From: Petter Reinholdtsen
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
+Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.
+ +I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.
+Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Lisenskostnader, driftkostnader, hardware krav som er mye lavere @@ -36,8 +53,26 @@ enn andre systemer.
flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser. +Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i linux.
+ +Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istede for å installer lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er i et +mindretall og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
+Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +