From: Petter Reinholdtsen Date: Sun, 11 Mar 2012 21:49:52 +0000 (+0000) Subject: Nytt intervju. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/a7df9f912dd9868a339da127b698af4316ffa589 Nytt intervju. --- diff --git a/blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt b/blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt new file mode 100644 index 0000000000..b334184678 --- /dev/null +++ b/blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt @@ -0,0 +1,106 @@ +Title: Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre +Tags: norsk, debian edu, intervju +Date: 2012-02-18 10:40 + +

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i en +rekke år.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos +Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990. +Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning – +musikk.

+ +

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via +nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av +dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det boot disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video, +gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga forelder med +som pådriver, forsker og motivator for hele opplegget. Selv ante jeg +knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og +fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne +fungere. Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er +hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra +høgskole/avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye +Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt. +Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet +og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og +vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk +av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. Da ville vi nok vært +tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det +ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i +prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde +tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår +dette for enhver pris.

+ +

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.

+ +

Derfor har vi valgt å støtte oss til Bzzware AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.

+ +

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.

+ +

Jeg skulle ønske neste versjon av SL kunne komme litt mindre +stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så +får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli +en jungel å bevege seg i.

+ +

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan +krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt SL sin +ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til +skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk +en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to +nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen +databruken noe mer enn man kunne ønske.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

For å komme lenger i utbredelsen av SL tror jeg det må mer fram i +nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette valget +vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og gjør +oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge igjen +tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med forståelig +veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med konkrete +feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et par skritt +framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å skinne – +kanskje flere enn oss følger etter på veien.