-\section{Gamle Nassau`s klokke}\r
-\label{Nassau} \index{Gamle Nassau`s klokke|textbf}\r
-(Red - Oks reaksjoner, kompleksbinding og bunnfelling)\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Dette er et gammelt velprøvd forsøk som gir fine farger. Først er\r
-løsningen klar, så blir den orange og bunnfall dannes, og til slutt\r
-blir den plutselig svart. Dette skjer etter bestemte tidsintervaller\r
-avhengig av løsningens konsentrasjoner og temperatur. Derfor viser\r
-forsøket godt konsentrasjonens og temperaturens innvirkning på\r
-reaksjonshastigheten.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Lag tre løsninger.\r
-\r
-\begin{description}\r
- \item[Løsning A:] 3,0 gram kaliumjodat KIO$_{3}$ i 250 ml destillert\r
- vann. En må finknuse krystallene for å få løst alt i vannet.\r
- \item[Løsning B:] Kok opp 125 ml destillert vann og løs 1 gram\r
- stivelse i vannet. Stivelse løses bare i kokende vann.\r
- Deretter løser en 3,0 gram natriumhydrogensulfitt, NaHSO$_{4}$ i\r
- blandingen.\r
- \item[Løsning C:] Løs 0,6 gram kvikksølvklorid HgCl$_{2}$ (meget\r
- giftig) i 250 ml destillert vann.\r
-\end{description}\r
-\r
-I et 250 ml begerglass blandes først 50 ml B + 50 ml C og til\r
-slutt tilsettes 50 ml av løsning A. Det er en fordel å bruke\r
-rørverk, men en kan også røre rundt med en ren glasstav.\\\r
-\newline\r
-Ved å bruke mer av løsning C, vil tiden for svart fargeomslag øke.\r
-Det danner mer HgI$_{2}$. Ved å bruke større konsentrasjoner i en\r
-eller alle løsningene, vil reaksjonstidene minske. Hvis den svarte\r
-fargen ikke dannes, har en brukt for mye NaHSO$_{4}$. For mye\r
-KIO$_{3}$ vil resultere i at den gule fargen ikke dannes.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-I dette forsøket skjer det både red - oks reaksjoner, fellings og\r
-kompleksdannelse.\\\r
-\newline \index{Kompleksdannelse} \index{HSO$_{3}$$^{-}$}\r
-1. IO$_{3}$$^{-}$ + 3HSO$_{3}$$^{-}$ = I$^{-}$ + 3SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$ redoks\\\r
-\newline\r
-Jodaten IO$_{3}$$^{-}$ er oksidasjonsmiddel og oksiderer\r
-hydrogensulfitten HSO$_{3}$$^{-}$ til sulfat SO$_{4}$$^{2-}$. Jod\r
-i jodaten blir redusert til jodid I$^{-}$.\r
-Den dannede jodiden vil reagere videre i likning 2.\\\r
-\newline\r
-2. Hg$^{2+}$ + 2I$^{-}$ = HgI$_{2}$ (s) orange felling\\\r
-\newline\r
-Jodid I$^{-}$ vil reagere med Hg$^{2+}$ kvikksølv (II) og gi\r
-orange bunnfall\r
-da løselighetsproduktet til HgI2 er meget lite.\\\r
-\newline\r
-3. HgI$_{2}$ (s) + 2I$^{-}$ (aq) = HgI$_{4}$$^{2-}$ (aq) kompleksdannelse\\\r
-\newline \index{Kvikksølvjodid-kompleks}\r
-Når det blir et overskudd av jodid I$^{-}$, dannes\r
-kvikksølvjodid-kompleks. Løsningen blir klar når alt HgI$_{2}$ er\r
-kompleksbundet.\\\r
-\newline\r
-4. IO$_{3}$$^{-}$ + 5I$^{-}$ + 6H$^{+}$ = 3I$_{2}$ + 3H$_{2}$O redoks\\\r
-\newline\r
-Jodid som er dannet i likning 1 vil nå begynne å bli oksidert til\r
-fritt jod I$_{2}$ ettersom det ikke blir forbrukt til\r
-kompleksdannelse.\\\r
-\newline\r
-5. HSO$_{3}$$^{-}$ + I$_{2}$ + H$_{2}$O = 2I$^{-}$ + SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$\\\r
-\newline\r
-Samtidig med reaksjon 4 vil nå hydrogensulfitten HSO$_{3}$$^{-}$\r
-redusere jod I$_{2}$ til jodid igjen. Reaksjon 4 og 5 går like fort.\\\r
-\newline \index{Jod}\r
