From: Petter Reinholdtsen Date: Wed, 11 Oct 2023 12:33:42 +0000 (+0200) Subject: Correct quotes and a few typos. X-Git-Tag: edition-2023-10-17~99 X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/commitdiff_plain/256ddb310f3ec602f0b517d75b51342c7cf4cb63?hp=a798bbb4a438925f9f30c6dfc4afb6b9654fe59d Correct quotes and a few typos. --- diff --git a/rapport-kap06.adoc b/rapport-kap06.adoc index abb5ecc..54cc09f 100644 --- a/rapport-kap06.adoc +++ b/rapport-kap06.adoc @@ -6,9 +6,9 @@ Dette kapittel søker å beskrive de erfaringer folk har: Hvilke vare de har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen. Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer. -Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at "de i løpet av +Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer, -ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen." +ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen.» FIXME Lag Tabell 6.1 Varer kjøpt ved direktesalg side 63 @@ -30,7 +30,7 @@ FIXME Lag Tabell 6.2 Kjøp etter salgsform side 63 Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste tredjedelen av kjøpene er delt likt mellom støvsugere, tekstiler/sko, kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er -delt mellom flere varegrupper, der "andre varer"" utgjør hoveddelen. +delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen. Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60 prosent av kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en @@ -42,7 +42,7 @@ denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner 5 prosent Nenne overrepresentasjonen på 5 prosent kan skyldes at kvinner er mer tilstedværende i husholdningene enn menn og møter direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret -avspeiles i at andelen ""hovedforsørgere"" blant kjøperne bare er 39 +avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39 prosent, mens den er 48 prosent i det representative utvalget. Kjøpesummene er noe høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57 prosent av mennene og ca. 48 prosent av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr. @@ -53,14 +53,14 @@ forskjeller mellom gruppen av kjøpere og det representative utvalget. === Anger og misnøye -Lovutvalget tok både sikte på "situasjoner selgeren har opptrådt med +Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med utilbørlig press og overrumplingsmetoder og der hvor selgeren ikke så mye er å bebreide, men hvor salget hovedsaklig skyldes en uoverveiet -innskytelse hos kjøperen". +innskytelse hos kjøperen». -Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en "angrefrist" må det +Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en «angrefrist» må det foreligge et ønske om å gå tilbake på en bestilling eller et -kjøp. Denne "anger" er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger +kjøp. Denne «anger» er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger på. Ved passivitet fra kjøperens side blir avtalen bindende. Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var, @@ -76,9 +76,9 @@ avklare det samme: Ønsket om å gå tilbake på en bestilling eller et kjøp. En rekke utenforliggende faktorer påvirker de svar en får om dette. Da vi spør om tidligere kjøp kan problemstillingen være uaktuell - forhold ved kjøpet hører fortiden til. Videre kan det være -vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som "en -uoverveiet innskytelse", selv overfor en nøytral -intervjuer. Avslutningsvis kan en "anger" ha liten betydning for +vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som «en +uoverveiet innskytelse», selv overfor en nøytral +intervjuer. Avslutningsvis kan en «anger» ha liten betydning for intervjupersoner fordi kjøpesummen var lav. Slike forhold må tas med i betraktningen når spørsmålene formuleres. @@ -87,13 +87,13 @@ kan på de spørsmålene som er stilt. Erfaringene fra intervjuundersøkelser bekrefter at opplysninger om tidligere atferd kan væra mindre avhengige av slike utenforliggende forhold som svar på vurderings/holdningsspørsmål. Spørsmål av begge kategorier er derfor -benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av "anger". Tre +benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av «anger». Tre spørsmål registrerer tidligere atferdsuttrykk for mulig misnøye - og kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet: 1. Hvis man bekrefter at man ville kjøpe samme vare igjen på samme måte, burde det være et uttrykk for at man var fornøyd med kjøpet - og ikke "angret". Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre + og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54 prosent av utvalget ville ha @@ -108,9 +108,9 @@ kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet: 3. Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15 - prosent av utvalget bekreftet at de "ikke var helt fornøyd med et - slikt kjøp" siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9 - prosent "ikke helt fornøyd". + prosent av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et + slikt kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9 + prosent «ikke helt fornøyd». I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og @@ -126,9 +126,9 @@ med fordelingen i vår undersøkelse: FIXME Lag Tabell 6.4 Kjøpsvurdering siste kjøp side 66 -Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som "ikke er helt -fornøyd" og har gjort en "dårlig handel" er nesten identiske, 8 og 9 -pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere "vet ikke"- prosent som +Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som «ikke er helt +fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8 og 9 +pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som dels kan skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en positiv eller nøytral kjøpsvurdering. @@ -138,10 +138,10 @@ fornøyd. Grunnlaget for sammenregningen er gitt i vedlegg 1. For å få et samlet mål på hvor fornøyd man er med varen er svarene regnet sammen. De som ikke ville kjøpe varen igjen på samme måten - -som vurderte avbestilling samen med andre eller "ikke har vært helt -fornøyd" med kjøpet er betegnet som "misfornøyde". De som har svart at +som vurderte avbestilling samen med andre eller «ikke har vært helt +fornøyd» med kjøpet er betegnet som «misfornøyde». De som har svart at de ville kjøpe igjen, at de ikke vurderte avbestilling og avkrefter at -de "ikke er helt fornøyde" klassifiseres i gruppen "positive". Andre +de «ikke er helt fornøyde» klassifiseres i gruppen «positive». Andre svarkombinasjoner kommer da mellom disse ytterpunktene, slik det fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i denne indeksen. @@ -189,7 +189,7 @@ Det er forskjeller mellom kjøpere i spredt/tettbygde områder, men mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette punkt noen forskjell etter husstandens inntekt. -De 110 som "ikke var helt fornøyde" med sitt kjøp ble bedt om å oppgi +De 110 som «ikke var helt fornøyde» med sitt kjøp ble bedt om å oppgi årsakene til sin misnøye. 20 oppgir at varen ved nærmere ettertanke var for dyr, 39 at varen ikke holdt hva den lovet, 13 at de kunne kjøpt bedre/ billigere et annet sted, 13 at de ikke hadde bruk for @@ -211,11 +211,11 @@ drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes faktiske opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi godtar at de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller utilfredshet, kan det fortsatt være problemer med å tolke eller vurdere slike -data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen "Skal formålet +data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen «Skal formålet for forbrugerpolitikken være en tilfreds -forbruger?"footnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for -forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger" i Rask-Jensen og -Øhlander. "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk". Abertslund +forbruger?»footnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for +forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og +Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk». Abertslund 1977. Særlig side 268-831.]. Vanskelighetene med å fortolke og å bruke tilfredshetsmålinger til forbrukerpolitiske formål summeres opp i følgende punkter: @@ -225,7 +225,7 @@ følgende punkter: vurderingsmessig positive ord oftere og i flere sammenhenger enn vurderingsmessig negative ord. * Forventningseffekter: At de intervjuede muligens vil avgi svar, som - ikke antyder noe om deres "sanne" tilfredshet, enten fordi de + ikke antyder noe om deres «sanne» tilfredshet, enten fordi de ønsker å glede undersøkeren - gir de svar de tro er ønsket - eller fordi de tror at det er i deres egen interesse å fremstille sine synspunkter uriktig. @@ -254,10 +254,10 @@ spørsmål sammen i en indeks, skulle gi en større trygghet for at kravet til validitet og også reabilitet bli oppfyltfootnote:[HELLEVIK, 0. side 259.]. Når det samles data om kjøpsmisnøye, er det ikke for å gi bedre underlag for å oppnå forbrukerpolitiske eller -bedriftsøkonomiske ønskemål om "en så høj grad av tilfredsstillelse -som muligt for forbrukerne"footnote:[ØHLANDER, Folke. side +bedriftsøkonomiske ønskemål om «en så høj grad av tilfredsstillelse +som muligt for forbrukerne»footnote:[ØHLANDER, Folke. side 265.]. Hensikten her er å belyse i hvilken grad subjektiv kjøpsmisnøye -eller "anger" utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet +eller «anger» utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet forutsetter (Mål 7 og 8). Manglende kunnskap om alternative valgmuligheter (reell valgfrihet) og hensyn til langsiktige og samfunnsmessige betraktninger blir drøftet i kapittel 10. @@ -300,7 +300,7 @@ dette er selskapssalg, der man ofte vet hva en blir tilbudt på forhånd, men på den annen side likevel kanskje vanskelig kan avslå en invitasjon. For dyrere varer, vil ofte flere besøk være nødvendige, slik at salgsprosessen skjer trinnvis. For støvsugere kan man først -sikre seg en avtale om demonstrasjon "når ektefellen er til stede". +sikre seg en avtale om demonstrasjon «når ektefellen er til stede». Bestillingen blir først opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike salgsopplegg er nok ikke vanlig for bøker og matvarer. @@ -313,8 +313,8 @@ produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet synker denne andelen til 19 pst. 36. En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at -"kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å -sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter". Nå må nok +«kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å +sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter». Nå må nok denne formuleringen modereres noe selv om en kan konkludere med at planleggingsnivået i de fleste hushold synes lavt. @@ -380,7 +380,7 @@ FIXME Lag Tabell 6.9 Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utv Denne tabellen viser at dat ikke er noen lineær sammenheng mellom antall kjøp og holdning til direktesalg. Imidlertid er gruppen -"skeptiske" noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om +«skeptiske» noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp foran. @@ -396,8 +396,8 @@ slike kjøp blir ikke bekreftet i materialet. ==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15) -Nå kan det være at "der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som -udnytter uerfarne forbrugere", for å sitere fra medlemsiorslaget fra +Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som +udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsiorslaget fra Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å 9i grunnlag for å vurdere om økt salasutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom disse to variablene er gitt i tabell 6.10. @@ -423,7 +423,7 @@ salgsformen stiger fra 20 til 37 ost. Med det undersøkelsesopplegg som er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om kjøpsmisnøyen har forårsaket en noe mer negativ holdning. Det vil bare -en "før- og etter"-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta +en «før- og etter»-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta det utgangspunkt at både de gode og de dårlige kjøpserfaringer utligner hverandre i sin virkning. Med det utgangspunkt vil prosentforskjellene ovenfor fremtre som nettovirkninger, med andre ord @@ -489,15 +489,15 @@ overvinner også den kjøpemotstand som måtte ligge i en skeptisk holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg i tabell 5.8. Over 40 pst. i A-utvalget avga svar i gruppene -"uoverlagte impulskjøp" og "vanskelia å si nei". +«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelia å si nei». En annen mulighet er selvfølgelia at de holdninger folk har gitt -uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en "mening" folk har -enn en "holdning". Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig +uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har +enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på -salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt "bør -forbys" som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget +salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør +forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget karakteriseres som motstandere av disse salgsformene. Et uttrykk for at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg. diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc index 8c8d8a3..aaa61ca 100644 --- a/rapport-kap07.adoc +++ b/rapport-kap07.adoc @@ -1,15 +1,15 @@ == Lovkunnskap [quote] -"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren +«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen -inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist)." (prg. 2). +inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist).» (prg. 2). === Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den -Lovutvalget anså "det som meget vesentlig at kjøperen gjøres +Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som -mulig...". For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble +mulig...». For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt. I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var @@ -77,7 +77,7 @@ følgende områder: ==== Kjenner forbrukerne til en angrefrist? På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist -("angrefristloven"), får en følgende fordeling! +(«angrefristloven»), får en følgende fordeling! FIXME Lag tabell 7.1 Kjennskap til loven @@ -102,7 +102,7 @@ FIXME Lag tabell 7.3 Fristens starttidspunkt side 84 Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet -"returrett" med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin +«returrett» med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven. @@ -115,8 +115,8 @@ varen mottas. ==== Salgsformer som omfattes av fristen -Avtalen eller ordren må inngås "på annet sted enn fast salgssted for -selgeren eller representanten" om den skal gjelde. Vi har spurt om +Avtalen eller ordren må inngås «på annet sted enn fast salgssted for +selgeren eller representanten» om den skal gjelde. Vi har spurt om ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum. @@ -130,15 +130,15 @@ gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i -A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller "ved -alle salg". +A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller «ved +alle salg». ==== Om fristen. omfatter varer og tjenester -Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som "kjøp fra en yrkesselger i +Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som «kjøp fra en yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller -til personlige formål ellers". Loven omfatter ikke tjenester. +til personlige formål ellers». Loven omfatter ikke tjenester. Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder abonnementer, forsikringer og andre tjenester. @@ -146,14 +146,14 @@ abonnementer, forsikringer og andre tjenester. FIXME Lag Tabell 7.5 Om fristen omfatter varer og tjenester side 86 Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av -kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet "varer" benyttet -alene, og ikke "varer og tjenester". Antall korrekte svar kan da muligens øke +kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet «varer» benyttet +alene, og ikke «varer og tjenester». Antall korrekte svar kan da muligens øke noe av den grunn, men antakelig ikke så meget. ==== Betalingens betydning -I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder "etter at -kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....". Med andre +I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder «etter at +kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....». Med andre ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen, uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet fikk følgende formulering: @@ -191,12 +191,12 @@ faktisk gjør. Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene? Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som -intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for "vet ikke"-svar, samtidig -som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som "har hørt om en -lovbestemt angrefrist". Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke +intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for «vet ikke»-svar, samtidig +som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som «har hørt om en +lovbestemt angrefrist». Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som -velger "vet-ikke"-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av -"vet ikke"-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha +velger «vet-ikke»-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av +«vet ikke»-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha en viss oppfatning av loven. En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er @@ -205,8 +205,8 @@ oppfatter fristen, det være seg riktig eller galt ut fra lovformuleringene. 29. Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved -tvil om riktig svar, motiverte svaret med at "om det ikke er sånn, så burde det -være det ". +tvil om riktig svar, motiverte svaret med at «om det ikke er sånn, så burde det +være det ». [quote] - Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter @@ -268,8 +268,8 @@ FIXME Lag Tabell 7.9 Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapss Avbestillingsvurdering Ja Nei Vet ikke Pst. Pst. Pst. Alle Tee Andel riktige lovkunnskaps- 42.16 44,1 43,6 svar N 915 332 7 564 xx) -*) "Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet -av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?" +*) «Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet +av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?» **) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i denne tabellen. @@ -317,8 +317,8 @@ MCA-analyse avkrefter at svarene 1 tabell 7.10 samlet ikke kan forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller ikke-kjøper-utvalget. -Vi har spurt kjøperne om de "fikk et skjema med opplysninger om -angrefristen overlevert ved bestillingene". Spørsmålet er ment å dekke +Vi har spurt kjøperne om de «fikk et skjema med opplysninger om +angrefristen overlevert ved bestillingene». Spørsmålet er ment å dekke både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som avtaleteksten. @@ -332,8 +332,8 @@ omkring 40 pst. for varegruppene over 500 kroner. Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme -med i kjøpergruppen er at en har "betalt en tid etter -bestillinger". Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i +med i kjøpergruppen er at en har «betalt en tid etter +bestillinger». Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i dette utvalget. En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke @@ -364,18 +364,18 @@ nærmere drøftet i kapittel 10. Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens utløp. Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før -fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte "har ikke lest" og -4 "vet ikke". +fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte «har ikke lest» og +4 «vet ikke». Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57 pst. sa da at de så -etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte "vet ikke". +etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte «vet ikke». Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for innholdet 1 avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om -selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet "skjema" dekker +selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker her både selve avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om selgeren la @@ -485,9 +485,9 @@ faktorer som kan påvirke lovkunnskapsnivået. === Angrefristen. et ekstra salgsargument? I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det -påpekt at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning +påpekt at «det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om -"angrefrist" for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem." Ut fra +«angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem.» Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet fristen som et salgsargument. @@ -497,16 +497,16 @@ Utsagnet er formulert i Mål 17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. -I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: "Har De inntrykk -av at angrefristen blir brukt som salgsargument?" Imidlertid ville +I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: «Har De inntrykk +av at angrefristen blir brukt som salgsargument?» Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst av selgerens personlige fremtreden. -I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de "synes det +I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de «synes det var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om -fristen betød lite fra eller til". +fristen betød lite fra eller til». Vi har i tabell 7.15 satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare @@ -525,8 +525,8 @@ fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell 7.15. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at -dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen -om "angrefrist"". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid +dørsalg «kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen +om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var @@ -546,12 +546,12 @@ kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for -statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange synes +statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at «mange synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle -tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk -holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente -og håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde -vært i en "prøv å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere +tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk +holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente +og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde +vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge familier og boligproblemer 1 Oslo - teforier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon. Institutt for statsvitenskap @@ -634,7 +634,7 @@ fristen, antall angrefristkjøp eller kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1 lovkunnskapsnivå. -Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått +Testing av målformuleringene i kapittel 3 har fått følgende utfall: Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1 diff --git a/rapport-kap08.adoc b/rapport-kap08.adoc index dfd608e..bb600a2 100644 --- a/rapport-kap08.adoc +++ b/rapport-kap08.adoc @@ -3,8 +3,8 @@ === Innledning [quote] -"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren -om dette ...." (fra pro. 2) +«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren +om dette ....» (fra pro. 2) I loven er det gitt flere betingelser som må være oppfylt for at kjøpet skal kunne heves. To av betingelsene skal drøftes i dette @@ -22,26 +22,26 @@ I sin uttalelse om lovutredningen sa 05lo Østre Forliksråd: [quote] -"Komiteen gir i kommentarene til de forskjellige paragrafer nokså +«Komiteen gir i kommentarene til de forskjellige paragrafer nokså klart uttrykk for at selgeren kan unnlate å sende varene inntil situasjonen er avklaret dvs. inntil 7-dagersfristen er utløpet. -Ulempen ved dette synes å være at kjøperen da ikke får se varen." +Ulempen ved dette synes å være at kjøperen da ikke får se varen.» Uttalelsen fra Svein Museum A/S, Teppeimport og agentur, ga blant annet uttrykk for følgende vurdering: [quote] -"Når en "angrefrist" lovfestes må vi slutte med å ekspedere varer som +«Når en «angrefrist» lovfestes må vi slutte med å ekspedere varer som er kontraktet for omgående levering. Vi må vente til 7 dagersfristen er oversittet. Vi kan hverken tilvirke eller sende spesialbestilte -varer før "angrefristen*" er utløpet. Dette vil bety minst 10 dagers +varer _før_ «angrefristen» er utløpet. Dette vil bety minst 10 dagers forsinkelse. (dette rammer 97-98 pst. av kundene til fordel for de 2-3 -pst. som "angrer")." +pst. som «angrer»).» I tabell 8.1 er det gitt en samlet oversikt over betalings- og leveringstidspunktet samlet og sett i forhold til hverandre. I -utvalget er det bare med kjøpere som sier seg å ha "betalt en tid -etter bestillingen". +utvalget er det bare med kjøpere som sier seg å ha «betalt en tid +etter bestillingen». FIXME Lag Tabell 8.1 Betalings- og leveringstidspunkt*) side 104 @@ -63,7 +63,7 @@ gruppen med kjøpesummer over 1000 kr. De 38 som oppga at de hadde kontaktet selger for å avbestille fikk spørsmål om hvor lang tid etter bestillingen de kontaktet selger. 12 -svarte "10 dager eller kortere” og 17 anga "mer enn 10 dager". I dette +svarte «10 dager eller kortere» og 17 anga «mer enn 10 dager». I dette materialet er det da flere som kontakter selger etter at fristen er utløpt enn før. Antallet intervjupersoner er på dette punkt for få til å gi grunnlag for sikre slutninger. På dette punkt må en bygge på @@ -82,7 +82,7 @@ før kjøpsinformasjon av selger og direkte feil ved varene. Erfaringer fra Danmark tyder i samme retning. I årsmeldingen fra 1975 summerer Forbrukerklagenævnet opp blant amet erfaringene ved 348 klager ved dørsalg av bøkerfootnote:[1) Forbrugerklagenævnet, -Årsberetning 1975 side 25-26]. En "angrefrist"" på 14 dager fra +Årsberetning 1975 side 25-26]. En «angrefrist» på 14 dager fra avtaleinngåelsen ville ha medført at 36 pst. av klagerne ville ha blitt frigjort fra kontrakten. Halvdelen av klagene til forlagene samlet seg til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På @@ -92,7 +92,7 @@ pst. klager først opp til 1 måned etter varens mottakelse. Dette forhold kommenteres på følgende måte: [quote] -"Når der i ca. 50 pst. av samtlige klagesager ikke er reklamert inden +«Når der i ca. 50 pst. av samtlige klagesager ikke er reklamert inden for det i tabellen angivne tidsrum*), skyldes det i almindelighed, at klagerne efter aftalens indgåelse helt har undlagt at reagere på sælgerens henvendelser. Undertiden har også sælgeren forholdt sig @@ -103,15 +103,15 @@ først f forbindelse med en af sælgeren indledt incassosag. En gennemgang af sagerne efterlader det indtryk, at mange af klagerne i disse sager ikke vil magte at drage nytte af en fortrydelsesret, der forutsætter, at de skal reagere aktivt forfor sælgeren inden for en -vis frist og eventuelt sikre sig bevis herfor." +vis frist og eventuelt sikre sig bevis herfor.» [quote] *) 14 dage Vi har ikke materiale som viser om varelevering og betalingskrav kommer senere nå enn før angrefristloven ble satt i kraft. Vi kan -derfor ikke bekrefte en hypotese om at selgere har *sluttet med å -ekspedere varer som er kontraktet for omgående levering". Tabell 8.1 +derfor ikke bekrefte en hypotese om at selgere har «sluttet med å +ekspedere varer som er kontraktet for omgående levering». Tabell 8.1 viser at det etter at loven er trådt i kraft er et flertall av selgerne som leverer varene før det er gått 10 dager. 32 pst. av kjøperne betalte og mottok varen innen 10 dager. I tillegg betalte 7 @@ -126,18 +126,18 @@ mistet sin mulighet til å heve bestillingen. I odelstingsproposisjonen ga Justisdepartementet følgende hovedbegrunnelse for å unnta kjøp som var betalt fullt ut fra -angrefristent "når vederlaget fullt ut er betalt av kjøperen før +angrefristent «når vederlaget fullt ut er betalt av kjøperen før angrefristen utløper, må dette i alminnelighet sees som et tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning -hos kjøperen."footnote:[Ot.prp. nr. 14 (1971-72) Side 14] +hos kjøperen.»footnote:[Ot.prp. nr. 14 (1971-72) Side 14] Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til lovutvalgets forslag -om at "Loven ikke skulle gjelde når hele kjøpesummen betales kontant -ved besøket".. Videre fastslo komiteen at "angrefristen ikke skal +om at «Loven ikke skulle gjelde når hele kjøpesummen betales kontant +ved besøket».. Videre fastslo komiteen at «angrefristen ikke skal gjelde når varen er betalt ut fra den begrunnelse at kjøperen da ville være klar over rekkevidden av sin disposisjon på en helt annen måte enn der hvor det for eksempel dreier seg om en -avbetalingskontrakt”footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 3]. +avbetalingskontrakt»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 3]. Det kan også fremføres andre argumenter for å trekke en grense ved kontantkjøp. Ett argument er at kontant betaling indikerer at kjøperen @@ -157,12 +157,12 @@ Mål 22:: Kjøpere som har betalt kontant er på en helt annen måte klar over rekkevidden av sin disposisjon enn kjøpere som fikke betaler kontant. -Begrepet "på en helt annen måte" i hypotesen gir grumlag for følgende +Begrepet «på en helt annen måte» i hypotesen gir grumlag for følgende presiseringer -M a:: "vurderer sjeldnere avbestilling" +M a:: «vurderer sjeldnere avbestilling» -M b:: "har planlagt kjøpet bedre" +M b:: «har planlagt kjøpet bedre» I tabell 8.3 er det foretatt en sammenligning mellom dem som betalte innen 10 dager etter bestillingen og den som betalte senere ut fra @@ -176,7 +176,7 @@ utløp finner vi samtidig en noe høyere andel som ikke hadde planlagt kjøpet. Ut fra dette materialet kan en vanskelig bekrefte en hypotese om at -kjøpere som betalte tidlig "på en helt annen måte" er klar over +kjøpere som betalte tidlig «på en helt annen måte» er klar over rekkevidden av sin disposisjon. Disse kjøperne vurderer noe sjeldnere avbestilling men har ikke planlagt kjøpet bedre. @@ -188,15 +188,17 @@ med inntekt under 40 000 kr til 51 pst. 1 gruppen medinntekt over 80 === Kontakt med selger -For å heve kjøpet eller bestillingen må selgeren -kontaktes. I undersøkelsen ble tilsammen |10 "ikke helt fornøyd"-kjøpere spurt -om de "kontaktet selger for å få omgjort kjøpet. Formuleringen "ikke helt -fornøyd" skulle dekke de kjøpere som kunne ha ønske om å henvende seg til -selger for å få hevet kjøpet. Imidlertid viser undersøkelsen at betydelig flere -av kjøperne "vurderte avbestilling" sammen med andre og avkrefter at de ville -"kjøpt varen på denne måten" om de "fikk tilbudet en gang til". Ved eventuelle -senere undersøkelser bør spørsmålet om kontakt med selger stilles til alle -kjøpere. +FIXME Hva gjør " foran 'kontaktet selger'? + +For å heve kjøpet eller bestillingen må selgeren kontaktes. I +undersøkelsen ble tilsammen 110 «ikke helt fornøyd»-kjøpere spurt om +de "kontaktet selger for å få omgjort kjøpet. Formuleringen «ikke helt +fornøyd» skulle dekke de kjøpere som kunne ha ønske om å henvende seg +til selger for å få hevet kjøpet. Imidlertid viser undersøkelsen at +betydelig flere av kjøperne «vurderte avbestilling» sammen med andre +og avkrefter at de ville «kjøpt varen på denne måten» om de «fikk +tilbudet en gang til». Ved eventuelle senere undersøkelser bør +spørsmålet om kontakt med selger stilles til alle kjøpere. Av de 110 kjøperne kontaktet 38 selgeren for å få omgjort salget. 20 fikk hevet kjøpet, 4 fikk varen byttet eller reparert og l4 fikk ikke @@ -205,9 +207,9 @@ misnøyde kjøpere som oppfyller lovens krav vender seg til selger for å få hevet kjøpet i begrenset grad bekreftes. 74 anga en grunn til at de ikke kontaktet selger. De største -svargruppene var "komplisert og å tidkrevende" (16 kjøpere), at de -hadde "ombestemt seg for sent" (16), at de "ikke kjente.angrefristen" -(13) og at det var "ubehagelig eller flaut" (11). Tilsammen 21 ga +svargruppene var «komplisert og å tidkrevende» (16 kjøpere), at de +hadde «ombestemt seg for sent» (16), at de «ikke kjente angrefristen» +(13) og at det var «ubehagelig eller flaut» (11). Tilsammen 21 ga opplysninger om hvordan de kontaktet selgerens 12 brev, 5 benyttet telefon og 4 oppsøkte selgeren. @@ -217,19 +219,19 @@ på dette punkt har vært mer liberale enn loven tilsier. Ut fra dette avgrensede underlagsmateriale kan ikke Mål 5 om at selgeren lar kjøperne gå fra ordren eller avtalen forkortes. -Ved heving av kjøpet må "selgeren finne seg i å hente tingen selv og -bære kostnadene med å frakte den tilbake" slik det er formulert av -lovutvalget i begrunnelsen for $ 5. 