From 939c1cf1d1998cb1bd081dee0dfc4352d220079e Mon Sep 17 00:00:00 2001 From: Petter Reinholdtsen Date: Fri, 6 Feb 2015 23:25:17 +0100 Subject: [PATCH] =?utf8?q?Korriger=20spr=C3=A5k=20og=20lenker.?= MIME-Version: 1.0 Content-Type: text/plain; charset=utf8 Content-Transfer-Encoding: 8bit --- blog/data/2015-02-06-verk-i-det-fri.txt | 24 +++++++++++++----------- 1 file changed, 13 insertions(+), 11 deletions(-) diff --git a/blog/data/2015-02-06-verk-i-det-fri.txt b/blog/data/2015-02-06-verk-i-det-fri.txt index 5e45e7adce..382254ecfc 100644 --- a/blog/data/2015-02-06-verk-i-det-fri.txt +++ b/blog/data/2015-02-06-verk-i-det-fri.txt @@ -1,6 +1,6 @@ Title: Mer allemannseie til inspirasjon og glede Tags: norsk, opphavsrett -Date: 2015-02-06 23:20 +Date: 2015-02-06 23:30

Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som @@ -11,18 +11,20 @@ populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at -slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, opphavsrettens +slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år -etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr at et -opphavsrettsbeskyttet verk skapt av en 10-åring som lever til -vedkommende er 100 vil bli allemannseie 160 år etter at det ble skapt. -Men det betyr også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i -det fri hvert år, og denne bloggposten handler om nettopp dette. +etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et +opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er +100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr +også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert +år, og denne bloggposten handler om det siste.

Like over nyttår hadde pressen noen artikler -om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene) til Edvard Munch -allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til +om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har +fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om +tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri, +dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble heldigvis @@ -38,7 +40,7 @@ for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og kringkastes over det ganske land.

For noen uker siden spurte jeg folkene bak -Store Norske Leksikon om de kunne gi +Store Norske Leksikon om de kunne gi meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å @@ -54,7 +56,7 @@ resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.

Neste steg kan være å slå opp navnene i - eller NRKs +Nasjonalbibliotekets katalog eller NRKs musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med -- 2.47.2