-\section{Fraksjonert destillasjon av råolje}\r
-\label{Raolje} \index{Fraksjonert destillasjon av råolje|textbf}\r
-Tidsbruk: 60 minutter\\\r
-Utføres kun av lærer\\\r
-\newline\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Innledning}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Framgangsmåte}\r
-Hell 75-100 ml råolje i destillasjonskolben. Finn nettovekta av\r
-oljen og slipp noen kokekuler nedi. Apparaturen koples sammen slik\r
-at den bare er åpen igjennom B (kolben A skal også koples på plass).\r
-Se figur \ref{des1}.\\\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon1.ps}\r
-\caption{Destillasjonsoppsats med åpen bend} \label{des1}\r
-\end{figure}\r
-La vannet renne gjennom kjølekappa og start oppvarmingen - FORSIKTIG\r
-i begynnelsen. Gassen som blir skilt fra kan påvises ved at en lar\r
-den boble gjennom vann som vist på figur \ref{des2}.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon2.ps}\r
-\caption{Oppsett for gassoppsamling} \label{des2}\r
-\end{figure}\r
-Mål temperaturen i kjølevannet. Hva kan en si om kokepunktet til de\r
-påviste gassene? Les også av temperaturen over\r
-destillasjonskolben.\\\r
-\newline\r
-Når en regner med at all luft er presset ut av apparaturen, tenner\r
-en gassen ved enden av det bøyde glassrøret. Brenn mest mulig av den\r
-gassen som blir utskilt.\\\r
-\newline\r
-Fyll et reagensrør med gass på vanlig måte ved å benytte apparaturen\r
-fra figur \ref{des2}. Det betyr at vi fyller reagensrøret med vann\r
-før vi samler opp gassen. Hold røret med åpningen opp og tenn på\r
-gassen. Vend glasset forsiktig mens gassen brenner slik at åpningen\r
-peker ned. Studer flammen. Hva viser dette om tyngden av\r
-gassblandingen sammenliknet med lufta?\\\r
-\newline\r
-Dersom ikke forsøket blir utført i avtrekk kan en bli kvitt avgasser\r
-ved å koble slangen fra B (figur \ref{des1}) til avtrekk eller til\r
-vindu.\\\r
-\newline\r
-Temperaturen over destillasjonskolben skal nå leses av kontinuerlig.\r
-Ta ut fraksjonene fra lett nafta til gassolje etter tabellen\r
-\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300$^{o}$C!!)\\\r
-For å få tilstrekkelig høy temperatur må destillasjonskolben\r
-isoleres med glassull (fra ca. 150$^{o}$C).\\\r
-\newline\r
-Kork igjen de fraskilte fraksjonene etter hvert slik at ikke unøding\r
-damp kommer ut i rommet. Elevene må naturligvis kunne få lukte på\r
-hver fraksjon. Vei hver fraksjon.\\\r
-\newline\r
-Ta etter tur noen få dråper av hver fraksjon i ei lita proselesskål,\r
-og registrer hvordan de ulike fraksjonene brenner.\r
-\subsubsection{Etterarbeid for elevene}\r
-Bruk leksikon:\r
-\begin{enumerate}\r
- \item Hva er bensin?\r
- \item Hva kommer fargene på bensin av?\r
- \item Hva er parafin?\r
- \item Hvilket kokepunktområde har dieselolje?\r
- \item Hvor skriver navnet nafta seg fra?\r
-\end{enumerate}\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Teori}\r
-\begin{table}[h]\begin{center}\r
-\begin{tabular}{l|l|l}\r
- \hline\r
- & Temperatur- & Vekta av \\\r
- & intervall & fraksjonen \\\r
- \hline\r
- Lett nafta & - 85$^{o}$C & \\\r
- Medium nafta & 85-145$^{o}$C & \\\r
- Tung nafta & 145-175$^{o}$C & \\\r
- Kerosin & 175-245$^{o}$C & regnes ut under \\\r
- Lett gassolje & 245-330$^{o}$C & destillasjonen \\\r
- tung gassolje & 330-380$^{o}$C & \\\r
- Rest & 380- $^{o}$C & \\\r
- \hline\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Kokepunkt og vektprosent for fraksjoner i råolje}\r
-\label{des3}\end{center}\r
-\end{table}\r
-Råolje er en veske sammensatt av mange komponenter. Sammensetningen\r
-og utseende kan variere sterkt fra hvilken type råolje. Fargen kan\r
-variere fra svart til gyldenbrun, og råoljen kan være fra\r
-seigtflytende til lettflytende.\\\r
