser
-som rimelig? Sipørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles
+som rimelig? Spørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles
i punkt 10.4.
==== Forslag
* angre- og bytterett ved andre salgsformer og
* tillatelser
-==== Fristens starttidspunktt og lengde
+==== Fristens starttidspunkt og lengde
Fristens starttidspunkt.
Også takknemlighet for å benytte selgerens tid ved personlig salg kan
inngi slike forpliktelser 24){footnote}.
-I 1966 uttalte De norske forleggerforening at "det hadde vært
+I 1966 uttalte De norske forleggerforening at «det hadde vært
nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å innrømme en
annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende
-forlag". Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært
+forlag». Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært
praktisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26){footnote}
først og siden innenfor 10 dagers fristen returnere den.
Lovutvalget vurderte ikke alternative løsninger. De foreslo uten
-nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde fra
-besøket hos kjøperen".27){footnote} Dette forslag ble fulgt av
+nærmere begrunnelse at fristen «tidligst (kan) begynne å gjelde fra
+besøket hos kjøperen».27){footnote} Dette forslag ble fulgt av
Justisdepartementet og i Stortinget.
Både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selgersidens egne
==== Skillet mellom kontant og kredittkjøp
Justisdepartementets hovedbegrunnelse for å unnta kontantkjøp fra
-fragåelsesretten var at slik betaling "i alminnelighet må sees som et
+fragåelsesretten var at slik betaling «i alminnelighet må sees som et
tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
-hos kjøperen".
+hos kjøperen».
I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger
==== Skillet mellom varer og tjenester
Lovutvalget foreslo at loven skulle omfatte abonnementskontrakter,
-selv om det var "i tvil om at det er tilstrekkelig grunn". - Utvalget
+selv om det var «i tvil om at det er tilstrekkelig grunn». - Utvalget
sluttet seg til argumentene fra Forsikringsrådet og
forsikringsbransjens organisasjoner i at det ikke foreligger
tilstrekkelig behov for en angrefrist for forsikringsavtaler.
utenfor fast forretningssted.
Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til Justisdepartementets
-konklusjon, men tilføyde at de var "av den oppfatning at spørsmålet
+konklusjon, men tilføyde at de var «av den oppfatning at spørsmålet
antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir
-mer vanlig med slike servicekontrakter."
+mer vanlig med slike servicekontrakter.»
Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av
direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
==== Utvidet forbrukerkjøpsbegrep
-I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som "kjøp fra en
+I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som «kjøp fra en
yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer
hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
-omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utredningen om
-"behandlingen av forbrukerkjøpstvister" benyttet en tilsvarende
+omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
+«behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
definisjon.31){footnote} Kun tvister mellon forbrukerkjøper og
yrkesselger kunne bringes inn til avgjørelse etter forslaget i
utredningen. Tvister mellom to privatpersoner skulle holdes utenfor,
Forbruker- og administrasjonsdepartementet var
[quote]
-"av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av
+«av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av
forbrukertvister ikke er særlig mindre ved kjøpsforhold mellom
privatpersoner enn når den ene er næringsdrivende. Situasjonen vil da
ofte være at begge partene mangler forutsetninger for å få tvister
avgjort ved domstolene. Vanskelighetene ved bevisordningen på grunn av
den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom den forberedende
-saksbehandling ved Forbrukerrådet."
+saksbehandling ved Forbrukerrådet.»
Departementet justerte på dette grunnlag ordlyden i forslaget til
definisjon av forbrukerkjøp slik at forslaget svarte til kjøpslovens
Ved stortingsbehandlingen av utkastet til lov om behandling av
forbrukerkjøpstvister vurderte administrasjonskomiteen begrepet
-"forbrukerkjøp" spesielt:
+«forbrukerkjøp» spesielt:
[quote]
-**Komiteen** har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp" i
+**Komiteen** har merket seg at uttrykket «forbrukerkjøp» i
proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed
er definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om
angrefrist ved forbrukerkjøp.
definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle
uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.
-Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i
+Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg «enig i
komiteens utgangspunkt om fordelene ved entydige begreper i de ulike
-lover. I framtida bør "forbrukerkjøp" nettopp nyttes slik det er
-gjort i det foreliggende utkast." Samtidig viste hun til at lov om
-angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp "er begrenset til
+lover. I framtida bør «forbrukerkjøp» nettopp nyttes slik det er
+gjort i det foreliggende utkast.» Samtidig viste hun til at lov om
+angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp «er begrenset til
spesielle avtaleformer der forbrukeren har behov for den
-særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalan er inngått.
-Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg."
+særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalen er inngått.
+Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg.»
Forslag
-Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av "forbrukerkjøp"
+Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av «forbrukerkjøp»
som er innført i kjøpsloven og i lov om behandling av
forbrukerkjøpstvister.
==== Angre og bytterett ved andre salgsformer
Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant
-annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet
-sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten". Salg fra
+annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått «på annet
+sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra
fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten
undersøkelse av problemet burde
[quote]
-"imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det
+«imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det
ville være rimelig at man overveier å gjøre en fragåelsesrett
-generell".
+generell».
En ville undersøke
[quote]
-"mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og
+«mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og
lovgivningen om kjøp på avbetaling som gir kjøperen rett til å tre
-tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist".
+tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist».
- Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett.
Medlemsforslaget og behandlingen av det ble gjennomgått i kapittel 2.
bijouterier, spesialbestilte varer, avklipte varer og utsalgsvarer
hvis ikke bytterett er anført på kvitteringen.
-"Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til
+«Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til
noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
setter pris på ordningen, samtidig som del er en god PR for den
-enkelte butikk."33){footnote} - Hensikten med bytterettsordningen er
+enkelte butikk.»33){footnote} - Hensikten med bytterettsordningen er
at kundene skal være fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal
kjøpe trygt i et Domus/S-lag.
