Inntrykk fra den fjerde internasjonale web-konferansen

av Petter Reinholdtsen

Etter å ha samlet penger var jeg fredag 8. desember endelig klar til å dra fra Tromsø mot Boston. Jeg dro sammen med Lars Slettjord, EDB-senteret, og vi ankom lørdag etter 17 timers reise til Logan Airport.

På søndag startet registreringen, og jeg fikk utlevert program og artikler. Overlappende program med opp til fire parallelle sesjoner ga meg valgets kvaler.

Jeg var ikke påmeldt til Workshop på mandag på grunn av manglende finansiering, og benyttet derfor dagen til en omvisning på MIT.

Historier og Kunst

På åpningen av konferansen på tirsdag 12. desember talte Bran Ferren, Disney, om det dårlige innholdet på web. Han mente at det meste var ikke attraktivt og uinteressant. Han poengterte at vi må ta kunstnere mer på alvor, og bringe dem inn i presentasjon av informasjon på web. Han slo fast at den beste måten å "fange" interessen hos brukerne var å formidle en historie.

Han spådde at aviser på papir ville bli forbudt om 10 år. Myndighetene ville innse at å produsere papir med å kort levetid var økologisk uforsvarlig og forby det.

Hvem bruker WWW?

Den første presentasjonen jeg deltok på var den fjerde web-brukerundersøkelsen [S1] som ble presentert av James E. Pitkow og Colleen M. Keboe, to hovedfagsstudenter ved Georgia Institute of Technology. De har gjennomført disse undersøkelsene på fritiden cirka hver 6. måned de siste to årene. Mer enn 200 grafer og alle datasett er tilgjengelig på web.

Resultatene fra høstens undersøkelse var knapt ferdige da de ble presentert på konferansen, en uke gamle. Responsen hadde vært god, rundt 28 000 hvis jeg husker riktig. Denne gangen hadde de inngått samarbeid med Prodigy, den tredje største nett-tilbyderen i USA, som hadde link til startsiden for undersøkelsen ti av dagene undersøkelsen varte. Dette ga dem mulighet til å sammenligne resultatene for Prodigy-brukerne med resten. Responsen var bare 9.8% fra Europa. Jeg hadde ikke hørt om denne undersøkelsen, så det har nok litt med annonseringen å gjøre. Jeg tror likevel at resultatene er forholdsvis riktige også for europa.

Bruker-massen har jevnet seg ut når det gjelder alder. Kjønnsmessig er menn i flertall, selv om det på under ett år har vært en nedgang på 12% til rundt 80%.

Bruken av web har gått opp det siste året, og over 72% bruker web hver dag. De aller fleste bruker web til "surfing" og underholdning, men over 50% bruker den i jobb-sammenheng. Det er en økende tendens til å bruke web-programvaren til andre internet-tjenester som news, ftp og mail. Et interessant resultat er at web-sider ikke ofte lagres eller skrives ut. På en skala fra 1 (aldri) til 9 (regelmessig) var gjennomsnittssvaret 3.9 for utskrift og 4.5 for lagring. Dette er like rundt "av og til" på 4.5.

Det ble spurt hvor lang tid hver enkelt hadde brukt på å lære seg HTML. Over halvparten hadde brukt mellom en og tre timer, og over 80% hadde brukt mellom 1 og 6 timer.

Et interessant resultat blant webmastere var at 5.4% tillot reklame, og at over halvparten av disse krevde under 50$ (rundt NKR 350,-) for en ukes reklamering.

Etter presentasjonen av bruker-undersøkelsen tok John Patrick, IBM Internet Applications over. Han viste til at deltakelsen i bruker-undersøkelsen fortsatt var rundt null. Han slo fast at det fortsatt er en stund igjen før web når ut til "alle". Deretter fortsatte han med en uinteressant halvtime.

Viruelle agenter

Noe av det mest interessante jeg fikk høre om på konferansen var virtuelle agenter via HTTP [VA1]. Ved hjelp av spesielle web-servere skaper man en infrastruktur for programmer som kan bevege seg (migrere) fra maskin fra maskin. Programmene kan for eksempel søke etter informasjon på vegne av programøren/opphavsmannen, og returnere med informasjonen når denne er funnet. Ved å bruke HTTP som nettverksprotokoll kunne man overvåke statusen for agentene sine med et vanlig web-program. Ved å kjøre programmene lokalt på maskiner rundt om i nettverket minsker man nett-trafikken. Dette virket så interessant at jeg skal se nærmere på dette i løpet av våren.