-6. I$_{2}$ + stivelse $\longrightarrow$ Jod-stivelse kompleks\r
-(svart\r
--blått)\\\r
-\newline\r
-Denne reaksjonen er mer langsom enn reaksjon 5 (I$_{2}$\r
-$\longrightarrow$ 2I$^{-}$). Derfor vil ikke\r
-jod-stivelseskomplekset dannes før alt HSO$_{3}$$^{-}$ er oppbrukt\r
-slik at reaksjon 5 stopper. Dette er slutt reaksjonen.\r
-\r
-\subsubsection{Destruksjon}\r
-Løsninger med kvikksølv bør en ta vare på i restflasker og ikke\r
-helle det i vasken. Hvis en behandler løsningen med sulfid\r
-S$^{2-}$ vil en få dannet det meget tungt løselige\r
-kvikksølvsulfidet HgS, og da kan en helle det i vasken eller\r
-avfallsbøtte. \index{Kvikksølvsulfid} \index{HgS}\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Kvikksølv forbindelser er som regel ekstremt giftige, og\r
-HsCl$_{2}$ (sublimat\footnote{Trivialnavn for kvikksølv(II)klorid,\r
-HgCl$_{2}$. Betegner også det stoff fordamper ved sublimasjon, og\r
-som avsetter seg igjen i fast tilstand på kaldere steder.}) hører\r
-med til disse. En bør for all del unngå å innta noe av dette\r
-stoffet, og en må derfor passe på å ikke søle med dette på benker\r
-og liknende. \index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}\r
-\index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{3}$}\r
-\index{Kvikksølv(II)klorid} \index{HgCl$_{2}$} \index{Stivelse}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
-\r
- % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...\r
- KIO$_{3}$ & Kaliumjodat \\\r
- NaHSO$_{3}$ & Natriumhydrogensulfitt \\\r
- HgCl$_{2}$ & Kvikksølv(II)klorid \\\r
- Stivelse & \\\r
-\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Gamle Nassau`s klokke}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
+\section{Gamle Nassau`s klokke}
+\label{Nassau} \index{Gamle Nassau`s klokke|textbf}
+(Red - Oks reaksjoner, kompleksbinding og bunnfelling)
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Dette er et gammelt velprøvd forsøk som gir fine farger. Først er
+løsningen klar, så blir den orange og bunnfall dannes, og til slutt
+blir den plutselig svart. Dette skjer etter bestemte tidsintervaller
+avhengig av løsningens konsentrasjoner og temperatur. Derfor viser
+forsøket godt konsentrasjonens og temperaturens innvirkning på
+reaksjonshastigheten.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Lag tre løsninger.
+
+\begin{description}
+ \item[Løsning A:] 3,0 gram kaliumjodat KIO$_{3}$ i 250 ml destillert
+ vann. En må finknuse krystallene for å få løst alt i vannet.
+ \item[Løsning B:] Kok opp 125 ml destillert vann og løs 1 gram
+ stivelse i vannet. Stivelse løses bare i kokende vann.
+ Deretter løser en 3,0 gram natriumhydrogensulfitt, NaHSO$_{4}$ i
+ blandingen.
+ \item[Løsning C:] Løs 0,6 gram kvikksølvklorid HgCl$_{2}$ (meget
+ giftig) i 250 ml destillert vann.
+\end{description}
+
+I et 250 ml begerglass blandes først 50 ml B + 50 ml C og til
+slutt tilsettes 50 ml av løsning A. Det er en fordel å bruke
+rørverk, men en kan også røre rundt med en ren glasstav.\\
+\newline
+Ved å bruke mer av løsning C, vil tiden for svart fargeomslag øke.
+Det danner mer HgI$_{2}$. Ved å bruke større konsentrasjoner i en
+eller alle løsningene, vil reaksjonstidene minske. Hvis den svarte
+fargen ikke dannes, har en brukt for mye NaHSO$_{4}$. For mye
+KIO$_{3}$ vil resultere i at den gule fargen ikke dannes.
