Endret tittel til Kjemi med futt, da 'i' ble stående litt merkelig alene.
Korrigert formattering og ordelinger, fikset ugjevn høyremarg.
Standardisert og komprimert oppføringer i registeret.
-\chapter*{Kilder som inneholder beskrivelser av demonstrasjonsforsøk}
-\addcontentsline{toc}{chapter}{Kilder som inneholder beskrivelser av demonstrasjonsforsøk}
+\chapter*{Kilder til demonstrasjonsforsøk}
+\addcontentsline{toc}{chapter}{Kilder til demonstrasjonsforsøk}
Følgende bøker og artikler beskriver demonstrasjonsforsøk som kan
benyttes i undervisningen. Noen av disse bøkene og artiklene er
%%----------------------------------------------------------%%
\author{Cato Hauge}
-\title{Kjemi med futt i}
+\title{Kjemi med futt}
\newcommand{\booksubtitle}{En samling med elevforsøk og
demonstrasjonsøvelser til bruk i skolen}
\newcommand{\booklicense}{Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal}
\include{exercise/kjemisk-rakett} %% Vi bygger kjemiske raketter
\include{exercise/slimproduksjon} %% Vi lager slim
-\include{exercise/destillasjon} %% Fraksjonert destillasjon av råolje
+%\include{unfinished/destillasjon} %% Fraksjonert destillasjon av råolje
%\include{unfinished/papirkromatografi} %% Papirkromatografi og løvblader %% ikke ferdig!
\include{exercise/esterframstilling} %% Esterframstilling
%% Uorganisk kjemi
\part{Uorganisk kjemi}
-\include{exercise/lioh-filter} %% Vi lager et CO2 filter av LiOH
+%\include{unfinished/lioh-filter} %% Vi lager et CO2 filter av LiOH
\include{exercise/vanlige-stjerneskudd} %% Vi lager vanlige stjerneskudd
-\include{exercise/kobbersolvgull} %% Fra kobber til sølv og gull - Kjemisk binding
+%\include{unfinished/kobbersolvgull} %% Fra kobber til sølv og gull - Kjemisk binding
\include{exercise/termitbombe} %% Vi lager Termittbombe
\include{exercise/roede-stjerneskudd} %% Vi lager røde stjerneskudd
\include{exercise/hjerte} %% Kvikksølvhjerte - Oksidasjon av Hg og Fe
\include{exercise/jodklokke} %% Jodklokke (pulserende)
\include{exercise/klokke} %% Pulserende klokke
\include{exercise/gamle-nassaus-klokke} %% Gamle Nassau`s klokke
-\include{exercise/formalin-klokke} %% Formalin klokke
+%\include{unfinished/formalin-klokke} %% Formalin klokke
%% Fargede komplekser
\include{exercise/bronsespeil} %% Alkalimetall-ammoniakk
\include{exercise/brennbar-gele} %% Brennbar gel (Etanol/acetat)
\include{exercise/fyrverkeriivann} %% Fyrverkeri under vann
\include{exercise/lumo-klorgass} %% Klorgass/H$_{2}$O$_{2}$ lumeniscens
-\include{exercise/fotokjemisk} %% Fotokjemisk reaksjon mellom klor og hydrogen
+%\include{unfinished/fotokjemisk} %% Fotokjemisk reaksjon mellom klor og hydrogen
% category: unknown
\chapter{Alkotest (m/dikromat)}
-\label{alkotest} \index{Alkotest (m/dikromat)|textbf}
+\label{alkotest}
+\index{Alkoholtest (m/dikromat)|textbf}
(Oksidasjon av etanol med Krom(VI)).
ballongen, som nok en uerfaren ballongblåser tror. Ballongen er der
bare for å kunne måle hvor mye luft som skal blåses gjennom
munnstykket. \index{Oksidasjon av etanol med Krom(VI)|textbf}
-\index{Alkohol test}
\section*{Framgangsmåte}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
- \item Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$, Ap. \index{Kaliumdikromat}\index{K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}
- \item Konsentrert \sv, Ap. \index{\sv}
+ \item Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$, Ap. \index{Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}\index{K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}
+ \item Konsentrert \sv, Ap. \index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}
\item Gips (kalsiumsulfat) CaSO$_{4}$, Ap. \index{Gips} \index{Kalsiumsulfat, CaSO$_{4}$}
\item Etanol, Ap.\index{Etanol}
\end{itemize}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item Krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$ \index{Krom(III)oksid, Cr$_{2}$O$_{3}$}
- \item Konsentrert \amm \index{\amm}
+ \item Konsentrert \amm \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
\item Rundkolbe, 20 l eller egnet glassflaske
\item Gassbrenner
\item Forbrenningsskje
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
- \item Konsentrert \sal \index{\sal}
+ \item Konsentrert \sal \index{Salpetersyre, HNO$_{3}$}
\item Kobber (tråd, granulert, mynt) \index{Kobber}
- \item Silikagel (blågel), alternativt \sv \index{Silikagel} \index{\sv}
+ \item Silikagel (blågel), alternativt \sv \index{Silikagel} \index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}
\item Tørris, CO$_{2}$ (s) \index{Tørris}
\item Etanol (rødsprit) C$_{2}$H$_{5}$OH \index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
\end{itemize}
% category: green
-\chapter{Bakelitt framstilling}
-\label{bakelitt} \index{Bakelitt framstilling|textbf}
+\chapter{Bakelittframstilling}
+\label{bakelitt} \index{Bakelittframstilling|textbf}
(Momentan polymerisasjon) \index{Polymerisasjon} \index{Bakelitt}
bronsefarge. Noen ganger får vi et bronsespeil på reagensglassets
sider. Etterpå slipper vi litt NH$_{4}$Cl i løsningen, og det skjer
en spontan avfarging. Løsningen blir helt
-hvit.\index{Natrium}\index{Kalium}\index{Alkaliemetaller}\index{Amoniakk
-NH$_{3}$}\index{NH$_{4}$Cl}\index{Bronsespeil}\index{Fargede
-komplekser}
+hvit.