Betalingssystemer

Flere forskjellige betalingssystem for web ble presentert. Den mest interessante hadde tatt utgangspunkt i at hittil foreslåtte betalings-systemer er for kostbare til å brukes til "billige" transaksjoner. Hvis beløpet kun er på 1 øre (0.5 cent), så vil kostnaden med nettrafikk og beregninger i selve overføringen overstige betalingssummen.

Millicent [B1] er et forslag fra Digital med en tredelt protokoll der kjøperne og selgerne bruker en megler (broker) som mellom-mann i transaksjonene. Kjøperne stoler på sin megler (som fungerer som bank/kredittkort-selskap) og melgerne må stole på selgerne. Kjøperne skaffer selgerens "valuta" (scrip) fra sin megler og bruker denne ved kjøp hos selgeren. Scrip har en viss (lav) verdi, gjerne 30-50 kroner, og er signert av selger. Ved kjøp sender kjøperen "bestilling" med scrip til selger som returnerer varen (web-side el.) samt vekslepenger i scrip. Denne kan så benyttes ved nytt kjøp eller veksles tilbake hos megler. Ved hjelp av signering og kryptering gjøres det ulønnsomt å stjele scrip. Scrip kan overføres på tre måter; åpent, sikkert samt sikkert og hemmelig. Protokollen legger opp til flere meglere som kjøper scrip av hverandre eller produserer scrip på lisens fra selgere. Selgerne henter så penger (via sikrere protokoller) fra sin megler (eller mange meglere) og kjøperne betaler (forskudds eller etterskudds) til sin megler. Ved at hver selger holder oversikt over sine scrip unngår man problemet med dobbel bruk. Ved å benytte sikker eller sikker og hemmelig overføring vanskeliggjør man tyveri av scrip. Prototyper er allerede bygd og testet med godt resultat.

Stylesheets - det visuelle i fokus

Mitt første møte på konferansen med Stylesheets var i en "Birds Of a Feather"-sesjon med Håkon W. Lie fra W3C som forsvarte og presenterte W3Cs forslag til stylesheets mot SGML-folkets gjennomarbeidede forslag til det samme; DSSSL. DSSSL og DSSSL-Online er resultatet av SGML-folkets 6-årige forslag på en standard utseende på SGML-dokumenter. DSSSL-O er en forenklet utgave beregnet på elektronisk presentasjon av dokumenter. Håkon mente DSSSL og DSSSL-O var for vanskelig å sette seg inn i, og ønsket blant annet derfor et enklere format; Cascading Stylesheets (CSS). Det ble poengtert fra Håkons side at CSS enkelt kunne konverteres til DSSSL-O, og at disse to standardene godt kunne sameksistere. Personlig synes jeg det er unødvendig med to tilnærmet ekvivalente standarder. Det var hektisk møte-virksomhet om stylesheets gjennom hele konferansen på grunn av at W3Cs standard skulle spikres 31.12.95. Jeg regner med at det kun ble gjort mindre justeringer på CSS, etter at siste status ble rapportert på Developers day, torsdag 14. desember.

En tredimensjonal web

Jeg var meget interessert i VRML [V1] allerede før jeg ankom konferansen, på grunn av et spill-prosjekt jeg er involvert i. Jeg ønsket derfor å finne ut hva planene videre for 3D web besto i. Disse ble presentert av Mark Pesce på developers day. Han ba på vegne av arbeidsgruppen at alle interesserte og kunnskapsrike personer tok kontakt. Det var mye i forslaget som kunne gjøres bedre. Til konferansen hadde Microsoft kommet med et "konkurrerende" forslag kalt Active VRML [V2]. Dette ble også presentert.

Lyd, bakgrunnsbilder, interaksjon og oppførsel kommer i neste utgave av VRML. Både punkt-lydkilder og retningsbestemte lydkilder vil finnes i den nye standarden. Det vil være mulig å plassere bakgrunnsbilder i horisonten (bak 3D-modellene) for å gi bedre presentasjon av åpne landskap. Det vil være mulig å sette inn dokumenter ved hjelp av URL for presentasjon for på den måten å ha en bok eller en info-skjerm i VR-modellen.

VRML vil ikke lengre være en statisk beskrivelse av verden. Objektene kan få innprogrammert oppførsel og mulighet til å reagere på kameraets (brukerens) bevegelser.

Den nye HTTP-protokollen

Det var åpenbar motvilje fra de som jobbet med den nye HTTP-standarden over netscapes egoistiske implementasjon. Det ble forklart hvorfor dette tok knekken på IP-nettverk i tillegg til at det tvang alle til å åpne flere forbindelser for å ikke bli tapere i kampen om båndvidde. Det ble diskutert måter å hindre dette misbruket av web-servere. Web-tjenerene kunne detektere parallelle oppkoblinger fra samme maskin og deretter ta forespørslene i rekkefølge i stedet for parallelt. Jeg informerte om at jeg syntes det var en dårlig ide for Norge, som planla et hierarkisk proxy-system der alt ideelt skulle gå ut fra en maskin til utlandet.

