-\section{Vi lager fyrstikker}\r
-\label{Fyrstikker} \index{Vi lager fyrstikker|textbf}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\index{Lage fyrstikker|textbf}\r
-Om vi nå spør oss selv eller elevene hvor Faradays stearinflamme kom ifra, vil vi forfjamses\r
-litt. Hvor kommer lyset fra? Hvor har det sitt opphav? Vi merker at det svimler litt, og kan vel\r
-føle tilfredshet eller ubehag ved det $\-$ alt etter legning og type. Vi kan uansett nøkternt ta tak i\r
-tenningsprosessen og undersøke den litt nærmere. Den begynner som kjent med en helt vanlig\r
-fyrstikk.\\\r
-\newline\r
-Dette å stoppe opp litt og, som et barn, spørrende iaktta de helt vanlige fenomener er av og til\r
-helt på sin plass. Fyrstikken er et godt eksempel på noe vi har sett så mange ganger at vi ikke\r
-egentlig iakttar, men bare registrerer: $"$Aha, en fyrstikk$"$. Vi er straks ferdige med saken når vi\r
-har registrert det. Men hva er det egentlig vi har foran oss? En trepinne $\-$ et eller annet treslag\r
-må det være $\-$ firkantet $\-$ den rødbrune kuleformen i den ene enden, hvor hele poenget med\r
-fyrstikken liksom sitter $\-$ hvordan lages den? Slik forsker det spørrende blikket når vi tar noe i\r
-nærmere øyesyn. Og akkurat dette, å ta noe i nærmere øyesyn, er faktisk en sentral egenskap å\r
-lære elevene. Ikke bli overrasket om det er en av de såkalt svake elevene som er den sterke\r
-iakttageren og rask til å oppdage finere detaljer: $"$Det er noe glatt i treverket, noe\r
-impregneringsgreier $\-$ men det glatte mangler i den enden som vender vekk fra\r
-fyrstikkhodet!$"$). \\\r
-\newline\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk.eps}\r
-\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk2.eps}\r
-\caption{Tennhodet til fyrstikken} \label{fyr1}\r
-\end{figure}\r
-Litt omtanke må til når en deler ut fyrstikker til en\r
-klasse elever, det sier seg selv. Ellers blir det lett mye\r
-røyk, og lite forståelses-ild. Skal vi undersøke\r
-fyrstikken skritt for skritt, er det lurt å vente med å\r
-dele ut ripeflaten. Først etter den tørre undersøkelsen\r
-$\-$ hvor spørsmål gjerne kan få henge i luften, kan det\r
-passe med en intensivert studie av hvordan fyrstikken\r
-brenner. Her er det greit å si til elevene at de har kort\r
-tid på seg (den tiden en fyrstikk brenner) til å få med\r
-seg og beskrive så nyansert og nøkternt som mulig\r
-hva de ser og sanser. \\\r
-\newline\r
-Det er mulig å samle trådene etter en slik første, korte undersøkelsesøkt, ved å samle sammen\r
-de observasjonene som er gjort i et felles bilde, gjerne på tavlen. Når elevene har kommet med sine observasjoner og tanker - er det på tide å gi dem\r
-et bilde av strukturen til fyrstikken og ripeflaten på selve fyrstikkesken. Øvelsen nedenfor gir elevene en flott introduksjon til fyrstikker og hva som kreves for å produsere dem.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på tennhodet:}}\\\r
-\begin{itemize}\r
- \item 1,5 gram svovel (brennbart emne)\r
- \item 12 gram kaliumklorat (avgir oksygen)\r
- \item 5 gram manganoksid og 5 gram jernoksid (katalysator, friksjonsmiddel)\r
- \item 2,5 gram gummi arabicum i 10 ml vann (blir bindemiddel)\r
-\end{itemize}\r
-\noindent\r
-Alle pulveringrediensene knuses godt, slik at de blir godt blandet. Vann og gummi\r
-arabicum (blir bindemiddel) blandes og las svelle. Deretter varmes det opp til 50-70\r
-grader celsius slik at det løses opp. Alt pulver, bortsett fra kaliumkloratet, blandes\r
-sammen og røres inn i bindemiddelet til det blir en homogen blanding. Så tilsettes\r
-kaliumkloratet, og man rører forsiktig om. Fyrstikkene kan nå dyppes og henges til tørk.\\\r
-\newline\r
-\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på ripeflaten:}}\\\r
-\begin{itemize}\r
- \item 8 gram rødt fosfor (lett antennelig stoff)\r
- \item 5 gram kalsiumkarbonat (friksjonsmiddel)\r
- \item 3 gram gummi arabicum i 15 ml vann (bindemiddel)\r
-\end{itemize}\r
-\noindent\r
