rapport-kap03.adoc

   1 == Om formålet med loven og mulige virkninger
   2
   3 === Innledning
   4
   5 Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
   6 bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
   7 selger 1 markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
   8 alternativer til eller benyttes sammen med
   9 lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om
  10 forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99.  Program for
  11 forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
  12 forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
  13
  14 I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
  15 kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
  16 den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
  17 innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig
  18 forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene
  19 for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
  20 lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
  21 rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU
  22 1978: 37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
  23
  24 Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
  25 selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers
  26 rettigheter og hvordan disse kan benyttes.
  27
  28 Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
  29 lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
  30 realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker
  31 etter sin hensikt må ha utganspunkt i en presis formulering av målene
  32 for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
  33 konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
  34 utgangspunkt.
  35
  36 Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet 1 utredningen
  37 om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering»
  38 Side 26-33 og 109-113.  Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale
  39 funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]:
  40 Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer
  41 har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller
  42 oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en
  43 formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser
  44 vedrørende en oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27].
  45
  46 På basis av generelle mål formuleringer er det
  47
  48 [quote]
  49 «som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
  50 hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre
  51 dette må det generelle mål presiseres. Når presisteringen av det
  52 generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
  53 virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
  54 generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
  55 mål som hver for seg belyser sider av det generelle
  56 mål.footnote:[«Programbudsjettering» Side 27]»
  57
  58 Et operasjonelt mål er
  59
  60 [quote]
  61 «en presisering av det generelle mål som kan brukes til styring av
  62 virksomheten. Det operasjonelle mål behøver ikke nødvendigvis å være
  63 kvantifisert, men som oftest vil det være ønskelig å uttrykke det
  64 operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., bla. Side 111].
  65
  66 Videre er det
  67
  68 [quote]
  69 «sjelden aktuelt å realisere et mål fullt ut, men snarere spørsmål i
  70 hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
  71 alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
  72 ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
  73 finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller
  74 til en lengre planleggingsperiode.  For hvert nivå 1 oppgavestrukturen
  75 er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være
  76 avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
  77
  78 Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
  79 innenfor samfunnsfagene:
  80
  81  * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om faktiske
  82    forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være «påstander om
  83    faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,, Op.cit. Side 31].
  84  * Ved teoridannelse kan en bygge på hypoteser av høyere og lavere
  85    orden, der en fra høyere ordens hypoteser kan dedusere til
  86    hypoteser av lavere ordenfootnote:[HELLEVIK., Side
  87    46]. Operasjonelle mål vil vanligvis være en presisering av eller
  88    avledning fra generelle mål, og dermed fremkomme ved deduksjon.
  89  * Ønsket om kvantifiserbarhet vil også være likeartet for hypoteser
  90    og operasjonelle mål.
  91
  92 Hovedforskjellen er imidlertid at generelle og operasjonelle mål
  93 omfatter påstander om faktiske forhold en vil oppnå, mens hypoteser er
  94 påstander en ad empirisk vei tar sikte på å klargjøre & riktigheten
  95 av: Målene er nomative, hypotesene er deskriptive.
  96
  97 Med programbudsjetteringsbegreper kan angrefristloven betegnes som et
  98 offentlig tiltak med bestemte mål. I hvilken grad disse mål er nådd må
  99 vurderes ut fra eksplisitte eller implisitte påstander om faktiske
 100 forholdfootnote:[Jamfør HELLEVIK, side 31 om eksplisitte og implisitte
 101 problemstillinger og formuleringer i forskningsrapporter]. De
 102 eksplisitte påstandene vil fremgå av lovteksten og forarbeidene, mens
 103 de implisitte vil foreligge som uuttalte forutsetninger og
 104 ressonementer. De implisitte påstander må direkte kunne avledes av
 105 eller knyttes til de eksplisitte formuleringer.
 106
 107 Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
 108 hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
 109 begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
 110 bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken 1 samfunnsfagene
 111 gir.
 112
 113 De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått 1 avsnitt 3.2. I
 114 avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
 115 selgerfirmaene for forbrukerne.
