-\section{Kaldt lys (lumenescens)}\r
-\label{kaldtlys} (Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk løsnings middel) \index{Kaldt lys (lumenescens)|textbf}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-Denne luminol reaksjonen er til forskjell fra den forrige \vref{lumeniscens}, ganske\r
-langvarig, 12 timer. Intensiteten på lysutsendelsen er dog ikke så\r
-stor som i det forrige luminol forsøket. Dette har sin grunn i at det\r
-er luft-oksygenet som brukes som oksidasjonsmiddel, og ingen\r
-katalysator benyttes. \\ Hele reaksjonen foregår altså ikke i et så\r
-sterkt oksiderende miljø som i det foregående forsøket. Dette er et\r
-greit og morsomt forsøk å utføre, da fargen på det utsendte lyset\r
-fra løsningen kan variere nesten i alle regnbuens farger.\\ En annen\r
-fordel er at gassutviklingen ved reaksjonen er så liten at løsningen\r
-uten fare kan sendes rundt til tilskuerene i en lukket flaske.\\\r
-Forsøket gjør seg best i et helt mørkt rom.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-\begin{description}\r
- \item[Løsning A:] 0.2 gram luminol (3-aminoftalydrazid) det\r
- vil si ca. to store spatelspisser løses i 200 ml\r
- dimetylsulfoksid (DMSO). Til denne blandingen kan det så\r
- tilsettes en liten spatelspiss med fluorescerende fargestoff,\r
- som vil gi forskjellige farger.\\\r
- Fluorescein gir gult lys.\\\r
- Eosin gir rosa lys.\\\r
- Erytrosin gir orange lys.\\\r
- Bengalsk rose gir orange lys.\r
-\end{description}\r
-Det kan her være en fordel å dele løsningen i fire deler. En\r
-løsning for hver farge. Hver løsning kan for eksempel helles i\r
-hvert sitt 50 ml begerglass. Løsning A har en forholdsvis god\r
-holdbarhet ved lagring, når den blir oppbevart på en mørk\r
-tillukket flaske.\r
-\begin{description}\r
- \item[Løsning B:] Er ganske enkelt en 2 M natriumhydroksid\r
- løsning (kan lages ved å løse opp 8 gram NaOH -perler pr. 100\r
- ml vann).\r
-\end{description}\r
-Ved prosjonsvis små tilsetninger av løsning B til løsning A, får\r
-en et praktfult lys i et mørkt rom. Det utsendte lyset er blått,\r
-dersom ikke noe fluorescerende fargestoff er tilsatt løsningen.\r
-Løsning B tilsettes til lyset når et maksimum i styrke. Ved\r
-demonstrasjon er det en fordel å ha løsning A og B ferdig blandet\r
-hver for seg på flasker.\\\r
-Lyset kan vare opptil et halvt døgn.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.50\textwidth]{lumo/lumo1.ps}\r
-\caption{Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk\r
-løsningsmiddel}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-Det er antatt at reaksjonen går etter følgende likning (I):\\\r
-\newline\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo2.ps}\r
-\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 1}\r
-\end{figure}\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo3.ps}\r
-\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 2}\r
-\end{figure}\r
-\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo4.ps}\r
-\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 3}\r
-\end{figure}\r
-\newpage\r
-Luminolen blir altså her oksidert av luft-oksygen i det aprotiske\r
-løsningsmiddelet dimetylsulfoksid. For at lys skal bli resultatet av\r
-oksidasjons prosessen må denne foregå i basisk miljø. Som det går\r
-fram av likningene så frambringer oksidasjonen aminoftalsyrens\r
-dianion i eksitert tilstand.\\\r
-Enklere sagt så dannes dette ionet i en høyere energitilstand. For\r
-å kvitte seg med denne energien skjer det i form av lys som er en\r
-form for energi. Se likning II. Fenomenet kalles kjmi-lumenescens\r
-og fascinerer de fleste.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-En bør unngå å puste inn dampene til dimetylsulfoksid.\r
-\subsubsection{Destruksjon}\r
-Løsningen kan etter bruk enkelt fortynnes med vann og helles ned i\r
-vasken under spyling med vann.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Tips}\r
-Når all luminolen er oksidert og ikke mere lys sendes ut, kan den\r
-samme løsningen benyttes ved å tilsette mere luminol. Den\r
-ferdigreagerte luminol-løsningen har holdbarhet til en viss grad.\r
-Minker lys intensiteten på løsningen kan en øke denne igjen ved å\r
-åpne korken på flasken en stund, skru igjen og ryst kraftig.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Luminol (3-aminoftalhydrazid) & \\\r
- Natriumhydroksid, NaOH & Dimetylsuloksid \\\r
- Fluorescin, Na-salt & Eosin \\\r
- Erytrosin & Bengalsk rose \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kaldt lys (lumenescens)}\r
-\end{table}\r
-\index{Luminol (3-aminoftalhydrazid)} \index{Dimetylsuloksid}\r
-\index{Fluorescin, Na-salt}\index{Erytrosin}\r
-\index{Eosin}\index{Erytrosin}\index{Bengalsk rose}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\begin{description}\r
- \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.\r
-\newblock Funny reactions.\r
-\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical\r
- and Physical Sciences, July 1985.\r
-\end{description}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Kaldt lys (lumenescens)}
+\label{kaldtlys} (Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk løsnings middel) \index{Kaldt lys (lumenescens)|textbf}
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+Denne luminol reaksjonen er til forskjell fra den forrige \vref{lumeniscens}, ganske
+langvarig, 12 timer. Intensiteten på lysutsendelsen er dog ikke så
+stor som i det forrige luminol forsøket. Dette har sin grunn i at det
+er luft-oksygenet som brukes som oksidasjonsmiddel, og ingen
+katalysator benyttes. \\ Hele reaksjonen foregår altså ikke i et så
+sterkt oksiderende miljø som i det foregående forsøket. Dette er et
+greit og morsomt forsøk å utføre, da fargen på det utsendte lyset
+fra løsningen kan variere nesten i alle regnbuens farger.\\ En annen
+fordel er at gassutviklingen ved reaksjonen er så liten at løsningen
+uten fare kan sendes rundt til tilskuerene i en lukket flaske.\\
+Forsøket gjør seg best i et helt mørkt rom.
