From: Petter Reinholdtsen Date: Wed, 28 Mar 2012 13:15:09 +0000 (+0000) Subject: Remove moved file. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/bd1fb0578c8e928ac2072efe8856302d5c7ea12c?ds=inline Remove moved file. --- diff --git a/blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt b/blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt deleted file mode 100644 index a1df51c097..0000000000 --- a/blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt +++ /dev/null @@ -1,135 +0,0 @@ -Title: Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre -Tags: norsk, debian edu, intervju -Date: 2012-02-18 10:40 - -

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi -denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i en -rekke år.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos -Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990. -Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning – -musikk.

- -

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i -hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med -Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i -det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til -daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via -nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av -dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang -var det boot disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video, -gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga forelder med -som pådriver, forsker og motivator for hele opplegget. Selv ante jeg -knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og -fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne -fungere. Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er -hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra -høgskole/avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye -Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt. -Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet -og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og -vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk -av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. Da ville vi nok vært -tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det -ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i -prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde -tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare -virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må det en -hardwarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man kan -bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også -glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet -siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri -hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag -hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet -nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle -brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne -brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for -samarbeid med andre. - -Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som -storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til -å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. - -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap -til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker -på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye -mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår -dette for enhver pris.

- -

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer -og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» -kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som -utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på -skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og -utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer -sliter med uansett OS.

- -

Derfor har vi valgt å støtte oss til Bzzware AS for assistanse i -drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting -av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av -skrivere og annen daglig drift.

- -

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett -(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av -skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den -pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, -men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er -mer som krydder å regne.

- -

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt mindre -stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller -fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT -ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så -får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli -en jungel å bevege seg i.

- -

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan -krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga -eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan -stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt Skolelinux sin -ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til -skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk -en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to -nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen -databruken noe mer enn man kunne ønske.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, -Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til -bildebehandling. Vi har PHP-Nuke oppsatt hjemmeside. Det eneste som -jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel -innrømme at MAC er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva -som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i -villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehanling HETER -Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å -diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange -IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er -Bill G sine produkter. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer -fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette -valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og -gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge -igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med -forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med -konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et -par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å -skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.