reports/9512.w3c-ref.html

   1 <!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//IETF//DTD HTML 3.0//EN">
   2 <HTML>
   3 <HEAD>
   4 <TITLE>Inntrykk fra WWW4 - The web revolution</TITLE>
   5 <!-- Changed by: Petter Reinholdtsen,  7-Jan-1996 -->
   6 </HEAD>
   7 <BODY>
   8
   9 <H1>Inntrykk fra den fjerde internasjonale web-konferansen</H1>
  10 <ADDRESS>av Petter Reinholdtsen</ADDRESS>
  11
  12 <p>Etter å ha samlet penger var jeg fredag 8. desember endelig klar
  13 til å dra fra Tromsø mot Boston.  Jeg dro sammen med Lars Slettjord,
  14 EDB-senteret, og vi ankom lørdag etter 17 timers reise til Logan
  15 Airport.
  16
  17 <p>På søndag startet registreringen, og jeg fikk utlevert program og
  18 artikler.  Overlappende program med opp til fire parallelle sesjoner
  19 ga meg valgets kvaler.
  20
  21 <p>Jeg var ikke påmeldt til Workshop på mandag på grunn av manglende
  22 finansiering, og benyttet derfor dagen til en omvisning på MIT.
  23
  24 <H2>Historier og Kunst</H2>
  25
  26 På åpningen av konferansen på tirsdag 12. desember talte Bran Ferren,
  27 Disney, om det dårlige innholdet på web.  Han mente at det meste var
  28 ikke attraktivt og uinteressant.  Han poengterte at vi må ta kunstnere
  29 mer på alvor, og bringe dem inn i presentasjon av informasjon på web.
  30 Han slo fast at den beste måten å "fange" interessen hos brukerne var
  31 å formidle en historie.
  32
  33 <P>Han spådde at aviser på papir ville bli forbudt om 10 år.
  34 Myndighetene ville innse at å produsere papir med å kort levetid var
  35 økologisk uforsvarlig og forby det.
  36
  37 <H2>Hvem bruker WWW?</H2>
  38
  39 Den første presentasjonen jeg deltok på var den fjerde
  40 web-brukerundersøkelsen
  41 [<A HREF="http://www.cc.gatech.edu/gvu/user_surveys/">S1</A>] som ble
  42 presentert av James E. Pitkow og Colleen M. Keboe, to
  43 hovedfagsstudenter ved Georgia Institute of Technology. De har
  44 gjennomført disse undersøkelsene på fritiden cirka hver 6. måned de
  45 siste to årene.  Mer enn 200 grafer og alle datasett er tilgjengelig
  46 på web.
  47
  48 <P>Resultatene fra høstens undersøkelse var knapt ferdige da de ble
  49 presentert på konferansen, en uke gamle.  Responsen hadde vært god,
  50 rundt 28 000 hvis jeg husker riktig.  Denne gangen hadde de inngått
  51 samarbeid med Prodigy, den tredje største nett-tilbyderen i USA, som
  52 hadde link til startsiden for undersøkelsen ti av dagene undersøkelsen
  53 varte.  Dette ga dem mulighet til å sammenligne resultatene for
  54 Prodigy-brukerne med resten.  Responsen var bare 9.8% fra Europa.  Jeg
  55 hadde ikke hørt om denne undersøkelsen, så det har nok litt med
  56 annonseringen å gjøre.  Jeg tror likevel at resultatene er forholdsvis
  57 riktige også for europa.
  58
  59 <P>Bruker-massen har jevnet seg ut når det gjelder alder.  Kjønnsmessig
  60 er menn i flertall, selv om det på under ett år har vært en nedgang på
  61 12% til rundt 80%.
  62
  63 <P>Bruken av web har gått opp det siste året, og over 72% bruker web
  64 hver dag.  De aller fleste bruker web til "surfing" og underholdning,
  65 men over 50% bruker den i jobb-sammenheng.  Det er en økende tendens
  66 til å bruke web-programvaren til andre internet-tjenester som news,
  67 ftp og mail.  Et interessant resultat er at web-sider ikke ofte lagres
  68 eller skrives ut.  På en skala fra 1 (aldri) til 9 (regelmessig) var
  69 gjennomsnittssvaret 3.9 for utskrift og 4.5 for lagring.  Dette er
  70 like rundt "av og til" på 4.5.
  71
  72 <P>Det ble spurt hvor lang tid hver enkelt hadde brukt på å lære seg
  73 HTML.  Over halvparten hadde brukt mellom en og tre timer, og over 80%
  74 hadde brukt mellom 1 og 6 timer.
  75
  76 <P>Et interessant resultat blant webmastere var at 5.4% tillot
  77 reklame, og at over halvparten av disse krevde under 50$ (rundt NKR
  78 350,-) for en ukes reklamering.
