1 Et radikalt forslag for å sikre dine personlige data
3 av Richard Stallman, 2018-04-03
5 **Overvåkningen som tvinges på oss i dag er verre enn i Sovjetunionen. Vi trenger lover for å hindre at disse dataene samles inn i første omgang.**
7 Journalister har spurt meg om avskyen mot misbruken av
8 [Facebook](https://www.theguardian.com/technology/2018/mar/31/big-data-lie-exposed-simply-blaming-facebook-wont-fix-reclaim-private-information)-data
9 kan være et vendepunkt for kampanjen for å gjenvinne vernet av
10 privatsfæren. Det er mulig, hvis befolkningen gjør kampanjen sin bredere og
13 Bredere i betydningen å utvide den til å gjelde alle overvåkningssystemer,
14 ikke bare [Facebook](https://www.theguardian.com/technology/facebook). Og
15 dypere i betydningen å gå ut over regulering av hvordan data brukes til å
16 regulere innsamlingen av data. Overvåkningen er så gjennomgripende at det
17 trengs store endringer og kraftige tiltak for å få tilbake vern av
20 Overvåkningen vi er utsatt for i dag overgår langt den i Sovjetunionen. Vi
21 må fjerne mesteparten av den for demokratiet og frihetens skyld. Det er så
22 mange måter å bruke data til å skade mennesker på at den eneste trygge
23 databasen er den som aldri ble opprettet. Dermed, i stedet for EUs
24 tilnærming som hovedsaklig regulerer hvordan personlige data kan brukes (i
25 sin [General Data Protection Regulation](https://www.eugdpr.org/) eller
26 GDPR), foreslår jeg en lov som nekter systemer å samle inn personlige data.
28 Den robuste måten å gjøre det på, den måten som sikrer at en ikke er
29 prisgitt innfallene til nåværende eller fremtidige myndigheter, er å kreve
30 at et system bygges slik at det ikke samler inn informasjon om en person.
31 Det grunnleggende prinsippet er at et system må utformes til å ikke samle
32 inn en bestemt type data, hvis systemets grunnleggende funksjon kan fungere
35 Data om hvem som reiser hvor er spesielt sensitivt, da det er et utmerket
36 grunnlag for å undertrykke ethvert utvalgt mål. Vi kan bruke Londons tog og
37 busser som en referansestudie.
39 Det digitale betalingskortsystemet til kollektivtransportsystemet i London
40 registrerer sentralt turene som ethvert Oyster eller bankkort har betalt
41 for. Når en passasjer fyller opp kortet digitalt, knytter systemet kortet
42 med passasjerens identitet. I sum gir dette total overvåkning.
44 Jeg forventer at kollektivtransportsystemet kan forsvare at denne praksisen
45 er i tråd med GDPR-reglene. Mitt forslag vil derimot kreve at systemet
46 slutter å spore hvem som drar hvor. Kortets grunnleggende funksjon er å
47 betale for transport. Dette kan gjøres uten sentral innsamling av disse
48 dataene, slik at transportsystemet ville måtte stoppe med dette. Når det
49 aksepterte digitale betalinger, så bør det gå igjennom et anonymt
52 Ekstrafunksjoner i systemet, slik som å la en passasjer se over en liste med
53 tidligere reiser, er ikke del av de grunnleggende funksjonene, så slike kan
54 ikke forsvare å ta med ytterligere overvåkning.
56 Disse tilleggstjenestene kan bli tilbudt separat for brukere som ber om
57 dem. Eller enda bedre, brukere kan bruke sine egne personlige systemer til
58 å holde privat styr på på sine egne reiser.
60 Vanlige drosjer demonsterer at et system for å leie biler med sjåfør, ikke
61 trenger identiteten til passasjerene. Dermed bør ikke slike systemer ha lov
62 til å identifisere passasjerer; det bør kreves at de godtar
63 privatlivbevarende kontanter fra passasjerene uten i det hele tatt forsøke å
66 Imidlertid kan passende digitale betalingssystemer også beskytte
67 passasjerenes anonymitet og personvern. Vi har allerede utviklet et: [GNU
68 Taler](https://taler.net/en/). Det er designet for å være anonymt for den
69 som betaler, mens betalingsmottakere alltid identifiseres. Vi laget det
70 slik for å ikke muliggjøre skatteunndragelse. Alle digitale
71 betalingssystemer bør bli pålagt å sikre anonymitet ved å bruke denne eller
72 en tilsvarende metode.
74 Hva med sikkerheten? Slike systemer i områder der publikum kan ferdes må
75 være utformet slik at de ikke kan spore folk. Videokameraer bør lage en
76 lokal innspilling som kan kontrolleres de kommende ukene om en forbrytelse
77 begås, men bør ikke tillate ekstern visning uten fysisk lagring av
78 innspillingen. Biometriske systemer bør være utformet slik at de bare
79 gjenkjenner personer fra en rettslig bestemt liste over mistenkte, og
80 respektere personvernet for oss andre. En urettferdig stat er farligere enn
81 terrorisme, og for mye sikkerhet oppfordrer en urettferdig stat.
83 Intensjonene til EUs GDPR-reguleringene er gode, men går ikke langt nok. De
84 vil ikke gi mye vern om privatsfæren, da dets regler er for slappe. De
85 tillater innsamling av hvilke som helst data som kan være nyttig for
86 systemet , og det er enkelt å komme opp med måter å gjøre hvilke som helst
89 GDPR legger (i noen tilfeller) mye i å kreve brukere å gi samtykke til
90 innsamling av dataene deres, men det er ikke mye til
91 hjelp. Systemdesignere har blitt eksperter på produksjon av samtykke
92 (for å gjenbruke Noam Chomskys uttrykk). De fleste brukere godtar
93 vilkårene til et nettsted uten å lese dem. Et selskap som
94 [krever](https://www.theguardian.com/technology/2014/sep/29/londoners-wi-fi-security-herod-clause)
95 brukere å legge inn deres førstefødte barn, fikk samtykke fra mange
96 brukere. Så igjen, når et system er avgjørende for moderne liv, som
97 busser og tog, ignorerer brukere vilkårene, fordi avslag på samtykke
98 er for krevende å vurdere.
100 For å få tilbake vern av privatsfæren må vi stoppe overvåkningen før det i
101 det hele tatt blir spørsmål om aksept.
103 Til slutt, glem ikke programvaren på din egen datamaskin. Hvis det er
104 produsenteid programvare fra Apple, Google eller Microsoft, [spionerer
105 den på deg regelmessig](https://gnu.org/malware/). Det er fordi den
106 er kontrollert av et selskap som ikke nøler med å spionere på
107 deg. Selskaper har en tendens til å miste sine skrupler når det er
108 lønnsomt. Derimot er gratis (fri) programvare [kontrollert av sine
109 brukere](https://gnu.org/philosophy/free-software-even-more-important.html).
110 Fellesskapet av brukere (community) holder programvaren ærlig.
112 Richard Stallman er president for Free Software Foundation, som tok
113 initiativet til fri programvareoperativsystemet GNU.
115 Copyright 2018 Richard Stallman. Utgitt med [Creative Commons Attribution
116 NoDerivatives lisens 4.0](https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/).
118 Opprinnelig publisert av [The
119 Guardian](https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/apr/03/facebook-abusing-data-law-privacy-big-tech-surveillance)