Fix minor typo in footnote.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap03.adoc

== Om formålet med loven og mulige virkninger

=== Innledning

Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
alternativer til eller benyttes sammen med
lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om
forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99.  Program for
forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
forbrukerorganenes virksomhet i 1974.», side 179-80 ].

I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 1979:2 «Offentlig
forbrukerinformasjon», ISBN 8200704769, side 3,
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106036]. Mer generelt
er det ett av hovedmålene for samfunnsinformasjonen at «.... den som
har rettigheter etter lovene eller hvis rettigheter berøres av
lovgivningen, kjenner rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne
hevde dem»footnote:[NOU 1978:37 «Offentlig informasjon»,
ISBN 8200704548, side 32,
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020408078].

Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers
rettigheter og hvordan disse kan benyttes.

Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker
etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene
for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
utgangspunkt.

Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»,
ISBN 8200700054, side 26-33 og 109-113,
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119.  Se også
AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238,
Universitetsforlaget, Oslo 1976, side 292 og sidene 20-23]: Kravet for
at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer har besluttet
at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller oppfyllelse av
ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en formulering av
grunnsynet eller de grunnleggende preferanser vedrørende en
oppgavefootnote:[«Programbudsjettering», side 27].

På basis av generelle mål formuleringer er det

[quote]
«som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre
dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det
generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
mål som hver for seg belyser sider av det generelle
mål.footnote:[«Programbudsjettering», side 27]»

Et operasjonelt mål er

[quote]
«en presisering av det generelle mål som kan brukes til styring av
virksomheten. Det operasjonelle mål behøver ikke nødvendigvis å være
kvantifisert, men som oftest vil det være ønskelig å uttrykke det
operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., blant annet side 111].

Videre er det

[quote]
«sjelden aktuelt å realisere et mål fullt ut, men snarere spørsmål i
hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller
til en lengre planleggingsperiode.  For hvert nivå i oppgavestrukturen
er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være
avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., side 28]

Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
innenfor samfunnsfagene:

 * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om
   faktiske forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være
   «påstander om faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,
   Ottar, «Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap»,
   Universitetsforlaget 1971, side 31].
 * Ved teoridannelse kan en bygge på hypoteser av høyere og lavere
   orden, der en fra høyere ordens hypoteser kan dedusere til
   hypoteser av lavere ordenfootnote:[HELLEVIK., Side
   46]. Operasjonelle mål vil vanligvis være en presisering av eller
   avledning fra generelle mål, og dermed fremkomme ved deduksjon.
 * Ønsket om kvantifiserbarhet vil også være likeartet for hypoteser
   og operasjonelle mål.

Hovedforskjellen er imidlertid at generelle og operasjonelle mål
omfatter påstander om faktiske forhold en vil oppnå, mens hypoteser er
påstander en ad empirisk vei tar sikte på å klargjøre & riktigheten
av: Målene er nomative, hypotesene er deskriptive.

Med programbudsjetteringsbegreper kan angrefristloven betegnes som et
offentlig tiltak med bestemte mål. I hvilken grad disse mål er nådd må
vurderes ut fra eksplisitte eller implisitte påstander om faktiske
forholdfootnote:[Jamfør HELLEVIK, side 31 om eksplisitte og implisitte
problemstillinger og formuleringer i forskningsrapporter]. De
eksplisitte påstandene vil fremgå av lovteksten og forarbeidene, mens
de implisitte vil foreligge som uuttalte forutsetninger og
ressonementer. De implisitte påstander må direkte kunne avledes av
eller knyttes til de eksplisitte formuleringer.

Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
gir.

De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I
avsnitt 3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
selgerfirmaene for forbrukerne.


=== Målformuleringer i lovforberedelsen

==== Generelle mål

Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av
lovutvalgets innstilling:

[quote]
«Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte
kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
forretningsmetoder. På bakgrunn av en intervjuundersøkelse som
utvalget har latt foreta, mener utvalget at de problemene dørsalg
o.1..fører med seg er så utbredt at det foreligger et å faktisk behov
for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
någjeldende lovgivning er utilstrekkelige.  Utvalget kan ikke se at de
foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige
avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets
sikkerhet.»

[quote]
«Komiteen slutter seg til denne begrunnelsen og er enig i at det er
behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972),
side 2]

Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
angrefristsystem.

Ut fra selve lovteksten kan en si at målet for tiltaket er:

Mål 1:: å gi forbrukerne mulighet til å få omgjort et varekjøp der
kjøpesummen ikke er betalt helt ut og avtalen eller ordren er inngått
utenfor fast salgssted.