+
+
+\subsubsection{Teori}
+I dette forsøket skjer det både red - oks reaksjoner, fellings og
+kompleksdannelse.\\
+\newline \index{Kompleksdannelse} \index{HSO$_{3}$$^{-}$}
+1. IO$_{3}$$^{-}$ + 3HSO$_{3}$$^{-}$ = I$^{-}$ + 3SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$ redoks\\
+\newline
+Jodaten IO$_{3}$$^{-}$ er oksidasjonsmiddel og oksiderer
+hydrogensulfitten HSO$_{3}$$^{-}$ til sulfat SO$_{4}$$^{2-}$. Jod
+i jodaten blir redusert til jodid I$^{-}$.
+Den dannede jodiden vil reagere videre i likning 2.\\
+\newline
+2. Hg$^{2+}$ + 2I$^{-}$ = HgI$_{2}$ (s) orange felling\\
+\newline
+Jodid I$^{-}$ vil reagere med Hg$^{2+}$ kvikksølv (II) og gi
+orange bunnfall
+da løselighetsproduktet til HgI2 er meget lite.\\
+\newline
+3. HgI$_{2}$ (s) + 2I$^{-}$ (aq) = HgI$_{4}$$^{2-}$ (aq) kompleksdannelse\\
+\newline \index{Kvikksølvjodid-kompleks}
+Når det blir et overskudd av jodid I$^{-}$, dannes
+kvikksølvjodid-kompleks. Løsningen blir klar når alt HgI$_{2}$ er
+kompleksbundet.\\
+\newline
+4. IO$_{3}$$^{-}$ + 5I$^{-}$ + 6H$^{+}$ = 3I$_{2}$ + 3H$_{2}$O redoks\\
+\newline
+Jodid som er dannet i likning 1 vil nå begynne å bli oksidert til
+fritt jod I$_{2}$ ettersom det ikke blir forbrukt til
+kompleksdannelse.\\
+\newline
+5. HSO$_{3}$$^{-}$ + I$_{2}$ + H$_{2}$O = 2I$^{-}$ + SO$_{4}$$^{2-}$ + 3H$^{+}$\\
+\newline
+Samtidig med reaksjon 4 vil nå hydrogensulfitten HSO$_{3}$$^{-}$
+redusere jod I$_{2}$ til jodid igjen. Reaksjon 4 og 5 går like fort.\\
+\newline \index{Jod}
+6. I$_{2}$ + stivelse $\longrightarrow$ Jod-stivelse kompleks
+(svart
+-blått)\\
+\newline
+Denne reaksjonen er mer langsom enn reaksjon 5 (I$_{2}$
+$\longrightarrow$ 2I$^{-}$). Derfor vil ikke
+jod-stivelseskomplekset dannes før alt HSO$_{3}$$^{-}$ er oppbrukt
+slik at reaksjon 5 stopper. Dette er slutt reaksjonen.
+
+\subsubsection{Destruksjon}
+Løsninger med kvikksølv bør en ta vare på i restflasker og ikke
+helle det i vasken. Hvis en behandler løsningen med sulfid
+S$^{2-}$ vil en få dannet det meget tungt løselige
+kvikksølvsulfidet HgS, og da kan en helle det i vasken eller
+avfallsbøtte. \index{Kvikksølvsulfid} \index{HgS}
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Kvikksølv forbindelser er som regel ekstremt giftige, og
+HsCl$_{2}$ (sublimat\footnote{Trivialnavn for kvikksølv(II)klorid,
+HgCl$_{2}$. Betegner også det stoff fordamper ved sublimasjon, og
+som avsetter seg igjen i fast tilstand på kaldere steder.}) hører
+med til disse. En bør for all del unngå å innta noe av dette
+stoffet, og en må derfor passe på å ikke søle med dette på benker
+og liknende. \index{Kaliumjodat} \index{KIO$_{3}$}
+\index{Natriumhydrogensulfitt} \index{NaHSO$_{3}$}
+\index{Kvikksølv(II)klorid} \index{HgCl$_{2}$} \index{Stivelse}
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+
+ % after \\: or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
+ KIO$_{3}$ & Kaliumjodat \\
+ NaHSO$_{3}$ & Natriumhydrogensulfitt \\
+ HgCl$_{2}$ & Kvikksølv(II)klorid \\
+ Stivelse & \\
+
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Gamle Nassau`s klokke}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
\newpage
\ No newline at end of file
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / blobdiff