-\newline\r
-Oljen inneholder mange ulike hydrokarboner med ulike kokepunkt. Fra\r
-de tyngste komponentene med kokepunkt på 400 $^{o}$C eller mer, til\r
-de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30$^{o}$C.\\\r
-\newline\r
-I et destillasjonstårn skiller vi de komponentene med forskjellige\r
-kokepunkt fra hverandre.\\\r
-Disse komponentene blir da videreforedlet til propan, butan, bensin,\r
-parafin, dieselolje, smøreolje og fyringsolje.\\\r
-\newline\r
-\textbf{\emph{Raffinering}}\\\r
-\newline\r
-Vi kan dele raffinering av råolje i tre trinn. Det ene er\r
-destillasjonsprosessen, der man ved et kjempemessig\r
-destillasjonstårn deler opp råoljen i passende grupper eller\r
-fraksjoner. Det andre trinn er etterbehandling av en del fraksjoner.\r
-Denne etterbehandlinger kan være meget omfattende for f.eks.\r
-dieselolje og fyringsolje. Som det siste trinn blandes fraksjonene\r
-til ferdigprodukter. Prinsippet ved en destillasjon er å varme opp\r
-en væske til den koker, går over i dampform og deretter avkjøle\r
-dampen til man får tilbake væsken i den opprinnelige form. Dette\r
-benytter man seg av ved raffineringen. Råoljen er satt sammen av\r
-mange forskjellige væsker som fordamper ved ulike temperaturer. Ved\r
-raffinering får man derfor skilt oljen i grupper av væsker med samme\r
-kokepunkt-område. Råoljedestillasjon foregår kontinuerlig ved at\r
-olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390 $^{o}$C ledes\r
-inn i bunnen av et høyt tårn. Tårnet kan være opp til 50 meter høyt\r
-og\r
-forsynt med et stort antall plattformer.\\\r
-\newline\r
- Hver plattformer er utstyrt med en rekke væskelåser og\r
-tilbakeløpsrør. Når den fordampede delen av råolje stiger oppover i\r
-tårnet, vil gassen etter hvert avkjøles og kondensere på\r
-plattformene og danne en væskestand der. Derved tvinges den\r
-etterfølgende gasstrømmen gjennom væskelåsene. Tilbakeløpsrørene\r
-sørger for at væsken ikke når opp til neste plattform der det er\r
-kondensert en annen fraksjon med annet kokepunktsområde.\\\r
-\newline\r
-Etter hvert som gassen bobler gjennom væsken vil en del av den\r
-kondensere. Hydrokarboner med lavere kokepunkt enn væsken på\r
-plattformen blir imidlertid til neste plattform. Noe av væsken vil\r
-også fordampe på nytt og følge med gasstrømmen oppover. Den\r
-kontinuerlige prosessen av kondensering og gjenfordamping resulterer\r
-med at det på hver plattform vil være en blanding (fraksjonen) av\r
-hydrokarboner med lavere kokepunkter enn på den underliggende\r
-plattform. Fra plattformene kan man så tappe ut de forskjellige\r
-fraksjoner. Fra toppen av tårnet strømmer lettflyktige\r
-petroleumsgasser ut, så som butan og propan.\\\r
-\newline\r
-\textbf{\emph{Krakking (cracking)}}\\\r
-\newline\r
- Det er stor forskjell på sammensetningen av den råolje som\r
-utvinnes,\r
- og behovet for de enkelte fraksjoner. Spesielt kan man se det på\r
- smøreolje, som utgjør ca. 20$\%$ av råoljen, men behovet utgjør bare\r
- ca. 3$\%$.For bensin og fyringsolje er forholdet det motsatte: De\r
- utgjør tilsammen omtrent halvparten av råoljen, men ca. 80 $\%$ av\r
- forbruket.\\\r
-\newline\r
-Ved krakking blir alkaner med lange kjeder (smøreoljer) omgjort til\r
-alkaner til korte kjeder (gass, fyringsoljer og bensin). Det skjer\r
-ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til ca. 500\r
-$^{o}$C og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert\r
-katalysatorfylling av aluminiumsilikat der den ønskede reaksjonen\r
-foregår. De lange kjedene med hydrokarboner blir brutt ned til\r
-kortere kjeder, som gass, bensin og fyringsolje består av.\\\r
-\newline\r
-Figur \ref{des5}. viser hvordan et anlegg for katalytisk krakking er\r