 116
 117
 118 === Målformulerioger i lovforberedelsen
 119
 120 ==== Generelle mål
 121
 122 Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
 123 administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av
 124 lovutvalgets imstilling:
 125
 126 [quote]
 127 «Utvalget fimer at det foreligger særlige grunner for å beskytte
 128 kjøpeme ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
 129 en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
 130 kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
 131 opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
 132 forretningsmetoder. På bakgrunn av en intervjuundersøkelse som
 133 utvalget har latt foreta, mener utvalget at de problemene dørsalg
 134 o.1..fører med seg er så utbredt at det foreligger et å faktisk behov
 135 for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
 136 någjeldende lovgivning er utilstrekkelige.  Utvalget kan ikke se at de
 137 foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige
 138 avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omstningslivets
 139 sikkerhet.»
 140
 141 [quote]
 142 «Komiteen slutter seg til denne begrunnelsen og er enig i at det er
 143 behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
 144 tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
 145 forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
 146 fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
 147 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
 148 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
 149 markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72)
 150 Side 2]
 151
 152 Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
 153 angrefristsystem.
 154
 155 Ut fra selve lovteksten kan en si at målet for tiltaket er:
 156
 157 Mål 1:: å gi forbrukerne mulighet til å få omgjort et varekjøp der
 158 kjøpesummen ikke er betalt helt ut og avtalen eller ordren er inngått
 159 utenfor fast salgssted.
 160
 161 Mål 1 er formulert ut fra det område lovtiltaket søker å regulere.
 162 Formuleringen har ikke formen av å være et generelt mål for tiltaket,
 163 og er heller ikke operasjonelt ut fra definisjonene foran. Mål 1
 164 skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
 165 rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
 166 faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
 167 hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG,
 168 Johan. Theory and Methods of Social Research.  Oslo
 169 1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.].
 170
 171 I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
 172 grunngitte spørsmål 1 Stortingets
 173
 174 [quote]
 175 «Vil en kunne vente å få en endring 1 de regler som nå gjelder for
 176 omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en
 177 avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
 178 nr. 3140-3141. 1966 1. juni.  Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
 179 Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en
 180 tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4]
 181
 182 Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:
 183
 184 [quote]
 185 «Forbrukerrådet har fått mange klagehenvendelser som særlig går ut på
 186 at forbrukerne på grunn av aktive selgere har kommet i skade for
 187 å.gjøre innkjøp som de straks angrer på. Og de som siden har forsøkt å
 188 få omgjort en slik handel, har fått erfare at det er praktisk talt
 189 umulig.»
 190
 191 Et generelt mål for lovtiltaket kan formuleres slikt:
 192
 193 Mål 2:: Formålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved
 194 direktesalg ved å innføre en reell fragåelsesrett ved varekjøp.
 195
 196 Kapittel 9 diskuteres i hvilken grad mål 2 er nådd.
 197
 198 Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
 199 lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser
 200 en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene:
 201
 202 [quote]
 203 «Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
 204 for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til
 205 kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet
 206 betenkningstid medvirker 1 så fall til en ytterligere sanering av hele
 207 dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
 208 uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
 209 virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets
 210 innstilling Side 17-18]
 211
 212 I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at
 213
 214 [quote]
 215 «Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
 216 vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
 217 forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
 218 de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-72) Side 6]
 219
 220 Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
 221 følgende mål:
 222
 223 Mål 3:: selgere og foretak som benytter utilbørlige salgsmetoder vil
 224 innstille sin virksomhet eller slå inn på andre veier.
 225
 226 En drøfting av de mer avgrensede, konkrete målene for lovtiltaket må
 227 knyttes til selgerfirmaene, husholdene, forbrukerorganene og til
 228 rettsapparatet. I fig. 3.1 gis en enkel oversikt over tilsiktede
 229 virkninger på disse fire områdene:
 230
 231 FIXME Lag figur 3.1 på nytt side 33
 232
 233 ==== Konkrete virkninger i selgerfirmaene
 234
 235 Loven tar sikte på to atferdsendringer hos selgerne: De skal informere
 236 kjøperne om angreretten, og om kjøperen henvender seg om å få hevet
 237 kjøpet skal de gå med på dette hvis betingelse loven setter er
 238 oppfylt.