Postordrefirmaene har som nevnt innført fragåelsesrett.
Andre enkeltfirmaer for eksempel innenfor møbelbransjen har likeledes
-innført "full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller
+innført «full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller
innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke vorer som er prisnedsatte,
stoppmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt spesielt.
Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved
retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at
originalpakningen blir benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen
-ikke har originalpakningen."34){footnote}
+ikke har originalpakningen.»34){footnote}
FIXME continue side 149
forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig.
Fra 18 til 25 pst. av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
-gjelder "ved alle salg" eller i "forretninger". Forbrukerrådets
+gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets
kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha
en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i
samsvar med den rettighetsoppfatning mange forbrukere har. Dette ville
i husholdet burde slik tvil helst være vurdert **før** man går til
innkjøp av et produkt og ikke etterpå. Det vil for mange nok være
lettere å be om et annet produkt enn å be om pengene tilbake:
-Alternativet "ikke-kjøp" vil stå svakere. En slik frist vil også gi
+Alternativet «ikke-kjøp» vil stå svakere. En slik frist vil også gi
selgersiden et salgsargument, og kan føre til minsket kjøpemotstand
slik som tidligere nevnt. - I tillegg kommer så de argumenter mot en
slik ordning som kan anføres fra hardelens side. Jamfør kapittel 2 og
* service etter kjøpet
En slik ordning kunne bidra til at useriøse selgere og
-"korttidsfirmaer" vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene.
+«korttidsfirmaer» vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene.
Det ville bli enkelt å skille mellom godkjente og ikke godkjente
salgstilbud.
blant annet ut fra hensynet til forbrukernes valgfrihet.
Godkjenningen kan også legges til det enkelte hushold. Noen hushold
-har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" og lignende fordi man
+har satt opp skilt med teksten «selgere uønsket» og lignende fordi man
ikke ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken
grad slike skilt blir respektert.
I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med
-teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen bygger på
+teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbafalingen bygger på
en overenskomst med Konsumentverket.35){footnote}
Ordningen kan virke som et delvis forbud bestemt av hvert enkelt
* at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
* at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
* at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter
- * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp
+ * at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
* at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
presserende for bruktbilmarkedet
* at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med
- "selgere uønsket" e.l.
+ «selgere uønsket» e.l.
FOTNOTER TIL KAPITTEL 10
5) Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fra:
Handelsdepartementet 8. juni 1979. 212 sider
-6) St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om forbrukerpolitikken", side 91
+6) St.meld. nr. 44 (1977-78) «Om forbrukerpolitikken», side 91
7) Innst, S. nr. 254 (977-978), Side 5-7 om flertalls- og
mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet
i administrasjonskomiteen og mindretallet i Stortinget utgjøres av de
ikke-sosialistiske representantene.
-8) JONSS0N, Ernst "Konsten att forfora konsumenten. En kritisk
-granskning av larobocker i marknadsforing" Raben & Sjøgren, Stockholm
+8) JONSS0N, Ernst «Konsten att forfora konsumenten. En kritisk
+granskning av larobocker i marknadsforing» Raben & Sjøgren, Stockholm
1979. side 40
9) Innst. O.X. (1971-72) side 1
FIXME Hva står på fotnote 11 side 153?
-11): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo,
+11): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf «Produkters levetid», Nordisk Ministerråd, Oslo,
april 1977. F.eks. side 113-174
12) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for
30) Lovutvalgets innstilling Side 18
-31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker-
+31) * NOU 19748313 «Behandlingan av forbrukerkjøpstvister» Forbruker-
og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18
* Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av
.2+| Sum | 1 609 | 100 | 732 | 100 | |
|===
-Gruppe A er i undersøkelsen omtalt som "nøytrale/positive", gruppe B
-som "skeptiske" og gruppe C som "motstandere". Gruppe C har minst
+Gruppe A er i undersøkelsen omtalt som «nøytrale/positive», gruppe B
+som «skeptiske» og gruppe C som «motstandere». Gruppe C har minst
uttalt at to av de tre salgsformer bør forbys og at den tredje bør
begrenses. Gruppe A har mest uttalt at en av salgsformene bør
begrenses mens de andre to er i orden. Gruppe B utgjør mellom gruppen
=== Salgsutsatthet
-Forbrukerne får i ulik grad og på ulik måte tilbud om å kjøpe "utenfor
-fast salgssted". 4 av spørsmålene om dette er tatt med i denne
+Forbrukerne får i ulik grad og på ulik måte tilbud om å kjøpe «utenfor
+fast salgssted». 4 av spørsmålene om dette er tatt med i denne
indeksen. Sammenregningen er foretatt etter følgende opplegg:
FIXME
-= Virkninger av angrefristloven : Sluttrapport til oppdragsgiverne
+= Virkninger av angrefristloven: Sluttrapport til oppdragsgiverne
+:lang: nb
:author: Ole-Erik Yrvin
-:subtitle:
-:date: August 1979
+:revdate: 1979-08
+:revremark: Første utgave innlevert som oppgave ved Universitetet i Oslo.
+:revdate: 2023-10-09
+:revremark: Republisert som mer universelt utformet PDF med nytt sideutlegg.
