1 # Et radikalt forslag for sikring av dine personopplysninger
3 av Richard Stallman, 2018-04-03
5 **Overvåkningen som tvinges på oss i dag er verre enn i Sovjetunionen.
6 Vi trenger lover for å hindre at disse opplysningene i det hele tatt samles
9 Journalister har spurt meg om de negative reaksjonene på misbruk av
10 [Facebook](https://www.theguardian.com/technology/2018/mar/31/big-data-lie-exposed-simply-blaming-facebook-wont-fix-reclaim-private-information)-data
11 kan være et vendepunkt for kampanjen for å gjenvinne vernet av
12 privatsfæren. Det er mulig, hvis befolkningen gjør kampanjen bredere og mer
15 Bredere, ved å utvide den til å gjelde alle overvåkningssystemer, ikke bare
16 [Facebook](https://www.theguardian.com/technology/facebook). Dypere, ved å
17 komme seg fra regulering av hvordan opplysningene brukes, til å regulere
18 innsamling av opplysninger. Dette fordi overvåkningen er så gjennomgående at
19 det trengs store endringer og kraftige tiltak for å gjenvinne vern av
22 Overvåkningen vi utsettes for i dag er langt mer omfattende enn
23 overvåkningen i Sovjetunionen. Vi må fjerne den store brorparten av
24 overvåkningen for demokratiet og frihetens skyld. Det er så mange måter å
25 bruke opplysninger til å skade mennesker på, at den eneste trygge databasen
26 er den som aldri ble opprettet. Dermed, i stedet for EUs tilnærming som
27 hovedsakelig regulerer hvordan personopplysninger kan brukes (se
28 [GDPR](https://www.eugdpr.org/)), foreslår jeg en lov som nekter systemer å
29 samle inn personopplysninger.
31 Den robuste måten å gjøre det på, måten som sikrer at en ikke er prisgitt
32 innfallene til nåværende eller fremtidige myndigheter, er å kreve at
33 systemer bygges slik at det ikke samler inn informasjon om en person. Det
34 grunnleggende prinsippet er at et system må utformes til å ikke samle inn en
35 bestemt type opplysninger, hvis systemets grunnleggende funksjon kan fungere
36 uten slike opplysninger.
38 Opplysninger om hvem som reiser hvor er spesielt sensitivt, da det er et
39 utmerket grunnlag for å undertrykke ethvert utvalgt mål. Vi kan bruke
40 Londons tog og busser som et eksempel.
42 Det digitale betalingskortsystemet til kollektivtransportsystemet i London
43 lagrer sentralt for hver tur hvilket reisekort eller bankkort som er brukt
44 til å betale for reisen. Når en passasjer fyller opp reisekortet digitalt,
45 knyttes reisekort til passasjerens identitet. I sum gir dette komplett
48 Jeg antar at kollektivtransportsystemet kan forsvare denne praksisen i tråd
49 med GDPR-reglene. Mitt forslag, derimot, vil kreve at systemet slutter å
50 spore hvem som drar hvor. Reisekortets grunnleggende funksjon er å betale
51 for transport. Dette kan gjøres uten å sentralisere disse opplysningene, så
52 transportsystemet må dermed slutte med dette. Når det aksepteres digitale
53 betalinger, bør det gå igjennom et anonymt betalingssystem.
55 Ekstrafunksjoner i systemet, som å gi en passasjer mulighet til å se sine
56 tidligere reiser, er ikke del av de grunnleggende funksjonene. Slike
57 ekstrafunksjoner kan ikke forsvare ytterligere overvåkning.
59 Disse tilleggstjenestene kan tilbys separat for brukere som ber om
60 dem. Eller enda bedre, brukere kan bruke sine egne personlige systemer til å
61 holde styr på sine egne reiser privat.