+\index{Natrium, Na}
+\index{Kalium}
+\index{Alkaliemetaller}
+\index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
+\index{NH$_{4}$Cl}
+\index{Bronsespeil}
+\index{Fargede komplekser}
\section*{Framgangsmåte}
kokepunkt på -33\celcius. Andre kuldeblandinger som CaCl$_{2}$
i vann, er ikke effektive nok.\\
\index{CaCl$_{2}$}\textbf{Konsentrert \am (aq.)} fylles i
-skilletrakten, og en lar det dryppe forsiktig ned på NaOH
--pelletsen i kolben under. Det bør være minst et 2 cm tykt
+skilletrakten, og en lar det dryppe forsiktig ned på NaOH-pelletsen i kolben under. Det bør være minst et 2 cm tykt
pelletslag. Det utvikles nå ren \am gass som går igjennom røret
med tørkemiddel, og ned i et reagensrør som står i
kuldeblandingen.\\
blå. For å få bronsefarge må enda mer metall brukes. En mengde som 2
sukkerbiter til 10 ml \am skulle være passe. En kan nå putte litt
NH$_{4}$Cl ammoniumklorid i løsningen for å få avfarging.
-\index{ammoniumklorid} Hvis reaksjonen ikke går, så prøv med mer
+\index{Ammoniumklorid} Hvis reaksjonen ikke går, så prøv med mer
NH$_{4}$Cl og rør rundt.
I fortynnede løsninger foreligger metallet i kompleks av typen
Na(NH$_{3}$)$_{n}$$^{+}$ og ammonerte elektroner i kompleks av
typen e(NH$_{3}$)$_{n}$$^{-}$, hvor elektronet er "fanget" i
-hulrommet i \am tetraedret.\index{\am tetraedret}\index{ammonerte
-elektroner}\index{kompleks} Den blå fargen skyldes at e$^{-}$
-veksler mellom energinivåer i
-molekylet.\index{Na(NH$_{3}$)$_{n}$$^{+}$}
+hulrommet i \am tetraedret.
+\index{Ammoniakk, NH$_{3}$ tetraedret}
+\index{Ammonerte elektroner}
+\index{Kompleks}
+Den blå fargen skyldes at e$^{-}$ veksler mellom energinivåer i
+molekylet.
+\index{Na(NH$_{3}$)$_{n}$$^{+}$}
\begin{figure}[h]
\centering
\newline
2Na + 2NH$_{3}$ $\rightarrow$ 2Na$^{+}$ + 2NH$_{2}$$^{-}$ +
H$_{2}$\\
-\newline\index{autokatalytisk}\index{Metalloksider}\index{Metallamider}\index{Katalysator}\index{natriumamid}
+\newline\index{Autokatalytisk}\index{Metalloksider}\index{Metallamider}\index{Katalysator}\index{Natriumamid}
Denne reaksjonen er autokatalytisk i og med at natriumamid dannes.
Ammoniumklorid NH$_{4}$Cl gir avfarging ved reaksjonen:\\
\newline
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
- \item Konsentrert ammoniakk \am \index{\am}
- \item NaOH pellets \index{NaOH}
+ \item Konsentrert ammoniakk \am \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
+ \item Pellets med Natriumhydroksid, NaOH \index{Natriumhydroksid, NaOH}
\item Silikagel
\item Tørris, CO$_{2}$ (s) \index{Tørris}
\item Etanol C$_{2}$H$_{5}$OH \index{Etanol}\index{C$_{2}$H$_{5}$OH}
(Cellulose behandlet med et ammoniakat av kobbersulfat,
CuSO$_{4}$$^{.}$4NH$_{3}$ løses i
et syrebad til en seigtflytende væske som kan dras ut til tråder).\\
-\newline \index{Cuprammonium Rayon|textbf}\index{Cellulose}\index{Kobbersulfat}
-\index{Ammoniakk}
+\newline \index{Cuprammonium Rayon|textbf}\index{Cellulose}\index{Kobbersulfat, CuSO$_{4}$}
+\index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
\index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}
\index{CuSO$_{4}$ $^{.}$ 5H$_{2}$O}
\section*{Innledning}
-Cellulose i filterpapir blir løst opp i et basisk kompleks, tetraaminkopper(II)hydroksid (Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$). Når vi tilsetter løsningen til et syrebad, vil cellulosen bli regenerert som den polymere forbindelsen rayon.\\
-\newline \index{Rayon}\index{Syntese av Rayon|textbf}\index{Koppersulfat, CuSO$_{4}$}
-\index{tetraaminkopper(II)hydroksid}
+Cellulose i filterpapir blir løst opp i et basisk kompleks, tetraaminkobber(II)hydroksid (Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$). Når vi tilsetter løsningen til et syrebad, vil cellulosen bli regenerert som den polymere forbindelsen rayon.\\
+\newline \index{Rayon}\index{Syntese av Rayon|textbf}\index{Kobbersulfat, CuSO$_{4}$}
+\index{tetraaminkobber(II)hydroksid}
\index{Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$}
\section*{Framgangsmåte}
\begin{enumerate}
- \item Tillaging av kopper(II)hydroksid løsningen foregår som vist nedenfor:
+ \item Tillaging av kobber(II)hydroksid løsningen foregår som vist nedenfor:
\begin{enumerate}
\item Plasser 125 ml med vann i et 500 ml begerglass.
- \item Tilsett koppersulfat og rør i løsningen til den er mettet med koppersulfat (31.3 gram med CuSO$_{4}$ i 125 ml vann).
+ \item Tilsett kobbersulfat og rør i løsningen til den er mettet med kobbersulfat (31.3 gram med CuSO$_{4}$ i 125 ml vann).
\item Under konstant røring, tilsett konsentrert ammoniakk dråpe for dråpe til en blå-grønn farge dukker opp og et bunnfall dannes. Ikke tilsett for mye ammoniakk. Hvis løsningen blir mørke blå - må du begynne på nytt!
\end{enumerate}
- \item Med et filterpapir (11cm i diameter), filterer du løsningen du har fått slik at bunnfallet av kopper(II)hydroksid samles på filterpapiret. Skyll filtratet 1 gang med vann. Resten av løsningen som du nå har filtrert kan tømmes i vasken.
+ \item Med et filterpapir (11cm i diameter), filterer du løsningen du har fått slik at bunnfallet av kobber(II)hydroksid samles på filterpapiret. Skyll filtratet 1 gang med vann. Resten av løsningen som du nå har filtrert kan tømmes i vasken.
\item Plasser filterpapiret med brunnfallet i et rent 500 ml begerglass. Legg ved ytterligere 2 filterpapir.