-= BAKGRUNN OG OPPLEGG AV UNDERSØKELSEN
+include::rapport-forord.adoc[]
+
+= Bakgrunn og opplegg av undersøkelsen
include::rapport-kap01.adoc[]
include::rapport-kap04.adoc[]
+= Direktesalg: Omfang, holdninger og erfaringer
+
+include::rapport-kap05.adoc[]
+
include::rapport-kap06.adoc[]
+= Virkninger av loven
+
include::rapport-kap07.adoc[]
include::rapport-kap08.adoc[]
-include::rapport-kap10.adoc[]
+= Konklusjon
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-Wal. 5,0,4,8> VE pev»onnr JLEGG 2 | ANGREF"ISTLOVEN" /3 kort Ya ea
-; 1050, Kol. hA, 0,4 NORSKGALDI INSTITUTTA/S: * vå due ae t Rosa E TEL ALLE» 0
-JETTE SPM. ER ALLEREDE BESVART I "BUSS-SKJEMAET" 110. Har De i lopet av siste
-år kjøpt varer ved dørsalg, p:
-118:Nårdet gjelder kjøp ved døren. synes De for egen del at det finnes fordeler
-ved denne kjøpsform fremfor det å handle i en forretning? messer. spesielle
-bussturer, ved selskapssalg &.1. og beta t NEI INGEN FORDELER 15 950 en tid
-etter b stillingen? i JA NEMLIGFØLGENDE FORDELER: JA Oo all KAN HANDLE ETTER
-STENGETID 2 92 SELGEREN KAN MYE OM VAREN 3 995 KAN SE VAREN HJEMME 4 994 1. MER
-FRED OG RO ENN I EN BUTIKK 5 55 Har De hørt om en lov estemt angrefrist? *
-RESTEN AV FAMILIEN KAN VÆRE MED ("Angrefristloven") Å BEST iMME 6 330 - «JA 1
-LANGT TIL NÆRMESTE BUTIKK 7 933 I TVIL 2 JE ANNET: OPP IL 118 3 33! hvo
-lang denne angrefristen er? VET IKKE, 9 44 IKKE NEVN SVARMUL! SHETENE.
-119. Synes De for egen del at det finnes ulemper ved dør-salg KORTERE ENN 10
-DAG R i sammen lignetmed å handle i forretning? 10 DAC ER 2 NEL INGEN ULEMPER 1
-94 14 DAGER 3 519 JA, NEMLIG FØLGENDE ULEMPER: LENGER ENN 14 DAGE! 4 FORSTYRRER
-7 SIG NEL.KJI NNER IKKE T!! DET 5 SELGERIN LOVER MER ENN DE 113.
-Begynner fristen å øpe når avtalen inngås - ved KAN HOLDE 3 245 bestillir
-gen,eller når I & motta varen? VANSKELIG Å SAMMENLIGNE MED NÅR AV TALEN INNGÅ ;
-Å ANDRE VARER 4 $44 (BESTIL INGEN) 34 DYRERE ENN I FORRETNING 5 YS
-NÅR VA "EN MOTTAS 2 UOVERLAGTE IMPULSKJØP 6 dYL VET IK) £ 3 VANSKELIG Å 51
-ANNET! NEI 7394 08349 114. x= Kjenner De til ved hvilke tvper salg denne. 350,
-2 angrefri: ten EG å 8 518 å gjelder? FLERE S VAR MULIG. C1 1.0. GOD TID. VET
-IKKE 9 5 |, 120.
-Synes De alt i alt at dørsalg har sin fulle berettigelse. synes De
-I FORRETNINGER 1 915 det bør begrenses -eller synes De at slikt salg ikke burde
-forekomme? VED DØRSALG 2 DIb HAR SIN FULLE PÅ POSTORD &E 3 97 BERETTIGELSE1 462
-He BØR BEGRENSES PÅ . MESSER 4 318 NURDE IKKE FOREKOMME 3 ya ver Me
-I SELSKAPSS: LG/"HOWE PARTIES 5 919 121 Hvor ofte har De besøk av dørselgere?
-PÅ BUSSTURIR MED D IMON- ALDRI STRASJONER > SALG 6 520 INNTIL ET PÅR GANGER
-ÅRLIG 2 VED ALLE KJØP 7 521 MÅNEDLIG 3 >55 VET IKKE 8 YU UKENTLIG 4 115:
-Gjelder å igrefnist: I bare nå: varen er betalt FLERE GANGER I UKA 5 fillt ut,
-eller bare når varen ikteer betalt fullt VET IKKE/LITE HJEMME 6 ut - eleri
-bi gge tilfelle? 122. HVIS BESØK AV DØRSELGERE. BARE NÅR BE 'ALT FULLT UT » Kan
-De huske hva 32% slags varer som ble tilbudt ved siste besøk av en BARE
-NÅRIK :E BETALT FULLT dørselger? UT ag BØKER 1 984 I BEGGE TILF :LLE 3
-STØVSUGER 2 95$ NTVIL/VET RE SYMASKIN 3 Sb 4116 Gjelder c :nne inne frist:
-ANDRE HUSHOLDNING SM ASKINER4 553 den også abb: nemente",
-forsikei 1ger og andre tjenester? MØBLER/TEPPER/PERSIENNER 5 958 BARE VARER 1 5
-MAT VARER 6 >59 * VARER OG T. SNESTER r TEKSTILARTIKLER. SKO 7 560 VET IKKE —
-ABONNEMENTER 8 bl 117. Hvordan ble De oppmerksom på angrefristen? FORSIKRINGER
-9 02 "HØRT AV KJ NTE 1 325 ANNET 0 56 AVISER/TID! SKRIFTER 2 HUSKER IKKE/VET
-IKKE x db GJENNOM SE GER/SKJEMA FRA 350 . SELGE? 3 527 RADIO/TV 4 528
-BROSJYRER E' C- 5 924 LO VET 6 IKKE/HU 5KER IKKE 9290
