blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a></div>
  24   <div class="date">2011-03-30 14:40</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I 2005 fortalte
  27 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
  28 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
  29 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
  30 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
  31 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
  32 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
  33 2005 enn i dag.</p>
  34
  35 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
  36 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
  37 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
  38 samfunnet.</p>
  39
  40 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
  41 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
  42
  43 <ul>
  44
  45 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
  46    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
  47    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
  48
  49 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
  50   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
  51   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
  52   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
  53   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
  54
  55 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
  56   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
  57   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
  58
  59 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
  60   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
  61   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
  62   dag.</li>
  63
  64 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
  65   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
  66   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
  67   situasjon.</li>
  68
  69 </ul>
  70
  71 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
  72 i dag.  Ta en titt på
  73 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
  74 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
  75 </div>
  76   <div class="tags">
  77
  78
  79
  80    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  81
  82   </div>
  83  </div>
  84  <div class="padding"></div>
  85
  86  <div class="entry">
  87   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a></div>
  88   <div class="date">2011-03-28 14:10</div>
  89   <div class="body">
  90 <p>Høyre har i dag annonsert at
  91 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
  92 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
  93 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
  94 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
  95 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
  96 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
  97 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
  98 mistenkt for noe kriminelt.</p>
  99
 100 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
 101 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
 102 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
 103 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
 104 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
 105 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
 106 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
 107
 108 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
 109 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
 110 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
 111 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
 112 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
 113 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
 114 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
 115
 116 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
 117 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
 118 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
 119 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
 120 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
 121 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
 122 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
 123
 124 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
 125 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
 126 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
 127 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
 128 offentlige rom.</p>
 129
 130 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
 131 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
 132 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
 133 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
 134 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
 135 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
 136 </div>
 137   <div class="tags">
 138
 139
 140
 141    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 142
 143   </div>
 144  </div>
 145  <div class="padding"></div>
 146
 147  <div class="entry">
 148   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a></div>
 149   <div class="date">2011-03-28 13:30</div>
 150   <div class="body">
 151 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
 152 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
 153 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
 154 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
 155 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
 156 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
 157 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
 158
 159 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 160
 161 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
 162 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
 163 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
 164
 165 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 166
 167 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
 168 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
 169 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
 170 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
 171 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
 172 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
 173 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
 174 klientsiden.</p>
 175
 176 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
 177 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
 178 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
 179 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
 180 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
 181 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
 182
 183 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
 184 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
 185
 186 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
 187 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
 188 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 189 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 190 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
 191 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 192 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
 193 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
 194 fra ErgoGroup).</p>
 195
 196 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 197 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 198 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 199 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 200 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
 201 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
 202 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
 203 hvordan vi gjør ting :-)</p>
 204
 205 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 206
 207 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 208 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 209 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 210 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
 211 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 212 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 213 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
 214 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
 215 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
 216
 217 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 218 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
 219 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 220 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 221 det!</p>
 222
 223 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
 224 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
 225 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
 226 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
 227 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
 228 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 229 interessert i en liten del av den.</p>
 230
 231 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
 232 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
 233 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
 234 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
 235 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
 236 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
 237
 238 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 239
 240 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
 241 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
 242 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
 243 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
 244 f.eks. AskiRaski.</p>
 245
 246 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 247 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 248 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 249
 250 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 251
 252 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 253 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 254 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 255 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 256 sluttbrukerprogrammer.</p>
 257
 258 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 259 osv.</p>
 260
 261 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 262 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 263 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 264
 265 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 266 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 267
 268 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 269 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 270 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 271 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 272 skvettbillig.</p>
 273
 274 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 275 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 276 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 277 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 278 Microsoft-løsning.</p>
 279
 280 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 281 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
 282 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 283 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 284 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
 285
 286 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 287 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 288 å gjøre det ;-)</p>
 289 </div>
 290   <div class="tags">
 291
 292
 293
 294    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 295
 296   </div>
 297  </div>
 298  <div class="padding"></div>
 299
 300  <div class="entry">
 301   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a></div>
 302   <div class="date">2011-03-24 23:00</div>
 303   <div class="body">
 304 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