63 Vanlige drosjer demonstrerer at et system for å leie biler med sjåfør, ikke
64 trenger identiteten til passasjerene. Dermed bør ikke slike systemer ha lov
65 til å identifisere passasjerer; det bør kreves at de godtar
66 privatlivsbevarende kontanter fra passasjerer uten i det hele tatt å forsøke
69 Imidlertid kan passende digitale betalingssystemer også beskytte
70 passasjerers anonymitet og personvern. Vi har allerede utviklet et: [GNU
71 Taler](https://taler.net/en/). Det er designet for å være anonymt for den
72 som betaler, mens betalingsmottakere alltid identifiseres. Vi utformet det
73 slik for å hindre skatteunndragelse. Alle digitale betalingssystemer bør
74 pålegges å sikre anonymitet ved å bruke denne eller tilsvarende metode.
76 Hva med sikkerheten? Systemer i områder der publikum kan ferdes må være
77 utformet slik at de ikke kan spore folk. Videokameraer bør lage en lokal
78 innspilling som kan kontrolleres de kommende ukene om en forbrytelse begås,
79 men bør ikke tillate ekstern visning uten at man fysisk må hente
80 innspillingene. Biometriske systemer bør være utformet slik at de bare
81 gjenkjenner personer fra en rettslig bestemt liste over mistenkte, og slik
82 at personvernet for oss andre respekteres. En urettferdig stat er farligere
83 enn terrorisme, og for mye sikkerhet oppmuntrer til en urettferdig stat.
85 Intensjonene til EUs GDPR-reguleringene er gode, men går ikke langt
86 nok. Reguleringene vil ikke hegne om privatsfæren, da regelverket i den er
87 for slapt. Der tillates innsamling av hvilke som helst opplysninger som på
88 en eller annen måte kan være nyttig for et system, og det er enkelt å komme
89 opp med måter å gjøre hvilke som helst opplysninger nyttig for et eller
92 GDPR legger (i noen tilfeller) mye i å kreve brukeres samtykke til
93 innsamling av opplysninger om dem, men det er ikke mye til
94 hjelp. Systemdesignere har blitt eksperter på å fabrikere samtykke
95 («Manufacturing Consent», for å gjenbruke Noam Chomskys uttrykk). De fleste
96 brukere godtar vilkårene til et nettsted uten å lese dem. Et selskap som
97 [krevde](https://www.theguardian.com/technology/2014/sep/29/londoners-wi-fi-security-herod-clause)
98 brukere å avstå sitt førstefødte barn, fikk samtykke fra mange brukere. Det
99 er slik, at når et system er avgjørende for moderne liv, som busser og tog,
100 ignorerer brukere vilkårene, da det å nekte samtykke er for krevende å
103 For å få tilbake vern av privatsfæren må vi stoppe overvåkningen før det i
104 det hele tatt blir spørsmål om samtykke.
106 Til slutt, glem ikke programvaren på din egen datamaskin. Hvis det er
107 produsenteid programvare fra Apple, Google eller Microsoft, så [spionerer
108 den på deg regelmessig](https://gnu.org/malware/). Det er fordi den er
109 kontrollert av et selskap som ikke nøler med å spionere på deg. Selskaper
110 har en tendens til å miste sine skrupler når det er lønnsomt. Derimot er fri
111 programvare [kontrollert av dens
112 brukere](https://gnu.org/philosophy/free-software-even-more-important.html).
113 Brukerfellesskapet sikrer at programvaren forblir ærlig.
115 Richard Stallman er leder av Free Software Foundation, som tok initiativet
116 til friprog-operativsystemet GNU.
118 © Richard Stallman 2018. Oversettelsen er © Petter Reinholdtsen
119 mfl. 2018. Utgitt med [Creative Commons Attribution NoDerivatives lisens
120 4.0](https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/). Den originale
121 engelske versjonen ble opprinnelig publisert i [The
122 Guardian](https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/apr/03/facebook-abusing-data-law-privacy-big-tech-surveillance)