+++ /dev/null
-Title: Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
-Tags: norsk, debian edu, intervju
-Date: 2012-02-18 10:40
-
-<p>I serien med intervjuer av folk i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
-denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i en
-rekke år.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
-Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990.
-Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning –
-musikk.</p>
-
-<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via
-nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av
-dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det boot disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video,
-gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga forelder med
-som pådriver, forsker og motivator for hele opplegget. Selv ante jeg
-knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og
-fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne
-fungere. Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er
-hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra
-høgskole/avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye
-Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt.
-Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet
-og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og
-vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk
-av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. Da ville vi nok vært
-tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det
-ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i
-prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde
-tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må det en
-hardwarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man kan
-bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
-dette for enhver pris.</p>
-
-<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.</p>
-
-<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til Bzzware AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.</p>
-
-<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.</p>
-
-<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt mindre
-stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.</p>
-
-<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan
-krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt Skolelinux sin
-ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til
-skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk
-en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to
-nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen
-databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling. Vi har PHP-Nuke oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at MAC er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehanling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
projects / homepage.git / commitdiff