Title: Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
Tags: norsk, debian edu, intervju
Publish: 2011-02-28 12:00
Date: 2011-02-28 12:00

<p>XXX.</p>

<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>

<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>

<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>

<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>

<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>

<p>Fordelene mener jeg er ikke bare nødvendigvis tekniske:</p>

<ul>

<li>Vitenskap innebærer gjennomsiktighet, som prosess og
  resultat. Fyller programvaren på skolen, slik bøkene gjør, dette
  kravet?</li>

<li>Frihet som standard</li>

</ul>

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på
at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan.
Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
som burde fokuseres mer på.</p>

<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>

<p>De største ulempene er:</p>

<ul>
<li>Mangel på kompetanse
<li>Mangel av  enklere administrative verktøy.
</ul>

<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
måte.</p>

<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>

<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>

<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>

<p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>