1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
5 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
6 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
7 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type=
"application/rss+xml">
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
23 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a></div>
24 <div class=
"date">2011-
07-
27 08:
50</div>
26 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
27 personer er en tidligere styreleder i
28 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
30 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
32 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
34 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
35 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
36 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
37 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
40 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
42 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
43 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
44 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
46 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
48 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
49 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
50 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
51 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
52 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
53 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
55 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
57 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
58 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
59 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
62 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
63 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
64 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
65 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
68 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
69 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
70 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
71 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
72 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
73 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
74 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
76 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
77 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
78 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
79 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
80 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
81 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
82 utfordring også for andre plattformer.
</p>
84 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
85 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
86 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
87 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
88 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
89 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
90 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
91 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
92 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
93 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
94 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
95 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
96 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
97 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
98 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
99 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
101 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
103 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
104 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
105 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
106 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
107 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
108 Kontact, Kopete, Amarok,
109 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
110 rsync, backuppc m.m.
</p>
112 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
113 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
115 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
117 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
118 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
119 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
120 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
121 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
122 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
124 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
125 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
126 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
128 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
129 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
130 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
131 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
132 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
133 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
134 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
135 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
136 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
137 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
138 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
139 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
146 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
150 <div class=
"padding"></div>
153 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html">Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze
</a></div>
154 <div class=
"date">2011-
07-
26 12:
25</div>
156 <p>The Norwegian
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</A>
157 site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
158 I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around
10
159 years) because it is the latest stable Debian release which should get
160 security support for a few years.
</p>
162 <p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
163 that are missing in Debian at the moment. It would be great if these
164 modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
165 their own
<a href=
"http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet
</a> clone
166 in their own country using only Debian packages. The list of modules
167 missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group
168 will find time to package the
12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
169 Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
170 Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
171 Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
172 URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
173 easier in the future.
</p>
175 <p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
176 installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name'
177 and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me
178 with the responsibility of tracking security problems, which I really
179 do not have time for.
</p>
185 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>.
189 <div class=
"padding"></div>
192 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a></div>
193 <div class=
"date">2011-
07-
23 10:
45</div>
195 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
196 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
197 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
198 jeg kjenner har klart seg.
</p>
200 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
201 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
202 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
203 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
204 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
205 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
206 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
207 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
208 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
209 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
212 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
213 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
214 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
215 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
216 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
217 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
218 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
219 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
220 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
221 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
227 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
231 <div class=
"padding"></div>
234 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a></div>
235 <div class=
"date">2011-
07-
22 21:
55</div>
237 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
238 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
239 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
240 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
241 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
242 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
243 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
244 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
245 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
251 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
255 <div class=
"padding"></div>
258 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a></div>
259 <div class=
"date">2011-
07-
21 12:
10</div>
261 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
262 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
264 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg
265 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
266 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
267 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
268 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
270 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
271 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
272 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
273 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
274 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
275 datasettene kan brukes.
</p>
277 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
278 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
279 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
280 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
281 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
282 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
283 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
284 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
285 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
286 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
287 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
288 men har ikke funnet tid til det.
</p>
290 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
291 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
292 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
293 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
294 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
300 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
304 <div class=
"padding"></div>
307 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html">Free Software vs. proprietary softare...
</a></div>
308 <div class=
"date">2011-
06-
20 12:
50</div>
311 <a href=
"http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/">the
312 thingiverse blog
</a>, I came across two highlights of interesting
314 <a href=
"http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA">Autodesk
</a>
316 <a href=
"http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html">Microsoft
317 Kinect
</a> End User License Agreements (EULAs), which illustrates
318 quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take
319 the time to read their content, the terms are simply unacceptable.
</p>
325 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
329 <div class=
"padding"></div>
332 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a></div>
333 <div class=
"date">2011-
06-
18 01:
00</div>
335 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
336 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
337 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
338 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
339 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
340 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
343 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
344 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
345 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
346 å gjøre et geometrisk søk.
348 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
349 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
351 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
352 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
355 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
356 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
360 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
361 eiendom basert på koordinat:
</p>
364 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
365 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
369 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
370 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
371 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
372 en HTML-side med informasjon:
</p>
375 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
376 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
377 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
379 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
383 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
384 dokumentert og tilgjengelig på
385 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
386 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
387 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
388 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
391 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
392 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
397 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
398 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
399 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
400 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
401 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
402 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
403 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
404 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
407 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
408 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
409 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
412 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
417 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
418 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
419 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
420 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
427 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
431 <div class=
"padding"></div>
434 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a></div>
435 <div class=
"date">2011-
05-
21 12:
50</div>
437 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
438 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
439 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
440 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
441 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
442 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
443 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
444 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
445 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
446 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
447 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
448 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
449 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
452 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
453 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
454 offentlige bør skrinlegges.
</p>
460 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
464 <div class=
"padding"></div>
467 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a></div>
468 <div class=
"date">2011-
05-
20 21:
20</div>
470 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
471 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
472 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
473 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
474 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
475 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
476 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
477 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
478 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
479 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
482 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
483 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
484 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
485 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
486 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
487 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
488 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
489 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
491 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
492 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
494 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
495 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
496 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
497 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
498 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
499 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
500 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
501 relevant informasjon er
502 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
503 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
504 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
505 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
506 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
509 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
510 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
511 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
512 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
513 forannevnte, eller den polske
514 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
516 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
517 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
518 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
519 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
520 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
526 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
530 <div class=
"padding"></div>
533 <div class=
"title"><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a></div>
534 <div class=
"date">2011-
05-
04 09:
10</div>
536 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
537 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
538 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
539 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
540 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
541 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
544 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
545 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
546 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
547 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
548 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
549 ikke ble varslet.
</p>
552 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
553 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
554 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
555 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
556 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
557 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
558 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
559 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
560 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
561 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
562 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
563 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
566 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
567 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
568 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
569 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
570 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
571 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
572 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
573 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
574 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
575 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
577 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
578 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
579 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
580 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
581 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
582 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
583 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
584 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
590 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
594 <div class=
"padding"></div>
596 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"index.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS feed" width=
"36" height=
"14"></a></p>
610 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
612 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
614 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
616 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
618 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
620 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
622 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
5)
</a></li>
629 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
631 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
633 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
635 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
637 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
639 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
641 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
643 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
645 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
647 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
649 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
651 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
658 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
660 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
662 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
664 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
666 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
668 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
670 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
672 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
674 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
676 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
678 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
680 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
687 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
689 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
700 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
702 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
704 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
706 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
2)
</a></li>
708 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
10)
</a></li>
710 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
50)
</a></li>
712 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
64)
</a></li>
714 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
7)
</a></li>
716 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
92)
</a></li>
718 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
12)
</a></li>
720 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
11)
</a></li>
722 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
10)
</a></li>
724 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
15)
</a></li>
726 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
8)
</a></li>
728 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
4)
</a></li>
730 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
732 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
12)
</a></li>
734 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
129)
</a></li>
736 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
118)
</a></li>
738 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
740 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
21)
</a></li>
742 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
40)
</a></li>
744 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
746 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
2)
</a></li>
748 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
4)
</a></li>
750 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
752 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
23)
</a></li>
754 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
3)
</a></li>
756 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
24)
</a></li>
758 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
1)
</a></li>
760 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
2)
</a></li>
762 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
9)
</a></li>
764 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
20)
</a></li>
766 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
1)
</a></li>
768 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
15)
</a></li>
774 <p style=
"text-align: right">
775 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7
</a>