\item Plasser begerglasset på en magnetrører og tilsett 100 ml med konsentrert ammoniakk. Fortsett å røre til papiret er fullstendig løst opp og løsningen er tynn nok til enkelt å kunne helles ut av begerglasset. Dette burde ta ca. 30 minutter. Det kan hende du er nødt til å tilsette litt mer ammoniakk.
\item Plasser 200 ml med en 0.5 M svovelsyre-løsning\footnote{For å lage en 0.5M H$_{2}$SO$_{4}$ løsning. Tynn ut 28 ml H$_{2}$SO$_{4}$ til 1l med destillert vann} i et lavt glass.
\section*{Teori}
-Kopperhydroksid lages ved å la kopper(II)sulfat reagere med ammoniakk:\\
+Kobberhydroksid lages ved å la kobber(II)sulfat reagere med ammoniakk:\\
\newline
Cu$^{2+}$ (aq) + 2OH$^{-}$ $\longrightarrow$ Cu(OH)$_{2}$ (s)
\par\hspace{29mm} blå-grønn \\
\newline
-Kopperhydroksiden reagerer med like mengder ammoniakk og danner tetraaminekopper(II)hydroksid, Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$. Filterpapiret (cellulosen) løser seg opp i dette komplekset og blir regenerert i kontakt med syre som polymeret rayon. \\
+Kobberhydroksiden reagerer med like mengder ammoniakk og danner tetraaminekobber(II)hydroksid, Cu(NH$_{3}$)$_{4}$(OH)$_{2}$. Filterpapiret (cellulosen) løser seg opp i dette komplekset og blir regenerert i kontakt med syre som polymeret rayon. \\
Rayon er uløselig i vanlige løsninger, så det feller når det kommer i kontakt med den vanlige syreløsningen.
Her er noen av esterene som forfatterene framstilte, og som gikk
gjennom "kontrollen" for å kunne bli betraktet som god lukt.
-\begin{itemize}
+\begin{itemize}[noitemsep]
\item \index{Isopropanol}Isopropanol og \index{Isosmørsyre}isosmørsyre gir en ester med lukt av
myggolje.
\item Isopropanol og \index{Fenyleddiksyre}fenyleddiksyre gir chrysantemum (blomst).
RCOOH + R$_{1}$OH $\rightleftharpoons$ RCOOR$_{1}$ +
H$_{2}$O \\ H$^{+}$ \end{center}
-\begin{itemize}
+\begin{itemize}[noitemsep]
\item R er hydrogen eller alkylgruppe.
\item R$_{1}$ er alkylgruppe
\item H$^{+}$ er svovelsyre H$_{2}$SO$_{4}$
Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en
erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat
som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
-rødfarget.\\ \index{Ammoniakk}\index{NH$_{3}$}
+rødfarget.\\ \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}\index{NH$_{3}$}
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/fontene/fontene}
\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/fontene/fontene2}
\caption{Slik tettes den ene enden av glassrøret igjen}
\end{figure}\\
-\newline \index{\am fontene}
+\newline \index{Ammoniakk, NH$_{3}$-fontene}
Kjøl av kolben slik at gasstrykket synker. Hvis kolben er varm vil
gasstrykket være stort, og gassen vil sprute ut i vannet. Men det
er viktig at kolben er \textbf{mettet} med ammoniakk gassfor at
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
- \item \amm, Ap. \index{\amm}
+ \item \amm, Ap. \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
\item Fenolftalein løsning Ap. \index{Fenolftalein}
\end{itemize}
brettet papir ark - hver for seg. \\ Deretter veier en opp en dose
med 6 gram (0.5 mol) kaliumklorat og har dette på et ark for
seg.\\
-\newline\index{Oksidasjon av rødt fosfor|textbf}\index{Rødt fosfor}
+\newline\index{Oksidasjon av rødt fosfor|textbf}\index{Rødt fosfor, P}
Når dette er gjort veier en opp en dose med 2.5 gram (0.2 mol)
kaliumperklorat og har det på et ark for seg. Først tar en 2 grams
dosen med rødt fosfor og plasserer på et fast, solid og ildfast
\section*{Utstyr}
\begin{itemize}[noitemsep]
- \item Rødt forfor \index{Rødt fosfor}
+ \item Rødt forfor \index{Rødt fosfor, P}
\item Kalsiumkarbonat \index{Kalsiumkarbonat}
\item Gummi Arabicum \index{Gummi Arabicum}
\item Kaliumklorat \index{Kaliumklorat}
fritt jod I$_{2}$ ettersom det ikke blir forbrukt til
kompleksdannelse.\\
\newline
-5. HSO$_{3}$$^{-}$ + I$_{2}$ + H$_{2}$O = 2I$^{-}$ + SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$\\
-\newline
+5. HSO$_{3}$$^{-}$ + I$_{2}$ + H$_{2}$O = 2I$^{-}$ + SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$
+
Samtidig med reaksjon 4 vil nå hydrogensulfitten HSO$_{3}$$^{-}$
-redusere jod I$_{2}$ til jodid igjen. Reaksjon 4 og 5 går like fort.\\
-\newline \index{Jod}
+redusere jod I$_{2}$ til jodid igjen. Reaksjon 4 og 5 går like fort.