-bygd opp. Som råstoff benyttes høytkokende fraksjoner ofte fra\r
-vakuumdestillasjonen.\r
-\begin{figure}[h]\r
-\centering\r
-\includegraphics[width=0.8\textwidth]{destillasjon/destillasjon3.ps}\r
-\caption{Anlegg for katalytisk krakking} \label{des5}\r
-\end{figure}\r
-Råstoffet blir blandet med varm katalysator (1) .Noe olje fordamper\r
-og reaksjonen skjer i røret(2) og i reaktoren (3). Dampen forlater\r
-reaktoren(4) og går til en destillasjonskolonne (5) hvor de\r
-forskjellige stoffene blir separert i fraksjoner. Katalysatoren, som\r
-har blitt delvis inaktiv p.g.a. utskilt karbon går til en\r
-regenerator(6).I denne blir karbon brent av katalysatoroverflaten\r
-med tilført luft. Katalysatoren blir igjen aktiv (regenerert) og\r
-blir blandet med nytt råstoff.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Forsiktig}\r
-Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til\r
-oppvarming. Gå ikke over 300$^{o}$C på grunn av risikoen for termisk\r
-krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører\r
-destillasjonen skal bruke vernebriller.\\ \textbf{Unngå oljedamp i\r
-rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig.\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}\r
-Utstyret som er brukt, bør avsettes til dette forsøket. Så slipper\r
-du reingjøring etter bruk!\r
-\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}\r
- Destillasjonsoppsats& varmemantel\\\r
-stativ til oppsatsen& labbjekk\\\r
-vekt & sliptermometer (helst til 400$^{o}$C)\\\r
-råolje & målekolbe (250 ml) \\\r
- Destillasjonskolbe 250 ml & glassull \\\r
-1 porselensskål & 5 erlenmeyer kolber med slip $^{m}$/propp \\\r
-\end{tabular}\r
-\caption{Utstyr og kjemikalier til forsøket - Fraksjonert\r
-destillasjon av råolje}\r
-\end{table}\r
-\r
-\r
-\r
-\subsubsection{Referanser}\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
-\r
+\section{Fraksjonert destillasjon av råolje}
+\label{Raolje} \index{Fraksjonert destillasjon av råolje|textbf}
+Tidsbruk: 60 minutter\\
+Utføres kun av lærer\\
+\newline
+
+
+\subsubsection{Innledning}
+
+
+
+\subsubsection{Framgangsmåte}
+Hell 75-100 ml råolje i destillasjonskolben. Finn nettovekta av
+oljen og slipp noen kokekuler nedi. Apparaturen koples sammen slik
+at den bare er åpen igjennom B (kolben A skal også koples på plass).
+Se figur \ref{des1}.\\
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon1.ps}
+\caption{Destillasjonsoppsats med åpen bend} \label{des1}
+\end{figure}
+La vannet renne gjennom kjølekappa og start oppvarmingen - FORSIKTIG
+i begynnelsen. Gassen som blir skilt fra kan påvises ved at en lar
+den boble gjennom vann som vist på figur \ref{des2}.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=1.0\textwidth]{destillasjon/destillasjon2.ps}
+\caption{Oppsett for gassoppsamling} \label{des2}
+\end{figure}
+Mål temperaturen i kjølevannet. Hva kan en si om kokepunktet til de
+påviste gassene? Les også av temperaturen over
+destillasjonskolben.\\
+\newline
+Når en regner med at all luft er presset ut av apparaturen, tenner
+en gassen ved enden av det bøyde glassrøret. Brenn mest mulig av den
+gassen som blir utskilt.\\
+\newline
+Fyll et reagensrør med gass på vanlig måte ved å benytte apparaturen
+fra figur \ref{des2}. Det betyr at vi fyller reagensrøret med vann
+før vi samler opp gassen. Hold røret med åpningen opp og tenn på
+gassen. Vend glasset forsiktig mens gassen brenner slik at åpningen
+peker ned. Studer flammen. Hva viser dette om tyngden av
+gassblandingen sammenliknet med lufta?\\
+\newline
+Dersom ikke forsøket blir utført i avtrekk kan en bli kvitt avgasser
+ved å koble slangen fra B (figur \ref{des1}) til avtrekk eller til
+vindu.\\
+\newline
+Temperaturen over destillasjonskolben skal nå leses av kontinuerlig.