For neste versjon av HTTP (1.1) vil det komme "persistent connections". Disse er forbindelser som muliggjør flere forespørsler over samme forbindelse, slik at man sparer nett-trafikken for opp og nedkobling mellom forespørslene. Det ble også diskutert interleaving av overføringene, for å muliggjøre tidligere presentasjon av web-sidene for brukerne. Jeg er usikker på om dette skulle komme i neste versjon av HTTP(1.1) eller om det først kommer i HTTP-NG.

Simen Spiro presenterte HTTP-NG på Developers Day, og fortalte om forsøk gjort med proxyer for HTTP-NG som hadde halvert antall pakker brukt til web-forbindelser over en link.

En oppsummering

Under avslutningen oppsummerte Robert Metcalfe fra International Data Group hans inntrykk fra konferansen. Han mente det viktigste som hadde blitt tatt opp var betalingsmetoder og innholdet på web. Deretter ble Douglas C. Engelbart, blant annet oppfinneren av musa, grafiske brukergrensesnitt, videokonferansen og hypertekst presentert og gitt første eksemplar av "Softquad web award", som skal bli en årlig pris for web. En bok med utvalgte artikler fra Engelbart (opplag 2000,-) ble gitt til alle tilstedeværende og det hele ble avrundet med informasjon om neste konferanse i Paris, 6.-10. mai 1996.

Generelle betraktninger

JAVA-feber

Inntrykket jeg sitter igjen med av programmeringsspråket JAVA [J1, J2] etter konferansen er at det vil slå igjennom som felles språk for klient-utvidelser. De jeg snakket med som hadde satt seg inn i språket (eks. Simon Spero) mente det var et mye bedre alternativ enn både c og c++ som utviklingsspråk. Både de sikkerhetsmessige og feilkontrollerende sidene ved språket virker godt gjennomtenkt, og siden SUN har "frigitt" språket har det gode sjanser til å slå igjennom.

Hvor var Telepost...

Fra den norske leiren var det en viss undring over hvorfor verken Telepost, Telenor Media eller EUnet hadde noen representanter på konferansen. Oslonetts Mariann Ødegård lurte på om Telenor Medias Origo-prosjekt hadde noen nyheter i emning som skulle lanseres mens Oslonett var fraværende. Jeg hadde ikke hørt om noen slike.

... og Netscape...

Fra konferansen som helhet var det stor undring over hvorfor verken Netscape eller SGI var offisielt representert på konferansen. Rykter florerte med alt fra hemmelige avtaler om å holde seg unna til manglende planlegging fra SGI og Netscapes side og nedprioritering av konferansen. De to jeg snakket med SGI hadde ingen tro på at forklaringen fra Netscape (via Robert Metcalfe på oppsummeringstalen) om at manglende utstillingsmateriell og lite folk var gjeldende for SGI. De hadde større tro på en avtale mellom Netscape, SUN og SGI.

Et gratis alternativ

Jeg deltok på en BOF-sesjon om fri programvare på web. Det startet med en gjennomgang av hvilke programmer som finnes tilgjengelig, både på klient og tjenersiden. Jeg ble spesielt interessert i Apache, en web-server utviklet i Python. Denne skulle både være meget rask og lett å utvide.

Det var en viss frustrasjon blant de frammøtte over mangelen på et fullgodt fritt alternativ til Netscape. En gruppe av oss ble sittende i baren ut over kvelden å diskutere om vi skulle utvikle et alternativ. Simon Spero mente JAVA var det beste alternativet til utvikling for flere plattformer. Vi utvekslet adresser og skulle ta kontakt over nyåret.

Frierføtter

Microsoft var på frierføtter overfor web-samfunnet med sin ydmyke holdning og uttalte respekt for standardene og de løsninger som er valgt. Tiltroen var nok likevel forholdsvis begrenset, og de ble ofte humoristisk titulert med "The Evil Empire". De hadde mange representanter og hadde den største utstillingen.

I ettertid oppdaget jeg en artikkel om GIS-systemer. De burde se på Kartverkets format for utveksling.

Kilder:

S1: http://www.cc.gatech.edu/gvu/user_surveys/
VA1: http://www.tm.informatik.uni-frankfurt.de/~lingnau/
B1: http://www.research.digital.com/SRC/millicent/
V1: http://vag.vrml.org/
V2: http://www.microsoft.com/IntDev/tech.htm
J1: http://java.sun.com/1.0alpha3/doc/overview/java/
J2: http://java.sun.com/whitePaper/javawhitepaper_1.html