+\index{Jod, I$_{2}$}
+
6. I$_{2}$ + stivelse $\longrightarrow$ Jod-stivelse kompleks
(svart
-blått)\\
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item Borsyre, H$_{3}$BO$_{3}$ \index{Borsyre}\index{H$_{3}$BO$_{3}$}
- \item Metanol, CH$_{3}$OH \index{Metanol} \index{CH$_{3}$OH}
- \item Konsentrert \sv \index{\sv}
+ \item Metanol, CH$_{3}$OH \index{Metanol, CH$_{3}$OH} \index{CH$_{3}$OH}
+ \item Konsentrert \sv \index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}
\item Kalsiumklorid vannfritt, CaCl$_{2}$ \index{Kalsiumklorid}\index{CaCl$_{2}$}
\end{itemize}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item Na (natriummetall) \index{Natrium, Na}
- \item Metanol CH$_{3}$OH minst 70 $\%$ \index{Metanol} \index{CH$_{3}$OH}
+ \item Metanol CH$_{3}$OH minst 70 $\%$ \index{Metanol, CH$_{3}$OH} \index{CH$_{3}$OH}
\end{itemize}
\nocite{jynge}
\r
\section*{Utstyr og kjemikalier}\r
\begin{itemize}[noitemsep]\r
- \item Konsentrert saltsyre (40$\%$) \index{Saltsyre}\r
- \item Konsentrert \sv \index{\sv}\r
- \item Konsentrert \amm \index{\amm}\r
+ \item Konsentrert saltsyre (40$\%$) \index{Saltsyre, HCl}\r
+ \item Konsentrert \sv \index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}\r
+ \item Konsentrert \amm \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}\r
\item Tørt natriumhydroksid NaOH \index{Natriumhydroksid, NaOH}\r
\end{itemize}\r
\r
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item Kvikksølv, Hg \index{Kvikksølv}
- \item Konsentrert \sv \index{\sv}
- \item Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ \index{Kaliumdikromat, KMnO$_{4}$}
+ \item Konsentrert \sv \index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}
+ \item Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ \index{Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$}
\item Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ \index{Kaliumdikromat, K$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}
\end{itemize}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item Hydrogenperoksid H$_{2}$O$_{2}$, Ap. \index{Hydrogenperoksid}
- \item Konsentrert \sv, Ap. \index{\sv}
+ \item Konsentrert \sv, Ap. \index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}
\item Malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$ \index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
\item Mangansulfat MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O \index{Mangansulfat}\index{MnSO$_{4}$ $\bullet$ H$_{2}$O} \index{H$_{2}$O$_{2}$}
\item Kaliumjodat KIO$_{3}$ \index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}
vaskefiller til et kjemiforsøk, så viser det seg at forsøket er både
spennende og fascinerende. Det som er spesielt med dette forsøket er
at det er like spennende hver gang for den som utfører forsøket, så
-vel for den som er førstegangstilskuer. Hele forsøket går altså ut
+vel for den som er førstegangs\-tilskuer. Hele forsøket går altså ut
på å lage raketter med klorat og et eller annet organisk materiale
(i dette tilfellet cellulose) som drivstoff.
\label{rakett2}
\end{figure}
-Når papiret er tørt, kan rakettlegmenene prepareres. Best er det å
+Når papiret er tørt, kan rakettlegemene prepareres. Det er best å
bruke gamle aviser til å lage rakett-kroppen. Det tørkede
kloratpapiret (drivstoffet) som er på størrelse med et A-4 papir,
rulles rundt en pinne med tykkelse som en kulepenn (se
Organiske stoffer som har kommet i kontakt med klorat løsning og har
tørket er svært ildsfarlige! Dette gjelder da organiske stoffer som
er i stand til å suge opp klorat -løsningen. For
-eksempel tøy, papir og liknend.\\
-\textbf{Natriumklorat er giftig!}\\
+eksempel tøy, papir og liknende.
+
+\textbf{Natriumklorat er giftig!}
+
Rakettene må kun antennes utendørs, helst på vinteren. Rakettene må
ikke rettes mot noen. Reaksjonsstrålen fra raketten inneholder
gloheite forbrenningsgasser og partikler.
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item Kaliumbromat, KBrO$_{3}$ \index{Kaliumbromat} \index{KBrO$_{3}$}
- \item \sv \index{sv}
+ \item \sv \index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}
\item Malonsyre, CH$_{2}$(COOH)$_{2}$\index{Malonsyre} \index{CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
\item Ammoniumceriumnitrat, (NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$\index{(NH$_{4}$)$_{2}$Ce(NO$_{3}$)$_{6}$} \index{Ammoniumcerium(IV)nitrat}\index{Ammoniumceriumnitrat} \index{(NH$_{4}$)Ce(NO$_{3}$)$_{6}$}
\item Ferroin \index{Ferroin}
\newline
Hell blandingen i et reagensrør og plasser reagensrøret i et stativ.
Sett en kork på reagensrøret. La stå til blandingen går over til å
-bli en gele (dette kan ta flere dager).\\
-\newline \index{Kobbersulfat}\index{Kaliumklorid}\index{Kaliumnitrat}
+bli en gele (dette kan ta flere dager).
+
+\index{Kobbersulfat, CuSO$_{4}$}\index{Kaliumklorid, KCl}\index{Kaliumnitrat, KNO$_{3}$}
Hell 2 ml av en 1M kobbersulfat- løsning, 2 ml av en 1M
-kaliumklorid- løsning og 2 ml av en 1M kaliumnitrat- løsning på
+kaliumklorid-løsning og 2 ml av en 1M kaliumnitrat- løsning på
toppen av gelen i reagensrøret og sett på korken.\\
Plasser reagensrøret på et sted hvor du kan observere uforstyrret
-hva som skjer over en periode på flere dager.\\
-\newline \index{Kobber(II)tartrat}
+hva som skjer over en periode på flere dager.
+
+\index{Kobber(II)tartrat}
Med kobbersulfat får vi dannet mørke blå krystaller av ulike
kobber(II)tartrater. Med kaliumklorid eller kaliumnitrat får vi
dannet store klare krystaller av kaliumtartrater. Krystallene vil
\subsection*{\textbf{2 ml av følgende løsninger:}}
\begin{itemize}[noitemsep]
- \item 1M kobbersulfat- løsning, CuSO$_{4}$ (lages ved å løse 250 gram
+ \item 1M kobbersulfat-løsning, CuSO$_{4}$ (lages ved å løse 250 gram
med CuSO$_{4}$ $\cdot$ 5H$_{2}$O i 600 ml destillert vann, for deretter å
tynne løsningen til 1.0 liter)
- \item 1M kaliumklorid- løsning, KCl (lages ved å løse 75 gram med
+ \item 1M kaliumklorid-løsning, KCl (lages ved å løse 75 gram med
KCl i 600 ml destillert vann og tynne ut til 1.0 liter)
- \item 1M kaliumnitrat- løsning, KNO$_{3}$ (lages ved å løse 100 gram
+ \item 1M kaliumnitrat-løsning, KNO$_{3}$ (lages ved å løse 100 gram
med KNO$_{3}$ i 600 ml destillert vann og tynne ut til 1.0 liter)
\end{itemize}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item Koboltklorid, CoCl$_{2}$ \index{Koboltklorid}\index{(CoCl$_{2}$ $\cdot$ 6H$_{2}$O)}
- \item Konsentrert saltsyre, HCl \index{Saltsyre, Hcl}
+ \item Konsentrert saltsyre, HCl \index{Saltsyre, HCl}
\item Sølvnitrat, AgNO$_{3}$ \index{Sølvnitrat AgNO$_{3}$}\index{AgNO$_{3}$}
\end{itemize}
\section*{Innledning}
-(Reaksjon mellom hydrogenperoksyd og klor)\\
+(Reaksjon mellom hydrogenperoksyd og klor)
+
Denne kjemilumenescensreaksjonen utmerker seg framfor
-Trautz-Schorigins reaksjon ved å sende ut et sterkere rødt lys, og
-at kjemikaliene er så alminnelige at de med letthet fås kjøpt på
-apotek. Det fascinerende ved dette forsøket er at en kan observere
-sterkt rødt-lysende bobler som beveger seg fra bunnen og opp i en
-hydrogenperoksyd løsning som er basisk. Forsøket gjør seg virkelig
-godt i et mørkt rom. Dette vil inspirere effektmakere.