+Ta ut fraksjonene fra lett nafta til gassolje etter tabellen
+\ref{des3} på side \pageref{des3} (\textbf{NB!} Gå ikke lengre enn til 300$^{o}$C!!)\\
+For å få tilstrekkelig høy temperatur må destillasjonskolben
+isoleres med glassull (fra ca. 150$^{o}$C).\\
+\newline
+Kork igjen de fraskilte fraksjonene etter hvert slik at ikke unøding
+damp kommer ut i rommet. Elevene må naturligvis kunne få lukte på
+hver fraksjon. Vei hver fraksjon.\\
+\newline
+Ta etter tur noen få dråper av hver fraksjon i ei lita proselesskål,
+og registrer hvordan de ulike fraksjonene brenner.
+\subsubsection{Etterarbeid for elevene}
+Bruk leksikon:
+\begin{enumerate}
+ \item Hva er bensin?
+ \item Hva kommer fargene på bensin av?
+ \item Hva er parafin?
+ \item Hvilket kokepunktområde har dieselolje?
+ \item Hvor skriver navnet nafta seg fra?
+\end{enumerate}
+
+
+\subsubsection{Teori}
+\begin{table}[h]\begin{center}
+\begin{tabular}{l|l|l}
+ \hline
+ & Temperatur- & Vekta av \\
+ & intervall & fraksjonen \\
+ \hline
+ Lett nafta & - 85$^{o}$C & \\
+ Medium nafta & 85-145$^{o}$C & \\
+ Tung nafta & 145-175$^{o}$C & \\
+ Kerosin & 175-245$^{o}$C & regnes ut under \\
+ Lett gassolje & 245-330$^{o}$C & destillasjonen \\
+ tung gassolje & 330-380$^{o}$C & \\
+ Rest & 380- $^{o}$C & \\
+ \hline
+\end{tabular}
+\caption{Kokepunkt og vektprosent for fraksjoner i råolje}
+\label{des3}\end{center}
+\end{table}
+Råolje er en veske sammensatt av mange komponenter. Sammensetningen
+og utseende kan variere sterkt fra hvilken type råolje. Fargen kan
+variere fra svart til gyldenbrun, og råoljen kan være fra
+seigtflytende til lettflytende.\\
+\newline
+Oljen inneholder mange ulike hydrokarboner med ulike kokepunkt. Fra
+de tyngste komponentene med kokepunkt på 400 $^{o}$C eller mer, til
+de lettflyktige veskene som fordamper ved 20-30$^{o}$C.\\
+\newline
+I et destillasjonstårn skiller vi de komponentene med forskjellige
+kokepunkt fra hverandre.\\
+Disse komponentene blir da videreforedlet til propan, butan, bensin,
+parafin, dieselolje, smøreolje og fyringsolje.\\
+\newline
+\textbf{\emph{Raffinering}}\\
+\newline
+Vi kan dele raffinering av råolje i tre trinn. Det ene er
+destillasjonsprosessen, der man ved et kjempemessig
+destillasjonstårn deler opp råoljen i passende grupper eller
+fraksjoner. Det andre trinn er etterbehandling av en del fraksjoner.
+Denne etterbehandlinger kan være meget omfattende for f.eks.
