]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.rss
Ny post.
[homepage.git] / blog / index.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
8
9 <item>
10 <title>Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html</guid>
13 <pubDate>Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200</pubDate>
14 <description>
15 &lt;p&gt;Today, the first draft implementation of an
16 &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311 API&lt;/a&gt; for the Norwegian
17 service &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; started to
18 work. It is only available on the developer server for now, and I
19 have not tested it using any existing Open311 client (I lack the
20 platforms needed to run the clients I have found so far), but it is
21 able to query the database and extract a list of open and closed
22 requests within a given category and reported to a given municipality.
23 I believe that is a good start to create a useful service for those
24 that want to do data mining on the requests submitted so far.&lt;/p&gt;
25
26 &lt;p&gt;Where is it? Visit
27 &lt;a href=&quot;http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/&quot;&gt;http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/&lt;/a&gt;
28 to have a look. Please send feedback to the
29 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
30 (at) nuug.no&lt;/a&gt; mailing list.&lt;/p&gt;
31 </description>
32 </item>
33
34 <item>
35 <title>Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet</title>
36 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html</link>
37 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html</guid>
38 <pubDate>Fri, 29 Apr 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
39 <description>
40 &lt;p&gt;The last few days I have spent some time trying to add support for
41 the &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311 API&lt;/a&gt; in the
42 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Norwegian FixMyStreet service&lt;/a&gt;.
43 Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit
44 reports to the municipalities, but when I noticed that the
45 &lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org.nz/&quot;&gt;New Zealand version&lt;/a&gt; of
46 FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to
47 me that this was a nice way to allow the public, press and
48 municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service.
49 Thus I went to work implementing the Open311 specification for
50 FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting
51 to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few
52 issues with the Open311 specification.&lt;/p&gt;
53
54 &lt;p&gt;One obvious missing feature is the lack of natural language
55 handling in the specification. The specification seem to assume all
56 reports will be written in English, and do not provide a way for the
57 receiving end to specify which languages are understood there. To be
58 able to use the same client and submit to several Open311 receivers,
59 it would be useful to know which language to use when writing reports.
60 I believe the specification should be extended to allow the receivers
61 of problem reports to specify which language they accept, and the
62 submitter to specify which language the report is written in.
63 Language of a text can also be automatically guessed using statistical
64 methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to
65 know which language to use when writing a problem report. I suspect
66 some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.&lt;/p&gt;
67
68 &lt;p&gt;A key part of the Open311 API is the list of services provided,
69 which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I
70 run into is the need to specify both name and unique identifier for
71 each category. The specification do not state that the identifier
72 should be numeric, but all example implementations have used numbers
73 here. In FixMyStreet, there is no number associated with each
74 category. As the specification do not forbid it, I will use the name
75 as the unique identifier for now and see how open311 clients handle
76 it.&lt;/p&gt;
77
78 &lt;p&gt;The report format in open311 and the report format in FixMyStreet
79 differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description,
80 while Open311 only have a description and lack the title. I&#39;m not
81 quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet
82 report in Open311 format, I just merge title an description into the
83 open311 description, but this is not going to work if the open311 API
84 should be used for submitting new reports to FixMyStreet.&lt;/p&gt;
85
86 &lt;p&gt;The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems
87 near a geographic location. I believe this is important if one is to
88 use Open311 as the query language for mobile units. The specification
89 should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon=
90 and range= options.&lt;/p&gt;
91
92 &lt;p&gt;The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle
93 several administrations in one interface, while the Open311 API seem
94 to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a
95 report can be sent to several administrations, and the categories
96 available depend on the location of the problem. Not quite sure how
97 to best handle this. I&#39;ve noticed
98 &lt;a href=&quot;http://seeclickfix.com/open311/&quot;&gt;SeeClickFix&lt;/a&gt; added
99 latitude and longitude options to the services request, but it do not
100 solve the problem of what to return when no location is specified.