+Trautz-Schorigins reaksjon i kapittel \vref{Trautz} ved å sende ut et
+sterkere rødt lys, og at kjemikaliene er så alminnelige at de med
+letthet fås kjøpt på apotek. Det fascinerende ved dette forsøket er at
+en kan observere sterkt rødt-lysende bobler som beveger seg fra bunnen
+og opp i en hydrogenperoksyd løsning som er basisk. Forsøket gjør seg
+virkelig godt i et mørkt rom. Dette vil inspirere effektmakere.
\begin{figure}[h]
\centering
\section*{Framgangsmåte}
-Klorgassen som skal bobles gjennom den basiske \hyd -løsningen, får
-vi ved å dryppe konsentrert saltsyre, HCl på
-kaliumpermanganat-krystaller KMnO$_{4}$.\\
+
+Klorgassen som skal bobles gjennom den basiske \hyd-løsningen, får vi
+ved å dryppe konsentrert saltsyre, HCl på
+kalium\-per\-manganat-krystaller KMnO$_{4}$.
+
Dette gjøres i en apparatur som vist nedenfor. Apparaturen må
konstrueres slik at ingen klorgass lekkasje skjer. Alle gummikorker
og slanger må settes ordentlig på plass. Hele apparaturen må støttes
være en 250 ml sugekolbe. Når alt er klart for klorgass-utvikling,
blandes 50 ml 6M NaOH-løsning (48 gram/200 ml vann) og 200 ml 30 -
35$\%$ \hyd -løsning (apotekerer varen er
-suveren).\\
+suveren).
+
Dette blandes i et høyt sylinder glass eller målesylinder på 500 ml.
-Det bør nevnes at både sugekolben og sylinderglaset bør være av
-pyrex da stor varmeutvikling skjer i begge. Den basiske \hyd
--løsningen vil etter noen minutter begynne å bruse kraftig for til
-slutt koke over (spalting av H$_{2}$O$_{2}$ til O$_{2}$). Det er
-derfor en fordel å ha alt klart før en blander \hyd -løsningen.\\
-\newline
+Det bør nevnes at både sugekolben og sylinderglaset bør være av pyrex
+da stor varmeutvikling skjer i begge. Den basiske \hyd-løsningen vil
+etter noen minutter begynne å bruse kraftig for til slutt koke over
+(spalting av H$_{2}$O$_{2}$ til O$_{2}$). Det er derfor en fordel å ha
+alt klart før en blander \hyd-løsningen.
+
Det er lurt å velge røret A (se figuren) av en større dimensjon enn
ellers brukt i apparaturen, fordi trykket som oppstår ellers ville
ha blåst korken som sørger for at systemet er lukket, til himmels.
uoversiktelig avtrekk. Klorgassen ledes da til nærmeste avtrekk
eller vindu. Klorgassen kan også destrueres ved å boble den gjennom
en basisk løsning (6M NaOH- samme som brukt
-tidligere).\\
-\newline
+tidligere).
+
Brukes ikke kork på sylinderglasset må forsøket utføres i
-avtrekk!!\\ Klorgassen får en best ved å dryppe saltsyren
+avtrekk!
+
+Klorgassen får en best ved å dryppe saltsyren
porsjonsvis ned på 10 - 15 gram KMnO$_{4}$. Til sammen brukes ca.
100 ml saltsyre. Tilsettes saltsyren for lenge og i for store
kvanta, oppstår det overtrykk og klorgass vil boble ut gjennom
saltsyre-forlaget! Dette kan forårsake syresprut. Når en porsjon HCl
er tilsatt lukkes kranen på forlaget raskt. Dette fortsetter helt
til klorgass utviklingen går av seg selv. Nå kan sykkelpumpen
-benyttes. OBS! Med forlags-kranen lukket!!\\
+benyttes. OBS! Med forlags-kranen lukket!
+
Ekstra store mengder klorgass vil på denne måten passere gjennom
-\hyd -løsningen og gi en praktfull, kraftfull rød lumenscens.
+\hyd-løsningen og gi en praktfull, kraftfull rød lumenscens.
\begin{figure}[h]
\centering
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item \hyd (35$\%$)
- \item Konsentrert saltsyre, HCl \index{Saltsyre, Hcl}
- \item Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ \index{Kaliumdikromat, KMnO$_{4}$}
- \item Natriumhydroksyd, NaOH \index{Natriumhydroksyd, NaOH}
+ \item Konsentrert saltsyre, HCl \index{Saltsyre, HCl}
+ \item Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$ \index{Kaliumpermanganat, KMnO$_{4}$}
+ \item Natriumhydroksid, NaOH \index{Natriumhydroksid, NaOH}
\end{itemize}
\nocite{jynge}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item Natriumbikarbonat \index{Natriumbikarbonat}
\item Eddiksyre 32$\%$ \index{Eddiksyre}
- \item Natriumhydroksid \index{Natriumhydroksid}
+ \item Natriumhydroksid \index{Natriumhydroksid, NaOH}
\item 0,1 $\%$ bromthymolblått
\item Husholdningseddikk
\item 1000 ml begerglass
\item 400 ml 0.35M natriumhydroksid (NaOH) \index{Natriumhydroksid, NaOH}
\item 1 ml phenolphthalein-løsning \index{Phenolphthalein}
\item 1140 ml 0.1 M salpetersyre, HNO$_{3}$ \index{Salpetersyre, HNO$_{3}$}
- \item 25 ml kons \sal \index{\sal}
+ \item 25 ml konsentert \sal \index{Salpetersyre, HNO$_{3}$}
\item Kobber \index{Kobber}
\item 3 x 1-liters rundkolber
\item 3 x stativ med klemmer
40 ml 20$\%$ Pyrogallolløsning\\
\newline
Tilsett til slutt 200 ml 15$\%$ Hydrogenperoksidløsning. Å helle
-formalin-kaliumkarbonat-pyrogallol opp i hydrogenperoksid løsningen
+formalin-kaliumkarbonat-pyrogallol opp i hydrogenperoksid\-løsningen
blir det samme.