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+\begin{description}
+ \item[Løsning A:] 0.2 gram luminol (3-aminoftalydrazid) det
+ vil si ca. to store spatelspisser løses i 200 ml
+ dimetylsulfoksid (DMSO). Til denne blandingen kan det så
+ tilsettes en liten spatelspiss med fluorescerende fargestoff,
+ som vil gi forskjellige farger.\\
+ Fluorescein gir gult lys.\\
+ Eosin gir rosa lys.\\
+ Erytrosin gir orange lys.\\
+ Bengalsk rose gir orange lys.
+\end{description}
+Det kan her være en fordel å dele løsningen i fire deler. En
+løsning for hver farge. Hver løsning kan for eksempel helles i
+hvert sitt 50 ml begerglass. Løsning A har en forholdsvis god
+holdbarhet ved lagring, når den blir oppbevart på en mørk
+tillukket flaske.
+\begin{description}
+ \item[Løsning B:] Er ganske enkelt en 2 M natriumhydroksid
+ løsning (kan lages ved å løse opp 8 gram NaOH -perler pr. 100
+ ml vann).
+\end{description}
+Ved prosjonsvis små tilsetninger av løsning B til løsning A, får
+en et praktfult lys i et mørkt rom. Det utsendte lyset er blått,
+dersom ikke noe fluorescerende fargestoff er tilsatt løsningen.
+Løsning B tilsettes til lyset når et maksimum i styrke. Ved
+demonstrasjon er det en fordel å ha løsning A og B ferdig blandet
+hver for seg på flasker.\\
+Lyset kan vare opptil et halvt døgn.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.50\textwidth]{lumo/lumo1.ps}
+\caption{Oksidasjon av 3-aminoftalhydrazid i aprotisk
+løsningsmiddel}
+\end{figure}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+Det er antatt at reaksjonen går etter følgende likning (I):\\
+\newline
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo2.ps}
+\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 1}
+\end{figure}
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo3.ps}
+\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 2}
+\end{figure}
+
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.80\textwidth]{lumo/lumo4.ps}
+\caption{Reaksjonsmekanismen til oksidasjonen 3}
+\end{figure}
+\newpage
+Luminolen blir altså her oksidert av luft-oksygen i det aprotiske
+løsningsmiddelet dimetylsulfoksid. For at lys skal bli resultatet av
+oksidasjons prosessen må denne foregå i basisk miljø. Som det går
+fram av likningene så frambringer oksidasjonen aminoftalsyrens
+dianion i eksitert tilstand.\\
+Enklere sagt så dannes dette ionet i en høyere energitilstand. For
+å kvitte seg med denne energien skjer det i form av lys som er en
+form for energi. Se likning II. Fenomenet kalles kjmi-lumenescens
+og fascinerer de fleste.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+En bør unngå å puste inn dampene til dimetylsulfoksid.
+\subsubsection{Destruksjon}
+Løsningen kan etter bruk enkelt fortynnes med vann og helles ned i
+vasken under spyling med vann.
+
+
+\subsubsection{Tips}
+Når all luminolen er oksidert og ikke mere lys sendes ut, kan den
+samme løsningen benyttes ved å tilsette mere luminol. Den
+ferdigreagerte luminol-løsningen har holdbarhet til en viss grad.
+Minker lys intensiteten på løsningen kan en øke denne igjen ved å
+åpne korken på flasken en stund, skru igjen og ryst kraftig.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Luminol (3-aminoftalhydrazid) & \\
+ Natriumhydroksid, NaOH & Dimetylsuloksid \\
+ Fluorescin, Na-salt & Eosin \\
+ Erytrosin & Bengalsk rose \\
+\end{tabular}
+\caption{Kjemikalieliste til forsøket - Kaldt lys (lumenescens)}
+\end{table}
+\index{Luminol (3-aminoftalhydrazid)} \index{Dimetylsuloksid}
+\index{Fluorescin, Na-salt}\index{Erytrosin}
+\index{Eosin}\index{Erytrosin}\index{Bengalsk rose}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+\begin{description}
+ \item[\lbrack1\rbrack] Knut Jynge $\&$~Bjørn Riise.
+\newblock Funny reactions.
+\newblock Chemistry reports, University Of Tromsø; Institute Of Mathematical
+ and Physical Sciences, July 1985.
+\end{description}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / blobdiff