blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
  24   <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
  27 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
  28 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
  29 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
  30 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
  31 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
  32 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
  33 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
  34 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
  35 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
  36 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
  37 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
  38 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
  39 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
  40 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
  41
  42 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
  43 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
  44 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
  45 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
  46 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
  47 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
  48 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
  49 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
  50 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
  51 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
  52 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
  53 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
  54 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
  55 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
  56 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
  57 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
  58 massemarkedet.</p>
  59 </div>
  60   <div class="tags">
  61
  62
  63
  64    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  65
  66   </div>
  67  </div>
  68  <div class="padding"></div>
  69
  70  <div class="entry">
  71   <div class="title"><a href="Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a></div>
  72   <div class="date">2009-05-09 22:40</div>
  73   <div class="body">
  74 <ul>
  75
  76 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
  77 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
  78 offentligheten.</li>
  79
  80 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
  81 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
  82
  83 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
  84 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
  85 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
  86
  87 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
  88 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
  89 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
  90
  91 </ul>
  92 </div>
  93   <div class="tags">
  94
  95
  96
  97    Tags: <a href="tags/lenker">lenker</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
  98
  99   </div>
 100  </div>
 101  <div class="padding"></div>
 102
 103  <div class="entry">
 104   <div class="title"><a href="IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a></div>
 105   <div class="date">2009-05-07 22:30</div>
 106   <div class="body">
 107 <p>Kom over
 108 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
 109 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
 110 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
 111 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
 112 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
 113 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
 114 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
 115 </div>
 116   <div class="tags">
 117
 118
 119
 120    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 121
 122   </div>
 123  </div>
 124  <div class="padding"></div>
 125
 126  <div class="entry">
 127   <div class="title"><a href="Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a></div>
 128   <div class="date">2009-05-02 15:30</div>
 129   <div class="body">
 130 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
 131 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
 132 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
 133 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
 134 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
 135 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
 136 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
 137 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
 138 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
 139 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
 140 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
 141 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
 142 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
 143 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
 144 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
 145 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
 146 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
 147 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
 148 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
 149 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
 150
 151 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
 152 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
 153 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
 154 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
 155 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
 156 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
 157 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
 158 betydelige.</p>
 159 </div>
 160   <div class="tags">
 161
 162
 163
 164    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 165
 166   </div>
 167  </div>
 168  <div class="padding"></div>
 169
 170  <div class="entry">
 171   <div class="title"><a href="Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html">Two projects that have improved the quality of free software a lot</a></div>
 172   <div class="date">2009-05-02 15:00</div>
 173   <div class="body">
 174 <p>There are two software projects that have had huge influence on the
 175 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
 176 do not yet know them.</p>
 177
 178 <p>The first one is <a href="http://valgrind.org/">valgrind</a>, a
 179 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
 180 It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program',
 181 and it will report any problems on stdout.  It is even better if the
 182 program include debug information.  With debug information, it is able
 183 to report the source file name and line number where the problem
 184 occurs.  It can report things like 'reading past memory block in file
 185 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and
 186 'using uninitialised value in control logic'.  This tool has made it
 187 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
 188 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
 189
 190 <p>The second one is
 191 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity">Coverity</a> which is
 192 a source code checker.  It is able to process the source of a program
 193 and find problems in the logic without running the program.  It
 194 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
 195 used to find bugs in the Linux kernel.  It is now a commercial tool
 196 and the company behind it is running
 197 <a href="http://www.scan.coverity.com/">a community service</a> for the
 198 free software community, where a lot of free software projects get
 199 their source checked for free.  Several thousand defects have been
 200 found and fixed so far.  It can find errors like 'lock L taken in file
 201 X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file
 202 Y lines O to P can never be executed'.  The projects included in the
 203 community service project have managed to get rid of a lot of
 204 reliability problems thanks to Coverity.</p>
 205
 206 <p>I believe tools like this, that are able to automatically find
 207 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
 208 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
 209 surrounded by today.</p>
 210 </div>
 211   <div class="tags">
 212
 213
 214
 215    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 216
 217   </div>
 218  </div>
 219  <div class="padding"></div>
 220
 221  <div class="entry">
 222   <div class="title"><a href="No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a></div>
 223   <div class="date">2009-04-28 09:30</div>
 224   <div class="body">
 225 <p>Julien Blache
 226 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
 227 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
 228 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
 229 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
 230 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
 231 properties.</p>
 232 </div>
 233   <div class="tags">
 234
 235
 236