10 av kjøperne sørget for å sende +Ved heving av kjøpet må «selgeren finne seg i å hente tingen selv og +bære kostnadene med å frakte den tilbake» slik det er formulert av +lovutvalget i begrunnelsen for § 5. 10 av kjøperne sørget for å sende tilbake varen selv, mens i 8 tilfelle tok selgeren seg av dette. Tilbakesendelsen ble betalt av kjøperen i 8 av de 16 tilfelle vi har data for. Vi har data for 11 kjøpere på punktet om kjøperen fikk tilbake hva selgeren har mottatt av vederlaget. 8 kjøpere fikk tilbakebetalt hele det innbetalte beløp. -Antallet på henholdsvis 20 og 34 kjøpere er fikke grunnlag -for en nærmere analyse av for eksempel leverings- og betalingstidspunkter, -lovkunnskap og selgers argumentasjon ved henvendelse om heving av kjøp. Her vil -Forbrukerrådets klagesaksmateriale gi et bedre underlag. +Antallet på henholdsvis 20 og 34 kjøpere er fikke grunnlag for en +nærmere analyse av for eksempel leverings- og betalingstidspunkter, +lovkunnskap og selgers argumentasjon ved henvendelse om heving av +kjøp. Her vil Forbrukerrådets klagesaksmateriale gi et bedre underlag. === Oppsummering @@ -242,8 +244,8 @@ Varene i en høyeste og laveste prisgruppen blir levert raskest, vel 60 pst. før fristen utløp. Undersøkelsen gir fikke grunnlag for å vurdere hvor stor andel av -kjøperutvalget som kontaktet selger. Blant de 110 som *ikke var helt -fornøyde" med sitt kjøp kontaktet 34 pst. selgeren for å få det +kjøperutvalget som kontaktet selger. Blant de 110 som «ikke var helt +fornøyde» med sitt kjøp kontaktet 34 pst. selgeren for å få det omgjort. Det synes ikke som om kontantkjøperne på en helt amen måte er klar diff --git a/rapport-kap09.adoc b/rapport-kap09.adoc index 6314d80..27dc2d3 100644 --- a/rapport-kap09.adoc +++ b/rapport-kap09.adoc @@ -22,8 +22,8 @@ FIXME Lag figur SELGER- FIRMAENE side 112 * heving av bestilling/kjøp (mål 5) -Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 "Mulige virkninger av -loven". I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt? +Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig. 3.1 «Mulige virkninger av +loven». I hvilken grad er mål 3, 4 og 5 oppfylt? Mål 3, Redusert omfang av utilbørlig salgsvirksomhet. @@ -195,7 +195,7 @@ Utgangspunktet i regneeksemplet er den andel av kjøperne som kan ha et ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36 pst. av kjøperne vurderte avbestilling i løpet av angrefristperioden, (Trim 1). -De kjøperne som erklærte seg "ikke helt fornøyde" med sitt kjøp for +De kjøperne som erklærte seg «ikke helt fornøyde» med sitt kjøp for inndelingen i trinn 2 og 3. Omregnet til andeler av det samlede utvalg gir denne misnøyegruppen 11 pst. som kontaktet selger, hvorav 6 pst. fikk hevet kjøpet. @@ -208,9 +208,9 @@ også variere meget fra firma til firma. FIXME Lag Fig. 9.2 Regneksempel 1, Atferd.etter kjøpet side 117 -Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen "som -vurderte avbestillinger". (36 pst. av kjøperne) som vi finner i -gruppen som "ikke var fornøyde" (9 pst.). Det er god dekning for å si +Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen «som +vurderte avbestillinger». (36 pst. av kjøperne) som vi finner i +gruppen som «ikke var fornøyde» (9 pst.). Det er god dekning for å si at andelene som kontaktet selger ikke er høyere i avbestillingsgruppen enn blant dem som ikke var helt fornøyde. Andelene på trinn 2, 3 og 4 må betraktes som maksimaltall. @@ -234,12 +234,12 @@ FIXME Lag Fig. 9.33 Regneeksempel 2. Lovkunnskap og lovbestemmelser +) I tillegg kommer 25 pst. som betalte fm en 10 dager, men som falt fra på trinn 1 og 2. -++) Kjøpere som "ikke var helt fornøyd". -+++) Kjøpere som "vurderte avbestilling”. +++) Kjøpere som «ikke var helt fornøyd». ++++) Kjøpere som «vurderte avbestilling». På trinn 4 gjenstår andelen som kontaktet selgeren etter at fristen var utløpt. Delingen i 17 og 14 pst. er foretatt ut fra andelene i -gruppen som "ikke var helt fornøyd" med kjøpet. +gruppen som «ikke var helt fornøyd» med kjøpet. Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14 pst. av dem som vurderte avbestilling før fristen utløp, oppfylte intensjonene @@ -330,7 +330,7 @@ selger for å få hevet kjøpet. (Mål 7-10). Hvorfor skjer dette bare i begrenset utstrekning? Om vi er misnøyde er det jo naturlig at vi går tilbake til de skriftlige dokumentene selgerne har etterlatt seg for å sjekke mulige hevingsrettigheter - som forbruker skal vi opptre -"rasjonelt". Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling, +«rasjonelt». Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling, dokumenter og avtaler opptre. Hvorfor reagerer ikke de fleste forbrukere slik? @@ -366,7 +366,7 @@ Forløp 3: En tredje mulighet er at man *revurderer eller reduserer sin misnøye eller usikkerhet ved å innta en nøytral eller positiv vurdering av -kjøpet*. "Aldri så galt så god: for noe" er et ordtak som godt kan +kjøpet*. «Aldri så galt så god: for noe» er et ordtak som godt kan benyttes for å karakterisere dette forløp. Proargumentene tillegges økt vekt og man forsoner seg med kjøpet. Denne prosessen kan kreve en viss tid. I undersøkelsen har vi bare spurt om kjøp foretatt i løpet @@ -394,18 +394,18 @@ Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT , W.W. og LAMBERT, W.E. Social Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER, L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964 s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New -York 1958] viser til en rekke "eksempler på at en person forandrer sin +York 1958] viser til en rekke «eksempler på at en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er -holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt." "Etter +holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt.» «Etter Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller -psykologisk "dissonans" sterkere jo sterkere inkonsistensen er." -Øhlander gir i "Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" blant annet en +psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere inkonsistensen er.» +Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» blant annet en oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans -på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. "Skal målet for -forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?" i Jensen og Øhlander, -"Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik" Albertslund 1977. Særlig side +på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for +forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander, +«Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side 278-280]. Konklusjon: diff --git a/rapport-kap10.adoc b/rapport-kap10.adoc index 6e64db6..41b2f16 100644 --- a/rapport-kap10.adoc +++ b/rapport-kap10.adoc @@ -22,10 +22,10 @@ Kapitlet er delt i fem avsnitt: === Forbud mot direkte salg -Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke +Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget «undersøke behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir -kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere -frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for +kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere +frist».1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote} @@ -38,24 +38,24 @@ og behovet for slik handel og [quote] om det i lys av den senere tids utvikling blant annet på bakgrunn av den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om -adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote} +adgangen til borttinging og oppførsel.3){footnote} -Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å +Handelsdepartementet konkluderte med «at det ikke lar seg gjøre å finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en -begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen -(handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes -i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte -lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg -i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som +begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen (handelsloven). +Spørsmålet om lovbestemmelser om en «angrefrist» synes i det hele å +måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte +lovgivning.»4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg +i det vesentlige til Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote} -Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny handelslov.6){footnote} -Hovedendringene i forhold til nåværende handelslov er at ordningen med -handelsbrev som vilkar for å drive handel foreslås sløyfet. Videre -forslås at adgangen til å drive handel utenom fast utsalgssted -(omførselshandel og bor tinging) innskrenkes og som hovedregel gjøres -avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal -foregå. +Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny +handelslov.6){footnote} Hovedendringene i forhold til nåværende +handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive +handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive handel +utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging) innskrenkes +og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune +hvor hendelen skal foregå. Fragåelsesrett og forbud er to hovedalternativer for å løse eller lette de problemer forbrukerne møter på direktesalgsområdet. En @@ -65,8 +65,8 @@ vil sålades kunne lette forbrukernes problemer på dette område. ==== Argumenter for innføring av et forbud I stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmålet for den -husholdsrettede del av forbrukspolitikken "å sette husholdet i stand -til å bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre +husholdsrettede del av forbrukspolitikken «å sette husholdet i stand +til å bruke sine ressurser bedre». Det tas «sikte på å sikre husholdsmedlemmene: * økt mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i @@ -76,14 +76,14 @@ husholdsmedlemmene: * økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og måter å løse den på. * økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk, - forbruksmønster og forbruk på sikt." + forbruksmønster og forbruk på sikt.» Ve behandlingen av meldingen7){footnote} ble valgfrihet sett som et viktig mål av også de ikke-sosialistiske i Stortingets administrasjonskomite: [quote] -"Med forbrukerpolitikk menes: +«Med forbrukerpolitikk menes: [quote] Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette den enkelte @@ -96,7 +96,7 @@ utgangspunkt i den enkeltes behov. Virkemidlene for å imøtekomne disse behovene fra samfunnets side kan imidlertid variere. Det kan være forbuds- og påbudsbestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og stimulering av informasjon av varer og tjenester og bruk av -konfliktsløsende og klagebehandlende organer." +konfliktsløsende og klagebehandlende organer.» Skal forbrukerne få mulighet til å analysere og prioritere egne behov og ønskemål og til å fatte velbegrunnede beslutninger, må @@ -110,7 +110,7 @@ egen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.8){footnote} Det kan være spørsmål om en - * "**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal + * «**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal (f.eks. dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i butikk) med liten eller ingen konkurranse, @@ -120,13 +120,13 @@ være spørsmål om en * **skinn**-innskrenkning ved å begrense antallet opplevde kjøpealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket til å skape en tilstrekkelig stor innbilt forskjell mellom sitt - eget og andre varemerker." + eget og andre varemerker.» Når alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker vanskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktig grunn for -å innføre angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en +å innføre angrefristsystemet var at «kjøperne befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å sammenligne pris og kvalitet -ved konkurrerende produkter". Stortingets administrasjonskomite ga +ved konkurrerende produkter». Stortingets administrasjonskomite ga sin tilslutning til denne begrunnelse i innstillingen om lovforslaget.9){footnote} @@ -171,7 +171,7 @@ oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne ikke bedt om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer at tiltak mot uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være strengere enn for andre salgsformer som omfattes av definisjonen -"utenfor fast salgssted". Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for +«utenfor fast salgssted». Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet forsterkes av at den alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er skeptiske eller meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg. @@ -205,9 +205,9 @@ konkurranse om pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorene. Slik bruk begrenser forbrukernes suverenitet og må sies å være i strid med viktige premisser for fri konkurranse, at pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorer. -Forbrukerombudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige +Forbrukerombudsmannen har tatt «forbehold om at dersom den fremtidige utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt -opp på nytt i hele sin bredde."12){footnote} +opp på nytt i hele sin bredde.»12){footnote} Oppsøkende personlig salg krever vanligvis mange kontakter før en finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper blir @@ -232,11 +232,11 @@ salgsargumenter ved boksalg. En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse -for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte "imidlertid på at behovet +for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at dørsalgsvirksomheten av lønnsomhetshensyn kanskje er nest utbredt der -behovet skulle være minst, nemlig i byer og tettsteder."13){footnote} +behovet skulle være minst, nemlig i byer og tettsteder.»13){footnote} Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske til dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er høyest i blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og @@ -253,29 +253,27 @@ handel utenom fast salgsted til forbrukerne vurdert.14){footnote} Det pekes særlig på hensynet til * forbrukernes interesser knyttet til selve salgsvirksomheten - * forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde en stabil butikkstruktur - * produsenter og andre omførselshandlende * generelle samfunnsinteresser for øvrig Hovedkonklusjonen er at [quote] -"vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare +«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den sårt kunne trenge. [quote] -I sin hovedutredning - NOU 1977:9 "Varehandelen, forbrukerne o -samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede +I sin hovedutredning - NOU 1977:9 «Varehandelen, forbrukerne o +samfunnet» - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen) innskrenkninger og nærmere regulering av omførselshandelen. Premissene den gangen var de samme som de ovennevnte. Standpunktet ble fulgt opp i St.meld. -nr. 70 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinget våren 1979 ga +nr. 70 (1977-78) «Om dagligvarehandelen» som Stortinget våren 1979 ga sin tilslutning til. [quote] @@ -284,19 +282,19 @@ om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til forbrukerne burde innskrenkes. I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det -tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilganag til et +tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer -foretrekkes."15){footnote} +foretrekkes.»15){footnote} -En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i +En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med -usmakelige forretningsmetoder".16){footnote} Sammenstillingen av +usmakelige forretningsmetoder».16){footnote} Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens angrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en sanering av direktesalgsbransjen. -Dette systemet garanterer ikke at "de selgere som ikke klarer seg i +Dette systemet garanterer ikke at «de selgere som ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille -sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Særlig vil +sin virksomhet eller slå inn på endre veier» (Mål 3). Særlig vil betydningen være minimal for firmaer eller selgere som bare er i virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning for firmaer og selgere @@ -347,7 +345,7 @@ salgsformen bør kunne vurderes uavhengig av de salgsformer som foregår utenfor fast salgsted. Ettersom salgsformen foreløbig har et helt begrenset omfang vil skadevirkningene av et forbud bli begrenset. -Med forslaget om "kjøpefred" reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke +Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.17){footnote} I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle @@ -358,7 +356,7 @@ vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige vi at hele 40 pst. av forbrukerne i hovedsak var for at direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til -Adler-Karlssons "kjøpefred". I diskusjonen om forbud hører imidlertid +Adler-Karlssons «kjøpefred». I diskusjonen om forbud hører imidlertid også samfunnspolitiske argumenter med. Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige @@ -428,7 +426,7 @@ mange steder være dårlig. Andre steder mangler butikktilbud på forskjellige utstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg og lignende salgsformer kan dessuten by på praktiske fordeler; man slipper å oppsøke butikk, får varen skikkelig i øyensyn og eventuelt -demonstrert, og oppnår levering "på døra".20){footnote} +demonstrert, og oppnår levering «på døra».20){footnote} I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel utenom fast salgssted er avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor @@ -499,8 +497,8 @@ for selgerne å sikre seg sin bestilling. ==== Bedre informasjon via selger For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren -skal overlate "et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter -etter denne lov. I boka "Angrefristlov og forbrukerkjøp" har Kristen +skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter +etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert informasjonsplikten slik: @@ -564,9 +562,9 @@ er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot påstand-situasjon. Opplysningene kan være godt gjemt i slike blanketter. En tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens -bestemmelse om "utilstrekkelig fremstilling". Finner -Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er "utilstrekkelig -fremstilling", vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne +bestemmelse om «utilstrekkelig fremstilling». Finner +Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er «utilstrekkelig +fremstilling», vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne benyttes. Risikoen ved å unnlate å gi rettighetsopplysningene vil ikke lenger kunne betegnes som liten. @@ -577,7 +575,7 @@ kunne oppveies av en økt informasjonsinnsats fra offentlig side. Radio, aviser og tidsskrifter har omtalt angrefristen og forbrukerrådet har utgitt en egen brosjyre. Kapittel 7 bekrefter at mange forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De fleste -mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde +mener også at «aviser og tidsskrifter» og «radio og fjernsyn» gjorde dem oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i samme omfang som lovkunnskap. @@ -625,11 +623,11 @@ sikkerhet si at en slik innsatsøkning vil være til størst fordel for kjøperne. I en vurdering av en eventuell offentlig informasjonsinnsats som -suplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra +supplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra kapittel 7 med: - Er det mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning -av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettiaheter +av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter loven gir er for snevre ut fra det som svært mange intervjuede anser -som rimelig? Sipørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles +som rimelig? Spørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles i punkt 10.4. ==== Forslag @@ -658,7 +656,7 @@ omfatte en rekke enkeltforslag. Forslagene kan omfatte: * angre- og bytterett ved andre salgsformer og * tillatelser -==== Fristens starttidspunktt og lengde +==== Fristens starttidspunkt og lengde Fristens starttidspunkt. @@ -688,10 +686,10 @@ selger. Ikke-kjøp og kjøp hos andre selgere kan bli mindre aktuelt. Også takknemlighet for å benytte selgerens tid ved personlig salg kan inngi slike forpliktelser 24){footnote}. -I 1966 uttalte De norske forleggerforening at "det hadde vært +I 1966 uttalte De norske forleggerforening at «det hadde vært nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å innrømme en annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende -forlag". Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært +forlag». Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært praktisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26){footnote} @@ -712,8 +710,8 @@ forskyvning av fristen kan medføre at en konsument kan lese boken først og siden innenfor 10 dagers fristen returnere den. Lovutvalget vurderte ikke alternative løsninger. De foreslo uten -nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde fra -besøket hos kjøperen".27){footnote} Dette forslag ble fulgt av +nærmere begrunnelse at fristen «tidligst (kan) begynne å gjelde fra +besøket hos kjøperen».27){footnote} Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og i Stortinget. Både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selgersidens egne @@ -833,9 +831,9 @@ Innføring av kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere. ==== Skillet mellom kontant og kredittkjøp Justisdepartementets hovedbegrunnelse for å unnta kontantkjøp fra -fragåelsesretten var at slik betaling "i alminnelighet må sees som et +fragåelsesretten var at slik betaling «i alminnelighet må sees som et tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning -hos kjøperen". +hos kjøperen». I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger @@ -884,7 +882,7 @@ kontantsalg. ==== Skillet mellom varer og tjenester Lovutvalget foreslo at loven skulle omfatte abonnementskontrakter, -selv om det var "i tvil om at det er tilstrekkelig grunn". - Utvalget +selv om det var «i tvil om at det er tilstrekkelig grunn». - Utvalget sluttet seg til argumentene fra Forsikringsrådet og forsikringsbransjens organisasjoner i at det ikke foreligger tilstrekkelig behov for en angrefrist for forsikringsavtaler. @@ -897,9 +895,9 @@ påvises vesentlige skader som følge av formidling av slike kontrakter utenfor fast forretningssted. Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til Justisdepartementets -konklusjon, men tilføyde at de var "av den oppfatning at spørsmålet +konklusjon, men tilføyde at de var «av den oppfatning at spørsmålet antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir -mer vanlig med slike servicekontrakter." +mer vanlig med slike servicekontrakter.» Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan @@ -916,11 +914,11 @@ på dette området. ==== Utvidet forbrukerkjøpsbegrep -I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som "kjøp fra en +I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som «kjøp fra en yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller -omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utredningen om -"behandlingen av forbrukerkjøpstvister" benyttet en tilsvarende +omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om +«behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende definisjon.31){footnote} Kun tvister mellon forbrukerkjøper og yrkesselger kunne bringes inn til avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner skulle holdes utenfor, @@ -931,13 +929,13 @@ grunnlag av partenes skriftlige framstillinger. Forbruker- og administrasjonsdepartementet var [quote] -"av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av +«av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av forbrukertvister ikke er særlig mindre ved kjøpsforhold mellom privatpersoner enn når den ene er næringsdrivende. Situasjonen vil da ofte være at begge partene mangler forutsetninger for å få tvister avgjort ved domstolene. Vanskelighetene ved bevisordningen på grunn av den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom den forberedende -saksbehandling ved Forbrukerrådet." +saksbehandling ved Forbrukerrådet.» Departementet justerte på dette grunnlag ordlyden i forslaget til definisjon av forbrukerkjøp slik at forslaget svarte til kjøpslovens @@ -946,10 +944,10 @@ mellom privatpersoner ble tatt med. Ved stortingsbehandlingen av utkastet til lov om behandling av forbrukerkjøpstvister vurderte administrasjonskomiteen begrepet -"forbrukerkjøp" spesielt: +«forbrukerkjøp» spesielt: [quote] -**Komiteen** har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp" i +**Komiteen** har merket seg at uttrykket «forbrukerkjøp» i proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed er definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist ved forbrukerkjøp. @@ -963,26 +961,26 @@ rettigheter, for eksempel lover som berører forbrukerspørsmål. Når nye definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle uttrykk i tidligere lovgivning samtidig. -Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i +Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg «enig i komiteens utgangspunkt om fordelene ved entydige begreper i de ulike -lover. I framtida bør "forbrukerkjøp" nettopp nyttes slik det er -gjort i det foreliggende utkast." Samtidig viste hun til at lov om -angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp "er begrenset til +lover. I framtida bør «forbrukerkjøp» nettopp nyttes slik det er +gjort i det foreliggende utkast.» Samtidig viste hun til at lov om +angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp «er begrenset til spesielle avtaleformer der forbrukeren har behov for den -særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalan er inngått. -Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg." +særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalen er inngått. +Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg.» Forslag -Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av "forbrukerkjøp" +Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av «forbrukerkjøp» som er innført i kjøpsloven og i lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. ==== Angre og bytterett ved andre salgsformer Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant -annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet -sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten". Salg fra +annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått «på annet +sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt. I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten @@ -990,16 +988,16 @@ knyttet til den serie beyrensninger som siden er innført. En undersøkelse av problemet burde [quote] -"imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det +«imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det ville være rimelig at man overveier å gjøre en fragåelsesrett -generell". +generell». En ville undersøke [quote] -"mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og +«mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og lovgivningen om kjøp på avbetaling som gir kjøperen rett til å tre -tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist". +tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist». - Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett. Medlemsforslaget og behandlingen av det ble gjennomgått i kapittel 2. @@ -1017,24 +1015,24 @@ lignende. Det samme gjelder ferske og dypfryste matvarer, bijouterier, spesialbestilte varer, avklipte varer og utsalgsvarer hvis ikke bytterett er anført på kvitteringen. -"Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til +«Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne setter pris på ordningen, samtidig som del er en god PR for den -enkelte butikk."33){footnote} - Hensikten med bytterettsordningen er +enkelte butikk.»33){footnote} - Hensikten med bytterettsordningen er at kundene skal være fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et Domus/S-lag. Postordrefirmaene har som nevnt innført fragåelsesrett. Andre enkeltfirmaer for eksempel innenfor møbelbransjen har likeledes -innført "full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller +innført «full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke vorer som er prisnedsatte, stoppmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt spesielt. Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at originalpakningen blir benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen -ikke har originalpakningen."34){footnote} +ikke har originalpakningen.»34){footnote} FIXME continue side 149 @@ -1049,7 +1047,7 @@ større feil kort etter at kjøpet er foretatt. En bytterett vil også forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig. Fra 18 til 25 pst. av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen -gjelder "ved alle salg" eller i "forretninger". Forbrukerrådets +gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i samsvar med den rettighetsoppfatning mange forbrukere har. Dette ville @@ -1062,7 +1060,7 @@ stilling til tvilsproblemene etterat de har kjøpt. For planleggingen i husholdet burde slik tvil helst være vurdert **før** man går til innkjøp av et produkt og ikke etterpå. Det vil for mange nok være lettere å be om et annet produkt enn å be om pengene tilbake: -Alternativet "ikke-kjøp" vil stå svakere. En slik frist vil også gi +Alternativet «ikke-kjøp» vil stå svakere. En slik frist vil også gi selgersiden et salgsargument, og kan føre til minsket kjøpemotstand slik som tidligere nevnt. - I tillegg kommer så de argumenter mot en slik ordning som kan anføres fra hardelens side. Jamfør kapittel 2 og @@ -1094,7 +1092,7 @@ eksempelvis stilles krav til * service etter kjøpet En slik ordning kunne bidra til at useriøse selgere og -"korttidsfirmaer" vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene. +«korttidsfirmaer» vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene. Det ville bli enkelt å skille mellom godkjente og ikke godkjente salgstilbud. @@ -1113,13 +1111,13 @@ legitimering av salgsformer det kan reises en rekke innvendinger mot, blant annet ut fra hensynet til forbrukernes valgfrihet. Godkjenningen kan også legges til det enkelte hushold. Noen hushold -har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" og lignende fordi man +har satt opp skilt med teksten «selgere uønsket» og lignende fordi man ikke ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken grad slike skilt blir respektert. I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med -teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen bygger på +teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbafalingen bygger på en overenskomst med Konsumentverket.35){footnote} Ordningen kan virke som et delvis forbud bestemt av hvert enkelt @@ -1164,11 +1162,11 @@ svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag: * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter - * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp + * at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest presserende for bruktbilmarkedet * at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med - "selgere uønsket" e.l. + «selgere uønsket» e.l. FOTNOTER TIL KAPITTEL 10 @@ -1184,15 +1182,15 @@ FOTNOTER TIL KAPITTEL 10 5) Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fra: Handelsdepartementet 8. juni 1979. 212 sider -6) St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om forbrukerpolitikken", side 91 +6) St.meld. nr. 44 (1977-78) «Om forbrukerpolitikken», side 91 7) Innst, S. nr. 254 (977-978), Side 5-7 om flertalls- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i administrasjonskomiteen og mindretallet i Stortinget utgjøres av de ikke-sosialistiske representantene. -8) JONSS0N, Ernst "Konsten att forfora konsumenten. En kritisk -granskning av larobocker i marknadsforing" Raben & Sjøgren, Stockholm +8) JONSS0N, Ernst «Konsten att forfora konsumenten. En kritisk +granskning av larobocker i marknadsforing» Raben & Sjøgren, Stockholm 1979. side 40 9) Innst. O.X. (1971-72) side 1 @@ -1201,7 +1199,7 @@ granskning av larobocker i marknadsforing" Raben & Sjøgren, Stockholm FIXME Hva står på fotnote 11 side 153? -11): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo, +11): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf «Produkters levetid», Nordisk Ministerråd, Oslo, april 1977. F.eks. side 113-174 12) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for @@ -1252,7 +1250,7 @@ Brace & World, Inc, - Side 543. 