]> pere.pagekite.me Git - text-rms-personal-data-safe.git/blobdiff - A_radical_proposal_to_keep_your_personal_data_safe.nb.md
Translated using Weblate (Norwegian Bokmål)
[text-rms-personal-data-safe.git] / A_radical_proposal_to_keep_your_personal_data_safe.nb.md
index 922f61d43a79e2607174ad92fd6b57c7cba479f3..2f389c907fe1d785fa0aa22d75b4c9ebde49cf14 100644 (file)
-Et radikalt forslag for å sikre dine personlige data
+Et radikalt forslag for sikring av dine personopplysninger
 
 av Richard Stallman, 2018-04-03
 
-**Overvåkningen som tvinges på oss i dag er verre enn i Sovjetunionen.  Vi trenger lover for å hindre at disse dataene samles inn i første omgang.**
+**Overvåkningen som tvinges på oss i dag er verre enn i Sovjetunionen.
+Vi trenger lover for å hindre at disse opplysningene i det hele tatt samles inn.**
 
-Journalister har spurt meg om avskyen mot misbruken av
+Journalister har spurt meg om de negative reaksjonene på misbruk av
 [Facebook](https://www.theguardian.com/technology/2018/mar/31/big-data-lie-exposed-simply-blaming-facebook-wont-fix-reclaim-private-information)-data
 kan være et vendepunkt for kampanjen for å gjenvinne vernet av
-privatsfæren.  Det er mulig, hvis befolkningen gjør kampanjen sin bredere og
-dypere.
-
-Bredere i betydningen å utvide den til å gjelde alle overvåkningssystemer,
-ikke bare [Facebook](https://www.theguardian.com/technology/facebook).  Og
-dypere i betydningen å gå ut over regulering av hvordan data brukes til å
-regulere innsamlingen av data.  Overvåkningen er så gjennomgripende at det
-trengs store endringer og kraftige tiltak for å få tilbake vern av
+privatsfæren.  Det er mulig, hvis befolkningen gjør kampanjen bredere og mer
+dyptgående.
+
+Bredere, ved å utvide den til å gjelde alle overvåkningssystemer, ikke bare
+[Facebook](https://www.theguardian.com/technology/facebook). Dypere, ved å
+komme seg fra regulering av hvordan opplysningene brukes, til regulering av
+opplysningsinnsamling. Dette fordi overvåkningen er så gjennomgående at det
+trengs store endringer og kraftige tiltak for å gjenvinne vern av
 privatsfæren.
 
-Overvåkningen vi er utsatt for i dag overgår langt den i Sovjetunionen.  Vi
-må fjerne mesteparten av den for demokratiet og frihetens skyld.  Det er så
-mange måter å bruke data til å skade mennesker på at den eneste trygge
-databasen er den som aldri ble opprettet.  Dermed, i stedet for EUs
-tilnærming som hovedsaklig regulerer hvordan personlige data kan brukes (i
-sin [General Data Protection Regulation](https://www.eugdpr.org/)  eller
-GDPR), foreslår jeg en lov som nekter systemer å samle inn personlige data.
-
-Den robuste måten å gjøre det på, den måten som sikrer at en ikke er
-prisgitt innfallene til nåværende eller fremtidige myndigheter, er å kreve
-at et system bygges slik at det ikke samler inn informasjon om en person.
-Det grunnleggende prinsippet er at et system må utformes til å ikke samle
-inn en bestemt type data, hvis systemets grunnleggende funksjon kan fungere
-uten slike data.
-
-Data om hvem som reiser hvor er spesielt sensitivt, da det er et utmerket
-grunnlag for å undertrykke ethvert utvalgt mål. Vi kan bruke Londons tog og
-busser som en referansestudie.
+Overvåkningen vi utsettes for i dag går langt ut over overvåkningen i
+Sovjetunionen. Vi må fjerne mesteparten av overvåkningen for demokratiet og
+frihetens skyld. Det er så mange måter å bruke opplysninger til å skade
+mennesker på, at den eneste trygge databasen er den som aldri ble
+opprettet. Dermed, i stedet for EUs tilnærming som hovedsaklig regulerer
+hvordan personopplysninger kan brukes (se [GDPR](https://www.eugdpr.org/)),
+foreslår jeg en lov som nekter systemer å samle inn personopplysninger.
+
+Den robuste måten å gjøre det på, måten som sikrer at en ikke er prisgitt
+innfallene til nåværende eller fremtidige myndigheter, er å kreve at
+systemer bygges slik at det ikke samler inn informasjon om en person. Det
+grunnleggende prinsippet er at et system må utformes til å ikke samle inn en
+bestemt type opplysninger, hvis systemets grunnleggende funksjon kan fungere
+uten slike opplysninger.
+
+Opplysninger om hvem som reiser hvor er spesielt sensitivt, da det er et
+utmerket grunnlag for å undertrykke ethvert utvalgt mål. Vi kan bruke
+Londons tog og busser som et eksempel.
 