+dieselolje og fyringsolje. Som det siste trinn blandes fraksjonene
+til ferdigprodukter. Prinsippet ved en destillasjon er å varme opp
+en væske til den koker, går over i dampform og deretter avkjøle
+dampen til man får tilbake væsken i den opprinnelige form. Dette
+benytter man seg av ved raffineringen. Råoljen er satt sammen av
+mange forskjellige væsker som fordamper ved ulike temperaturer. Ved
+raffinering får man derfor skilt oljen i grupper av væsker med samme
+kokepunkt-område. Råoljedestillasjon foregår kontinuerlig ved at
+olje som er varmet opp til en temperatur på 370-390 $^{o}$C ledes
+inn i bunnen av et høyt tårn. Tårnet kan være opp til 50 meter høyt
+og
+forsynt med et stort antall plattformer.\\
+\newline
+ Hver plattformer er utstyrt med en rekke væskelåser og
+tilbakeløpsrør. Når den fordampede delen av råolje stiger oppover i
+tårnet, vil gassen etter hvert avkjøles og kondensere på
+plattformene og danne en væskestand der. Derved tvinges den
+etterfølgende gasstrømmen gjennom væskelåsene. Tilbakeløpsrørene
+sørger for at væsken ikke når opp til neste plattform der det er
+kondensert en annen fraksjon med annet kokepunktsområde.\\
+\newline
+Etter hvert som gassen bobler gjennom væsken vil en del av den
+kondensere. Hydrokarboner med lavere kokepunkt enn væsken på
+plattformen blir imidlertid til neste plattform. Noe av væsken vil
+også fordampe på nytt og følge med gasstrømmen oppover. Den
+kontinuerlige prosessen av kondensering og gjenfordamping resulterer
+med at det på hver plattform vil være en blanding (fraksjonen) av
+hydrokarboner med lavere kokepunkter enn på den underliggende
+plattform. Fra plattformene kan man så tappe ut de forskjellige
+fraksjoner. Fra toppen av tårnet strømmer lettflyktige
+petroleumsgasser ut, så som butan og propan.\\
+\newline
+\textbf{\emph{Krakking (cracking)}}\\
+\newline
+ Det er stor forskjell på sammensetningen av den råolje som
+utvinnes,
+ og behovet for de enkelte fraksjoner. Spesielt kan man se det på
+ smøreolje, som utgjør ca. 20$\%$ av råoljen, men behovet utgjør bare
+ ca. 3$\%$.For bensin og fyringsolje er forholdet det motsatte: De
+ utgjør tilsammen omtrent halvparten av råoljen, men ca. 80 $\%$ av
+ forbruket.\\
+\newline
+Ved krakking blir alkaner med lange kjeder (smøreoljer) omgjort til
+alkaner til korte kjeder (gass, fyringsoljer og bensin). Det skjer
+ved at en gassformig smøreoljefraksjon blir varmet opp til ca. 500
+$^{o}$C og ledes inn i en reaktortank med en fluidisert
+katalysatorfylling av aluminiumsilikat der den ønskede reaksjonen
+foregår. De lange kjedene med hydrokarboner blir brutt ned til
+kortere kjeder, som gass, bensin og fyringsolje består av.\\
+\newline
+Figur \ref{des5}. viser hvordan et anlegg for katalytisk krakking er
+bygd opp. Som råstoff benyttes høytkokende fraksjoner ofte fra
+vakuumdestillasjonen.
+\begin{figure}[h]
+\centering
+\includegraphics[width=0.8\textwidth]{destillasjon/destillasjon3.ps}
+\caption{Anlegg for katalytisk krakking} \label{des5}
+\end{figure}
+Råstoffet blir blandet med varm katalysator (1) .Noe olje fordamper
+og reaksjonen skjer i røret(2) og i reaktoren (3). Dampen forlater
+reaktoren(4) og går til en destillasjonskolonne (5) hvor de
+forskjellige stoffene blir separert i fraksjoner. Katalysatoren, som
+har blitt delvis inaktiv p.g.a. utskilt karbon går til en
+regenerator(6).I denne blir karbon brent av katalysatoroverflaten
+med tilført luft. Katalysatoren blir igjen aktiv (regenerert) og
+blir blandet med nytt råstoff.
+
+
+\subsubsection{Forsiktig}
+Oljeprodukter er ildsfarlige. Bruk elektrisk varmemantel til
+oppvarming. Gå ikke over 300$^{o}$C på grunn av risikoen for termisk
+krakking. Bruk beskyttelsesskjerm mot klassen. Den som utfører
+destillasjonen skal bruke vernebriller.\\ \textbf{Unngå oljedamp i
+rommet!} Innånding av oljedamp kan være helseskadelig.
+
+
+\subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
+Utstyret som er brukt, bør avsettes til dette forsøket. Så slipper
+du reingjøring etter bruk!
+\begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
+ Destillasjonsoppsats& varmemantel\\
+stativ til oppsatsen& labbjekk\\
+vekt & sliptermometer (helst til 400$^{o}$C)\\
+råolje & målekolbe (250 ml) \\
+ Destillasjonskolbe 250 ml & glassull \\
+1 porselensskål & 5 erlenmeyer kolber med slip $^{m}$/propp \\
+\end{tabular}
+\caption{Utstyr og kjemikalier til forsøket - Fraksjonert
+destillasjon av råolje}
+\end{table}
+
+
+
+\subsubsection{Referanser}
+
+
+
+
+
+
projects / text-smell-og-bang-hauge.git / blobdiff