SLforord-kjemi.tex

   1 \section*{Forord}
   2 \addcontentsline{toc}{section}{\numberline{}Forord}
   3
   4 Dette er bind 1 av i alt 3 bind som omhandler elevforsøk og demonstrasjonsforsøk i kjemi. De tre bøkene vil bli gitt ut i en større serie med bøker/hefter som Nordnorsk vitensenter har fått utarbeidet for salg til lærere i grunnskolen og den videregående skole. Bok 2 i denne serien har elektronikk som tema, mens det 3 bindet er viet øvelser og prosjekter i Biologi. Etter hvert som bøkene blir gitt ut vil de være i salg i bokhandlene og gjennom Nordnorsk vitensenter.
   5
   6 Demonstrasjonsforsøk hjelper å fokusere
   7 elevenes oppmerksomhet på oppførselen og egenskapene til kjemiske
   8 prosesser. Å bruke demonstrasjonsforsøk ene og alene som en mulighet
   9 for å imponere med dramatiske kjemiske forandringer (effekter) eller
  10 å imponere elevene med "magisk"  kjemi er å misbruke forsøkene og
  11 den muligheten de gir for å lære elevene vitenskaplige konsepter og
  12 beskrivende egenskaper
  13 til kjemiske systemer.
  14
  15 Et demonstrasjonsforsøk bør være del i en prosess, ikke en
  16 engangsforeteelse.
  17
  18 I prinsippet og i praksis, så er enhver demonstrasjons øvelse en
  19 situasjon hvor lærere kan formidle holdninger vedrørende
  20 eksperimentell kjemi, og på den måten motivere elevene til økt
  21 eksperimentering og få dem til å forstå samspillet mellom teori og
  22 praksis.
  23
  24 Demonstrasjonsforsøk bør selvfølgelig ikke bli sett på som en
  25 erstatning for elevforsøk i klasserommet.  På laboratoriet eller i
  26 klasserommet arbeider elevene i sitt eget tempo og gjør egne
  27 oppdagelser i forbindelse med øvelsene. Når læreren kjører et
  28 demonstrasjonsforsøk, er elevene vitne til kjemiske forandringer og
  29 system som blir manipulert av læreren. Læreren kontrollerer
  30 hastigheten og forklarer poenget/ene med hvert steg.
  31
  32 Begge typer forsøk bør være integrerte deler av den undervisningen
  33 vi tilbyr elevene.
  34
  35 Eller som Richard W. Ramette så glimrende sa det i 1983
  36 \cite{bassam1}:
  37
  38 \begin{quote}
  39 \emph{The point of all this is not that we should become clowns in
  40 the classroom, or that clever demonstrations should displace
  41 hard-core development of chemical principles. The point is that we
  42 teachers must realize, as Remsen did\cite[9-10]{getman1940},
  43 that chemistry is relatively boring
  44 to read and work problems about, unless the student has some vivid
  45 mental images of the experimental knowledge of a sort that makes
  46 chemistry seem less abstract. Teachers who feel that they have "been
  47 down that road" and are tired of demonstrations should remember that
  48 it is all new and interesting to their students. The teacher who
  49 does not take advantage of demonstrations is doing students a
  50 disservice.}
  51 \end{quote}
  52 Han poengterer at lærere i aller høyeste grad er i en viktig
  53 posisjon når det kommer til det å hjelpe elevene med å forme deres
  54 holdninger til naturfagene.\\
  55
  56 Flere år senere vil de aller fleste elevene kun huske noen små
  57 fragmenter fra undervisningen vår, men de vil definitivt ha ei
  58 holdning til vitenskap.
  59
  60 Denne holdninga kan selvfølgelig være negativ, av grunner som blant
  61 annet er tatt opp i Tom Lippincotts ``Why Students Hate
  62 Chemistry''\cite{lippincott1979}, men det vil absolutt være ønskelig
  63 at elevene våre kan ha en følelse av at det er en viss mystikk og
  64 spenning forbundet med faget kjemi.
  65
  66 \subsection*{Presentere effektive demonstrasjonsforsøk}
  67 \addcontentsline{toc}{subsection}{\numberline{}Presentere effektive
  68 demonstrasjonsforsøk}
  69
  70  Hver eneste
  71 demonstrasjons øvelse som presenteres for elever i et klasserom, bør
  72 ha som mål å øke elevenes forståelse av de kjemiske prosessene og
  73 samtidig bedre elevenes evner til å utføre
  74 observasjoner.\\
  75 I stedet for å si ``Nå skal jeg  demonstrere uløseligheten til
  76 bariumsulfat ved å blande like mengder av en 0.1M bariumklorid- og
  77 en  0.1M natriumsulfat løsning''. Kan en heller si ``La oss blande
  78 like mengder av en en 0.1M bariumklorid- og en  0.1M natriumsulfat
  79 løsning og se hva som skjer''.
