exercise/fontene.tex

   1 \section{Fontene NH$_{3}$}
   2 \label{fonteneNH3} \index{Fontene NH$_{3}$|textbf}
   3 (ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann)
   4
   5
   6 \subsubsection{Innledning}
   7 Dette er et forsøk med en ganske overraskende reaksjon. I en
   8 erlenmeyerkolbe som står på hodet, spruter vann ut av et rør akkurat
   9 som en mini $"$blow-out$"$. Men samtidig blir det klare vannet
  10 rødfarget.\\ \index{Ammoniakk}\index{NH$_{3}$}
  11 \begin{figure}[h]
  12 \centering
  13 \includegraphics[width=0.8\textwidth]{images/fontene/fontene}
  14 \caption{Ammoniakk, NH$_{3}$-gassens løslighet i vann}
  15 \end{figure}\\
  16
  17
  18 \subsubsection{Framgangsmåte}
  19 Hell ca. 3 - 4 ml konsentrert ammoniakk, NH$_{3}$ (aq) i en 1.5
  20 liters erlenmeyerkolbe, og varm den forsiktig over gassflamme i 1
  21 -2 minutter slik at ammoniakken går over til gass. Bruk helst
  22 avtrekk. Sett så i en kork med et glassrør gjennom som fra før er
  23 smeltet igjen i den ene enden. Dette hindrer gassen i å stikke av.
  24 Husk NH$_{3}$-gass er lettere enn luft, og gassen vil ikke stikke
  25 av når kolben står på hode.\\
  26 \begin{figure}[h]
  27 \centering
  28 \includegraphics[width=1.0\textwidth]{images/fontene/fontene2}
  29 \caption{Slik tettes den ene enden av glassrøret igjen}
  30 \end{figure}\\
  31 \newline  \index{\am fontene}
  32 Kjøl av kolben slik at gasstrykket synker. Hvis kolben er varm vil
  33 gasstrykket være stort, og gassen vil sprute ut i vannet. Men det
  34 er viktig at kolben er \textbf{mettet} med ammoniakk gassfor at
  35 forsøket skal være vellykket.\\
  36 \newline
  37 Når erlenmeyerkolben er avkjølt kan den settes oppi et kar med ca.
  38 0.5 liter vann som er tilsatt 5 - 6 dråper fenolftalein indikator.
  39 Erlenmeyerkolben gis et lite puff slik at glass-spissen på røret
  40 brytes av, og vannet kan nå suges opp gjennom røret. Det går også
  41 an å bruke andre pH indikatorer for å få andre farger. Lakmus for
  42 eksempel skifter fra rød til blå, og med andre indikatorer kan en
  43 få fargene til det norske flagg.\\
  44 \newline
  45 \textbf{Alternativ oppsetting:}\\
  46 \newline
  47 Rundkolben fylles med \am gass som beskrevet tidligere. Kork
  48 settes på med rør og dråpeteller som er fylt med vann. Vann fra
  49 dråpeteller sprøytes inn i kolben og reaksjonen starter. Her
  50 slipper en å smelte røret.
  51
  52
  53 \subsubsection{Teori}
  54 \amm gass er meget godt løslig i vann. Ved 0\celcius løses 1185
  55 liter \am gass i 1 liter vann. Konsentrert \am (aq) inneholder
  56 34$\%$ \am. Denne løseligheten kommer av at \am og H$_{2}$O er
  57 begge
  58 meget polare molekyler, og de danner lett hydrogenbinding.\\
  59 \newline
  60 Denne gode løseligheten skaper undertrykk i erlenmeyerkolben, og
  61 vann blir sugd opp. \amm er også base, og derfor blir vannet rødt
  62 fordi fenolftalein somer syre-base indikator, blir rød ved pH over
  63 9.
  64
  65 \subsubsection{Tips}
  66 HCl, saltsyre gass kan også brukes til dette forsøket istedenfor
  67 \am, men da må en også bruke en del andre indikatorer.
  68
  69 \subsubsection{Forsiktig}
  70 \amm gass er giftig, og må ikke innhaleres i store kvanta.
  71
  72
  73 \subsubsection{Utstyr og kjemikalier}
  74 \begin{table}[h]\begin{tabular}{ll}
  75   \amm & Ap. \\
  76   Fenolftalein løsning & Ap. \\
  77 \end{tabular}
  78 \caption{Kjemikalier til forsøket - Fontene (NH$_{3}$)}
  79 \end{table}
  80
  81 \nocite{jynge}
  82
  83 \printbibliography