  79
  80 <p>Etter presentasjonen av bruker-undersøkelsen tok John Patrick, IBM
  81 Internet Applications over.  Han viste til at deltakelsen i
  82 bruker-undersøkelsen fortsatt var rundt null.  Han slo fast at det
  83 fortsatt er en stund igjen før web når ut til "alle".  Deretter
  84 fortsatte han med en uinteressant halvtime.
  85
  86 <H2>Viruelle agenter</H2>
  87
  88 Noe av det mest interessante jeg fikk høre om på konferansen var
  89 virtuelle agenter via HTTP [<A HREF="http://www.tm.informatik.uni-frankfurt.de/~lingnau/">VA1</A>].  Ved hjelp av spesielle web-servere
  90 skaper man en infrastruktur for programmer som kan bevege seg
  91 (migrere) fra maskin fra maskin.  Programmene kan for eksempel søke
  92 etter informasjon på vegne av programøren/opphavsmannen, og returnere
  93 med informasjonen når denne er funnet.  Ved å bruke HTTP som
  94 nettverksprotokoll kunne man overvåke statusen for agentene sine med et
  95 vanlig web-program.  Ved å kjøre programmene lokalt på maskiner rundt
  96 om i nettverket minsker man nett-trafikken.  Dette virket så
  97 interessant at jeg skal se nærmere på dette i løpet av våren.
  98
  99 <H2>Betalingssystemer</H2>
 100
 101 Flere forskjellige betalingssystem for web ble presentert.  Den mest
 102 interessante hadde tatt utgangspunkt i at hittil foreslåtte
 103 betalings-systemer er for kostbare til å brukes til "billige"
 104 transaksjoner.  Hvis beløpet kun er på 1 øre (0.5 cent), så vil
 105 kostnaden med nettrafikk og beregninger i selve overføringen overstige
 106 betalingssummen.
 107
 108 <P>Millicent
 109 [<A HREF="http://www.research.digital.com/SRC/millicent/">B1</A>] er
 110 et forslag fra Digital med en tredelt protokoll der kjøperne og
 111 selgerne bruker en megler (broker) som mellom-mann i transaksjonene.
 112 Kjøperne stoler på sin megler (som fungerer som
 113 bank/kredittkort-selskap) og melgerne må stole på selgerne.  Kjøperne
 114 skaffer selgerens "valuta" (scrip) fra sin megler og bruker denne ved
 115 kjøp hos selgeren.  Scrip har en viss (lav) verdi, gjerne 30-50
 116 kroner, og er signert av selger.  Ved kjøp sender kjøperen
 117 "bestilling" med scrip til selger som returnerer varen (web-side el.)
 118 samt vekslepenger i scrip.  Denne kan så benyttes ved nytt kjøp eller
 119 veksles tilbake hos megler.  Ved hjelp av signering og kryptering
 120 gjøres det ulønnsomt å stjele scrip.  Scrip kan overføres på tre
 121 måter; åpent, sikkert samt sikkert og hemmelig.  Protokollen legger
 122 opp til flere meglere som kjøper scrip av hverandre eller produserer
 123 scrip på lisens fra selgere.  Selgerne henter så penger (via sikrere
 124 protokoller) fra sin megler (eller mange meglere) og kjøperne betaler
 125 (forskudds eller etterskudds) til sin megler.  Ved at hver selger
 126 holder oversikt over sine scrip unngår man problemet med dobbel bruk.
 127 Ved å benytte sikker eller sikker og hemmelig overføring vanskeliggjør
 128 man tyveri av scrip.  Prototyper er allerede bygd og testet med godt
 129 resultat.
 130
 131 <H2>Stylesheets - det visuelle i fokus</H2>
 132
 133 Mitt første møte på konferansen med Stylesheets var i en "Birds Of a
 134 Feather"-sesjon med Håkon W. Lie fra W3C som forsvarte og presenterte
 135 W3Cs forslag til stylesheets mot SGML-folkets gjennomarbeidede forslag
 136 til det samme; DSSSL.  DSSSL og DSSSL-Online er resultatet av
 137 SGML-folkets 6-årige forslag på en standard utseende på
 138 SGML-dokumenter. DSSSL-O er en forenklet utgave beregnet på
 139 elektronisk presentasjon av dokumenter. Håkon mente DSSSL og DSSSL-O
 140 var for vanskelig å sette seg inn i, og ønsket blant annet derfor et
 141 enklere format; Cascading Stylesheets (CSS).  Det ble poengtert fra
 142 Håkons side at CSS enkelt kunne konverteres til DSSSL-O, og at disse
 143 to standardene godt kunne sameksistere.  Personlig synes jeg det er
 144 unødvendig med to tilnærmet ekvivalente standarder.  Det var hektisk
 145 møte-virksomhet om stylesheets gjennom hele konferansen på grunn av at
 146 W3Cs standard skulle spikres 31.12.95.  Jeg regner med at det kun ble
 147 gjort mindre justeringer på CSS, etter at siste status ble rapportert
 148 på Developers day, torsdag 14. desember.