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-U 1 r ' KE an Å 123. TIL ALLE. 180.. TIL ALLE. Har De i løpet av
-:iste år besøkt salg: messer? "Fr De eller a0en i Deres husstand blitt
-kontaktetpr. telefon av firmaer som
-Utstillingerder me 1 viser og frembyr til salgs varer ville selge varer eller
-tjenester? beregnetpå privat uk? JA, FONTAKTET 1 305 Å på ) NEL IKKE 420 2 or
-VET IKKE/HUSKER IKKE 3 NEIL HAR IKKE 194, Har Dei
-løpet av —siste år deltatt i såkalte TELEFON * "home-parties", ellerselska
-pssalg? VET IKKE (Private sammenkomster der man bli: invitert til T3LHVIS
-KONTAK' ET, EE PE Hva :lags varer elle tjenester ble De tilbudt siste bestille
-« gang? varer?) bb BØKER 1 49) JA. DELTATT [ STILL SPM. 195 1) STØVSUGER 2
-SYMASKIN 3 Ee NET ANDRE HUSFOLDNINGSMASKINER 4 29 MØBLER/T EPPER/PERSIENNER 5
-425 VET IKKE/HUSKER IKKE 3 MATVARER 6 Yab se HVIS DELTATT TEKSTILARTIKLER. SKO
-7 423 ; Kan De huske hvilke varer De ble tilbudt siste ABONNEMENTER 8 428
-gang De deltok? FORSIKRINGER 9 SMINKE. PARFYME, TOILETTARTIKLER 1 er ANNET å
-dan SOE Ekan | HUSKER IKKE/VET IKKE x Nl TEKSTILARTIKLER 4 JO |
-192.BenynetDe Dem av tilbudet? MATVARER 5 391 | 2 1 MSR Dr 6 > pm 32 - IKKE/VET
-IKKE 7 33% | 19:71 ALLE. 196.HVIS IKKE DELTATT. Synes De alt i alt at
-telefonsalg har sin tulle berettigelse, synes De Har De løpet av siste år fått
-tilbud om å delta at det bør begrenses, eller synes De at slikt salg ikke burde
-forekomme? i selska ssalg? : 3 KSeld BERETTIGELSE Å ke) AS 1 | NEI 2 Qo|
- FURDEIKKE FOREKOMME 3 HUSKEF 3 er ER IKKE/VET IKKE 134.Og selskapssalg? . nm
-t nes De alt I alt at det har sin fulle berettigelse, synes De at det bør Har
-De . | løpet av siste år vært med på en egen ;grenses, eller synes De at
-slikt salg ikke:ket forekomme? busstur med demonstrasjon og salg av varer? ull
-Kiåå ie. BERETTIGELSE I Å 5 sr B ENSES JA, VÆRT MED PÅ |STILLS. PR od 2 MdE
-Vine GY E; 135. De nevnte at Dei løpet av siste år hadde kjøpt varer ved
-dørsalg; E NER VERT arsen rimeeptir ee pe i p. messer, på spesielle 2
-bussturer, vedselskapssalge.1. og gbetalt en tid etter MED PÅ KERR 129 ali Har
-De foretatt ett eller flere slike kjøp i løpet av siste år? HUSKE IKKE/VET IKE
-3 ETT KJØP 1 128. HVIS VÆRT MED 51 ge å Kan De huske hvilke varer De ble 3>
-dtsiste 4 ELLER FLERE KJØP 3 sang De deltok? HUSKER IKKE 4 HUSHOLDNINGSMASK NER
-1 412 foretok et slikt , på hvilken måte bje kjøpet TEKSTILARTIKLER2 41 En este
-mene SFARFYME. SMINKE, TCILETARTIKLER 3 414 or Dere. F'ELSEMADRAS 4 415 Ke DeRE
-10 5 Er Hlb KJØP PI. MESSE Å 2.515 Ge å Hi 6 413 KJØP VIID SELSKAPSSALG 3 514
-PÅ BUSSTURMED DEMONSTRASJONER I USKER IKKE/ VET IKKE 7 418 ler dra ba) å SIS
-1:9. HVIS IKK: VÆRT MED. ARKEN MÅTE 5 Far De 1 Slh løpet av siste
-årfåttti budomå delta VET IKE 6 51 Få busstur med demons rasjon o; salg? Ä n 99
-| i DEI 2 FUSKERIKKE/ VET IK! E 3
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-å 137.Kan De huse hva De kjøpte siste gang? 146. Kan De huske hva
-De kjøpte? 540 SØKER 1 $1g BØKER 1 STØVSUGER 2 SI9 STØVSUGER 2 54 SYMASKIN 3
-520 SYMASKIN 3 572 ANDRE 4USHO DNINGSMASKINER 4 521 ANDRE HUSHOLDNINGSMASKINER
-4 545 MØBLER/TEPPF /PERSIENNER 5 $22 MØBLER /TEPPER/PERSIENNER 5 544 MATVARER 6
-$25 MATVARER 6 SYS TEKSTILARTIK ER.SKO 7 Spy TEKSTI'.ARTIKLER, SKO 7 $46
-ABONNEMENT % 8 $25 ABONNIMENTER 8 549 FORSEKRINGER 9 Såb FORSIKHINGER 9 648
-ANNET o $27 ANNET o $49 : HUSKER IKKE/ ET IKKE x S$28 HUSKER IKKE/VET IKKE x
-S50 138. Husker D hvor stor kjøpesummen var? 147. Hisker De hvor stor
-kjøpesummen var? MINDREENN K :. 200 MINDREENN K2.200 1 ÆR. 200-500 2 629 KR.
-200-500 2 KR. 5801-1000 3 KR. 501-1000 3 SS! MER ENN KR: 1 :00 4 MER ENN KR.