\begin{figure}[h]
\centering
\caption{Oksidasjon av en basisk pyrogallol løsning}
\end{figure}
-\textbf{Pyrogallol løsningen} tilbredes ved å veie inn 20 gram
-stoff pr. liter vann, og den bør være nylaget da stoffet
-dekomponerer både av luftoksygenet og oksygenet som er løst i
-vann. Skal løsningen oppbevares en stund bør den bobles med
-nitrogengass dersom dette
-er tilgjengelig, og oppbevares tett tillukket på en mørk flaske.\\
-\newline
-\textbf{Kaliumkarbonat løsningen} lages ved å blande like
-vektdeler vann og fast kaliumkarbonat. Det er en fordel å varme
-opp denne løsningen
-til den blir klar og alt stoff er oppløst.\\
-\newline
-\textbf{Formalin løsningen} kan måles opp direkte da
-konsentrasjonen på
-formalinløsningen holder 37$\%$.\\
-\newline
-\textbf{Hydrogenperoksid løsningen} lages ved å blande like deler
-vann med konsentrert hydrogenperoksid (30$\%$). Når de første
-løsninene (ikke H$_{2}$O$_{2}$) er blandet får væsken en brun farge,
-og er
-da klar til å bli blandet med hydrogenperoksidløsninen.\\
-For å få maksimal effekt ut av forsøket så helles hydrogenperoksid
-løsningen sakte ned i 1000 ml begerglasset med de andre løsninene, i
-et fullstendig mørkt rom. Mementant under tilsetningen begynner
-løsningen å sende ut et rød-oransj lys. Hvis oppskriften følges nøye
-skal kjemilumescensen vare drøye 20 sekunder. Brukes for sterk
-hydrogenperoksid løsning vil hele blandingen bruse over og
-den blir varm.\\
-Skjer dette så vil lys utsendelsen ikke vare noe lenge. Tegn på at
-reaksjonen går som den skal er at løsninen bruser lenge og
-kontrollert og at væsken blir gul-grønn (svakt) og
-gjennomsiktig.\\
-NB! Reaksjonen må utføres i avtrekk eller godt ventillert rom. Det
-er foreskrevet såpass store mengder av stoffene med henblikk på at
-reaskjonen skal benyttes som et forelesningsforsøk.
+\textbf{Pyrogallol løsningen} tilbredes ved å veie inn 20 gram stoff
+pr. liter vann, og den bør være nylaget da stoffet dekomponerer både
+av luftoksygenet og oksygenet som er løst i vann. Skal løsningen
+oppbevares en stund bør den bobles med nitrogengass dersom dette er
+tilgjengelig, og oppbevares tett tillukket på en mørk flaske.
+
+\textbf{Kaliumkarbonat løsningen} lages ved å blande like vektdeler
+vann og fast kaliumkarbonat. Det er en fordel å varme opp denne
+løsningen til den blir klar og alt stoff er oppløst.
+
+\textbf{Formalin løsningen} kan måles opp direkte da konsentrasjonen
+på formalinløsningen holder 37$\%$.
+
+\textbf{Hydrogenperoksidløsningen} lages ved å blande like deler vann
+med konsentrert hydrogenperoksid (30$\%$). Når de første løsninene
+(ikke H$_{2}$O$_{2}$) er blandet får væsken en brun farge, og er da
+klar til å bli blandet med hydrogenperoksidløsninen. For å få
+maksimal effekt ut av forsøket så helles hydrogenperoksid\-løsningen
+sakte ned i 1000 ml begerglasset med de andre løsninene, i et
+fullstendig mørkt rom. Momentant etter tilsetningen begynner løsningen
+å sende ut et rød-oransj lys. Hvis oppskriften følges nøye skal
+kjemilumescensen vare drøye 20 sekunder. Brukes for sterk
+hydrogenperoksidløsning vil hele blandingen bruse over og den blir
+varm. Skjer dette så vil ikke lysutsendelsen vare like lenge. Tegn på
+at reaksjonen går som den skal er at løsninen bruser lenge og
+kontrollert og at væsken blir gul-grønn (svakt) og gjennomsiktig.
+NB! Reaksjonen må utføres i avtrekk eller godt ventillert rom. Det er
+foreskrevet såpass store mengder av stoffene med henblikk på at
+reaksjonen skal benyttes som et forelesningsforsøk.
\section*{Teori}
+
Reaksjonsmekanismen for Trautz-Schorigin reaksjonen vites som sagt
ikke i detalj, men en vet at det dreier seg om eksitasjon av
oksygenmolekylet og at det er dette som gir lysutsendelsen. Se
-likning II.\\
-\newline
+likning II.
+
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/schorigin/bilde2}
\caption{Reaksjonsmekanismen til Trautz-Schorigin reaksjonen}
\end{figure}
-Som det går ut fra likning (I), fungerer formalin løsningen som
-katalysator, og at pyrogallolen blir tilbakedannet helt til alt
+Som det går ut fra likning (I), fungerer formalinløsningen som
+katalysator, og pyrogallolen blir tilbakedannet helt til alt
går over til alifatiske karboksylsyrer som er den definitive
sluttfasen. Når de eksiterte oksygenmolekylene somdannes i likning
(I) faller tilbake til grunntilstand, så skjer dette under
utsendelse av rød-oransje lys. Som mellomprodukter har en funnet
-følgende stoffer.\\
-\newline
+følgende stoffer.