 239
 240 Informasjonsplikt.
 241
 242 Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen
 243 eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om
 244 kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget
 245 vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så
 246 effektiv måte som mulig ...»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
 247 27]
 248
 249
 250 Begrunnelsen var at «man dermed får mulighet for å gi kjøperen tydelig
 251 beskjed om konsekvensene av hva han har innlatt seg på, og hvordan han
 252 kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at
 253 kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
 254 ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
 255 effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
 256 forsiktighet 1 valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling
 257 Side 17]
 258
 259 Følgende konkrete mål kan stilles opp:
 260
 261 Mål 4:: Direkteselgere skal gi kjøperen et formular med de pliktige
 262 angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller kjøp.
 263
 264 Rett til å heve avtale eller ordre
 265
 266 I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på
 267 visse betingelser. Det er et konkret mål at
 268
 269 Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om
 270 de foreskrevne betingelser er oppfylt.
 271
 272 ==== Konkrete virkninger for forbrukerne
 273
 274 Målene i dette avsnittet er formulert som hypoteser og ikke begrenset
 275 til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
 276 forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
 277 at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og
 278 oppfatninger som eksplisitt eller implistitt ligger i
 279 angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
 280 hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
 281 mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
 282 mål.
 283
 284 De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på
 285 områdene lovkunmskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
 286 vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
 287 en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
 288 27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til
 289
 290 Mål 6:: at kjøpere har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere
 291
 292 videre at
 293
 294 Mål 7:: kjøpere som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn dem som
 295 er fornøyd med sitt kjøp og mer spesielt
 296
 297 Mål 8:: kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon fra
 298 selgere har bedre lovkunnskap enn dem som ikke har fått det.
 299
 300 Best kunnskap skal kjøpere som både angrer og som har fått skriftlige
 301 rettighetsinformasjoner ha. (Mål 7 + Mål 8) Dårligst lovkunnskap
 302 forventes hos ikke-kjøpere.
 303
 304 Det var også lovutvalgets «oppfatning at de lovregler utvalget
 305 foreslår, vil stimulere kjøperen til aktivitet»footnote:[Lovutvalgets
 306 innstilling Side 18]. En kan forvente at
 307
 308 Mål 9:: misnøyde kjøpere vil vende seg til selger for å få hevet
 309 kjøpet eller bestillingen
 310
 311 og at
 312
 313 Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta
 314 skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5)
 315
 316 Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger 1 at Mål 9 kan oppfylles
 317 uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
 318 loven aktivt.
 319
 320 En undersøkelse hos forbrukerne gir mul ighet til kartlegging av en
 321 rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
 322 lovvirkningene. En kan få kunnskap om
 323
 324  * varetilbudet ved ulike direktesalgsformer
 325  * hvor ofte husholdningene får slike tilbud
 326  * holdninger til direktesalg
 327  * kjøpsatferd og
 328  * kjøpserfaringer
 329
 330 Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med 1 en
 331 undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere.
 332
 333 FIXME lag figur 3.2 undersøkelsesområder osv side 36
 334
 335 Ulike forbrukergrupper vil i forskjellig grad få
 336 direktesalgstilbud. Forbrukergruppene kan beskrives etter
 337 bakgrunnsvariable som alder, kjønn, bostedstype, inntekt, utdanning
 338 m.v. En kan kanskje forvente at
 339
 340 Mål 11:: direktesalgstilbudene oftere når grupper som oppholder seg
 341 mer hjemme: Forbrukere i tettbygde områder oftere enn i spredtbygde,,
 342 kvinner oftere enn menn, middelaldrende og eldre oftere enn yngre,
 343 grupper med lav og middels inntekt oftere enn grupper med høy inntekt.
 344
 345 Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
 346 forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at
 347 forbrukere med lang utdam ing kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
 348 enn grupper med kort utdaning. Eksempler på dette kan finnes i
 349 undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og
 350 Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et
 351 angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
 352 situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
 353 konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at
 354
 355 Mål 12:: forbrukere med lengre utdaming er mer skeptiske til
 356 direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
 357
 358 Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt
 359 hushold. Mange slike tilbud kan da virke brysomt for husholdet. En kan
 360 forvente at
 361
 362 Mål 13:: jo oftere en får direktesalgstilbud, desto mer skeptiske blir
 363 forbrukerne til disse salgsformene.
 364
 365 Har man en skeptisk holdning til direktesalgsformene, vil man vel
 366 benytte dem sjeldnere.
