Nytt intervju.

diff --git a/blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt b/blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt
new file mode 100644 (file)
index 0000000..b334184
--- /dev/null
+++ b/blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt
@@ -0,0 +1,106 @@
+Title: Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
+Tags: norsk, debian edu, intervju
+Date: 2012-02-18 10:40
+
+<p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i en
+rekke år.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
+Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990.
+Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning –
+musikk.</p>
+
+<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via
+nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av
+dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det boot disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video,
+gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga forelder med
+som pådriver, forsker og motivator for hele opplegget.  Selv ante jeg
+knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og
+fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne
+fungere.  Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er
+hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra
+høgskole/avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye
+Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt.
+Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet
+og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og
+vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk
+av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.  Da ville vi nok vært
+tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det
+ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i
+prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde
+tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
+dette for enhver pris.</p>
+
+<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.</p>
+
+<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til Bzzware AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.</p>
+
+<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.</p>
+
+<p>Jeg skulle ønske neste versjon av SL kunne komme litt mindre
+stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.</p>
+
+<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan
+krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt SL sin
+ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til
+skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk
+en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to
+nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen
+databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>For å komme lenger i utbredelsen av SL tror jeg det må mer fram i
+nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette valget
+vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og gjør
+oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge igjen
+tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med forståelig
+veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med konkrete
+feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et par skritt
+framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å skinne –
+kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>