 149
 150
 151 <H2>En tredimensjonal web</H2>
 152
 153 Jeg var meget interessert i VRML [<A HREF="http://vag.vrml.org/">V1</A>]
 154 allerede før jeg ankom konferansen, på grunn av et spill-prosjekt jeg
 155 er involvert i.  Jeg ønsket derfor å finne ut hva planene videre for
 156 3D web besto i.  Disse ble presentert av Mark Pesce på developers day.
 157 Han ba på vegne av arbeidsgruppen at alle interesserte og
 158 kunnskapsrike personer tok kontakt.  Det var mye i forslaget som kunne
 159 gjøres bedre.  Til konferansen hadde Microsoft kommet med et
 160 "konkurrerende" forslag kalt Active VRML [<A HREF="http://www.microsoft.com/IntDev/tech.htm">V2</A>].  Dette ble også
 161 presentert.
 162
 163 <P>Lyd, bakgrunnsbilder, interaksjon og oppførsel kommer i neste
 164 utgave av VRML.  Både punkt-lydkilder og retningsbestemte lydkilder
 165 vil finnes i den nye standarden.  Det vil være mulig å plassere
 166 bakgrunnsbilder i horisonten (bak 3D-modellene) for å gi bedre
 167 presentasjon av åpne landskap.  Det vil være mulig å sette inn
 168 dokumenter ved hjelp av URL for presentasjon for på den måten å ha en
 169 bok eller en info-skjerm i VR-modellen.
 170
 171 <P>VRML vil ikke lengre være en statisk beskrivelse av verden.
 172 Objektene kan få innprogrammert oppførsel og mulighet til å reagere på
 173 kameraets (brukerens) bevegelser.
 174
 175 <H2>Den nye HTTP-protokollen</H2>
 176
 177 Det var åpenbar motvilje fra de som jobbet med den nye HTTP-standarden
 178 over netscapes egoistiske implementasjon.  Det ble forklart hvorfor
 179 dette tok knekken på IP-nettverk i tillegg til at det tvang alle til å
 180 åpne flere forbindelser for å ikke bli tapere i kampen om båndvidde.
 181 Det ble diskutert måter å hindre dette misbruket av web-servere.
 182 Web-tjenerene kunne detektere parallelle oppkoblinger fra samme maskin
 183 og deretter ta forespørslene i rekkefølge i stedet for parallelt.
 184 Jeg informerte om at jeg syntes det var en dårlig ide for Norge, som
 185 planla et hierarkisk proxy-system der alt ideelt skulle gå ut fra en
 186 maskin til utlandet.
 187
 188 <P>For neste versjon av HTTP (1.1) vil det komme "persistent
 189 connections".  Disse er forbindelser som muliggjør flere forespørsler
 190 over samme forbindelse, slik at man sparer nett-trafikken for opp og
 191 nedkobling mellom forespørslene.  Det ble også diskutert interleaving
 192 av overføringene, for å muliggjøre tidligere presentasjon av
 193 web-sidene for brukerne.  Jeg er usikker på om dette skulle komme i
 194 neste versjon av HTTP(1.1) eller om det først kommer i HTTP-NG.
 195
 196 <p>Simen Spiro presenterte HTTP-NG på Developers Day, og fortalte om
 197 forsøk gjort med proxyer for HTTP-NG som hadde halvert antall pakker
 198 brukt til web-forbindelser over en link.
 199
 200 <H2>En oppsummering</H2>
 201
 202 Under avslutningen oppsummerte Robert Metcalfe fra International Data
 203 Group hans inntrykk fra konferansen.  Han mente det viktigste som
 204 hadde blitt tatt opp var betalingsmetoder og innholdet på web.
 205 Deretter ble Douglas C.  Engelbart, blant annet oppfinneren av musa,
 206 grafiske brukergrensesnitt, videokonferansen og hypertekst presentert
 207 og gitt første eksemplar av "Softquad web award", som skal bli en
 208 årlig pris for web.  En bok med utvalgte artikler fra Engelbart
 209 (opplag 2000,-) ble gitt til alle tilstedeværende og det hele ble
 210 avrundet med informasjon om neste konferanse i Paris, 6.-10.  mai
 211 1996.
