blog/data/2011-01-30-skolelinux-ruben.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Publish: 2011-02-28 12:00
   4 Date: 2011-02-28 12:00
   5
   6 <p>XXX.</p>
   7
   8 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
   9
  10 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
  11 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
  12 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
  13 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
  14 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
  15 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
  16 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
  17 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
  18 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
  19 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
  20
  21 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  22
  23 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
  24 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
  25 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
  26 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
  27
  28 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  29
  30 <p>Fordelene mener jeg er ikke bare nødvendigvis tekniske:</p>
  31
  32 <ul>
  33
  34 <li>Vitenskap innebærer gjennomsiktighet, som prosess og
  35   resultat. Fyller programvaren på skolen, slik bøkene gjør, dette
  36   kravet?</li>
  37
  38 <li>Frihet som standard</li>
  39
  40 </ul>
  41
  42 Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på
  43 at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan.
  44 Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
  45 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
  46 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
  47 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
  48 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
  49 som burde fokuseres mer på.</p>
  50
  51 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  52
  53 <p>De største ulempene er:</p>
  54
  55 <ul>
  56 <li>Mangel på kompetanse
  57 <li>Mangel av  enklere administrative verktøy.
  58 </ul>
  59
  60 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
  61 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
  62 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
  63 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
  64 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
  65 måte.</p>
  66
  67 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  68
  69 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
  70 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
  71 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
  72 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
  73
  74 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  75 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  76
  77 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
  78 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
  79 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
  80 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>