101 Will have to investigate this a bit more.&lt;/p&gt;
102
103 &lt;p&gt;My distaste for web forums have kept me from bringing these issues
104 up with the open311 developer group. I really wish they had a email
105 list available via &lt;a href=&quot;http://www.gmane.org/&quot;&gt;Gmane&lt;/a&gt; to use for
106 discussions instead of only
107 &lt;a href=&quot;http://lists.open311.org/groups/discuss&quot;&gt;a forum&lt;a/&gt;. Oh,
108 well. That will probably resolve itself, one way or another. I&#39;ve
109 also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one
110 seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just
111 fail to understand how the open311 community work. It sure do not
112 work like the free software project communities I am used to.&lt;/p&gt;
113 </description>
114 </item>
115
116 <item>
117 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html</link>
119 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html</guid>
120 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
121 <description>
122 &lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
123 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
124 de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
125 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
126 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
127
128 &lt;ul&gt;
129
130 &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
131 &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
132 &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
133 &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
134 &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
135 &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
136 &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
137 &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
138 &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
139 &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
140 &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
141 &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
142 &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
143 &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
144 &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
145 &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
146 &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
147 &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
148 &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
149
150 &lt;/ul&gt;
151
152 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
153 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
154 tjenesten.&lt;/p&gt;
155
156 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
157 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
158 </description>
159 </item>
160
161 <item>
162 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
164 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
165 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
166 <description>
167 &lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
168 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
169 bidragsyter i
170 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
171
172 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
173
174 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
175 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
176 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
177 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
178
179 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
180
181 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
182 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
183 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
184 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
185 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
186 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
187 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
188 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
189
190 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
191
192 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
193 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
194 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
195 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
196
197 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
198
199 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
200 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
201 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
202 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
203 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
204
205 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
206
207 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
208 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
209 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
210 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
211 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
212 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
213 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
214
215 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
216 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
217
218 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
219 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
220 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
221 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
222 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
223 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
224 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
225 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
226 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
227 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
228 av.&lt;/p&gt;
229 </description>
230 </item>
231
232 <item>
233 <title>Gnash enteres Google Summer of Code 2011</title>
234 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</link>
235 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html</guid>
236 <pubDate>Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200</pubDate>
237 <description>
238 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is still
239 the most promising solution for a Free Software Flash implementation.
240 A few days ago the project
241 &lt;a href=&quot;http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html&quot;&gt;announced&lt;/a&gt;
242 that it will participate in Google Summer of Code. I hope many
243 students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support
244 into Gnash.&lt;/p&gt;
245 </description>
246 </item>
247
248 <item>
249 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
251 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
252 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
253 <description>
254 &lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
255 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
256 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
257 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
258 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
259 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
260 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
261
262 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
263 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
264 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
265 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
266 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
267
268 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
269 likegodt
270 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
271 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
272
273 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
274
275 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
276 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
277 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
278
279 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
280 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
281 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
282 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
283 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
284 lommen.&lt;/p&gt;
285
286 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
287 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
288
289 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
290 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
291 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
292 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
293
294 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
295 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
296 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
297 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
298 noe galt.&lt;/p&gt;
299
300 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
301 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
302 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
303
304 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
305 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
306 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
307 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
308 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
309 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
310 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
311 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
312 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
313
314 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
315 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
316 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
317 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
318 i disse dager.&lt;/p&gt;
319 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
320
321 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
322 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
323
324 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
325
326 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
327 DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
328 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
329 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
330 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
331 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
332 uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
333
334 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
335 DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
336 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
337 datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
338
339 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
340 er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
341 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
342 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
343 datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
344
345 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
346 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
347 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
348 datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
349
350 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
351 personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
352 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
353 personvernet.&lt;/li&gt;
354
355 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
356 mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
357 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
358 innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
359
360 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
361 Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
362 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
363 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
364 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
365 snakkes om konsekvensen.