-1000 4 HUSKEF IKKE 5 VET IKKE 5 139. SYNES De det var lettere å oestille varen
-når De 748. TIL ALLE" IKKE HELT FORNØYDE" UANSETT SVARALTERNATIV - hadde eller
-d>etød fristen lite fra eller til? angrefris FÅ SPM. 144. LETTERE Å BES "ILLE 1
-530 Hvorfor var De ikke fornøyd med kjøpet? BETYDDE LITE 'RA ELLE? TIL VED
-NÆRMERE ETTERTANKE FUNNET VAREN FOR DYR 1 552 VET IKKE VAREN HOLDT IKKE HVA
-DEN LOVET 2 655 140. Fikk De v ren leveret med en gan;. eller ble den KUNNE
-<JØPT BEDRE/BILLIGERE ANNET STED 3 559 'evert senere? HADDE !KKE BRUK FOR VAREN
-45855 MED EN GANG [ HoPP TIL SPM. 142 1] 591 VAREN VAR BEHEFTET MED FEIL 5 SSb
-SENERE 2 ANNET VET IKKE MioppaIL sm. 122 31 å 6 SS7 141.HVIS LEV ST SENERE.
-VET IKKE 7 å Ssg Hvor lenge ette bestillingen ble varen I :vert? 149. Kontaktet
-De selger for å få omgjort kjøpet? I LØPET AV NC N FÅ DAGER. EI UKE ETTER
-— 1 538 155Forensaer 1 om 7-10 D/GER 559 ET *ER 2 533 Ine 2 MER ENN 10 DA 5ER
-ETT R 3 $34 | pk VAREN BYTTET ELLER REPARIRTT3 — HOPP TIL VET IKKE 4 S3$ |
- VET IKKE 4 SPM. 157 | SNE 7 150. HVIS NEI. rdp sr - å å eenene S5b |Hva var
-grunnen til at De ikke prøvde å få omgjortsalget? KJENTE IKKE TIL ANGREFRISTEN
-1 560 å INNEN UKE E1 TER BESTILLINGEN 1 en pe 7 10 DAGER ET' ER BESTILLINGEN 2
-INNSE SD s S0Q MER EN. I 10 DA: GER ETTER BESTILLING iN 3 HE NE IR 4 BETALER
-PÅ DE! FREMDELES 4 565 Vere: å UBEHAGELIG /FLAUT 5 Sky 143. Har Dei
-l pet av siste år hendt å De ikke har vært —|OMBESTEMTE MEG FOR SENT 6 SbS
-heltfonøyd me: etslikt kjøp? 537 ON ve ST ER SEL JA. IKKE VÆRT HELT FORNØYD
-(MINST EN ; VET IKKE 8 Sb SN - NEI IKK? HEND SISTE ÅR [HOMPTIL | [ Hore Til
-sem. 157 ] 151. HVIS JA, SVAR 1 PÅ SPM. 149 VET IKIE spM. 157 3 E Husker De
-hvor lang tid etter bestillingen De kontaktet selgeren? 144. HVIS JA-Ti KE HELT
-FORNØYD. JA, 10 DAGER ELLER KORTERE 1 ES Var
-den:siste g ng De foretok et slikt kjøp, eller var det —|JA, MER ENN 10 DAGER
-SENERE 2 568 didligere? NEI, HUSKER IKKE å SISTE K/ØP [HOPP TIL SPM. 148 1 152.
-Fikk De omgjort kjøpet? Å TIDLIGERE KJØP 2 JA 1 & VET IKKE HOPP TILSPM. 69 198
-3] NEI SELGER AVSLO HOPP TIL SPM. 2 156b HVIS TIDLIGERE KJØP. 50 145 På 1vilken
-nåte ble kjøpet foretatt? 153. På hvilken måte ble avbestillingen foretatt
-- i brev, i telegram, RJØPVE) DØRE : 1 pr. telefon eller ved
-å oppsøke selgeren? KJØP PÅ MESSE 2 BREV 1 53% KJØP VE ) SELSI APSSALG 3
-ITELEGRAM 2. SU KJØP PÅ SPESIE! . BUSSTUR MED DEM( NSTRA- TELEFON s 32 ?
-SJONER OG SAL( 4 [OPPSØKTE SELGEREN 1895 ANNEN * YPE.K) op VET IKKE 5 sY VET
-IKKE —
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-4 -4- 14. Sørgat De selv for å sende tilbake varen
-162. Siste gang De kjøpte zedegjorde da 170. Synes De varens egenskaper fullt
-ut svarte til det el.er tok selgeren selgeren hadde lovet, eller seg av dette?
-selger på egenhånd for innholdet i SINDTE 7 ILBAKE SELV 1 var det lovet noe mer
-enn det varen kunne 575 skjemaet? 6 2 l stå for? SI UGER ORDNET DETTE 9 JA å
-629 VAREN SVARTE TIL DET VIT 3 NEI | HOPP TIL SPM. 164 2 LE 1 LOVEDE Hver1
-betalte tilbakesendingen? HUSKER IKKE 3. vo BE ALTE SELV 1 SG DET VAR LOVET MER
-ENN " HVIS JA". 2 $8 GER BETALTE 2 VAREN KUNNE STÅ FOR 163. La
-selgeren vekt på å forklare VEKKE >. 3 VERRE nd 171. Hadde De Å I!
