Mer tekst.

diff --git a/blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt b/blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt
index b494cf18f5db2475234c4ed8cc43cff8fdda6907..429b305a7396317914b6387226fe9ca665e26b7a 100644 (file)
--- a/blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt
+++ b/blog/data/2011-01-12-skolelinux-viggo.txt
@@ -20,11 +20,28 @@ mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 Joomla-installasjoner.</p>
 
-<Strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong>
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 
 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 
+<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
+av skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
+oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
+ny jobb i Narvik kommune.</p>
+
+<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
+skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
+med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
+virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
+skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
+i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
+bruke skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
+infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
+dag har vi 17 servere hvorav 13 er på skolelinux, med ca 1500 klienter
+basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
+Kubuntu.</p>
+
 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
 <p>Lisenskostnader, driftkostnader, hardware krav som er mye lavere
@@ -36,8 +53,26 @@ enn andre systemer.</p>
 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 plasser.</p>
 
+<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
+(matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i linux.</p>
+
+<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
+nettbaserte programmer istede for å installer lokalt.  Dette med
+enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er i et
+mindretall og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
+
 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 
 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 servere.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<ol>
+<li>Stabilitet.
+<li>Kosnader.
+<li>Hurtig feilfiksing
+<li>Det finnes god support på det meste av fri programvare.
+</ol>