syreløsningen løses så 1.5 gram kaliumdikromat (alternativt
kromsyreanhydrid, CrO$_{3}$).\\
\newline \index{Gips} \index{Kaliumdikromat}\index{Kromsyreanhydrid, CrO$_{3}$}
-Løsningen får nå en orangerød vakker farge. Ca. 50 gram tørt
+Løsningen får nå en oransjerød vakker farge. Ca. 50 gram tørt
gipspulver røres med en røff hånd ut i løsningen. Resultatet skal
bli et gult ensartet og tørt utseende velling. Den må ikke være
for bløt, men bruk heller et overskudd med gips. Da tørker den
NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ (s) $\rightleftharpoons$
Cr$_{2}$O$_{3}$ + 4H$_{2}$O + N$_{2}$ (g)\\
-gulorange \hspace{19mm} grønt\\
+guloransje \hspace{19mm} grønt\\
Den grønne vulkanasken som dannes er krom(III)oksyd og er spesielt
porøs. Av denne grunn er det store volumet på den utbrente vulkanen.
\subsubsection{Innledning}
Dette er et gammelt velprøvd forsøk som gir fine farger. Først er
-løsningen klar, så blir den orange og bunnfall dannes, og til slutt
+løsningen klar, så blir den oransje og bunnfall dannes, og til slutt
blir den plutselig svart. Dette skjer etter bestemte tidsintervaller
avhengig av løsningens konsentrasjoner og temperatur. Derfor viser
forsøket godt konsentrasjonens og temperaturens innvirkning på
i jodaten blir redusert til jodid I$^{-}$.
Den dannede jodiden vil reagere videre i likning 2.\\
\newline
-2. Hg$^{2+}$ + 2I$^{-}$ = HgI$_{2}$ (s) orange felling\\
+2. Hg$^{2+}$ + 2I$^{-}$ = HgI$_{2}$ (s) oransje felling\\
\newline
Jodid I$^{-}$ vil reagere med Hg$^{2+}$ kvikksølv (II) og gi
-orange bunnfall
+oransje bunnfall
da løselighetsproduktet til HgI2 er meget lite.\\
\newline
3. HgI$_{2}$ (s) + 2I$^{-}$ (aq) = HgI$_{4}$$^{2-}$ (aq) kompleksdannelse\\
\subsubsection{Tips}
En kan også bruke luminescens indikatoren
tris(2,2-bipyridin)ruthenium(II). Ved å bestråle løsningen med
-UV-lys i mørkt rom vil den veksle mellom orange lysutsendelse
+UV-lys i mørkt rom vil den veksle mellom oransje lysutsendelse
(fluorescens) og mørke. \index{tris(2,2-bipyridin)ruthenium(II)}
\index{luminescens indikator} \index{Fluorescens}
som vil gi forskjellige farger.\\
Fluorescein gir gult lys.\\
Eosin gir rosa lys.\\
- Erytrosin gir orange lys.\\
- Bengalsk rose gir orange lys.
+ Erytrosin gir oransje lys.\\
+ Bengalsk rose gir oransje lys.
\end{description}
Det kan her være en fordel å dele løsningen i fire deler. En
løsning for hver farge. Hver løsning kan for eksempel helles i
går over til alifatiske karboksylsyrer som er den definitive
sluttfasen. Når de eksiterte oksygenmolekylene somdannes i likning
(I) faller tilbake til grunntilstand, så skjer dette under
-utsendelse av rød-orange lys. Som mellomprodukter har en funnet
+utsendelse av rød-oransje lys. Som mellomprodukter har en funnet
følgende stoffer.\\
\newline
Purorogallin (I)\\