30) Lovutvalgets innstilling Side 18 -31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker- +31) * NOU 19748313 «Behandlingan av forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18 * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av diff --git a/rapport-vedlegg.adoc b/rapport-vedlegg.adoc index ccd522a..817a490 100644 --- a/rapport-vedlegg.adoc +++ b/rapport-vedlegg.adoc @@ -37,8 +37,8 @@ resultat for utvalgene. .2+| Sum | 1 609 | 100 | 732 | 100 | | |=== -Gruppe A er i undersøkelsen omtalt som "nøytrale/positive", gruppe B -som "skeptiske" og gruppe C som "motstandere". Gruppe C har minst +Gruppe A er i undersøkelsen omtalt som «nøytrale/positive», gruppe B +som «skeptiske» og gruppe C som «motstandere». Gruppe C har minst uttalt at to av de tre salgsformer bør forbys og at den tredje bør begrenses. Gruppe A har mest uttalt at en av salgsformene bør begrenses mens de andre to er i orden. Gruppe B utgjør mellom gruppen @@ -50,8 +50,8 @@ holdningsspørsmålene. === Salgsutsatthet -Forbrukerne får i ulik grad og på ulik måte tilbud om å kjøpe "utenfor -fast salgssted". 4 av spørsmålene om dette er tatt med i denne +Forbrukerne får i ulik grad og på ulik måte tilbud om å kjøpe «utenfor +fast salgssted». 4 av spørsmålene om dette er tatt med i denne indeksen. Sammenregningen er foretatt etter følgende opplegg: FIXME diff --git a/rapport.adoc b/rapport.adoc index 767ae23..01e3b90 100644 --- a/rapport.adoc +++ b/rapport.adoc @@ -1,9 +1,14 @@ -= Virkninger av angrefristloven : Sluttrapport til oppdragsgiverne += Virkninger av angrefristloven: Sluttrapport til oppdragsgiverne +:lang: nb :author: Ole-Erik Yrvin -:subtitle: -:date: August 1979 +:revdate: 1979-08 +:revremark: Første utgave innlevert som oppgave ved Universitetet i Oslo. +:revdate: 2023-10-09 +:revremark: Republisert som mer universelt utformet PDF med nytt sideutlegg. -= BAKGRUNN OG OPPLEGG AV UNDERSØKELSEN +include::rapport-forord.adoc[] + += Bakgrunn og opplegg av undersøkelsen include::rapport-kap01.adoc[] @@ -13,311 +18,22 @@ include::rapport-kap03.adoc[] include::rapport-kap04.adoc[] += Direktesalg: Omfang, holdninger og erfaringer + +include::rapport-kap05.adoc[] + include::rapport-kap06.adoc[] += Virkninger av loven + include::rapport-kap07.adoc[] include::rapport-kap08.adoc[] -include::rapport-kap10.adoc[] += Konklusjon -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -Wal. 5,0,4,8> VE pev»onnr JLEGG 2 | ANGREF"ISTLOVEN" /3 kort Ya ea -; 1050, Kol. hA, 0,4 NORSKGALDI INSTITUTTA/S: * vå due ae t Rosa E TEL ALLE» 0 -JETTE SPM. ER ALLEREDE BESVART I "BUSS-SKJEMAET" 110. Har De i lopet av siste -år kjøpt varer ved dørsalg, p: -118:Nårdet gjelder kjøp ved døren. synes De for egen del at det finnes fordeler -ved denne kjøpsform fremfor det å handle i en forretning? messer. spesielle -bussturer, ved selskapssalg &.1. og beta t NEI INGEN FORDELER 15 950 en tid -etter b stillingen? i JA NEMLIGFØLGENDE FORDELER: JA Oo all KAN HANDLE ETTER -STENGETID 2 92 SELGEREN KAN MYE OM VAREN 3 995 KAN SE VAREN HJEMME 4 994 1. MER -FRED OG RO ENN I EN BUTIKK 5 55 Har De hørt om en lov estemt angrefrist? * -RESTEN AV FAMILIEN KAN VÆRE MED ("Angrefristloven") Å BEST iMME 6 330 - «JA 1 -LANGT TIL NÆRMESTE BUTIKK 7 933 I TVIL 2 JE ANNET: OPP IL 118 3 33! hvo -lang denne angrefristen er? VET IKKE, 9 44 IKKE NEVN SVARMUL! SHETENE. -119. Synes De for egen del at det finnes ulemper ved dør-salg KORTERE ENN 10 -DAG R i sammen lignetmed å handle i forretning? 10 DAC ER 2 NEL INGEN ULEMPER 1 -94 14 DAGER 3 519 JA, NEMLIG FØLGENDE ULEMPER: LENGER ENN 14 DAGE! 4 FORSTYRRER -7 SIG NEL.KJI NNER IKKE T!! DET 5 SELGERIN LOVER MER ENN DE 113. -Begynner fristen å øpe når avtalen inngås - ved KAN HOLDE 3 245 bestillir -gen,eller når I & motta varen? VANSKELIG Å SAMMENLIGNE MED NÅR AV TALEN INNGÅ ; -Å ANDRE VARER 4 $44 (BESTIL INGEN) 34 DYRERE ENN I FORRETNING 5 YS -NÅR VA "EN MOTTAS 2 UOVERLAGTE IMPULSKJØP 6 dYL VET IK) £ 3 VANSKELIG Å 51 -ANNET! NEI 7394 08349 114. x= Kjenner De til ved hvilke tvper salg denne. 350, -2 angrefri: ten EG å 8 518 å gjelder? FLERE S VAR MULIG. C1 1.0. GOD TID. VET -IKKE 9 5 |, 120. -Synes De alt i alt at dørsalg har sin fulle berettigelse. synes De -I FORRETNINGER 1 915 det bør begrenses -eller synes De at slikt salg ikke burde -forekomme? VED DØRSALG 2 DIb HAR SIN FULLE PÅ POSTORD &E 3 97 BERETTIGELSE1 462 -He BØR BEGRENSES PÅ . MESSER 4 318 NURDE IKKE FOREKOMME 3 ya ver Me -I SELSKAPSS: LG/"HOWE PARTIES 5 919 121 Hvor ofte har De besøk av dørselgere? -PÅ BUSSTURIR MED D IMON- ALDRI STRASJONER > SALG 6 520 INNTIL ET PÅR GANGER -ÅRLIG 2 VED ALLE KJØP 7 521 MÅNEDLIG 3 >55 VET IKKE 8 YU UKENTLIG 4 115: -Gjelder å igrefnist: I bare nå: varen er betalt FLERE GANGER I UKA 5 fillt ut, -eller bare når varen ikteer betalt fullt VET IKKE/LITE HJEMME 6 ut - eleri -bi gge tilfelle? 122. HVIS BESØK AV DØRSELGERE. BARE NÅR BE 'ALT FULLT UT » Kan -De huske hva 32% slags varer som ble tilbudt ved siste besøk av en BARE -NÅRIK :E BETALT FULLT dørselger? UT ag BØKER 1 984 I BEGGE TILF :LLE 3 -STØVSUGER 2 95$ NTVIL/VET RE SYMASKIN 3 Sb 4116 Gjelder c :nne inne frist: -ANDRE HUSHOLDNING SM ASKINER4 553 den også abb: nemente", -forsikei 1ger og andre tjenester? MØBLER/TEPPER/PERSIENNER 5 958 BARE VARER 1 5 -MAT VARER 6 >59 * VARER OG T. SNESTER r TEKSTILARTIKLER. SKO 7 560 VET IKKE — -ABONNEMENTER 8 bl 117. Hvordan ble De oppmerksom på angrefristen? FORSIKRINGER -9 02 "HØRT AV KJ NTE 1 325 ANNET 0 56 AVISER/TID! SKRIFTER 2 HUSKER IKKE/VET -IKKE x db GJENNOM SE GER/SKJEMA FRA 350 . SELGE? 3 527 RADIO/TV 4 528 -BROSJYRER E' C- 5 924 LO VET 6 IKKE/HU 5KER IKKE 9290 -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -U 1 r ' KE an Å 123. TIL ALLE. 180.. TIL ALLE. Har De i løpet av -:iste år besøkt salg: messer? "Fr De eller a0en i Deres husstand blitt -kontaktetpr. telefon av firmaer som -Utstillingerder me 1 viser og frembyr til salgs varer ville selge varer eller -tjenester? beregnetpå privat uk? JA, FONTAKTET 1 305 Å på ) NEL IKKE 420 2 or -VET IKKE/HUSKER IKKE 3 NEIL HAR IKKE 194, Har Dei -løpet av —siste år deltatt i såkalte TELEFON * "home-parties", ellerselska -pssalg? VET IKKE (Private sammenkomster der man bli: invitert til T3LHVIS -KONTAK' ET, EE PE Hva :lags varer elle tjenester ble De tilbudt siste bestille -« gang? varer?) bb BØKER 1 49) JA. DELTATT [ STILL SPM. 195 1) STØVSUGER 2 -SYMASKIN 3 Ee NET ANDRE HUSFOLDNINGSMASKINER 4 29 MØBLER/T EPPER/PERSIENNER 5 -425 VET IKKE/HUSKER IKKE 3 MATVARER 6 Yab se HVIS DELTATT TEKSTILARTIKLER. SKO -7 423 ; Kan De huske hvilke varer De ble tilbudt siste ABONNEMENTER 8 428 -gang De deltok? FORSIKRINGER 9 SMINKE. PARFYME, TOILETTARTIKLER 1 er ANNET å -dan SOE Ekan | HUSKER IKKE/VET IKKE x Nl TEKSTILARTIKLER 4 JO | -192.BenynetDe Dem av tilbudet? MATVARER 5 391 | 2 1 MSR Dr 6 > pm 32 - IKKE/VET -IKKE 7 33% | 19:71 ALLE. 196.HVIS IKKE DELTATT. Synes De alt i alt at -telefonsalg har sin tulle berettigelse, synes De Har De løpet av siste år fått -tilbud om å delta at det bør begrenses, eller synes De at slikt salg ikke burde -forekomme? i selska ssalg? : 3 KSeld BERETTIGELSE Å ke) AS 1 | NEI 2 Qo| - FURDEIKKE FOREKOMME 3 HUSKEF 3 er ER IKKE/VET IKKE 134.Og selskapssalg? . nm -t nes De alt I alt at det har sin fulle berettigelse, synes De at det bør Har -De . | løpet av siste år vært med på en egen ;grenses, eller synes De at -slikt salg ikke:ket forekomme? busstur med demonstrasjon og salg av varer? ull -Kiåå ie. BERETTIGELSE I Å 5 sr B ENSES JA, VÆRT MED PÅ |STILLS. PR od 2 MdE -Vine GY E; 135. De nevnte at Dei løpet av siste år hadde kjøpt varer ved -dørsalg; E NER VERT arsen rimeeptir ee pe i p. messer, på spesielle 2 -bussturer, vedselskapssalge.1. og gbetalt en tid etter MED PÅ KERR 129 ali Har -De foretatt ett eller flere slike kjøp i løpet av siste år? HUSKE IKKE/VET IKE -3 ETT KJØP 1 128. HVIS VÆRT MED 51 ge å Kan De huske hvilke varer De ble 3> -dtsiste 4 ELLER FLERE KJØP 3 sang De deltok? HUSKER IKKE 4 HUSHOLDNINGSMASK NER -1 412 foretok et slikt , på hvilken måte bje kjøpet TEKSTILARTIKLER2 41 En este -mene SFARFYME. SMINKE, TCILETARTIKLER 3 414 or Dere. F'ELSEMADRAS 4 415 Ke DeRE -10 5 Er Hlb KJØP PI. MESSE Å 2.515 Ge å Hi 6 413 KJØP VIID SELSKAPSSALG 3 514 -PÅ BUSSTURMED DEMONSTRASJONER I USKER IKKE/ VET IKKE 7 418 ler dra ba) å SIS -1:9. HVIS IKK: VÆRT MED. ARKEN MÅTE 5 Far De 1 Slh løpet av siste -årfåttti budomå delta VET IKE 6 51 Få busstur med demons rasjon o; salg? Ä n 99 -| i DEI 2 FUSKERIKKE/ VET IK! E 3 -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -å 137.Kan De huse hva De kjøpte siste gang? 146. Kan De huske hva -De kjøpte? 540 SØKER 1 $1g BØKER 1 STØVSUGER 2 SI9 STØVSUGER 2 54 SYMASKIN 3 -520 SYMASKIN 3 572 ANDRE 4USHO DNINGSMASKINER 4 521 ANDRE HUSHOLDNINGSMASKINER -4 545 MØBLER/TEPPF /PERSIENNER 5 $22 MØBLER /TEPPER/PERSIENNER 5 544 MATVARER 6 -$25 MATVARER 6 SYS TEKSTILARTIK ER.SKO 7 Spy TEKSTI'.ARTIKLER, SKO 7 $46 -ABONNEMENT % 8 $25 ABONNIMENTER 8 549 FORSEKRINGER 9 Såb FORSIKHINGER 9 648 -ANNET o $27 ANNET o $49 : HUSKER IKKE/ ET IKKE x S$28 HUSKER IKKE/VET IKKE x -S50 138. Husker D hvor stor kjøpesummen var? 147. Hisker De hvor stor -kjøpesummen var? MINDREENN K :. 200 MINDREENN K2.200 1 ÆR. 200-500 2 629 KR. -200-500 2 KR. 5801-1000 3 KR. 501-1000 3 SS! MER ENN KR: 1 :00 4 MER ENN KR. -1000 4 HUSKEF IKKE 5 VET IKKE 5 139. SYNES De det var lettere å oestille varen -når De 748. TIL ALLE" IKKE HELT FORNØYDE" UANSETT SVARALTERNATIV - hadde eller -d>etød fristen lite fra eller til? angrefris FÅ SPM. 144. LETTERE Å BES "ILLE 1 -530 Hvorfor var De ikke fornøyd med kjøpet? BETYDDE LITE 'RA ELLE? TIL VED -NÆRMERE ETTERTANKE FUNNET VAREN FOR DYR 1 552 VET IKKE VAREN HOLDT IKKE HVA -DEN LOVET 2 655 140. Fikk De v ren leveret med en gan;. eller ble den KUNNE -. 3 VERRE nd 171. Hadde De Å I! -angrefisten, nevnte han den. eller 5. Fikk De tilbake hele det innbetalte -beløp, på forhånd planer om å ble den ikke nevnt i det hele tatt? & er bare -endel av der? — kjøpe denne varen, eller hadde De ingen JA, LA VEKT PÅ 1 H -LE BELØPET q 622 bestemte planer om det? SÅ JA, NEVNTE DEN 2. E DEL AV BELØPET -2 HADDE PLANER 050 L NEVNTE IKKE NOE OM XT IKKE 3 IKKE PLANLAGT 2 « ANGREFRIST -EN 3 VET IKKE 3 15 b. HVIS NEI- SELGER AVSLO.SPM. 152. HUSKER IKKE/TVIL 4 T -172. Om var selgers begrunnelse for avslaget -dersom De fikk tilbudet en gang -til, , 164. TIL ALLE. I — husker det? og gjen kunne velge. ville De da kjøpt -Kan De huske om salgsgjenstanden varen å IGREFRISTEN VAR UTLØPET 4 på denne -måten. kjøpt varen i ble fremvist/demonstrert eller om De I ØPEREN VAR B JNDET -AV bit butikk eller kanskje utsatt eller ikke fikk se brosjyre over varen? -foretatt - F STILLINGEN/A VTALEN 5 pi2 kjøpet? HELE VAREN BLE FREM VIST 1 * v I -JØPEREN TOK FEIL I SIN KLAGE/ KJØPE IGJEN PÅ DENNE DELER AV VAREN BLE FREM- | > -col JRDERING AV /AREN 6 615 VIST é MÅTEN 1 2 NDRE BEGRUNN ELSER 7 6lf -KJØPE ET ANNET STED 2 BROSJYRE 3 ETIKKE 8 UTSATT/ IKKE FORETATT 3 DE 61$S NEL. -INGEN AV HOPP ST TE ADE VET IKKE 4 DELENE TL 4 "ikk De & skjemi med -opplysninger om angre- 173. Ogtilsiutt: Hvor ville Dehenvedt.