 212
 213 <H2>Generelle betraktninger</H2>
 214
 215 <H3>JAVA-feber</H3>
 216 Inntrykket jeg sitter igjen med av programmeringsspråket JAVA
 217 [<A HREF="http://java.sun.com/1.0alpha3/doc/overview/java/">J1</A>, <A HREF="http://java.sun.com/whitePaper/javawhitepaper_1.html">J2</A>] etter konferansen er at det vil slå igjennom som
 218 felles språk for klient-utvidelser.  De jeg snakket med som
 219 hadde satt seg inn i språket (eks. Simon Spero) mente det var
 220 et mye bedre alternativ enn både c og c++ som utviklingsspråk.
 221 Både de sikkerhetsmessige og feilkontrollerende sidene ved
 222 språket virker godt gjennomtenkt, og siden SUN har "frigitt"
 223 språket har det gode sjanser til å slå igjennom.
 224
 225
 226 <H3>Hvor var Telepost...</H3>
 227
 228 Fra den norske leiren var det en viss undring over hvorfor verken
 229 Telepost, Telenor Media eller EUnet hadde noen representanter på
 230 konferansen.  Oslonetts Mariann Ødegård lurte på om Telenor Medias
 231 Origo-prosjekt hadde noen nyheter i emning som skulle lanseres mens
 232 Oslonett var fraværende.  Jeg hadde ikke hørt om noen slike.
 233
 234 <H3>... og Netscape...</H3>
 235
 236 Fra konferansen som helhet var det stor undring over hvorfor verken
 237 Netscape eller SGI var offisielt representert på konferansen.  Rykter
 238 florerte med alt fra hemmelige avtaler om å holde seg unna til
 239 manglende planlegging fra SGI og Netscapes side og nedprioritering av
 240 konferansen.  De to jeg snakket med SGI hadde ingen tro på at
 241 forklaringen fra Netscape (via Robert Metcalfe på oppsummeringstalen)
 242 om at manglende utstillingsmateriell og lite folk var gjeldende for
 243 SGI.  De hadde større tro på en avtale mellom Netscape, SUN og SGI.
 244
 245 <H3>Et gratis alternativ</H3>
 246
 247 Jeg deltok på en BOF-sesjon om fri programvare på web.  Det startet
 248 med en gjennomgang av hvilke programmer som finnes tilgjengelig, både
 249 på klient og tjenersiden.  Jeg ble spesielt interessert i Apache, en
 250 web-server utviklet i Python.  Denne skulle både være meget rask og
 251 lett å utvide.
 252
 253 <p>Det var en viss frustrasjon blant de frammøtte over mangelen på et
 254 fullgodt fritt alternativ til Netscape.  En gruppe av oss ble sittende
 255 i baren ut over kvelden å diskutere om vi skulle utvikle et
 256 alternativ.  Simon Spero mente JAVA var det beste alternativet til
 257 utvikling for flere plattformer.  Vi utvekslet adresser og skulle ta
 258 kontakt over nyåret.
 259
 260 <H3>Frierføtter</H3>
 261
 262 Microsoft var på frierføtter overfor web-samfunnet med sin ydmyke
 263 holdning og uttalte respekt for standardene og de løsninger som er
 264 valgt.  Tiltroen var nok likevel forholdsvis begrenset, og de ble ofte
 265 humoristisk titulert med "The Evil Empire".  De hadde mange
 266 representanter og hadde den største utstillingen.
 267
 268 <p>I ettertid oppdaget jeg en artikkel om GIS-systemer.  De burde se
 269 på Kartverkets format for utveksling.
 270
 271 <H2>Kilder:</H2>
 272
 273 <DL compact>
 274 <DT>S1<DD><A HREF="http://www.cc.gatech.edu/gvu/user_surveys/">http://www.cc.gatech.edu/gvu/user_surveys/</A>
 275 <DT>VA1<DD><A HREF="http://www.tm.informatik.uni-frankfurt.de/~lingnau/">http://www.tm.informatik.uni-frankfurt.de/~lingnau/</A>
 276 <DT>B1<DD><A HREF="http://www.research.digital.com/SRC/millicent/">http://www.research.digital.com/SRC/millicent/</A>
 277 <DT>V1<DD><A HREF="http://vag.vrml.org/">http://vag.vrml.org/</A>
 278 <DT>V2<DD><A HREF="http://www.microsoft.com/IntDev/tech.htm">http://www.microsoft.com/IntDev/tech.htm</A>
 279 <DT>J1<DD><A HREF="http://java.sun.com/1.0alpha3/doc/overview/java/">http://java.sun.com/1.0alpha3/doc/overview/java/</A>
 280 <DT>J2<DD><A HREF="http://java.sun.com/whitePaper/javawhitepaper_1.html">http://java.sun.com/whitePaper/javawhitepaper_1.html</A>
 281 </DL>
 282 </BODY>
 283 </HTML>
 284