-Bindemiddelet lages på samme måte som med tennsatsen. Tilsett rødt fosfor og\r
-kalsiumkarbonat og rør godt om. Stryk et tynt lag av massen på et stykke kartong.\r
-Etter en times tørketid vil ripeflaten være klar.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Den voldsomme, brusende tenningen som fyrstikkhodet gjør, knytter seg til oksygen\r
-som blir frigjort fra et salt det er bundet i (kaliumklorat). Selve tenningsprosessen som ligger\r
-forut for dette er jo et mysterium for seg. Hvordan tar det fyr? Det er tydelig at svovelet\r
-brenner og at det lukter litt svoveloksid, og at parafinet brenner kan man se på den lille dråpen\r
-som noen av elevene har observert i forkant av flammen på undersiden av fyrstikken. \\\r
-At trestykket brenner er altså kun siste trinn i en lang kjede av en godt planlagt $"$brannstafett$"$. Så\r
-langt er prosessen klar. Det som er vanskelig å få grep om, er selve starten. Hva er\r
-betingelsene for at det i det hele tatt tar fyr? Hvilket stoff er det som begynner å brenne? Og\r
-hvordan skjer dette? Friksjon og varme går det an å formidle og erfare: Vi drar fyrstikken, og\r
-lager på den måten varme. Slik er det prosessen starter $\-$ men altså uten ild, kun med varme.\r
-Gåten er jo denne overgangen fra ren \emph{varmeprosess} og over til den flammende ilden med de\r
-tilhørende \emph{kjemiske prosessene}.\\\r
-\newline\r
-Det er en aha$\-$opplevelse for mange å få vite at prosessen starter i ripeflaten; at det er den som\r
-egentlig først tar fyr! De som iakttar nøye selve tenningsøyeblikket, kan se at det flammer opp\r
-i flaten $\-$ men sporene kan jo lett tolkes som merker etter svovelhodets forbrenning. Det mest\r
-overbevisende indisiet på at det rødbrune stoffet i flaten er uunnværlig i tenningsøyeblikket er\r
-rett og slett den utbrukte (utbrente) ripeflaten hvor det ikke går an lenger å få til noen tenning.\r
-Nå er tiden inne for å gi oppskriften på ripeflaten. Også denne må ha et bindemiddel som brer\r
-stoffene ut over flaten (gummi arabicum) i tillegg til et friksjonsmiddel (kalsiumkarbonat) og\r
-det lett antennelige stoffet (rødt fosfor)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Rent rødt fosfor er ikke klassifisert som helsefarlig og absorberes ikke gjennom hud, lunger eller mage/tarm. Men stoffet er svært brannfarlig\r
-og og ved brann i større mengder utvikles giftig hvit røyk (P$_{2}$O$_{5}$) som er etsende i kontakt med fuktighet.\\\r
-\newline\r
-Kaliumklorat er et kraftig oksidasjonsmiddel og må benyttes svært forsiktig i nærheten av svovel og kraftige reduksjonsmidler.\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}\r
-Rødt forfor & Kalsiumkarbonat & Gummi Arabicum \\\r
-Kaliumklorat & manganoksid (brunstein) & Jernoksid \\\r
- 3 250 ml begerglass & 2 rørepinner (glass) & morter m/pistill \\\r
- Varmeplate & fyrstikker & Tom fyrstikkeske eller liknende \\\r
- Svovel & Spatel & \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Lage fyrstikker}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
-\r
-\item[\lbrack1\rbrack]Michael Faraday.\r
-\newblock {\em The chemical history of a candle: a course of six lectures\r
- delivered before a juvenile auditory at the Royal Institution of Great\r
- Britain during the Christmas Holidays of 1860-1}.\r
-\newblock Courier Dover Publications, 2002.\r
-\newblock \\ ISBN: 0486425428, 9780486425429\r
- \item[\lbrack2\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.\r
-\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},\r
- volume~1.\r
-\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.\r
-\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.\r
-\item[\lbrack3\rbrack]Aksel Hugo.\r
-\newblock Når faget vokser ut av fenomene. naturen som historieforteller.\r
-\newblock {\em Program for pedagoikk. Norges landbrukshøgskole}, page~26, 2002.\r
-\item[\lbrack4\rbrack]Olav Wetting.\r
-\newblock {\em Norsk fyrstikkindustri før år 1900}.\r
-\newblock Universitetsforlaget, Oslo 1968.\r
-\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Vi lager fyrstikker}
+\label{Fyrstikker} \index{Vi lager fyrstikker|textbf}
+
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+\index{Lage fyrstikker|textbf}
+Om vi nå spør oss selv eller elevene hvor Faradays stearinflamme kom ifra, vil vi forfjamses
+litt. Hvor kommer lyset fra? Hvor har det sitt opphav? Vi merker at det svimler litt, og kan vel
+føle tilfredshet eller ubehag ved det $\-$ alt etter legning og type. Vi kan uansett nøkternt ta tak i
+tenningsprosessen og undersøke den litt nærmere. Den begynner som kjent med en helt vanlig
+fyrstikk.\\
+\newline
+Dette å stoppe opp litt og, som et barn, spørrende iaktta de helt vanlige fenomener er av og til
+helt på sin plass. Fyrstikken er et godt eksempel på noe vi har sett så mange ganger at vi ikke
+egentlig iakttar, men bare registrerer: $"$Aha, en fyrstikk$"$. Vi er straks ferdige med saken når vi
+har registrert det. Men hva er det egentlig vi har foran oss? En trepinne $\-$ et eller annet treslag
+må det være $\-$ firkantet $\-$ den rødbrune kuleformen i den ene enden, hvor hele poenget med
+fyrstikken liksom sitter $\-$ hvordan lages den? Slik forsker det spørrende blikket når vi tar noe i
+nærmere øyesyn. Og akkurat dette, å ta noe i nærmere øyesyn, er faktisk en sentral egenskap å
+lære elevene. Ikke bli overrasket om det er en av de såkalt svake elevene som er den sterke
+iakttageren og rask til å oppdage finere detaljer: $"$Det er noe glatt i treverket, noe
+impregneringsgreier $\-$ men det glatte mangler i den enden som vender vekk fra
+fyrstikkhodet!$"$). \\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk.eps}
+\includegraphics[width=0.4\textwidth]{fyrstikker/fyrstikk2.eps}
+\caption{Tennhodet til fyrstikken} \label{fyr1}
+\end{figure}
+Litt omtanke må til når en deler ut fyrstikker til en
+klasse elever, det sier seg selv. Ellers blir det lett mye
+røyk, og lite forståelses-ild. Skal vi undersøke
+fyrstikken skritt for skritt, er det lurt å vente med å
+dele ut ripeflaten. Først etter den tørre undersøkelsen
+$\-$ hvor spørsmål gjerne kan få henge i luften, kan det
+passe med en intensivert studie av hvordan fyrstikken
+brenner. Her er det greit å si til elevene at de har kort
+tid på seg (den tiden en fyrstikk brenner) til å få med
+seg og beskrive så nyansert og nøkternt som mulig
+hva de ser og sanser. \\
+\newline
+Det er mulig å samle trådene etter en slik første, korte undersøkelsesøkt, ved å samle sammen
+de observasjonene som er gjort i et felles bilde, gjerne på tavlen. Når elevene har kommet med sine observasjoner og tanker - er det på tide å gi dem
+et bilde av strukturen til fyrstikken og ripeflaten på selve fyrstikkesken. Øvelsen nedenfor gir elevene en flott introduksjon til fyrstikker og hva som kreves for å produsere dem.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på tennhodet:}}\\
+\begin{itemize}
+ \item 1,5 gram svovel (brennbart emne)
+ \item 12 gram kaliumklorat (avgir oksygen)
+ \item 5 gram manganoksid og 5 gram jernoksid (katalysator, friksjonsmiddel)
+ \item 2,5 gram gummi arabicum i 10 ml vann (blir bindemiddel)
+\end{itemize}
+\noindent
+Alle pulveringrediensene knuses godt, slik at de blir godt blandet. Vann og gummi
+arabicum (blir bindemiddel) blandes og las svelle. Deretter varmes det opp til 50-70
+grader celsius slik at det løses opp. Alt pulver, bortsett fra kaliumkloratet, blandes
+sammen og røres inn i bindemiddelet til det blir en homogen blanding. Så tilsettes
+kaliumkloratet, og man rører forsiktig om. Fyrstikkene kan nå dyppes og henges til tørk.\\
+\newline
+\textcolor[rgb]{0.00,0.00,0.50}{\textbf{Oppskriften på ripeflaten:}}\\
+\begin{itemize}
+ \item 8 gram rødt fosfor (lett antennelig stoff)
+ \item 5 gram kalsiumkarbonat (friksjonsmiddel)
+ \item 3 gram gummi arabicum i 15 ml vann (bindemiddel)
+\end{itemize}
+\noindent
+Bindemiddelet lages på samme måte som med tennsatsen. Tilsett rødt fosfor og
+kalsiumkarbonat og rør godt om. Stryk et tynt lag av massen på et stykke kartong.