-angrefisten, nevnte han den. eller 5. Fikk De tilbake hele det innbetalte
-beløp, på forhånd planer om å ble den ikke nevnt i det hele tatt? & er bare
-endel av der? — kjøpe denne varen, eller hadde De ingen JA, LA VEKT PÅ 1 H
-LE BELØPET q 622 bestemte planer om det? SÅ JA, NEVNTE DEN 2. E DEL AV BELØPET
-2 HADDE PLANER 050 L NEVNTE IKKE NOE OM XT IKKE 3 IKKE PLANLAGT 2 « ANGREFRIST
-EN 3 VET IKKE 3 15 b. HVIS NEI- SELGER AVSLO.SPM. 152. HUSKER IKKE/TVIL 4 T
-172. Om var selgers begrunnelse for avslaget -dersom De fikk tilbudet en gang
-til, , 164. TIL ALLE. I — husker det? og gjen kunne velge. ville De da kjøpt
-Kan De huske om salgsgjenstanden varen å IGREFRISTEN VAR UTLØPET 4 på denne
-måten. kjøpt varen i ble fremvist/demonstrert eller om De I ØPEREN VAR B JNDET
-AV bit butikk eller kanskje utsatt eller ikke fikk se brosjyre over varen?
-foretatt - F STILLINGEN/A VTALEN 5 pi2 kjøpet? HELE VAREN BLE FREM VIST 1 * v I
-JØPEREN TOK FEIL I SIN KLAGE/ KJØPE IGJEN PÅ DENNE DELER AV VAREN BLE FREM- | >
-col JRDERING AV /AREN 6 615 VIST é MÅTEN 1 2 NDRE BEGRUNN ELSER 7 6lf
-KJØPE ET ANNET STED 2 BROSJYRE 3 ETIKKE 8 UTSATT/ IKKE FORETATT 3 DE 61$S NEL.
-INGEN AV HOPP ST TE ADE VET IKKE 4 DELENE TL 4 "ikk De & skjemi med
-opplysninger om angre- 173. Ogtilsiutt: Hvor ville Dehenvedt.— HUSKER IKKE —
-[SPM.166 5 fr Dem sten overlevert ved be:tillingen siste om det gang oppsto
-problemer i forholdet De kjøpte” 165. "HVIS FREMVIST". til selgeren og dennes
-firma, dersom dere bl JA b Synes De at De fikk anledning til å ikke kom til
-enighet? NEI LECep TIL SPM. 59 2 undersøke varen tilstrekkelig? å
-FORBRUKERRÅDET 1 652 HUSKER 3 I å | JA KONTORET FOR FRI RETTS- 6 2 NE 7 NEI 2
-HJELP 2655 158. Fikk De lest skjemaet før an; tefristen HUSKER IKKE 3 VENNER.
-BEKJENTE, FAMILIE3 603 utløp? o 166. TIL .ALLE. ANDRE 4 655 *RISTEN ER 10 D
-(GER. 6iF 62: Siste gang L & kjøpte, sammenlignet VETIKKE 5 b3b JA, GRUNDIG De
-da varen pris og egenskaper m: IA, FLYKTIG tilsvarende | rodukter annet sted?
-25 NEL, LESTE IKKE rRoNK JA d HUSKER IKKE NEI [HOPI TIL SPM. 169 2
-159. TIL ALLE. HUSKER IKE E 3 Dersom D: har list skjemiet, ente ved siste kjøp
-" 167. HVIS JA". eller tidligere, kan De uske om De synes det Synes De pr sen
-som De betalte var var uklart på no: punkt? høy, midde s eller lav i forhold?
-JA UKLART 1big [ HØY L NEL IKKE UKLA T b ab HOPI MIDDELS 2 HAR IKKLEST KJEMAIT
-TIL LAV 3 HAR IKK: FÅTT SPM VET IKKE 4 SKJEMAET 161 168. Foretok De denne
-sammenligningen! VET IKK!:/HUSK IR IKKE før angrefristen utløp, d.v.s. 10 dager
-160. HVIS "JA-U KLART" etter bestilling, eller senere? Hva var i tilfelle
-uklart? JA, FØR UTLØP AV FRISTEN Å PROBE. NEL, ETTER UTLØP AV x 619 bli FRISTEN
-, Å 5 VET IKKE 169. T L ALLE. Vurderte De kjøpet sammen med ekte-
-161. TIL ALLE, felle,n bo eller andre i løpet av angre-
-DaDe un lerskre* avtalen (kontrakt :n), så De etter fristen 'ned tanke
-på eventuell. av- at skjemaet var ! Istrekke ig utfyllt og at datoen
-bestilling? 28 = var riktig? JA 1 bå0 IA. SÅ E "TER q NEI za NIEL SÅ IKKE EI
-FER DS HUSKE? IKKE 3 FUSKER D:KE/VI I IKKE 3 X | I
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-261. Er De: Gif: 4Y3g I nor Ug fr 2 (eller | ar husr Tir ligere
-lorens a! gift, separert, fra funksjoner) 44, 3 kilt,enke,enkemann 3 Ikke
-husmor 4 ——e ms mi De har tatt avsluttende 280 Innenfor hvilke av ek: amen fra?