 Det digitale betalingskortsystemet til kollektivtransportsystemet i London
-registrerer sentralt turene som ethvert Oyster eller bankkort har betalt
-for.  Når en passasjer fyller opp kortet digitalt, knytter systemet kortet
-med passasjerens identitet.  I sum gir dette total overvåkning.
-
-Jeg forventer at kollektivtransportsystemet kan forsvare at denne praksisen
-er i tråd med GDPR-reglene.  Mitt forslag vil derimot kreve at systemet
-slutter å spore hvem som drar hvor.  Kortets grunnleggende funksjon er å
-betale for transport.  Dette kan gjøres uten sentral innsamling av disse
-dataene, slik at transportsystemet ville måtte stoppe med dette.  Når det
-aksepterte digitale betalinger, så bør det gå igjennom et anonymt
-betalingssystem.
-
-Ekstrafunksjoner i systemet, slik som å la en passasjer se over en liste med
-tidligere reiser, er ikke del av de grunnleggende funksjonene, så slike kan
-ikke forsvare å ta med ytterligere overvåkning.
-
-Disse tilleggstjenestene kan bli tilbudt separat for brukere som ber om
-dem.  Eller enda bedre, brukere kan bruke sine egne personlige systemer til
-å holde privat styr på på sine egne reiser.
-
-Vanlige drosjer demonsterer at et system for å leie biler med sjåfør, ikke
+lagrer sentralt om hver tur hvilket reisekort eller bankkort som er brukt
+til å betale for reisen. Når en passasjer fyller opp reisekortet digitalt,
+knytter systemet reisekortet til passasjerens identitet. I sum gir dette
+komplett overvåkning.
+
+Jeg antar at kollektivtransportsystemet kan forsvare denne praksisen i tråd
+med GDPR-reglene. Mitt forslag, derimot, vil kreve at systemet slutter å
+spore hvem som drar hvor. Reisekortets grunnleggende funksjon er å betale
+for transport. Dette kan gjøres uten å sentralisere disse opplysningene, så
+transportsystemet må dermed slutte med dette. Når det aksepteres digitale
+betalinger, bør det gå igjennom et anonymt betalingssystem.
+
+Ekstrafunksjoner i systemet, som å gi en passasjer mulighet til å se sine
+tidligere reiser, er ikke del av de grunnleggende funksjonene. Slike
+ekstrafunksjoner kan ikke forsvare ytterligere overvåkning.
+
+Disse tilleggstjenestene kan tilbys separat for brukere som ber om
+dem. Eller enda bedre, brukere kan bruke sine egne personlige systemer til å
+holde styr på sine egne reiser privat.
+
+Vanlige drosjer demonstrerer at et system for å leie biler med sjåfør, ikke
 trenger identiteten til passasjerene. Dermed bør ikke slike systemer ha lov
 til å identifisere passasjerer; det bør kreves at de godtar
-privatlivbevarende kontanter fra passasjerene uten i det hele tatt forsøke å
-identifisere dem.
+privatlivsbevarende kontanter fra passasjerer uten i det hele tatt å forsøke
+å identifisere dem.
 