366
367 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
368 </description>
369 </item>
370
371 <item>
372 <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks</title>
373 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</link>
374 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</guid>
375 <pubDate>Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200</pubDate>
376 <description>
377 &lt;p&gt;Here is a small update for my English readers. Most of my blog
378 posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
379 update in English.&lt;/p&gt;
380
381 &lt;p&gt;The kids still keep me too busy to get much free software work
382 done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
383 of the British service
384 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; up and running,
385 and it has been running for a month now. The entire project has been
386 organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors
387 to fund the development work. In January I drafted a contract with
388 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; on what to develop,
389 and in February the development took place. Most of it involved
390 converting the source to use GPS coordinates instead of British
391 easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
392 running in any country by now. The Norwegian
393 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is using
394 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; as the map
395 source and the source for administrative borders in Norway, and
396 support for this had to be added/fixed.&lt;/p&gt;
397
398 &lt;p&gt;The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
399 polishing the system before we announced it March 7th. The system is
400 running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
401 problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android
402 and iPhone versions making it even easier to report problems with the
403 public infrastructure.&lt;/p&gt;
404
405 &lt;p&gt;Perhaps something to consider for those of you in countries without
406 such service?&lt;/p&gt;
407 </description>
408 </item>
409
410 <item>
411 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
413 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</guid>
414 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
415 <description>
416 &lt;p&gt;I 2005 fortalte
417 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
418 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
419 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
420 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
421 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
422 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
423 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
424
425 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
426 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
427 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
428 samfunnet.&lt;/p&gt;
429
430 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
431 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
432
433 &lt;ul&gt;
434
435 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
436 - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
437 advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
438
439 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
440 bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
441 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
442 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
443 om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
444
445 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
446 Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
447 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
448
449 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
450 og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
451 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
452 dag.&lt;/li&gt;
453
454 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
455 svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
456 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
457 situasjon.&lt;/li&gt;
458
459 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
460 å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
461 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
462 demokratiet.&lt;/li&gt;
463
464 &lt;/ul&gt;
465
466 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
467 i dag. Ta en titt på
468 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
469 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
470 </description>
471 </item>
472
473 <item>
474 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</link>
476 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</guid>
477 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
478 <description>
479 &lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
480 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
481 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
482 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
483 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
484 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
485 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
486 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
487 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
488
489 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
490 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
491 rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
492 registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så
493 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
494 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
495 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
496
497 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
498 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
499 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
500 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
501 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
502 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
503 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
504
505 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
506 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
507 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
508 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
509 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
510 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
511 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
512
513 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
514 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
515 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
516 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
517 offentlige rom.&lt;/p&gt;
518
519 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
520 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
521 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
522 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
523 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
524 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
525 </description>
526 </item>
527
528 <item>
529 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
530 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</link>
531 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</guid>
532 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
533 <description>
534 &lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
535 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
536 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
537 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
538 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
539 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
540 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
541
542 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
543
544 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
545 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
546 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
547
548 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
549
550 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
551 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
552 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
553 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
554 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
555 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
556 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
557 klientsiden.&lt;/p&gt;
558
559 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
560 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
561 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
562 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
563 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
564 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
565
566 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
567 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
568
569 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
570 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
571 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
572 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
573 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
574 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
575 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
576 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
577 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
578
579 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
580 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
581 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
582 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
583 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
584 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
585 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
586 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
587
588 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
589
590 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
591 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
592 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
593 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
594 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
595 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
596 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
597 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
598 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
599
600 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
601 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
602 som &quot;nye&quot; tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
603 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
604 det!&lt;/p&gt;
605
606 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
607 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
608 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
609 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
610 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
611 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
612 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
613
614 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
615 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
616 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
617 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
618 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
619 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
620
621 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
622
623 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
624 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
625 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
626 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
627 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
628
629 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
630 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
631 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
632
633 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
634
635 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
636 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
637 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
638 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
639 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
640
641 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
642 osv.&lt;/p&gt;
643
644 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
645 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
646 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
647
648 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
649 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
650
651 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
652 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
653 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
654 har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
655 skvettbillig.&lt;/p&gt;
656
657 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
658 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
659 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
660 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
661 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
662
663 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
664 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
665 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
666 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
667 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
668
669 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
670 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
671 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
672 </description>
673 </item>
674
675 </channel>
676 </rss>