— HUSKER IKKE — -[SPM.166 5 fr Dem sten overlevert ved be:tillingen siste om det gang oppsto -problemer i forholdet De kjøpte” 165. "HVIS FREMVIST". til selgeren og dennes -firma, dersom dere bl JA b Synes De at De fikk anledning til å ikke kom til -enighet? NEI LECep TIL SPM. 59 2 undersøke varen tilstrekkelig? å -FORBRUKERRÅDET 1 652 HUSKER 3 I å | JA KONTORET FOR FRI RETTS- 6 2 NE 7 NEI 2 -HJELP 2655 158. Fikk De lest skjemaet før an; tefristen HUSKER IKKE 3 VENNER. -BEKJENTE, FAMILIE3 603 utløp? o 166. TIL .ALLE. ANDRE 4 655 *RISTEN ER 10 D -(GER. 6iF 62: Siste gang L & kjøpte, sammenlignet VETIKKE 5 b3b JA, GRUNDIG De -da varen pris og egenskaper m: IA, FLYKTIG tilsvarende | rodukter annet sted? -25 NEL, LESTE IKKE rRoNK JA d HUSKER IKKE NEI [HOPI TIL SPM. 169 2 -159. TIL ALLE. HUSKER IKE E 3 Dersom D: har list skjemiet, ente ved siste kjøp -" 167. HVIS JA". eller tidligere, kan De uske om De synes det Synes De pr sen -som De betalte var var uklart på no: punkt? høy, midde s eller lav i forhold? -JA UKLART 1big [ HØY L NEL IKKE UKLA T b ab HOPI MIDDELS 2 HAR IKKLEST KJEMAIT -TIL LAV 3 HAR IKK: FÅTT SPM VET IKKE 4 SKJEMAET 161 168. Foretok De denne -sammenligningen! VET IKK!:/HUSK IR IKKE før angrefristen utløp, d.v.s. 10 dager -160. HVIS "JA-U KLART" etter bestilling, eller senere? Hva var i tilfelle -uklart? JA, FØR UTLØP AV FRISTEN Å PROBE. NEL, ETTER UTLØP AV x 619 bli FRISTEN -, Å 5 VET IKKE 169. T L ALLE. Vurderte De kjøpet sammen med ekte- -161. TIL ALLE, felle,n bo eller andre i løpet av angre- -DaDe un lerskre* avtalen (kontrakt :n), så De etter fristen 'ned tanke -på eventuell. av- at skjemaet var ! Istrekke ig utfyllt og at datoen -bestilling? 28 = var riktig? JA 1 bå0 IA. SÅ E "TER q NEI za NIEL SÅ IKKE EI -FER DS HUSKE? IKKE 3 FUSKER D:KE/VI I IKKE 3 X | I -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -261. Er De: Gif: 4Y3g I nor Ug fr 2 (eller | ar husr Tir ligere -lorens a! gift, separert, fra funksjoner) 44, 3 kilt,enke,enkemann 3 Ikke -husmor 4 ——e ms mi De har tatt avsluttende 280 Innenfor hvilke av ek: amen fra? -disse grupper er Deres alder? Fo:keskole, framhaldsskole. 5 > 17 Å: 1 -realskole, middels skole, 18 - 19 år 2 9-irig skole Y59 4 n- ub 4 Gy nnas, -handelsgymnas, as - 29 år 14 4 økonomisk gymnas 30 - 34 år 5 -| V| 35 - 30 år 6 -40 - 44 år 7 45 - 49 år 8 sla ;s skoler, også korres- 50 - 54 år 9 -po: danseskole medregnet? 55 - 59 år 0 7: eller mindre 60 - 64 år x 8 - 10 år -440 ss årog mer 11 - 14 år Meer ME lova. l5 åreller mer 262? Antall personer -i husstanden fat, alle vokse og alle barn m dregnet? 1 serson 1 2 versoner uYl -2 8 sersoner 3 4 4 dersoner 5 Bondegår eller hus tillørend> bondegård 6 -En::bolig uY2 7 Tomannsholig 8 Tremann -, firemannsbolig, rekkehus 9 Blokk, -leiegård 0 Hybel x eller leier De den? Eier 495 ly Leier a æ -283I hvilke av følgende grupper er det et eller flere husstands- medlemmer: -LES OPP: Nei Ja Husfar å 1 Hasmor b 2 Bern 0- 2årc 3 Barn 3 - 6 år d 4 Barn -7-12 år e 5 Ba a 13 - 15 år f 6 Ba 116-19år YEo g q Ar re voksne h 8 -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -b 2642p-husstanc >ns nåværende b ved- 52 268a Hva 272b er Der:s -yrke og næring? forsør; *r student / 32. KOMMUNES å sedis ersrrsesrerer arten -Ja — [HOPP 9 2886. Hva var Deres yrke og næring? SKRIV KOMMUNENS NAVN 8 Ne. Å -Landbrukskommune YRKE: å oovnenenrannenennnnenavenrnene 264D; ar husstandens -påværende 10ved- Mindre sentral landbruks- SKRIV NØYAKTIG YRKE PÅ STREKEN og -forsør; 21: LES OPP SVARENE: 453 industrikommune 2 OG AVMERK NEDENFOR a) -im 'ekt fra nåværende Sentral landbruks- og industrikommune 3 På Arbeider at eg -t yrke Hol Fiskerikommune 4 2 4 6 1 b) try «d/pensjo1 fra Funksjonær : tiligere -Fiskeri- og industrikommune 5 eget yrke Selvstendig 3 Mindre sentral -industrikommune 6 NÆRING: »ouronevennrnvnrvnnnunneneer Sentral industrikommune -T su forsargersyr e SKRIV NØYAKTIG NÆRING PÅ STREKEN Bymessig kornmune 8 BARE -TT SVAF, NEMLIG D. OG AVMERK NEDENFCR Annen kommune. 2 VIKT: GSTE -INN TEKTSKILDE. Jordbruk, 278214 265a :kogbruk —FYLKE: å p va er -hov :dforsørgerens yrke og Fiske, fangst Oslo YS 1 Rogaland 4LL, I 65b på -Industri, håndverk det Østfoid 2 + Hordaland 2 Forretning -, bank-, forsikring -Akersnus 3 i Bergen 3 SPE 2656 4 var tidigere forsørgers yrke og Hotell-, -restaurant, turistnæring Hedmark 4 , Sogn og Fjordane 4 n ring? Luft-, sjø- -landtransport, post, telegr. tlf. Oppland 5 | Møre og Romsdal 5 Buskerud 6 ! - Sør-Trøndelag 6 Vestfold v ! Nord-Trøndelag 7 Telemark 8 * Nordlané y! ing, -immateriell Hovaannnr Off, admir istrasjon, YRKE: kommune /stat - eee -Undervisn:ng, forskning SKRIV NØYAKTIG YRKE PÅ STREKEN Tjenestey: 8 OG AV MERK -NEDENFOR 269 I hvill en av følgendegrupper er Aust-Agder 9 Troms 9 Arbeider Å -Deres ege : personlige årsinntekt: LES OPP: Vest-Agder 0 Finnmark 0 Funksjonær -SY 2 Under kr. 15.000 pr. år V5a Selvstendig 3 kr. 15.000-19.999 pr. år Oslo, -Bergen, Trondheim E kr. 20.000-29.999 pr. år Anne: by 2 G 1 t + NØYAKT'G NÆRING -PÅ STREKEN kr. 30.000-39.999 pr. år Tettb /gd strøk 3 OG AV MERK NEDENFOR kr. -40.000-49.999 pr. år Spred: bebyggelse te enn 200 å Jordbri i, skogbruk kr. 50: -000-59: 999 pr. år Fiske, PETE 'angst kr. 60.000-69.999 pr. år 9.ISASLNH -Hed-4b9-4F0-47! 4YS5 Handelsdistrikt nr.: «ee. Industr håndverk kr. -70.000-79.999 pr. år , Forreti :ng-, bank-, forsikring kr. 80.000 og mer Hotell -, restaurant-, turistnæring sr 42 Luft-, ø-,landtransport, post, telegr. tlf. -Dato for intervjuet: ..... Intervjuer: Tjenes eyting, immateriell HovQaEIDA» -Off.adninistrasjon kommune/stat Undery 'sning/forskning Fl 266 1 iwilken av -følgende grupper er hus- stande:s samlede årsinntekt: LES OPP: H5b NAVN NR. -Under kr. 15.00) pr. år 1 Intervjuedes kr. 15.000 19.999 pr. år 2 POStsted: -aornavavarnavneanensnnsnreneer kr. 20.000-29.999 pr. år 3 år. 20.000-39.999 pr -år 4 Navn: vevaeerenravanennnannsnnssiapeer 0.000-49.999 pr. år 5 . 50.000 -59.999 pr. år 6 Adresse: .nennnuvrnrvenenrararnnererer 80.000-69.999 å . pr. år -70.000-79.999 pr. år 8 kr. 80.000 og mer 2 267a E De husstandens hov: sØr| Ja 9 -3 b 1 gen inntekt bortsett fra stidielån? Ja 959 0 nei (Hopp 1 26944 pr å det -trygd/pensjon? 20 Nåværende yrke Trygd pensjon -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -VEDLEGG 4 Forskrifter i medhold av $ 4 tredje ledd i lov 24. mars -1972 nr.11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp, fastsatt ved -kgl. resolusjon av samme dato. Selgeren skal fylle ut navn G Si og adresse -i formula- Det formular som er nevnt i $ 4 i lov 24. mars rets del A nr. 2. -Brukes et formular uten slik ut- 1972 n*. 11 om angrefrist ved visse former for -fylling, er salgsavtalen ugyldig. forbrukerkjøp, skal være innrettet slik som -ved- Formularets del C nr. 1 skal fylles ut av selgeren, legget il disse -forskrifter viser, enten på bokmål for så vidt han vil begrense representantens -full- eller på nynorsk. makt. Del C behøver imidlertid ikke tas med i for- -mularet når selgeren opptrer uten representant eller Formularet skal ikke -inneholde annet en teksten når representantens fullmakt ikke er begrenset. -i vedlegget og lovteksten. Teksten i vedlegget inn- tas på den ene side av -formularet og lovteksten på $2 den Disse forskrifter trer i kraft 1 annen side. -juli 1972. -━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━ -VEDLEGG 3 Justisdeparten entet G-5 Lovavdelingen Lov 24. mars 1972 -nr. 11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp. 81 ikke har fullmakt -eller bare begrenset fullmakt til Denne lav gjelder når kjøperen inngår avtale -ell r å inngå avtale, skal formularet også inneholde opp- inngir kjøyetilbud -(ordre) om forbrukerkjøp i nær- lysninger om dette. Det samme gjelder dersom -vær av scIgeren eller hans representant på annet representanten ikke har -fullmakt til å gi muntlig sted enn et fast utsalgssted for selgeren eller -repre- tilsagn enten i tillegg til den skriftlige ordre eller sentanten. avtale -eller som avviker fra denne. Inneholder ikke Med forbrukerkjøp menes i denne -lov kjøp fra en formularet opplysninger som nevnt i dette ledd, kan yrkesselger -i denne egenskap av ting som etter for- selgeren ikke gjøre gjeldende -fullmaktmangelen holdene framtrer hovedsakelig til personlig bruk dersom -kjøperen med rimelighet kunne gå ut fra at for kjøperen, hans husstand eller -omgangskrets avtalen eller tilsagnet var bindende for selgeren. eller til deres -personlige formål ellers. Kongen kan gi nærmere regler om innholdet og -utformingen av det formular som er nevnt i denne $2 paragraf.”) Kjøperen kan -fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren om dette innen utløpet -av den $5. 10. dag som følger etter den dag kjøperen i mgikk Dersom kjøperen -fragår avtalen etter $ 2, plikter avtalen eller innga ordren (angrefrist). -Ender selgeren å gi tilbake hva han har mottatt av veder- fristen på en søndag, -lørdag, helgedag eller den 1. laget innen rimelig tid etter at kjøperen har -stilt eller 17. mai, løper den først ut den nærmeste virke- kjøpsgjenstanden -til disposisjon for selgeren til av- dag som følger etter. Når meddelelsen -innleveres henting. Kan kjøperen ikke tilbakelevere tingen i til posten eller -til telegrafstasjon, skal den regnes vesentlig samme stand og mengde som han -har som meddelt selgeren. mottatt den, kan han bare fragå avtalen dersom -tingens undergang eller forringelse ikke skyldes $3. mangel på tilbørlig omsorg -fra hans side. Kjøperen Avtalen kan ikke fragås i medhold kan nekte å utlevere -av $ 2 etter at kjøpsgjenstanden om han ikke kjøperen aten forbehold har betalt -kjøpesvmmen samtidig får tilbake sin egen ytelse. Dersom selge- helt ut, med -mindre denne helt eller delvis >r av- ren ikke henter tingen innen 3 måneder -fra den dag sjort ved bruk av veksel eller kredittkort ellxr ved kjøperen -inngikk avtale eller inga ordren, tilfaller hjelp den av lin fra selgeren eller -lån som selger:n har kjøperen vederlagsfritt. formidlet. - $ 6. Loven kan ikke -fravikes ved avtale til skade for $4 kjøperen. Kjøperen skal samtidig med at -han inngår av- talen eller inngir ordren, få overlatt et formular 87. som -tydelig opplyser om kjøperens rett etter denne Loven trer i kraft fra den tid -Kongen bestem- lov. Dette må iakttas for at kjøperen skal bli mer.) bundet av -avtalen før den eventuelt er oppfylt i samsvar med $ 3. 1) Gitt ved kgl. res. -24. mars 1972. Dersom selgeren opptrer ved en representant som 2) Fra -1. juli 1972 iflg. kgl. res .24. mars 1972. VS O.F.a. +include::rapport-kap09.adoc[] -FIXME Fiks angrefristskjema nynorsk side 170 +include::rapport-kap10.adoc[] -FIXME Fiks angrefristskjema bokmål side 171 +include::rapport-vedlegg.adoc[] diff --git a/test.adoc b/test.adoc deleted file mode 100644 index 01e3b90..0000000 --- a/test.adoc +++ /dev/null @@ -1,39 +0,0 @@ -= Virkninger av angrefristloven: Sluttrapport til oppdragsgiverne -:lang: nb -:author: Ole-Erik Yrvin -:revdate: 1979-08 -:revremark: Første utgave innlevert som oppgave ved Universitetet i Oslo. -:revdate: 2023-10-09 -:revremark: Republisert som mer universelt utformet PDF med nytt sideutlegg. - -include::rapport-forord.adoc[] - -= Bakgrunn og opplegg av undersøkelsen - -include::rapport-kap01.adoc[] - -include::rapport-kap02.adoc[] - -include::rapport-kap03.adoc[] - -include::rapport-kap04.adoc[] - -= Direktesalg: Omfang, holdninger og erfaringer - -include::rapport-kap05.adoc[] - -include::rapport-kap06.adoc[] - -= Virkninger av loven - -include::rapport-kap07.adoc[] - -include::rapport-kap08.adoc[] - -= Konklusjon - -include::rapport-kap09.adoc[] - -include::rapport-kap10.adoc[] - -include::rapport-vedlegg.adoc[]