+
Purorogallin (I)\\
Purporogallin quinon (II)\\
-Tropolon anhydrid (III)\\
+Tropolon anhydrid (III)
+
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/schorigin/bilde3}
\end{figure}
Mens en rører rundt i det varme vannet, tilsett forsiktig 2 gram med
-poly(vinyl)alko\-holen (PVA) på overflaten av vannet. Ved å spre
+poly\-(vinyl)\-alko\-holen (PVA) på overflaten av vannet. Ved å spre
pulveret på overflaten forhindrer en dannelsen av en illeluktende og
klissete masse av polymer som det er vanskelig å løse opp.
Når PVA-løsningen er ferdig, hell den sammen med 5 ml av
-natriumtetraborat-løsningen i en plastkopp eller plastbeger og rør
+natrium\-tetra\-borat-løsningen i en plastkopp eller plastbeger og rør
løsningen kraftig sammen med en rørepinne av tre. Det blir best
resultat hvis boraxløsningen blir tilført PVA-løsningen. Dannelse av
gelen begynner nesten med en gang, og resultatet er et slimliknende
\index{Konditorfarge}\index{Fargestoff (E100, E120, E141, E172)}
I forkant av miksingen kan en tilsette fargestoff (for eksempel
-konditorfarge, det vil si fargestoffene E100, E120, E141 eller E172)
+konditor\-farge, det vil si fargestoffene E100, E120, E141 eller E172)
til PVA-løsningen, slik at vi får et ``penere'' slim.
\begin{itemize}[noitemsep]
Det finnes ingen grunn til ikke å la elevene få med seg gelen/slimet
hjem hvis de ønsker dette.
-\section*{Fjerning av rester og avfall}
+\section*{Avfallshåndtering}
Mindre mengder av natriumtetraborat kan spyles direkte i avløp med
rikelig vann. Tørre kjemikalier plasseres i beholderen merket
\r
\section*{Utstyr og kjemikalier}\r
\begin{itemize}[noitemsep]\r
- \item Konsentrert saltsyre (40$\%$) \index{Saltsyre}\r
- \item Konsentrert \sv \index{\sv}\r
- \item Konsentrert \amm \index{\amm}\r
+ \item Konsentrert saltsyre (40$\%$) \index{Saltsyre, HCl}\r
+ \item Konsentrert \sv \index{Svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$}\r
+ \item Konsentrert \amm \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}\r
\item Tørt natriumhydroksid, NaOH \index{Natriumhydroksid, NaOH}\r
\end{itemize}\r
\r
\end{equation}
Dette er den vanligste reaksjonsmekanismen under en sakte utladning av systemet, men andre utladnings reaksjoner har også blitt funnet og er avhengig av elektrolytt konsentrasjonen, utladnings temperatur og typen av mangandioksid som blir brukt. En total cellereaksjon kan representeres ved:
\begin{equation}\label{batt24}
- Zn (s) + 2MnO_{2} (s) + 2H_{2}O (l) \longrightarrow Zn^{2+} (aq) + 2MnO(OH) (s) + 2OH^{-} (aq)
+ Zn (s) + 2MnO_{2} (s) + 2H_{2}O (l)
+ \longrightarrow Zn^{2+} (aq) + 2MnO(OH) (s) + 2OH^{-} (aq)
\end{equation}
Hydroksi-ionene som er produsert ved karbonelektroden vandrer mot sinkelektroden og bærer med seg negativ ladning fra karbonelektron tilbake til sinkelektroden. Sinkionene som produseres ved ved sinkelektroden vandrer i motsatt retning. Der hvor OH$^{-}$ og Zn$^{2+}$ ioner møtes, dannes et kompleks av sink og ammonium dannes fra ammoniumklorid.
\begin{equation}\label{batt25}
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
- \item Konsentrert \amm (34$\%$) \index{Ammoniakk}\index{NH$_{3}$}
- \item I$_{2}$ krystaller \index{Jod}\index{I$_{2}$}
+ \item Konsentrert \amm (34$\%$) \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}\index{NH$_{3}$}
+ \item I$_{2}$ krystaller \index{Jod, I$_{2}$}\index{I$_{2}$}
\end{itemize}
\nocite{jynge}
-\newcommand{\sv}{svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$\xspace}
-\newcommand{\trijodid}{nitrogentrijodid, NI$_{3}$\xspace}
-\newcommand{\pik}{C$_{6}$H$_{2}$O$_{7}$N$_{3}$, Pikrinsyre\xspace}
-\newcommand{\vann}{H$_{2}$O\xspace}
\newcommand{\amm}{ammoniakk, NH$_{3}$\xspace}
-\newcommand{\sal}{salpetersyre, HNO$_{3}$\xspace}
-\newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
-\newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace}
\newcommand{\am}{NH$_{3}$\xspace}
\newcommand{\celcius}{$^{\circ}$C\xspace}
+\newcommand{\hyd}{hydrogenperoksyd, H$_{2}$O$_{2}$\xspace}
+\newcommand{\ma}{malonsyre CH$_{2}$(COOH)$_{2}$}
+\newcommand{\pik}{C$_{6}$H$_{2}$O$_{7}$N$_{3}$, Pikrinsyre\xspace}
+\newcommand{\sal}{salpetersyre, HNO$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\sv}{svovelsyre, H$_{2}$SO$_{4}$\xspace}
+\newcommand{\trijodid}{nitrogentrijodid, NI$_{3}$\xspace}
+\newcommand{\vann}{H$_{2}$O\xspace}
\noindent
Fyll et 1000 ml begerglass halvfullt med vann og plasser
det i et avtrekkskap. Ta et reagensrør og legg et lag med
-gjennomsiktig tape på røret. Deretter fylles reagensrøret med
-vann.\\ Hold forran åpningen med tommelen og snu røret mens det
+gjennomsiktig tape på røret. Deretter fylles reagens\-røret med
+vann.
+
+Hold forran åpningen med tommelen og snu røret mens det
settes ned i begerglasset og under vannlinjen. Fest reagensrøret på
et stativ
-slik at det står av seg selv (se fig. \ref{fotokjemisk2})\\
-\newline
+slik at det står av seg selv (se fig. \ref{fotokjemisk2})
+
Sett opp utstyret som trengs for å produsere klorgass og fyll
deretter opp halvparten av reagensrøret med klorgass. Deretter
-fylles resten av reagensrøret med hydrogengass. \\
+fylles resten av reagensrøret med hydrogengass.
+
\begin{figure}[h]
\centering
\includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/fotokjemisk/hydklorprod}
\caption{Oppsett for å produsere hydrogengass og klorgass.
