]> pere.pagekite.me Git - text-smell-og-bang-hauge.git/blob - exercise/ammoniumdikromat-vulkan.tex
Flytt flere forsøk til exercise/.
[text-smell-og-bang-hauge.git] / exercise / ammoniumdikromat-vulkan.tex
1 \section{Vulkan (Ammoniumdikromat)}
2 \label{Vulkan} \index{Vi lager en Vulkan|textbf}
3 \index{Ammoniumdikromat}
4
5
6 \subsubsection{Innledning}
7 \index{Vulkan (ammoniumdikromat)|textbf}
8 (auto-oksydasjon av ammoniumdikromat)\\
9 \newline
10 Et enklere forsøk enn dette kan vanskelig gjøres, iallefall ikke med
11 en slik effekt som dette forsøket gir. En miniatyr vulkan i fullt
12 utbrudd, er spesielt fascinerende å se ¨på i et halvmørkt rom.
13 \index{(NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$}
14 \index{Vulkan}
15
16 \subsubsection{Framgangsmåte}
17 Alt som trengs for å utføre dette forsøket er en plate av ildfast
18 materiale (asbest, eternitt, murstein o.l.), 100 gram
19 ammoniumdikromat og en eske med fyrstikker.\\
20 \newline
21 Ammoniumdikromaten plasseres i en haug midt på platen. Så kommer det
22 vanskelige med dette forsøket, og det er å få fyr på denne haugen
23 slik at maksimal vulkan -effekt oppnås. Forfatteren løste problemet
24 ved å stikke en fyrstikk hurtig midt under haugen, og det så hurtig
25 at fosforet (egentlig kloat og antimonsulfid som er rødt) ennå
26 brandt. Går ikke dette ved første forsøk så går det ved andre eller
27 tredje. Helt garantert får en fyr ved å rive en papirstrimmel på en
28 3 cm lengde og fukte denne med sprit, for deretter å stikke den ned
29 i toppen på haugen og antenne
30 strimmelen.\\
31 \newline
32 Bunsenflamme kan også rettes mot haugen for å få fyr. Massen på
33 platen begynner nå å gløde mer og mer heftig, og sender glødende
34 partikler 10 -20 cm til værs. Samtidig som vulkansk aske sprer seg i
35 en diameter av 30 - 40 cm. Vulkanen blir stadig større og større, og
36 bygger seg selv opp ved hjelp av grønt "lavamateriale". Hvis en
37 stikker en treflis inn i gassen over vulkanen vil den
38 slukke pga. nitrogen, N$_{2}$-gass utviklingen.\\
39 \newline
40 Til slutt står en tilbake med en grønn utbrent vulkan som er minst
41 10 ganger større enn den opprinnelige dikromat haugen.
42 "Vulkan-asken" kan lett kostes vekk.
43
44 \begin{figure}[h]
45 \centering
46 \includegraphics[width=0.40\textwidth]{images/vulkanbilder/mod_vulkan1}
47 \includegraphics[width=0.41\textwidth]{images/vulkanbilder/mod_vulkan2}
48 \caption{auto-oksydasjon av ammoniumdikromat}
49 \end{figure}
50
51
52 \subsubsection{Teori}
53 Hele dette forsøket er en såkalt auto oksydasjon av det termisk
54 ustabile ammoniumklorat NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$. Ved
55 reaksjonen utvikles det en stor varmemengde, og denne underholder
56 den videre reaksjonen. Dannelse av gassprodukter (økt uorden)
57 begunstiger reaksjonen. Saltet seg selv inneholder komponenter som
58 virker som reduksjonsmiddel (NH$_{4}$$^{+}$) og
59 oksydasjonsmiddel (Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$).\\
60 \index{Autooksydasjon} \index{NH$_{4}$$^{+}$} \index{Cr$_{2}$O$_{7}$$^{2-}$}
61 \index{Termisk ustabile stoffer} \index{Krom(III)oksyd}
62
63
64 NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ (s) $\rightleftharpoons$
65 Cr$_{2}$O$_{3}$ + 4H$_{2}$O + N$_{2}$ (g)\\
66 gulorange \hspace{19mm} grønt\\
67
68 Den grønne vulkanasken som dannes er krom(III)oksyd og er spesielt
69 porøs. Av denne grunn er det store volumet på den utbrente vulkanen.
70 Av likningen går det fram at bare vanndamp og nitrogengass dannes,
71 altså ingen giftige avgasser i det hele tatt. Forsøket kan derfor
72 uten noen som helst fare utføres i rom uten avtrekk.
73
74
75
76 \subsubsection{Forsiktig}
77 Ammoniumdikromat må ikke blandes med lett oksyderbare stoffer, da
78 det kan ta fyr og i verste fall eksplodere.
79
80
81
82
83
84 \subsubsection{Utstyr}
85 \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
86
87 % after \\: \hline or \cline{col1-col2} \cline{col3-col4} ...
88 Ammoniumdikromat & NH$_{4}$)$_{2}$Cr$_{2}$O$_{7}$ Ap. \\
89
90 ildfast underlag & \\
91
92 \end{tabular}
93 \caption{Kjemikalieliste til forsøket - Vulkan (ammoniumdikromat)}
94 \end{table}
95
96 \nocite{jynge}
97 \nocite{bassam1}
98
99 \printbibliography