Mål 1 er formulert ut fra det område lovtiltaket søker å regulere.
Formuleringen har ikke formen av å være et generelt mål for tiltaket,
og er heller ikke operasjonelt ut fra definisjonene foran. Mål 1
skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan,
«Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo
1976, side 324-325.].

I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
grunngitte spørsmål i Stortinget:

[quote]
«Vil en kunne vente å få en endring i de regler som nå gjelder for
omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en
avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
nr. 3140-3141. 1966 1. juni.  Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en
tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4.]

Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:

[quote]
«Forbrukerrådet har fått mange klagehenvendelser som særlig går ut på
at forbrukerne på grunn av aktive selgere har kommet i skade for
å.gjøre innkjøp som de straks angrer på. Og de som siden har forsøkt å
få omgjort en slik handel, har fått erfare at det er praktisk talt
umulig.»

Et generelt mål for lovtiltaket kan formuleres slikt:

Mål 2:: Formålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved
direktesalg ved å innføre en reell fragåelsesrett ved varekjøp.

Kapittel 9 diskuteres i hvilken grad mål 2 er nådd.

Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser
en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene:

[quote]
«Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til
kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet
betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele
dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets
innstilling, side 17-18]

I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at

[quote]
«Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-1972), side 6]

Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
følgende mål:

Mål 3:: selgere og foretak som benytter utilbørlige salgsmetoder vil
innstille sin virksomhet eller slå inn på andre veier.

En drøfting av de mer avgrensede, konkrete målene for lovtiltaket må
knyttes til selgerfirmaene, husholdene, forbrukerorganene og til
rettsapparatet. I fig. 3.1 gis en enkel oversikt over tilsiktede
virkninger på disse fire områdene:

.Mulige virkninger av loven
image::images/mulige-virkninger.svg[scaledwidth=70%,align="center"]

==== Konkrete virkninger i selgerfirmaene

Loven tar sikte på to atferdsendringer hos selgerne: De skal informere
kjøperne om angreretten, og om kjøperen henvender seg om å få hevet
kjøpet skal de gå med på dette hvis betingelse loven setter er
oppfylt.

Informasjonsplikt.

Etter lovens § 4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen
eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om
kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget
vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så
effektiv måte som mulig ...»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
27]


Begrunnelsen var at «man dermed får mulighet for å gi kjøperen tydelig
beskjed om konsekvensene av hva han har innlatt seg på, og hvordan han
kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at
kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling,
side 17]

Følgende konkrete mål kan stilles opp:

Mål 4:: Direkteselgere skal gi kjøperen et formular med de pliktige
angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller kjøp.

Rett til å heve avtale eller ordre

I §§ 1 og 2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på
visse betingelser. Det er et konkret mål at

Mål 5:: direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om
de foreskrevne betingelser er oppfylt.

==== Konkrete virkninger for forbrukerne

Målene i dette avsnittet er formulert som hypoteser og ikke begrenset
til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og
oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i
angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
mål.

De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på
områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til

Mål 6:: at kjøpere har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere

videre at

Mål 7:: kjøpere som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn dem som
er fornøyd med sitt kjøp og mer spesielt

Mål 8:: kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon fra
selgere har bedre lovkunnskap enn dem som ikke har fått det.

Best kunnskap skal kjøpere som både angrer og som har fått skriftlige
rettighetsinformasjoner ha. (Mål 7 + Mål 8) Dårligst lovkunnskap
forventes hos ikke-kjøpere.

Det var også lovutvalgets «oppfatning at de lovregler utvalget
foreslår, vil stimulere kjøperen til aktivitet»footnote:[Lovutvalgets
innstilling, side 18]. En kan forvente at

Mål 9:: misnøyde kjøpere vil vende seg til selger for å få hevet
kjøpet eller bestillingen

og at

Mål 10:: kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta
skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål 5)

Forskjellen mellom mål 9 og 10 ligger i at Mål 9 kan oppfylles
uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
loven aktivt.

En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en
rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
lovvirkningene. En kan få kunnskap om

 * varetilbudet ved ulike direktesalgsformer
 * hvor ofte husholdningene får slike tilbud
 * holdninger til direktesalg
 * kjøpsatferd og
 * kjøpserfaringer

Fig. 3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med i en
undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere.

.Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem
image::images/undersoekelsesomraader.svg[scaledwidth=100%,align="center"]

Ulike forbrukergrupper vil i forskjellig grad få
direktesalgstilbud. Forbrukergruppene kan beskrives etter
bakgrunnsvariable som alder, kjønn, bostedstype, inntekt, utdanning
m.v. En kan kanskje forvente at

Mål 11:: direktesalgstilbudene oftere når grupper som oppholder seg
mer hjemme: Forbrukere i tettbygde områder oftere enn i spredtbygde,,
kvinner oftere enn menn, middelaldrende og eldre oftere enn yngre,
grupper med lav og middels inntekt oftere enn grupper med høy inntekt.

Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at
forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i
undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og
Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et
angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at

Mål 12:: forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning

Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt
hushold. Mange slike tilbud kan da virke brysomt for husholdet. En kan
forvente at

Mål 13:: jo oftere en får direktesalgstilbud, desto mer skeptiske blir
forbrukerne til disse salgsformene.

Har man en skeptisk holdning til direktesalgsformene, vil man vel
benytte dem sjeldnere.

Mål 14: en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike
kjøp

Direktesalg betegnes som moderne markedsføringfootnote:[Innst.
O.X. (1971-1972), side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de
tilfelle der kontakten med den mulige kjøper først er etablert. En må
kunne forvente at

Mål 15:: økt salgsutsatthet gir flere kjøp

Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil
kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere
som mener å ha gjort dårlige kjøp:

Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
kjøpserfaringer gir en mer positiv holdning og dårlige kjøpserfaringer
gir en mer negativ holdning

I tillegg til disse hypotesene kan en se på
sammenhengen mellom lovkunnskap og antall angrefristkjøp og forholdet mellom
lovkunnskap og ulike kilder for slik lovkunnskap.

I uttalelsene fra Forliksrådet i Bergen kommune om lovutvalgets
forslag pekte på en muligheten for at «nettopp denne form for
omsetning kommer til å gripe enda mer om seg når en får bestemmelsen
om «angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget
hjem»footnote:[Uttalelse om Innstillingen om fragåelse av visse kjøp
m.v. i visse tilfelle datert 26. januar 1971. Brev fra Forliksrådet 1
Bergen kommune til Justis departementet.]. Uttalelsen gir grunnlag for
følgende målformulering:

Mål 17:: en angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta
kjøp i ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.

I høringsuttalelsene til Nordisk råd om medlemsforslaget og i
uttalelsene om den..norske lovutvalgsinnstillingen ble endel
argumenter mot forslaget fremmet som påstander om hvilke virkninger en
fragåelsesrett ville få. Disse vurderingene inngår ikke direkte i
modellen i fig. 3.2.

Om medlemsforslaget i Nordisk råd uttalte de finske
Centralhandelskammaren blant annet at:

«Det er til og med tenkelig at kjøperne, når de vet om
hevingsmuligheten, ville gjøre sine kjøp mer uoverlagte enn i dag, og
at de av dette foranledige hevede kjøpene skulle påføre både selgeren
og kjøperen unødig arbeide og kostnader. Således skulle bestemmelsen,
hvis hensikt det var å beskytte kjøperens interesse, selv ut fra
kjøperens synspunkt, kunne lede til et ufordelaktig
kjøp.»footnote:[Nordiska Rådet, 15te sessionen 1967. A 113/j
Medlemsforslag om inførande av en regel om betanketid i
avtalslagen, side 13.]

Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende
måte:

Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar
mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere.

I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
tas med for fullstendighetens skyld.

Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit., side 3] pekte for eksempel på at

Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til
avtalers bindende kraft og være til ubotelig skade for hele
omsetningen

og videre var Raadets oppfatning at

Mål 19:: en endring som den foreslåtte vil føre til hyppige
rettstvister vedrørende avtalers gyldighet.

Den finske Centralhandelskammaren anså at

Mål 20:: en fragåelsesrett vil forårsake en anseelig overføring av
varer frem og tilbake, som naturligvis til og med vil øke handelens
kostnader.

Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit., side 17]
uttalte at det «etter vår oppfatning er det på ingen måte sikkert at
den foreslåtte bestemmelsen er egnet til å få kundene til å overveie
kjøpet bedre. Saken synes snarere å være den motsatte, og bestemmelsen
skulle direkte gi muligheter til direkte misbruk» ved at

Mål 21:: forbrukerne vil bruke en vare over en viss tid
kostnadsfritt.

Det må tilføyes at formuleringene under punktene fra M 17 a til og med
M 21 fremkom i tilknytning til et forslag om «å overveie å gjøre en
tidsbegrenset fragåelsesrett gjeldende for alle forbrukerkjøp., slik
at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit., side 1]. For
enkelte av målene har flere organisasjoner liknende betenkeligheter
som dem som er sitert her.