}\label{fotokjemisk2}
-\end{figure} \\
-\newline
+\end{figure}
+
Sett på en kork på reagensrøret (under vann) og plasser reagensrøret
-på et stativ i 45$^{\circ}$ vinkel (se fig. \ref{fotokjemisk1}).\\
+på et stativ i 45$^{\circ}$ vinkel (se fig. \ref{fotokjemisk1}).
+
Utfør demonstrasjonen innen 5 minutter etter klargjøringen av
-reagensrøret. \\
+reagensrøret.
+
\textcolor[rgb]{0.98,0.00,0.00}{\textbf{Forsiktig! Rett reagensrøret
-vekk fra tilskuere og gjenstander som kan knuses!}} \\
-\newline
-Fra en avstand på ca. 1 meter, rettes lysstrålen fra en projektor
-mot reagensrøret som er festet på stativet.\\ Et sekund eller to
-senere kommer et høyt smell og korken blir skutt ut av røret med
-stor kraft.
+vekk fra tilskuere og gjenstander som kan knuses!}}
+
+Fra en avstand på ca. 1 meter, rettes lysstrålen fra en projektor mot
+reagensrøret som er festet på stativet. Et sekund eller to senere
+kommer et høyt smell og korken blir skutt ut av røret med stor kraft.
\section*{Teori}
-Standard dannelses energi, $\Delta$H$^{\circ}$$_{f}$, til HCl i
-gassform er -537 KJ/mol [2]\\ Den fotokjemiske reaksjonen mellom
-hydrogen og klorin er en kjedereaksjon [2]
+
+% FIXME the \cite{} refs show up wrong in the PDF
+Standard dannelsesenergi, $\Delta$H$^{\circ}$$_{f}$, til HCl i
+gassform er -537 KJ/mol \cite{alyeahornbeck}. Den fotokjemiske
+reaksjonen mellom hydrogen og klorin er en
+kjedereaksjon \cite{alyeahornbeck}.
\begin{equation}\label{re1}
Cl_{2} + h\nu \longrightarrow 2Cl^{\textbf{.}}
\begin{equation}\label{re3}
H^{\textbf{.}} + Cl_{2} \longrightarrow HCl + Cl^{\textbf{.}}
\end{equation}
-\begin{equation}\label{re4}
+ \begin{equation}\label{re4}
H^{\textbf{.}} + O_{2} \longrightarrow HO_{2}
\end{equation}
\begin{equation}\label{re5}
Cl^{\textbf{.}} + O_{2} \longrightarrow ClO_{2}
-\end{equation}\\
-\newline
+\end{equation}
+
Reaksjon \ref{re1}, initiativ steget til kjernereaksjonen,
involverer absorbsjon av lys til et klor molekyl og genererer 2
kloratomer. Reaksjon \ref{re2} og \ref{re3} er stegene som sørger
for forplanting av reaskjonen. Reaksjonene \ref{re4} og \ref{re5}
-illustrerer hvordan oksygengassen opptrer som en inhibitor. \\
+illustrerer hvordan oksygengassen opptrer som en inhibitor.
+
I nærvær av 1$\%$ O$_{2}$, blir kjedelengden redusert fra omtrent
-10$^{6}$ til
-ca. 10$^{3}$.\\
+10$^{6}$ til ca. 10$^{3}$.
+
+
Kjede-termineringssteg er komplekse og tar i tillegg for seg
kollisjoner av radikaler med glassveggene i reagensrøret.
\section*{Forsiktig}
+
Klorgass er giftig og irriterer øynene og slimhinnene ved kontakt.
-Ved innånding kan gassen føre til alvorlige lungeskader. \\
-Klorgass er et sterkt oksidasjonsmiddel.\\
+Ved innånding kan gassen føre til alvorlige lungeskader.
+
+Klorgass er et sterkt oksidasjonsmiddel.
+
Hydrogengass er svært brennbar og danner en eksplosiv blanding med
-oksygengass og klorgass.\\
+oksygengass og klorgass.
+
Det er viktig å sette opp en sikkerhetsskjerm mellom tilskuerene og
-forsøksoppsettet i tilfelle reagensrøret knuses.
+forsøks\-oppsettet i tilfelle reagensrøret knuses.
\section*{Utstyr og kjemikalier}
\begin{itemize}[noitemsep]
\item Granulert sink
- \item Saltsyre, HCl \index{Saltsyre, Hcl}
+ \item Saltsyre, HCl \index{Saltsyre, HCl}
\item Klorin \index{Klorin}
\item Projektor
\item 1000 ml begerglass
\item Kork med gjennomføring til e-kolben
\end{itemize}
-\nocite{alyeahornbeck}
\nocite{Gimblett}
+\nocite{alyeahornbeck}
\printbibliography
\section*{Innledning}
-Denne luminol reaksjonen er til forskjell fra den forrige \vref{lumeniscens}, ganske
-langvarig, 12 timer. Intensiteten på lysutsendelsen er dog ikke så
-stor som i det forrige luminol forsøket. Dette har sin grunn i at det
-er luft-oksygenet som brukes som oksidasjonsmiddel, og ingen
-katalysator benyttes. \\ Hele reaksjonen foregår altså ikke i et så
+
+Denne luminol reaksjonen er til forskjell fra forsøket i kapittel
+\vref{luminescens}, ganske langvarig, 12 timer. Intensiteten på
+lysutsendelsen er dog ikke så stor som i det forrige luminol
+forsøket. Dette har sin grunn i at det er luft-oksygenet som brukes
+som oksidasjonsmiddel, og ingen katalysator benyttes.
+
+Hele reaksjonen foregår altså ikke i et så
sterkt oksiderende miljø som i det foregående forsøket. Dette er et
greit og morsomt forsøk å utføre, da fargen på det utsendte lyset
-fra løsningen kan variere nesten i alle regnbuens farger.\\ En annen
-fordel er at gassutviklingen ved reaksjonen er så liten at løsningen
-uten fare kan sendes rundt til tilskuerene i en lukket flaske.\\
+fra løsningen kan variere i nesten alle regnbuens farger.
+
+En annen fordel er at gassutviklingen ved reaksjonen er så liten at
+løsningen uten fare kan sendes rundt til tilskuerene i en lukket
+flaske.
+
Forsøket gjør seg best i et helt mørkt rom.
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / commitdiff