Korriger språk og lenker.

diff --git a/blog/data/2015-02-06-verk-i-det-fri.txt b/blog/data/2015-02-06-verk-i-det-fri.txt
index 5e45e7adce33e81908190146fc1b9c3ca4d8027d..382254ecfc0fda97dca6bd44913a0046a21dd278 100644 (file)
--- a/blog/data/2015-02-06-verk-i-det-fri.txt
+++ b/blog/data/2015-02-06-verk-i-det-fri.txt
@@ -1,6 +1,6 @@
 Title: Mer allemannseie til inspirasjon og glede
 Tags: norsk, opphavsrett
-Date: 2015-02-06 23:20
+Date: 2015-02-06 23:30
 
 <p>Kultur bygger på kultur.  Det betyr blant annet at enhver kunstner
 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
@@ -11,18 +11,20 @@ populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
 av kulturuttrykket.  En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
 lar seg inspirere.  Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
-slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, opphavsrettens
+slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
 utløpstid.  I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år
-etter lengstlevendes opphavspersons død.  Det betyr at et
-opphavsrettsbeskyttet verk skapt av en 10-åring som lever til
-vedkommende er 100 vil bli allemannseie 160 år etter at det ble skapt.
-Men det betyr også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i
-det fri hvert år, og denne bloggposten handler om nettopp dette.
+etter lengstlevendes opphavspersons død.  Det betyr f.eks. at et
+opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er
+100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt.  Men det betyr
+også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
+år, og denne bloggposten handler om det siste.</p>
 
 <p>Like over nyttår hadde pressen noen
 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler</a>
-om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene) til Edvard Munch
-allemannseie.  Året før var det skriverier om hvordan verkene til
+om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
+fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
+tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
+dvs allemannseie.  Året før var det skriverier om hvordan verkene til
 Gustav Vigeland nå var allemannseie.  Oslo kommune forsøkte til og med
 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
 heldigvis
@@ -38,7 +40,7 @@ for landets biblioteker.  Musikkstykker burde spilles inn og
 kringkastes over det ganske land.</p>
 
 <p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
-<a href="http://www.snl.no/">Store Norske Leksikon</a> om de kunne gi
+<a href="https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon</a> om de kunne gi
 meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de
 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
 som var falt i det fri og blitt allemannseie.  Det var ikke mulig å
@@ -54,7 +56,7 @@ resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.</p>
 
 <p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
-<a href="http://www.nb.no/"Nasjonalbibliotekets katalog</a> eller NRKs
+<a href="http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog</a> eller NRKs
 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
 bruksbegrensninger.  Det bør antagelig lages en felles database med