  80
  81 Så istedet for å annonsere hva som skal skje, understreker man
  82 heller hvor viktig det er å observere alle forandringene gjennom
  83 hele forsøket. I samtlige demonstrasjoner vil kjemien snakke for seg
  84 selv, mer nøyaktig og overbevisende, enn noen kan formulere på et
  85 papir, ei tavle eller via en overhead.
  86
  87 Like i etterkant av en demonstrasjonsøvelse er det utmerket å la to
  88 eller flere av elevene fortelle hva de har observert for hele
  89 klassen, før læreren fortsetter å manipulere. På denne måten får
  90 elevene fin trening på muntlig å formulere sine egne observasjoner
  91 og ta del i de øvrige elevenes observasjoner.
  92
  93 Wesley Smith\footnote{Wesley Smith fra Richs College, fakultetsmedlem
  94   av Universitetet i Wisconsin-Madison fra 1974 til 1977} har
  95 framhevet seks karakteristiske regler\cite{cdp1978} for hvordan en kan
  96 utføre en demonstrasjon mest mulig effektivt med tanke på utbyttet
  97 elevene skal sitte igjen med.
  98
  99 \begin{enumerate}
 100     \item \textbf{Demonstrations must be timely and appropriate.}\\ En
 101     demonstrasjon bør utføres for å møte et spesifikt læremål.
 102     En demonstrasjon utført for sin egen del har begrenset effekt og
 103     bør være knyttet opp mot den aktuelle teorien som der og da
 104     gjennomgås.
 105     \item \textbf{Demonstrations must be well prepared and rehearsed.}\\ For
 106     å sikre en suksess, bør en ha utført forsøket på forhånd og
 107     sørge for at alt utstyret og alle kjemikaliene som trengs er
 108     tilstede før man utfører demonstrasjonen for elevene.
 109     \item \textbf{Demonstrations must be visible and large-scale.}\\ En
 110     demonstrasjon hjelper kun de elevene som får oppleve den.
 111     Øvelsen må rigges slik til at alle elevene i klasserommet kan se
 112     hva som skjer. Hvis nødvendig - rigg gjerne til over kateter
 113     høyde. Det er også viktig at øvelen er skalert i forhold til
 114     elevmassen og klasserommets størrelse. Kun noen få elever er
 115     i stand til å få med seg et forsøk som utføres i micro-skala.
 116     \item \textbf{Demonstrations must be simple and uncluttered.}\\ En vanlig
 117     kilde som distraherer elvene er rot på benken hvor øvelsen skal
 118     ta til. Fjern alt utstyr, papir, og annet rot slik at kun det
 119     utstyret som trengs for demonstrasjonen er tilstede. All
 120     oppmerksomhet skal være rettet mot demonstrasjonen og ikke noe
 121     annet.
 122     \item \textbf{Demonstrations must be direct and lively.}\\ Action er en
 123     viktig del av en demonstrasjon. Og er vel den indigrensen som i
 124     all hovedsak sørger for at demonstrasjoner er så ypperlige til å
 125     holde på elevenes oppmerksomhet. Hvis ingenting spesielt skjer
 126     på demonstrasjons bordet - minster elevene fort interessen og
 127     oppmerksomheten.
 128     \item \textbf{Demonstrations must be dramatic and striking.}\\ Alle
 129     demonstrasjoner kan bli forbedret gjennom måten de blir
 130     presentert på. En demonstrasjons øvelse er i henhold til Alfred
 131     T. Collette\cite{collette1973} som et rollespill. ``A
 132     demonstration is produced much
 133     as a play is \emph{produced}. Attention must be given to many of the
 134     same factors as stage directors consider: visibility,
 135     audibility, single centers of attention, audience participation,
 136     contrats, climaxes.''
 137 \end{enumerate}
 138
 139 Det er vårt håp at boka skal stimulere lærere til å la elevene utføre flere og varierte forsøk innenfor kjemi.
 140
 141 \begin{flushright}
 142 Cato Hauge, 2009
 143 \end{flushright}
 144
 145 \printbibliography