Petter Reinholdtsen

I 2005 fortalte politiets fellesforbund til stortinget at de måtte få lov til å bruke romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i 2005 enn i dag.

Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske samfunnet.

Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.

• DLD - et våpen mot varslere artikkel på digi.no om innspill fra advokan Jon Wessel-Aas.
• Skal Telenor forsvare statens bevisregister i retten? - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven om datalagringsdirektivet blir innført
• Per Kristian Foss og Bent Høie forsøker å forsvare DLD - blogpost fra Jon Wessel-Aas om det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
• Politi og overgripere - en hemmelig historie - blogpost fra Heidi Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i dag.
• Hvem svikter barna?- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere situasjon.

Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer i dag. Ta en titt på informasjon fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.

Høyre har i dag annonsert at de ønsker det totalitære samfunn velkommen, der innbyggerne overvåkes og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er mistenkt for noe kriminelt.

Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få gjort noe med dagens massive overvåkning.

En undersøkelse fra Ås i fjor viste at det er umulig å gå inn til Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til å fjerne dem nå når VM er over.

Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det offentlige rom.

Kartet over overvåkningskamera er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på klientsiden.

I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på http://www.gnuskole.no/.

For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester fra ErgoGroup).

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om hvordan vi gjør ting :-)

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, ser nytt ut, fordi det hele tiden blir oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker det!

En av de store fordelene med fri programvare er at vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var interessert i en liten del av den.

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, f.eks. AskiRaski.

Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av sluttbrukerprogrammer.

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim osv.

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri programvare også i Windows 7 og OSX.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft skvettbillig.

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en Microsoft-løsning.

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk å gjøre det ;-)

FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. Jeg la inn to kommentarer på bloggen der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:

Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.

Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som sikrer at en får den “offisielle” versjonen (dvs. vha. krypto-signaturer).

I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn trekke bruksretten til datakilden tilbake.

Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig gjenbruk av offentlige data.

Etter mandagens lansering av FiksGataMi har responsen vært enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen saker er allerede løst, og responstiden til Bø i Nordland og Melhus imponerer stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)

En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og litt finansiering for å ta dem i bruk.

Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var så vidt jeg kan se Lørenskog. All kudos til dem!

I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde oversikt over omtalen NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting for å dyrke frem de beste løsningene. :)

I går lanserte vi i foreningen NUUG FiksGataMi, med pressemelding på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk kontaktfeltet på FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.

Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne via FiksGatami så langt.

count	category
398	Hull i vei
83	Gater/Veier
65	Snøbrøyting
54	Gatelys
46	Annet
30	Fortau/gangstier
17	Tette avløpsrister
10	Trafikkskilter
7	Parkering
7	Forlatte kjøretøy
4	Trafikklys
4	Sykkelveier
4	Forsøpling
3	Buss- og togstopp
3	Vannforsyning
3	Universell utforming
3	Trær
2	Graffiti/tagging
2	Dumpet skrot
1	Park/landskap
1	Ulovlige oppslag
1	Offentlige toaletter

Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.

Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare en ting å si. Bidra til å gjør OpenStreetmap bedre ved å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)

Jeg vil presentere FiksGataMi under Go Open 2011, så vi ses kanskje der?

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er neste intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver i IKT arbeidet ved skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle etc.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom Skolelinux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på Linux.

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også departement en jobb å gjøre.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) og Joomla som hjemmeside.

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk er en god strategi å bruke.

Det nærmer seg lansering av NUUGs Fiksgatami-tjeneste, og siste finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert med at ideen om å ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med kategoriarbeidet.

Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på kategoriene til epostlisten for prosjektet, fiksgatami (at) nuug.no.

Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.

Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon med:

• Hull i veien
• Gater/Veier
• Fortau/gangstier
• Veinavn-skilt
• Sykkelvei
• Glatt vei
• Snøbrøyting
• Gatelys
• Dumpet skrot
• Forsøpling
• Parkering
• Grafitti/tagging
• Hundedritt
• Gaterydding
• Trafikkskilter
• Forlatte kjøretøy
• Trær
• Trafikklys
• Park/landskap
• Ulovlige oppslag
• Buss- og togstopp
• Offentlige toalett
• Vannforsyning
• Tett avløpsrist
• Oljesøl
• Annet

Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord med i laget når det gjelder kategorisering.

Arbeidet med å få på plass NUUGs Fiksgatami-tjeneste går videre uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format hvor kommunegrensa går.

Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er i dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller at det offentlige snur og publiserer i hvert fall kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende informasjon til riktig kommune.

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, og i går ble det kjent at NUUG Foundation støtter Fri Geo Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er fullt av flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg har brukt GNU/Linux siden 1997.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus (Skolelinux 1.0) på release dagen.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare på.

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra samhandling på tvers av grenser.

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe som burde fokuseres mer på.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største ulempene er:

• Mangel på kompetanse
• Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig måte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er dette mer enn nok for de fleste brukerne.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er opplysning, kunnskap og kompetanse.