 305 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
 306 Jeg la inn to kommentarer på
 307 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
 308 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
 309
 310 <blockquote>
 311
 312 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
 313 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
 314 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
 315 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
 316 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
 317
 318 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
 319 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
 320 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
 321 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
 322 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
 323 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
 324 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
 325 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
 326 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
 327 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
 328 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
 329
 330 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
 331 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
 332 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
 333 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
 334 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
 335 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
 336 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
 337 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
 338 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
 339 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
 340 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
 341 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
 342 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
 343
 344 </blockquote>
 345
 346 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
 347 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
 348 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
 349 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
 350 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
 351 gjenbruk av offentlige data.</p>
 352 </div>
 353   <div class="tags">
 354
 355
 356
 357    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 358
 359   </div>
 360  </div>
 361  <div class="padding"></div>
 362
 363  <div class="entry">
 364   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a></div>
 365   <div class="date">2011-03-09 23:45</div>
 366   <div class="body">
 367 <p>Etter mandagens lansering av
 368 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
 369 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
 370 saker er allerede løst, og responstiden til
 371 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
 372 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
 373 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
 374
 375 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
 376 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
 377 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
 378 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
 379 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
 380 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
 381 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
 382 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
 383 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
 384 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
 385
 386 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
 387 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
 388 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
 389 så vidt jeg kan se
 390 <a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
 391 til dem!</p>
 392
 393 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
 394 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
 395 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
 396 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
 397 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
 398 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
 399 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
 400 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
 401 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
 402 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
 403 </div>
 404   <div class="tags">
 405
 406
 407
 408    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 409
 410   </div>
 411  </div>
 412  <div class="padding"></div>
 413
 414  <div class="entry">
 415   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a></div>
 416   <div class="date">2011-03-08 15:30</div>
 417   <div class="body">
 418 <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
 419 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
 420 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
 421 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
 422 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
 423 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
 424 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
 425 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
 426 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
 427 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
 428 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
 429
 430 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
 431 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
 432 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
 433 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
 434 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
 435 via FiksGatami så langt.</p>
 436
 437 <table>
 438 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
 439 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
 440 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
 441 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
 442 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
 443 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
 444 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
 445 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
 446 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
 447 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
 448 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
 449 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
 450 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
 451 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
 452 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
 453 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
 454 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
 455 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
 456 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
 457 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
 458 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
 459 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
 460 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
 461 </table>
 462
 463 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
 464 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
 465 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
 466 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
 467
 468 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
 469 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
 470 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
 471 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
 472
 473 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
 474 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
 475 ses kanskje der?</p>
 476 </div>
 477   <div class="tags">
 478
 479
 480
 481    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 482
 483   </div>
 484  </div>
 485  <div class="padding"></div>
 486
 487  <div class="entry">
 488   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a></div>
 489   <div class="date">2011-02-27 12:50</div>
 490   <div class="body">
 491 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 492 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 493 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 494 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 495
 496 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 497
 498 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 499 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 500 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 501 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 502
 503 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 504 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 505 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 506 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 507
 508 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 509 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 510
 511 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 512
 513 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 514 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 515 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 516 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 517 etc.</p>
 518
 519 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 520
 521 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 522 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 523 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 524 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 525 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 526 Skolelinux.</p>
 527
 528 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 529
 530 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 531 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 532 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 533 Linux.</p>
 534
 535 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 536 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 537 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 538 departement en jobb å gjøre.</p>
 539
 540 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 541
 542 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 543 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 544 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 545 og Joomla som hjemmeside.<p>
 546
 547 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 548 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 549
 550 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 551 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 552
 553 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 554 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 555 er en god strategi å bruke.</p>
 556 </div>
 557   <div class="tags">
 558
 559
 560
 561    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 562
 563   </div>
 564  </div>
 565  <div class="padding"></div>
 566
 567  <div class="entry">
 568   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
 569   <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
 570   <div class="body">
 571 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
 572 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
 573 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 574 med at ideen om
 575 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
 576 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
 577 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 578 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 579 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 580 kategoriarbeidet.</p>
 581
 582 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 583 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 584 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 585 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 586 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 587 (at) nuug.no</a>.</p>