+Etter en times tørketid vil ripeflaten være klar.
+
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Den voldsomme, brusende tenningen som fyrstikkhodet gjør, knytter seg til oksygen
+som blir frigjort fra et salt det er bundet i (kaliumklorat). Selve tenningsprosessen som ligger
+forut for dette er jo et mysterium for seg. Hvordan tar det fyr? Det er tydelig at svovelet
+brenner og at det lukter litt svoveloksid, og at parafinet brenner kan man se på den lille dråpen
+som noen av elevene har observert i forkant av flammen på undersiden av fyrstikken. \\
+At trestykket brenner er altså kun siste trinn i en lang kjede av en godt planlagt $"$brannstafett$"$. Så
+langt er prosessen klar. Det som er vanskelig å få grep om, er selve starten. Hva er
+betingelsene for at det i det hele tatt tar fyr? Hvilket stoff er det som begynner å brenne? Og
+hvordan skjer dette? Friksjon og varme går det an å formidle og erfare: Vi drar fyrstikken, og
+lager på den måten varme. Slik er det prosessen starter $\-$ men altså uten ild, kun med varme.
+Gåten er jo denne overgangen fra ren \emph{varmeprosess} og over til den flammende ilden med de
+tilhørende \emph{kjemiske prosessene}.\\
+\newline
+Det er en aha$\-$opplevelse for mange å få vite at prosessen starter i ripeflaten; at det er den som
+egentlig først tar fyr! De som iakttar nøye selve tenningsøyeblikket, kan se at det flammer opp
+i flaten $\-$ men sporene kan jo lett tolkes som merker etter svovelhodets forbrenning. Det mest
+overbevisende indisiet på at det rødbrune stoffet i flaten er uunnværlig i tenningsøyeblikket er
+rett og slett den utbrukte (utbrente) ripeflaten hvor det ikke går an lenger å få til noen tenning.
+Nå er tiden inne for å gi oppskriften på ripeflaten. Også denne må ha et bindemiddel som brer
+stoffene ut over flaten (gummi arabicum) i tillegg til et friksjonsmiddel (kalsiumkarbonat) og
+det lett antennelige stoffet (rødt fosfor)
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Rent rødt fosfor er ikke klassifisert som helsefarlig og absorberes ikke gjennom hud, lunger eller mage/tarm. Men stoffet er svært brannfarlig
+og og ved brann i større mengder utvikles giftig hvit røyk (P$_{2}$O$_{5}$) som er etsende i kontakt med fuktighet.\\
+\newline
+Kaliumklorat er et kraftig oksidasjonsmiddel og må benyttes svært forsiktig i nærheten av svovel og kraftige reduksjonsmidler.
+
+
+
+\subsubsection{Utstyr}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{lll}
+Rødt forfor & Kalsiumkarbonat & Gummi Arabicum \\
+Kaliumklorat & manganoksid (brunstein) & Jernoksid \\
+ 3 250 ml begerglass & 2 rørepinner (glass) & morter m/pistill \\
+ Varmeplate & fyrstikker & Tom fyrstikkeske eller liknende \\
+ Svovel & Spatel & \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Lage fyrstikker}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+
+\item[\lbrack1\rbrack]Michael Faraday.
+\newblock {\em The chemical history of a candle: a course of six lectures
+ delivered before a juvenile auditory at the Royal Institution of Great
+ Britain during the Christmas Holidays of 1860-1}.
+\newblock Courier Dover Publications, 2002.
+\newblock \\ ISBN: 0486425428, 9780486425429
+ \item[\lbrack2\rbrack]Bassam~Z. Shakhashiri.
+\newblock {\em Chemical Demonstrations - A Handbook for Teachers of Chemistry},
+ volume~1.
+\newblock The University of Winsconsin Press, 1 edition, 1983.
+\newblock 343 pages \\ ISBN: 0-299-08890-1.
+\item[\lbrack3\rbrack]Aksel Hugo.
+\newblock Når faget vokser ut av fenomene. naturen som historieforteller.
+\newblock {\em Program for pedagoikk. Norges landbrukshøgskole}, page~26, 2002.
+\item[\lbrack4\rbrack]Olav Wetting.
+\newblock {\em Norsk fyrstikkindustri før år 1900}.
+\newblock Universitetsforlaget, Oslo 1968.
+
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / blobdiff