-\section{Fontene NH$_{3}$}\r
-\label{fonteneNH3} \index{Fontene NH$_{3}$|textbf}\r
-(ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en\r
-erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat\r
-som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet\r
-rødfarget.\\ \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{fontene/fontene.ps}\r
-\caption{Ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann}\r
-\end{figure}\\\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Hell ca. 3 - 4 ml konsentrert ammoniakk, NH$_{3}$ (aq) i en 1.5\r
-liters erlenmeyerkolbe, og varm den forsiktig over gassflamme i 1\r
--2 minutter slik at ammoniakken går over til gass. Bruk helst\r
-avtrekk. Sett så i en kork med et glassrør gjennom som fra før er\r
-smeltet igjen i den ene enden. Dette hindrer gassen i å stikke av.\r
-Husk NH$_{3}$-gass er lettere enn luft, og gassen vil ikke stikke\r
-av når kolben står på hode.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene/fontene2.ps}\r
-\caption{Slik tettes den ene enden av glassrøret igjen}\r
-\end{figure}\\\r
-\newline \index{\am fontene}\r
-Kjøl av kolben slik at gasstrykket synker. Hvis kolben er varm vil\r
-gasstrykket være stort, og gassen vil sprute ut i vannet. Men det\r
-er viktig at kolben er \textbf{mettet} med ammoniakk gassfor at\r
-forsøket skal være vellykket.\\\r
-\newline\r
-Når erlenmeyerkolben er avkjølt kan den settes oppi et kar med ca.\r
-0.5 liter vann som er tilsatt 5 - 6 dråper fenolftalein indikator.\r
-Erlenmeyerkolben gis et lite puff slik at glass-spissen på røret\r
-brytes av, og vannet kan nå suges opp gjennom røret. Det går også\r
-an å bruke andre pH indikatorer for å få andre farger. Lakmus for\r
-eksempel skifter fra rød til blå, og med andre indikatorer kan en\r
-få fargene til det norske flagg.\\\r
-\newline\r
-\textbf{Alternativ oppsetting:}\\\r
-\newline\r
-Rundkolben fylles med \am gass som beskrevet tidligere. Kork\r
-settes på med rør og dråpeteller som er fylt med vann. Vann fra\r
-dråpeteller sprøytes inn i kolben og reaksjonen starter. Her\r
-slipper en å smelte røret.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0$^{o}$C løses 1185\r
-liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder\r
-34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er\r
-begge\r
-meget polare molekyler, og de danner lett hydrogenbinding.\\\r
-\newline\r
-Denne gode løseligheten skaper undertrykk i erlenmeyerkolben, og\r
-vann blir sugd opp. \amm er også base, og derfor blir vannet rødt\r
-fordi fenolftalein somer syre-base indikator, blir rød ved pH over\r
-9.\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-HCl, saltsyre gass kan også brukes til dette forsøket istedenfor\r
-\am, men da må en også bruke en del andre indikatorer.\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-\amm gass er giftig, og må ikke innhaleres i store kvanta.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- \amm & Ap. \\\r
- Fenolftalein løsning & Ap. \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalier til forsøket - Fontene (NH$_{3}$)}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Fontene NH$_{3}$}
+\label{fonteneNH3} \index{Fontene NH$_{3}$|textbf}
+(ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en
+erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat
+som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
+rødfarget.\\ \index{Ammoniakk, NH$_{3}$}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{fontene/fontene.ps}
+\caption{Ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann}
+\end{figure}\\
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Hell ca. 3 - 4 ml konsentrert ammoniakk, NH$_{3}$ (aq) i en 1.5
+liters erlenmeyerkolbe, og varm den forsiktig over gassflamme i 1
+-2 minutter slik at ammoniakken går over til gass. Bruk helst
+avtrekk. Sett så i en kork med et glassrør gjennom som fra før er
+smeltet igjen i den ene enden. Dette hindrer gassen i å stikke av.
+Husk NH$_{3}$-gass er lettere enn luft, og gassen vil ikke stikke
+av når kolben står på hode.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{fontene/fontene2.ps}
+\caption{Slik tettes den ene enden av glassrøret igjen}
+\end{figure}\\
+\newline \index{\am fontene}
+Kjøl av kolben slik at gasstrykket synker. Hvis kolben er varm vil
+gasstrykket være stort, og gassen vil sprute ut i vannet. Men det
+er viktig at kolben er \textbf{mettet} med ammoniakk gassfor at
+forsøket skal være vellykket.\\
+\newline
+Når erlenmeyerkolben er avkjølt kan den settes oppi et kar med ca.
+0.5 liter vann som er tilsatt 5 - 6 dråper fenolftalein indikator.
+Erlenmeyerkolben gis et lite puff slik at glass-spissen på røret
+brytes av, og vannet kan nå suges opp gjennom røret. Det går også
+an å bruke andre pH indikatorer for å få andre farger. Lakmus for
+eksempel skifter fra rød til blå, og med andre indikatorer kan en
+få fargene til det norske flagg.\\
+\newline
+\textbf{Alternativ oppsetting:}\\
+\newline
+Rundkolben fylles med \am gass som beskrevet tidligere. Kork
+settes på med rør og dråpeteller som er fylt med vann. Vann fra
+dråpeteller sprøytes inn i kolben og reaksjonen starter. Her
+slipper en å smelte røret.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+\amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0$^{o}$C løses 1185
+liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder
+34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er
+begge
+meget polare molekyler, og de danner lett hydrogenbinding.\\
+\newline
+Denne gode løseligheten skaper undertrykk i erlenmeyerkolben, og
+vann blir sugd opp. \amm er også base, og derfor blir vannet rødt
+fordi fenolftalein somer syre-base indikator, blir rød ved pH over
+9.
+
+\subsubsection{Tips}
+HCl, saltsyre gass kan også brukes til dette forsøket istedenfor
+\am, men da må en også bruke en del andre indikatorer.
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+\amm gass er giftig, og må ikke innhaleres i store kvanta.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ \amm & Ap. \\
+ Fenolftalein løsning & Ap. \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalier til forsøket - Fontene (NH$_{3}$)}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / blobdiff