 588
 589 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 590 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 591 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
 592 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 593 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
 594
 595 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 596 med:</p>
 597
 598 <ul>
 599
 600   <li>Hull i veien</li>
 601   <li>Gater/Veier</li>
 602   <li>Fortau/gangstier</li>
 603   <li>Veinavn-skilt</li>
 604   <li>Sykkelvei</li>
 605   <li>Glatt vei</li>
 606   <li>Snøbrøyting</li>
 607   <li>Gatelys</li>
 608   <li>Dumpet skrot</li>
 609   <li>Forsøpling</li>
 610   <li>Parkering</li>
 611   <li>Grafitti/tagging</li>
 612   <li>Hundedritt</li>
 613   <li>Gaterydding</li>
 614   <li>Trafikkskilter</li>
 615   <li>Forlatte kjøretøy</li>
 616   <li>Trær</li>
 617   <li>Trafikklys</li>
 618   <li>Park/landskap</li>
 619   <li>Ulovlige oppslag</li>
 620   <li>Buss- og togstopp</li>
 621   <li>Offentlige toalett</li>
 622   <li>Vannforsyning</li>
 623   <li>Tett avløpsrist</li>
 624   <li>Oljesøl</li>
 625   <li>Annet</li>
 626
 627 </ul>
 628
 629 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 630 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
 631 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 632 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 633 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
 634
 635 </div>
 636   <div class="tags">
 637
 638
 639
 640    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 641
 642   </div>
 643  </div>
 644  <div class="padding"></div>
 645
 646  <div class="entry">
 647   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
 648   <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
 649   <div class="body">
 650 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
 651 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
 652 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 653 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 654 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 655 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 656 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 657 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 658 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 659 hvor kommunegrensa går.</p>
 660
 661 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 662 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
 663 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 664 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 665 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 666 stemmer.</p
 667
 668 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 669 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 670 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 671 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 672 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 673 informasjon til riktig kommune.<p>
 674
 675 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 676 og
 677 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
 678 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
 679 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
 680 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 681 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 682 fortsettelsen.</p>
 683 </div>
 684   <div class="tags">
 685
 686
 687
 688    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 689
 690   </div>
 691  </div>
 692  <div class="padding"></div>
 693
 694  <div class="entry">
 695   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
 696   <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
 697   <div class="body">
 698 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 699 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 700 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 701 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 702
 703 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 704
 705 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 706 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 707 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 708 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 709 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 710 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 711 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 712 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 713 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 714 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 715
 716 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 717
 718 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 719 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 720 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 721 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 722
 723 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 724
 725 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 726 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 727 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 728 på.</p>
 729
 730 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 731 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 732 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 733 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 734 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 735 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 736 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 737 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 738 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 739 samhandling på tvers av grenser.</p>
 740
 741 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 742 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 743 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 744 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 745 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 746 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 747 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 748 som burde fokuseres mer på.</p>
 749
 750 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 751
 752 <p>De største ulempene er:</p>
 753
 754 <ul>
 755 <li>Mangel på kompetanse</li>
 756 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 757   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 758   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 759 </ul>
 760
 761 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 762 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 763 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 764 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 765 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 766 måte.</p>
 767
 768 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 769
 770 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 771 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 772 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 773 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 774
 775 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 776 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 777
 778 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 779 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 780 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 781 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 782 </div>
 783   <div class="tags">
 784
 785
 786
 787    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 788
 789   </div>
 790  </div>
 791  <div class="padding"></div>
 792
 793  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 794
 795 <div id="sidebar">
 796
 797
 798
 799
 800
 801 <h2>Archive</h2>
 802 <ul>
 803
 804 <li>2011
 805 <ul>
 806
 807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 808
 809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 810
 811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 812
 813 </ul></li>
 814
 815 <li>2010
 816 <ul>
 817
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 819
 820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 821
 822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 827
 828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 829
 830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 831
 832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 833
 834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 835
 836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 837
 838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 839
 840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 841
 842 </ul></li>
 843
 844 <li>2009
 845 <ul>
 846
 847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 848
 849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 850
 851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 852
 853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 856
 857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 858
 859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 860
 861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 862
 863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 864
 865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 866
 867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 868
 869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 870
 871 </ul></li>
 872
 873 <li>2008
 874 <ul>
 875
 876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 877
 878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 879
 880 </ul></li>
 881
 882 </ul>
 883
 884
 885
 886 <h2>Tags</h2>
 887 <ul>
 888
 889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 890
 891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 892
 893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 894
 895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 896
 897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 898
 899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 900
 901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (62)</a></li>
 902
 903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 904
 905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 906
 907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (6)</a></li>
 908
 909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 910
 911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (8)</a></li>
 912
 913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (12)</a></li>
 914
 915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 916
 917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 918
 919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 920
 921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 922
 923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (118)</a></li>
 924
 925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 926
 927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (20)</a></li>
 928
 929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (37)</a></li>
 930
 931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 932
 933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 934
 935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 936
 937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 938
 939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 940
 941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 942
 943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 944
 945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 946
 947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (8)</a></li>
 948
 949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
 950
 951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 952
 953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
 954
 955 </ul>
 956
 957 </div>
 958
 959 <p style="text-align: right">
 960 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
 961 </p>
 962 </body>
 963 </html>