Rydd litt i registeret, bruk samme navn for samme ting.

diff --git a/SLSection14-kjemi.tex b/SLSection14-kjemi.tex
index 7d3afb1b9ed42da50fe57a1efc0aee1908a01967..f4a2e153e5e9dab6cc0c70b1b7e56e19b13563c4 100644 (file)
--- a/SLSection14-kjemi.tex
+++ b/SLSection14-kjemi.tex
@@ -7,7 +7,7 @@
 \index{Silicagel} Over en
 periode på flere dager vil store krystaller med forskjellig form og
 farve vokse frem i 5 forskjellige reagensrør, fylt med silicagel.
-\newline \index{Eddiksyre, C$_{2}$H$_{3}$COOH}\index{Natriumsilikat}
+\newline \index{Eddiksyre} \index{C$_{2}$H$_{3}$COOH}\index{Natriumsilikat}
 
 \subsubsection{Framgangsmåte}
 \textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Reagensrør 1:}}\\

diff --git a/SLSection25-Gamle_Nassaus_klokke.tex b/SLSection25-Gamle_Nassaus_klokke.tex
index 4ad9da497041a08ed6dc7b71cd03a3d435b34a0f..daca131fbb43b069d7721ca7e1091e6e73be4d55 100644 (file)
--- a/SLSection25-Gamle_Nassaus_klokke.tex
+++ b/SLSection25-Gamle_Nassaus_klokke.tex
@@ -94,7 +94,8 @@ HgCl$_{2}$. Betegner ogs
 som avsetter seg igjen i fast tilstand på kaldere steder.}) hører
 med til disse. En bør for all del unngå å innta noe av dette
 stoffet, og en må derfor passe på å ikke søle med dette på benker
-og liknende. \index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}
+og liknende.
+\index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}
 \index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{3}$}
 \index{Kvikksølv(II)klorid} \index{HgCl$_{2}$} \index{Stivelse}
 

diff --git a/SLSection35-fontene_NH3.tex b/SLSection35-fontene_NH3.tex
index 5c5144bb2fd6dab495b72b5afe49ea5a0b508ef7..20064e45a0fed8ed760f1e9f0530386392c56203 100644 (file)
--- a/SLSection35-fontene_NH3.tex
+++ b/SLSection35-fontene_NH3.tex
@@ -7,7 +7,7 @@
 Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en
 erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat
 som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
-rødfarget.\\ \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
+rødfarget.\\ \index{Ammoniakk}\index{NH$_{3}$}
 \begin{figure}[h]
 \centering
 \includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/fontene/fontene}

diff --git a/SLSection41-gronnflamme.tex b/SLSection41-gronnflamme.tex
index a38ea35859dd06d357760cd5e808448406501b98..7e541a911c0ba21eff7c1c4340dc5a9e2db455ab 100644 (file)
--- a/SLSection41-gronnflamme.tex
+++ b/SLSection41-gronnflamme.tex
@@ -9,8 +9,10 @@ Ved 
 flamme som avgir en helt hvit røyk.
 
 \subsubsection{Framgangsmåte}
-\index{Trimetylborat, B(OCH)$_{3}$} \index{Metanol} \index{\sv} \index{Borsyre} \index{Kalsiumklorid
-CaCl$_{2}$} Denne væsken er en blanding av trimetylborat (B(OCH)$_{3}$) og metanol kan enkelt lages ved å tilsette 10 gram
+\index{Trimetylborat} \index{B(OCH)$_{3}$}
+\index{Metanol} \index{\sv} \index{Borsyre}
+\index{Kalsiumklorid}\index{CaCl$_{2}$}
+Denne væsken er en blanding av trimetylborat (B(OCH)$_{3}$) og metanol kan enkelt lages ved å tilsette 10 gram
 borsyre (H$_{3}$BO$_{3}$) til ca. 50 ml ren og mest mulig vannfri
 metanol.\\
 Metanol er en giftig væske som ikke må forveksles med etanol.\\

diff --git a/SLSection7-kjemi.tex b/SLSection7-kjemi.tex
index 8d4ca67f1fb3fce5ad47735fc3e4e8c4de3e2b15..5355c472fa4371cc4e850a764d58a30cec95d391 100644 (file)
--- a/SLSection7-kjemi.tex
+++ b/SLSection7-kjemi.tex
@@ -45,7 +45,8 @@ mindre jod for eksempel NI$_{2}$ og dette er voldsomt ustabilt.\\
 2NI$_{3}$  $\rightleftharpoons$  N$_{2}$ (g) + 3I$_{2}$ + energi \\
 \hspace{10mm} berøring \\
 \newline \index{Spalting av nitrogentrijodid, NI$_{3}$}\index{Nitrogen-trijodid}
-\index{Ammoniakk NH$_{3}$}\index{Jod I$_{2}$}
+\index{Ammoniakk}\index{NH$_{3}$}
+\index{Jod}\index{I$_{2}$}
 Det blir dannet
 fritt jodgass I$_{2}$ (fiolett) og nitrogen gass N$_{2}$ som er
 meget stabil.