Forbedre tekst.

diff --git a/blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt b/blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt
index d617843d6296d256cd700825ecdafaaa387cfd0a..25e428171963070fdffe3b90cf492df0a5a63769 100644 (file)
--- a/blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt
+++ b/blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt
@@ -1,104 +1,102 @@
-Title: Hva er egentlig en åpen standard
-Tags: norsk, standard
-Date: 2009-03-27 12:50
-Publish: 2010-01-01
+Title: Hva er egentlig en åpen standard?
+Tags: norsk, nuug, standard
+Date: 2009-03-28 10:50

 
 

-Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte jeg
-lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som benektet
-ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
+<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
+jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
+benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
+standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
+nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes

 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS

-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstå pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
+LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
+Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra

 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er

-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet dette brøt med
-LDAP-spesifikasjonen, og kunne henvise til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
+mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
+om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
+med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
+fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
+LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å

 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at

-Active Directory ikke brøt LDAP-spesifikasjonen han mente lå til
-grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne tilnærmingen til
-problemstillingen, da Microsoft så vidt jeg kan se anerkjenner IETF
-som organisasjonen som definerer LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri
-spurt hvem han mente sto bak LDAP-spesifikasjonen, da det var
-irrelevant for problemet vi måtte løse (få Linux og AD til å fungere
-sammen).  Dette møtet fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle
-aktører er enige om hva en standard er, og hva som er kilden til en
-gitt stanard, og at det blir vanskelig å enes om felles standarder før
-en først enes om hvem som bestemmer hva en gitt standard innebærer.
+Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
+mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
+tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
+jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
+LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
+egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
+måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
+fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
+hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
+vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
+bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>

 
 

-Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles om.
-På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den type
-fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En standard
-definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det er
-naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan f.eks. enes
-om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles oppførsel
-er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også standarden
-seg uten noe mer om og men.  En variant av dette er å gjøre slik som
-Ole har gjort det.  Det er ofte litt enklere å forholde seg til, da en
-slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite at intet har endret seg
-siden sist, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel til å
-ikke lenger være dumt.
+<p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
+om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
+type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
+standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
+er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
+f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
+oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
+standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
+dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
+enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
+da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
+gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
+for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
+unngå dette dumme.</p>

 
 

-En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på en
-konsensus-standard.  Dette tar naturligvis litt mer tid (en må
-diskutere ting i forkant før en kan sette igang), men det kan bidra
-til at den oppførselen en planlegger å benytte seg av er mer
-gjennomtenkt.  Det ender også typisk opp med en beskrivelse av ønsket
-oppførsel som flere kan forstå - da flere har vært involvert i å
-utarbeide beskrivelsen.
+<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
+enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
+skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
+tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
+kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
+planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
+typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
+- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>

 
 

-Dette er desverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert.
-Opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
+<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
+standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
+dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
+endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
+opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
+et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
+melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
+opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
+De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
+standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
+Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i

 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en

-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden.  Hvis en standard
-er dokumentert, så er ofte dokumentet som definerer standarden
-(spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er dermed mulig
-for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til spesifikasjonen, og
-slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på den måten.  Der
-opphavsretten innvilger et monopol på kunsneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivingen monopol på ideer.  Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
+opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
+fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
+straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
+som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
+er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
+standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
+dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
+spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
+den måten.</p>
+
+<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
+verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
+slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
+det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
+for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
+hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
+kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
+ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
+sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
+finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
+vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
+gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve

 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker

-alle som ønsker å beholde den muligheten.
+alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>

 
 

-En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
+<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
+komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
+ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
+holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til

 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.

-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en stanadard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
-
- - en standard er noe en samles rundt - kampfane
- - åpen standard lar alle samle seg
- - fri og åpen standard lar alle delta på like vilkår
+Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
+nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
+komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
+av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>