-disse grupper er Deres alder? Fo:keskole, framhaldsskole. 5 > 17 Å: 1
-realskole, middels skole, 18 - 19 år 2 9-irig skole Y59 4 n- ub 4 Gy nnas,
-handelsgymnas, as - 29 år 14 4 økonomisk gymnas 30 - 34 år 5 -| V| 35 - 30 år 6
-40 - 44 år 7 45 - 49 år 8 sla ;s skoler, også korres- 50 - 54 år 9
-po: danseskole medregnet? 55 - 59 år 0 7: eller mindre 60 - 64 år x 8 - 10 år
-440 ss årog mer 11 - 14 år Meer ME lova. l5 åreller mer 262? Antall personer
-i husstanden fat, alle vokse og alle barn m dregnet? 1 serson 1 2 versoner uYl
-2 8 sersoner 3 4 4 dersoner 5 Bondegår eller hus tillørend> bondegård 6
-En::bolig uY2 7 Tomannsholig 8 Tremann -, firemannsbolig, rekkehus 9 Blokk,
-leiegård 0 Hybel x eller leier De den? Eier 495 ly Leier a æ
-283I hvilke av følgende grupper er det et eller flere husstands- medlemmer:
-LES OPP: Nei Ja Husfar å 1 Hasmor b 2 Bern 0- 2årc 3 Barn 3 - 6 år d 4 Barn
-7-12 år e 5 Ba a 13 - 15 år f 6 Ba 116-19år YEo g q Ar re voksne h 8
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-b 2642p-husstanc >ns nåværende b ved- 52 268a Hva 272b er Der:s
-yrke og næring? forsør; *r student / 32. KOMMUNES å sedis ersrrsesrerer arten
-Ja — [HOPP 9 2886. Hva var Deres yrke og næring? SKRIV KOMMUNENS NAVN 8 Ne. Å
-Landbrukskommune YRKE: å oovnenenrannenennnnenavenrnene 264D; ar husstandens
-påværende 10ved- Mindre sentral landbruks- SKRIV NØYAKTIG YRKE PÅ STREKEN og
-forsør; 21: LES OPP SVARENE: 453 industrikommune 2 OG AVMERK NEDENFOR a)
-im 'ekt fra nåværende Sentral landbruks- og industrikommune 3 På Arbeider at eg
-t yrke Hol Fiskerikommune 4 2 4 6 1 b) try «d/pensjo1 fra Funksjonær : tiligere
-Fiskeri- og industrikommune 5 eget yrke Selvstendig 3 Mindre sentral
-industrikommune 6 NÆRING: »ouronevennrnvnrvnnnunneneer Sentral industrikommune
-T su forsargersyr e SKRIV NØYAKTIG NÆRING PÅ STREKEN Bymessig kornmune 8 BARE
-TT SVAF, NEMLIG D. OG AVMERK NEDENFCR Annen kommune. 2 VIKT: GSTE
-INN TEKTSKILDE. Jordbruk, 278214 265a :kogbruk —FYLKE: å p va er
-hov :dforsørgerens yrke og Fiske, fangst Oslo YS 1 Rogaland 4LL, I 65b på
-Industri, håndverk det Østfoid 2 + Hordaland 2 Forretning -, bank-, forsikring
-Akersnus 3 i Bergen 3 SPE 2656 4 var tidigere forsørgers yrke og Hotell-,
-restaurant, turistnæring Hedmark 4 , Sogn og Fjordane 4 n ring? Luft-, sjø-
-landtransport, post, telegr. tlf. Oppland 5 | Møre og Romsdal 5 Buskerud 6 !
- Sør-Trøndelag 6 Vestfold v ! Nord-Trøndelag 7 Telemark 8 * Nordlané y! ing,
-immateriell Hovaannnr Off, admir istrasjon, YRKE: kommune /stat - eee
-Undervisn:ng, forskning SKRIV NØYAKTIG YRKE PÅ STREKEN Tjenestey: 8 OG AV MERK
-NEDENFOR 269 I hvill en av følgendegrupper er Aust-Agder 9 Troms 9 Arbeider Å
-Deres ege : personlige årsinntekt: LES OPP: Vest-Agder 0 Finnmark 0 Funksjonær
-SY 2 Under kr. 15.000 pr. år V5a Selvstendig 3 kr. 15.000-19.999 pr. år Oslo,
-Bergen, Trondheim E kr. 20.000-29.999 pr. år Anne: by 2 G 1 t + NØYAKT'G NÆRING
-PÅ STREKEN kr. 30.000-39.999 pr. år Tettb /gd strøk 3 OG AV MERK NEDENFOR kr.
-40.000-49.999 pr. år Spred: bebyggelse te enn 200 å Jordbri i, skogbruk kr. 50:
-000-59: 999 pr. år Fiske, PETE 'angst kr. 60.000-69.999 pr. år 9.ISASLNH
-Hed-4b9-4F0-47! 4YS5 Handelsdistrikt nr.: «ee. Industr håndverk kr.
-70.000-79.999 pr. år , Forreti :ng-, bank-, forsikring kr. 80.000 og mer Hotell
-, restaurant-, turistnæring sr 42 Luft-, ø-,landtransport, post, telegr. tlf.
-Dato for intervjuet: ..... Intervjuer: Tjenes eyting, immateriell HovQaEIDA»
-Off.adninistrasjon kommune/stat Undery 'sning/forskning Fl 266 1 iwilken av
-følgende grupper er hus- stande:s samlede årsinntekt: LES OPP: H5b NAVN NR.
-Under kr. 15.00) pr. år 1 Intervjuedes kr. 15.000 19.999 pr. år 2 POStsted:
-aornavavarnavneanensnnsnreneer kr. 20.000-29.999 pr. år 3 år. 20.000-39.999 pr
-år 4 Navn: vevaeerenravanennnannsnnssiapeer 0.000-49.999 pr. år 5 . 50.000
-59.999 pr. år 6 Adresse: .nennnuvrnrvenenrararnnererer 80.000-69.999 å . pr. år
-70.000-79.999 pr. år 8 kr. 80.000 og mer 2 267a E De husstandens hov: sØr| Ja 9
-3 b 1 gen inntekt bortsett fra stidielån? Ja 959 0 nei (Hopp 1 26944 pr å det
-trygd/pensjon? 20 Nåværende yrke Trygd pensjon
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-VEDLEGG 4 Forskrifter i medhold av $ 4 tredje ledd i lov 24. mars
-1972 nr.11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp, fastsatt ved
-kgl. resolusjon av samme dato. Selgeren skal fylle ut navn G Si og adresse
-i formula- Det formular som er nevnt i $ 4 i lov 24. mars rets del A nr. 2.