 237    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 238
 239   </div>
 240  </div>
 241  <div class="padding"></div>
 242
 243  <div class="entry">
 244   <div class="title"><a href="EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a></div>
 245   <div class="date">2009-04-26 08:30</div>
 246   <div class="body">
 247 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
 248 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
 249 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
 250 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
 251 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
 252 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
 253 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
 254 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
 255 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
 256 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
 257 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
 258 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
 259 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
 260 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
 261 I dag er den 70 år.</p>
 262
 263 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
 264 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
 265 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
 266 </div>
 267   <div class="tags">
 268
 269
 270
 271    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 272
 273   </div>
 274  </div>
 275  <div class="padding"></div>
 276
 277  <div class="entry">
 278   <div class="title"><a href="Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a></div>
 279   <div class="date">2009-04-24 11:10</div>
 280   <div class="body">
 281 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
 282 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
 283 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
 284 ting fra noen år tilbake.</p>
 285
 286 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
 287 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
 288 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
 289 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
 290 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
 291 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
 292 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
 293 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
 294 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
 295 Norge AS</a> og
 296 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
 297 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
 298
 299 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
 300 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
 301 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
 302 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
 303 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
 304 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
 305 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
 306 </div>
 307   <div class="tags">
 308
 309
 310
 311    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 312
 313   </div>
 314  </div>
 315  <div class="padding"></div>
 316
 317  <div class="entry">
 318   <div class="title"><a href="Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a></div>
 319   <div class="date">2009-04-23 23:00</div>
 320   <div class="body">
 321 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
 322 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
 323 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
 324 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
 325 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
 326 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
 327
 328 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
 329 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
 330 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
 331 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
 332 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
 333 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
 334 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
 335 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
 336 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
 337 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
 338 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
 339 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
 340 som kunde.</p>
 341
 342 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
 343 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
 344 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
 345 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
 346 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
 347 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
 348 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
 349 </div>
 350   <div class="tags">
 351
 352
 353
 354    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 355
 356   </div>
 357  </div>
 358  <div class="padding"></div>
 359
 360  <div class="entry">
 361   <div class="title"><a href="Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a></div>
 362   <div class="date">2009-04-23 19:40</div>
 363   <div class="body">
 364 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
 365 melder</a> at
 366 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
 367 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
 368 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
 369 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
 370 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
 371 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
 372 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
 373 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
 374 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
 375 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
 376 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
 377 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
 378 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
 379 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
 380
 381 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
 382 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
 383 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
 384 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
 385
 386 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
 387 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
 388 fortløpende.</p>
 389
 390 </div>
 391   <div class="tags">
 392
 393
 394
 395    Tags: <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/web">web</a>.
 396
 397   </div>
 398  </div>
 399  <div class="padding"></div>
 400
 401  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 402
 403 <div id="sidebar">
 404
 405
 406
 407
 408
 409 <h2>Archive</h2>
 410 <ul>
 411
 412 <li>2009
 413 <ul>
 414
 415 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 416
 417 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 418
 419 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 420
 421 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 422
 423 <li><a href="archive/2009/05/">May (5)</a></li>
 424
 425 </ul></li>
 426
 427 <li>2008
 428 <ul>
 429
 430 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 431
 432 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 433
 434 </ul></li>
 435
 436 </ul>
 437
 438
 439
 440 <h2>Tags</h2>
 441 <ul>
 442
 443  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 444
 445  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 446
 447  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 448
 449  <li><a href="tags/debian">debian (10)</a></li>
 450
 451  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
 452
 453  <li><a href="tags/english">english (12)</a></li>
 454
 455  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 456
 457  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (2)</a></li>
 458
 459  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 460
 461  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 462
 463  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 464
 465  <li><a href="tags/norsk">norsk (43)</a></li>
 466
 467  <li><a href="tags/nuug">nuug (43)</a></li>
 468
 469  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (3)</a></li>
 470
 471  <li><a href="tags/personvern">personvern (5)</a></li>
 472
 473  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 474
 475  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 476
 477  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
 478
 479  <li><a href="tags/standard">standard (3)</a></li>
 480
 481  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 482
 483  <li><a href="tags/video">video (6)</a></li>
 484
 485  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 486
 487  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 488
 489 </ul>
 490
 491 </div>
 492
 493 <p style="text-align: right">
 494 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 495 </p>
 496 </body>
 497 </html>