 Imidlertid kan passende digitale betalingssystemer også beskytte
-passasjerenes anonymitet og personvern. Vi har allerede utviklet et: [GNU
+passasjerers anonymitet og personvern. Vi har allerede utviklet et: [GNU
 Taler](https://taler.net/en/). Det er designet for å være anonymt for den
-som betaler, mens betalingsmottakere alltid  identifiseres. Vi laget det
-slik for å ikke muliggjøre skatteunndragelse. Alle digitale
-betalingssystemer bør bli pålagt å sikre anonymitet ved å bruke denne eller
-en tilsvarende metode.
-
-Hva med sikkerheten? Slike systemer i områder der publikum kan ferdes må
-være utformet slik at de ikke kan spore folk. Videokameraer bør lage en
-lokal innspilling som kan kontrolleres de kommende ukene om en forbrytelse
-begås, men bør ikke tillate ekstern visning uten fysisk lagring av
-innspillingen. Biometriske systemer bør være utformet slik at de bare
-gjenkjenner personer fra en rettslig bestemt liste over mistenkte, og
-respektere personvernet for oss andre. En urettferdig stat er farligere  enn
-terrorisme, og for mye sikkerhet oppfordrer en urettferdig stat.
-
-Intensjonene til EUs GDPR-reguleringene er gode, men går ikke langt nok.  De
-vil ikke gi mye vern om privatsfæren, da dets regler er for slappe.  De
-tillater innsamling av hvilke som helst data som kan være nyttig for
-systemet , og det er enkelt å komme opp med måter å gjøre hvilke som helst
-data nyttig for noe.
-
-GDPR legger (i noen tilfeller) mye i å kreve brukere å gi samtykke til
-innsamling av dataene deres, men det er ikke mye til
-hjelp. Systemdesignere har blitt eksperter på produksjon av samtykke
-(for å gjenbruke Noam Chomskys uttrykk). De fleste brukere godtar
-vilkårene til et nettsted uten å lese dem. Et selskap som
-[krever](https://www.theguardian.com/technology/2014/sep/29/londoners-wi-fi-security-herod-clause)
-brukere å legge inn deres førstefødte barn, fikk samtykke fra mange
-brukere. Så igjen, når et system er avgjørende for moderne liv, som
-busser og tog, ignorerer brukere vilkårene, fordi avslag på samtykke
-er for krevende å vurdere.
+som betaler, mens betalingsmottakere alltid  identifiseres. Vi utformet det
+slik for å hindre skatteunndragelse. Alle digitale betalingssystemer bør
+pålegges å sikre anonymitet ved å bruke denne eller tilsvarende metode.
+
+Hva med sikkerheten? Systemer i områder der publikum kan ferdes må være
+utformet slik at de ikke kan spore folk. Videokameraer bør lage en lokal
+innspilling som kan kontrolleres de kommende ukene om en forbrytelse begås,
+men bør ikke tillate ekstern visning uten at man fysisk må hente
+innspillingene. Biometriske systemer bør være utformet slik at de bare
+gjenkjenner personer fra en rettslig bestemt liste over mistenkte, og slik
+at personvernet for oss andre respekteres. En urettferdig stat er farligere
+enn terrorisme, og for mye sikkerhet oppmuntrer til en urettferdig stat.
+
+Intensjonene til EUs GDPR-reguleringene er gode, men går ikke langt
+nok. Reguleringene vil ikke hegne om privatsfæren, da regelverket i den er
+for slapt. Der tillates innsamling av hvilke som helst opplysninger som på
+en eller annen måte kan være nyttig for et system, og det er enkelt å komme
+opp med måter å gjøre hvilke som helst opplysninger nyttig for et eller
+annet.
+
+GDPR legger (i noen tilfeller) mye i å kreve brukeres samtykke til
+innsamling av opplysninger om dem, men det er ikke mye til
+hjelp. Systemdesignere har blitt eksperter på fabrikering av samtykke
+(«Manufacturing Consent»,  for å gjenbruke Noam Chomskys uttrykk). De fleste
+brukere godtar vilkårene til et nettsted uten å lese dem. Et selskap som
+[krevde](https://www.theguardian.com/technology/2014/sep/29/londoners-wi-fi-security-herod-clause)
+brukere å avstå sitt førstefødte barn, fikk samtykke fra mange brukere. Det
+er slik, at når et system er avgjørende for moderne liv, som busser og tog,
+ignorerer brukere vilkårene, da det å nekte samtykke er for krevende å
+vurdere.
 
 For å få tilbake vern av privatsfæren må vi stoppe overvåkningen før det i
-det hele tatt blir spørsmål om aksept.
+det hele tatt blir spørsmål om samtykke.
 
 Til slutt, glem ikke programvaren på din egen datamaskin. Hvis det er
-produsenteid programvare fra Apple, Google eller Microsoft, [spionerer
-den på deg regelmessig](https://gnu.org/malware/). Det er fordi den
-er kontrollert av et selskap som ikke nøler med å spionere på
-deg. Selskaper har en tendens til å miste sine skrupler når det er
-lønnsomt. Derimot er gratis (fri) programvare [kontrollert av sine
+produsenteid programvare fra Apple, Google eller Microsoft, så [spionerer
+den på deg regelmessig] (https://gnu.org/malware/). Det er fordi den er
+kontrollert av et selskap som ikke nøler med å spionere på deg. Selskaper
+har en tendens til å miste sine skrupler når det er lønnsomt. Derimot er fri
+programvare [kontrollert av dens
 brukere](https://gnu.org/philosophy/free-software-even-more-important.html).
-Fellesskapet av brukere (community) holder programvaren ærlig.
+Brukerfellesskapet sikrer at programvaren forblir ærlig.
 
-Richard Stallman er president for Free Software Foundation, som tok
-initiativet til fri programvareoperativsystemet GNU.
+Richard Stallman er leder av Free Software Foundation, som tok initiativet
+til friprog-operativsystemet GNU.
 
-Copyright 2018 Richard Stallman. Utgitt med [Creative Commons Attribution
-NoDerivatives lisens 4.0](https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/).
-
-Opprinnelig publisert av [The
+Copyright 2018 Richard Stallman. Released under [Creative Commons
+Attribution NoDerivatives License
+4.0](https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/).  The original English
+version was published in [The
 Guardian](https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/apr/03/facebook-abusing-data-law-privacy-big-tech-surveillance)
 2018-04-03.