-Brukes et formular uten slik ut- 1972 n*. 11 om angrefrist ved visse former for
-fylling, er salgsavtalen ugyldig. forbrukerkjøp, skal være innrettet slik som
-ved- Formularets del C nr. 1 skal fylles ut av selgeren, legget il disse
-forskrifter viser, enten på bokmål for så vidt han vil begrense representantens
-full- eller på nynorsk. makt. Del C behøver imidlertid ikke tas med i for-
-mularet når selgeren opptrer uten representant eller Formularet skal ikke
-inneholde annet en teksten når representantens fullmakt ikke er begrenset.
-i vedlegget og lovteksten. Teksten i vedlegget inn- tas på den ene side av
-formularet og lovteksten på $2 den Disse forskrifter trer i kraft 1 annen side.
-juli 1972.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-VEDLEGG 3 Justisdeparten entet G-5 Lovavdelingen Lov 24. mars 1972
-nr. 11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp. 81 ikke har fullmakt
-eller bare begrenset fullmakt til Denne lav gjelder når kjøperen inngår avtale
-ell r å inngå avtale, skal formularet også inneholde opp- inngir kjøyetilbud
-(ordre) om forbrukerkjøp i nær- lysninger om dette. Det samme gjelder dersom
-vær av scIgeren eller hans representant på annet representanten ikke har
-fullmakt til å gi muntlig sted enn et fast utsalgssted for selgeren eller
-repre- tilsagn enten i tillegg til den skriftlige ordre eller sentanten. avtale
-eller som avviker fra denne. Inneholder ikke Med forbrukerkjøp menes i denne
-lov kjøp fra en formularet opplysninger som nevnt i dette ledd, kan yrkesselger
-i denne egenskap av ting som etter for- selgeren ikke gjøre gjeldende
-fullmaktmangelen holdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk dersom
-kjøperen med rimelighet kunne gå ut fra at for kjøperen, hans husstand eller
-omgangskrets avtalen eller tilsagnet var bindende for selgeren. eller til deres
-personlige formål ellers. Kongen kan gi nærmere regler om innholdet og
-utformingen av det formular som er nevnt i denne $2 paragraf.”) Kjøperen kan
-fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren om dette innen utløpet
-av den $5. 10. dag som følger etter den dag kjøperen i mgikk Dersom kjøperen
-fragår avtalen etter $ 2, plikter avtalen eller innga ordren (angrefrist).
-Ender selgeren å gi tilbake hva han har mottatt av veder- fristen på en søndag,
-lørdag, helgedag eller den 1. laget innen rimelig tid etter at kjøperen har
-stilt eller 17. mai, løper den først ut den nærmeste virke- kjøpsgjenstanden
-til disposisjon for selgeren til av- dag som følger etter. Når meddelelsen
-innleveres henting. Kan kjøperen ikke tilbakelevere tingen i til posten eller
-til telegrafstasjon, skal den regnes vesentlig samme stand og mengde som han
-har som meddelt selgeren. mottatt den, kan han bare fragå avtalen dersom
-tingens undergang eller forringelse ikke skyldes $3. mangel på tilbørlig omsorg
-fra hans side. Kjøperen Avtalen kan ikke fragås i medhold kan nekte å utlevere
-av $ 2 etter at kjøpsgjenstanden om han ikke kjøperen aten forbehold har betalt
-kjøpesvmmen samtidig får tilbake sin egen ytelse. Dersom selge- helt ut, med
-mindre denne helt eller delvis >r av- ren ikke henter tingen innen 3 måneder
-fra den dag sjort ved bruk av veksel eller kredittkort ellxr ved kjøperen
-inngikk avtale eller inga ordren, tilfaller hjelp den av lin fra selgeren eller
-lån som selger:n har kjøperen vederlagsfritt. formidlet. - $ 6. Loven kan ikke
-fravikes ved avtale til skade for $4 kjøperen. Kjøperen skal samtidig med at
-han inngår av- talen eller inngir ordren, få overlatt et formular 87. som
-tydelig opplyser om kjøperens rett etter denne Loven trer i kraft fra den tid
-Kongen bestem- lov. Dette må iakttas for at kjøperen skal bli mer.) bundet av
-avtalen før den eventuelt er oppfylt i samsvar med $ 3. 1) Gitt ved kgl. res.
-24. mars 1972. Dersom selgeren opptrer ved en representant som 2) Fra
-1. juli 1972 iflg. kgl. res .24. mars 1972. VS O.F.a.
+include::rapport-kap09.adoc[]
-FIXME Fiks angrefristskjema nynorsk side 170
+include::rapport-kap10.adoc[]
-FIXME Fiks angrefristskjema bokmål side 171
+include::rapport-vedlegg.adoc[]
+++ /dev/null
-= Virkninger av angrefristloven: Sluttrapport til oppdragsgiverne
-:lang: nb
-:author: Ole-Erik Yrvin
-:revdate: 1979-08
-:revremark: Første utgave innlevert som oppgave ved Universitetet i Oslo.
-:revdate: 2023-10-09
-:revremark: Republisert som mer universelt utformet PDF med nytt sideutlegg.
-
-include::rapport-forord.adoc[]
-
-= Bakgrunn og opplegg av undersøkelsen
-
-include::rapport-kap01.adoc[]
-
-include::rapport-kap02.adoc[]
-
-include::rapport-kap03.adoc[]
-
-include::rapport-kap04.adoc[]
-
-= Direktesalg: Omfang, holdninger og erfaringer
-
-include::rapport-kap05.adoc[]
-
-include::rapport-kap06.adoc[]
-
-= Virkninger av loven
-
-include::rapport-kap07.adoc[]
-
-include::rapport-kap08.adoc[]
-
-= Konklusjon
-
-include::rapport-kap09.adoc[]
-
-include::rapport-kap10.adoc[]
-
-include::rapport-vedlegg.adoc[]
projects / text-angrefrist.git / commitdiff