 367
 368 Mål 14: en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike
 369 kjøp
 370
 371 Direktesalg betegnes som moderne markedsføringfootnote:[Innst.
 372 O.X. (1971-1972) Side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de
 373 tilfelle der kontakten med den mulige kjøper først er etablert. En må
 374 kunne forvente at
 375
 376 Mål 15:: økt salgsutsatthet gir flere kjøp
 377
 378 Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
 379 direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil
 380 kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsførmene enn forbrukere
 381 som mener å ha gjort dårlige kjøp:
 382
 383 Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
 384 kjøpserfaringer gir en mer positiv holdning og dårlige kjøpserfaringer
 385 gir en mer negativ holdning
 386
 387 I tillegg til disse hypotesene kan en se på
 388 sammenhengen mellom lovkunnskap og antall angrefristkjøp og forholdet mellom
 389 lovkunnskap og ulike kilder for slik lovkunnskap.
 390
 391 I uttalelsene fra Forliksrådet i Bergen kommune om lovutvalgets
 392 forslag pekte på en muligheten for at «nettopp denne form for
 393 omsetning kommer til å gripe enda mer om seg når en får bestemmelsen
 394 om «angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget
 395 hjem»footnote:[Uttalelse om Innstillingen om fragåelse av visse kjøp
 396 m.v. i visse tilfelle datert 26. januar 1971. Brev fra Forliksrådet 1
 397 Bergen kommune til Justis departementet.]. Uttalelsen gir grunnlag for
 398 følgende målformulering:
 399
 400 Mål 17:: en angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta
 401 kjøp i ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
 402
 403 I høringsuttalelsene til Nordisk råd om medlemsforslaget og i
 404 uttalelsene om den..norske lovutvalgsinnstillingen ble endel
 405 argumenter mot forslaget fremmet som påstander om hvilke virkninger en
 406 fragåelsesrett ville få. Disse vurderingene inngår ikke direkte i
 407 modellen i fig. 3.2.
 408
 409 Om medlemsforslaget i Nordisk råd uttalte de finske
 410 Centralhandelskammaren blant annet at:
 411
 412 «Det er til og med tenkelig at kjøperne, når de vet om
 413 hevingsmuligheten, ville gjøre sine kjøp mer uoverlagte enn i dag, og
 414 at de av dette foranledige hevede kjøpene skulle påføre både selgeren
 415 og kjøperen unødig arbeide og kostnader. Således skulle bestemmelsen,
 416 hvis hensikt det var å beskytte kjøperens interesse, selv ut fra
 417 kjøperens synspunkt, kunne lede til et ufordelaktig
 418 kjøp.»footnote:[Nordiska Rådet, 15te sessionen 1967. A 113/j
 419 Medlemsforslag om inførande av en regel om betanketid i
 420 avtalslagen. Side 13.]
 421
 422 Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende
 423 måte:
 424
 425 Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar
 426 mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp em tidligere.
 427
 428 I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
 429 også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
 430 tas med for fullstendighetens skyld.
 431
 432 Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte f.eks. på at
 433
 434 Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
 435 bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til
 436 avtalers bindende kraft og være til ubotelig skade for hele
 437 omsetningen
 438
 439 og videre var Raadets oppfatning at
 440
 441 Mål 19:: en endring som den foreslåtte vil føre til hyppige
 442 rettstvister vedrørende avtalers gyldighet.
 443
 444 Den finske Centralhandelskammaren anså at
 445
 446 Mål 20:: en fragåelsesrett vil forårsake en anseelig overføring av
 447 varer frem og tilbake, som naturligvis til og med vil øke handelens
 448 kostnader.
 449
 450 Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit. Side 17]
 451 uttalte at det «etter vår oppfatning er det på ingen måte sikkert at
 452 den foreslåtte bestemmelsen er egnet til å få kundene til å overveie
 453 kjøpet bedre. Saken synes snarere å være den motsatte, og bestemmelsen
 454 skulle direkte gi muligheter til direkte misbruk» ved at
 455
 456 Mål 21:: forbrukerne vil bruke en vare over en viss tid
 457 kostnadsfritt.
 458
 459 Det må tilføyes at formuleringene under punktene fra M 17 a til og med
 460 M 21 fremkom i tilknytning til et forslag om «å overveie å gjøre en
 461 tidsbegrenset fragåelsesrett gjeldende for alle forbrukerkjøp., slik
 462 at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit. Side 1]. For
 463 enkelte av målene har flere organisasjoner liknende betenkeligheter
 464 som dem som er sitert her.