Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer er en tidligere styreleder i FRISK som var med fra starten av Skolelinux-prosjektet.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som helhet.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som kan mye om den grunnleggende plattformen.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen utfordringer.
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i løsningen.
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med utfordringen. Problemet overlates til oss.
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en utfordring også for andre plattformer.
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre myndigheter så mye de skulle ha sagt....
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc m.m.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite forståelse blant de ansatte i skolen.
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over sidelinjen.
